Innlegg

Mistenkelig kjønn

LEDER Av og til fristes man til å bruke uttrykket «hva var det vi sa?» uten at det nødvendigvis bringer noen glede.

I septembernummeret 2020 skrev Sambåndet på lederplass: «Vi frykter at det omtalte lovforslaget kan gjøre det straffbart å forkynne Guds gode vilje for menneskene.»   

I november 2020 ble Straffelovens paragraf 185 om «hatefull ytring» utvidet til å inkludere vern av «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk». ImF var blant en rekke organisasjoner som advarte, blant annet i en digital høring på Stortinget. Vi som var urolige, ble forsøkt beroliget med at det kun var «grove, kvalifisert krenkende ytringer» som ville kunne bli straffbare.

20. mai i år meldte Stavanger Aftenblad at Christina Ellingsen har fått status som mistenkt etter den nevnte lovparagrafen, for ytringer hun har publisert på Twitter. Ellingsen er leder for grasrotbevegelsen Women’s Declaration International Norge, som har utformet en erklæring om kvinners kjønnsbaserte rettigheter. «Jeg har skrevet at menn verken kan bli kvinner, jenter, lesbiske eller mødre», ble Ellingsen sitert på i Aftenbladet.

To kjønn. Slik avspeiler Gud seg, rent biologisk, i sitt skaperverk

I høringen på Stortinget påpekte Ellingsen at det kunne bli ansett som en hatefull ytring å forholde seg til en objektiv definisjon av kjønn. Dette var også noe av det Sambåndet og ImF fremholdt. For Bibelen er tydelig på at det kun finnes to kjønn, og at disse er mann og kvinne.  

Ellingsen begrunner sine holdninger på basis av rettigheter kvinner har fordi de er kvinner. Her er det altså et litt utradisjonelt sammenfall mellom kristne som vil stå på Bibelens budskap, og feminister som legger til grunn at det kun finnes to kjønn. For en fellende dom mot Christina Ellingsen vil kunne få konsekvenser også for alle oss som bygger vår holdning på at det både er sant og godt slik det står i 1. Mos 1,26–28: «… til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem, og Gud sa til dem: Vær fruktbare …»  

To kjønn – med xy-kromosom i hver celle i en manns kropp og xx-kromosom i hver celle i en kvinnes kropp. Slik avspeiler Gud seg, rent biologisk, i sitt skaperverk. Og som Ellingsen videre siteres på i Aftenbladet, finnes det «verken papirarbeid, kirurgiske inngrep eller tankemønstre som kan gjøre at hankjønn blir hunkjønn», eller omvendt for den del. Vi slutter oss til Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk, som på lederplass 30. mai erklærte at det er verdt eventuelt å gå i fengsel for å holde fram dette.      

EDENS HAGE: Adams skapelse tolket av maleren Jan Brueghel den yngre (1601-1678).

Slik det var fra begynnelsen

Hvorfor vekker kristen samlivsetikk så stor motstand i dagens samfunn?

Det er etter hvert blitt ganske mange eksempler på negative reaksjoner som rettes mot virksomheter basert på kristne verdier. Både skoler eid av Egill Danielsen Stiftelse og misjonseide folkehøgskoler har blitt utsatt for mediekampanjer på grunn av ekteskapssyn og lovpålagte verdidokumenter. Flere steder i landet ønsker ikke studenter å bli undervist i lokaler som er eid av kristne virksomheter.

Kjønn og ekteskap

I temaseksjonen i oktobernummeret av Sambåndet gjør vi kjent dokumentet «Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll», som blant annet har funksjon av «en erklæring om det tokjønnsbaserte ekteskapet». En annen tankebygning i vår tid er jo at det finnes flere enn to kjønn, og at en person med mannlige kjønnsorganer kan gjøre krav på å bli betraktet som «transkvinne». De som går lengst i transideologien, mener at kvinner som betrakter seg som kvinner, må beskrives som «ciskvinner»: «Skal ein ha eit omgrep for trans, treng ein nemleg eit omgrep for det motsette.» (Medier 24.no, 15.07.20). Hvorfor trenger vi det? Er de redd for at noen skal finne på å tenke at «kvinne» er det normale?

Lørdag 10. oktober skrev Dagen om den kristne læreren Kristie Higgs, som ble oppsagt fordi hun på sosiale medier delte sitt syn på obligatorisk undervisning om transseksualitet på en barneskole drevet av Church of England. Oppsigelsen er opprettholdt av Arbeidsretten. Flere lignende eksempler kunne vært nevnt.    

På misjonseide NLA Høgskolen har studentrådslederen uttalt til Vårt Land (18.09.20) at «selvfølgelig handler det om diskriminering» når skolen har engasjert en studentprest med et annet syn på homofilt samliv enn enkelte studenter har. Det at NLAs verdidokument sier at «den tradisjonen skolen står i», har et klassisk kristent syn på ekteskapet, tolkes som at høgskolen indirekte «diskriminerer undertrykte grupper i samfunnet» (Vårt Land 13.09.20).

Begynnelsen

I evangeliene finner vi beretninger fra Jesu jordeliv som jeg tror kan kaste lys over denne situasjonen. I Matt 19 ypper fariseerne til diskusjon om lovligheten av skilsmisse. Når Jesus innleder svaret sitt med å vise til skapelsesberetningen, trekker de fram en ordning med skilsmissebrev som er beskrevet i 5. Mos 24,1–4. I Matt 19,8 repliserer Jesus: «Fordi dere har så hardt et hjerte, tillot Moses at dere skiller dere fra deres koner. Men fra begynnelsen av var det ikke slik.» (jf. v.4).

