Innlegg

TREFFER IKKE: Generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), Ingrid Rosendorf Joys, forteller at krisepakken for frivilligheten ikke treffer helt på den typen inntektstap trossamfunnene har hatt under koronakrisa. ARKIVFOTO: STL

Beskjedne trossamfunn søker ikke krisestøtte

(Korona) Inntekter som tros- og livssynssamfunn taper fordi de ikke har kunnet samle inn kollekt, dekkes heller ikke av ny krisepakke.

Tros- og livssynssamfunn har anledning til å søke om kompensasjon for tapte inntekter grunnet koronapandemien fra krisepakken for frivilligheten. Utbetalinger skjer løpende, og siste søknadsfrist er 15. september. Så langt er det svært få tros- og livssynssamfunn som har søkt om penger fra krisepakken.

– Mange vi har snakket med, opplever at dette er en del av dugnaden. Jeg har hørt menigheter si at de har færre inntekter, men også litt færre utgifter, og at det ikke er dem det er mest synd på, forteller generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Ingrid Rosendorf Joys, til Kristelig Pressekontor.

Krisepakken er ment «å kompensere frivillige organisasjoner som har betydelig inntektsbortfall fra arrangementer eller annen spesifisert aktivitet som følge av pålegg eller råd gitt av statlige myndigheter i forbindelse med COVID-19-utbruddet.»

– Det har ikke vært et stort behov, og mange ser på dette som deres bidrag til den store fellesdugnaden, sier Rosendorf Joys.

Ikke tilpasset kollekt

Men generalsekretæren i STL påpeker også at vilkårene for kompensasjon ikke treffer bra for de fleste tros- og livssynssamfunnene. Inntekter i form av pengegaver kompenseres nemlig ikke.

– Mange har hatt svikt i inntekter gjennom kollekt og den type ting som ordningen ikke rammer godt nok. Den passer best for svikt i inngangsbilletter og salg, og det har vi jo ikke i så stor grad i tros- og livssynssamfunn, sier hun.

Overfor Sambåndet 04/19 anslo kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland tapte kollektinntekter til i gjennomsnitt 85.000 kroner i måneden. Kollekter fra egne arrangement og fra møter som kretsen sender taler til, står for noe over 20 prosent av årsinntekten til kretsen.  

Rosendorf Joys forteller at for STLs medlemmer skjer inntektstapet gjerne i forbindelse med store religiøse feiringer.

– En del av pakken er å gi offergaver, og det skjer der og da. De inntektene har jo forsvunnet når man ikke kunne møtes.

Ordningen gjelder arrangement eller annen spesifisert aktivitet som var planlagt avholdt i Norge i perioden fra 12. mars til og med 31. august 2020.

Utleie og salg

Utfra søkerlisten hos Lotteri- og stiftelsestilsynet kan en se at de få trossamfunnene som søker kompensasjon, i stor grad gjør det på grunnlag av tapte leieinntekter på utleie av lokaler eller salgsinntekter på kiosk eller basar.

En av dem som har søkt og fikk tildelt kompensasjon i første pulje 31. juli, var Pinsemenigheten Betel på Hommersåk i Rogaland.

– For vår del traff ordningen ganske bra. En sentral del av vår inntektskilde er kiosk- og kafédrift, samt utleie av lokaler. Vi er supertakknemlige for det vi har fått, sier pastor og daglig leder Knut Idland.

Pinsemenigheten Betel fikk gjennom ordningen kompensasjon for 70 prosent av inntektstapet på 175 000 kroner.

Les også: Disse – fra indremisjonsland – søkte om støtte i 1. runde.

– Ikke statens ansvar å gi kollekt

Idland forteller at i Betel blir det meste av pengegaver gitt i form av faste giveravtaler, og menigheten har derfor ikke merket noe særlig inntektstap på kollektsiden under koronatiden.

Han synes prinsipielt sett det er riktig at kollekter og pengeinnsamling ikke skal være med i statens krisepakker.

– Kollekt og givertjeneste er ikke statens ansvar, det er kirkens folk og medlemmene sitt ansvar. Dersom folk ikke opprettholder sin givertjeneste, er det heller en menighetsutfordring enn en politisk utfordring, sier pastoren.

– Jeg synes ikke kollekt burde omfattes av ordningen, men det er selvfølgelig lett for meg å si som ikke har merket noen nedgang i kollekten. Men prinsipielt mener jeg det ikke er statens ansvar å gi kollekt, sier Knut Idland. KPK

KORONA: Fra regjeringens pressekonferanse på NRK1 fredag 14. august kl. 14. ILLUSTRASJON: Skjermbilde

Til å grine av

KOMMENTAR Vi har grunn til å være takknemlig for at vi lever i et samfunn der øvrigheten - etter evne - vil oss vel.

Med årene er jeg blitt noe sentimental, og det skal ikke så mye til før jeg merker at tårekanalen truer med å fylles. At dette skulle utløses av å se helseminister Bent Høie eller andre øvrighetspersoner på fjernsyn, hadde jeg imidlertid ikke trodd. Da jeg enda en gang ble brakt i denne sinnsstemningen av å følge fredagens pressekonferanse om bruk av munnbind, kom jeg til å tenke på de egentlig ganske vanskelige ordene i Rom 13. (Jo da, slik var det!)

Øvrigheten

På debattsidene i avisen Dagen i sommer har det vært en omfattende meningsutveksling om hvorvidt deler av kritikken som er reist mot den nåværende amerikanske presidenten, er et brudd med Pauli budskap til Romermenigheten om å være lydig mot øvrigheten. Akkurat dette vil jeg la ligge nå, men jeg vil inn på en litt annen side av det Paulus skriver i Rom 13,1-7. “For den” – øvrigheten – (…) er til gagn for deg”, påpeker apostelen i v. 4. 

