Innlegg

POPULÆR: Videokonferansetenesta Zoom har vorte populær for religiøse fellesskap som ønsker å møtast digitalt. Men appen er òg sårbar for hacking av nett-roll som spreier hat. ILLUSTRASJONSFOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Nynazistar og nett-troll angrip religiøse nettmøte

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Såkalla «Zoom-bombing» har vorte eit problem for mange bibelgrupper, kyrkjer og synagogar i USA.

Mens koronaviruset herjar og folk held seg heime, har mange kyrkjer og synagogar i USA, som her i Noreg, funne nye måtar å nå ut til medlemmene sine på.

Ei digital plattform som har vorte veldig populær, er videokonferanseappen Zoom. Her kan du dela ein møte-ID som gir folk tilgang til det religiøse fellesskapet. Men nokon opplever å bli angripe av individ og grupper som vil spreia porno, hat, rasisme og trakassering gjennom såkalla Zoom-bombing, skriv Religion News Service (RNS).

Dei fortel om søndagsskulelærar Alex Merritt frå Texas som opplevde at bibelgruppechatten han hadde med unge vaksne frå St. David’s Episcopal Church, plutseleg strømma over av obskøne bilete og ein person som viste fram sitt kjønnsorgan.

– Det var generelt kaotisk og umogleg å stoppa. Det var ein stor vekkjar for meg fordi eg er grunnskulelærar, og eg vil ikkje at barna i klassen min skal bli utsett for nokon av dei pornografiske bileta trolla sende oss, seier Merritt til RNS.

Kan ikkje dela offentleg

Merritts kyrkjegruppe, som måtte legga ned møtet og oppretta eit nytt, la opphavleg ei offentleg Zoom-kopling på nettsidene sine. No vil gruppa berre senda lenka til medlemmer av dei private Facebook-gruppene sine, som alle er godkjente.

Søndagsskulelæraren synest det er uheldig at dei ikkje kan vera opne for alle.

– Tilbedingsstader ønsker ideelt sett å vera stader der alle kan delta. For augneblinken må dei balansera ønsket om å vera open for alle søkande med verkelegheita i at det er folk der ute som vil sabotera desse digitale romma, seier Merritt til RNS.

Mange trusbaserte organisasjonar har no byrja å dela tips med medlemmene sine for å unngå Zoom-bombing.

Minoritetar særleg utsett

Religion News Service skriv i ein annan artikkel at kyrkjer med overvekt av afroamerikanske medlemmer og jødiske synagogar særleg er utsett for rasistiske og nynazistiske Zoom-bombingar. Desse angrepa ber preg av å vera utførte av koordinerte nettverk av troll.

Online-klassar ved Yeshiva University vart Zoom-bomba sist veke (veka før påske, red.anm.) av antisemittar som la ut Holocaust-fornektingar og kommentarar der dei sa «Heil Hitler» og trua med å gassa deltakarar. Gudstenester livestrømma av ein London-synagoge, vart forstyrra av nærare 40 kontoar som byrja å legga ut ei rekke valdelege kommentarar.

Også LHBT-vennlige kyrkjer opplever å bli angripe med anti-LHBT ytringar.

I eit blogginnlegg veka før påske bad Zooms administrerande direktør, Eric Yuan, brukarane om orsaking for å “komma til kort” når det gjeld tryggleiks-, personverns- og tryggingsspørsmål. Zoom har òg publisert ein omfattande guide på sin blogg til dei funksjonane vertar kan bruka for å verna møta sine. KPK

MULIGHET: Roald Evensen ser koronakrisen som en mulighet for kristne til å lese Bibelen. FOTO: Vilhelm Viksøy

– Nå har vi sjansen til å pleie vårt gudsliv

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona/Påske) Forkynner Roald Evensen synes den største krisen nå ikke er at kristne ikke kan samles, men at kristne ikke er flinke til å pleie sitt gudsliv på hjemmebane.

For en tid siden fikk sambåndet.no en e-post fra forkynner Roald Evensen i Indremisjonsforbundet hvor han kommer med en utfordring til kristne i koronakrisen.

– Behovet for å komme sammen blir sterkere når vi ikke kan komme sammen og bare kan være hjemme alene eller med familien, begynner Evensen når vi ber ham forklare hvorfor han har sendt den e-posten.

Det normale
– Det normale for mange kristne rundt om i verden er at de har store utfordringer med å komme sammen. Det er farlig eller ulovlig, og mange må skjule for familien at de er kristne. For dem er det normale å være kristen alene. Vi kan ha godt av å kjenne på det samme som de gjør, fortsetter Evensen.

Egen erfaring gjør ham usikker på om kristne i Norge har så stort behov for å komme sammen.

– Utfra praktisk erfaring fra alle mine år som predikant virker det ikke som det å komme sammen er førsteprioritet.

Krisen
– I e-posten skriver du at den største krisen ikke er at vi kristne ikke kan møtes. Hva er den største krisen som du ser det?

– Det er at vi kristne ikke har vært flinke til å pleie vårt gudsliv på hjemmebane. Jeg er ikke overbevist om at alle i våre sammenhenger forholder seg til en åpen bibel hjemme. Jeg tror mange kun pleier sitt gudsliv ved å gå på møter. Krisen er at vi forsømmer å lese Bibelen hjemme. Nå har vi en gyllen anledning til å gjøre det. Da tenker jeg spesielt på muligheten ektepar nå har til å oppdage viktigheten av å lese Guds ord sammen. Kanskje kan dette føre til en åndelig fornyelse i landet vårt.