EDENS HAGE: Når Jesus ble utfordret på et samlivsetisk spørsmål, henter han det prinsipielle svaret fra hvordan det var «i begynnelsen». ILLUSTRASJON: MALERI AV JULIUS PAULSEN. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

Jesu svar har prinsipiell relevans utover temaet skilsmisse. Jesus viser altså til «begynnelsen», da Gud skapte mennesket til mann og kvinne (1. Mos 1,27), bød at mannen skulle «holde seg til sin hustru» og fastla forholdet mellom ektefellene som rammen for det seksuelle samlivet («ett kjød», 1. Mos 2,24). Dette er altså det gudgitte grunnlaget for kjønnsforståelse og seksuelt samliv.

Synd

Så kom synden inn i verden, og idealet gikk tapt. Moseloven ble tilpasset dette ved at det ble innført en midlertidig tillatelse til skilsmisse. Det var, som forfatterne av fembindsverket «Studiebibelen» uttrykker det, for å regulere en situasjon som ellers ville blitt kaotisk på grunn av utskeielser. Det var en fare for at menn kunne mishandle eller drepe sine hustruer for å bli kvitt dem. Skilsmissebrevet var med andre ord ment til å beskytte kvinnene, og det var en politisk lov, ikke en moralsk.

Men det som var «fra begynnelsen», var ikke satt ut av kraft, og Jesus holder fortsatt det gode prinsippet fram. At Jesus peker på utroskap som legitim grunn for skilsmisse, handler nettopp om at utroskap oppløser ekteskapet i sin grunn («ett kjød»).

Harde hjerter

I Mark 8,17 bruker Jesus uttrykket «harde hjerter» i forbindelse med mangel på evne til å forstå noe. Jeg tror det må være lov å si at det er mange «harde hjerter» i dag på det samlivsetiske området. Kanskje er det faktisk ikke så rart, for disiplene reagerte også på det Jesus sa: «Er mannens forhold til ektefellen slik, er det ikke godt å gifte seg!» (Matt 19,10).

Er det faktisk slik at kristen etikk bare kan forstås og tas til hjertet av den som selv er kristen?

Jesu svar i neste vers er verdt å reflektere over: «Ikke alle fatter dette ordet, bare de som det er gitt.» Er det faktisk slik at kristen etikk bare kan forstås og tas til hjertet av den som selv er kristen? Rent konkret refererer nok Jesus her til disiplenes tanke om at det kanskje da var best å forbli ugift. Men også her tror jeg Mesterens ord innebærer et prinsipp. For nåden opptukter den som tar imot den (Tit 2,12), også på det samlivsetiske området. For Jesus, som den siste Adam, gjenopprettet ved sitt frelsesverk det som den første brøt ned i Edens hage.

Derfor har vi som kristne all mulig grunn til å holde fast på en kjønnsforståelse som samsvarer med slik det var «fra begynnelsen». Det er et Guds under at FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter også støtter opp om det, særlig med tanke på de harde hjertene.

FELLESERKLÆRING: Jan Bygstad, som er prest i Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (Delt) i Bergen, har vært sekretær for redaksjonskomiteen som har forfattet "Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll". FOTO: VILHELM VIKSØY

Kristen appell til Storting og regjering

17 kirkesamfunn og organisasjoner, ImF inkludert, har signert en erklæring om det to-kjønnsbaserte ekteskapet. De ber Storting og regjering om å verne foreldreretten og tros- og livssynsfriheten.

«Det ser ut til å foreligge en langsiktig politisk agenda som har som formål å omskolere befolkningen i retning av radikal kjønnsteori», skriver redaksjonskomiteen i et oversendelsesbrev til mottakerne.

Redaksjonskomiteen som har forfattet erklæringen, består av Jan Bygstad, prest i Delk Bergen (Det evangelisk lutherske kirkesamfunn), Erik A. Holth (pater i St. Paul katolske kirke i Bergen), Odd Sverre Hove (teolog og tidligere redaktør i Dagen), Torsten Mentzoni (tidligere pastor i Tebernaklet pinsemenighet i Bergen) og Egil Morland (professor emeritus og tidligere rektor ved NLA Høgskolen). Arbeidet har skjedd i samarbeid med leder i stiftelsen Mor Far Barn, Øivind Benestad og professor emeritus fra MF, Bernt T. Oftestad.

Dokumentet kan i sin helhet leses i papir- eller e-bladutgaven av Sambåndet, som når abonnentene i disse dager. 

Ekteskap

Alle de 36 organisasjonene som i 2016 stilte seg bak dokumentet «Ekteskapserklæring», har blitt invitert til å signere den nye erklæringen. Dokumentet har fått navnet «Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll».

Redaksjonskomiteen viser til to forhold som bakgrunn for at de har ført dokumentet i pennen: 20 forslag om kjønnspolitikk som i desember 2019 ble fremmet av stortingsrepresentanter fra Miljøpartiet de grønne og Arbeiderpartiet, og den forestående stortingsbehandlingen av en foreslått utvidelse av diskrimineringsgrunnlaget i straffeloven.

– Sporene fra andre vestlige land på dette området, som f.eks. Canada, Storbritannia og Finland, gir grunn til uro, framholder redaksjonskomiteen i invitasjonsbrevet.

