Tag Archive for: Donald Trump

FREDSMØTE: Etter at president Donald Trump hadde talt i Knesset i Jerusalem 13. oktober, reiste han til et toppmøte i Egypt. Der ble en "Erklæring for varig fred og velstand" undertegnet av USA, Egypt, Qatar og Tyrkia. Norge var representert ved statsminister Jonas Gahr Støre (nr. to fra venstre). FOTO: The White House/Wikimedia Commons

Trump: – Et mirakel i ørkenen

/0 Kommentarer/i , , /av

ANALYSE Trumps fredsavtale kan gjøre Israel til "byen på fjellet" i Midtøsten. Det er inntrykket som sitter igjen etter at den amerikanske presidenten besøkte Knesset i Jerusalem mandag.

«En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules», sa Jesus i det vi kjenner som Bergprekenen. I 1630 lånte John Winthrop denne formuleringen fra Matt 5,14 for å beskrive begynnelsen på det som skulle bli USA. I politisk henseende brukes uttrykket om en nasjon som ses på som et eksempel til etterfølgelse for andre land.

Kyros

Bakteppet for talene i den israelske nasjonalforsamlingen var av det mektige slaget: Alle de 20 gjenlevende israelske gislene kom i løpet av noen morgentimer 12. oktober trygt tilbake til Israel, i tråd med første fase i president Donald Trumps fredsplan.

«Speaker «Amir Ohana i Knesset, tilsvarende vår stortingspresident, satte tonen ved å beskrive Trump som vår tids kong Kyros, den persiske kongen som lot jødefolket vende tilbake etter eksilet i Babylon for mer enn 2000 år siden.

Abraham-avtaler

Statsminister Benjamin Netanyahu la i sin tale betydelig vekt på Abraham-avtalene, normalisering av forholdet mellom Israel på den ene siden og De forente arabiske emirater, Bahrain, Marokko og Sudan på den andre.

Netanyahu påpekte også det spesielle i at Trump hadde maktet å skaffe støtte til fredsplanen sin fra arabiske og muslimske land. Statsministeren mente fredsplanen innebar en avslutning av krigen som oppfyller alle Israels mål, og som «åpner døren til en historisk utvidelse av fred i vår region og ut over vår region».

Forpliktet

– Du er forpliktet på denne freden, jeg er forpliktet på denne freden, og sammen vil vi oppnå denne freden, erklærte Netanyahu.

Netanyahu siterte Fork 3,8 om at det er «en tid til krig og en tid til fred». Etter to år med krig var tiden nå kommet for fred, konstaterte statsministeren, både i og utenfor Israel.

Statsministeren så fram til å arbeide videre med Trump for – under den amerikanske presidentens ledelse – å inngå nye fredsavtaler med «arabiske land i vår region og muslimske land utenfor vår region».

Håp

– Abrahams barn vil arbeide sammen for å bygge en bedre framtid, som vil forene sivilisasjonen mot barbarisme. Lys mot mørke og håp mot fortvilelse. Ingen ønsker fred mer enn Israel. Håp er vår nasjonalsang, vår trosbekjennelse og vår styrke, sa Netanyahu, som beskrev både Israel og USA som «lovede land».

Statsministeren avsluttet sin 25 minutter lange tale med å annonsere at han hadde nominert Trump som den første ikke-israeler til å motta Israel-prisen, landets høyeste utmerkelse.

– Når det gjelder den andre prisen, er det bare et spørsmål om tid, sa Netanyahu, med referanse til at Trump ikke fikk Nobels fredspris i år.

Nobelpris neste år

Yair Lapid var den neste til å innta talerstolen. Han er opposisjonsleder i Knesset, men det bar ikke den om lag 15 minutter lange talen hans preg av.

Også han gikk i rette med den norske nobelkomiteen for ikke å gi årets fredspris til Trump.

– Men neste år vil de ikke ha noe valg. Da må de gi deg prisen, erklærte Lapid.

Invitasjon

Yair Lapid henvendte seg direkte til nabolandene: – Våre naboer må forstå én ting til om oss: Vi skal ingen steder. Midtøsten er vårt hjem, og vi er her for å bli. Vår historie sluttet ikke i Bibelen, den begynte der, og den fortsetter, understreket Lapid. Han viste til Guds landløfte til Abraham i 1. Mos 17,8.

– Vi vender oss til nasjonene i den islamske verden og alle våre naboer, Saudi Arabia, Syria og andre: Vi kan gjøre store ting sammen. Kom og snakk med oss!

Igjen med referanse til Abraham-avtalene uttrykte Lapid tro på at Donald Trump er mannen som kan få «den neste bølgen av fred» til å komme. – Vi er klar, sa Lapid.

Ny tidsalder

Så var det klart for en drøy time med president Donald Trump. Han startet med å rette en takk til «Abrahams, Jakobs og Isaks Gud». Han så for seg intet mindre enn en evig fred i regionen.

– Dette er ikke bare slutten på en krig, det er slutten på en tidsalder med terror og død og begynnelsen av en tidsalder av fred og håp og av Gud, sa Trump. Presidenten mente det var starten på en tid med varig harmoni for hele Israel og alle landene i regionen.

– Dette er det historiske daggryet for et nytt Midtøsten, sa Trump.

Koalisjon

Presidenten spådde en en samvirkende «gyllen alder» for Israel og for Midtøsten. Dette fordi kreftene for kaos, terror og ødeleggelse er «svekket, isolert og utslått». – En ny koalisjon av stolte og ansvarsfulle nasjoner trer fram», sa Trump, og gav de israelske forsvarsstyrkene (IDF) en stor del av æren for det.

Trump understreket at «praktisk talt hele regionen» har støttet fredsplanen. Han understreket punktene i planen om at Gaza skal demilitariseres, og at Hamas skal avvæpnes. Israels sikkerhet skal ikke lenger være truet.

Frukter

– Med vår hjelp har Israel vunnet alt som er mulig ved bruk av våpenmakt. Dere har vunnet. Nå er det tid for å omgjøre disse seirene på slagmarken til fred og framgang for hele Midtøsten. Det er på tide at dere får nye fruktene av arbeidet deres, sa Trump.

Presidenten erklærte at «fred ikke bare er et håp vi kan drømme om, men en realitet vi kan bygge på dag for dag, person for person og nasjon for nasjon».

– Midtøsten er klar for å omfavne sitt ekstraordinære potensial. Det bør nå være klart for alle i regionen at tiår med oppmuntring til terrorisme, ekstremisme, jihadisme og antisemittisme ikke har virket, men har vært en katastrofe, fra Gaza til Iran. – Alle som har prøvd på det, har gjort seg irrelevante, sa Trump.

Vil bli husket

Presidenten viste til at mange land hadde tatt avstand fra Israel. – Verden vinner til slutt, du kan ikke slå hele verden, sa Trump – henvendt til Benjamin Netanyahu.

– Jeg sa til «Bibi» at «du kommer til å bli husket for dette (å gå med på fredsplanen, red.anm.) mye mer enn dersom du holder dette gående», fortale Trumf fra samtalene mellom de to om krigen på Gaza. Han roste motet som dette hadde krevd hos Netanyahu.

Bygge opp

Palestinaarabernes valg kunne ikke være mer klart, sa Trump: – Dette er deres sjanse til en gang for alle å vcnde seg bort fra terror og vold og kaste ut de onde kreftene i deres midte. Jeg tror det kommer til å skje, sa Trump, med klar referanse til Hamas og andre terrorgrupper.

Innbyggerne på Gaza, fortsatte presidenten, må konsentrere seg om å gjenopprette stabilitet og økonomisk utvikling.

