Innlegg

DIALOG: ImFs lære- og tilsynsråd ønsker å møte representanter for Emblem bedehusforsamling og ImF Sunnmøre for videre dialog om saken om kvinnelige eldste. Bildet viser Emblem bedehus i Ålesund: FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Fastholder veiledningen om eldstetjenesten

SAKEN ER OPPDATERT Lære- og tilsynsrådet i ImF står fast på den gjeldende veiledningen om menn og kvinners tjeneste og anbefalingen om eldstetjenesten.

Slik lyder konklusjonen fra ImFs lære- og tilsynsråd i saken om eldsteråd for begge kjønn i Emblem bedehusforsamling i Ålesund.

Som kjent har Emblem bedehusforsamling, som er tilknyttet ImF Sunnmøre og ImF, åpnet for at også kvinner kan sitte i eldsteråd. Det var avisen Dagen som 6. januar kunne bringe nyheten om forsamlingens vedtak. Sambåndet omtalte saken i januarnummeret, der det i tillegg kom fram at ImFs lære- og tilsynsråd ville behandle saken første uka i februar.

18. januar skrev sambåndet.no at ImFs fungerende generalsekretær Andreas Evensen, sammen med ImF-styreleder Gabriel Pollestad, hadde sendt ut et brev til kretser, foreninger og forsamlinger i ImF. I brevet het det at utgangspunktet for behandlingen i lære- og tilsynsrådet ville være at «vi står fast ved synet som kommer til uttrykk i vår veiledning fra 2014 om menn og kvinners tjeneste, der det fremheves at det bare er egnede menn som skal kalles til eldstetjenesten i lokalforsamlinger.»

Lære- og tilsynsrådet

– Dette er en spennende tid for ImF, og vi gleder oss over at lokalforsamlinger dannes og bygges. Vi lever i en akselererende tid med raske endringer, noe som utfordrer oss på flere måter, innleder lære- og tilsynsrådet sin uttalelse fra møtet 7. februar. Rådet kommer også med en erkjennelse:

– Vi må erkjenne at vi ikke i stor nok grad har veiledet og undervist om forholdet mellom mann og kvinne i familie og forsamling. Bibelens gode ordninger om dette har ikke i tilstrekkelig grad blitt formidlet i en tid det har vært sårt tiltrengt. Det samme kan sies om bibelens lære om eldste- og tilsynstjenesten og hvordan denne kan ha en positiv funksjon, med omsorg for både lære og liv på ulike nivåer innen ImF. Vi innser at vi har vært for sent ute med å legge til rette for at våre lokale fellesskap kan ha gode prosesser som ivaretar både teologiske og praktiske aspekter ved tjenestedeling og ved eldste- og tilsynstjenesten. ImF vil i tiden fremover prioritere å tilby hjelp til slike prosesser i kretser og forsamlinger som jobber med dette.

Lære- og tilsynsrådet ønsker å møte representanter fra Emblem bedehusforsamling og ImF Sunnmøre for videre dialog om saken.

Ikke ny innsikt

Rådets konklusjon lyder i sin helhet slik:

– Lære- og tilsynsrådet har gjennom denne prosessen ikke kommet til ny innsikt i det spørsmålet, vi står derfor fast på gjeldende veiledning om menn og kvinners tjeneste og anbefalingen om eldstetjenesten.

De som møtte i lære- og tilsynsrådet 7. februar, var Andreas Evensen (fungerende generalsekretær), Gabriel Pollestad (leder for ImF-styret) , Jarle Mong, Gunnar Ferstad og Runar Landro. Sistnevnte er ikke med i rådet, men ble kalt inn for anledningen.

Ønsker dialog

Arild Ove Halås er styreleder i Emblem bedehusforsamling.

– Jeg synes vedtaket fra lære- og tilsynsrådet er konstruktivt og greit, og jeg ser fram til at vi skal sette oss ned sammen, sier Halås til sambåndet.no.

– Kommer dere til å endre på deres vedtak som følge av dette?

– Vi har opprettet eldsterådet etter enstemmig vedtak og behandling på tre årsmøter, så endring er ikke tema. Men vi er åpne for en god og konstruktiv dialog med ImF om å finne en god vei videre, sier Arild Ove Halås. 

SUNNMØRE: Emblem bedehusforsamling har om lag 200 medlemmer og samles i Emblem bedehus i Ålesund. FOTO: PETTER OLSEN

ImF med tydelig signal om eldsteråd

ImF-ledelsen står fast på synet om at det bare er "egnede menn" som kan kalles til å sitte i en forsamlings eldsteråd.

