Tag Archive for: forfulgte kristne

PANDEMIEN FORVERRER: Mange av hovedtrendene i Åpne Dørers internasjonale tilstandsrapport om kristenforfølgelse, World Watch List, peker på at Covid-19 gjør livet enda vanskeligere for religiøse minoriteter. Bildet er fra et fengsel i Nord-Korea, som igjen topper lista som det verste landet for kristne. FOTO: Åpne Dører

Pandemien gjør vondt verre for forfulgte kristne

/0 Kommentarer/i , /av

Hovedtrekk i Åpne Dørers årlige tilstandsrapport viser at covid-19 utnyttes av ekstremister, legitimerer økt statlig overvåkning og forsterker forfulgte kristnes sårbarhet.

Onsdag 13. januar lanserte organisasjonen Åpne Dører sin årlige rapport, World Watch List, om forfulgte kristne verden over. Rapporten dekker tidsrommet 1. oktober 2019 – 30. september 2020.

Årets rapport viser at Nord-Korea topper listen slik det har gjort de siste 19 årene.

De andre på topp ti er: Afghanistan, Somalia, Libya, Pakistan, Eritrea, Jemen, Iran, Nigeria og India. Også i Irak og Syria på henholdsvis ellevte og tolvte plass regnes forfølgelsen å ha et ekstremt høyt nivå. 4 nye land har fått plass på listen: Komorene (50), Mosambik (45), DDR Kongo (40) og Mexico (37).

For første gang i WWLs historie er alle de 50 landene på lista i kategoriene svært høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse.

Nektes nødhjelp

Ser man rapporten i sin helhet, peker flere av trendene på hvordan covid-19-pandemien har påvirket livet for religiøse minoriteter. Bortsett fra et noe mindre press på å delta i majoritetsreligiøse ritualer og feiringer, og mindre vold enkelte steder på grunn av restriksjoner og portforbud, er effektene av pandemien for de forfulgte stort sett negative.

Åpne Dører trekker fram India som et eksempel der arbeidsledigheten rammer hardere blant kristne enn i andre religiøse grupper og mange kristne nektes nødhjelp.

«Våre partnere i India har rapportert at 80% av de mer enn 100.000 kristne som har fått hjelp via Åpne Dører, har blitt avvist ved utdeling av nødhjelp fra myndighetene. Noen har blitt tvunget til å gå langt hjemmefra og skjule sin kristne identitet for å få mat andre steder», skriver organisasjonen på sine hjemmesider.

Dette gjelder ifølge Åpne Dører ikke bare India, men også i Myanmar, Nepal, Vietnam, Bangladesh, Pakistan, Sentral-Asia, Malaysia, Nord-Afrika, Jemen og Sudan.

«Her blir kristne på landsbygden ofte nektet hjelp. Noen ganger er det myndighetenes representanter, men oftere har det vært landsbyledelse eller lokale komiteer som har stått for diskrimineringen. Enkelte har rapportert at de har fått revet i stykker rasjoneringskort eller bare blitt vinket av gårde.»

Utnyttes av voldelige islamister

På det afrikanske kontinentet fortelles det om islamistisk ekstremisme som blir drevet fram av urett og fattigdom. Jihadister utnytter svake staters manglende styring under pandemien. Noen grupper peker på de «vantro» og hevder at det er deres skyld at «Allah straffer oss alle» med pandemien.

«I Afrika sør for Sahara har antall kristne som blir drept for sin tro, økt dramatisk siste år, og kirken opplever en voldsøkning på opptil 30%», skriver Åpne Dører.

Dette står i sterk kontrast til andre deler av verden der restriksjoner og portforbud stort sett har ført til en nedgang i vold mot kristne.

«De store konsekvensene av covid-19 gjør at arbeidsledige unge utnytter etniske, stammebaserte og religiøse konflikter til å tilegne seg landområder, ressurser eller politisk makt.»

NIGERIA: Til tross for nedstengingen som følge av covid-19 har angrep mot kristne i sentrale regioner i Nigeria fortsatt. Volden tvinger folk som Maria inn i midlertidige leirer. FOTO: Åpne Dører

Økt overvåkning

World Watch List 2021 viser også en tendens til at Kina og andre totalitære stater utnytter covid-19 til å legitimere økt overvåkning av religiøse minoriteter.

«Stadig flere av Kinas 570 millioner overvåkningskameraer har programvare for ansiktsgjenkjenning og kan koble data direkte fra kameraer og apper opp mot Kinas sosiale belønningssystem. Dette, sammen med et krav om at kirkene skal være lojale til kommunistpartiet, gir kinesiske myndigheter et sterkere grep på Kinas kirker. Teknologien eksporteres nå til stadig flere totalitære land.»

Rapporten peker i tillegg til de overnevnte punktene, på to andre trender i forfølgelsen av religiøse minoriteter: «Økende nasjonalisme drives fram av majoritetsreligion i India og Tyrkia» og «covid-19 gir mer makt til kriminelle grupper i Latin-Amerika». KPK

ALLE I ØVERSTE KATEGORIER: For første gang i World Watch Lists historie er alle de 50 landene på lista i toppkategoriene svært høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse. ILLUSTRASJON: Åpne Dører

 

 

 

 

Forfølgelsen av kristne har økt siden i fjor. Å samles til bibelstudium er farlig i mange land, her fra Algerie, som ligger som nr 17 på World Watch List over de 50 landene hvor det er verst å være kristen. Foto: Åpne Dører.

Fortsatt øker forfølgelsen av kristne

/0 Kommentarer/i , /av

På verdensbasis forfølges nå 1 av 8 kristne, viser tall fra World Watch List 2020 som Åpne Dører lanserer i dag.

‒ Dette er trist lesning. Vi konstaterer at forfølgelsen øker også i år, sier Morten Askeland, generalsekretær i Åpne Dører, Norge, i en pressemelding om World Watch List 2020.

Rapporten måler forfølgelse av kristne i verden og er basert på innhentede data fra rundt 100 land. Konklusjonen er at forfølgelsen for åttende år på rad øker over det meste av verden.

50 på topp
I rapporten lister man opp de 50 landene hvor det er verst å være kristen. I disse landene finnes det ifølge rapporten nå 260 millioner kristne som lever under høy, svært høy eller ekstrem grad av forfølgelse. Det er en økning på 15 millioner sammenlignet med i fjor. Ytterligere 50 millioner kristne opplever en høy grad av forfølgelse i 23 land som ikke kom med blant de topp 50 landene på World Watch List.

Tall
Tallene viser også at:

  • Hver time blir én kvinne voldtatt fordi hun er kristen.
  • Hver dag blir åtte kristne drept for sin tro, 40 kristne hjem blir brent eller ødelagt, og ti kristne blir urettmessig fengslet.
  • Daglig blir 26 kirker eller kristne bygninger angrepet.

Rapporten er basert på innhentede data fra rundt 100 land, og den konkluderer med at forfølgelsen for åttende år på rad øker over det meste av verden.

Trender
Årets World Watch List påpeker fem trender som bidrar til at forfølgelsen av kristne øker.

Den første trenden er spredning av militant voldelig islamisme til svake stater i Afrika sør for Sahara. Det skyldes blant annet maktvakuumet etter Gaddafis fall, og utviklingen drives fram av tilgang på våpen, narkotika og organisert kriminalitet.

Den andre trenden er at militant islam også sprer seg til Sør- og Sørøst-Asia. Angrep på flere kirker og hoteller på Sri Lanka første påskedag bli nevnt som eksempel på dette.

Organiserte kriminelle i Sør-Amerika som gjør kristne til mål, og det at det blir stadig færre kristne i Syria og Irak som følge av konflikt og ustabilitet, er to andre trender. I Irak har den kristne befolkningen blitt redusert med 87 % i løpet av en generasjon. I tillegg ser en at forfølgelse digitaliseres i land som Kina og India.

