Innlegg

KARANTENE: Marie Ruud, til venstre, og Laura Kleven hjemme i karantene. FOTO: Privat (Montasje: ImF Media)

Fra internatliv til karantene

(Korona) For Laura Kleven og Marie Ruud ble det en brå avslutning på skoleåret på Hillcrest Lutheran Academy i USA.

– Veldig trist. Grusomt. Sjokkerende, sier Marie Ruud.

– Veldig uventet, sier Laura Kleven.

Begge har det siste året vært utvekslingselever ved Hillcrest Lutheran Academy i Fergus Falls, Minnesota i USA, og slik beskriver de det å måtte reise hjem til Norge to måneder før skoleårets slutt. De var to av 25 elever fra Danielsen videregående skole som tok et godkjent studieløp for VG2 og som etter råd fra norske myndigheter ble hentet hjem til Norge. Den 15. mars meldte sambåndet.no at elevene ville lande på Bergen lufthavn dagen etter.

Kort varsel
– Vi fikk vite det dagen før vi skulle reise og måtte bruke den til å pakke. Vi fikk ikke sagt «ha det» til alle, forteller Marie.

– Vi fikk beskjed veldig raskt om at vi måtte reise. Det var dårlig stemning på skolen. Ingen ville dra. Vi bodde på internat, og de andre som bodde der, og de som bodde ikke så langt unna, fikk vi sagt «ha det» til, legger Laura til.

Hjemme i Norge igjen har de nå to ukers karantene.

Hjemreise
Hvordan var hjemreisen?

Alle hadde vært oppe hele natten og pakket og var veldig slitne og trøtte, så vi sa ikke så mye. Det var god plass på flyet. Alle fikk tre seter for seg selv. På Flesland ble vi møtt av politi, noe som er uvanlig, og de passet på at vi holdt avstand til hverandre, forteller Laura.

Det var en lang reise og nesten tomt på flyet. Alle folk var lei. Vi merket at det var noe som ikke stemte. Det var en rar stemning. På Schiphol flyplass i Amsterdam var det få folk, sier Marie.

Både hun og Laura synes det er tøft å komme hjem til Norge.

Jeg hadde ikke lyst til å se igjen familien, begynner Laura før hun skynder seg å presisere:

Jeg var glad for å se dem igjen, men det var for tidlig.

Vi hadde det veldig bra, og jeg har lyst til å være med vennene i USA, sier Marie.

KARANTENE: Marie Ruud hjemme i karantene. FOTO: Privat

Karantene
– Hvordan er det å være i karantene?

Jeg går litt rundt meg selv, men jeg er heldig som har stor familie. Mange av mine venner har ikke det, og det er vanskeligere for dem, svarer Marie som har fire yngre søsken.

Kjedelig, kommer det kontant fra Laura.

Det er en stor overgang fra internatlivet med masse venner, forklarer hun.

Jentene bruker tiden i karantene sammen med familien og har kontakt med venner på Facetime og telefon. De venter på at et opplegg med digital undervisning fra Hillcrest skal bli klart. Marie er usikker på om hun vil få godkjent året på Hillcrest, men ifølge Laura har Utdanningsdirektoratet sagt at de skal få det godkjent.

Savn
– Hva er det verste med å være i karantene?

Det verste er at jeg ikke kan være sammen med venner og ikke kan gå på besøk og få besøk, svarer Laura.

Marie er enig.

Det er tøft å ikke kunne ha mennesker rundt seg, sier hun.

Marie og Laura er også enige om at det beste med å være i karantene er at de får mer tid sammen med familien.

På spørsmål om det er noe mer de vil si om situasjonen de er i, er det en ting Marie ønsker å få frem.

Jeg er veldig takknemlig for de månedene jeg fikk på Hillcrest. Det var et fantastisk år. Jeg har fått mange gode venner, sier hun. 

Sambåndets sommermagasin for 2019 var i sin helhet viet hvordan det er å være Danielsen-elev på Hillcrest. Dette nummeret kan kjøpes her.

ENDRING: Koronaviruset har tvunget oss til å redusere vår aktivitet og produksjon. Foto: Brit Rønningen

Tid for en pause

(Korona) KOMMENTAR Det må visst et virus til å få å oss til å stanse opp i jaget etter å prestere og etter stadig mer vekst og fremgang.