Hjelpemidler
Evensen oppfordrer samtidig til å møtes på alle andre mulige måter når det ikke går an å møtes fysisk.

– Vi har fantastiske hjelpemidler. Det er mange muligheter til å kommunisere selv om vi ikke kan treffes fysisk. Det ligger mye god forkynnelse på Youtube. Folk trenger ikke å bli sulteforet på Guds ord, sier han.

Påske
– Så må vi ikke glemme givertjenesten selv om alle arrangement er avlyst. Misjonens utgifter er de samme, skynder han seg å legge til.

For egen del er det en ting Evensen synes vil bli merkelig.

– Jeg talte for første gang på påskeleir i 1975 og har siden vært involvert i ulike påskearrangementer. Det er rart for første gang å ikke være med på tradisjonell påskefeiring. Nå kan vi i stedet lese påsketekstene hjemme og reflektere og meditere over tekstene.

PODCAST: Joar Haga (til venstre) og Bård Norheim har besøk av smittevernoverlege Dorthea Hagen Omapå Haukeland Universitetsjukehus i podcasten Akademisk karantene. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Lyden av korona

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) I viruskrisen er det mange som strømmer møter, og Fredheim Arena og NLA Høgskolen har tatt initiativ til å lage podcaster.

– Det er en spesiell situasjon. Folk får ikke komme sammen. Da tenkte vi at vi vil gi folk i menigheten mulighet til å møtes på andre måter, og at det kan være kjekt for menigheten med en podcast hvor de kan høre stemmer fra menigheten som de kjenner, sier pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena til sambåndet.no.

For menigheten
Han er ansvarlig for den nye podcasten iArena. Når sambåndet.no snakker med ham, skal han i gang med å lage den andre episoden. Da den ble publisert på Facebook 3. april, så det slik ut:

https://www.facebook.com/fredheimarena/photos/a.151051071627917/2954312661301730/?type=3&theater

– Jeg vil blant annet ringe til noen av de eldre i menigheten for at de kan fortelle om hvordan de opplever dette og hvordan påsken blir når vi ikke kan samles til gudstjeneste.

I den første episoden er Runar Landro, Trond Thorsen, Astrid Mong Gard og Anne Wenche Hellem gjester, og de snakker om kirken i koronaens tid og besteforeldre som forbilder i tro og bønn.

– Vi snakker om hverdagslige ting og tar opp temaer som er interessante og viktige, forklarer Bjørntvedt.

Fordypning
På NLA Høgskolen har professor Bård Norheim og førsteamanuensis Joar Haga tatt initiativ til podcasten Akademisk karantene.

– Vi ønsker å lage en midlertidig podcast som skal gi rom for å drøfte spørsmål som dukker opp i denne krisen. Det er mange ting som er i spill. Podcasten er en mulighet til fordypning og å tenke lengre i tankene, sier Norheim.

Spørsmål
I skrivende stund har de laget syv episoder. Ifølge Norheim er planen å lage 40. De har hver gang med seg en gjest som får et tydelig spørsmål som de skal reflektere rundt, spørsmål som: Hvor mye frihet er det verdt å gi slipp på for å oppnå mer trygghet? Hvordan ta beslutninger når fremtiden er radikalt usikker? Hva betyr tillit? Hvordan skal du fatte beslutninger når du ikke vet hva som virker?

– Vi har som mål å invitere folk som kan gi faglige og teoretiske innspill, sier Norheim.

Tirsdag 7. april vil de ha med den nestkommanderende ved den estlandske ambassaden i Ukraina. Han vil svare på spørsmålet om hvordan ledere i totalitære stater takler koronakrisen.

Akademisk karantene er lagt ut på NLAs hjemmesider og Facebook, mens iArena kan høres på Apple podcast, Andorid podcast og Spotify.

– Vi kommer sannsynligvis til å fortsette med podcasten etter at koronatiltakene er opphevet, men da sjeldnere. Tanken er at det skal komme hver fjortende dag, men vi er helt avhengig av at folk i menigheten har lyst å snakke. Jeg snakker nok allerede og foretrekker å stille spørsmålene denne gangen, sier Andreas Bjørntvedt om Fredheim Arenas koronoa-podcast.  

Høsten 2019 lanserte også ImF sin egen podcast, Lydbåndet, som produseres i samarbeid med redaksjonen i Sambåndet. Følg gjerne Lydbåndet på Facebook, hvor du også finner lenke til epiosene:

https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=136808914527649&id=113483993526808&__xts__[0]=68.ARAu4OHbvAO7Uiftj-0zYJFKZh73hwIxzEwQcyyMAOWkkMajtLjIDRgvVMp-KGQBfHZM66HdK8sJ64nFxhTlCpJgunBicPrKdsNQMPJAyAOGuW2SXoHhiFlrMJpijppbaC0eAXAMEapD9JG-w2qpuf_kWj3LrCc_pSoxAVFSIylBI_fxspUbaXxUxdp67CUqXN15RzoB1kuUVwP5X_FAdVqkm4c25G4OyMGyQ0xqUttSVOT-p_NLDxiNUfaUQzpWkYJaji4DTmE0OkJX7OiD2aYZWuQV2PQX30yw0watwq1VGQw_mjJjdMnwU8Q04J-KlcuD38sseVhcxKmQrOjEeCs&__tn__=-R

 

 

 

 

SPESIELL TID: Jeg håper mange oppdager hvor mye forsamlingen betyr for dem. Samtidig tenker jeg på eldre som sitter mye alene, sier daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden. FOTO: ARKIV

Bekymret for ansatte og leirsteder

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Indremisjonssamskipnaden er en av kretsene som har sett seg nødt til å permittere ansatte. Med avlyste arrangement og tapte inntekter går også leirplassene en utfordrende tid i møte.

Daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden (IMS) er bekymret for kretsens ansatte og for kretsens økonomi og for fremtiden for kretsens to leirsteder Brandøy og Helgatun.

– Det er en utfordrende tid. Spesielt gjelder dette økonomisk, både for oss, men spesielt for leirplassene. Jeg håper fast givertjeneste blir opprettholdt i tiden vi står i, men det er klart at med avlyste arrangement og møter blir det mindre lagsgaver. Jeg er litt spent på hvordan det nå blir med støtte fra bedrifter til annonser, sier Ådnanes til sambåndet.no.

Status
Status for kretsen er at 11 ansatte i kretsen og på leirstedene vil bli helt eller delvis permittert, de fleste fra mandag 30. mars, andre fra 14. april (se også egen sak om permitteringer). I mai regner Ådnanes med at det vil komme litt flere permitteringer. Kretsens konfirmantundervisning fortsetter på nett, men konfirmasjonsdagen er utsatt til høsten.

Leirplasser
På Brandøy er de i avslutningen av en stor oppussing som har kostet penger.

– Avlyste arrangement i lang tid framover er derfor ikke ideelt. Men misjonsfolket stiller opp. I en nystartet innsamlingsaksjon er halvparten av målet nådd om å få inn kr 500.000 i vår, forteller Ådnanes.

– Vi har to rom igjen å pusse opp, og det vil vi fullføre, men dugnadshelgen i begynnelsen av mai vil antagelig bli avlyst, sier daglig leder på Brandøy, Andreas Christensen Våge.

I Helgatunlia var de inne i en avgjørende fase med salg av leiligheter i travleste skisesong.

– Når skitrekket er midlertidig stoppet, er det klart det får konsekvenser for salg. Prosjektgruppen jobber med alternative og kreative løsninger for hvordan utviklingen kan se ut.

Pluss og minus
Kretslederen ser både pluss og minus med den nye situasjonen.

– Vi får nå et stopp i bakken og har mer stillhet og tid til å tenke. Det er utfordrende i et samfunn som er veldig aktivitetsfokusert. Jeg håper mange oppdager hvor mye forsamlingen betyr for dem. Samtidig tenker jeg på eldre som sitter mye alene.

Et pluss som Ådnanes ser med situasjonen, er at man kan møtes på nettet.

– Det er flere måter vi kan være sammen på, men jeg vil ikke hive meg på alt som er av muligheter på nettet. Jeg vil bruke tid med familien og være stille med Gud og ikke være på skjerm hele dagen, sier Marit H. Ådnanes.

KRETSLEDERNE Ole-Jørgen Storsæter (stående til venstre) og Sondre Orrestad, som her holder innlegg på generalforsamlingen i 2019, har måttet ta vanskelige avgjørelser i det siste. Det samme gjelder kretslederene Johan Halsne (sittende fra venstre) og Torgeir Lauvås, samt generalsekretær Erik Furnes. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Permitterer 6 av 10 ansatte

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Sju av ti kretser i indremisjonsfamilien har samlet sett permittert 61,5 prosent av sine 34 årsverk. 11 av 12 leirsteder i kretsenes eie har permittert 69,5 prosent av 26,5 årsverk.

Bakgrunnen er alle de avlysningene av arrangement og møter som smittefaren fra koronaviruset fører med seg. Dette fører også til forventet fall i inntektene. De fleste av permitteringene trådte i kraft fra 1. april.

10 kretser og 12 leirsteder

Indremisjonsforbundet har ti tilsluttede kretser, medregnet Bergens Indremisjon (BI). I skrivende stund har alle kretser permittert bortsett fra nevnte BI (som har 3,9 årsverk), ImF Midthordland (har 2,0 årsverk) og Sogn og Fjordane Indremisjon (har 1,0 årsverk). Disse tre kretsene er dermed holdt utenfor det samlende antall årsverk som «permitteringsprosenten» er regnet ut fra.

Når det gjelder de til sammen 12 leirstedene, er det Vestre Jakobselv Camping og Misjonssenter i Vadsø (0,5 årsverk) som ikke har permittert – og som dermed er holdt utenfor regnestykket. To leirsteder, Repparfjord i Finnmark og Visthus i Møre og Romsdal, har ingen fast ansatte og er holdt utenfor regnestykket. Både for kretser og leirsteder er eventuelle timeansatte også holdt utenfor tallene.

Tallene for hver enkelt krets inkluderer – enkelt sagt – alle utenom leirstedsansatte, som har fått egen kategori. Tilknyttede forsamlinger og ansatte der, er ikke med i tallene nå.

ImF Sør

ImF Sør har da totalt 6,5 årsverk i kretsen og har permittert 5,3 (81,5 prosent) av disse. På leirstedet Audnastrand er det 2 årsverk hvorav 1,8 (90 prosent) er permittert. Kvinatun har 1,2 årsverk, hvorav 0,9 (75 prosent) er permittert. Inkludert leirstedene har kretsen 14 ansatte.

– De som er igjen på kretskontoret driver stort sett med administrativt arbeid for å holde hjulene i gang, sier kretsleder Ragnar Ringvoll, som selv nå har redusert sin stilling til 50 prosent.