Forfølgelse
I tilleggsdokumentet Drøfting av sentrale tema går Open Doors International inn på en rekke bakgrunnsspørsmål, begreper og metoder i World Watch List. Sentralt her er hvordan man definerer forfølgelse, noe som også vil få betydning når man forsøker å beregne hvor mange kristne som blir forfulgt og drept for sin tro og sammenligne det med hvordan situasjonen er for andre religioner.

Åpne Dører definerer i World Watch List forfølgelse som «Enhver fiendtlighet erfart som et resultat av ens identifisering med Kristus. Det kan inkludere fiendtlige holdninger, ord og handlinger mot kristne.» Dette er en videre definisjon enn den klassisk forståelse der forfølgelse er noe som skjer fra statens side, eller støttet av den.

I realiteten har ikke-statlige aktørers rolle i forfølgelsen økt: sosiale aktører fra sivilsamfunnet som militante grupper, ikke-kristne religiøse ledere, kirkeledere, ideologiske pressgrupper, mobber bestående av vanlige borgere, den utvidede familien, politiske partier, revolusjonære, organiserte kriminelle karteller, nettverk eller multilaterale organisasjoner.

Utvikling
Drøfting av sentrale tema beskriver også hvordan forfølgelse oppstår og utvikler seg. Det begynner gjerne med at en liten, men like fullt mektig gruppe som representerer en spesifikk religion eller ideologi, begynner å spre sine ideer på bekostning av en annen grupper / andre grupper. Utfra denne startgrupper vokser det ut fanatiske bevegelser som legger press på samfunnet og myndighetene gjennom en mediestrategi og/eller angrep fra grupper mot andre grupper.

Noen bevegelser bruker vold som strategi og hvis myndighetene, politi og det militære lar den fanatiske bevegelsen gå ustraffet og i stedet anklager andre grupper for å være årsaken til den sosiale uroen, skaper myndighetene et klima for straffefrihet for disse gruppene og deres allierte.

Dette bidrar til at fanatiske gruppers aksjoner får ny kraft og tiltrekker seg flere og flere vanlige borgere. Noe som igjen fører til at myndigheten til slutt vil presse medlemmer i andre grupper i den grad at de nesten kveles, og at hele kulturen blir tatt over av disse fanatiske gruppene.

Akselerasjon
For å forklare nærmere hvordan forfølgelsen starter, blir kristne delt inn i tre profiler; konvertitter til kristen tro, aktivt misjonerende kristne og de som er kristne ved identitet. Ofte begynner forfølgelsen i den private sfære når noen konverterer til kristendom, for da vil misjonsvirksomheten bli betraktet stadig mer som en trussel.

Aktivt misjonerende kristne bringer forfølgelsen til det offentlige rom, og misjonsvirksomheten kan føre til forfølgelse av både disse kristne og dem som ikke er direkte involvert i misjonsaktiviteten, men er kristne ved identitet. Dermed er misjonsaktiviteten med på å akselerere forfølgelsesdynamikken.

Forfølgelse-eklipse
Forfølgelse-eklipse er et begrep som blir introdusert i Drøfting av sentrale tema. Det betyr at forfølgelse og sivil konflikt overlapper hverandre slik at det første reelt eller tilsynelatende overskygges eller blir usynliggjort av den siste. Nigeria blir trukket frem som et eksempel på et land med alarmerende høy grad av religiøs vold. Samtidig pågår det en sivil konflikt som ikke bare handler om religiøs forfølgelse, men også om miljøødeleggelser og migrasjon. I denne konflikten blir forfølgelsen av kristne overskygget eller usynliggjort av den sivile konflikten, ifølge Open Doors.

Les også: Sett press på Pakistan (kommentar)

 

WWL – Metodologi from Open Doors Norway on Vimeo.


WWL 2020 – Nye på listen from Open Doors Norway on Vimeo.

WWL 2020 – Steget på listen from Open Doors Norway on Vimeo.

BLASFEMILOVER: En gruppe pakistanske kristne protesterer utenfor den pakistanske ambassaden i London mot Pakistans bruk av blasfemilovene til å forfølge minoriteter. Bildet er tatt 19.12.09. FOTO: helen.2006/flickr.com

DEBATT Norge og Vesten må sette press på Pakistan

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Pakistan beholder den lite ærefulle femteplassen på forfølgelseslisten til Åpne Dører. Norge og andre vestlige land må nå forlange endring.

Mer enn 20 kristne sitter i dag i fengsel i Pakistan fordi de er anklaget eller funnet skyldig i blasfemi. Landets blasfemilovgivning er en uhyrlighet, og det er liten tvil om at det må settes spørsmålstegn ved sannhetsgehalten og substansen i anklagene. Saken mot Asia Bibi, som nå er kommet seg ut av regimets – eller snarere mobbens – klør, sier mye om det.

Arbeidsinnvandring

Fra tidlig på 1960-tallet og frem til innvandringsstoppen i 1975 kom det arbeidsinnvandrere til Norge fra Sørøst-Europa,  fra land som det daværende Jugoslavia, Tyrkia og Pakistan. Ifølge Wikipedia var det per 1. januar 2019 38 000 norsk-pakistanere i Norge, hvorav 20 674 var innvandrere og 17 326 var norskfødte etterkommere. Det skulle gi Norge et betydelig grunnlag for å øve innflytelse på pakistanske myndigheter. 

Landet må settes press på med de lovlige virkemidler som står til rådighet

Norge og øvrige vestlige land kan ikke sitte stille og se på at kristnes fundamentale rettigheter i Pakistan krenkes. Landet må settes press på med de lovlige virkemidler som står til rådighet.

Protest uten troverdighet

NRK Sørlandet kunne 22. november fortelle at det på sosiale medier i Pakistan var kommet fram trusler og boikottoppfordringer mot Norge og norske selskaper. Bakgrunnen var demonstrasjonen som Stopp islamiseringen av Norge (Sian) holdt i Kristiansand 16. november, der et eksemplar av Koranen ble kastet i en søppeldunk og påtent. 23. november kunne Dagen fortelle at den norske ambassadøren til Pakistan var innkalt på teppet til det pakistanske Utenriksdepartementet for å motta regimets protest. Her forsikret ambassadøren om at Norge tar avstand fra «koranbrenningen». 

Protesten fra Pakistan bærer mer preg av frekkhetens nådegave enn integritet

Jeg er enig i at bokbål ikke er en god måte å gi uttrykk for meninger på (fenomenet er for øvrig omtalt i Bibelen). Den norske ambassadøren skal ha understreket overfor de pakistanske myndighetene at demonstrasjonen ble stoppet av sikkerhetshensyn, og at ytringsfriheten fortsatt holdes i hevd i Norge. Men hovedpoenget er at protesten fra Pakistan bærer mer preg av frekkhetens nådegave enn integritet.

Når landet ytterligere befester sin posisjon blant forfølgelsesverstingene, blir det enda et hakk vanskeligere å ta Pakistan på alvor når det våger seg frampå med kritikk av andre. Det havner i tragikomisk klasse med FNs Menneskerettighetsråd, der vestlige land med respekt for menneskerettighetene, må stå skolerett for undertrykkende regimer som Saudi-Arabia og Kina.

Religionsfrihet

Forfølgelse av kristne handler i stor grad om brudd på retten til religions- og trosfrihet. Venstre-politiker Abid Q. Raja er født i Oslo av foreldre som er fra Pakistan. Raja er prisbelønnet for initiativet som ble til et nettverk av parlamentarikere nasjonalt og internasjonalt som arbeider for å fremme nettopp religionsfrihet. Det står det respekt av. Pakistan bør være et hovedsatsingsområde for dette nettverket.

Det er tid for å sette hardt mot hardt overfor Pakistan

Statsminister Erna Solberg har nok akkurat nå andre ting å tenke på. Men neste gang invitasjonen til å delta på feiring av Pakistans nasjonaldag 14. august kommer, bør hun tenke seg nøye om. Det er tid for å sette hardt mot hardt i Pakistan. De kristne og andre som er uriktig blasfemi-anklaget, må ut av fengslene, og myndighetene må få kontroll på og delegitimere de radikale islamistiske gruppene. Neste trinn må være å få blasfemilovene fjernet. Inntil dette skjer, må det gjøres klart overfor Pakistan at landet ikke er en del av det gode selskap. 