De siste dagene virker det som om alt annet har blitt skjøvet til side av viruset korona.

Da jeg skulle i butikken fredag, dagen etter at Norge stengte, var det flere tomme hyller. Sist lørdag ble det ingen reportasjetur til lederkonferansen Levande på Nordhordland folkehøgskole, fordi den var avlyst. Når jeg går ute, merker jeg at folk passer på å holde avstand til hverandre.

På den andre siden kjennes lufta bedre ut. Flytrafikken har blitt lammet, og veitrafikken har blitt redusert siden mange nå har hjemmekontor, fabrikker har stengt, og med det har utslippene gått ned. Alt dette på grunn av et virus.

Jesaja

Det har fått meg til å tenke på Jes 30,15: «Hvis dere vender om og holder dere i ro, skal dere bli frelst. I stillhet og tillit skal deres styrke være.» Å vende om eller endre handlingsmønstre som ikke er bra verken for oss selv, samfunnet eller naturen, er ikke lett. Å holde seg i ro i et samfunn hvor man får mer status av å ha en full kalender og av prestere mye, er heller ikke lett. Å være stille i et samfunn som flommer over av informasjon og inntrykk, er vanskelig.

Det kan være lettere å ha tillit til seg selv eller andre mennesker enn til Gud, selv for de som tror på Gud

Tilliten som det her er snakk om, er tilliten til Gud. Det kan være lettere å ha tillit til seg selv eller andre mennesker enn til Gud, selv for de som tror på Gud.

Jesaja levde på en tid hvor Assyria utgjorde en militær trussel mot israelittenes områder. Profeten advarer israelittene mot å kontakte Egypt for hjelp. I stedet oppfordrer han dem heller til å vende om, holde seg i ro, være stille og søke hjelp hos Gud.

Vekst

Vår tid kan man si er preget av at vi stoler på at stadig økonomisk vekst skal redde oss. Jo mere, jo større og høyere, jo bedre, selv om veksten er ekstremt skjevt fordelt. Noen tror til og med at fortsatt vekst i forbruket ikke står i motsetning til å løse de store miljø- og klimaproblemene vi står overfor. Grønn vekst kalles det. Vi lever som om vi tror at verden og naturen og vi selv er uten grenser.

Men jorden vi lever på, har begrenset med areal, vann og mineraler og andre ressurser. Det begynner vi kanskje å forstå mer av i disse dager da mange får kjenne litt på den bekymringen, usikkerheten og utryggheten som verdens fattigste og flyktninger daglig kjenner på med tanke på hvordan de skal klare å overleve.

Redd

Kommentarer på nettet tyder på at mange ikke tar miljø- og klimakrisen alvorlig. Egentlig burde den krisen gjøre oss redde og få oss til å endre kurs. Men vi er redde for koronaviruset. Det sprer seg raskt blant annet fordi mange flere av oss enn tidligere i historien reiser stadig mer og krysser landegrenser og kontinenter. Så redde er vi at de fleste av oss følger myndighetenes råd og holder seg mest mulig hjemme og unngår kontakt med mange mennesker.

Det er også noe vi kanskje skal være litt redd for nå – at vi vil rope på den sterke mann i stedet for Gud

Det er interessant at vi gjør det i et demokrati som det norske, som setter individets frihet høyt. Vi opplever at myndighetene begrenser vår bevegelsesfrihet, noe som vi forbinder med diktaturer. I en kronikk på aftenposten.no påpeker professor i filosofi Einar Øverenget faren i at vi kan bli så vant til denne nye situasjonen at vi normalisere og tilpasser oss den permanent og dermed venner oss av med friheten. Det er også noe vi kanskje skal være litt redd for nå, at vi vil rope på den sterke mann i stedet for Gud.

Vi kan holde oss i ro, være stille og søke Gud og vende om og endre kurs

Jeg vet ikke om Gud har sendt koronaviruset og om han i så fall har gjort det for å få oss til å stanse opp. Nå er vi alle fall tvunget til å redusere vår aktivitet og produksjon, og det er antagelig bra for miljøet og klimaet. Med bedre tid har vi mulighet til å følge rådet som Jesaja ga til israelittene. Vi kan holde oss i ro, være stille og søke Gud og vende om og endre kurs.