Erklæringen ble offentliggjort 20. oktober, for øvrig samtidig med at Sambåndet kommer ut og med dette som tema. Forut for offentliggjøring vil erklæringen bli sendt til hver enkelt stortingsrepresentant.

Ideologi

ImF er en av de 17 organisasjonene som stiller seg bak «Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll». Saken var til behandling i ImF-styret 18.–19. september. Generalsekretær Erik Furnes viser til at ImF var en av flere kristne organisasjoner som 17. september deltok i en digital stortingshøring om forslaget som går ut på å utvide diskrimineringsgrunnlaget i straffeloven med «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk». Forslaget er ment å gi transpersoner et utvidet vern.

– Som de fleste andre kristne i høringen, mener vi utfra forarbeidene at det ligger ideologi og ønsket om holdningsendringer bak lovforslaget. Jeg vil likevel ikke knytte vår tilslutning til erklæringen for sterkt til det nevnte lovforslaget, men heller ta det med som ett av flere moment fra de siste årene, framholder Furnes.

Overfor Sambåndet utdyper han dette med ekteskapsloven av 2009, som endret definisjonen av ekteskap til også å inkludere likekjønnede, lov om endring av juridisk kjønn fra 2016, diskusjonen om et tredje kjønn og hvordan kjønn i det hele tatt skal forstås, kjønnskorrigerende behandling og den stadig tilbakevendende debatten om hvorvidt klassisk kristen samlivsetikk representerer en ulovlig diskriminering.

Forståelse

For øvrig viser Furnes til følgende formulering i felleserklæringen: «Vi fremholder (…) at unge mennesker som opplever ‘kjønnsinkongruens’ (mangel på samsvar mellom biologisk kjønn og ens egen oppfatning, red.anm.), må få solid faglig hjelp til å finne trygg identitet i sitt biologiske kjønn.»

– Det er bra, men en kunne likevel med fordel uttrykt sterkere forståelse for hvor vanskelig det er å være utsatt for press fra mediene, interessegrupper, underholdningsindustrien osv., påpeker Erik Furnes.

Uklar avsender

Sambåndet har også snakket med to av dem som underskrev «Ekteskapserklæring» i 2016, men som har valgt å avstå fra å signere det nye dokumentet, nemlig Laget og Den evangelisk lutherske frikirke (Frikirken).

‒ Vi vil ikke signere erklæringen sånn som den står nå. For meg er det uklart hvor initiativet kommer fra og hva som er plattformen for denne uttalelsen, sier synodeformann Jarle Skullerud i Frikirken.

Han tror det hadde vært noe annet om Frikirken hadde fått vært med på initiativet fra begynnelsen.

‒ Det er et forslag som man enten er med på eller ikke med på. Det fremstår som et initiativ fra noen enkeltpersoner. Det måtte ha startet på en annen måte for å være aktuelt for oss, sier Skullerud.

Språket

Heller ikke for Laget er det aktuelt å signere erklæringen: ‒ Vi var med på Ekteskapserklæringen og støtter teologien bak denne nye erklæringen. Den tar opp samme problemstilling som Ekteskapserklæringen, og det er mye der jeg kan stille meg bak. Men det er noe med språket som kunne vært bedre. Så er det spørsmål om dette er bredt nok forankret til å nå bredt ut. Spørsmålet er: Hva skal vi velge å signere og støtte? Det er behov for å ta opp seksualitet, seksualetikk og kjønn, men det er andre måter å fokusere på dette enn å signere en ny erklæring, sier generalsekretær Karl-Johan Kjøde i Laget.

Underskriverne

Disse organisasjonene og kirkesamfunnene har signert «Kirkens grunn og menneskelivets grunnvoll»: Indremisjonsforbundet, Norsk luthersk misjonssamband, Norsk luthersk lekmannsmisjon, Norges samemisjon, Den norske israelsmisjon, Det evangelisk lutherske kirkesamfunn (Delk), Det lutherske stift i Nord-Norge, Den lutherske kirke i Norge, Den nordisk-katolske kirke, Kristent fellesskap, Foreningen for bibel og bekjennelse, Foursquare Norge, Lys over land (tidligere Norsk muslimmisjon), Ungdom i oppdrag, Asialink, Jesuskvinner og Kvinner i nettverk.      

Straffbar gudsvilje?

Vi frykter at det omtalte lovforslaget kan gjøre det straffbart å forkynne Guds gode vilje for menneskene, skriver Sambåndet på lederplass.

Stortinget skal i høst, med utgangspunkt i et representantforslag fra Arbeiderpartiet (Ap), ta stilling til om «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk» skal inkluderes i straffelovbestemmelsene om «hatefull ytring». Hensikten er å beskytte «transpersoner og andre som har en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som bryter med omgivelsenes forventninger». Når dette leses, har ImF-ledelsen – på oppfordring – deltatt i en digital høring på Stortinget om lovforslaget.

Transpersoner identifiserer seg som det motsatte kjønn eller føler seg verken som mann eller kvinne. Denne problemstillingen synes for øvrig heller ikke ukjent for Bibelen, jf. 5. Mos 22,5 om manns- og kvinneklær og Jesu ord i Matt 19,12 om «gjeldinger som er født slik av mors liv».