Les også: Fortsatt øker forfølgelsen av kristne (World Watch List 2020)

STØTTER FORFULGTE: Gjennom hele november hvert år arrangeres fakkeltog og "Søndag for forfulgte" over hele landet for å gi støtte til dem som forfølges for sin tro. Her fra markeringen i Oslo i 2017. ARKIVFOTO: Markus Plementas, KPK

‘- Kvinner blir forfølgde på skitnaste måte

/0 Kommentarer/i , /av

Kristne over heile verda markerer i november si støtte til kyrkjer og menneske som blir forfølgd for trua si. I Norge vert søkelyset i år sett særleg på kvinner.

Kvart år blir «søndag for forfølgde» markert i kyrkjer og kristne forsamlingar over heile verda. I USA vart den markert den 3. november og i England den 17. november.

Ifølgje nyheitsmediet Christian Today slår ein rapport frå utanriksdepartementet i Storbritannia tidlegare i år fast at 80 prosent av menneske som lid for trua si over heile verda, er kristne.

Her til lands er det vanlegast å markera denne dagen den andre søndagen i november, altså 10. november i år, men kyrkjer blir stilt fri til å velja ein annan dag som passar.

I tillegg til den nemnde søndagen blir det i mange byar markert støtte til forfølgde gjennom fakkeltog i slutten av oktober og i november. Denne markeringa gjeld ikkje berre kristne, men alle som blir forfølgde for trua si, uavhengig av religion.

Det er organisasjonane Stefanusalliansen og Åpne Dører som står for organiseringa av fakkeltoga saman med lokale eldsjeler.

Fakkeltog

I år er det gjennomført eller planlagt fakkeltog for forfølgde i 11 byar eller tettstader i Norge (sjå faktaboks). Temaet for årets fakkeltog er «Kvinner som blir forfølgt for trua si».

– Kvinner opplever ofte ei dobbel form for forfølging. I mange land der kristne blir forfølgde, blir òg mange andre menneskerettar brotne og kvinner har ofte ei svak stilling i samfunnet. Dette gjer dei ekstra sårbare, fortel informasjonsleiar i Åpne Dører, Linda Askeland.

Ho beskriv det kvinner ofte blir utsett for, som den skitnaste forma for forfølging.

– Unge jenter blir kidnappa, valdtekne, tvangsgifta og tvangskonvertert på grunn av trua si. Skamma dette førar med seg, gjer det òg vanskeleg for dei som klarer å rømma frå fangenskap å komma heim igjen. Slik rammar forfølginga heile samfunn og framtida deira, seier Askeland.

Lenkja fast i eigen heim

FANGET: 16 år gamle Leah Sharibu fra Nigeria har vært i fangenskap hos Boko Haram i over 1,5 år fordi hun ikke vil fornekte Jesus. FOTO: Åpne Dører/Open Doors

Kvinner som vel å konvertera til ei anna tru kan òg oppleva forfølging frå sin eigen familie.

– Dette gjeld både kvinner og menn, men kvinner er ekstra sårbare. Vi høyrer historier der dei har vorte lenkja fast med kjettingar og blir haldne som fangar i sin eigen heim. Dei blir behandla som namnlause tenarar, fortel Askeland.

Ho seier mange av desse lagnadane er usynlege og ikkje kjem tydeleg fram i rapportar.

– Dette er ein av grunnene til at vi har valt dette som tema i år, for å setja eit sterkare søkelys på det.

Oppfordrar til brev og bønn

Når det gjeld «Søndag for forfølgde», set Stefanusalliansen i år søkelyset på Irak. Dei har inngått avtale med den kyrkjelege hjelpeorganisasjonen Capni om å bidra til oppbygging av ein landsby for kristne i Irak etter IS-angrep. Dei ønsker å bidra med støtte til å skapa arbeidsplassar, traumehjelp til jesidijenter etter slaveri hos IS, og arbeid for nytt skulepensum.

Åpne Dører har valt same tema som for fakkeltoga for ressursmateriellet sitt til «Søndag for forfølgde». Dei oppfordrar mellom anna folk til å be og senda brev til kvinner som er utsette for trosforfølging.

– Eit døme er 16 år gamle Leah Sharibu frå Nigeria. Ho vart tatt til fange av Boko Haram for halvanna år sidan. Andre jenter som vart kidnappa samtidig, er sett fri, men Leah vil ikkje fornekta Jesus, og derfor er ho framleis fanga, fortel Askeland.

Reiser frå Irak

Sjukepleiaren og jordmora frå Nederland, som vi har valt å kalla «Hannah», har budd og jobba i Sørvest-Asia mesteparten av det vaksne livet sitt. Frå 2003 til i fjor har ho vore aktiv i kurdiske område av Irak, der mannen har vore på oppdrag for organisasjonen Åpne Dører.

Ho var i Norge for å delta på fakkeltog-markeringar for forfølgde i regi av Stefanusalliansen og Åpne Dører.

– På grunn av trua si opplever kristne i desse områda at det er veldig vanskeleg å få jobb. Sjølv om ein har god utdanning, blir muslimske jobbsøkarar med lågare kompetanse prioritert, fortel Hannah til Kristeleg Pressekontor.

Òg i helsevesenet opplever kristne og fattige å bli diskriminert.

– Mange av legane der er berre interessert i å behandla deg dersom du har pengar, og dei er lite opptatt av å tileigna seg oppdatert kunnskap, seier Hannah.

Vil emigrera

For å illustrera kor lita framtid det er for kristne i dette området fortel sjukepleiaren om ei kristen kvinne ho møtte for åtte år sidan.

– Ho var ei fantastisk kvinne som kvar dag gjekk ut, såg opp mot himmelen og sa til Gud: «Kjære Gud, vêr så snill å la oss få bli i dette landet, og la oss vera lys og salt for folket her».

Men då Hannah møtte kvinna igjen i fjor, hadde situasjonen endra seg.

– Ho var vonbroten. To av sønene hennar hadde flytta til vesten, og no sa ho til meg at ho ønskte å følgja dei, og ho bad ikkje lenger bønna si om å bli i Irak, fortel Hannah.

Ho trur dei kristne vil følgja same skjebne som jødane på 50-talet som flytta ut av Irak då dei vart truga.

– Eg føler at dette vil skje med dei fleste kristne. Nokre få vil bli igjen, dei som er ekstremt dedikert til å vera lys og salt, men dei fleste og særleg dei med små barn, vil flykta for å komma i sikkerheit, seier Hannah.

Frå oska til elden

Den nederlandske kvinna har fått mange irakiske venner gjennom alle åra ho har jobba i Erbil-området, men mange av dei har valt å emigrera. Det set ikkje nødvendigvis ein stoppar for forfølginga og diskrimineringa.

– Først må dei dra til Jordan, Libanon eller Tyrkia, der mange familiar blir verande i fleire år. Å dra til desse landa blir ofte som å gå frå oska til elden, seier Hannah.

Same morgon som Kristeleg Pressekontor snakkar med Hannah, har ho mottatt melding frå ein god irakisk venn som er flyktning i Tyrkia på femte året.

– Han sende meg bilde av to av dei yngste barna hans som hadde vorte banka opp på skulen av afghanske og irakiske muslimske barn fordi dei var kristne, seier ho og viser fram bilde av eit barn med blått auge og eit anna med armen i fatle.

15 ÅR I IRAK: Nederlandske «Hannah» har jobbet over 15 år i Irak og er i Norge i forbindelse med Fakkeltog for forfulgte. Her forteller hun om hvordan kristne irakere forfølges og diskrimineres. Av hensyn til hennes og dem hun jobber med sin sikkerhet er hun anonymisert. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Kvinner ekstra utsett

Hannah stadfestar at det Linda Askeland seier om at kvinner er ekstra sårbare, òg er tilfellet i Irak, men at det er store skilnader i landet.