17.mars sendte kretsstyret ut et brev til alle lag og foreninger for å informere om situasjonen som koronaviruset har skapt. Her går det blant annet fram at all møtevirksomhet er avlyst fram til og med 20. april. Årsmøtet som skulle ha vært på KVS Lyngdal 18. april, er utsatt på ubestemt tid. Leirstedene er stengt fram til 20. april.

Permitteringsvarselet til de ansatte gikk ut 16. mars.

– De har håndtert dette på en beundringsverdig måte, sier Ragnar Ringvoll.

ImF Rogaland

ImF Rogaland har 4,7 årsverk i kretsen og har permittert 3,2 (68 prosent) av disse. Tre ansatte deler på de gjenværende 1,5 årsverkene. På leirstedet Ognatun er det 3,7 årsverk, hvorav 3,2 (86,5 prosent) nå er permittert. Leirer og møter, inkludert årsmøtet som skulle vært 18. april, er avlyst.

– Kretsstyret hadde møte på tirsdag 24. mars. De ønsker at vi skal prøve å få til noen videosnutter der vi kan dele vitnesbyrd og informasjon og oppfordre til å gi, forteller kretsleder Torgeir Lauvås.

IMS

Indremisjonssamskipnaden (IMS) har 5,6 årsverk i kretsen og permitterer 3,6 (64 prosent).

– Fra mai av blir det mest sannsynlig ytterligere permittering, sier kretsleder Marit Hårklau Ådnanes.

På leirstedet Brandøy er det 2,2 årsverk, hvorav 1,7 (77 prosent) er permittert. Fjellpensjonatet Helgatun har 4,8 årsverk, hvorav 2,8 (58 prosent) er permittert.

Mer om IMS: Bekymret for ansatte og leirsteder.

ImF Midthordland

I ImF Midthordland er det foreløpig ingen på kretskontoret som er permittering. I og med at ungdomslederstillingen står ubesatt, er det bare 2 årsverk i kretsen. På leirstedet Fjell-ly er det også 2 årsverk, hvorav 1,6 (80 prosent) er permittert.

– Permitteringer på kretskontoret kan også bli aktuelt. Vi ser på økonomien og hvor mye bortfall av arbeidsoppgaver det blir som følge av avlyste arrangement. Foreløpig jobber vi med ting som vi ikke får tid til ellers. Det blir spennende å se om koronasituasjonen vil føre til økning eller reduksjon i gavene. Det kan slå begge veier, resonnerer kretsleder Ole Andreas Wastvedt.

Nordhordland Indremisjon

I Nordhordland Indremisjon trådte permitteringene i kraft allerede 19. mars. Kretsen har 7,15 årsverk fordelt på 13 ansatte, hvorav 2,75 (38,5 prosent) er permittert. Kretsleder Ole-Jørgen Storsæter beskriver det som første runde med permittering, og at varigheten av permitteringene er 20 virkedager.

Foreløpig er det blant de Storsæter definerer som «utegående», som er permittert.

– På kretsstyremøtet mandag 30. mars ble den ene forkynneren hentet inn igjen i arbeid i deler av stillingen for å jobbe med videomøter. For en som har stillingen sin delt mellom forkynnelse og diakoni, er diakonibiten økt, sier Storsæter.

Om situasjonen blir langvarig, kan det ifølge kretslederen også bli aktuelt å permittere i administrasjonen.

Leirplassen Raknestunet har 1,3 årsverk, hvorav kun 0,2 (15 prosent) er permittert i skrivende stund.

– Grunnen til det er at kommunen tok kontakt med oss med tanke på å ha leirplassen som et beredskapssted for innlosjering. Men nå har vi fått beskjed om at de har funnet en annen løsning, så da blir det nok ytterligere permittering, sier Ole-Jørgen Storsæter.

Sogn og Fjordane Indremisjon

På kretskontoret i Sogndal er det bare 1 årsverk, og det er besatt av kretssekretær Sondre Orrestad.

– Det blir i alle fall ikke permittering i april, men vi må vurdere om vi skal gå til delvis permittering fra og med mai, sier Orrestad.

På leirstedet Lyngmo, som kretsen eier sammen med NLM, er det 4,05 årsverk, hvorav 3,05 (75 prosent) er permittert.

ImF Sunnmøre

På kretskontoret i Ålesund er det 5 årsverk, hvorav 3,6 (72 prosent) er permittert. På leirstedet Orreneset er det 2 årsverk som nå er nede i 1 (50 prosent). Brusdalsheimen har 1,7 årsverk hvorav 1,6 (94 prosent) er permittert.

– Vi er nødt til å ha igjen noe administrativ ressurs, men alt som ikke er MÅ-oppgaver, blir det ikke tatt tak i nå. Det har vært full forståelse fra de ansattes side, sier kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre.

Halsne vurderer det slik at gaveinntektene til kretsen vil falle sterkt når det ikke avholdes møter der det samles inn kollekt. Han er også usikker på hva som skjer med inntektene fra frivillige gaver med skattefradrag (FGS).

Nordmøre og Romsdal Indremisjon

På kretskontoret til Møre og Romsdal Indremisjon er det 2,75 årsverk, hvorav 0,75 (27 prosent) er permittert fra 1. april. På leirstedet Frænabu er det 1,6 årsverk, hvorav 0,6 foreløpig (37,5 prosent) er permittert.

– Hustadvika kommune har tatt kontakt med tanke på å bruke leirplassen som beredskapssted, og vi har gitt dem et pristilbud, sier kretsleder Ole Christian Martinsen.

