Innlegg

POTENSIAL: Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF mener det er realistisk at gaveinntektene til ImF i 2020 kan øke med 1 million kroner. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Skal øke gaveinntektene med en million i 2020

– Halvparten skal komme gjennom økning i Fast Givertjeneste (FGS) og resten gjennom ulike «stunt» i løpet av året, sier Kenneth Foss, arrangements og markedsansvarlig i ImF.

I Sambåndet nr. 2/20 som nådde leserne 13. februar, skrev vi om et underskudd for ImF på 2,75 millioner kroner i 2019. Også 2018 gikk i minus, med 2,5 millioner kroner. Dyrere overgang til nytt database-system enn det som var ventet – og følger av dette igjen som for eksempel forsinkede og sammenslåtte gavekampanjer, er noe av det som ligger bak underskuddet for 2019 (les mer ved å trykke på lenken over). 

Kristelig Pressekontor (KPK) laget en artikkel om dette som ble publisert i nettavisene til både Dagen og Vårt Land 14. februar og også i papirutgaven av Dagen 17. februar. Det som ikke var nevnt i KPK-artikkelen, var tilleggssaken i Sambåndet der redaksjonen utfordret arrangements- og markedssjef Kenneth Foss i ImF på tallene. 

Heller ikke Foss synes tallene for de siste årene er hyggelig lesing, men han ser også muligheter og potensial. Sammen med selskapet Knif fundrising har ImF kjørt et såkalt forprosjekt for å kartlegge status, muligheter og utfordringer for ImF som pengeinnsamler.

Målrettet

– Vi ser blant annet at vi har et stort potensial når det gjelder de mer tradisjonelle gavekampanjene. Det er ofte en fast gruppe som responderer, og det er jo flott, men det finnes andre som ikke gir per i dag, verken i kampanjer eller på andre måter. Framover vil vi arbeide mer målrettet med hvordan vi kommuniserer med de ulike givergruppene, sier Foss.

Les også: Giro gir fortsatt mye. 

Stort potensial er det også i FGS-ordningen. Trenden hos ImF er som hos mange andre: FGS øker, kampanjer avtar.

– ImF har i dag ca. 450 faste givere, og et av målene er å komme i kontakt med nye givergrupper og få på plass flere avtaler. Her skal vi jobbe på ulike måter og kanskje skal vi også skape litt nye giverprodukt. Mulighetene er mange, sier Kenneth Foss.

Les også: Oppvekst påvirker givermentalitet. 

Ny ringerunde

Den største utfordringen her, som i en del annet arbeid, er at det kreves både penger og arbeidstid før man kan hente ut fortjeneste i økte misjonskroner.

– Ja, det er mye å ta tak i og det krever ressurser på mange områder, sier Kenneth Foss.

Det første konkrete prosjektet handler om en offensiv mot de eksisterende giverne.

– For to år siden hadde vi en aksjon der vi kontaktet de som har FGS-avtaler i dag med en oppfordring om å øke beløpet. Da var blant annet ImF-styret med og ringte personlig til nesten 150 av de 450 giverne. Det gav oss 200 000 kroner mer i året. Nå planlegger vi en ny runde. Vi sender først ut en ny oppfordring om å justere beløpet. Deretter vil ImF-styret nok en gang trø til og ringe de vi ikke nådde sist. Det skjer på styremøtet fredag 13. mars. De vi ikke rekker da, vil bli kontaktet på annen måte i løpet av våren. Det håper vi skal gi resultat også denne gang, sier Kenneth Foss.

ULOGISK: Det siste året har det gått opp for meg at det å gi 1000 kroner i kollekt en helg, ville kostet meg atskillig mer enn å bruke det samme beløpet på å ta inn på en campingplass med bobilen den samme helgen, konstaterer skribenten – som nå vil gjøre noe med akkurat det. ILLUSTRASJONSFOTO: PETTER OLSEN

Ferie gir hvile – og penger til misjonen

Sommerferien vår kostet i år rundt regnet 30.000 kroner. Det gir 3000 kroner til kristent arbeid.