– Nå er det tid for dem til å prøve å bygge folket sitt opp i stedet for å prøve å rive Israel ned. Vi vil ikke at det skal skje igjen, sa Trump.

Selv lovet presidenten å være en partner i disse anstrengelsene. Han viste til resten av fredsplanen sin, der arabiske land har en rolle.

Har vunnet

Trump mener det er mer åpenbart enn noen gang før at de produktive og ansvarlige landene i regionen ikke bør være fiender eller motstandere, men partnere og venner.

– Og det kommer til å skje. Dere kommer til å utløse en utrolig velstand og muligheter for alle folkene i disse landene i en størrelsesorden som Israel aldri har sett. Dere er så faste, og dere har gjort det rette med å forsvare dere. Dere har vunnet, og nå kan dere bygge og gjøre ting dere aldri trodde var mulig, sa Trump til parlamentarikerne i Knesset.

– Det kommer til å bli et mirakel – mirakelet i ørkenen, sa Trump, som oppfordret flere land til å slutte seg til Abraham-avtalene.

– I stedet for å bygge festningsverker som skal holde dere adskilt, bør nasjonene i denne regionen bygge ordninger for handel som bringer dere tettere sammen, anbefalte Trump.

Kjærlighet

Presidenten trekk fram den kjærligheten han hadde merket i det israelske folket. Kjærlighetn som han mente hadde gitt folket mot til å stå imot tusener av år med forfølgelse og undertrykkelse., og «til å komme gjennom det med et hjerte av David».

– Det er denne kjærligheten som har overvunnet sivilisasjonens fiender, bygget dette utrolige landet og den utrolige økonomien, og skapt et av de store demokratiene i verden. Derfor er det en stor ære og stå her og snakke til denne forsamlingen i den eldgamle og evige hovedstaden Jerusalem. Denne byen og denne nasjonen står som levende bevis for at en mye lysere framtid for hele denne regionen er innenfor vår rekkevidde, sa Trump.

Golgata

I tusener av år, fortsatte presidenten, har Jerusalem vært et hjem for kristne, jøder, muslimer og folk av alle etnisiteter og trosretninger.

– Her, mellom den vestre muren, tempelhøyden og høyden kalt for Golgata, lever, arbeider og ber folk av ulik bakgrunn og ulik tro side ved side og oppdrar sine familier. Og de gjør det i kjærlighet. Dette eksempelet er et av de moderne mirakler som Israel har gitt til verden, sa Trump og fortsatte:

– Dersom trygghet, sikkerhet og sameksistens kan trives her, så kan fred og respekt utvilsomt blomstre mellom nasjonene i Midtøsten i videre forestand. Den Gud som en gang bodde blant folket sitt i denne byen, kaller oss fremdeles med ordene fra Bibelen – «Vik fra ondt og gjør godt, søk fred og jag etter den!» – siterte Trump fra Sal 34,15.

Sion

– Så han hvisker fremdeles sannhet gjennom åsene, knausene og dalene i hans underfulle skaperverk. Og han skriver fortsatt håp inn i hjertene til sine barn over hele verden. Og det er grunnen til at etter 3000 år med smerte og konflikt har Israels folk aldri gitt opp. Dere vil ha løftet om Sion, sa Trump.

Israel og USA skal nå sammen skape en framtid som er verdig de to landenes arv, erklærte Donald Trump.

Nye bånd

– Vi skal bygge en arv som alle folkene i denne regionen kan være stolte av. Nye samarbeidsbånd skal gå fra Tel Aviv til Dubai, fra Haifa til Beirut, fra Jerusalem til Damaskus, fra Israel til Egypt, fra Saudi Arabia til Qatar, fra India til Pakistan, fra Indonesia til Irak, fra Syria til Bahrain, fra Tyrkia til Jordan, fra De forente arabiske emirater til Oman og fra Armenia til Aserbajdsjan. Vi skal ha håp, harmoni, muligheter og glede i det åndelige og geografiske sentrum av hele verden, avsluttet Donald Trump.

Vi kan bare håpe at det er mulig – med Israel som byen på et fjell som ikke kan skjules.

KJERNEFYSISK: Det iranske atomanlegget i Natanz skal ha blitt påført betydelig skade. Bildet er fra 2022. FOTO: Parsa 2au. KILDE: Wikimedia Commons

Israel redder Trumps ansikt

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Analytikere mente Donald Trump sto i fare for å signere en atom-avtale med Iran som ikke var stort bedre enn den han trakk USA ut av i 2018. Det israelske angrepet gir den amerikanske presidenten sterkere kort på hånd.

Ved 02-tiden natt til fredag norsk tid innledet Israel et kraftig luftangrep på Iran rettet mot erkefiendens atomvåpenprogram. Over 100 mål skal ha blitt truffet. Det israelske forsvaret (IDF) beskrev det som et «forebyggende» angrep.

Atombomber

Bakgrunnen er at Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) har vedtatt en resolusjon som formelt erklærer at Iran har brutt sine internasjonale forpliktelser for å hindre utvikling av atomvåpen.

Ved starten av angrepet uttalte Israels statsminister Benjamin Netanyahu at Iran nå har tilstrekkelig med anriket uran til å lage ni atombomber innen få dager. Tallet 15 er også blitt nevnt. Iran har også et tallrikt arsenal av langtrekkende (ballistiske) raketter som kan bære slike våpen.

Løve

Dersom vi legger dette til grunn, er det åpenbart at Iran ikke lenger kunne få fred til å fortsette med å bryte avtalen som var ment å hindre landet i å utvikle atomvåpen.

Israels operasjon har fått navnet «Rising Lion» – en løve som reiser seg, hentet fra 4. Mos 23,24a: «Se, et folk reiser seg som en løvinne, springer opp som en løve!»

Ifølge Det israelske forsvarets talsperson, Effie Defrin, er det iranske atomanlegget i Natanz påført betydelig skade. Dette er stikk i strid med meldingene fra Iran om at anlegget kun har fått «kosmetiske» skader. Det skriver Dagen.

Det var åpenbart at Iran ikke lenger kunne få fred til å fortsette med å bryte avtalen som var ment å hindre landet i å utvikle atomvåpen.

Forhandlinger

Samtidig som tilslaget skjer, er USA involvert i direkte forhandlinger med Iran om en ny atomvåpenavtale. Fredag morgen var det dermed en viss spenning knyttet til hva Trump ville mene om Israels angrep. Det har vært uttalelser fra den amerikanske presidenten om at han hadde bedt Israel om ikke å angripe Iran.

Diplomatisk korrespondent for avisen The Times of Israel, Lazar Berman, har imidlertid opplysninger som tilsier at USA i minst en uke har visst om at det israelske angrepet ville komme. Spørsmålet er om uttalelsene fra Trump og andre amerikanske talspersoner har vært spill for galleriet.

«Ypperlig»

Fredag ettermiddag melder NTB at Trump – overfor ABC News – beskriver Israels angrep mot Iran som «ypperlig».

– Vi har gitt dem en sjanse, og de tok den ikke. De ble rammet hardt, veldig hardt. De ble rammet omtrent så hardt som man kan bli. Og det er mer på vei. Mye mer, utdypet den amerikanske presidenten.

Trump sier videre at han har gitt Iran et ultimatum: at Teheran har 60 dager på seg til å inngå en avtale.

Allianse

Disse uttalelsene kan ses i lys av en tale som Trump holdt i Saudi-Arabia 13. mai. Her roste han Saudi-Arabia, Emiratene og Qatar og uttrykte ønske om at de vendte seg mot USA i stedet for et Kina som forsøker å knytte Iran til seg. Trump utpekte Iran som regionens og USAs felles fiende.