Finnmark Indremisjon

I Finnmark er det 2,30 årsverk tilknyttet kretsen, og 1,8 årsverk (78 prosent) er permittert. – Vi har ingen digital møteaktivitet, men henviser til tilbud fra andre kretser, sier kretsleder Paul Tore Garvo.

På Vestre Jakobselv camping og misjonssenter i Vadsø er det, som tidligere nevnt, 0,5 årsverk og ingen permittering.

ImF sentralt

For ImF sentralt er ikke konsekvensene av koronaviruset så umiddelbare som for kretser og leirsteder ettersom virksomheten ikke er så mye styrt av arrangement. Personalleder Camilla Kårbø opplyser til sambåndet.no at fire av åtte forkynnere til nå er permittert. Det samme gjelder én ansatt på hovedkontoret i Straume Forum (i 40 prosent av stillingen). I tillegg er det til nå varslet permittering for fire andre ansatte i ImF sentralt (avdelingen Awana Norge inkludert) i hele eller deler av deres stillinger. Disse trer i kraft i andre halvdel av april. Permitteringene skal vurderes på nytt etter 20 dager.

HØYTID: Fra fredag 3. til tirsdag 7. april blir det påskefestival på nett.

Ungdommer får påskefestival på nett

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Ungdommer både i Indremisjonssamskipnaden og andre kretser i ImF kan fra fredag kveld av samles digitalt for å markere påskehøytiden.

Ungdomsarbeider Eirik Stensland i Indremisjonssamskipnaden (IMS) er opptatt med å forberede digital påskefestival for ungdommer fra 8. klasse til 3. klasse i videregående skole. Han regner med at 40-50 ungdommer vil komme innom påskefestivalen.

– Vi gjør mye av dette på videochat slik at man kan se alle ansiktene. Det skal være litt stort, og vi er forberedt på at det kan bli litt kaos, sier Stensland til sambåndet.no.

Sammen
Han er ikke redd for kaos, for han ser gjerne at ungdommer fra andre kretser blir med.

– Hvis ungdommene i andre kretser vil stikke innom, kan de det. De finner alt de trenger på facebooksiden IMS Ung, sier han.

Påskefestivalen er fra fredag 3. til tirsdag 7. april. Fredag–mandag blir det kveldssamling kl. 20.00 på Zoom.

– Der er poenget at man kan snakke sammen, og vi skal også ha leker, som henteleken, forteller Stensland.

Lørdag-tirsdag vil det være bibeltime på Facebook kl. 12.00 med samtale etterpå.

– Hvorfor gjør dere dette?

– Det er to sider ved dette. Det ene er det sosiale, at det kan være kjekt for ungdommene å treffes på denne måten. Det andre er at det er viktig å gi dem et Guds ord.

Onsdagsmøte
Indremisjonssamskipnaden arrangerer ikke bare digital påskefestival. Kretsen har i tillegg begynt med onsdagsmøte på Facebook. Det første møtet var onsdag 25. mars og der deltok Stensland sammen med daglig leder Marit H. Ådnanes og Ung-leder Johannes Olsen.

– Vi har tenkt at folk i kretsen kan få en mulighet til å samles og kan se at det skjer noe. Og de kan få komme med litt kommentarer i løpet av sendingene, sier Olsen.

– Hvordan er det å jobbe på denne måten?

– Jeg synes det er kjekt å prøve nye ting. Men jeg foretrekker å møte folk ansikt til ansikt.

I Olsens forsamling ImF Fitjar samles de til ulike videomøter i løpet av uka der de deler ting og ber sammen.

– Det er veldig kjekt, og det er en måte å ta vare på hverandre, sier Johannes Olsen.

DIREKTESENDING: Møtene på GF 2016 i Ålesund blir digital møteuke. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

GF 2016 som digital møteuke

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Koronaviruset hindrer kristne i å samles, men nå vil ImF gi folk den store fellesskapsfølelsen ved å invitere til møteuke på nett.

– Vi ønsker å gi folk den store fellesskapsfølelsen som man får på store arrangement. Møteengasjementet i ImF er gjerne privat, og det er flott med alt lokalt initiativ til å møtes digitalt. Men store arrangementer har gjerne vært arrangert av ImF sentralt, sier journalist og informasjonsmedarbeider Vilhelm Viksøy i ImF.

«Nettbølge»
Gudstjenester, møter, andakter og bibelgrupper på nett. Kreativiteten er stor flere steder når all kristen aktivitet er stengt for å hindre spredning av koronaviruset. Nå har også ImF kastet seg på «nettbølgen», og det er et stort arrangement det er snakk om, som Viksøy er inne på. I kveld, onsdag, kl. 19.30 begynner det første møtet i en serie som utgjør en møteuke som blir sendt på samme tidspunkt hver kveld på Facebook-profilene til ImF og Sambåndet.

Kvalitet
– Vi har liggende lett tilgjengelig gode opptak av høy kvalitet fra generalforsamlingen (GF) 2016 i Ålesund, og i ImF Media tenkte vi at dette kan vi legge ut som en møteuke, forteller Viksøy.

Det betyr at det blir digital møteuke med kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre, som talte på åpningsmøtet, forkynner Marie Lode Hornnes i ImF Sør, bibelskolelærer Anne Furnes, Europaleder i Laget, Tor Erling Fagermoen, som var talere på kveldsmøtene og generalsekretær Erik Furnes i ImF som talte på storsamlingen på søndag på GF 2016.