Publisert lørdag 21. mars: Utanfor den mørke koronaskuggen (Kommentar skrevet av Johannes Morken i Stefanusalliansen)

FLYKTNINGAR: I denne flyktningleiren i Nord-Irak sit framleis tusenvis av jesidiar som flykta frå IS. Korleis skal dei verna seg dersom viruset spreier seg, spør Johannes Morken. Foto: Pål Brenne/Stefanusalliansen.

Utanfor den mørke korona-skuggen

(Korona) KOMMENTAR Korleis skal vi bry oss, etter unntakstilstanden, for dei som alltid kjem sist i køen for hjelp i store kriser?

Det var den dagen krisa slo inn over oss, den dagen parolen ikkje lenger berre var handvask, den dagen viktige delar av samfunnet vart stengt. Folk fekk endå verre ting å frykta enn at dei vart jaga heim frå hyttene. Klarar helsevesenet denne krisa? Har vi eit arbeidsliv og eit kulturliv å gå til etter viruset?

Det var dagen for å bli positivt nærsynt – på ein ny måte: Vi skal bry oss ved å halda avstand, for livet og helsa til naboar, familie og kollegaer si skuld. Og folk bryr seg. Facebook er fullt av dugnadsånd.

Men korleis skal vi bry oss – etter unntakstilstanden? Det handlar ikkje berre om når vi får lov til å ta på folk igjen. I Syria og Irak sit folk framleis i flyktningleirar der viruset kan få «fritt leide» om det slepp laus. Irak har stengt ned viktige delar av samfunnslivet. Inn på Ninive-sletta der nokre tusen kristne som vart jaga av IS, har prøvd å byggja oppatt eit liv av ruinar, slepp no knapt nokon.

Korrupsjon og heltar
Libanon stengde skulane fleire veker før vi gjorde det. Koronaviruset lammar viktige delar av eit land der økonomien alt var på felgen. Halvannan millionar syriske flyktningar sit i tronge husvære i byane eller i kummerlege telt utanfor og kjenner på presset om å dra tilbake dit dei kom frå.

Viruset slo i Libanon til etter at store folkemengder i månader hadde teke til gatene for å protestera mot korrupte politikarar som deler makta etter kva religiøst samfunn dei høyrer til, utan å bry seg om folket dei skal tena.

PREST: Stefanusalliansen støttar arbeidet Fadi Daou driv for å kjempa for trusfridom og like borgarrettar for alle i fleire land i Midtausten. FOTO: Stefanusalliansen

Eg fekk eit naudrop frå ein prest som har støtta demonstrantane. Fadi Daou refsar politikarane som nærsynt kjempar for seg og sine. Han hyllar dei heltemodige helsearbeidarane som kjempar for liv og helse for andre.

Stefanusalliansen støttar arbeidet Daou driv for å kjempa for trusfridom og like borgarrettar for alle i fleire land i Midtausten. «Egoisme og arroganse er vegen til undergang», åtvarar Fadi Daou. Adressa hans er den politiske leiarskapen i Libanon. Men også vi bør lytta.

Alltid sist i køen
Det er ikkje sikkert at verda slik vi kjende den før koronaviruset, nokon gong kjem tilbake. Vi veit ikkje kor lenge virusfrykta sit i – og kor lang tid det tek før vi i Vesten har fått vaksine. Vaksinen kjem først til oss.

Vi må leita etter rom for å bry oss – over grenser og banksystem som no er stengde

Det vi alltid veit, er at grupper som er undertrykte til vanleg, som urfolk og etniske mindretal, vert ekstra ramma i alle kriser. Dei er alltid sist i rekkja av dei som får hjelp. Religiøse minoritetar er også utsette for denne brutale mekanismen. Vi må leita etter rom for å bry oss – over grenser og banksystem som no er stengde.

Kinas bruk av makt

Norske kyrkjer har avlyst gudstenester, prøvd seg fram på internett og kasta seg over telefonen for å trøysta dei redde. Dette har kinesiske kristne gjort i fleire veker. Kyrkjer i Wuhan, det kinesiske episenteret for viruset, har kjempa seg fram medan millionar av menneske har vore heilt innestengde. Prestar og pastorar har prøvd å halda kontakt med einsame menneske som kan ha hatt god grunn for panikk med virusfaren utanfor døra.