Forhandlinger

Det har vært svært forvirrende signaler om hvilke krav Donald Trump og hans forhandlere ville stille til Iran i de pågående – nå avbrutte – forhandlingene. Noen har ment at Trump risikerte et diplomatisk mageplask ved at han ikke ville oppnå en strengere avtale med tanke på anriking av uran, enn den president Obama godtok i 2015, og som Trump latterliggjorde.

Ved å angripe Irans atomvåpenprogram har Israel nå gitt den amerikanske presidenten en bedre forhandlingsposisjon.

WASHINGTON DC: Fra innsettelsen av visepresident J. D. Vance og Donald J. Trump 20. januar 2025. FOTO: Den amerikanske visepresidentens kontor/Wikimedia Commons

Et frimodig USA – under Gud

/0 Kommentarer/i /av

KOMMENTAR Det mest bemerkelsesverdige ved den amerikanske presidentinnsettelsen er ikke hva som blir sagt, men hva som er rammen rundt.

Mandag formiddag, lokal tid, ble Donald J. Trump innsatt som USAs 47. president. Det som slo meg da jeg fulgte seremonien, var med hvor stor frimodighet kristendommen var til stede.

Kristendommen er den dominerende religionen i USA. Om lag 70 prosent av befolkningen tilhører et kristent kirkesamfunn. Det er omtrent samme prosentandel som er medlem av Den norske kirke (DNK) i Norge. Store norske leksikon slår likevel fast at «USA er et mangfoldig samfunn, og dette gjelder også det religiøse livet».

Gud

Til tross for det religiøse mangfoldet er den judeo-kristne Gud tydelig til stede når USA innsetter sitt statsoverhode. Den mektigste mann i verden ber om hjelp fra Gud, og lar seg be for til Gud, og verdens eneste supermakt bøyer seg for Gud og tolker verden i lys av Guds eksistens. Ingen synes å mene at det er et problem at noen som observerer det hele, tror på en annen gud.

Det er en likefram frimodighet jeg savner i vårt eget land.

Det er en likefram frimodighet jeg savner i vårt eget land. Her er vi mest opptatt av at vi ikke må få noen til å føle seg utenfor med et nasjonalt særpreg. Vi spør egentlig ikke om de føler det slik, bare antar at de gjør det.

Signing

Det tjener kong Olav til stor ære at han insisterte på å bli signet i Nidarosdomen i 1958 for å motta Guds velsignelse over sin kongegjerning, men det skjedde uten begeistring fra regjeringen Gerhardsen. Også kong Harald og dronning Sonja ble signet, i 1991.

Det spesielle i USA er at eventuelle argumenter om at noen – mange – amerikanske statsborgere har en annen tro enn på den judeo-kristne Gud, ikke synes å ha noen innvirkning på store og små nasjonale seremonier. Og det til tross for at Amerikas forente stater (USA) ble grunnlagt som et land med et strengt skille mellom stat og kirke. Mange av de første emigrantene til USA var jo nettopp religiøst forfulgt i sine hjemland.

Smeltedigel

Men fra starten av skulle USA fungere som en smeltedigel – melting pot – der man gikk fra å være forskjellig når man kom, til å bli mer like i det nye samfunnet. «Hva er amerikaneren, dette nye mennesket?», lød (fritt oversatt) det berømte spørsmålet fra den franske immigranten Hector St. Jean de Crevecoeur på slutten av 1700-tallet.

Hvorfor skal vi dysse ned det som har bygget det norske samfunnet, fordi om det kommer noen til oss som har en annen – eller ingen – tro?

Jeg savner denne tanken og denne frimodigheten i våre dagers Norge. Fra 1970-tallets arbeidsinnvandring av har det gradvis blitt en rådende holdning at vår tusenårige kristne tradisjon ikke må være for synlig til stede i offentligheten. Jeg har aldri forstått denne tanken. Har vi ikke tillit til at vi har noe av verdi som kan være med på å forme dem som kommer?

Hvorfor skal vi dysse ned det som har bygget det norske samfunnet, fordi om det kommer noen til landet som har en annen tro – eller ingen tro? Eller fordi mange etniske nordmenn heller ikke tror på Gud? Forandres karakteren, betydningen og ektheten av kristendommens innhold av at andre iblant oss tror på noe annet? Hvorfor anser vi det som noe vi må ta hensyn til, om noen skulle føle seg støtt av at Norge er bygd på noe? Er det i det hele tatt logisk?

Signing

Presidentinnsettelsen 20. januar viser i alle fall tydelig en helt annen tenkning i USA, og det gleder meg. Og så håper jeg at kronprinsparet vårt også vil ønske å motta Guds velsignelse når det engang blir deres tur, uansett hva den sittende regjering måtte mene om det.

Publisert 17. januar: Har Trump sviktet Israel?

SKAL FRIGIS: Tegning av Hamas' bortføring av Bibas-familien 7. oktober 2023. Ariel, Yarden, Kfir og Shiri Silberman Bibas står på lista over gislene som skal frigis i første fase. Kilde: גזרתי מפוסט בפייסבוק, פניתי לצייר שאישר את העלאת התמונה/uri inks/Wikimedia Commons

Har Trump sviktet Israel?

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Vi kan bare håpe på at det finnes hittil ukjente detaljer som gjør at påtroppende president Donald Trump ikke har presset fram en avtale som er svært dårlig både for Israel og for den palestina-arabiske sivilbefolkningen.

Fredag ettermiddag godtok det israelske sikkerhetskabinettet (en mindre gruppe innen regjeringen) gissel- og våpenhvileavtalen for Gazastripen. Avstemningen i hele regjeringen ventes å skje før sabbaten inntrer fredag kveld, Det er ventet at våpenhvilen og frigivning av de første gislene, skjer fra søndag kl. 12.15 lokal tid.

Så langt vi kjenner til, bygger avtalen på det rammeverket som avtroppende president Joe Biden presenterte for verden 31. mai i fjor (datert 27. mai). Teksten som ble anbefalt av forhandlerne på begge sider 16. januar, supplerer avtalen fra mai.

Svakhet: flere faser

Det som umiddelbart er den største svakheten med avtalen, er at den legger opp til å frigi gislene i to faser. I første fase, som varer i 42 dager, skal terrororganisasjonen Hamas frigi 33 av de 98 gjenværende gislene, altså om lag en tredjedel (fire av gislene er fra før 7. oktober 2023).

Gruppen på 33 består av tre kategorier: kvinner (sivile og militære); barn under 19 år som ikke er soldater; og eldre (mer enn 50 år), syke og sårede sivile. Tallet 33 gjelder uavhengig av om de som er i denne gruppen, er levende eller døde.

Menneskesyn

Et av tilleggene i den nye avtaleteksten spesifiserer hvor mange palestina-arabiske fanger som Israel skal sette fri i bytte mot gislene:

  • For ni syke og sårede av de 33 skal 110 livstidsdømte frigis.
  • Israel skal løslate 1000 fra Gazastripen som ble internert (innestengt) 8. oktober 2023, men som ikke deltok i massakrene dagen før.
  • For hvert mannlige gissel over 50 år av de 33, skal det settes fri tre ganger så mange palestina-arabiske livstidsdømte og 27 ganger så mange med andre straffedommer.

Hamas devaluerer med andre ord verdien av sine egne undersåtter opp mot israelere. Det samsvarer godt med det menneskesynet man kjenner fra den kanten. Ifølge den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp har Israel lagt ned veto mot frigivelse av 72, kanskje så mange som 100, navngitte personer som Hamas har ønsket å få ut.

Hamas devaluerer med andre ord verdien av sine egne undersåtter opp mot israelere.