– Viss du kjem frå ein middelklasse-familie, har du som kvinne større fridommar til å jobba og kan seia nei til eit ekteskap du ikkje ønsker. Det kjem òg an på om familien er sekulær eller ortodoks og om du bur i byen eller på landsbygda.

Ho fortel at ho har møtt mange jenter på landsbygda som har vorte gifta bort som 13-åringar og som aldri får lov å gå ut av huset åleine.

– I landsbyane er det nokon gonger som å dra tilbake til eit mellomaldersk samfunn. Her blir svært unge jenter gifta bort, gjerne til søskenbarn, for å behalda verdiane i slekta. Arrangerte ekteskap skjer òg i kristne familiar, men her er det vanlegvis større moglegheit for at dei har eit val enn for dei muslimske jentene.

Mister alt, men finn Gud

Samtidig som kristne kvar veke forlèt Irak, fortel Hannah at dei likevel bygger nye kyrkjer.

– Det er å håpa mot håp. Både pastorane og Åpne Dører ønsker at folk skal bli, og dei prøver å hjelpa ved å gi lån, utvikla skular og byggja opp att hus i landsbyane. Men eit stort problem er å finna jobbar, seier Hannah.

Ho fortel at styresmaktene aktivt arbeider mot den kristne minoriteten, sjølv om dei offentleg seier noko anna.

– Presidenten seier han bryr seg om dei kristne, men gir ikkje offiserane sine instruksar om å gi dei dei same rettane som til kurdarane, og kurdarar utnyttar dette mellom anna med å ta land frå dei kristne.

Mange av dei kristne irakarane har òg opplevd å mista alle eigedelane sine, enten gjennom IS-plyndring av husa deira, eller ved at verdisaker er tatt frå dei ved grenseovergangar under flukta. Hannah fortel at trass i mange vanskar står trua sterkt blant dei kristne.

– Mange fortel at fordi dei mista alle eigedelane sine, fann dei Gud. Dei følte at dei fann den verkelege verdien ved livet – å kjenne Gud og leva for han.

Lappeteppe

Åpne Dører ønsker òg å løfta opp dei forfølgde hos norske styresmakter, men har valt ein litt annan veg enn ein tradisjonell underskriftskampanje.

– Vi oppfordrar folk til å sy eller måla på tøystykke som vi skal sy saman til eit stort lappeteppe. Dette skal overrekkast norske styresmakter på kvinnedagen i 2020, fortel Askeland.

På lappane blir oppfordra folk til å visa omsorg for kristne søstrer ved å skriva ting som «I see you» (Eg ser deg). KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

 

PANEL: Jostein H. Kobbeltvedt, fra venstre, Emil André Erstad og Vebjørn Selbekk samtaler om WWL 2019. ALLE FOTO: Brit Rønningen

‘- Urovekkende utvikling

/0 Kommentarer/i , /av

Åpne Dørers World Watch List 2019 viser både at forfølgelsen av religiøse minoriteter øker og en trend som gjør det vanskeligere å være annerledes og en minoritet.

BERGEN: ‒ Det vi ser, er en redusert respekt for at vi kan være annerledes og at vi kan tro på ulike ting. Toleransen blir utfordret i mange land. Og menneskerettighetene blir utfordret og stilt spørsmål ved. Slik oppsummerer leder i Raftostiftelsen (se faktaboks), Jostein H. Kobbeltvedt, funnene i World Watch List (WWL) 2019 som rangerer de 50 landene hvor kristne erfarer høyest grad av forfølgelse.

Han deltok under en panelsamtale i forbindelse med at Åpne Dører lanserte WWL 2019 på NLA Høgskolen, Sandviken, i Bergen denne uka. Kobbeltvedts umiddelbare kommentar til WWL 2019 er at det er en viktig rapport som beskriver trender de ser i Raftostiftelsen. Han påpeker også at selv om rapporten i utgangspunktet beskriver forfølgelse av kristne, kan man også si at den beskriver forfølgelse av religiøse minoriteter.

Les også: Hvilken religion blir mest forfulgt?

Polarisering
‒ I rapporten er det snakk om kristne minoriteter, men vi ser at i noen tilfeller kan det være forfølgelse av muslimske, buddhistiske eller hinduistiske minoriteter. Det handler om at respekten for menneskerettighetserklæringen, retten til egen tro og religiøs frihet er under press mange steder.

Han ser det i sammenheng med at det i flere samfunn er blitt mer polarisering som bidrar til å legitimere forfølgelse, og en trend som også fremgår av WWL 2019, nemlig fremveksten i autoritære regimer.

‒ Et trekk ved dem, er at de appellerer til majoritetsbefolkningen ved å sette dem i opposisjon til minoritetsbefolkningen, enten minoritetsbefolkningen er kristne, muslimer, buddhister eller hinduer, sier Kobbeltvedt.

Tilbakegang
Kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité (se faktaboks) og tidligere rådgiver for avgått KrF-leder Knut Arild Hareide, Emil Andre Erstad, fremholder at WWL 2019 gir et viktig supplement til kunnskapen man allerede har om religiøs forfølgelse.

‒ Det er selvfølgelelig urovekkende det som rapporten bekrefter, men det bør ikke sjokkere. Det er helt i tråd med de tendensen vi ser, også i land som vi jobber i, som Russland, Tadsjikistan, Tyrkia, Turkmenistan og Usbekistan, sier Erstad.

Kommunikasjonssjefen refererer til «Shrinking state of democracy» ‒ en utvikling dokumentert av Freedom House, som viser en tilbakegang for de grunnleggende menneskerettighetene i flere land i verden.

Kina
‒ Dere dokumenterer den moderne martyrhistorien. Det er et faglig sterkt og overbevisende materiale, sier redaktør Vebjørn Selbekk i Dagen om WWL 2019.

Selbekk trekker særlig frem utviklingen i Kina og Norges relasjon til Kina. Han mener Norge burde tale mye høyere om menneskerettighetssituasjon i Kina, også om de kristnes lidelser.

‒ Når Kina som har en så enormt stor befolkning, beveger seg oppover på denne listen, betyr det mange flere kristne som lider. Denne forverringen av situasjonen har i tid falt sammen med en tøværsperiode i forholdet mellom Norge og Kina. Norge er kommet ut av fryseboksen som vi har vært i siden vi ga fredsprisen til Liu Xiaobo. Men denne avisingen kommer med en pris. Vi har i praksis pålagt oss munnkurv i menneskerettssammenheng. Jeg håper vi i fremtiden får se at den norske regjeringen er mer opptatt av levende mennesker som lider for sin tro, enn av frossen laks.

Økonomi
‒ Når det gjelder India og Kina, så er det store, voksende økonomiske stormakter, noe som gjør det vanskelig for Norge og omverdenen å utfordre og være kritisk. For dette er store markeder for Norge. Vi ser en tendens på norsk side at vi tillater oss en form for pragmatisme. Vi kan være opptatt av religionsfrihet, men det er blitt mer legitimt å si at det er ikke i vår interesse akkurat her å ta opp disse tingene, legger Kobbeltvedt til.

Selbekk er enig med Kobbeltvedt.

‒ Vi ser et mønster der vi gjerne vil fortsette å være verdensmestre i menneskerettigheter, men vi er ikke så interessert lenger hvis det koster noen ting, repliserer han.

Kunstig skille
For Erstad er skillet mellom økonomiske interesser og verdiorientert utenrikspolitikk kunstig.

‒ Norge er et lite land i verden som er avhengig av at den internasjonale orden fungerer og at internasjonale avtaler blir fulgt. Når vi aksepterer at internasjonale avtaler blir brutt, aksepterer vi en verdensorden som til syvende og sist også vil skade norsk økonomi. Det å tro at vi kan få det ene ved å tråkke på det andre, tror jeg er et falskt skille, fremholder han.

DEMOKRATI: Jostein H. Kobbeltvedt poengterer at demokrati er mer enn majoritetsstyre.

Overvåking
Paneldeltakerne kommer også inn på digital overvåking som et viktig instrument for å kontrollere religiøs aktivitet. Selbekk nevner igjen Kina som har tatt i bruk overvåkingskameraer i kirker og innført et nytt poengsystem der man skal få fordeler ved å være en god kinesisk borger.