Verken ImF eller Sambåndet har noe ønske om at mennesker skal utsettes for hatefulle ytringer

La det være klart at verken ImF eller Sambåndet har noe ønske om at mennesker skal utsettes for hatefulle ytringer. Men slik forslaget til paragraf 185 i straffeloven nå ligger, vil det bli straffbart å «fremme ringeakt» overfor transpersoner. Spørsmålet er hva som kan bli funnet å falle inn under et slikt tøyelig begrep.

Fra utlandet vet vi eksempelvis at J.K. Rowling, kjent som forfatter av bøkene om Harry Potter, ble utsatt for voldsomme verbale protester og boikott-trusler da hun tillot seg å kommentere uttrykket «menstruerende personer» ved å antyde at man tidligere beskrev personer som menstruerer, som kvinner. Maya Forstater mistet jobben sin fordi hun gav uttrykk for et syn om at mennesker ikke kan endre sitt biologiske kjønn. Fra eget land, i en debatt om lovforslaget på Dagsnytt Atten, kunne en av forslagsstillerne fra Ap ikke svare klart på om det ville bli betraktet som straffbar sjikane å lese opp eksempelvis 3. Mos 18,22, som beskriver homofile handlinger som «avskyelig».

Grensene for ytringsfriheten bør gå ved vold eller trusler om vold

Generelt mener vi det er prinsipielt betenkelig å ha et forbud mot «hatefull ytring», fordi staten da opptrer som en smaksdommer. Grensene for ytringsfriheten bør gå ved vold eller trusler om vold. I denne spesielle saken mener vi at også trosfriheten kan trues. Bibelens utgangspunkt er at mennesket er skapt til mann og kvinne og med henholdsvis mannlige og kvinnelige trekk. Dette er sentralt for forholdet mellom Gud og mennesker og dermed for et kristent menneskesyn og verdensbilde. Tokjønnsmodellen har da også vært grunnleggende for samfunnet. Vi frykter at det omtalte lovforslaget kan gjøre det straffbart å forkynne Guds gode vilje for menneskene. 

Et kjønnsløst frieri

KOMMENTAR Både Miljøpartiet de grønne og Arbeiderpartiet ønsker seg flere kristne velgere. Hvorfor legger de da opp til konflikt med nettopp kristne på viktige politikkområder?

«Forstår ikke at ikke flere kristne stemmer på Ap», lød overskriften i Dagen 6. januar i år. Den undrende var da partiveteran og stortingsrepresentant Martin Kolberg. En undersøkelse fra Dagen viste at bare 8,1 prosent av aktive kristne stemte Ap ved kommunevalget 2019.

«Ønsker seg flere religiøse velgere», lyder det tilsvarende i onsdagens utgave av Dagen (06.05.20). Nå er det nyvalgt partileder Une Bastholm i Miljøpartiet de grønne (MDG) som er på frierferd. 

Abort

lederplass 9. januar ga Dagen et svar til Kolberg, med hovedvekt på Aps holdning i abortspørsmålet, et svar jeg slutter meg til. Det kan legges til at ikke før Solberg-regjeringen mistet flertallet sitt noen uker senere, rustet Ap til omkamp mot vedtaket som KrF hadde fått gjennomslag for om nei til selvbestemt tvillingabort. Disse dagers arbeid i Stortinget for å liberalisere bioteknologilovgivningen ved blant annet å tillate eggdonasjon, kan også nevnes. Med andre ord kommer Kolberg svært langt med å lete i partiets egen politikk etter svaret på spørsmålet sitt.

Kolberg kommer svært langt med å lete i partiets egen politikk etter svaret på spørsmålet sitt

Sambåndet vil være tilbakeholden når det gjelder å gi våre lesere råd om stemmegivning eller å ta partipolitisk stilling. En annen ting er det å vurdere politikkområder ut fra et bibelsk perspektiv og partiers holdninger med tanke på disse delene av deres politiske program. Her står også vi fritt til å ha meninger på kommentar- eller lederplass.

Vil ha tredje kjønn

Ettersom Kolberg alt har fått sitt svar, er det Une Bastholm og MDG jeg i hovedsak vil adressere i denne kommentaren. Da er det verdt å minne om representantforslaget Bastholm kom med i Stortinget 20. juni i fjor om en «aktiv regnbuepolitikk for å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold». Her ønsket hun seg innføring av «en tredje juridisk kjønnskategori». Bastholm ville også at regjeringen skulle fremme forslag om å «innlemme all diskriminering på grunnlag av seksuell praksis mellom samtykkende voksne, som ikke overskrider andres grenser, i likestillings- og diskrimineringsloven». Her handlet det altså å om legge ideologien fra «Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold» til grunn. Samtykke fra involverte parter skal være eneste kriterium for utfoldelse av seksuallivet. Dette er foreningen som blant annet står bak Pride. 

Samtykke fra involverte parter skal være eneste kriterium for utfoldelse av seksuallivet

I arbeidet med å fornye læreplanene for grunnskole og videregående opplæring ville Bastholm inkludere «kompetansemål om normkritikk, minoritetsstress, seksuell helse og kjønns-, relasjons- og seksualitetsmangfold der det er relevant, og spesielt i faget KRLE» (min uthevelse). Videre skulle alle nye skolebygg og offentlige institusjoner ha «kjønnsnøytrale toaletter og garderober».