Pårørende til gisler som ikke er med i fase én, frykter at det aldri vil komme lenger enn til fase én, fordi våpenhvilen kan bli brutt av den ene eller andre siden. Ifølge redaktør David Horovitz i avisen The Times of Israel skal Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, ha sagt til pårørende at forhandlerne ikke var i stand til å oppnå en avtale der alle gislene ble frigitt samtidig.

Fase to og tre

Senest 16 dager inn i fase én skal forhandlingene om fase to, som også er på 42 dager, starte. Da skal det tre i kraft en permanent våpenhvile før de resterende 65 av de israelske gislene – alle mannlige – skal frigis. Ifølge sikkerhetsanalytiker for den israelske avisen Haaretz, Amos Harel, er kanskje færre enn halvparten av disse i live. De skal byttes mot et større antall palestina-arabiske straffedømte. Israelske styrker skal starte uttrekkingen fra Gazastripen.

I tredje fase, på nye 42 dager, skal implementeringen av en plan for gjenoppbygging av Gazastripen i løpet av tre–fem år, igangsettes. Grensene skal også åpnes for folk og for varer.

Svakhet to: grensekontroll

Avtalen fra 16. januar har flere detaljer om hvordan den israelske tilbaketrekkingen skal skje. Philadelphi-korridoren er den viktige buffersonen mellom Gazastripen og Egypt. Etter at det siste av de 33 første gislene er løslatt, på dag 42 i fase én, skal israelske styrker starte tilbaketrekkingen fra korridoren, og fullføre den innen dag 50 (altså inn i fase to). Analytiker Amos Harel, påpeker at Israel også skal forlate Netzarim-korridoren, som deler Gazastripen i to sør for Gaza by.

For bare måneder siden var Netanyahu klar på at han aldri ville oppgi disse to korridorene, av sikkerhetshensyn. I tillegg er det et spørsmål om hva som skjer med sikkerhetssonen som Israel har snakket om på innsiden av Gazastripen. Vil israelske styrker kunne hindre noen fra å ta seg inn i en slik sone?

Press fra Trump

Det er grunn til å tro at påtroppende president Donald Trump har lagt sterkt press på Israel her for å få en avtale i havn. Ifølge Harel kan det rett og slett handle om en påtroppende president som øyner en nobels fredspris i det fjerne.

Det er grunn til å tro at påtroppende president Donald Trump har lagt sterkt press på Israel her for å få en avtale i havn.

Jonathan Conricus var tidligere pressetalsmann for den israelske hæren (IDF), men er nå ansatt i en amerikansk tankesmie (FDD). Han mener at det eneste positive med avtalen så langt vi kjenner den nå, er at 33 gisler trolig vil bli frigitt.

Men det israelske målet om å fullstendig knuse Hamas militært og politisk, er ikke oppnådd. Terrororganisasjonen vil fortsatt holde sin egen befolkning som gisler og opprettholde sitt mål om å ødelegge Israel. De gjenlevende Hamas- terroristene kan nå krype ut av sine tempererte tunneler og snakke om «seier».  Ettersom Israel skal trekke seg ut fra grensen mot Egypt, er faren også til stede for at de kan begynne en gjenoppbygging av sin militære kapasitet gjennom våpenimport.

Noe i ermet?

Conricus trøster seg imidlertid med at statsminister Benjamin Netanyahu ikke er naiv. Reserveoffiseren håper dermed at Netanyahu har fått løfter fra Donald Trump som vi ennå ikke vet noe om. Det kan handle om framtidige planer mot Iran, som er Israels egentlige hovedfiende, og det kan også handle om en normaliseringsavtale mellom Israel og Saudi-Arabia. Det kan også være at Trumf har lovet Netanyahu helhjertet amerikansk støtte dersom Hamas bryter avtalen, slik at terrororganisasjonen kan slås helt ut.

Det ville ikke ha blitt noen våpenhvileavtale dersom Israel ikke hadde hatt den militære framgangen de har hatt siden mai i fjor.

Det som likevel synes klart, er at det ikke ville ha blitt noen våpenhvileavtale dersom Israel ikke hadde hatt den militære framgangen de har hatt siden mai i fjor. Både Hamas på Gazastripen og Hizbollah i Libanon er sterkt svekket, og Assad-regimet i Syria er falt. Av 30.000–35.000 trenede Hamas-terrorister i Al-Qassam-brigadene 7. oktober 2023, skal det være 9000–10.000 tilbake. Ettersom disse er håndlangere for Iran, er også Israels hovedfiende svekket.

NORDISKE MEDIEDAGER: Den norske USA-eksperten Sofie Høgestøl og den erfarne New York Times-journalisten Carl Hulse samtalte om "USA etter Trump". FOTO: PETTER OLSEN

Ensrettet fra Mediedagene

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Er det bare ett legitimt syn på den diskusjonen om abort som nå foregår i USA? Slik så det i alle fall ut under første dag av Nordiske mediedager (NMD).

BERGEN: Journalister og redaktører har benket seg til dagens første sesjon i Peer Gynt-salen i Grieghallen torsdag 5. mai. På programmet står et intervju med ledende Washington-korrespondent for New York Times, Carl Hulse. Intervjuer er førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Sofie Høgestøl, mye brukt som USA-ekspert av NRK. Hun er for øvrig også politiker for Venstre. Temaet er «USA etter Trump: kampen for demokratiet».

Lovendring

Digitalsjef i Dagens Næringsliv, Frode Buanes, var den i programkomiteen for NMD som sto for introduksjonen. Han viste til denne ukes lekkasje fra amerikansk Høyesterett som tyder på at den snart 50 år gamle dommen som pålegger de 50 amerikanske delstatene å tillate abort, kan bli omstøtt.

Som tidligere mangeårig ansatt i flere regionaviser, er jeg ikke jeg blant den som fremmer konspirasjonsteorier om «MSN» (main stream media), og jeg har ved flere anledninger uttalt meg kritisk om Donald Trump i offentligheten. Men jeg kunne ikke annet enn å reagere på den tonen Buanes slo an. På vegne av programkomiteen etterlot DN-lederen et klart inntrykk av at en lovendring ville være negativt og et tilbakeslag for kvinners rettigheter. Han sa ingenting om de kvinner som er for en eventuell lovendring, og han nevnte slett ikke at de ufødte barna i så fall ville få et rettsvern.

Ladet

Buanes sa blant annet dette: «Denne uken kom det fram at kvinners abortrettigheter enda en gang er kommet under press i USA, ved Høyesteretts mulige overstyring av Roe versus Wade-dommen» (dommen fra 1973 som legaliserer abort i USA, min anm.). Ved helt enkelt å bruke uttrykk som eksempelvis «mange oppfatter at …», ville programkomiteen unngått å ta stilling i saken.

Høgestøl og Hulse fortsatte i samme spor i de rundt ti minuttene de diskuterte abortsaken. Det hele handlet om hvorvidt det ville være mulig å stanse en lovendring som ville stramme inn abortrettighetene.

Ikke forbud

Med dagens lovverk må alle de amerikanske delstatene tillate abort fram til fosteret er levedyktig, noe som tilsvarer uke 22-24. Den nevnte lekkasjen handler om et utkast til en beslutning fra Høyesterett der det blir opp til delstatene selv å avgjøre hvilken abortlov de skal ha.