‒ Når vi i tillegg tenker på at Kina også er en av verdens teknologisupermakter, er det et svært skremmende perspektiv, sier Selbekk.

Kobbeltvedt nevner uighurene i Xinjiang-provinsen og hvordan de er i søkepunket for det mest avanserte i teknologisk utvikling, som ansiktsgjenkjenning og overvåking knyttet til sosialt poengsystem.

‒ Forskere rundt om i verden har et dilemma. På den ene siden vil man lære av den forskningen som Kina driver med og bruke teknologien. Samtidig vet vi hvordan teknologien blir til. Her er det store forskningsetiske dilemmaer som akademia vil stå overfor, tror Kobbeltvedt.

Et annet dilemma ifølge Kobbeltvedt er at stater bruker terror som argument for å bruke teknologien til å overvåke siner innbyggere.

‒ Hvilken type teknologi er det vi tillater oss å bruke? Hvilken type overvåkingssamfunn ønsker vi å ha, spør han.

Demokrati
Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk tror forfølgelsen av kristne vil fortsette å øke.

‒ Vi lever i en tid der verdier vi tidligere tok for gitt, er under press, og det tror jeg vil føre til at flere kristne kommer til å bli forfulgt i tiden fremover også. Det er stort behov for Åpne Dører og den jobben dere gjør, slår han fast.

Raftostiftelsens Jostein H. Kobbeltvedt poengterer at demokrati er mer enn majoritetsstyre.

‒ Hvis det kun blir et majoritetsstyre, mister vi grunnleggende verdier som demokratiet er avhengig av, da reduserer vi kvaliteten på demokratiet. Det ser vi i land som India, Polen, Ungarn og USA der man appellerer til en viss gruppe og bruker demokratiet eller flertallsstyret til å undergrave menneskerettighetene, sier Kobbeltvedt

I sin avsluttende kommentar nevner kommunikasjonssjef Emil Andre Erstad i Den norske Helsingforskomité viktigheten av internasjonalt samarbeid.

‒ WWL 2019 får frem at 75 prosent av verdens befolkning lever i land med høy eller særdeles høy undertrykkelse av religion og trosfrihet. Vi trenger en tverrpolitisk og tverreligiøs internasjonal allianse for å kjempe mot denne undertrykkelsen, sier han.

TOPPMØTET mellom Nord Koreas leder Kim Jong-un og USAs president Donald Trump bedret ikke forholdene for kristne i Nord-Korea. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

‘- 2018 verste år på lenge for kristne

/0 Kommentarer/i , /av

Onsdag lanserer Åpne Dører World Watch 2019 som viser en økning på 30 millioner mennesker det siste året som forfølges på grunn av sin kristne tro.

World Watch List (WWL) er en årlig rangering av de 50 landene der kristne erfarer høyest grad av forfølgelse. Åpne Dører lanserer denne dybderapporten i dag, onsdag, på NLA Høgskolen i Sandviken i Bergen.

Nord-Korea
Rapporten anslår at 245 millioner kristne forfølges verden over. Det er en økning på 30 million mennesker det siste året.

Nord-Korea er fortsatt øverst på listen, som de har vært siden 2002. Ifølge rapporten er det mellom 200 000 og 400 000 kristne landet. Mange av dem befinner seg i arbeidsleirer, og eksperter sier at det ikke finnes tegn til forbedring for landets kristne til tross for at USAs president Donald Trump og Nord-Koreas leder Kim Jong-un møttes i juni i fjor.

For fem år siden var landet det eneste med «ekstremt» nivå av forfølgelse. Nå er det ti andre land som deler den kategorien med Nord-Korea. Man må få mer enn 81 av 100 mulige poeng for å havne der.

Dyster lesning
‒ Min første reaksjon er at dette er dyster lesning. Det er med sorg vi konstaterer at forfølgelsen øker, og at den de siste årene også akselererer. I løpet av de årene vi har målt forfølgelse, er dette desidert det vanskeligste året, sier Morten Askeland, generalsekretær i Åpne Dører, Norge, i en pressemelding.

WWL 2109 viser at flere land enn noen gang tidligere har fått høyere poengsum. Samtidig er økningen av poeng innenfor «vold»-kategorien ubetydelig. «Vold»-kategorien måler blant annet angrep på mennesker og eiendommer, som i mange tilfeller ender i død og ødeleggelse.

En annen kategori, «Press», måler strukturelle, rettslige og sosiale restriksjoner som erfares som diskriminering og fiendtlighet. Økningen i forfølgelse gjør seg først og fremst gjeldende innenfor «press»-kategorien.

Hvis WWL hadde rangert landene utfra grad av vold alene, ville Nigeria toppet listen, sammen med Pakistan. Nigeria ligger som nummer tolv på listen.

Autoritære stater
Tre trender blir avdekket i rapporten. Den første er at flere stater utvikler seg i autoritær retning. Med økende tilgang på digital teknologi som systemer for ansiktsgjenkjenning og elektronisk sporing, har myndighetene nye muligheter til å overvåke og kontrollere egne borgere.

Kina er et eksempel på det. Der har strengere reguleringer av religionsutøvelse trådt i kraft 1. februar 2018. Loven forbyr blant annet barn og ungdom i å delta på religiøs undervisning, flere barnehager og søndagsskoler er stengt, sommerleirer er forbudt, og kirker blir pålagt å plassere skilt ved inngangen om at ingen under 18 år har adgang.

Vietnam og Burma er to andre land med statlig autoritært styre som legger press på kristne.

Ultra-nasjonalisme
Den andre trenden er at i et økende antall land utvikler nasjonalisme seg til å bli ultra-nasjonalisme. Her anvendes aggresjon for å presse minoriteter til å oppgi sin identitet eller til å forlate landet. Kristne blir sett på som «vestlige» og «fremmede».

I India har presset mot kristne økt etter at Narendra Modi kom til makten i 2014. Den BJP-ledende regjeringen fremmer en stadig mer ekstrem militant hinduistisk agenda, som innebærer at det å være inder er å være hindu.

Også i Tyrkia, Bhutan og Nepal bruker lederne ultra-nasjonalistisk retorikk og nasjonal religiøs identitet for å fremme egen makt.


Radikal islamisme
Den tredje og siste trenden er økningen av radikal islamisme i land sør for Sahara. Etter at IS og andre islamistiske militser har tapt territorier i Midtøsten, har et stort antall krigere spredt seg til andre land, ikke bare regionen, men også sør for Sahara.

Der har de inspirert og infiltrert flere utbruddsgrupper, som Islamic State West Africa Province (ISWAP), en gruppe som har sitt utspring fra Boko Haram i Nigeria. En del av deres strategi er å ta kristne kvinner og jenter til fange.

Militante islamistiske grupper har siden 2018 fått sterkere feste i Egypt, Somalia, Libya og Jemen. De rekrutterer nye tilhengere og utvider sine territorier. I Afrika sør for Sahara kjemper svake regjeringer i økende grad mot fattigdom og radikal islamisme. Rundt 30 voldelige islamistiske grupper er aktive i regionen, og flere av dem opererer på tvers av landegrenser.

Panelsamtale og forelesning

I forbindelse med presentasjon av hovedfunn og trender blir det panelsamtale med Jostein H. Kobbeltvedt, leder for Raftostiftelsen, Vebjørn Selbekk, redaktør i Dagen og Emil André Erstad, kommunikasjonssjef i Den norske Helsingforskomité. 

Dr. Glenn Goss vil ha åpen gjesteforelesning over temaet «Supporting survivors of religious persecution and forced migration across the Middle East and Asia». Goss er senior traumerådgiver med 30 års erfaring innen traume-, flyktning- og forfølgelsesrelaterter tema og har erfaring fra blant annet ledelse av «mass trauma intervention» i konfliktområder i Asia, Europa, Afrika og Midtøsten.

sambåndet.no er til stede og kommer tilbake med stoff fra arrangementet.

Les også: Kristenforfølgelse til debatt.