Livesending
– Det er livesending, og det vil si at man ikke kan se det i ettertid, men man kan strømme det. Det handler om rettigheter til sang og musikk. ImF har ingen rettighetsavtale med Tono. Derfor kan vi ikke la det ligge ute, forklarer Viksøy.

– Hvorfor gjør dere dette?

– Vi håper det kan være et supplement til alt det andre som nå finnes av møter på nett. Det er en forkynnelse som fremdeles er aktuell. Tittelen på GF 2016 var «Innta landet». Det har dobbelt betydning i disse dager. Selv om det er andre ting som inntar landet nå, er det fortsatt slik at vi har land å innta, resonnerer Vilhelm Viksøy.

På helligdagene i påskeuka er det planen å sende bibeltimene med Runar Landro fra GF i 2016. 

PERU: Dette bildet av studentgruppen ble tatt i første del av oppholdet i Peru. FOTO: PRIVAT

Korona-faste studenter er kommet hjem

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Onsdag 1. april var alle NLA-studentene som var korona-faste i Peru, hjemme i Norge igjen.

Sist oppdatert 03.04.20 kl. 13.20 De fire studentene som reiste søndag kveld, flyr via London og Arlanda og kommer til Norge tirsdag.

— Resten av gruppen, som består av ti studenter og to reiseledere, har vi fått bekreftet avreise på mandag 30. mars. Om alt går som planlagt, vil hele reisefølget ankomme Norge tirsdag. Det kan oppstå utfordringer underveis, men vi håper på det beste, sier leder for beredskapsarbeidet, prorektor for utdanning Svenning Bjørke, til NLA Høgskolens eget nettsted.

Det har vært et omfattende arbeid for å studentene hjem, og både Utenriksdepartementet (UD) og ambassadene har engasjert seg sterkt i arbeidet.

– Vi er svært glad og takknemlig for at det nå ser ut som det løser seg, sier Bjørke.

Han forteller videre at det er svært få fly i Europa for tiden, og det betyr at studentene må overnatte i Europa på vei hjem. Hjemturen vil derfor ta noen dager.

Studietur

Studentene studerer interkulturell forståelse (årsstudium) ved NLA Høgskolen. 29. februar reiste de på en fem ukers studietur til Peru for å oppleve mangfoldet i natur, kultur, religion og samfunnsutvikling.

(Teksten som følger nedenfor, ble publisert lørdag 28. mars:)

Siden 13. mars har studentene og reiselederne fra misjonseide NLA Høgskolen i Bergen forsøkt å komme hjem fra Peru. Landet stengte grensene sine 16. mars på grunn av koronakrisen. Høgskolen hadde samtidig to andre studieturgrupper på utenlandsopphold. Begge gruppene er kommet hjem. Den ene kom fra Hongkong.

Utfordringer
– Studentgruppen fra Hongkong kom tilbake til Norge forrige uke uten noen større utfordringer, sier kommunikasjonsleder Solfrid Øvrebø Ebbesen ved NLA Høgskolen til sambåndet.no.

Den andre studentgruppen befant seg i Den dominikanske republikk (Karibia). Situasjonen der var ganske uforutsigbar, og 14. mars rådet Utenriksdepartementet (UD) folk til å komme hjem.

– Der var krevende å få gruppen hjem, men vi fikk til slutt bestilt nye billetter, og de fikk reist før landets grenser stengte helt.

Forlenget
Når det gjelder studentene som sitter fast i Lima, opplyser Ebbesen før helgen at høgskolen har ordnet med nye billetter, men torsdag 26. mars kom det en kunngjøring fra presidenten om at unntakstilstanden blir forlenget til 12. april. Flyplassen i Lima er stengt, og det er bare mulig å lande med fly på en militærbase.

– Samtidig arbeider UD og ambassaden lokalt med å få hjem både studentene, sammen med andre norske turister i landet.

Flyttet
– Hvordan er situasjonen for studentene?

– Studentgruppen har flyttet til et område som er større og også tryggere, med blant annet kort vei til helsetjenester. De har det etter forholdene bra, men det er selvsagt krevende siden situasjon er noe uforutsigbar. Vi har dialog med reiseledere og utveksler informasjon, sier Solfrid Ebbesen og føyer til:

– Vi har inntrykk av at UD har høy prioritet rundt dette, og vi håper studentene våre snart kommer hjem.

Studentopprør

Høsten 2019 var det for øvrig også knyttet en viss dramatikk til utenlandsopphold for studenter fra NLA og andre studiesteder. I forbindelse med studentopprøret i Hong Kong ba Kunnskapsdepartementet 18. november 2019 alle aktuelle utdanningsinstitusjoner rapportere om antall studenter i Hong Kong og reiseplanene deres. Utenriksdepartementet hadde noen dager tidligere oppfordret norske studenter til å «gjøre en fortløpende vurdering av sikkerheten».

19. november svarte NLA Høgskolen at de hadde to studenter på utvekslingsopphold ved Hong Kong Baptist University høstsemesteret 2019. Studiesjef Marit Offerdal opplyste at Internasjonalt kontor ved NLA hadde jevnlig kontakt med studentene, men at de to hadde valgt å bli i Hong Kong.

LEDERE: Cecilie Skår og Håvard Andvik er ledere for bibelgruppa. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Møtes til bibelgruppe på nett

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Barne- og ungdomsarbeider Cecilie Skår sørger for at ungdom kan snakke sammen om troen selv om de ikke kan samles fysisk.