Det er her min takknemlighet kommer inn. Jeg tror de fleste av oss vil si, uavhengig av vår holdning til de partier som akkurat nå sitter med regjeringsmakten, at statsminister Erna Solbergs utvalgte har – etter beste evne – opptrådt til gagn for oss medborgere i den ekstraordinære situasjonen som vi befinner oss i. “Så flott”, tenkte jeg – og lot tankene gå til eksempelvis regjeringen i Libanon. Den gikk av i skam denne uken etter at den – ved inkompetanse og passivitet – etter alt å dømme hadde betydelig skyld i den dødbringende eksplosjonen i hovedstaden Beirut.

Ordning

Romermenigheten opplevde en øvrighet, under ledelse av keiser Nero, som forfulgte dem på bestialsk vis. Hva måtte ikke de tenke da de første gangen ble kjent med dette avsnittet i lærebrevet fra Paulus! At det skal finnes myndigheter i et samfunn er en “Guds ordning”, påpeker apostelen i v. 2. Det er selve ordningen som er innsatt av Gud, og hensikten er å hindre kaos. Hver og en borger, kristne som ikke-kristne – må derfor underordne seg skiftende myndigheter.  

Det er selve ordningen som er innsatt av Gud, og hensikten er å hindre kaos

“Vil du slippe å være redd for øvrigheten, så gjør det gode. Da skal du få ros av den”, skriver Paulus i v. 3. Paulus maler et bilde av øvrigheten slik den fungerer etter sin gudgitte idé. Vår lydighet er begrenset av at staten ikke går ut over sitt myndighetsområde, og at øvrigheten følger Guds målestokk for hva som er rett og galt. Myndighetene skal representere en rettsstat (v. 2) som fremmer det gode og hindrer det onde. “Derfor”, fortsetter Paulus, “betaler dere jo også skatt (v. 6).

Står til ansvar

Dersom myndighetene opptrer på motsatt vis, og fremmer det onde, må en kristen adlyde Gud fremfor øvrigheten (Apg 5,29). For øvrigheten står til ansvar for Gud (Joh 19,11). 

Nå er heller ikke Bent Høie eller norske myndigheter generelt hevet over kritikk, lang derifra, verken på lovgivende eller utøvende nivå – ei heller fra undertegnede. Men jeg mener at ikke minst koronapandemien viser en grunnleggende vilje og ønske om å være til gagn. Ikke alle lands innbyggere har like stor grunn til å si det samme. 

Slik kan man altså komme til å tenke – mens man holder tårekjertelen i sjakk “i disse koronatider”. 

CAMPING: Lyngdal Bibelcamp følger den nye smittevernveilederen fra NHO reiseliv Foto: ImF Media arkiv

Manglende felles veileder skapte korona-krøll

(Korona) I påvente av en nasjonal smittevernveileder for campingplasser har NHO Reiseliv laget en. Driftsleder Thomas Knutsen ved Lyngdal Bibelcamp har tatt den i bruk.

‒ Det er mange foreninger som ønsker en nasjonal standard for smittevern for campingplasser. Vi sendte et forslag til høring til regjeringen for fem år siden. Siden har vi har ikke hørt noe fra dem, sier Jarle Buseth, bransjesjef i NHO Reiseliv til sambåndet.no. Mer fra ham senere i artikkelen. 

I forbindelse med koronaepidemien har NHO Reiseliv sjekket med regjeringen og Folkehelseinstituttet (FHI) om regelverket for campingplasser. Som det går frem av en artikkel i siste nummer av Bobil og Caravan Magasin, er det den enkelte kommune som har ansvaret for campingplassene. Konkret betyr det at det i praksis er de kommunale smittevernoverlegene som hver for seg avgjør hva som skal skje med campingplassene i forbindelse med koronaepidemien.

Sabeltann

I nyeste nummer av Sambåndet, 06-07/20 som kom ut 16. juni, beskrev vi et eksempel på hvordan dette kan arte seg. 4. juni meldte vg.no at Dyreparken planlegger å spille Kaptein Sabeltanfor 800 personer per forestilling, da ved hjelp av soner med plass til 200 i hver. Kommuneoverlege Dagfinn Haarr i Kristiansand mente opplegget var trygt.

Imidlertid reagerte helseminister Bernt Høie. Han argumenter for at man her deler ett arrangement opp i ulike arrangement, og at det ikke er innenfor regelverket. Etter den 15 juni har myndighetene åpnet opp for arrangementer for opptil 200 personer. 

Høie fikk støtte fra assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad på regjeringens pressekonferanse fredag 5. juni. Helsedirektoratets vurdering er at å dele opp publikum i grupper på 200 ikke er tilstrekkelig for å forebygge spredning av smitte.  

Lyngdal

Dermed ble det skapt usikkert om Lyngdal Bibelcamp (LBC), som åpner mandag 29. juni, ville få samme vurdering. Programmet for Lyngdal Bibelcamp viser nemlig at det blir to parallelle familiemøter om morgenen med maks 200 på hvert, ett i hallen og ett i møteteltet. På kveldsmøtene i hallen legges det opp til direkte overføring av møtene til fotballdelen av hallen på stor skjerm, og der vil det maksimalt kunne være 200 personer til stede. For disse er det egen inngang. 

‒ Jeg synes det er litt vanskelig å tolke hva Høie egentlig uttaler seg om. Vi forholder oss til at det er maks 200 per arrangement, og at det ikke er oppgitt noe maksgrense for campingplasser. Arrangementene på Bibelcampen og campingplassen er to forskjellige tingJeg kan ikke skjønne annet enn at vi er innenfor smittevernreglene, sa arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til Sambåndet nr. 06-07/20.