Informasjonsleder Maria Elisabeth Selbekk i organisasjonen Menneskeverd sier til Dagen (lenken krever innlogging) at dette er godt nytt for menneskeverdet, fordi fosteret i så fall får et rettsvern med tilhørende rettigheter. Den mulige lovendringen har blitt framstilt som om selve retten til abort er truet i USA, eller at abort vil bli forbudt. Men Selbekk påpeker at de statene som har vedtatt innstramminger, som vil bli utløst dersom Høyesterett endrer den nasjonale loven, har satt en abortgrense på mellom uke 5 og 15. I Norge er grensen per i dag 12. svangerskapsuke.

Steve Bannon

Vinklingen i introduksjonen og intervjuet fikk meg til å tenke på sist NMD ble arrangert fysisk, i 2019. Da var Steve Bannon, daværende president Donald Trumps tidligere sjefstrateg, kontroversielt intervjuobjekt. På forhånd var det forventninger fra enkelte om at NMD måtte sette Bannon skikkelig på plass dersom han skulle få slippe til på scenen. Intervjueren, Aftenpostens USA-korrespondent Christina Pletten, gjennomførte i stedet – slik jeg oppfattet det – et intervju der egne meninger ble holdt tilbake. På den måten fikk tilhørerne selv anledning til å danne seg en oppfatning, uten føringer fra arrangøren.

Følte NMD denne gang at de måtte være tydeligere om hvordan de ser på amerikansk politikk? Jeg stiller i alle fall spørsmålet.

Tilbakeslag

Festivalsjef Guri Heftye hadde for øvrig både liten tid og liten forståelse da jeg forsøkte å formidle min opplevelse, og at jeg kunne komme til å skrive noe om det. – Dette er vårt arrangement, og vi introduserer slik vi vil, erklærte Heftye, som heller ikke syntes at det ble brukt et ladet språk i introduksjonen. Da, så.

Fra før er det opplest og vedtatt at pressen ikke trenger å hente inn avvikende syn på klimaspørsmålet. Er abort i ferd med å havne i samme kategori? I så fall er det et tilbakeslag, mest for det ufødte liv, men også i «kampen for demokratiet».

GIKK AV: Eva Kristin Hansen (Ap), Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Hadia Tajik (Ap) var med på å gjenopprette tillit ved å forlate sine posisjoner, mener Sambåndet-redaktøren. FOTO ENKELTBILDER: STORTINGET. MONTASJE: SAMBÅNDET

Tilbake til normalen

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR At flere rikspolitikere i Norge har forlatt fremstående verv de siste månedene, har på et vis gitt oss tilbake troen på ansvarlighet og et sannhetsbegrep bygd på faktaopplysninger.

Høsten 2021 gikk Kjell Ingolf Ropstad av både som leder for KrF og som statsråd i Erna Solbergs regjering. I november samme år forlot stortingspresidenten, Eva Kristin Hansen (Ap), kongerikets nest høyeste verv. I mars i år var det Hadia Tajik sin tur til å annonsere sin avgang, da fra vervet som statsråd i Støre-regjeringen, senere også fra det valgte vervet som nestleder i Arbeiderpartiet.

Bakgrunnen for avgangene var den såkalte pendlerbolig-saken. Avsløringer i ulike medier reiste tvil om hvorvidt reglene for tildeling av skattefri pendlerbolig var blitt fulgt, og politiet har satt i gang etterforskning i saken. 

I utgangspunktet tok alle tre selv beslutningen om å gå av, og Tajik brukte endog uttrykket å «be om tilgivelse». I et intervju med Egil Svartdahl på TV-Inter 6. februar i år, sa Kjell Ingolf Ropstad at det var «ganske åpenbart for meg at jeg måtte gjøre det» – altså trekke seg som statsråd. Selv om det var fristende å forsøke å bortforklare, innså han at det var «en ganske stor feil jeg egentlig har gjort». Han beskrev det som at han som privilegert politiker ønsket å «utnytte disse ordningene og virkelig få tynt ut».  

Også i dag mener han at pendlerboligsaken var grunn nok til å trekke seg. Som «en av de aller mektigste i landet» måtte han være «et bedre forbilde», sier han. «Jeg feilet, og det måtte jeg ta konsekvensen av. Egentlig er det godt å ta konsekvenser også, innimellom, selv om det var veldig kjipt.» Kjell Ingolf Ropstad vant respekt for ærligheten han viste i dette intervjuet. 

De nevnte avgangene gjorde at tankene mine gikk til en annen politiker, privilegert på et helt annet nivå enn Ropstad, på den andre siden av Atlanterhavet. I løpet av Donald Trumps kampanje for å bli amerikansk president kom det fram en rekke avsløringer som ga god grunn til å stille spørsmål ved hans egnethet og karakter. Men i stedet for å følge medarbeideres råd om å trekke seg, svarte Trump med bagatellisering, avvisning, angrep og en definisjon av «falske nyheter» som han har til felles med Vladimir Putin. Det helt ekstraordinære og svært farlige var at han ble trodd, unnskyldt og heiet videre fram, ikke minst av velgere som tidligere hadde stilt seg under slagordet «Character matters» («personlig karakter har betydning»). 

Mer om dette i denne episoden av podkasten Lydbåndet.

«Jeg kunne ha stått midt på Fifth Avenue og skutt noen, og jeg ville ikke ha mistet noen stemmer», sa Trump i januar 2016. Hva han gjorde eller sa var med andre ord irrelevant. Poenget var ikke om noe var riktig eller galt, men at han ville slippe unna med det. 

Per i dag er det vanskelig å se for seg at verken Kjell Ingolf Ropstad, Eva Kristin Hansen eller Hadia Tajik ville ha kunnet bli værende i sine posisjoner om de hadde valgt en slik strategi. Vi får tro at det sier noe positivt om den norske folkesjelen.  

Ropstad fortalte i TV-Inter-intervjuet at han leste i en barnebibel for datteren sin. Da boligsaken sto på som verst, hadde han kommet til historien om Jakob som overtalte broren Esau til å selge ham førstefødselsretten sin (1. Mos 25). Ropstad hadde ellers lagt merke til hvordan også andre av Bibelens helter var feilbarlige mennesker, men at Gud likevel kunne bruke dem.  

Det er det godt for noen og enhver å være oppmerksom på. Likevel finner vi selvsagt også veiledning i Bibelen for en redelig livsførsel. I 2. Mos 18 får Moses gode råd fra sin svigerfar, Jetro (v. 21): «Velg deg så ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, troverdige menn, som hater urettferdig vinning. Sett dem til førere over dem, noen over tusen, noen over hundre, noen over femti og noen over ti.»  

Kommentarene i Bibelen Ressurs trekker ut fem kvalifikasjoner for disse statstjenestemennene (kjønn er her ikke hovedpoenget): 1. De måtte være dyktige. 2. De måtte frykte Gud ved å kunne vise medynk, ærefrykt, from ydmykhet og moden lydighet. 3. De måtte være troverdige, i samsvar med Guds sinnelag. 4. De måtte være slike som vendte seg bort fra urettferdig vinning, slik at de ikke kunne bestikkes. 5. De skulle inndeles i forhold til ansvar (antall underordnede), med andre ord skulle alle være ansvarlige overfor en annen.  

Meningen med å trekke fram dette, er ikke å hevde at de nevnte samfunnstoppene ikke kan krysse av for noen av disse karaktertrekkene – for det kan de åpenbart. Men de tok en selvvalgt konsekvens på basis av opplysninger som skapte en erkjennelse hos dem.    

«Da vil også alt folket her kunne gå hjem i fred», la Moses’ svigerfar til.

Presisering: Artikkelen er skrevet til aprilnummeret, som hadde deadline 6. april. Den nevner derfor ikke avgangen til Odd Roger Enoksen som ble kjent 9. april. Enoksens avgang hadde for øvrig en annen bakgrunn enn de som er med i artikkelen.