Det kommer klart fram av et brev som ble sendt ut fra hovedkontoret på Straume fredag. Bakgrunnen er at Emblem bedehusforsamling i Ålesund, som er tilnyttet ImF Sunnmøre og ImF, har åpnet for at også kvinner kan sitte i eldsteråd.

Nyhet

Det var avisen Dagen som 6. januar kunne bringe nyheten om vedtaket i Emblem bedehusforsamling. Sambåndet omtalte saken i januarnummeret, der det i tillegg kom fram at ImFs lære- og tilsynsråd ville behandle saken første uka i februar.

Sambåndet gikk i trykken to dager etter oppslaget i Dagen, og fungerende generalsekretær Andreas Evensen og leder for ImF-styret, Gabriel Pollestad, ønsket å vente med å kommentere realitetene i saken. I fredagens brev skriver de at de «ser at det er behov for å sende ut noe informasjon om hvordan vi vil behandle saken videre».

Tydelig

Brevet som fredag gikk ut til kretser, foreninger og forsamlinger i ImF, bekrefter at saken skal behandles på neste møte i lære- og tilsynsrådet, som er 7. februar. Evensen og Pollestad, som har undertegnet brevet, er også tydelig på retningen:

– Vårt utgangspunkt for behandlingen er at vi står fast ved synet som kommer til uttrykk i vår veiledning fra 2014 om menn og kvinners tjeneste, der det fremheves at det bare er egnede menn som skal kalles til eldstetjenesten i lokalforsamlinger. Vi mener fremdeles å ha god bibelsk begrunnelse for dette standpunktet og vil ikke anbefale noen å innføre ordninger som er i strid med dette, skriver Evensen og Pollestad.

Blir fulgt opp

7. januar skrev Dagen at de hadde tatt en ringerunde til kretslederne i ImF-familien, og at kretslederne ønsket at sentralledelsen i ImF skulle «ta tak i» spørsmålet om hvilke roller kvinner kan ha. Det vil altså nå skje 7. februar. Brevet som gikk ut fredag, signaliserer også at det vil komme en oppfølging etter møtet i lære- og tilsynsrådet:

– Etter møtet vil det komme mer informasjon om hvordan vi vil følge opp saken videre, skriver fungerende generalsekretær Andreas Evensen og ImF-styreleder Gabriel Pollestad, som også er medlemmer av lære- og tilsynsrådet.  

DÅP: "Det minste ein burde seia, var at udøypte medlemer ikke kan ha leiaroppgåver i forsamlinga", skriv NLA-professor Egil Morland. ILLUSTRASJONSFOTO: UNSPLASH.COM

Tru og dåp høyrer saman

ImF/NLM fortener ros for sitt utkast – no vedteke – til normallover for felles lokale forsamlingar for dei to. Så ulik som organisasjonstenking og -struktur er hos desse, er det godt gjort, skriv professor ved NLA Høgskolen, Egil Morland.

Det er mogleg at framlegg om samanslåing av desse organisasjonane, som kjem med ujamne mellomrom, aldri vil bli vedteke etter «læresamtalar» på topp-planet. Men det kan koma til å skje på grunn av praktiske røynsler på grunnplanet.

Eit par punkt i normallovene fortener ein kommentar. Eg ser eg ikkje bort i frå at det som eg kan stilla meg kritisk til, fordi det gjev signal eg ikkje likar, i realiteten – det vil seia: i høve til ein allereie etablert praksis lokalt – representerer ei markering i skjerpande retning.

Nokre veker før jul i 2018 skreiv eg ein artikkel i Dagen, der eg bar fram ein fundamental kritikk mot framlegget om ny kyrkjeordning for Den norske kyrkja (DNK) som Kyrkjemøtet skal vedta til våren. Eg karakteriserte framlegget som ei lite god blanding av kyrkjepolitikk og dogmatikk, og eg kritiserte særleg at bruken av dåpen som einaste medlemskriterium talar i mot vår lutherske lære. I den vesle katekisma har Luther på meisterleg vis og med enkle døme halde saman dåpens tre element: vatnet, ordet og trua.

Etter meir enn 20 år som leiar for eit bedehus har eg røynsle med kor svakt dåpen står i forkynninga her vest

Så skulle vi kanskje tru at alt er vel når normallovene for ImF/NLM-forsamlingar seier at medlemskap kan teiknast av personar som vedkjenner «seg til den kristne tro og er døpt»? Vel. Uroa mi over denne formuleringa vert større når eg les rettleiinga (sjå den første lenka, red.anm.). Det gjeld to ting: Oppmodinga til å møta menneske «med raushet for eksempel i forhold til det som har med dåp å gjøre», verkar tilsynelatande som god sjelesorg. Men i denne konteksten inviterer dette misbrukte ordet («raushet», red.anm.) til å bryta opp det sambandet som eg viste til i den aktuelle artikkelen om DNK – og endar i motsett grøft. Opplysninga om at eit ikkje-døypt medlem kan oppleva «begrensninger knyttet til … lederoppgaver», vert då ikkje godt nok. Det minste ein burde seia, var at udøypte medlemer ikkje kan ha leiaroppgåver i forsamlinga. Punktum. Etter meir enn 20 år som leiar for eit bedehus har eg røynsle med kor svakt dåpen står i forkynninga her vest.