Det har i det siste slått meg hvor mye lettere jeg bruker hundrelapper på meg selv enn å legge det samme beløpet i kollektkorga. La meg ta et eksempel. Min kone og jeg er ivrige «bobilister». Fra mars til oktober de siste seks årene har vi brukt ferier og mange av de ledige helgene våre til å ta ut på tur til dit været er best (og nå har vi også fått vinterdekk til bobilen!).

Det har slått meg hvor mye lettere jeg bruker hundrelapper på meg selv enn å legge det samme beløpet i kollektkorga

Om vi overnatter på en bobilparkering eller campingplass, koster det mellom 200 og 500 kroner per natt eller 400–1000 kroner for en helg. Dette har jeg, for å snakke for meg selv, betalt uten å tenke for mye over det, fordi vi gleder oss over frihetsfølelsen bobil-livet gir. Men det siste året har det gått opp for meg at det å gi 1000 kroner i kollekt en helg, ville kostet meg atskillig mer. Og jeg har konkludert med at dette er det noe aldeles ulogisk i. For å være med på å sørge for at Guds ord fortsatt kan forkynnes både for meg selv og andre, for frelste og ufrelste, betyr jo enda mer for meg enn eksempelvis å være ute i bobilen.

5000 i snitt

I januar 2017 omtalte avisen Vårt Land en rapport som viste at 40 misjonsorganisasjoner (ImF inkludert) samlet sett fikk inn 1,6 milliarder kroner i gaver i 2015. Fordelt på anslagsvis 300.000–350.000 medlemmer gir det et gjennomsnittlig årlig gavebeløp på 5000 kroner. Til sammenligning fikk Den norske kirke (DNK) totalt 305 millioner kroner i kollekt og andre innsamlinger i 2015. Vårt Land unnlot å «gni det inn» ved å regne ut at dette, fordelt på nesten 3,8 millioner kirkemedlemmer, blir beskjedne 80 kroner i gjennomsnitt.

En viktig forklaring er selvsagt at menighetene i DNK får sin hovedfinansiering fra stat og kommune. Men selv om vi som tilhører lekmannsbevegelsen, forenklet sagt gir svært mye mer enn kirkemedlemmene, er 5000 kroner i året prosentvis langt mindre enn giverordningen vi kan lese om i Det gamle testamente. Allerede i 1. Mos 14,20 får vi de første sporene av tienden. Ifølge 4. Mos 18,21 (jf. Neh 10,37) skulle den gå til levittene som lønn for ansvaret deres for tjenesten i templet.

Tiende

Å gi 10 prosent av inntekten er ikke gjentatt i Det nye testamente og gjelder ikke som et krav til oss, men det hindrer oss ikke i å ha tiende som et frivillig forbilde. Når bedehuset nå i økende grad fungerer som et fullverdig alternativ til Den norske kirke, trengs det mer organisering og mer i frivillige gaver. Dette er i ferd med å synke inn hos meg.

Når bedehuset nå i økende grad fungerer som et fullverdig alternativ til Den norske kirke, trengs det mer organisering og mer i frivillige gaver

Det er da også svært interessant å lese i 1. Kor 9 om det som skal være den eldste antydning vi kjenner om fast menighetstjeneste. I v. 14 viser Paulus til at «Herren (har) fastsatt for dem som forkynner evangeliet, at de skal leve av evangeliet». Bakgrunnen er trolig Matt 10,10b og Luk 10,7 der Jesus sier at «arbeideren er sin føde («lønn» hos Lukas) verd». Paulus trekker (v. 13) også en linje til Det gamle testamente og påpeker at de som gjorde tjeneste i templet, fikk sin del av offeret, og at dette var deres «lønn» (jf. 4. Mos 18,8,31).