IMOT GUD: På en tur til Ohio nylig hevdet Donald Trump at Joe Biden følger den radikale venstre agendaen og vil såre Gud. FOTO: Gage Skidmore/Flickr

Trump hevdar Biden vil «såra Gud»

/0 Kommentarer/i /av

Den amerikanske presidenten Donald Trump påstår at motkandidaten i presidentvalet i haust, Joe Biden, er «imot Gud og imot våpen».

Donald Trump har tatt sikte på å svekka Joe Bidens religiøse legitimitet ved å seia at demokratane sin presidentkandidat vil «såra Gud» viss han blir vald til president i år, skriv nettstaden Christian Today.

Torsdag sa Biden-kampanjens talsperson Andrew Bates dette i ei fråsegn: «Joe Bidens tru går til kjernen i kven han er; han har levd den med verdigheit heile livet, og den har vore ei kjelde til styrke og trøst i tider med ekstrem motgang.»

Katolske Biden har ofte snakka om rolla hans tru hadde i sorgprosessen då han mista den første kona si og ei dotter i ei bilulykke i 1972.

«Imot Gud og våpen»

Men i presidentvalkampens heite er Trump opptatt av å bli sett på som rett mann for USAs kristne.

Under ein tur til Ohio avviste Trump Bidens tru og sa at den demokratiske utfordraren er «imot Gud» og «imot våpen».

– Han følgjer den radikale venstre-agendaen, sa Trump og utdjupa kva han meinte:

– Ta bort våpena dine, øydelegga det andre grunnlovstillegget (retten til å bera våpen, red.anm.). Ingen religion, ikkje noko som helst, såra Bibelen, såra Gud.

Nasjonens skjebne

Trumps visepresident Mike Pence har òg satsa på den republikanske basen med kampanjearrangementa sine kalla «Faith in America».

– Spørsmålet er ikkje om landet vårt vil vera republikansk eller demokratisk, blått eller raudt, men om Amerika framleis vil vera Amerika, seier han til CBN News.

Visepresidenten antyda at skjebnen til nasjonen står på spel ved valet i november då han nyleg åtvara om at demokratane og Joe Biden har vorte «overtatt» av radikale venstreorienterte.

– Han (Biden, red.anm.) ber om ein historisk auke i løyvinga til Planned Parenthood of America (ein organisasjon som arbeider med til dømes prevensjon og abort). Han vil utnemna aktivistdommarar til domstolane våre, som bokstaveleg talt vil tråkka på framgangen vi har gjort med tanke på livets og religiøse rettar, seier Pence. KPK

YTRING: Mene eller ikke mene – det er spørsmålet. Hvordan kan en redaktør for et medium med et kristent utgangspunkt tenke? ILLUSTRASJONSFOTO: NEONBRAND/UNSPLASH

En rystende leder

/0 Kommentarer/i , , /av

Skal et kristent blad ta stilling i en politisk sak? Redaktøren for bladet som ble stiftet av Billy Graham, overrasket både seg selv og andre.

I en artikkel fra Religion News Service (RNS) 18. desember i fjor ble daværende sjefredaktør Mark Galli i Christianity Today (CT) spurt om CT ville mene noe om riksrettsprosessen mot Donald Trump. Galli svarte nei, men neste dag la han likevel ut en leder der bladet erklærte at «Trump bør fjernes fra embetet». CT omtales som hovedtalerør for de såkalt «moderate evangelikale» i USA, og lederen vakte sterke reaksjoner over hele følelsesspekteret.

Politisk sak

Begrunnelsen fra Galli for ikke å mene noe, lød slik (se første lenke): «Det er i stor grad en politisk sak, og det er vanskelig å finne en unikt kristen vinkling på den – noe som ville være et krav for at vi skulle kommentere saken. Riktignok er det etiske sider ute og går, men det er tilfellet for alle politiske saker. Dersom vi kommenterte alle disse, ville vi ha blitt ‘Politikken i dag’» (i stedet for «Kristendommen i dag», min anm.).

Skal et kristent medium, i alle fall om det er tilknyttet en bestemt organisasjon, ta stilling til politiske saker, bør det være utfra en tydelig kristen tilnærming

Da jeg leste dette, måtte jeg som redaktør si meg enig. Skal et kristent medium, i alle fall om det er tilknyttet en bestemt organisasjon, ta stilling til politiske saker, bør det være utfra en tydelig kristen tilnærming. Det vil som oftest være dersom Bibelen sier noe konkret om det saken handler om. Men hva var det som plutselig endret seg for Mark Galli?

Dramatisk

Den nå pensjonerte sjefredaktøren har blitt intervjuet mange ganger om denne lederartikkelen, men jeg har likevel ikke funnet at han er blitt stilt dette åpenbare spørsmålet. Det gjorde jeg derfor selv, via e-post. I sitt svar erkjenner Galli at dette var «en av de mest dramatiske snuoperasjonene» i karrieren hans. Han forteller at intervjuet med RNS ble gjort noen dager før 18. desember, og i mellomtiden var riksrettsprosessen i tankene hans. Han erindret også at CT hadde latt sin røst høre i riksrettsprosessene mot de tidligere presidentene Richard Nixon (1974) og Bill Clinton (1998).

– Jeg konkluderte med at dersom vi ikke sa noe om riksrettssaken mot Trump, ville vi svikte leserne våre, skriver Galli i e-posten.

I e-postdialogen spurte jeg Galli om han hadde funnet noen «unikt kristen vinkling», med referanse til RNS-intervjuet. Den tidligere redaktøren svarer at han «prøvde å skrive lederen innenfor et moralsk rammeverk». «Men», legger han til, «i vår svært politiserte verden ble den naturligvis av de fleste bare lest som en politisk uttalelse».

Moral

Galli viser i lederartikkelen til grunnlagsdokumentene for CT. Her heter det at magasinet skal bistå evangeliske kristne til å tolke nyhetene på en måte som reflekterer deres kristne tro. Det gjør at også CT tidvis finner det nødvendig å ha meninger om politiske saker. Galli finner det uomtvistelig at Trump forsøkte å bruke sin politiske autoritet til å tvinge den polske presidenten til å «trakassere og diskreditere» en av presidentens politiske motstandere. «Det er ikke bare brudd på Grunnloven, det er – enda viktigere – dypt umoralsk», skrev Galli.

Ifølge lederartikkelen har Trump senket den moralske standarden i regjeringsapparatet sitt og er selv «moralsk fortapt og forvirret». Riksrettsprosessen flombelyste Trumps moralske utilstrekkelighet. Denne utilstrekkeligheten er ikke bare til skade for presidentembetet og landets omdømme, men skader også innbyggernes ånd og framtid. Ingen av de positive sidene ved presidenten (f.eks. utnevnelse av konservative dommere og forsvar av religionsfrihet) kan oppveie dette, mener Galli. At Trump blir fjernet, enten av Senatet eller ved valg, handler ikke om lojalitet til politiske partier, men til skaperen av de ti bud, fastslår Galli.

Dersom utsikter til politiske fordeler skal telle mer for evangelikale kristne enn presidentens umoral i ord og handling, vil det være til anstøt for ikke-kristne og føre til at kristne ikke blir tatt på alvor når man snakker om hva som er rett og rettferdig. Til syvende og sist vil fortsatt støtte til Trump slå tilbake på måten verden ser på evangelisk kristendom og forstår evangeliet på, konkluderer Mark Galli i lederen.