Smittevern 

Folk må registrere seg og melde seg på via den ImF-utviklede konferanseappen “meet316” for å få plass på de ulike samlingene. Matservering krever også påmelding. Frokost og middag vil serveres puljevis i matsalen i løpet av totre timer, mens kvelds blir tilbudt som matpakke. Denne appen vil også være til hjelp i arbeidet med smittesporing om det skulle oppstå smitte.  

  Vi har laget en egen smittevernplan, sier driftsleder på Lyngdal Bibelcamp, Thomas Knutsen.  

Forutsetninger  

Kommuneoverlege Henriette Pedersen i Lyngdal kunne berolige i nyeste nummer av Sambåndet. 

  ‒ For meg virker det som at opplegget for LBC er lov og innenfor regelverket siden det er snakk om to forskjellige samlinger. Forutsetningen er at det er i to forskjellige lokaler, og at det er plass til minst en meters bevegelighet mellom folk til enhver tid, sa Pedersen. 

 ‒ Lyngdal Bibelcamp er både arrangement og campingplass. Hvor mange kan være på området samtidig om man skal holde seg innenfor regelverket? 

  Det avhenger av utformingen og størrelsen på plassen. Man må bruke skjønn og vurdere stedet utfra hvor mange toaletter det er og hvor hyppig renhold man har, svarer Pedersen. 

 Ifølge Knutsen har Bibelcampen renhold tre ganger for dagen, ode vil bruke ekstra tid på det i sommer.  

Spørsmål
Brannsjef i NHO Reiseliv, Jarle Buseth, kan fortelle om mange spørsmål etter at regjeringen startet den gradvise gjenåpningen av samfunnet.

‒ Vi ble bombardert med henvendelser før, under og etter at det ble åpnet opp etter koronastegningen. Derfor har vi laget en smittevernveileder for campingplasser for å hjelpe våre medlemmer. Nå kan campingplassene åpne, men de må vurdere selv med tanke på kapasitet, renhold og avstand. Veilederen er for alle og kan fungere som felles standard, sier Buseth.

Veilederen som kom 29. april og ble oppdatert 9. juni, tar utgangspunkt i de tre bærende pilarene for smittevern som Helsedirektoratet har basert sine veiledere på:

  • God hygiene
  • Redusert kontakthyppighet mellom personer
  • Syke personer skal være i isolasjon/ karantene

VIKTIG: – Smittevernveilederen fra NHO Reiseliv er en oppfordring til å følge felles regler, sier driftsleder Thomas Knutsen ved Lyngdal Bibelcamp. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Anbefalinger
Driftsleder Thomas Knutsen ved Lyngdal Bibelcamp kjenner til veilederen.

‒ Den er viktig, og den er en oppfordring til å følge felles regler. Vi følger anbefalingene i den, og den legger særlig vekt på renhold og avstandsregler, sier Knutsen.

‒ Har dere savnet en nasjonal standard for smittevern for campingplasser?

‒ Det har ikke vært noe voldsomt problem med å få på plass smittevernregler. Vi har laget vår egen smittevernplan som vi har sendt til kommuneoverlegen og fått godkjent, og så følger vi veilederen fra NHO reiseliv.

Ansvar
‒ Har dere oppdaget noe nytt i veilederen fra NHO reiseliv som har fått konsekvenser for Lyngdal Bibelcamp?

‒ I grunnen ikke, men vi følger anbefalingene med ekstra renhold og avstandsregler i butikken, svarer Knutsen.

Han ønsker samtidig å få frem at det også er viktig at folk tar ansvar og holder avstand og vasker hender ofte.

Respons
Ifølge Buseth har NHO Reiseliv fått masse respons på veilederen.

‒ Våre medlemmer er veldig fornøyde med veilederen. Kommuneoverlegene har forskjellige kriterier slik at det er ulikt fra kommune til kommune hvordan campingplasser forholder seg til smittevern. Etter at vi kom med smittevernveilederen, er det mange kommuneoverleger som har henvist til den. Den er et tillegg til det den respektive campingplass allerede har av renholdsrutiner sier han og føyer til:

‒ De fleste campingplasser har allerede gode renholdsrutiner, men de må legge ekstra vekt på renhold av berøringsflater.

Uvitenhet
‒ Hvorfor tror du at det ikke er kommet på plass en nasjonal standard for smittevern på campingplasser?

‒ Det kan ha å gjøre med at de fleste campingplasser har gode renholdsrutiner. Så kan det være litt uvitenhet om hvor stort det med camping er og hvor mange som ferierer på den måten, tror Jarle Buseth.

Han viser til at NHO Reiseliv avdeling camping har cirka 250 medlemmer som er stjerneklassifisert i henhold til Nordiske stjernekrav.

Ifølge tall fra Norsk bobil- og caravanclub er det cirka 225 000 personer som eier campingvogn eller bobil i Norge i dag, av disse er 120.000 registrert. Videre er det cirka 800 større campingplasser i Norge i dag, hvorav nesten 90 er medlem i Norsk Bobil og Caravan Clubs Topp Camping. Rundt 250 er med i NAFs campingkjede. Norske campingplasser har nesten 10 millioner gjestedøgn pr år.

INFO: Elevene på Framnes vgs får informasjon om de nye koronatiltakene på skolen. FOTO: Privat

Elevene tilbake på internatskolene

(Korona) Framnes og de andre Internatskolene har fått elevene tilbake etter å ha vært koronastengt. Smitteverntiltak fører til en annerledes skolehverdag.

Mandag 11. mai tok Framnes kristne vidaregåande skule imot elevene på Vg3, mens Vg2 kom onsdag 13. mai og Vg1 torsdag 14. mai.