I forbindelse med innsamlingen til de troende i Jerusalem skriver Paulus slik i starten av 2. Kor 8 om forsamlingene i Makedonia (sitert etter 2011-utgaven på nynorsk): «… sjølv om dei har vore hardt prøvde i si naud, har den overstrøymande gleda og djupe fattigdomen deira gjort dei rike og villige til å gje. Dei gav etter evne, det kan eg vitna, ja, over evne, og det frivillig. Inderleg ba dei om å få vera med på gåva saman med oss i denne tenesta for dei heilage.» (min kursivering).

De kristne i Filippi, Teassalonika og Berøa ga penger selv om de lite hadde, og med glede tok de selv initiativet til å bli med på gaveaksjonen. Det kan altså virke som om de i utgangspunktet ikke en gang var regnet med som potensielle givere.

… får lykke til

Jeg tilstår blankt at jeg ikke kan måle meg med dette. «Bare» det å gi tiende av netto årsinntekt ville i dagens familiesituasjon gripe såpass inn i (bobil)livet at vi ikke ville kunne gjøre det med glede. «På den første dag i uken skal hver av dere hjemme hos seg selv legge til side det han får lykke til» (min kursivering), forordner Paulus i 1. Kor 16,2 om den nevnte innsamlingen.

Jeg tilstår blankt at jeg ikke kan måle meg med dette

Jeg gleder meg over å ha fått lykke til å gå ett skritt videre i tillegg til det vi fra før gir i fast månedlig beløp og kollekter ellers: I den første uka etter sommerferien overførte jeg tienden av det vi brukte på oss selv i ferien, til «min» misjonsorganisasjon, ImF (kontonummer nederst til venstre på side 6 i bladet/Vippsnr. 23312). Vi kommer ikke til å slutte med å bruke penger på oss selv – det ville bære preg av trelldom – men misjonen skal få nyte godt av det. Det tror jeg vil gjøre gleden ved bobil-livet enda større. Jeg oppfordrer frimodig alle andre som har brukt penger på ferie av ulikt slag, om å vurdere å gjøre det samme!     

LITTERATUR ImF har lagt ned mye arbeid i å oversette, produsere og trykke pensumlitteratur fra Awana. Foto: ImF Media arkiv

Gaveaksjon halvvegs til målet

Awana-aksjonen før jul gav 527.000 kroner i ekstra inntekter. Behovet er dobbelt så stort.

I nr. 11/18 fortalte Sambåndet om innsamlingsaksjonen «100 gir 10.000», der ildsjeler håpet å få samlet inn en million kroner til trosopplæringsopplegget Awana før kalenderen viste julaften. Resultatet ble 527.000 kroner. ImF-forkynner Roald Evensen var initiativtaker til kronerullingen, og han fikk med seg tidligere styreleder i ImF, Kjell Furnes, på laget.

Takker
– De fleste giverne har gitt nettopp 10.000 kroner, mens noen har gitt mindre og noen mer. Nordhordland Indremisjon har eksempelvis gitt 50.000 kroner. Vi ønsker å formidle en takk til alle giverne, også fra ImF-styret, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF.

Foss understreker at målet om å samle inn en million kroner også gjelder for 2019. De som gav før jul, vil nå få tilbud om å bli faste givere til Awana.

FGS
I henholdsvis januar- og marsnummeret i fjor fortalte Sambåndet også om en aksjon for å få økte inntekter til Indremisjonsforbundet (ImF) fra ordningen med Frivillige gaver med skattefradrag (FGS). I løpet av en ringerunde nådde ImF-styret om lag 160 av de 483 eksisterende giverne for å høre om de kunne tenke seg å øke gavebeløpet. Det resulterte rundt regnet i 100.000 kroner i årlig økning. De resterende ble forsøkt kontaktet via e-post eller tekstmelding. 

– Totalt økte FGS-inntektene i fjor med ca. 200.000 kroner. Utfordringen går herved ut til misjonsfolket om å bli med oss videre. ImF trenger enda flere givere. Og maksimalt gavebeløp som gir skattefradrag, er i år økt til 50.000 kroner, framholder Kenneth Foss.

Etterspørsel
Blant annet krav fra det offentlige gjør at ImF nå er i ferd med å installere et nytt kundebehandlingssystem (Xledger). Her vil det være mulig å gi en gave elektronisk.