SKANSE: På klosteret Mar Matti i Nord-Irak heldt nokre biskopar stand medan IS-krigarane truga med ta klosteret i 2014. No utgjer klosteret livsteikn for kristne på Ninive-sletta. Foto: Pål Brenne/Stefanusalliansen

Veksande press mot truande

/0 Kommentarer/i , , /av

Kristendommen er den religionen som møter restriksjonar i flest land. Men «konkurransen» er hårfin.

«Kristendommen er den mest forfølgde religionen i verda», uttalte den tyske kanslaren Angela Merkel i november 2012. Det var eit vekkerop for mange at ho så tydeleg sette ord på forfølginga.

På eitt vis kan Merkel finna støtte hos det kjende forskingsinstituttet Pew Research Center som kvart år gjer opp status for omfanget av restriksjonar for tru – både restriksjonar som styresmakter og andre aktørar i samfunnet står bak. Kring 80 prosent av folket i verda lever i land der dei risikerer diskriminering eller forfølging for trua si.

Den siste samla Pew-rapporten har data frå 2016. Den viser at kristne møter restriksjonar i 144 land. Året før var talet 128 land. Men muslimar vert trakasserte og diskriminerte i nesten like mange land som kristne – 142, mot 125 året før.

Det finst svært mange urovekkjande trekk for kristne. For å ta nokre:

  • Kina strammar til religionspolitikken. Fleire kyrkjer er jamna med jorda. Jamvel den godkjende, registrerte Tre sjølv-kyrkja må mange stader riva ned krossar og erstatta krossteikna med kinesiske flagg. Ei rad uregistrerte kyrkjer er stengde, seinast den store Zion-kyrkja i hovudstaden Beijing. Ho er blitt tolerert i eit par tiår. Då kyrkja nekta å installera overvakingskamera som kunne avsløra kven som gjekk til gudsteneste, sette styresmaktene i september kroken på døra. Forbodet mot at barn og unge under 18 år går til kyrkje (og moskear) vert handheva mange stader.
  • I India som etter grunnlova er eit sekulært demokrati, har den religiøse nasjonalismen fått sterkt fotfeste. I 2014 kom eit hindu-nasjonalistisk parti til makta. Hindu-nasjonalismen seier – enkelt forklart – at for å vera ein god indar, må du vera hindu. Sju delstatar har kriminalisert det å skifta tru, frå hinduismen, vel å merka. Ekstremistar angrip i fleire delstatar både kristne og muslimar. Talet på slike valdsangrep mot kristne har vakse sterkt, og Den evangeliske alliansen i India kalla 2017 «eit traumatisk år» for kristne. Kristne leiarar seier at mangelen på fordømming av valden og mangelen på vern riv ned tiltrua til styresmaktene nasjonalt og i delstatane.
  • Kristne i Irak blei truga på livet og jaga på flukt av islamistiske IS-krigarar sommaren 2014. Og vi vart skaka opp då IS særleg i fjor flytta bombeangrepa til Egypt. I Egypt har det sterkt autoritære regimet, som sjølv er under IS-angrep, prøvd å verna kristne frå IS. I Egypt er kristne generelt sterkt diskriminert.
  • I Pakistan er kristne avgjort ein forfølgd minoritet. Jenter vert tvangskonverterte og tvangsgifta med muslimske menn. Mange kristne er offer for falske skuldingar om blasfemi mot profeten Muhammed. To kristne sit med dødsdommar. Den meste kjende av dei er Asia Bibi som har vore dødsdømt sidan 2010, og som vi akkurat i desse dagar håpar og ber om vert frikjent i Pakistans høgsterett etter rettsmøte 8. oktober. (Oppdatering: Asia Bibi vart frikjend 31. oktober, etter at denne artikkelen stod på trykk.)
  • I Nord-Korea blir kristne sette i fangeleirar, og mange er drepne. Dei vert sett på som ein trussel mot regimet.
  • I Iran lever muslimar som er blitt kristne – i ei raskt veksande undergrunnskyrkje – farleg. Dei lever i frykt for arrestasjon, dei mest aktive risikerer strenge fengselsstraffer, eller dei blir pressa ut av landet. I Midtausten er det gjerne familiar og nærmiljø som står konvertittar etter livet.

Eg vil åtvara mot «konkurransen» om å vera mest forfølgd

Vi kunne halde fram. Men eg vil åtvara mot «konkurransen» om å vera mest forfølgd. For det første er det ikkje enkelt å seia kven som faktisk er forfølgd. Det krev tett kunnskap. For det andre er somme av konfliktane svært samansette. For det tredje er det mange andre som lid.

  • Presset mot kyrkjene i Kina er det sterkaste sidan Kulturrevolusjonen. Men det rammar også tibetanske buddhistar. Det er forbode for barn og unge under 18 år ikkje berre å gå i kyrkjer, men i moskear også. Og i Xinjiang sit så mange som 1 million av dei muslimske uigurane i omskoleringsleiarar.
  • I India vert muslimar trakasserte og tidvis drepne fordi dei slaktar kyr – heilage dyr i India. I Myanmar der kristne minoritetar er utsette for tvang til å skifta tru, er dei muslimske rohingyaene i Rakhine-staten aller verst ute. I august i fjor sette hæren i gang med å fordriva dei og drap så mange at det er blitt kalla folkemord. Grunngjevinga er at dei ikkje vert rekna som statsborgarar – sjølv om dei har levd i Myanmar i generasjonar.
  • Dei som vart verst ramma av IS i Irak, var jesidiane – som vart forsøkt slakta ned.
  • I Europa rammar den tøffaste nasjonalistiske retorikken muslimske innvandrarar. «Muslimar var det mest vanlege målet for trakassering av nasjonalistiske politiske parti eller offentlege tenestemenn i 2016», skriv Pew.

Menneskeverdet er likeleg fordelt. Difor skal vi som kristne forsvara trusfridommen også for menneske som vi ikkje forsvarar trua til. Som kristne kan vi dessutan skaffa oss allierte på tvers av trusgrenser i kampen for fridom og mot forfølging. 

Sambåndet nr. 10/18 har forfølging av truande som tema. Om du ikke er abonnent, kan du kjøpa dette nummeret.

Stefanusalliansen er ein misjons- og menneskerettsorganisasjon med særleg vekt på trusfridom. Starta i 1967 som Misjon bak Jernteppet.

SOLIDARITET: Fakkeltoga for forfølgde engasjerar mange menneske. Her er frå markeringa i Oslo i 2017. ARKIVFOTO: Markus Plementas, KPK

– Millionar av barn lid under trosforfølging

/0 Kommentarer/i , /av

Det får store konsekvensar for barn når kristne vert forfølgt. Dette kjem i søkelyset når det blir arrangert fakkeltog for den lidande kyrkja i haust.

Ifølgje organisasjonane Stefanusalliansen og Åpne Dører lever 83 prosent av folkesetnaden i verda i land der tru- og livssynsfridomen er sterkt eller særs sterkt avgrensa.

– Ein stor del av desse – mange millionar – er barn og unge. Dei forstår ikkje alltid kvifor dei vert utestengt, mobba og forfølgt, seier informasjonsleiar i Åpne Dører, Linda Askeland.

Ho har sjølv vore i Egypt og har sett korleis kristne minoritetsbarn vert handsama der og korleis dei får eit avgrensa tilgjenge til ressursar.

– I eit klasserom med 60 elevar vart kristne barn plassert heilt bakarst og vert mobba både av lærarar og medelever. Mange går ut av femte klasse utan å kunna lesa eller skriva, fortel Askeland.

Barn frå livssynsminoriteter rundt om i verda risikerer òg at foreldre vert fengsla eller drepe for trua si, og mange av dei vert tvinga på flukt.

Auka oppslutning om fakkeltog

Kvart år i november arrangerer Åpne Dører og Stefanusalliansen fakkeltog i fleire norske byar for forfølgde. Askeland fortel at oppslutninga rundt fakkeltoga aukar jamt for kvart år.