Det var en rolig og disiplinert oppstart. Da elevene kom til Framnes, møtte de i Framnes Arena. Der ble de samlet i grupper der en lærer informerte om tiltakene og situasjonen, sier rektor Harald Voster til sambåndet.no.

Mye arbeid
Dagen etter fikk elevene mer informasjon om sykdom, tiltak og begrunnelse for tiltakene. Et av tiltakene går på at skolens 260 elever ikke får spise samtidig, men i stedet får de ulike klassetrinn ulike tidspunkt for når de kan spise.

Det er mye ekstraarbeid for kjøkkenpersonalet med tanke på utdeling av mat og matkø.

Skolen har også vært nødt til å bytte på klasserommene slik at elevene har stor nok plass.

Det er mye arbeid, men det ble gjort i god tid før elevene kom. Vi oppfordrer til å ha uteundervisning hvis det er mulig, sier Voster.

De nye tiltakene har også ført til at skolen har vært nødt til å lage ny timeplan og kuttet morgen- og kveldssamlingene.

Vi ønsker at elevene bruker sitt basisklasserom, og at det er minst mulig blanding mellom klassetrinnene. Elevene oppfordres til å ha oversikt over hvor mange og hvem de har kontakt med, og ikke ha kontakt med for mange.

– Hvordan tar elevene disse nye tiltakene?

De tar det veldig greit og virker veldig mottakelige og ansvarlige, og de kan mye fra før om korona og smittevern.

KVS Lyngdal
KVS-Lyngdal har også åpnet opp igjen. Vg2 yrkesfag begynte 27. april, og tirsdag 12. mai kom Vg3 tilbake, mens resten av elevene begynte torsdag 14. mai. Elevene får opplæring i smittevern når de kommer, og skolen følger smitteveilederen fra Folkehelseinstituttet som går på god hygiene, holde avstand og ikke gå på skolen hvis man er syk. Det er ikke lenger buffémat i matsalen, men elevene får utdelt maten, og klassene er delt opp slik at halve klassen har klasseromsundervisning og halve klassen har selvstudium.

AVSTAND: Riktig avstand er markert på gulvet. FOTO: Privat

– Hvordan har det gått de ukene dere har hatt undervisning for Vg2 yrkesfag?

– Det har gått greit. I begynnelsen var det litt uvanlig å få utdelt maten. Det er bra å få prøvd det først med færre elever, sier rektor Ståle Andersen.

KVS Bygland
For vel to uker siden tok KVS-Bygland imot elver fra Vg2. Mandag 11. mai kom Vg3, og onsdag 13 mai kom Vg1 tilbake på skolen.

Vi er glade for å ha elevene tilbake igjen og at de får de siste ukene før ferien, på skolen. Det har vært en spesiell vår og spesielt å være uten elevene, sier rektor Hallvard Nessa.

– Hvordan har det gått så langt?

Det har gått bra. Vi gjør elevene klar for at det fins restriksjoner og at det ikke er fritt frem for alt. De følger tiltakene bra, sier Nessa.

Skolen bytter på klasserommene og bruker møtesalen som klasserom.

Elevene har faste plasser i klasserommet, matsal og på internatet, og de må være flinke til å holde godt renhold på eget rom. Vi har lagt til rette for at de har kontakt med så få som mulig.

STADFESTING: Elevene må stadfeste at de er friske. FOTO: Privat

Bildøy
På Bildøy Bibelskole startet de arbeidet med forberedelse og tilrettelegging av tiltak etter at det kom en oppdatert smitteveileder den 20. april og skolene fikk beskjed om å være forberedt på gjenåpning på kort varsel. Mandag 11. mai åpnet skolen for førsteårsstudenter og torsdag 14. mai for andreårsstudenter.

Det har vært veldig god stemning på huset. Studentene er begeistret og veldig takknemlig for å komme tilbake til skolen til noen intensive uker før avslutning den 29. mai, sier rektor Gunnar Ferstad.

I den nye hverdagen på bibelskolen er all undervisning ommøblert for at man skal kunne holde avstand, og man kjører to undervisningspuljer og har faste grupper undervisningen. Noen rom er stengt av, som kjøkken på internatet og treningsstudio.

Vi har kontroll, det er en spenning i om noen blir syke, sier Ferstad.

Holdning
Harald Voster på Framnes KVGS er klar på hva han ser som blir mest krevende i skolens nye hverdag.

Den største utfordringen er å holde avstand og ikke omgås for mange. Der er det holdning som er viktigst, sier Voster og legger til:

Vi har prøvd å lage en modell for smittevern. Så får vi se hvordan den fungerer, om den er så god og hensiktsmessig som tenkt.

ImF med veileder for smittevern

(Korona) Denne helgen kan bedehus og forsamlinger åpne for møter og gudstjenester for maks 50 personer. Fra 15. juni åpnes det for arrangement for opptil 200 personer.

Onsdag 6. mai kom ImF med smittevernveileder i forbindelse med at kirker og bedehus åpnes for møter, gudstjenester og barne- og ungdomsarbeid denne helgen. Veilederen tar utgangspunkt i Norges Kristne Råds smittevernveileder. Det åpnes for samlinger for maks 50 personer i første omgang.

 Ledere
Vi vil gjøre det vi kan for at det skal la seg gjennomføre å samles. Den største utfordringen er om vi har nok antall ledere for barnesamlinger og hvilket ansvar de skal ha med tanke på smittevernreglene, sier generalsekretær Erik Furnes til sambåndet.no.

Daglig leder Andreas Evensen i ImF-Ung peker på den samme utfordringen med å starte opp barnearbeid igjen.

Det er lov å ha samlinger, men en må vurdere om man har nok ressurser og voksne som skal til. Vi må også dele lokalene inn i soner, sier Evensen.

Han fremholder at det er forskjell på barnearbeid og ungdomsarbeid.