Regnskapsavslutningen for 2018 viser foreløpig et underskudd for ImF på ca. 500.000 kroner. Som følge av leieavtale med ImF-eide Bildøy Bibelskole vil underskuddet øke til ca. 1,3 millioner kroner.

– Eksempelvis i forbindelse med forsamlingsbygging lokalt er det etterspørsel etter tjenester som ImF kan tilby. Da er det synd dersom økonomi blir en begrensende faktor, påpeker Kenneth Foss.

GAVER: Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss er klar på at ImF trenger flere faste givere. FOTO: ImF Media arkiv

ImF-styret ringer i vår

Kenneth Foss setter seg som mål at ImF skal øke gaveinntektene i en vanskelig økonomisk tid.

‘- Det er oppdrift i ImF for tiden, med ny logo, ny lederkonferanse og god driv over bibelcamp, barne- og ungdomsarbeid og forsamlingsbygging. Da er det fryktelig kjedelig at vi sliter med å få endene til å møtes, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til Sambåndet.

Oppsigelse

15. desember i fjor kom nyheten på sambåndet.no om at ImF-styret har gjort vedtak om nedbemanning i administrasjonen som følge av et underskudd på budsjettet for 2018 som etter hvert kom opp i om lag 1 million kroner. 29. desember kunne man lese at forkynner Roald Evensen tok initiativ til aksjonen «tusen gir tusen». 5. januar kom nyheten om at stillingen til IT-leder Øyvind Angelskår kuttes som følge av at mange IT-tekniske oppgaver er satt bort til eksterne leverandører. I tillegg får journalist Vilhelm Viksøy i ImF Media permisjon i 50 prosent det meste av 2018 for å jobbe halv stilling for P7 Kristen Riksradio.

Ringerunde

På sidene merket «Fra felten» i Sambåndet kan leserne hver måned følge med på utviklingen i de ulike gavekampanjene gjennom året. I september skrev vi om nedgang i inntektene. Den viktige høst- og julegaven gikk samlet ned med 16 prosent fra 2016 til 2017. I septemberutgaven opplyste Kenneth Foss blant annet at en ringerunde til dagens 483 faste givere med spørsmål om de vil øke det månedlige beløpet, var på trappene.

-ImF-styret vil ringe rundt til så mange de klarer i forbindelse med et styremøte, og planen er at det skal skje i starten av mars, kan Foss nå opplyse.

FGS

Større trykk på ordningen med gaver med skattefradrag til frivillige organisasjoner (FGS) er altså en viktig del av forsøket på å bedre økonomien.

-I tillegg til å ta direkte kontakt med dagens givere, har vi laget en ny annonse om FGS som også inneholder et skjema man kan bruke for å registrere seg som giver, sier Foss.

De fleste av dagens faste givere gir mellom 2000 og 6000 kroner i året. Noen få ligger på 15.000– 20.000. Foss antar at mange i tillegg gir til krets og lokalforsamling i tillegg til ytremisjon.

Håndslag

-Alt dette er selvsagt også viktig, og folk må finne sitt beløp som de vil gi til misjonen, påpeker Foss.

Han tviler på at de stadige økningene i det maksimale beløpet man kan få skattefradrag for – 40.000 kroner for inntektsåret 2018 – har avgjørende betydning.

-Jeg tror ikke at skattefradraget er hovedmotivasjonen. Vi ønsker at motivasjonen skal være å støtte misjonen, og så får skattefradraget være et håndslag fra staten, sier Foss.

600.000

Den arrangements- og markedsansvarlige er dristig nok til å røpe et mål han har satt seg for fast givertjeneste, som i dag utgjør 1,9 millioner kroner i året:

-Å komme opp i 2,5 millioner kroner i løpet av 2018 må være et kortsiktig mål, sier Foss.

Per 3. januar hadde ti personer økt sitt månedlige gavebeløp etter at Roald Evensen i romjulen gikk ut med sin oppfordring. Til sammen utgjør dette 48.600 kroner i økte årlige inntekter for ImF.