– I Bergen var det over 600 med i toget i 2017, mengda har auka for kvart år. Òg i mindre byar som Ålesund møter folk opp. Det har vore meir enn 450 i fakkeltog der, seier ho.

I år er to nye byar med på å arrangera fakkeltog for forfølgde: Lakselv i nord og Arendal i sør. Til saman vert det arrangert fakkeltog 11 stadar over heile landet frå 29. oktober til 9. desember.

Fakkeltoga set særleg søkelys på kristne, som er den største gruppa av livssynsminoriteter som vert forfølgt, men løftar òg fram menneskerettar og trusfridom generelt.

– Bibelen utfordrar oss tydeleg på å reisa oss mot all urett: for dei som vert undertrykt og halde nede. Det er absolutt bibelsk belegg for å gå i fakkeltog for alle barn og unge som vert forfølgt for trua si, seier Askeland.

Politisk påverknad

POLITISK: Stefanusalliansen og Åpne Dører ynskjer óg å påvirka politikarar gjennom fakkeltoga. Her er utanriksministar Ine Marie Eriksen Søreide saman med Kjell Ingolf Ropstad og Knut Arild Hareide under fjorårets fakkeltog i Oslo. ARKIVFOTO: Markus Plementas, KPK

Kvart år i samband med fakkeltoget i Oslo vert det levert eit opprop til sentrale politikarar i Utanriksdepartementet. Åpne Dører trur engasjementet påverkar.

– Vi trur jo at det har ein påverknad. I fjor vart det til dømes løyvd fleire millionar meir til arbeid for trusfridom, seier Askeland.

Ho viser til då regjeringa i 2017 dobla bistanden til religiøse minoritetar frå 20 til 40 millionar kroner.

– Få grupper er meir sårbare i krig og konflikt enn religiøse minoritetar. Dei vert utsett for grove overgrep i fleire land. Lista er lang: Isils overgrep mot yazidiane i Irak, presset mot kristne minoritetar i Midtausten, angreip mot kristne og shiaer i Pakistan, uttalte dåverande utanriksminister Børge Brende i ei pressemelding den gongen.

I offentlege rom

Askeland trur det gjer noko med folk å fysisk gå i fakkeltog framfor å berre sitja på eit møte.

– Det handlar om å vera til stades i det offentlege rom og gå i solidaritet med dei forfølgde barna. Å setja beina sine midt i byen og løfta ein fakkel i mørket, gjer noko med oss, seier ho.

Det er lokale komitear som arrangerer fakkeltoga i dei ulike byane.

Stefanusalliansen og Åpne Dører oppfordrar òg kyrkjelydar til å markera sundag for forfølgde på ein av gudstenestene i november.

– Vi tilbyr ressursar til markeringane inkludert opplegg for barn i sundagsskulen. Nytt av året er ein liten teiknefilm som forklarer kva forfølging er for dei minste, seier Linda Askeland. KPK

ingunn@kpk.no

PANEL: Berit Aalborg, til venstre, fra Vårt Land, Knut Arild Hareide fra KrF og Kari Fure fra Dagen kom med sine synspunkter under lanseringen av World Watch List 2018. FOTO: KPK

‘- Vi må snakke sant om radikal islam

/0 Kommentarer/i , /av

Dagen-redaktør Kari Fure mener man må tørre å snakke om de undertrykkende elementene som finnes i islam.

Onsdag offentliggjorde Open Doors International sin årlige forfølgelsesrapport World Watch List for 2018. Den forteller at hver 12. kristne i verden opplever å bli forfulgt for sin tro, og at forfølgelsen øker og berører over 215 millioner mennesker.

Åpne Dører lanserte rapporten på Litteraturhuset i Oslo med en panelsamtale mellom redaktørene Berit Aalborg og Kari Fure fra henholdsvis Vårt Land og Dagen og partileder Knut Arild Hareide fra Kristelig Folkeparti.

– Mennesker blir forfulgt for sin kristne tro, og det er et spesielt ansvar for oss. Denne rapporten er med og kvalitetssikrer det vi sier gang på gang. Jeg vil følge dette opp på en bredde av politiske områder, sier Hareide til KPK. 

KrF-lederen har tidligere tatt opp situasjonen til de forfulgte kristne i interpellasjoner i Stortinget og presset på slik at Norge fikk en egen ambassadør for trosfrihet i 2012.

Les også: Fortviler over forfølgelse av kristne.

– Vi har ikke gjort en god nok jobb på dette. Jeg mener de tallene som kommer nå, gir grunnlag for en ny debatt i Stortinget. Det er kjempeviktig at vi bruker vår politiske arena til å løfte denne problemstillingen, sier han.

Aalborg forteller at de i Vårt Land opplever at saker om forfølgelse av kristne i økende grad har kommet på dagsorden i mediene.

– Nå blir artikler vi skriver om forfølgelse, fortere tatt opp av andre medier enn det ble for fem eller ti år siden, sier Aalborg.

Redaktøren berømmer jobben Åpne Dører i mange år har gjort med World Watch List.

Hinduistisk fundamentalisme

I tillegg til de ti landene som ligger på topp på forfølgelseslisten (se faktaboks), fremhevet Åpne Dører India der forfølgelsen har økt kraftig de siste årene på grunn av hinduistisk fundamentalisme og nasjonalisme.

Hareide mener at fordi Åpne Dører har trosfrihet som sin sak, får de legitimitet når de snakker om drivkreftene bak forfølgelsen.

– Det er riktig at man snakker om ekstrem islamisme, som ifølge rapporten er faktor nummer én. Men da er det bra at Åpne Dører også løfter fram India. Det viser at det er sammensatt, og at vi kan se de samme mekanismene, sier Hareide og påpeker at kristne også har en fortid de kan ta med i betraktningen.

– Vi må tørre å snakke sant om at radikal islam står bak mye forfølgelse av kristne og om undertrykkende elementer som finnes i islam som for eksempel konverteringsforbudet. Samtidig er vi som kristne kalt til å elske muslimene, sier Fure.

Les også: Drivkreftene i religionen.

Forfulgte muslimer og ateister

Panelet var også opptatt av at man ikke må glemme andre religiøse grupper og minoriteter som blir forfulgt.

– Det har vært mye snakk om Rohingyaene det siste året. Vi kan ikke snakke om forfølgelse av kristne med troverdighet uten at vi også tar opp forfølgelsen av andre religiøse grupper, sier Fure.

– Jeg tror det er viktig når man snakker om disse områdene at man ser på alle som blir forfulgt. Her er India et godt eksempel der både kristne og muslimer blir forfulgt. Vi skal heller ikke glemme at forfølgelsen av ateister også øker, sier Aalborg.

Press og vold

Faglig leder Stig Magne Heitmann i Åpne Dører presenterte World Watch List 2018 på Litteraturhuset i Oslo. FOTO: KPK

World Watch List kartlegger forfølgelse ved hjelp av tusenvis av feltarbeidere i Open Doors sitt nettverk. Forfølgelsen deles opp i to hovedformer: Press og Vold.

– Under press finner vi kristne som lever konstant under en forfølgelses-, trakasserings- eller diskrimineringssituasjon, forklarer faglig leder i Åpne dører, Stig Magne Heitmann.

Denne typen forfølgelse får, ifølge Heitmann, lite oppmerksomhet i mediene.

– Når mediene rapporterer fra hendelser, er det ofte de store dramatiske voldshandlingene, sier han.

Ønsker å heve forståelsen

Åpne Dørers generalsekretær, Morten Askeland, håper flere kan få øynene opp for forfølgelsen av kristne.

– Vi håper denne rapporten kan heve forståelsen av og oppmerksomheten på at mange blir forfulgt for sin tro i verden, og at det kan hjelpe oss å gjøre ting som kan bedre situasjonen for de forfulgte, sier han.

Askeland forteller at Åpne Dører er i kontakt med folk fra et bredt spekter av politiske partier for å gjøre dem oppmerksom på forfølgelsen av kristne.