Det er lettere å få til samlinger for ungdomsarbeidet. Vi er positive til at vi kan møtes, men en må være bevisst på om man har ressurser til det. Hvis ikke, må en vente med å starte. Det er helt legitimt å vente.

Usikker
– Hva gjør man hvis man er usikker på om man har nok ressurser til å gjennomføre en samling?

Man må først ha lest gjennom veiledningen før man begynne opp igjen. Hvis man er i tvil om man har nok folk og ressurser, kan man ta kontakt med ImF sentralt, kretsen eller bedehusstyret. Man kan også kontakte kommunelegen.

Leir
– I veilederen har dere med et punkt om leir for barn og unge. Hvordan ser du for deg muligheten til å arrangere leir?

Jeg tror ikke det er realistisk med leir ennå. Man må holde avstand også når man har aktiviteter, og man må unngå å ta på gjenstander eller flater. På leir er det gjerne unge ledere. Det spørs om det er trygt og ansvarlig at de får ansvar for at retningslinjene følges, sier Evensen.

Han føyer til at går an å arrangere bo-hjemme-leir der det ligger til rette for det.

– Vi har bedt kretsene ta kontakt med kommunelege eller tilsvarende slik at vedkommende kan uttale seg.

Ansvarlig
I veilederen presiseres det at den lokale møtearrangøren selv er ansvarlig for å vurdere om tilfredsstillende grunnleggende krav til smittevern er oppfylt før, under og i etterkant av et møte. De viktigste rådene i veilederen er:

    • syke personer skal ikke delta på møter eller arrangementer
    • god hygiene, god avstand og minst mulig kontakt mellom personer
    • minst mulig felles bruk og berøring av inventar og utstyr.

For barn og unge gjelder det at det er nok voksne til stede.

20 personer

Når det gjelder smågrupper som samles privat hjemme, anbefaler veilederen at man kan samles maks fem personer med minst én meters avstand. På regjeringens presskonferanse torsdag 7. mai er antall personer som kan samles hjemme, oppjustert til 20. I skrivende stund har ImF ikke fått oppdatert veilederen med tanke på smågrupper.

Bibelcampen
Etter 15. juni åpnes det opp for arrangementer for opptil 200 personer. Hvordan det blir med Lyngdal Bibelcamp i sommer, er fortsatt usikkert, men Furnes tror at Bibelcampen kan gjennomføres, i og med de nye lettelsene i koronatiltakene.

Vi må ha mange og store nok rom og kanskje finne alternative aktiviteter. Rent praktisk blir det avgrenset hvem som kan være med. Vi prøver å finne ut av hva som er lov og bra nok med tanke på smittevernreglene, sier Erik Furnes. Sambåndet kommer tilbake med mer om dette.

Danielsen ungdomsskole Haugesund FOTO: ImF Media arkiv

Ungdomsskoler forbereder seg på å åpne igjen

(Korona) De ansatte ved Danielsen ungdomsskole Haugesund har blant annet hatt «trappemøte» med elevene for å følge dem opp i en unormal og uvirkelig skolehverdag.

Rektor Odd-Erik Eriksson ved Danielsen ungdomsskole Haugesund vet ikke når skolen vil åpne. Ifølge e-post de har fått fra Utdanningsdepartementet, er det ennå usikkert når ungdomsskolene vil åpne, men det kan skje raskt.

Foreløpig går vi uvisse og spenning, sier Eriksson.

Denne uvissheten synes rektor Torill Fagermoen ved Danielsen ungdomsskole Bergen er vanskelig.

Vi vet ikke hvem eller hvor mange det vil åpnes opp for, men vi er begynt å planlegge for klasseromsundervisning, sier Fagermoen.

Forberedelse
Danielsen ungdomsskole Haugesund er også i gang med å forberede seg til åpning.

Det vi har gjort, er å ordne klasserommene som er for 30 elever, til maks 20 elever. Vi har antibac fremme overalt og har hengt opp plakater om hygiene og renhold. Vi har strengere rutiner på rengjøring, særlig av dørhåndtak og lysbrytere, og vi har rutiner når elever er inne og når de er ute, sier Eriksson.

En utfordring han ser med de nye tiltakene, er at de betyr at skolen får færre klasserom.

Vi kan ikke ha alle på skolen samtidig. Det må vi finne en løsning på. Jeg tror det er en utfordring for alle skoler uansett størrelse. De fleste har akkurat nok klasserom.

Det samme peker Fagermoen på.

Vi har ni klasser og ti klasserom. Skolen er ikke bygd for grupper, men for større klasser. Alle kan ikke komme samtidig, sier hun.

Teams
Skolene bruker kommunikasjons- og samarbeidsplattformen Teams i fjernundervisningen.

– Hvordan har deres erfaring med fjernundervisning vært?

Elevene har hatt to klokketimer før lunsj og to klokketimer etter lunsj. Vi har brukt tid på å komme inn i Teams, men det har fungert bedre og bedre, sier Fagermoen.

Det var uvant i begynnelsen å starte med. Det har vært en bratt læringskurve, men de ansatte har brettet opp ermene og utviklet en digital kompetanse som er uvurderlig, forteller Eriksson.

Han opplever både fordeler og ulemper med Teams.

Teams’ styrke er at det når alle elevene. Du kan ha ulike klasser, tavleundervisning, kople til film og strømme video, og det er mulighet for å stille spørsmål og opprette grupper. Svakheten er at man ikke ser elevene i øynene, man ser ikke uttrykkene, mimikken og deltakelsen. Det er et supplement og et veldig godt alternativ i den situasjonen vi er i, oppsummerer Eriksson.

I påskeuken kjørte skolens ledelse hjem til alle ansatte for å gi dem en blomst.