Vi har heia på Kina som hardhendt har slåss mot viruset. Legar og styresmakter i Vest ser med rette etter kva dei kan læra.

Men så veit vi også at Kina er eit brutalt diktatur, som har tradisjon for ein maktbruk for å sveisa att dørene til folk som bryt portforbodet. Hos oss har det også vore truga med sivilforsvar, politi, bøter og fengsel – fordi det er ein unntakstilstand.

Også i Kina er kampen mot viruset ein unntakstilstand. Men der er ikkje viljen til brutal makt nokon unntakstilstand, men dagleg politikk. Etter portforbodet vil kristne koma ut igjen til eit samfunn som vil vera endå meir overvaka enn i dag.

Regimet har bygt opp eit massivt overvakingsapparat, med kamera og ansiktsgjenkjenning. No kan kampen mot korona gje Xi Jinping eit ekstra påskot for meir overvaking både av menneske og virus. Vil eg bry meg?

Vår skrekkslagne fascinasjon for hardhendt kinesisk kamp mot korona må ikkje få oss til å gløyma dei mange offera for det harde kinesiske diktaturet

Dei truande i Kina har lenge vore under press frå eit regime som vil undertrykkja all religion. Det er ingen grunn til å tru at forfølginga blir mindre. Vår skrekkslagne fascinasjon for hardhendt kinesisk kamp mot korona må ikkje få oss til å gløyma dei mange offera for det harde kinesiske diktaturet.

Livet på heimekontoret

Vi er plikta til å kjenna etter om vi kan vera sjuke og gjera alt vi maktar for å verna dei sårbare mot smitte, for livet deira står på spel.

Men det er også fort gjort å bli så opptekne av korleis vi skal halda ut livet på heimekontoret at vi ikkje ofrar samvitsfangane i overfylte, smittefarlege iranske fengsel ein einaste tanke.

Akkurat medan eg skriv kjem dystre rapportar – om nye angrep på kyrkjer i Sudan og fleire målretta angrep på kyrkjeleiarar og familiane deira i Nigeria. Vi som har helse og arbeid har eit ansvar for også å følgja med på kva som skjer utanfor den mørke skuggen som koronaviruset legg over liva våre.

IKKE BRØD ALENE: Slik ser det ut når Ingvald André Kårbø formidler lunsjandakt via Facebook. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

P7 med lunsjandakt på Facebook

(Korona) Den kristne radiokanalen P7 har fått et nytt tilbud i tillegg til sin vanlige produksjon.

Tirsdag 17. mars holdt radio- og TV pastor Ingvald André Kårbø i P7 radiokanalens første lunsjandakt med bibelundervisning på Facebook. Indremisjonsforbundet er en av seks medlemsorganisasjoner i P7 Kristen Riksradio.

– Når møtevirksomheten i forsamlinger og på bedehus er stengt ned, tenkte jeg at da må vi bruke de plattformer vi har, sier Kårbø til sambåndet.no.

Ad hoc
– Lunsjandakten ble startet ad hoc (til dette særskilte formålet, red.anm.), for vi så at det var behov for å strekke ut en hånd. Vi kan ikke love at dette vil fortsette når situasjonen er blitt normal igjen, sier daglig leder Kenneth Hjortland i P7.

Koronaviruset preger også P7. Hjortland opplyser til sambåndet.no at to av medarbeiderne har karantene, og to har hjemmekontor.

Tap
– Sendingene går som vanlig, men vi ser situasjonen an dag for dag. Vår utfordring er at vi hadde planlagt større arrangementer som nå går ut. Det er mange mennesker som ikke får høre oss, og det er mange vi ikke får truffet, som vi skulle ha truffet, sier Hjortland.

Han beregner at P7 kan få et økonomisk tap på 3oo 000-500 000 kr.

– Vi har tatt en risikovurdering og tar høyde for at dette kan ta tid.