Pakket inn

Alt dette og mer til forsvant i debatten om forslaget om å forby såkalt «konverteringsterapi» (påstanden om at noen definerer homofili som en sykdom som kan helbredes). For et øyeblikk å vende tilbake til Arbeiderpartiet, fremmet flere Ap-representanter tilsvarende forslag, som til dels også gikk enda lengre enn Bastholms. Frontet av Anette Trettebergstuen ville de be regjeringen om å «styrke arbeidet med Rosa kompetanse i arbeidslivet, helsevesenet, skolen, barnehagene, politiet og på asylmottak, og sørge for at det gjøres systematisk og landsdekkende (min uthvelse). En radikal, samfunnsnedbrytende kjønnsforståelse og -ideologi skulle altså tvinges nedover samfunnet.

Muligens gjennomskuet regjeringen det som etter alt å dømme var en strategi fra Ap- og MDG-representantene

Muligens gjennomskuet regjeringen det som etter alt å dømme var en strategi fra Ap- og MDG-representantene om å la diskusjonen gå om den delen av forslaget som handlet om «konverteringsterapi», og få alle de andre forslagene vedtatt i samme slengen. Regjeringen la fram sitt eget forslag om å utrede forbud mot «konverteringsterapi», og det var dette som ble vedtatt av Stortinget. Tonje Gjevjon, som definerer seg selv som lesbisk, gjorde en svært prisverdig jobb med å slå alarm om den «pakken» av andre forslag som Ap (og MDG) hadde bakt forbudet inn i. «En stille revolusjon», kalte Gjevjon det.

Rettesnor

For kristne velgere kan det være en fornuftig rettesnor å legge mest vekt på saker der Bibelen faktisk gir et klart svar. Bibelen snakker om forvalteransvar som prinsipp, og derfor er miljøspørsmål også viktig, men gir ingen konkrete anvisninger om eksempelvis grad av olje- og gassutvinning. Når det gjelder samlivsetikk og kjønnsforståelse, er derimot Bibelen både klar og konkret. Og svarene Bibelen gir om ekteskap, samliv og kjønn, er i direkte motstrid til det Bastholm, som representant for MDG, har gjort seg til talsperson for.

Svarene Bibelen gir om ekteskap, samliv og kjønn, er i direkte motstrid til det Bastholm, som representant for MDG, har gjort seg til talsperson for

Underlig nok blir Une Bastholm i liten grad utfordret på dette av Dagen. MDG-lederen refereres i nettsaken på at hun er «opptatt av å forsvare mangfoldet av kjønnsidentiteter og mener det går godt sammen med den store bredden av kristenheten» (min uthevelse). Hvilken del av kristenheten Bastholm tenker på, vet hun bare selv. Men en indikator på at det er grunn til å tvile på denne påstanden, er at nærmere seks av ti gudstjenesteaktive nordmenn i Den norske kirke, frikirker og lavkirkelige organisasjoner er delvis eller helt uenige i at homofile og lesbiske par bør få gifte seg i kirken. Det viser en undersøkelse Dagen har fått utført.

MDG-lederens frieri blir kjønnsløst – uten særpreg og kraft

Om MDGs holdninger til kjønn og samlivsetikk samsvarer med det som går fram av Bastholms forslag i Stortinget, er det noe som bør veie tungt når kristne velgere skal avgi sin stemme. Dermed blir MDG-lederens frieri kjønnsløst – uten særpreg og kraft. 

Også publisert i Dagen og på dagen.no 12.05.20.

En episode av ImF-podcasten Lydbåndet tar for seg menneskesyn og menneskeverd knyttet til deler av miljøbevegelsen.

ANARKI: – Den radikale kjønnsideologien omdefinerer ekteskapet, oppløser betydningen av kjønn og frarøver barn retten sin egen mor eller far. Da ligger veien åpen for samlivsanarkiet, så det er mye som står på spill, sier Øivind Benestad. Bildet er fra ImFs lederkonferanse i 2018. FOTO: ImF MEDIA

‘- Mange tør ikke snakke om klassisk ekteskap

Kjønn, seksualitet og likekjønnet ekteskap er blitt tabu for mange kristne, mener Øivind Benestad som starter undervisningsnettsted for menigheter og utfordrer ledere.

Han mener det kun er snakk om tid før også konservative kristne miljøer får uro i rekkene fordi presset for å åpne for ekteskap mellom to av samme kjønn, er så stort. Benestad er daglig leder for stiftelsen Mor Far Barn som akkurat har opprettet nettstedet samlivsbanken.no, med ferdige undervisningsopplegg for kristne forsamlingsledere.

 – Må bryte tausheten

Benestad vil motvirke en del vanlige oppfatninger om kjønn og samliv, som at «alle kjønnsuttrykk, alle kjønnsidentiteter og alle seksuelle orienteringer [er] helt sidestilte», enten stikkordet er heterofili, homofili, bifili (å tiltrekkes av begge kjønn, red.anm.), polygami (flere ektefeller samtidig, red.anm.), panfili (tiltrekning uavhengig av kjønnsidentitet, red.anm.) eller transseksualitet (at man oppfatter seg å være et annet kjønn enn man er født som, red.anm.).

– Alt vurderes som like naturlig, normalt og etisk høyverdig, poengteres det på nettsiden.

Dette vil Øivind Benestad utfordre. Han karakteriserer Samlivsbanken som en fornyelse og vitalisering av arbeidet han har viet det meste av sin tid til de senere årene. Nå serverer han ferdige undervisningsopplegg som kan benyttes i styremøter og eldsteråd, i bibelgrupper og temamøter og i samtaler med tenåringer og andre.