Les òg: Ny lov gir svar til fellesforsamlingar.

Det er det eine.

Det andre er at paragrafen synest å vise «den kristne tro» til ei subjektiv – og dermed mest viktige? – side av kristenlivet, medan dåpshandlinga blir verande på den objektive, distanserte, sida. I luthersk teologi høyrer dei saman! Det er ikkje mi (private eller personlege) tru og vitnemål som frelser, men «trua som lit på dette ordet» (mi utheving.), altså Guds lovnadsord om dåpen, som gjer dåpen til noko som gagnar oss.

Lat meg leggja til: Eg kjenner ikkje til noka framstilling som betre enn Luthers forklaring til dåpen knyter kristenlivet til starten på det same livet, anten det skjedde i dåpen eller ved ei særleg omvending, nemleg ved orda om den daglege omvendinga.

Så ei anna sak:

Det er interessant at organisasjonane ikkje har heilt samanfallande syn på etablering av eldsteråd. Mi frimodige ytring om dette er som følgjer: Eg ser det som eit godt prinsipp at lover og reglar ikkje spring føre organisasjonstenkinga. Det skjer kanskje fordi det gir ei kjensle av å vera «på ballen», altså å vera det som vi kallar «proaktiv». Mitt råd ville vera ikkje å etablera eldsteråd før ein visste kvifor. Når dette rådet ikkje er overordna styret (det er eg samd i), så spør eg: Er det berre for å markera (restane av) eit tenestedelingsprinsipp ein vil ha det? Då kan det vera lurt å venta litt.

Mitt råd ville vera ikkje å etablera eldsteråd før ein visste kvifor

Det er – for meg – ganske opplagt at desse lovene har ein førebels karakter. Lovene talar konsekvent om «forsamlingen», ikkje om «menigheten», og om møte, ikkje «gudsteneste». Men den medfølgande rettleiinga registrerer den mangfaldige språkbruken som har utvikla seg når det gjeld leiarskapen, som «vil se ulikt ut frå sted til sted». Det kling framandt i dei fleste indremisjonsøyre å seia «pastor», like så at ein i nynorskland seier «menigheten». Alt dette er på full fart inn i språkbruken. Kanskje det korrekte uttrykket «kyrkjelyden» vert for skummelt å ta i munnen? For då er liksom eit avgjerande steg, som ein enno ikkje er klar for, teke?

Men det er det ordet vi lyt nærma oss. Når forsamlingane heilt ut avløyser kyrkja si gamle rolle i dei fleste menneske – også kristne menneske! – sitt liv, og paraplyen (organisasjonane) vert kyrkje, då vert testen om dette nye har ein ekklesiologi (= lære om kyrkja) som er sterk nok til å halda vegger og tak oppe.

Den diskusjonen må også koma!

Egil Morland er professor, dr. philos ved NLA Høgskolen (fagfelt prekenlære og kirkerett)

FORBUND OG FORSAMLING: Vea bedehusforsamling, der Lars Stensland (t.h.) er pastor, er ett eksempel på en fellesforsamling av ImF og NLM. Med tanke på slik forsamlinger har ImF, på bildet representert ved generalsekretær Erik Furnes, og NLM nå blitt enige om en ny normallov som skal gi svar på en del spørsmål. Bildet er fra Lederkonferansen i 2017. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Ny lov gir svar til fellesforsamlinger

Mens Den norske kirke holder fram dåp som eneste medlemskriterium, skal det å være døpt ikke være et ufravikelig krav for medlemskap i en lokal fellesforsamling av ImF og NLM.

Hovedstyrene for henholdsvis Indremisjonsforbundet (ImF) og Norsk luthersk misjonssamband (NLM) har vedtatt det som kalles «Normallover for fellesforsamlinger». Arbeidet har foregått siden i sommer. Leder for NLM Norge, Kåre Johan Lid, og fellesskapsutvikler Jarleif Gaustad har representert NLM, og forsamlingskonsulent Runar Landro har deltatt fra ImF. Lovene ble vedtatt av hovedstyret i NLM 27. oktober og av ImF-styret 24. november.