1. Kor
Ingvald André Kårbø har hjemmekontor og bruker mikrofon og datamaskin til å produsere lunsjandakten. Den varer 10 minutter, og Kårbø går gjennom 1. Kor. I løpet av de to første sendingene har han tatt for seg 1. Kor 1,1-9.

Hvorfor akkurat 1. Kor?

Det er et brev som jeg har brukt en del tid på for min egen del. Jeg opplever at brevet er veldig aktuelt, fordi det lærer oss mye om å leve med Kristus og med hverandre i møte med hverdagens ulike utfordringer.

Når ut
Den første dagen har cirka 1 200 personer vært inne og sett på sendingen, og cirka 200 har sett hele sendingen.

Det er en stor forsamling man når ut til på den måten, og det er fint at mange finner det og ser på det. Jeg håper flere vil se på det videre Uansett hvordan situasjonen vår er, så trenger vi å ta til oss av Guds ord og stoppe opp og se hva som står i Bibelen, sier Kårbø.

Vi ønsker å levere godt stoff også i denne tiden. Folk skal få godt kristent innhold hjemme. I denne situasjonen der folk er hjemme, tror jeg det er lettere å se viktigheten av å ha god kristen radio, resonnerer daglig leder Hjortland.

Dere får kanskje flere lyttere?

Vi får se, svarer Kenneth Hjortland.

KAMERA GÅR: Bibellærer Gunnstein Nes underviser foran kameraet på Bildøy Bibelskole. FOTO: Håkon Mjøs, Bildøy Bibelskole.

Bibelskole på nett fra Bildøy

(Korona) Fra hjemmekontorer og et provisorisk studio på Bildøy Bibelskole får nå hjemsende studenter undervisning.

Torsdag 12.mars sendte skolen hjem studentene etter pålegg fra helsemyndighetene.

– Nå er vi i gang med fjernundervisning, sier rektor Gunnar Ferstad.

Karantene

Beslutningen om å stenge ned skolen ble tatt umiddelbart etter pressekonferansen med statsminister Erna Solberg og helseminister Bert Høie torsdag 12. mars kl. 1400.
I løpet av fredag formiddag var skolen tom for studenter. Noen få studenter var igjen litt lenger på grunn av karanteneregler.

– Vi har ikke hatt tilfeller av påvist koronasmitte, men vi har hatt en student i karantene fordi vedkommende har reist med samme fly som en smittebærer, sier Ferstad.

Rektor opplyser også at det har vært et par tilfeller av studenter som har blitt bedt om å være i ro noen ekstra dager på grunn av lettere influensasymptomer, men at alle nå har dratt til sine respektive hjemmeadresser.

Permitteringer

NYTT KLASSEROM: Slik ser det ut fra studentenes side når Kristoffer Norbye underviser. FOTO: Håkon Mjøs, Bildøy Bibelskole

Skolen rammes som alle andre i samfunnet i denne tiden. Med studentene ute av anlegget, stenges kjøkken ned, og servicepersonalet permitteres fra og med onsdag 18.03.
Når det gjelder administrasjon, pedagogisk personale og driftsavdelingen opprettholdes disse.

– Skolen har fortsatt en plikt til å drive undervisning, og per nå ser vi ikke at grunnlaget for permittering for pedagogisk personale og driftsavdelingen er til stede. Det har høy prioritet for oss å gi våre studenter den undervisningen de skal ha, selv om det nødvendigvis må bli tilpasset en digital løsning, framholder Ferstad.

Studio

Undervisningen foregår nå som fjernundervisning på nettet. Det er rigget et provisorisk studio på skolen som man sender undervisning direkte fra, samtidig som noe av undervisningen foregår fra hjemmekontor.

Økonomi- og administrasjonsleder Arve Myksvoll påpeker at det er altfor tidlig å si noe om hvilke økonomiske konsekvenser dette vil få for skolen.

– Noen avklaringer har kommet fra KFF (Kristne Friskolers Forbund) med tanke på hvordan vi skal håndtere studentinnbetalinger, men vi har reiser som er bestilt og som mest sannsynlig ikke blir gjennomført, og vi har en usikker situasjon rundt inntekter på utleie og sommerdrift. På kort sikt måtte også den tillyste basaren lørdag 14. mars avlyses. Her vil vi i nærmeste fremtid gjennomføre en trekning på hovedlotteriet, sier Myksvoll

Bønn

Når det gjelder den videre utviklingen av situasjonen med koronaviruset, vil skolen ifølge Myksvoll forholde seg til de føringer og pålegg som kommer fra sentralt hold.