– Vi må bryte den urovekkende tausheten om kjønn, seksualitet og samliv i kristne sammenhenger, sier Benestad til Kristelig Pressekontor.

Han ser at mange viker unna for slike samtaler.

– Folk er redde for spenninger og konflikter. Det er blitt et slags tabuemne å snakke om ekteskapet som Guds skaperordning for én mann og én kvinne. Kristne ser at de fleste i samfunnet mener at to av samme kjønn skal kunne gifte seg. Vi ser en bevegelse i samme retning i konservative kristne forsamlinger, sier han.

Lederen for Mor Far Barn forklarer det blant annet med «et konstant mediepress».

– Hvis vi som har det klassiske synet, ikke underviser og forklarer hvorfor vi tror som vi gjør, vil flere og flere kristne tilpasse seg flertallets syn. Mange vil tenke at «Siden Stortinget, Kirkemøtet og kulturen åpner for samkjønnet ekteskap, bør vi kanskje gjøre det samme».

– Taperstrategi

Benestad opplever mange kristne som konfliktsky.

– Dette er en sak som får fram uenighet. Mange vil heller holde det litt i det skjulte, men det er en taperstrategi. Det er en svikt i kristne menigheter at dette ikke blir tatt på alvor, og at vi ikke hjelper unge med å begrunne kristen samlivsetikk på en grundig og troverdig måte. Konsekvensene er store. Jo lenger kristne ledere sitter tause og passive, jo vanskeligere vil det bli å håndtere konflikter som trolig kommer. Flere og flere er blitt klar over dette, men vet ikke hvordan de skal takle det. Her kan den nye nettsiden bli matnyttig for mange, sier han.

Ressursbank

Han har de siste månedene jobbet intenst med innholdet på den nye nettsiden og håper den blir en viktig ressursbank angående seksualitet, kjønn, ekteskap, barn og familie.

Siden inneholder rundt 80 Powerpoint-bilder med lederveiledning til hvert bilde.

– Vi presenterer forslag til ulike moduler. Det er full fleksibilitet, så her kan brukerne plukke det de vil ha, klippe og lime og bruke materiellet som de ønsker, bare de ikke endrer hovedbudskapet, sier Benestad som ikke er redd for misbruk.

– Jeg er mer redd for at materiellet ikke skal bli brukt, sier han.

Dekker behov

Sist høst holdt han seminarer og temakvelder 30 steder i landet.

– Etter møtene er det ofte noen som spør om de kan få Powerpoint-presentasjonen min. Fram til nå har det ikke vært noe sted å laste det ned fra, men nå gjør vi altså materiellet tilgjengelig for alle, sier Benestad.

Kjetil Viland er fellesskapsutvikler i Normisjon og har en pastoral funksjon i to fellesskap på Agder, i Iveland og i Evje. Han har prøvekjørt materiellet og mener Samlivsbanken dekker et behov hos ledere som eventuelt måtte brukt mye tid på å lage noe tilsvarende.

– Mange menighetsmedlemmer mangler kunnskap om hva vigselsaken i Den norske kirke faktisk handler om, og de ser ikke hvilken ideologi vedtaket åpner for. Det Benestad har laget i alle år, er så pedagogisk lagt opp, så jeg tror nettsiden blir et veldig godt verktøy, sier Viland.

– Har hastverk

Benestad mener tiden er knapp hvis konservative miljøer skal forhindre en utvikling som ligner på den som Den norske kirke har hatt.

– Vi har hastverk, for det er mye som nå skjer rundt denne tematikken i forsamlingene. Derfor må lokale ledere bryte tausheten og snakke om disse tingene. Om fem eller ti år kan det være for sent. Presset mot det klassiske ekteskapssynet går ikke over av seg selv. Man kan ikke tenke at det er tilstrekkelig å stå fast på det man har ment før. Hvis ikke medlemmene i forsamlingene får hjelp til å forstå hvorfor denne saken er så viktig, vil det trolig komme splittelser i mange kristne sammenhenger, mener Mor Far Barn-lederen.

Vi har nå en ung generasjon som ikke vet om noe annet enn at ekteskap mellom to av samme kjønn er like naturlig som ekteskap mellom mann og kvinne, påpeker Benestad.

– Hvis ikke både unge og eldre får opplæring i bibelsk samlivsetikk og kjennskap til alle de gode argumentene som finnes, vil de tilpasse seg den radikale kjønnsideologien. Den omdefinerer ekteskapet, oppløser betydningen av kjønn og frarøver barn retten sin egen mor eller far. Dersom kristne ledere og menigheter ikke ruster opp undervisningen og skoleringen på området, svikter de. Da ligger veien åpen for samlivsanarkiet også i kristne sammenhenger. Det er mye som står på spill. Det er hovedgrunnen til at vi har åpnet samlivsbanken.no, sier Øivind Benestad. KPK

 

 

 

Alexis Lundh fra Tro & Medier deltok i debatt på TV 2 onsdag formiddag. FOTO: Skjermdump

– Seksualiserer samfunnet med sin ideologi

Tro & Medier kritiserer seksualmoralen til Foreningen Fri, som står bak feiringen av Pride. – De vil presse oss inn i en mal hvor det kun finnes en type god kjærlighet, svarer Fri-leder.

Alexis Lundh fra organisasjonen Tro & Medier møtte lederen for Fri, Ingvild Endestad, til debatt i TV 2 Nyhetskanalen onsdag morgen.