Rettesnor

Jeg spør Galli om han mener at det å ha en «unikt kristen vinkling» bør være en rettesnor og rammeverk for å ta redaksjonell stilling i politiske saker. Eks-redaktøren svarer at CT «sjelden» tar stilling i slike saker og bare «dersom en klart moralsk eller etisk sak står på spill». Under henvisning til det jeg ovenfor har referert, mener Galli at det i dette tilfellet sto på spill en sak som handlet om moral og om evangeliet. Til syvende og sist handlet ikke lederen så mye om Trump som om en «blind lojalitet» til Trump hos en del av det evangelikale segmentet i amerikansk kristenhet.

Nøyaktig når en politisk sak er verdt en kommentar i CT, er det ifølge Galli ikke noen absolutte retningslinjer for – utover det han har skrevet i dialogen med meg. «I mange tilfeller er det en vurderingssak, og ansvaret for disse vurderingene ligger på sjefredaktøren», konkluderer Mark Galli.

Eks-redaktørens vurderinger – om ikke den konkrete saken – er av prinsipiell karakter og også nyttig for andre publikasjoner med et kristent utgangspunkt

Christianity Today utgis av Christianity Today International, som er sympatisk til – men uavhengig av – Billy Graham Evangelistic Association (BGEA). BGEA ledes i dag av Billy Grahams sønn, Franklin Graham, som støtter Trump og har uttalt seg sterkt kritisk til den omtalte lederartikkelen. Utgiverskapet er ikke direkte sammenlignbart med Sambåndet, men eks-redaktørens vurderinger – om ikke den konkrete saken – er av prinsipiell karakter og også nyttig for andre publikasjoner med et kristent utgangspunkt.

NORDISKE MEDIEDAGER: Overfylt sal i Grieghallen da Christina Pletten intervjuet kontroversielle Steve Bannon. FOTO: PETTER OLSEN

Bannon om Trump og Bibelen

/0 Kommentarer/i , , /av

President Donald Trump bygger ikke sin utenrikspolitikk på Bibelen, forsikret hans tidligere sjefstrateg på besøk i Bergen. Det lover ikke godt for den Midtøsten-planen Trump snart skal legge fram.

BERGEN: Steve Bannon gjestet Nordiske mediedager (NMD) torsdag. Foran en mer enn fullsatt Peer Gynt-sal i Grieghallen ble mannen som var sentral i president Trumps valgkamp og en periode etter valget også fungerte som rådgiver i Det hvite hus, intervjuet av Aftenpostens USA-korrespondent, Christina Pletten.

Steve Bannon var også forgrunnsfigur i utviklingen av det høyrepopulistiske nyhetsnettstedet Breitbart News og jobber nå for å fremme Europas høyrepopulistiske partier. Han er kontroversiell nok til at det var demonstranter utenfor Grieghallen mot at han fikk slippe til. 

Det var først mot slutten av intervjuet, da det ble åpnet for spørsmål fra salen, det ble litt temperatur. En av deltakerne stilte følgende spørsmål til Bannon:  

Profetier og bortrykkelse

«Du har understreket at du er stolt over å kalle deg selv en kristen sionist (tilhenger av en jødisk stat i det bibelske Israel, min anm.). Mener du at utenrikspolitikk bør baseres på bibelske profetier, og vet du om dette er noe president Trump, ledende personer i regjeringsapparatet eller deler av den amerikanske kongressen mener? Og bare for å være klar: Tror du det er nødvendig at Israel okkuperer mer land for at bortrykkelsen skal skje?»

Ett mulig bakteppe for spørsmålet er det faktum at flere amerikanske kristne valgte å sammenligne Trump med kong Kyros i Jesajaboken da eiendomsmagnaten ble valgt til president mot alle odds. Taleren og bloggeren Ken Ham var en av disse. Under valgkampen skrev han at selv om han tviler på at Trump vet hva sann kristendom er, tviler han ikke på at Gud gav presidentembetet til Trump. Han begrunnet dette med å vise til Romerne 13,1.

Kyros

I en diskusjon på Hams Facebook-profil dagen etter valget skriver Ham at Gud brukte den hedenske kong Kyros og kalte ham hans salvede, «for å kaste hedningefolk ned for ham, for å løse beltet fra kongers lender, og åpne dører for ham, for at ingen porter skal holdes stengt.»

Kong Kyros av Persia var den som i år 538 f.Kr. gav jødene tillatelse til å vende tilbake til Jerusalem etter eksilet i Babylonia og bygge opp igjen tempelet  og bosette seg i byen (Esra 1,1-4). Da Trump besluttet å flytte den amerikanske ambassaden i Israel fra Tel Aviv til Israel og dermed anerkjenne Jerusalem som Israels hovedstad, ble nok mange styrket i troen på Trump som vår tids kong Kyros.

Avviste

Ikke vet jeg hvilke tanker som gikk gjennom Steve Bannons hode da han fikk spørsmålet. Men noen styrking av kong Kyros-teorien var svaret han ga, uansett ikke egnet til: 

«Jeg kan garantere at president Trump ikke baserer sin utenrikspolitikk på bibelske referanser», erklærte Bannon, med direkte henvisning til flyttingen av ambassaden. «Jeg tror ikke det er noen i regjeringsapparatet som tenker på bortrykkelsen eller bibelske profetier», fortsatte Bannon – og la til at heller ikke ham selv hadde noen mening «om bortrykkelsen eller bibelske profetier».

Evangelikale

Litt tidligere i intervjuet hadde den tidligere sjefstrategen gjorde det klart at «de to største gruppene som gjorde Trump-revolusjonen mulig, var de mest dedikerte NRA-folkene (de som kjemper for retten til å bære våpen, red.anm.) og evangelikale kristne». Bannons erklæring om at Trump ikke tenker på bibelske profetier når han nå snart skal legge fram sin lenge varslede plan for å løse konflikten mellom Israel og palestinaaraberne, kan vanskelig sies å være et frieri til evangelikale velgere. 

Én ting er sikkert: Ingen plan som ikke tar hensyn til at Bibelens Gud har handlet i historien ved å gi landet Israel til hans utvalgte jordiske folk, jødefolket, vil føre fram. Å holde fast i tanken om en tostatsløsning i det bibelske Israel vil bare forlenge dagens situasjon. Palestinaaraberne må få sitt statsborgerskap østenfor det bibelske Israel. 

Les også: Palestinaarabernes land.

Judeokristen 

Steve Bannon kunne imidlertid si noe om Trump-administrasjonens forhold til Israel rent politisk:

– Jeg tror de ser Jerusalem og Israel som en svært viktig partner for den judeokristne Vesten, sa han.

Dette fikk intervjuer Christina Pletten til å spørre om hvordan Bannon definerte «det judeokristne Vesten». I tillegg til å si noe om geografi, og at det handler om en kombinasjon av tro og fornuft, la Bannon til noe som har en klar bibelsk referanse:

– Den juedeokristne Vesten forstår at vi er alle skapt i Guds bilde og etter hans liknelse, og at våre rettigheter ikke kommer fra staten, men fra vårt forhold til Gud. 

Abraham

Pletten røpet bakgrunnen for spørsmålet sitt ved å vise til dagens populære – men sterkt misvisende – tanke om at siden Abraham også var far til han som ble arabernes stamfar, Ismael, må kristendom, jødedom og islam være ganske like.

Bannon gikk ikke inn på de teologiske forskjellene, men påpekte at problemet med islam er den radikale islamismen som baserer seg på underkastelse under sharialov.

– Det er en del av islam som ikke kan forenes med Vesten, og det tror jeg også folk i Gulfen og i Egypt vil være enig i, sa han.

Pletten ga seg ikke i sitt stadig mer påfallende – og tidstypiske – forsøk på å tåkelegge de klare forskjellene mellom kristendom og radikal islam:

– Kan radikal kristendom forenes med Vesten?