Rektor Gunnar Ferstad sier at noen av skriftstedene i Bibelen aktualiseres ekstra i disse dager. Både de som er knyttet til håp og trøst, men også de som oppmuntrer til ekstra forbønn.

– På den bakgrunn inviterer vi alle ansatte, studenter og venner av skolen med på å be ekstra for de som styrer landet vårt i disse krevende tider, sier Ferstad.

PÅ NETT: Frikstad bedehus har lagt ut taleopptak. Bildet er fra innvielsen i 2018 av det utbygde bedehuset i Kristiansand FOTO: PETTER OLSEN

Vurderer samling på nett

(Korona) Når alle møter og gudstjenester blir avlyst, er det flere menigheter og forsamlinger som ser på om det er mulig å møtes digitalt og i smågrupper.

– Vi har ikke snakket om å legge gudstjenesten på nett, men vi forsøker å se hva vi skal gjøre fremover. Vi ser at andre menigheter har strømming av gudstjenesten. Det er noe vi må finne ut av hvis det blir langvarig, sier styreleder Atle Våge i ImF Straume til sambåndet.no.

Utfordringer
Forsamlingen har avlyst all aktivitet inntil 26. mars i tråd med myndighetenes bestemmelser.

– Jeg er mest lei meg for at vi må utsette årsmøtet i dag, søndag 15. mars. Det gir oss utfordringer vi ikke har tenkt på. Vi må vurdere det hele fra dag til dag. Så er jeg spent på hvor lenge butikkene vil holde åpent.

Våge kan også opplyse at tolv personer i forsamlingen nå er i karantene etter at de kom fra konfirmanttur i Kenya. Karantenen blir opphevet på mandag 16.mars.

– De har vært heldige, sier Våge.

Dialog
I Emblem bedehusforsamling er styreleder, pastor og teknikere i dialog om muligheten til å strømme gudstjenester.

– Men vi har ikke landet på noe konkret ennå. Vi prøver å se på løsninger, sier ungdomspastor Nikolai Sundklakk.

– Hva med smågrupper, kan de samles som vanlig?

Vi har heller ikke landet på noe når det gjelder smågrupper. Vi oppfordrer folk til å se situasjonen an.

I ImF Straume har de heller ikke sagt noe om smågrupper.

Når det gjelder smågrupper, må folk vise hensyn. Hver bibelgruppe vurdere når det gjelder helsesituasjon og risikogruppe, sier Atle Våge.

På nett
Forsamlingsarbeider Ingunn Holm på Frikstad bedehus forteller til sambåndet.no at hennes bibelgruppe ikke vil samles.

Hver enkelt bibelgruppe må vurdere selv om de skal samles. Jeg går ut fra at de fleste kutter bibelgruppen. Kanskje vil bønnemøtene gå som planlagt, sier Holm.

På Frikstad bedehus har de en stund holdt på å ta opp møter på nett, og nå har de lagt ut taleopptak for søndag og noen familieaktiviteter som forslag for hjemmene, samt henvisninger til andre steder det er taler å lytte til.

I Molde Indremisjon har de ikke planer om å ha møter på nett, men det er mulig de vil legge til rette for å lytte til taler på podcast eller se på ande tiltak.

Vi skal ha styremøte tirsdag 17. mars, og der skal vi snakke om hva vi kan gjøre og om behov for diakonalt tilbud til medlemmene. Vi er i dialog med omsorgskomiteen, sier forsamlingsleder Audun Vesetvik.

Når det gjelder smågrupper, sier han:

Det er opp til den enkelte smågruppe å avgjøre om de skal samles eller ikke. Det er slikt man må vurdere fortløpende.