-Det er flott med slike initiativ som det Evensen tok, og ekstra flott om folk responderer ved å bli faste givere eller øke det beløpet de allerede gir. Det blir faste, forutsigbare inntekter vi kan budsjettere med, understreker Kenneth Foss. 

Får arv på 4 millioner

ImF og Bildøy bibelskole har fått en testamentarisk gave på 2 millioner kroner hver.

Brevet med den gode nyheten kom i uke 2, noen dager etter at forbundsstyret hadde behandlet budsjettet for 2014. Budsjettet ble lagt fram i balanse, og realiteten var at driften ble opprettholdt, uten at det var noen ny satsing.

– Vi har noen ungdommer i sammenhengen som kjenner på et kall til å reise nordover, og jeg fikk fullmakt fra styret til å investere i disse, selv om vi ikke hadde penger til det. At det i denne situasjonen kom en arv bare noen dager senere, ble sterkt for meg, sier generalsekretær Erik Furnes til Sambåndet.

Den testamentariske gaven kommer fra en nå avdød rogalandskvinne. I motsetning til andre misjonsorganisasjoner, budsjetterer ikke ImF med testamentariske gaver.

– Forbundsstyret må vurdere bruken av pengene. Men generelt er vi opptatt av at slike gaver skal gå inn i en misjonssatsing og ikke bare plasseres i fond eller på bok. Folk skal vite at vi vil satse på misjon, understreker Furnes.

Bibelskolens del av arven vil gå inn i det omfattende vedlikeholdsprosjektet som pågår.

– For ImFs del gir pengene et helt annet handlingsrom til å investere i unge og utruste dem til tjeneste i Norge, sier Furnes.

Konkret er det slik at to ungdommer og et blivende ektepar vurderer å reise til Finnmark og jobbe der. Senere i vår skal de reise nordover for å bli bedre kjent med fylket.

– Vi er altså i en prosess med disse, selv om ikke alt er avklart, sier Erik Furnes.

ImF går mot pluss i 2013

Testamentariske gåver og ledige stillingar bergar økonomien.

– Ja, me går mot eit pluss, men det skulle berre mangle. Noko anna ville vore svært alvorleg, seier generalsekretær Erik Furnes.

For med drøye to millionar i ekstraordinære gåver og sentrale stillingar som personalleiar og økonomileiar ståande tomme det siste halve året, ville det vore sterk grunn til uro dersom tala no var raude. Ved utgongen av november viser derimot tala eit overskot i misjonsrekneskapen på 614.000 kroner. Dette talet er forventa å bli endå større når desembertala har fått med seg momskompensasjonen, og ytterlegare lønnsutgifter er sparte.

Indre konkurranse.
Men til tross for positive tal – utan dei ekstraordinære inntektene og innsparingane, ville året vore vondt å dra i land. Gåveaksjonane syner ingen vekst og ligg alle bak budsjettet.

– Dersom gåvene ligg på same nivå som året før, er det i realiteten ein nedgang, for utgiftene våre har normalt sett gått noko opp på grunn av prisvekst i samfunnet, seier Furnes.

Midt i nedgongen gler han seg samstundes over gode gåvetal for Bibelskulen.

– Det er oppmuntrande å sjå at folket tar ansvar for Bibelskulen. Det er store midlar som no er lova dei neste fem åra. Men me må erkjenne at det fortsatt er mykje å gå på, for det er eit kjempestort løft som no må tas. Det er langt igjen til målet, og me spør oss jo også om den manglande veksten hos oss, kan skuldast at fleire gir til skulen.

Halvparten betaler.
Ein annan sviktande inntektspost er den frivillige kontingenten for Sambåndet. Berre halvparten av Sambåndet og dei integrerte krinsblada sine lesarar, brukar giroen som følgjer med.

– Sambåndet er ein viktig «predikant» for oss, og me får mykje god tilbakemelding på innhald og kvalitet. Då ville det vore ei stor hjelp dersom fleire hadde vald å betala for produktet, seier Furnes.