Debatten kom etter at Lundh skrev en kronikk på NRK Ytring der han advarte mot foreningen Fris ideologi. Kronikken er ifølge NRK den mest leste saken på NRK Ytring på lang tid.

– Jeg reiser spørsmål ved ideologien som ligger til grunn for Pride, og om vi skal hylle kjærligheten i den settingen, sier Lundh i starten av debatten.

Han mener mange av dem som støtter Pride, ikke har lest programerklæringen til Fri.

– Hvis vi skal gå inn i kjernen av ideologien til Fri, må man tenke hvilke lange konsekvenser dette får for samfunnet vårt.

– Rører ved grunnkjernen

Lundh mener argumentasjonen fra Fris side blir snudd til at man ønsker å ta fra dem rettigheter.

– Det ønsker vi ikke. Vi ønsker å fremme det gode og ta tak i ideologien. Den må vi tørre å snakke om. Hva er konsekvensen av et kjønnsløst samfunn, spør Lundh.

Han stiller også spørsmål ved hvem som skal definere kjærlighet.

– Kjærlighet er noe av det mest sårbare vi mennesker har. Her kommer rammer og grenser inn og hvordan den skal forvaltes. Når jeg leser programerklæringen til Fri, stiller jeg mange spørsmål om hvordan dette er mulig i deres politikk, sier Lundh.

Han mener Fri rører ved grunnkjernen til samfunnet med tanke på familier, kjærlighet og hvordan landet skal bygges.

– Folk vet best selv

Lederen for Foreningen Fri, Ingvild Endestad, skrev et svar til Lundhs kronikk der hun skriver at det er feil å påstå at en type kjærlighet er bedre enn en annen.

– I bunn og grunn skriver han at det finnes en type kjærlighet, den han har valgt med sin kone og barn, og at det er den gode som alle må ha, sier Endestad.

Hun mener hverken Lundh eller hun selv skal definere kjærligheten alene.

– Det må jo hver enkelt av oss kjenne på. Hvem har vi lyst til å dele livet vårt med, og hva som er våre seksuelle grenser. Det tenker jeg folk selv vet best. Vokser man opp i et samfunn som respekterer og tar imot deg, vil man klare å finne egne grenser, sier Fri-lederen.

Endestad mener det skadelige med seksualisering av samfunnet er at mennesker ikke får en trygg og god seksualitet.

– Hver gang jeg forteller at jeg er homofil, får jeg spørsmål om hvordan jeg har sex. På denne måten er det flere representanter som er mot Pride som seksualiserer min kjærlighet og identitet, sier hun.

– Løser opp normene

Lundh mener at ideologien til Fri løser opp normene i samfunnet og seksualiserer det.

– Det norske samfunnet, som skal være mangfoldig der man har respekt og toleranse for hverandre, må ha noen grunnsteiner å stå på uten å totalt løse opp normene.

Lundh medgir at det finnes mange vonde historier der ute og sier det er svært vanskelig å ytre noe i denne settingen.

– Noe av det fremste sårbare mennesker trenger å høre, er at de er verdifulle og elsket. Vi ønsker å formidle at Jesus er en magnet for dem som er utstøtte, sier han.

Han mener kristne har noe å jobbe med i måten man formidler dette.

Provosert

Endestad sier hun blir provosert når Lundh i sin kronikk snakker om mangfold og kjærlighet.

– Du sier du ikke vil røre ved rettighetene våre når det i realiteten er det du vil. Du vil ikke leve i et samfunn der folk tror eller lever annerledes enn deg. Du vil presse alle andre inn i en mal som du og din organisasjon har tenkt er riktig, sier hun til Lundh i debatten.

Fri-lederen minner om forfølgelsen homofile opplever i mange land, og nazistene som marsjerte mot det de kaller homolobbyen. Hun mener Lundh beveger seg i farlig farvann når han karakteriserer Fri som en lobby med en totalitær ideologi.

– Realiteten er at dette er mennesker som prøver å stå opp for sine rettigheter og prøver å få til et samfunn der alle kan leve side om side, ikke på samme måte, men på like trygge og gode villkår, sier hun. KPK

Mann og kvinne

Det står et viktig slag i folket vårt om viljen og evnen til å holde fast på at det finnes normer, selv om disse kan ha noen unntak, mener Sambåndet.

Ganske ofte lar Sambåndet synspunkter komme fram i spaltene som vi ikke er enig i. Et svært tydelig eksempel er intervjuet i nr. 11/16 med MF-teolog Asle Eikrem. Blant de som responderte positivt på at vi tok opp temaet, var noen få også litt overrasket over at vi lot Eikrem komme til orde.  

Januarutgaven av bladet har kjønn og identitet som tema. Blant de mange kildene vi bevisst har valgt å intervjue, er lederen for «Fri, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold». Få eller ingen av de svarene hun gir, kan vi si oss enig i. Også noen av synspunktene til andre intervjuobjekter vil vi reservere oss mot. Hvorfor velger vi likevel å bruke dem?

I Apg 17 leser vi om Paulus på besøk i Athen (ca. 50-52 e.Kr.). Han «samtalte hver dag» (v. 17) med hedningene han traff på torget, og han kom «i ordskifte» (v. 18) med representanter for to filosofiske retninger (epikureerne og stoikerne). Når apostelen oppfordres til å tale (fra v. 22), henviser han (v. 28) blant annet til grekernes «egne diktere» og siterer trolig fra stoiske skribenter. Samtidig bærer han fram et budskap som har front mot begge de nevnte filosofiske retningene.