– I noen land bør norske myndigheter ta disse tallene med i samtalene, både i politiske samtaler, men også når det er snakk om bistand må de snakke om trosfrihet. Norske politikere bør utfordre andre land på hvordan de tenker og håndterer disse tingene, sier han.

– Jeg ønsker også at det skal bli en høyere forståelse i det norske samfunnet for hvor viktig troen er for mennesker, sier Morten Askeland. KPK

I Nepal (bildet) og India øker forfølgelsen av kristne på grunn av radikal hinduisme. FOTO: Åpne Dører

Mer enn dobling i antall drept for sin tro

/0 Kommentarer/i , /av

Ifølge World Watch List 2018 ble over 3000 kristne drept for sin tro i fjor. Det er mer enn dobbelt så mange som året før.

Denne uken lanserer Open Doors International sin årlige World Watch List (WWL) som måler graden av forfølgelse av kristne i ulike land.

Forrige gang WWL ble lansert, ble det rapportert om 1207 kristne som var drept for sin tro. I rapporteringsperioden for WWL 2018 anslås det at 3066 kristne er drept, altså mer enn dobbelt så mange.

– Økningen av drap kommer som følge av bølger av angrep fra bevæpnede Fulani-nomader mot den kristne befolkningen i delstatene i Nigerias midtbelte. Rapporter benevner dette med begrepet “religiøs rensing”, det vil si etnisk rensing basert på religiøs tilhørighet, skriver Åpne Dører i en pressemelding.

World Watch List 2018 baserer seg på undersøkelser fra perioden november 2016–oktober 2017 og gir land score der 100 er maksimum totalscore. Jo høyere score, dess mer forfølgelse.

De ti landene der kristne opplever mest forfølgelse, er: Nord-Korea (94), Afghanistan (93), Somalia (91), Sudan (87), Pakistan (86), Eritrea (86), Libya (86), Irak (86), Jemen (85) og Iran (85).

Nord-Korea fortsatt verst

På toppen av verstinglista for forfølgelse av kristne ligger fortsatt Nord-Korea, slik de har gjort de siste 15 årene.

– Hoveddrivkraften bak forfølgelsen i Nord-Korea er staten. Ledernes paranoia har økt i takt med landets økende isolasjon. Kristne blir sett på som fiendtlige elementer i samfunnet og må utryddes, skriver Åpne Dører i et sammendrag av rapporten.

På andreplass finner vi Afghanistan. De rykker opp en plass fra tredjeplassen i fjor.

– Sterkt press fra lokalsamfunn og påvirkning fra Taliban og IS tvinger familier til å flytte. Bare en mistanke eller anklage om konvertering blir sett på som blasfemi og kan føre til dødsstraff, skriver Åpne Dører om situasjonen i Afghanistan.

Selv om de to landene er fullstendig ulike med hensyn til politiske og sosiale strukturer, viser undersøkelser fra perioden, ifølge Åpne Dører, at disse to landene begge har maksimum score for press mot kristne.

VOLD MOT KRISTNE: En mann i Pakistan leser Bibelen. Pakistan scorer høyest når det gjelder vold mot kristne på World Watch List 2018. FOTO: Åpne Dører

– Bare scoren for «vold» utgjør en forskjell på hvilket land som er nummer én og hvilket som er nummer to. Det er imidlertid Pakistan som har den lite ærerike høyeste plasseringen når det gjelder vold mot kristne, med maksimum score, skriver Åpne Dører.

Radikal hinduisme
Nepal (plass 25) og Aserbajdsjan (plass 45) er nye land på lista i år.

– I Nepal vinner en sterk religiøs nasjonalisme terreng. Hinduradikale har blitt mer aktive i å legge press på kristne og å utøve vold, skriver Åpne Dører.

For Aserbajdsjan har økt tilgang til informasjon om for eksempel politiraid og arrestasjoner gitt landet høyere score.

Blant landene som øker mest, finner vi Libya (plass 7) og India (plass 11) som begge har en økning på 8 poeng og rykker fire plasser opp på listen fra i fjor.

– I India er det en markert økende innflytelse fra radikal hinduisme. I rapporteringsperioden for WWL 2018 ble minst åtte kristne drept på grunn av sin tro av militante hinduer, 34 kirkebygg ble ødelagt, og nær 24 000 kristne opplevde ulike typer angrep, skriver organisasjonen. KPK

UTBRENT HJEM: 12 år gamle Noeh, som måtte flykte fra hjembyen Karamles i Nord-Irak da IS raidet området, overleverte oppropet til FN. FOTO: Åpne Dører

FN: – Kristne må være en del av løsningen

/0 Kommentarer/i , /av

'- Dere har kommet til riktig sted, var beskjeden fra FN da over 800.000 underskrifter mot forfølgelse av kristne i Midtøsten ble overlevert.

12. desember i fjor ble et opprop signert av 808 172 mennesker i 143 land overlevert til FN. Nær 4000 av dem var norske. Oppropet ber om beskyttelse av kristne og andre minoriteter i Irak og Syria, og om anerkjennelse av nøkkelrollen religiøse ledere kan spille i gjenoppbyggingsinnsatsen etter IS. Dette melder World Watch Monitor.

Oppropet er en del av kampanjen «Hope for the Middle East» fra den internasjonale organisasjonen Open Doors. De oppfordrer FN til å samarbeide med religiøse ledere og trosbaserte organisasjoner for å opprettholde fred og gjenoppbygge Irak og Syria.

Oppropet ble overlevert Kyoko Shiotani, kontorsjef ved visegeneralsekretær-kontoret, av 12-åringen Noeh og hans far, Hathem. De ble tvunget til å flykte fra hjembyen Karamles i Nord-Irak da IS raidet området.

– Oppropet er rettet til riktig sted. Generalsekretæren anerkjenner at enhver politisk løsning som skal ha håp om å lykkes, må inkludere minoritetene i den aktuelle regionen, sa Shiotani, ifølge Open Doors.

Delegasjonen fikk blant andre også møte den britiske FN-ambassadøren, Matthew Rycroft, og den amerikanske visepresidenten, Mike Pence. 

– Jeg føler meg veldig trist for det som skjedde, sier Noeh i en video som dokumenterte hans første besøk hjem siden IS ble beseiret.

Mens han gikk gjennom sitt utbrente soverom, fant Noeh noen klinkekuler han pleide å leke med. Han tok med seg disse til New York for å gi dem i lederne i FN. Han håper at klinkekulene får dem til å huske hans folk og deres behov for å gjenoppbygge seg.

– Jeg er fortsatt veldig ivrig etter å komme tilbake til landsbyen min. Dette er vårt land, sier han.

Viktige rettigheter

– Vi håper alle å få våre fulle rettigheter i Irak … Dette er det viktigste vi trenger for å fortsette å bo i Irak, sier fader Behnam Benoka, en katolsk prest fra Bartella i Nord-Irak, som også er del av delegasjonen.

– De materielle tingene er veldig viktige. Men for å fortsette å bo, for å fortsette eksisterende, må vi få våre fulle rettigheter som ekte borgere i Irak.

En annen irakisk prest, fader Thabet, som overvåker gjenoppbyggingen av bygninger i Karamles, framhever behovet for internasjonal støtte og beskyttelse.

– Det er den eneste måten vår fremtid som kristne i dette landet kan garanteres. Det er mye som må gjøres for å hjelpe den irakiske regjeringen å skape en rettferdig situasjon med frihet for alle samfunnets komponenter, spesielt for de kristne, sier han.

Oppfordrer til bønn

Også åpne Dører i Norge har vært med på oppropet og kampanjen for håp i Midtøsten.

– Dette er en del av en sjuårs satsning for gjenoppbygging i Syria og Irak, og den er vi med på, sier informasjonsleder i Åpne Dører, Linda Askeland til KPK.

Av kapasitetshensyn har ikke denne kampanjen vært hovedsatsing for den norske organisasjonen.

– Men vi har hatt det framme på møter og i bladet vårt. Vi har samlet inn i underkant av 4000 underskrifter her i Norge, forteller Askeland.

Åpne Dører ønsker å oppfordre nordmenn til å be for de forfulgte kristne. KPK