Konsekvensen av dei negative tala er at budsjettet for 2014 må leggjast endå meir nøkternt. Det skjer i ein fase der ImF snakkar med fleire unge menneske som kjenner på kallet til ei teneste i misjonen.

– Det skjer mykje gledeleg, både i lagsarbeidet, og ikkje minst på skulane våre. Forbundsstyret har vore tydelege på at dei ynskjer å styrke forkynnartenesta. Når unge menneske bankar på og vil inn i denne, er det sårt når økonomien set grenser for oss, seier Furnes.

Økonomileiar.
Men midt i mykje som er krevjande, gler Furnes seg over at ny økonomileiar no er tilsett.

– Me har dyktige folk i dag som fører god kontroll med pengar ut og inn, men me maktar ikkje å vere på offensiven. Me har ikkje hatt ressursar til å innta nytt land eller arbeida målretta med til dømes gjevaraksjonar. Her er det ein fare for å spara seg til fant, seier Furnes.

Organisasjonene tror på gaveøkning

Skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner økes med 4800 kroner fra 2014. Frivillighet Norge håper dette er trinn 1 i arbeidet med å heve beløpsgrensen ytterligere.

Fra 2005 har privatpersoner kunnet kreve skattefradrag for gaver på inntil 12 000 kroner til frivillige organisasjoner. Regjeringspartiene Høyre og Fremskrittspartiet og samarbeidspartiene KrF og Venstre, er enige om å øke beløpsgrensen til 16 800 kroner fra og med skatteåret 2014.

Birgitte Brekke, generalsekretær i Frivillighet Norge, håper at beløpet blir hevet ytterligere de nærmeste årene, og minner om at de fire partiene under valgkampen lovet å trappe opp beløpsgrensen til 25 000 kroner.

– Vi forventer ytterligere økning i 2015, sier hun.

Frivillighet Norge består av mer enn 280 medlemsorganisasjoner fra alle felt innen frivillig virksomhet: Fra store humanitære organisasjoner med fokus på innsamlingsvirksomhet, til mindre, men viktige organisasjoner som arbeider med fattigdomsspørsmål. Fra tunge aktører på helse- og sosialfeltet, til store deler av norsk kulturliv, idrett og et mangfold av religiøse samfunn. Til sammen representerer Frivillighet Norge flere millioner individuelle medlemskap og over 60 000 lag og foreninger over hele landet.

På tide med oppjustering
Hvorfor prioriterer dere å øke denne beløpsgrensen, leder i finanskomiteen Hans Olav Syversen (KrF)?

– For det første har beløpet stått stille i omtrent ti år, derfor var det på tide å få en oppjustering. Vi mener også det er viktig å styrke frivilligheten gjennom dette forslaget som vi vet innebærer større gaveinntekter til de frivillige organisasjoner. Et velferdssamfunn er mer enn en velferdsstat, og her er frivillig sektor en bærebjelke.

– Hvilke planer har de fire samarbeidende partiene om eventuell videre opptrapping av beløpet?
– For 2014 er beløpet økt med cirka 40 prosent, så det er en betydelig økning. Jeg håper vi i løpet av perioden kan nå opp til 25 000, men dette blir et tema i kommende budsjettbehandlinger, sier Syversen.

Håper på økte gaveinntekter
En av organisasjonene som håper at endringen i beløpsgrensen skal gi dem økte gaveinntekter, er Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

– Vi er glade for denne økningen i beløpsgrensen for skattefradrag og håper dette vil kunne bidra til at noen vil øke sitt giverengasjement ytterligere. Vi ser mange som gir akkurat 12 000 kroner, og dersom disse giverne øker beløpet til 16 800 kroner vil det bety en del for NLM. Forhåpentlig vil det også stimulere flere til fast givertjeneste. Så håper vi dette bare er en start og at dette blir fulgt opp i kommende budsjetter, sier leder i NLMs økonomiavdeling Øystein Frøysa.