De fortjener en påskjønnelse, for de har hatt det stridt, konstaterer Eriksson.

Rektor Odd-Erik Eriksson Foto: Privat

Psykisk helse
Mandag 27. april var lærerne på Danielsen ungdomsskole Haugesund hjemme hos elevene og hadde «trappemøte» hvor elevene fikk påskeegg og snop.

Da fikk man sett hverandre fysisk og ikke bare på skjermen.

Rektoren er opptatt av å følge med på elevenes psykiske helse og at elevene blir sett.

De har vært hjemme, mye alene, og det har vært ekstraordinært. Vi ringer hjem til alle hver dag og spør dem hvordan det går faglig og ellers. Der er noen elever som er slitne og som synes at dette ikke er greit og som kanskje ikke har så mange venner. Andre elever synes dette går greit, de er med venner og har et større nettverk. Elever har sosiale behov og behov for å være sammen.

Fagermoen er også oppmerksom på at koronakrisen kan påvirke den psykiske helsen.

Det var tyngre å begynne igjen etter påske fordi man fortsatt ikke kan samles i klasserommet. Både elever og lærere lengter etter å samles igjen. Vi må være forberedt på at elevenes psykiske helse kan bli en stor utfordring, sier hun.

Oppfølging
Hvordan synes du dere klarer å følge opp elevene?

Mitt inntrykk er at vi har lykkes med å følge opp elevene etter det som var vårt mål og intensjon.

Som eksempel nevner Eriksson at lærerne i 8. klasse organiserte kveldsmøte på Teams hvor elevene kunne sove ute i telt eller hengekøye.

– Elevene kunne sende inn bilder av teltet eller hengekøya, og vi hadde konkurranser. Det var samlende og sosialt, og det betydde mye. Da var de sammen, forteller Odd-Erik Eriksson.

På Danielsen ungdomsskole Bergen har noen elever vært innom skolen etter behov. Skolen har også en omsorgstelefon hvor elever kan snakke med helsesykepleier eller spesialrådgiver og som er åpen hele døgnet.

– Vi når de som tar kontakt, men de som ikke tar kontakt, men likevel har behov for det, klarer vi ikke å følge opp i like stor grad. Kontaktlærerne har likevel gjort en veldig god jobb med å følge opp elevene. En gang i uken har vi kontaktlærerens time hvor elevene kan ta opp forskjellige ting med kontaktlærer, og der det er rom for sosiale aktiviteter som konkurranser og bursdagsfeiring, sier Torill Fagermoen ved Danielsen ungdomsskole Bergen.

RASPEBALL: Det kom inn ca. 40 bestillinger til første forsøk med take away på Frænabu. FOTO: Nordmøre og Romsdal Indremisjon

En kjekk ball-dag på Frænabu

(Korona) Kreativitet må til for å få inntekter når korona stenger leirsteder. Frænabu har forsøkt seg på takeaway med godt resultat.

Det var veldig artig og vellykket, sier kretsleder Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon til sambåndet.no.

Torsdag 23. april var det balldag på leirstedet Frænabu i nye Hustadvika kommune, det vil si takeaway på bestilling, og på menyen var raspeballer med bacon, pinnekjøtt og kålrabi.

 Kjekt
– En litt annerledes dag på jobb, men dette var artig. Kjekt å stå sammen med resten av de ansatte på kjøkkenet en hel dag. Reidun Åndal som er daglig leder på Frænabu, hadde god kontroll på oss og på maten.

Martinsen er fornøyd med resultatet. Det ble laget cirka 200 raspeballer, og det var ca. 40 bestillinger.

Blant de som bestilte, var det mange som ikke vi visste hvem var. En fin anledning til en liten prat. Flesteparten hadde sett plakaten på Facebook. Ellers har Frænabu godt ord på seg i området og er kjent for å være god på service og mat.

Tenke nytt
– Hvorfor gjør dere dette?

– Ettersom det ikke er noe som skjer for tiden, og for å få i gang inntjeningen på Frænabu igjen, var det kreative hoder som kom på ideen om takeaway.

– Så dette er noe dere vil fortsette med?

Dette var såpass vellykket at vi vil fortsette med det. Om det blir neste uke eller uken etter, får vi se. Mest sannsynlig med en annen meny, sier Ole Christian Martinsen. 

TIPS I KRISETID: Den spanske kristne lagsrørsla sin overlevingsguide, skrive av over 50 kristne psykologar, inneheld 132 praktiske tips. Alle tipsa er knytt til eit bibelavsnitt. FOTO: Skjermbilde frå gbu-es.org

Har laga bibelsk overlevingsguide

(Korona) Spanske psykologar har gått saman om å laga ei overlevingsguide for pandemi-tida med utgangspunkt i Bibelen. – Slik rettleiing er gull verd, seier Karl-Johan Kjøde i Laget.

Den 60-sider lange guiden er gratis tilgjengeleg på spansk og engelsk, skriv nettstaden Evangelical Focus. Guiden er gitt ut av Grupo de Psicólogos Evagélicos (GPE) som er ei faggruppe under den kristne spanske studentlagsrørsla Grupos Bíblicos Unidos (GBU)

Guiden tilbyr 132 praktiske tips, alle knytt til eit bibelavsnitt. Innhaldet er fordelt på 10 seksjonar. Blant temaene som er tatt opp, er «Å forstå krisa og veksa i den», «Bruk tida di med omhu», «Ta vare på dei unge og eldre» og «Viss du sørger».

Generalsekretær i Noregs Kristelege Student- og Skoleungdomslag (Laget), Karl-Johan Kjøde, hadde ikkje høyrt om guiden før Kristelig Pressekontor tok kontakt, men etter å ha sett kjapt på han, er han veldig positiv til initiativet.