– «Radikal kristendom» må du hjelpe meg med å definere, for det har jeg ikke sett noe særlig til», svarte Bannon.

På dette punktet fant Christina Pletten det best å gi ordet videre. 

David Friedman tas i ed av visepresident Mike Pence som ambassadør til Israel. Kilde: McKenzie Clift, Q7079425/Wikimedia Commons

‘- Israel må ikke betale for ambassadeflytting

/0 Kommentarer/i , /av

Enda en gang må ordbruk fra Donald Trump presiseres for at brodden skal tas bort. Denne gangen gjelder det Israel.

Som mange vil huske, ble det stor oppstandelse etter toppmøtet i juli mellom presidentene Putin i Russland og Trump i USA. På pressekonferansen 16. juli ble Trump spurt om hvem han stoler mest på; amerikansk etterretning – som mener det foreligger russisk innblanding i presidentvalget i 2016, eller Putin – som avviser dette.

Would eller wouldn’t

Med Putin ved siden av seg på podiet, svarte Trump at han «ikke så noen grunn til at Russland skulle gjøre noe slikt».

Dette kom det naturlig nok kraftige reaksjoner på, også fra den vanligvis så Trump-lojale tv-stasjonen Fox News. Dagen etterpå sa Trump at det han egentlig mente å si, var at han «ikke så noen grunn til at Russland ikke skulle ha blandet seg inn». Den amerikanske presidenten forklarte at han hadde stokket om på de engelske ordene «would» (ville) og wouldn’t (ville ikke). 

High eller higher

I en tale i Vest-Virginia 21. august refererte Trump til at han hadde oppfylt løftet om å flytte den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Trump sa at Israel, i etterfølgende fredsforhandlinger, «må betale en høyere pris (higher price) fordi de vant noe svært stort».

Palestinaaraberne ville til gjengjeld «få noe veldig bra, fordi det er deres tur neste gang», la Trump til – uten å gå i videre detaljer. Trump har som kjent annonsert at han snart vil legge fram en fredsplan i konflikten mellom Israel og palestinaaraberne.

Mange oppfattet det som om Trump sa «high» price, høy pris, og tolket det slik at presidenten mente Israel måtte gi noe tilbake som en gjenytelse for flyttingen av ambassaden og anerkjennelsen av Jerusalem som Israels hovedstad. Ettersom presidenten tilsynelatende satte det opp mot hva palestinaaraberne kom til å få, er da heller ikke det noen urimelig tolkning i seg selv.

Presiserer

I et intervju med avisen Israel Hayom 7. september blir den amerikanske ambassadøren til Israel, David Friedman, konfrontert med denne uttalelsen. Friedman presiserer for det første at presidenten sa «høyere pris» (higher price), slik det også framgår om man lytter nøye til videoklippet i lenken fra Virginia.

Ambassadøren sa generelt at uttrykket «høy pris» eksempelvis kan brukes til å si til en stat at «det vil ble en høy pris å betale dersom ikke angrepene tar slutt». Det Trump mente med «høyere pris», var ifølge ambassadøren noe helt annet. USA startet med en tillitserklæring («faith effort») overfor Israel ved å flytte ambassaden. USA håper derfor at Israel vil ta det i betraktning og svare med samme nivå av tillit («good faith») som landet ble tilgodesett med. 

Ikke krav

Friedman fortsatte med å understreke at uttalelsen ikke betyr at det rettes noe spesifikt krav mot Israel, faktisk ikke noe krav av noe slag.

– Ambassadeflyttingen var ikke noe «quid pro quo» (latin for noe for noe, red.anm.). Det har også den nasjonale sikkerhetsrådgiveren, John Bolton, sagt, framholdt ambassadør David Friedman.

Det gjenstår ennå å se hva fredsplan fra Trump-administrasjonen vil inneholde.  

Satte ord på realitetene

/0 Kommentarer/i , /av

Israel vil ikke gi fra seg kontrollen over Jerusalem. President Donald Trumps anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad, setter ord på denne realiteten.

I en tale ved 19.30-tiden norsk tid onsdag kveld erklærte altså president Donald Trump at USA anerkjenner Jerusalem som Israels hovedstad og vil starte prosessen med å flytte ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem. Det mener jeg er en positiv og riktig beslutning, og Norge bør følge etter. Jeg forutsetter at israelske politikere ikke vil forhandle bort deler av byen de gjenvant kontroll også av den østre delen av etter et jordansk angrep på Vest-Jerusalem i 1967.

Kjøpt og betalt

I 1. Krøn 21,18ff i Bibelen kan vi lese at David kjøpte jebusitten Ornans treskeplass for seks hundre sekel gull etter at han og hans menn inntok Jerusalem i 1004 f.Kr. I 2. Krøn 3,1 leser vi at det var her David sønn, Salomo, bygde tempelet. Jødenes historie i Jerusalem går mer enn 3000 år tilbake i tid.

Jødenes historie i Jerusalem går mer enn 3000 år tilbake i tid. 

Donald Trump sier ikke annet enn det som faktisk er tilfellet allerede: Jerusalem er Israels hovedstad uavhengig av hva andre land måtte mene om dette. Elliott Abrams, som underviser i midtøstenstudier i Washington DC og som var assisterende nasjonal sikkerhetsrådgiver under president George W. Bush, påpeker dette i et innlegg publisert av den israelse avisen Haaretz om lag en time etter at Trump gikk på talerstolen. Det er interessant at innlegget publiseres av Haaretz, fordi denne avisen ses på som et talerør for venstresiden i israelsk politikk.

Sammenligning

Abrams mener at Trump med sin anerkjennelse ikke ødelegger sine egne bestrebelser på å skape fred mellom Israel og palestinaaraberne, men «funderer dem på virkeligheten». De reaksjonene man visste ville komme fra palestinaaraberne, er ifølge Abrams ikke grunn nok til å la seg presse til ikke å anerkjenne realitetene. Det er de heller ikke i dag.

Den tidligere Bush-medarbeideren viser til et parallelt tilfelle fra 2004 i forbindelse med at Israel trakk seg ut av Gaza. I en brevveksling med Ariel Sharon, erklærte daværende president George W. Bush at Israel ville få beholde sine største bosettinger, og at palestinaarabiske flyktninger ikke ville få rett til å returnere.

Løgner og unnvikelser gjør fred umulig, å si sannheten bringer den nærmere.

«Vi visste at det ville bli intense protester, men også at Bush ved dette ga uttrykk for sannheten, (…) Løgner og unnvikelser gjør fred umulig, å si sannheten bringer den nærmere», mener Abrams.

Jeg er enig med Elliot Abrams i at Trump, ved å ta bladet fra USAs munn, har adressert elefanten i rommet og gitt et sterkt signal til partene at Jersualem som Israels hovedstad er noe palestinaaraberne bare må legge til grunn for fortsatte forhandlinger – dersom de da ønsker reelle forhandlinger.

USA har ikke forpliktet seg til å arbeide for at Jerusalem beholdes samlet på israelske hender.

Tar ikke stilling

Det hører imidlertid også med til historien om onsdagens tale at Trump ikke tok endelig stilling til «de bestemte grensene for Israels styre over Jerusalem eller løsningen på omstridte grenser. Dette er opp til de involverte partene», sa presidenten i talen. 

Selv med dagens realitetsorientering fra Donald Trump har altså USA ikke forpliktet seg til å arbeide for at Jerusalem beholdes samlet på israelske hender. Han er fortsatt åpen for en tostatsløsning som også inneholder et delt, eller av andre administrert, Jerusalem. Dette synes å ha unngått en del kommentatorers oppmerksomhet.