Når sambåndet.no ringer til barne- og ungdomsarbeider Cecilie Skår i Nordhordland Indremisjon, begynner hun med å slå fast:

– Jeg tror ikke jeg blir permittert med det første. Det er masse å gjøre.

DIGITALT: På bibelgruppesamlingen deltok (fra øverst til venstre), Cecilie Skår, Håvard Andvik, Peter Pletten, Simon Monstad, Sarah Monstad og Steffen Andre Romarheim. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Awana
Blant annet leder hun tre bibelgrupper for ungdommer fra 9. klasse til 1. videregående som nå ikke kan møtes fysisk på grunn av koronatiltakene. Men de kan møtes på nettet.

– Jeg ringer alle sammen, og de har på video og – slik vi pleier – har de med noe de kan spise. Vi begynner å snakke om hvordan det går, og så ber vi litt. Så underviser jeg og sender Power Point-en som går gjennom undervisningen, så alle kan følge med. Vi bruker Awana, forklarer Skår.

Rart
– Hvordan fungerer det?

– I begynnelsen var det veldig rart. Lyden stoppet opp hos noen. Vi måtte ta det som det kommer. Nå funker det fint. Det er bare å bli vant til det, sier Skår og legger til.

– Ungdommene har veldig lyst til å møtes og snakke sammen. Og jeg sa til dem: «Jeg gleder meg til å møte dere når dette er over.»

De har også felleslunsj en gang i uken.

– Da får vi også møtes og snakket sammen. Nå blir vi oppfordret til å ta ekstra vare på hverandre, og som leder har jeg et ekstra ansvar og ønsker å vise at jeg bryr meg.

Påfyll
– Hva vil du med bibelgruppene?

– Jeg vil at bibelgruppen skal hjelpe til å samle tankene, og at de skal få påfyll og få lov til å møte hverandre og kunne snakke om troen selv om vi ikke kan møtes.

Skår oppfordrer andre til å ha bibelgruppe online.

– Dette er den beste måten å treffes på utfra forutsetningene vi har. Vi kan se hverandre. Det kan vi ikke om vi snakker i telefonen. Når vi har mer tid til å tenke og kjenne på ensomhet, kan det være lett å grave seg ned. Bibelgruppa kan være med og holde motet oppe, sier Cecilie Skår.

STENGT: Alta folkehøgskole er stengt. Elevene får oppfølging digitalt. FOTO: ImF Media arkiv

Internat-året som ble så kort

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) Skoleåret kan i verste fall være over for folkehøgskoleelevene - i alle fall når det gjelder internatlivet. Rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole håper likevel i det lengste på gjenforening.

– Vi er først og fremst opptatt av å ta vare på elevene og gi dem et så bra opplegg som mulig, sier rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole til sambåndet.no.

Da koronatiltakene ble innført, ble skolen stengt. Elevene har pakket og reist hjem.

Rektor Henning Iversen ved Alta folkehøgskole. FOTO: Privat

Oppbrudd
– De fikk litt tid på seg. Siden det ikke går fly fra Alta på lørdager, fikk de fire-fem dager på seg. Vi ga siste måltid til elevene på tirsdag 10. mars. Etter torsdag 12. mars fikk de ikke fellesmåltider, men mat på internatene, og de fikk ikke besøke andre internat. De kunne gå ut på tur, tenne bål og prate. Det gikk veldig greit, forteller Iversen.

Noen elever har tatt med seg alle eiendelene sine, men de fleste har ifølge Iversen latt en del stå igjen på skolen.

– Hva skjer med eiendelene som er igjen?

– Noen elever vil hente dem når det er mulig, og så får vi ta en dugnad og sende resten, sier Iversen og legger til:

– Alle håper vi på at situasjonen endrer seg slik at skolen kan starte opp igjen.

Kan være slutt

Et folkehøgskoleår inneholder mye lørdagsundervisning og varer normalt bare til midten av mai . Foreløpig er skolen stengt til 13. april. Siden 12. mars har skolen informert om situasjonen på den offentlige Facebook-profilen sin. 13. mars skrev administrasjonen at «det mest sannsynlige scenarioet er at skoleåret faktisk er over». Det var basert på den informasjonen skolen da hadde fra Folkehelseinstituttet.

En av kommentarene til innlegget lyder slik: «Vi får være optimister og håpe på det beste med at elevene kan fortsette etter påske. I tilfelle verste scenarier; kanskje skolen kan arrangere ei uke eller to der elevene kan komme sammen igjen når viruset er slått i bakken. Og på den måten avrunde eventyret på Alta folkehøyskole 2020/21.» Skolen responderte ved å trykke på «Liker». 

24. mars kom det en ny oppdatering fra skolen (se under), denne gang signert rektor. Her skriver Henning Iversen blant annet: «Ingenting ville gledet meg mer enn at vi fikk mulighet til å samle alle elevene på tunet her i noen uker før sommeren, slik at vi kunne få en verdig og fin avslutning på et ellers helt fantastisk skoleår. Det hadde vi fortjent alle sammen.»

https://www.facebook.com/altafolkehogskole/photos/a.278649408832120/3048338515196515/?type=3&theater

Oppfølging
– Hva gjør dere nå?

– Nå jobber vi med å følge opp elevene. Alle ansatte gir hundre prosent. De jobber kreativt og har kontakt med elevene. Vi har mest linjeundervisning, men også noe fellesundervisning. Det er en ny måte å drive folkehøgskole på.