– Dette er veldig inspirerande. Eg tenker umiddelbart at dette er noko vi bør få omsett til norsk. Eg synest det har ein stor verdi at yrkesgrupper som psykologar rettleier òg som kristne, seier han.

Kristus midt i lidinga

Initiativet starta i Spania dei første vekene av korona-epidemien i Sør-Europa. I løpet av litt over ei veke produserte meir enn 50 psykologar, som deler ei felles evangelisk tru, dette materialet for å svara på behova dei såg rundt seg – i samfunnet og i kyrkja.

I innleiinga til dokumentet, som er publisert på nettstaden til GBU, er det understreka at Kristus er midt i lidinga.

– Som menneske er vi kristne ikkje fritatt for å oppleva alle desse tinga. Også vi erfarer eit visst nivå av frustrasjon, tvil eller frykt. Dødens skugge har vorte meir handgripelig og er nærmare enn nokon gong, og den skremmer oss. Jesus sjølv opplevde mange av desse forferdelege kjenslene i løpet av si tid på jorda, skriv psykologane i GPE.

– Kristus viser oss at vi kan og bør læra å leva annleis midt i ei krise: på ein måte som lèt oss veksa og gå djupare i trua vår på Gud, kven vi stoler på når det gjeld vår frelse og kven som har kontroll over alle situasjonar (òg denne!), skriv dei vidare.

Grill ein kristen psykolog

Kjøde seier han er kjent med at den spanske lagsrørsla GBU er gode på å publisera relevant stoff av denne typen.

For tida publiserer Laget jamleg «Grill ein kristen»-videoar på Facebook. Kjøde kan fortelja at dei planlegg å laga ein video med ein psykolog ganske snart.

– Vi trur psykologar har ei veldig viktig rolle i å rettleia i ei tid som denne. Vi kjenner fleire kristne psykologar som klarer å samanfatta det kristne verdsbildet sitt med det å rettleia i samsvar med dei psykologiske mekanismane, seier generalsekretæren.

Han er inspirert av korleis den spanske guiden har klart nettopp dette.

– Eit døme ser du i kapittel to, der dei enkelt forklarer omgrepet angst og gir det ein kontekst, før dei rettleier med ei bibelsk verkelegheitsforståing i kvifor du ikkje skal la hjartet bli gripe av angst, seier Kjøde og viser til Johannes 14.

INSPIRERANDE: Kjøde i Laget synest det er inspirerande korleis dei spanske psykologane klarer å samanfatta det kristne verdsbildet sitt med det å rettleia i samsvar med dei psykologiske mekanismane; som her i kapittel 2 i guiden. FOTO: Skjermbilde frå gbu-es.org

Fag og tru

Gruppa av spanske psykologar har jobba i over ti år med å samla fagpersoner på området sitt gjennom ulike konferansar og workshops for å tenkja og samtala rundt korleis psykologi og Bibelen er i høve til kvarandre.

Også i Laget i Norge er det danna nokon fagbaserte mentorgrupper. Samtidig samarbeider lagsrørsla noko med fag-tro-organisasjonar som til dømes Norges Kristelige Legeforening og Emmaus psykologiforeining.

– Vi ser at desse sit på god kompetanse, og det er viktig at fornuftige folk får komma til orde. Laget ønsker å gi plass til stemmer som ber med seg eit kristent verdsbilde innanfor alle ulike sfærar. Det trur vi er til stor oppmuntring og gir ein dimensjon av von i kriser, seier Kjøde.

Generalsekretæren i Laget påpeikar at slik rettleiing òg er viktig når det ikkje er pandemi.

– Krisene er jo like reelle for folk då, berre at då er dei meir på eit individuelt plan eller gruppenivå. Dyktige yrkesfolk som opererer både med stor grad av openheit om trua si og nyttar den faglege kompetansen sin, er gull verd, avsluttar han. KPK

BEKYMRET: Ed Brown i Stefanusalliansen er bekymret for hvordan regimer bruker smittesporingsteknologi for å forfølge religiøse minoriteter. FOTO: Stein Gudvangen, KPK

Ser misbruk av smittesporings-app

(Korona) Stefanusalliansen ser at regimer som forfølger religiøse minoriteter, allerede misbruker smittesporingsteknologi og lignende tiltak til å øke overvåkningen.

Menneskerettighetsorganisasjonen frykter en utvikling der teknologi for å spore smitte av koronaviruset misbrukes til å forfølge utsatte minoriteter.

– Det er opplagt at smittesporings-apper på den ene siden kan være til stor hjelp for helsemyndigheter, men samtidig har de dessverre også en mørkere side ved seg, sier generalsekretær Ed Brown i Stefanusalliansen til Kristelig Pressekontor.

Han påpeker at det i land som Norge, der det finnes gode mekanismer for å avsløre eventuelt misbruk, kan være forsvarlig å bruke slike apper med visse restriksjoner.

– Mange andre land har ikke slike restriksjoner, og vi vet at land allerede nå bruker teknologien diskriminerende og innskrenker friheter mye mer enn nødvendig, sier Brown.

Framhevet tillit

Da Folkehelseinstituttet lanserte appen Smittestopp torsdag 16. april, og personvernsutfordringer ble påpekt, ble den høye tilliten i det norske samfunnet framhevet. Blant annet har appen fått kritikk fordi den lagrer data sentralt og ikke har åpen kildekode som viser hvordan appen er bygget opp.

Allerede et døgn etter lanseringen kunne NRK melde at over en million nordmenn hadde lastet ned appen. Mennesker som tilhører undergrunnsmenigheter i land der kristne forfølges, har ikke grunn til å ha den samme tilliten, forklarer Brown.

– Myndigheter har tidligere hatt vanskeligheter med å kartlegge menneskene i disse menighetene, men med slike apper kan de lett ta alle sammen. Det er veldig bekymringsfullt, sier han.