– Disse normallovene er et svar på konkrete forespørsler der lokale ledere ber om råd, heter det i en kommentartekst til lovene.

Kriterium

Lovarbeidet faller i tid sammen med forslag til kirkeordning for Den norske kirke (DNK). I paragraf 3 i forslaget heter det blant annet at «dåp er ein føresetnad for å vere medlem i Den norske kyrkja». Førsteamanuensis Egil Morland ved NLA Høgskolen gjør i Dagen 4. desember et poeng av at tro derimot ikke er nevnt i dokumentet som uttrykker kirkens identitet. «Trua (…) er nøkkelen i rettferdiggjeringa, den er målet for nådemiddeltenesta, og oppdraget spring ut av at trua bør bere gode frukter», peker en svært kritisk Morland på.

I den nye normalloven for fellesforsamlinger av ImF og NLM heter det blant annet at «medlemskap (…) kan tegnes av personer som bekjenner seg til den kristne tro og er døpt». I kommentarteksten er det imidlertid åpnet for unntak fra dåpskravet: «I et stadig mer uoversiktlig teologisk landskap og i møte med mennesker med en annen bakgrunn enn de som til vanlig søker til våre fellesskap, utfordres vi til å møte mennesker med raushet f.eks. i forhold til det som har med dåp å gjøre. Vi anbefaler derfor at det på bakgrunn av spesielle omstendigheter kan gjøres unntak om krav til dåp ved medlemskap», heter det. Det presiseres riktignok at medlemskap uten dåp kan begrense muligheten for å gå inn i lederoppgaver.

Man står helt fritt hva medlemskap i trossamfunn angår, eksempelvis Den norske kirke eller trossamfunnet til henholdsvis ImF eller NLM.

ImF-styret uttaler i sitt vedtak at kommentarene «bør følge normallovene når de blir presentert».

Eldsteråd

Loven er utarbeidet i to versjoner – med og uten eldsteråd. ImF mente i utgangspunktet ikke det var naturlig med en normallov uten ordning for eldsteråd, men dette var ønsket av NLM. Det er uansett styret som skal lede arbeidet i forsamlingen. Der det er eldsteråd, skal «det åndelige arbeidet utøves i nært samarbeid med eldsterådet». Eldsterådet skal bestå av «minst tre menn som har de karaktertrekk Bibelen beskriver, og tillit i forsamlingen». De skal være «åndelige veiledere og rådgivere for enkeltpersoner, styret og forsamlingen».

– Det er behov for undervisning om dette. Det kan være en forestilling ute blant folk om at det ligger skjult makt i det å ha et eldsteråd, kommenterer generalsekretær Erik Furnes i ImF.

Om lederskap for øvrig heter det i kommentarteksten at det «vil se ulikt ut fra sted til sted», og at modellene derfor vil variere.

Økonomi

Økonomi er kanskje det som har skapt mest hodebry når fellesforsamlinger har organisert seg. – Det er en fare for at forsamlinger blir seg selv nok, erkjenner Erik Furnes.

Ifølge den vedtatte lovformuleringen skal forsamlingen ta ansvar i tre ledd: «eget arbeid, ImFs og NLMs arbeid i Norge og NLMs misjonsarbeid internasjonalt». Forsamlingsstyret skal avklare fordelingen mellom disse. Avhengig av størrelsesforhold mellom de to organisasjonene «og spesielle lokale forhold, vil det (…) noen steder være naturlig at andre ytremisjonsprosjekt knyttet til andre organisasjoner også prioriteres», heter det i kommentarteksten.

Les også: – Slipp økonomibremsen (utspill fra Erik Furnes)

På de stedene der forsamlingen ikke eier bedehuset alene, kan de ulike misjonene gis rom for en aktivitet der de selv samler inn penger gjennom egne møter med kollekt, basarer og fast givertjeneste, foreslås det også i kommentarene. Dette understrekes også i ImF-styrets vedtak.

Forskjell

Kommentarteksten erkjenner at ansettelser tydeliggjør strukturell forskjell på ImF og NLM. På steder det ImF har flest medlemmer, er det mest naturlig at ansettelsen gjøres lokalt. I motsatt tilfelle skjer ansettelsene i den aktuelle NLM-regionen. I selve lovteksten heter det at forsamlingen skal «rådføre seg med begge organisasjonene» ved ansettelser. Ordet «godkjennes» brukes ikke.

– Med disse formuleringene beholder forsamlingene selvstendighet, og ellers åpnes det også for å gjøre lokale tilpasninger innenfor grunnreglene i NLM og ImF, framholder generalsekretær Erik Furnes i ImF.

Selve lovteksten med veiledning/kommentar kan lastes ned her.