Huskirker

Bedehuskirken på Saron, Bryne gikk 12. mars ut med at samlinger med færre enn 50 personer kunne avholdes som normalt, blant annet huskirkene. Men allerede dagen etter ble dette oppdatert: «Bedehuskirken er opptatt av at huskirker er vår måte å være nær hverandre og ta del i hverandres liv på. I dagens situasjon der vi opplever tydelig generelle signal rundt smittefaren ved å komme sammen, kjenner vi behov for si at det er tid for å tenke kreativt rundt hvordan vi kan være nær hverandre også i denne tiden. (…) Vi kommer til å ha en kontinuerlig dialog med huspastorene i Bedehuskirken omkring hvordan det kan se ut, og vi vil bistå så langt det lar seg gjøre med å finne ansvarlige måter å ta del i hverandres liv på, også i denne tiden.»

Fredheim Arena i Sandnes har nå avlyst alle offentlige arrangementer i deres egen regi fram til over påske. Med virkning fra lørdag kveld 14. mars gjelder det også bønnemøter, og huskirker er bedt om å ta pause, opplyser daglig leder Andreas Bjørntvedt til sambåndet.no. 

Se også: ImF «stenges ned».

 

RÅD: Fastlege Runar Mulelid råder smågrupper til å finne andre løsninger enn å samles som vanlig. FOTO: Brit Rønningen

Ekstraordinært
Spesialist i allmennmedisin og fastlege ved Fromreide legesenter på Askøy, Runar Mulelid, svarer i en e-post følgende om samling i smågrupper:

«Vi er i en ekstraordinær situasjon, der vi også som kristne fellesskap bør bidra til å hindre videre smittespredning.

I smågrupper samles man tett og på tvers av familier, i noen tilfeller også på tvers av geografiske områder og generasjoner, noe som gir risiko for smitte. Uten at jeg kan si at all samling av smågrupper er uforsvarlig, vil jeg tenke at det i nåværende situasjon er bedre å tenke alternative løsninger. Det er mange måter man kan holde kontakten på, og bruk av digitale plattformer gir andre muligheter enn det vi hadde tidligere. Dette vil også gjøre at mennesker som sitter i karantene, eller som av andre grunner bør være ekstra nøye på å ikke bli smittet, også kan få delta.

Jeg tenker at vi som kristne bør gå foran og vise lojalitet og solidaritet. Det er mange som ikke kan delta på vanlige samlinger for tiden. Dette gjelder blant annet mennesker i risikogrupper, men også helsepersonell som må være ekstra nøye på å holde seg friske.  For min del har jeg fått beskjed om at alle typer av nyoppståtte luftveissymptomer vil medføre krav om isolasjon og fravær fra arbeid inntil symptomene er borte, noe som gjør at jeg selv vil være veldig restriktiv i forhold til hva jeg er med på i tiden fremover.

Et annet moment er at de offentlige anbefalingene endres så raskt at det kan være fornuftig å innta et føre-var-prinsipp når det gjelder samlinger som for eksempel smågrupper.»

Også publisert søndag 15. mars: USA-året slutt for Danielsen-elevene.

ImF råd: – Følg rådene fra myndighetene

(Korona) – ImF ber ansatte og frivillige medarbeidere i alle organisasjonsledd bidra til å forhindre spredning av koronaviruset, skriver de i råd til sine kretser og forsamlinger.

Rådet ble sendt ut onsdag ettermiddag og er gitt i samråd med kretslederne i organisasjonen. Det gis ingen instruks om hvordan enhetene skal forholde seg, men en generell oppfordring om solidaritet og fornut.

– Vi vil understreke viktigheten av god planlegging og risikovurdering, også av de faste ukentlige møtene og aktivitetene.  I større forsamlinger vil vi oppfordre hovedstyret om å sørge for god dialog med de ulike lagslederne om hvordan dette skal følges opp, skriver de.

ImF-ledelsen heier på den generelle dugnadsvilje som allerede finnes og oppfordrer til at den også skal få gjelde denne gang. Det oppfordres også til å vise omsorg for hverandre og bønn for landet. 

– La oss takke for at vi også i denne tiden kan legge alt i hendene til vår himmelske Far!  Den Hellige Ånd samler oss også når de fysiske mulighetene for å være sammen begrenser seg, og bønneretten begrenses ikke av smittevernhensyn. Vi oppfordrer alle til å be for land og folk i denne situasjonen!

Du kan lese rådet i sin helhet på ImF sine nettsider