Les også: Debattanten fra Areopagos

Paulus var altså ikke redd for å forholde seg til synspunkter han ikke var enig i. Han avviste dem ikke i utgangspunktet. Samtidig er det klart at apostelen ikke på noen måte tok synspunktene for gitt, men brukte dem i sin argumentasjon for å skape en annen forståelse.

Temaet kjønnsidentitet er et av de mest aktuelle i dagens samfunn. Ettersom Bibelen faktisk sier noe om dette, mener vi det er viktig å løfte saken fram også for en målgruppe av kristne. Striden står blant annet om hvorvidt menneskene fortsatt kan inndeles i to kjønn og hva en slik inndeling eventuelt skal bygges på. Vi mener det å belyse de ulike synene kan skape økt forståelse og – enda viktigere – gi bakgrunn for å kunne vurdere synspunktene og gjøre seg opp en egen bevisst mening. I hovedartikkelen holder vi fram hva Bibelen, først og fremst 1. Mos 1,26-27, sier om kjønn, og ingen skal være i tvil om at det er her også Sambåndets syn er forankret.

Det står et viktig slag i folket vårt om viljen og evnen til å holde fast på at det finnes normer, selv om disse kan ha noen unntak

Det står et viktig slag i folket vårt om viljen og evnen til å holde fast på at det finnes normer, selv om disse kan ha noen unntak. Som Espen Ottosen sier; selv om noen barn fødes med dårlig syn, slutter vi ikke å tenke at Guds plan er at mennesker kan se. 

  

− Ingen er født homofile

I mange år har Stein Solberg jobbet med identitet i Kristus og kjønnsidentitet. Lørdag holder han seminar i Betlehem i Bergen.

− Det er sammensatte årsaker til homofili. Jeg tror ikke at noen er skapt eller født homofile, eller at dette bare er biologisk motivert, men heller at det handler om sosiale og kulturelle årsaker og de personlige valg man tar. Og framfor alt om psykologiske faktorer som relasjoner, bekreftelse, emosjonelle behov og underskudd på erfaringer av maskulinitet eller femininitet , dvs. en usikker kjønnsidentitet, sier Solberg til sambåndet.no.

Han bor i Halden og er utdannet teolog. Tidligere har han reist som evangelist i Indremisjonsselskapet. De senere år har han for det meste reist rundt som forkynner og seminarholder, og lørdag kommer han til Betlehem i Bergen for å holde seminaret «Korsets gjenopprettelse av det sanne jeg». På plakaten står det at han vil berøre tematikken homofili.

Får ikke hjelp
− Homofili er ikke først og fremst et seksuelt problem, men handler om relasjonelle og emosjonelle behov som ikke er møtt, og blir erotisert. I møtet med Kristuskorset kan vi reise oss og få hjelp til å bli trygge i vår kjønnsidentitet. Jeg har møtt mange mennesker i sjelesorg, i bedehus og i kirken. Flere har opplevd at de i kirken og i liberale kretser har fått full frihet og aksept for å leve som de vil. I konservative kretser får de bare høre at homofil praksis er galt, et syn jeg naturligvis deler, forteller Solberg.

− Men hverken i liberale eller konservative miljøer får de hjelp til å komme til rette med følelsene sine, eller hjelp til en prosess mot heteroseksualitet. Jeg ønsker å gi håp til de som søker det, fortsetter han.

Rettferdig og synder
Andre tema som han vil berøre på seminaret, er ny identitet i Kristus, gjenopprettelse av kjønnsidentitet og maskulinitet og femininitet.

− Hva legger du i ny identitet i Kristus?

− I den klassiske sammenhengen vet vi at vi er syndere og samtidig rettferdige. Det betyr at vi er syndige mennesker, med mange gode kvaliteter relativt sett, samtidig som vi innenfor Gud er helt rene og hellige i Kristus. Det er en dobbelthet i identiteten. Men det primære er at vi er rettferdige og hellige i Kristus.

Kjønnsidentitet
Solberg tror helliggjørelse også kan berøre kjønnsidentiteten.

− Da handler det om å bli de menn og kvinner vi er skapt til å være. Det er forskjell på kvinner og menn. Dette går ikke bare på at kvinner føder barn, og heller ikke bare på tjenesten. Gud har skapt oss i sitt bilde, og i det bildet er vi skapt til mann og kvinne. Mannens identitet ligger i det maskuline, mens kvinnens identitet ligger i det feminine.

Maskulinitet og feminitet
− Er det ikke en fare for at man enten gjør kvinner og menn så like at man ikke tar forskjellene på alvor, eller så forskjellige at de blir som to ulike arter?

− Som mennesker er det stor likhet mellom oss, og samtidig er vi to kjønn. Dette går ikke bare på biologi. Det handler om dypere karakteristikker. Maskulinitet handler bla. om initiativ, ta avgjørelser, styring, ledelse, sannhet. Femininitet handler mer om å relatere seg til andre, lytte, sette seg inn i andres situasjon, favne, omfavne, om nåde og kjærlighet. Du kan si at maskulinitet dreier seg mer om å gjøre og rasjonalitet, femininitet mer om å være,  rasjonalitet og intuisjon, sier Stein Solberg.

− Begge kjønn har begge dimensjoner i seg, legger han til.