Tirsdag 24. mars skrev rektor også dette på skolens Facebook-profil: » … det har vært helt utrolig flott for oss å oppleve hvordan elever og foreldre har støttet oss i måten vi som skole har prøvd å takle denne absurde situasjonen vi nå er midt oppe i. Som rektor så er det rørende å følge med på hvordan elever og ansatte nå gjør alt de kan for å få det aller beste ut av denne situasjonen. Alt er blitt snudd opp-ned på grunn av koronaviruset, og alle skjønner at det ikke er en enkel sak å drive friluftslivsskole på nett! Vi er jo aller best på å ta med oss elevene ut på tur, sammen! Nå må vi tenke nytt og være kreative på en måte som vi i vår villeste fantasi ikke kunne forestilt oss. Men vi bretter opp ermene og gjør vårt aller beste. Da er det godt å oppleve at elevene tenker akkurat som oss og går med liv og lyst inn for å gjøre sitt aller beste! De deler, tar bilder, lager videoer, chatter, har videomøter, samtaler med lærer og medelever, elevkveld på nett, m.m.»

Elevkveld
– Hvordan tar elevene dette?

– Vi får mange positive tilbakemeldinger fra elevene. Det går overraskende bra. For eksempel laget elevene på 70° Nord-linjen elevkveld på Facebook som varte i cirka en time.

– Hva skjer med skolestart til høsten om dette blir langvarig?

– Vi har så langt i all hovedsak fokusert på hvordan vi skal ta vare på elevene dette året. Men personlig tror jeg alt vil være klart til et nytt skoleår i august, sier Henning Iversen. 

KARANTENE: Marie Ruud, til venstre, og Laura Kleven hjemme i karantene. FOTO: Privat (Montasje: ImF Media)

Fra internatliv til karantene

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) For Laura Kleven og Marie Ruud ble det en brå avslutning på skoleåret på Hillcrest Lutheran Academy i USA.

– Veldig trist. Grusomt. Sjokkerende, sier Marie Ruud.

– Veldig uventet, sier Laura Kleven.

Begge har det siste året vært utvekslingselever ved Hillcrest Lutheran Academy i Fergus Falls, Minnesota i USA, og slik beskriver de det å måtte reise hjem til Norge to måneder før skoleårets slutt. De var to av 25 elever fra Danielsen videregående skole som tok et godkjent studieløp for VG2 og som etter råd fra norske myndigheter ble hentet hjem til Norge. Den 15. mars meldte sambåndet.no at elevene ville lande på Bergen lufthavn dagen etter.

Kort varsel
– Vi fikk vite det dagen før vi skulle reise og måtte bruke den til å pakke. Vi fikk ikke sagt «ha det» til alle, forteller Marie.

– Vi fikk beskjed veldig raskt om at vi måtte reise. Det var dårlig stemning på skolen. Ingen ville dra. Vi bodde på internat, og de andre som bodde der, og de som bodde ikke så langt unna, fikk vi sagt «ha det» til, legger Laura til.

Hjemme i Norge igjen har de nå to ukers karantene.

Hjemreise
– Hvordan var hjemreisen?

– Alle hadde vært oppe hele natten og pakket og var veldig slitne og trøtte, så vi sa ikke så mye. Det var god plass på flyet. Alle fikk tre seter for seg selv. På Flesland ble vi møtt av politi, noe som er uvanlig, og de passet på at vi holdt avstand til hverandre, forteller Laura.

– Det var en lang reise og nesten tomt på flyet. Alle folk var lei. Vi merket at det var noe som ikke stemte. Det var en rar stemning. På Schiphol flyplass i Amsterdam var det få folk, sier Marie.

Både hun og Laura synes det er tøft å komme hjem til Norge.

– Jeg hadde ikke lyst til å se igjen familien, begynner Laura før hun skynder seg å presisere:

– Jeg var glad for å se dem igjen, men det var for tidlig.

– Vi hadde det veldig bra, og jeg har lyst til å være med vennene i USA, sier Marie.

KARANTENE: Marie Ruud hjemme i karantene. FOTO: Privat

Karantene
– Hvordan er det å være i karantene?

– Jeg går litt rundt meg selv, men jeg er heldig som har stor familie. Mange av mine venner har ikke det, og det er vanskeligere for dem, svarer Marie som har fire yngre søsken.

– Kjedelig, kommer det kontant fra Laura.

– Det er en stor overgang fra internatlivet med masse venner, forklarer hun.

Jentene bruker tiden i karantene sammen med familien og har kontakt med venner på Facetime og telefon. De venter på at et opplegg med digital undervisning fra Hillcrest skal bli klart. Marie er usikker på om hun vil få godkjent året på Hillcrest, men ifølge Laura har Utdanningsdirektoratet sagt at de skal få det godkjent.

Savn
– Hva er det verste med å være i karantene?

– Det verste er at jeg ikke kan være sammen med venner og ikke kan gå på besøk og få besøk, svarer Laura.

Marie er enig.

– Det er tøft å ikke kunne ha mennesker rundt seg, sier hun.

Marie og Laura er også enige om at det beste med å være i karantene er at de får mer tid sammen med familien.

På spørsmål om det er noe mer de vil si om situasjonen de er i, er det en ting Marie ønsker å få frem.

– Jeg er veldig takknemlig for de månedene jeg fikk på Hillcrest. Det var et fantastisk år. Jeg har fått mange gode venner, sier hun. 

Sambåndets sommermagasin for 2019 var i sin helhet viet hvordan det er å være Danielsen-elev på Hillcrest. Dette nummeret kan kjøpes her.