Tvang og løgn

I Norge er det fullstendig frivillig å laste ned sporings-appen. En slik frihet er ingen selvfølge i alle land. Noen bruker tvang, og myndigheter snakker ikke nødvendigvis sant om hva appene gjør.

– Iran introduserte en app som angivelig skulle måle helsetegn som kunne avsløre om du var smittet. Men det var løgn. Det appen gjorde, var å overvåke hvor folk befant seg, sier Brown som tror folk i en fryktsituasjon kan velge å ta i bruk slike apper uten at det nødvendigvis foreligger tvang.

– Norge er med og legitimere

Selv om Brown mener det kan være gode grunner for å lansere en app som Smittestopp i Norge, ser han ikke bort fra at det kan brukes til å legitimere slik teknologi andre steder.

– Det blir lettere for andre land å peke på oss og si «Se der, vi gjør ikke noe annet enn frie land gjør», sier han.

Stefanus-generalen tror likevel ikke dette automatisk gir en god grunn til å ikke bruke teknologien i Norge.

– Jeg tror ikke disse regimene trenger legitimeringen for å ta denne teknologien i bruk.

Utviklet for norske forhold.

VANSKELIG Å SI: Fungerende assisterende direktør i FHI, Gun Peggy Knudsen, skriver at det er vanskelig å si om appen Smittestopp alene er noe som vil kunne legitimere overvåking i andre land. FOTO: Folkehelseinstituttet
FOTO:FOTO: Folkehelseinstituttet

Det er Folkehelseinstituttet (FHI) som har utviklet Smittestopp. Fungerende assisterende direktør i FHI, Gun Peggy Knudsen, skriver i en e-post til Kristelig Pressekontor at appen er utviklet for norske forhold og baserer seg på tilliten mellom borgere og stat som vi har her.

– Det er vanskelig å si om denne appen alene er noe som vil kunne legitimere overvåking i andre land, men dette aspektet er en av grunnene til at kildekoden foreløpig ikke er åpen – nettopp for å sikre at den ikke misbrukes i land uten samme demokratiske styresett, skriver Knudsen.

– Kjenner norske myndigheter et ansvar for at Smittestopps eventuelle suksess kan brukes som argument for å presse utsatte folkegrupper i andre land til å la seg overvåke?

– Det er vanskelig for oss å forutse nå hvordan Smittestopp kan brukes som argument for det du nevner. Appen er tilpasset norske forhold, som et bidrag til å håndtere smittesituasjonen her. Vi er opptatt av personvernet, appen er frivillig, og man kan trekke seg når som helst, slette egne data og skru av stedsfunksjoner. Analyser bruker anonyme data, det vil si grupperte data som ikke kan knyttes til enkeltpersoner, og appen og løsningen skal kun vare så lenge utbruddet pågår, sier FHI-direktøren.

Bruker covid 19 som unnskyldning

Kina er et eksempel på et land med massiv bruk av overvåkningsteknologi både før og etter koronapandemien, og Ed Brown sier kamp mot terror har vært unnskyldningen i Kinas forfølgelse av for eksempel Uigurene.

– Nå kan de bruke covid 19 til å igangsette tiltak de ellers ikke ville fått gjennom.

Brown frykter også at den hindunasjonalistiske regjeringen i India kan bruke teknologien for å slå ned på kristne og muslimske minoriteter.

– India har et helt hav av ulike apper, for eksempel en der folk i karantene må sende en selfie (bilde av seg selv, red.anm.) hver halvtime for å bevise at de ikke har gått ut. Når slik teknologi først er tatt i bruk, er katten ute av sekken, og det er vanskelig å få den inn igjen. Det er faren her, sier han.

Brown mener at selv om India er et gedigent demokrati, har de ikke de samme strukturene som Norge for å hindre misbruk.

– Må støtte lokale krefter

Han har ingen klar løsning på utfordringen smittesporingsteknologien skaper for forfulgte minoriteter.

– Land kan protestere og oppfordre gjennom multilaterale organer. FN gjør en kjempegod jobb her, men det er ikke bindende. Norge kan løfte sin stemme, men det er begrenset hvor mye de kan gjøre for å hindre dette misbruket, sier Brown som framhever støtten til lokalbefolkningen:

– Lokalbefolkning og sivilsamfunn må selv kjempe i de landene det gjelder, og vi må støtte dem. Det er utrolig viktig at de får stå i bresjen, og at det ikke bare er utenlandske krefter som kommer inn og preker, avslutter han. KPK

FLEKKERØY: Innspillingen av "Deg være ære", satt sammen av klipp fra flere sangere og musikere på ulike steder, har 11.500 visninger, ifølge Facebook. ILLUSTRASJONSBILDE: Skjermbilde

To bedehus fikk 54.000 visninger med evangeliet

(Korona) Totalt 15 ulike innspillinger i påsken fra Frikstad bedehus og Flekkerøy bedehusforsamling oppnådde fram til tirsdag til sammen 53.600 visninger.

‘- Som kretsleder er jeg mektig imponert over hva de to forsamlingene har fått til, og de bør være et forbilde og oppmuntring for oss i den videre «korona-tid», sier Ragnar Ringvoll i ImF Sør til sambåndet.no.

Det er lederen for den sørligste kretsen i ImF som har summert tallene for de to forsamlingene. Ringvolls tall går fram til tirsdag 14. april kl. 10. 

Frikstad

Forsamlingen på Frikstad bedehus hadde spilt inn møter på forhånd som ble lagt ut på de enkelte dagene i påskeuka. Fram til 14. april kl. 10 hadde disse innspillingene oppnådd følgende antall visninger på Facebook:

Palmesøndag:                                    1300 visninger

Skjærtorsdag (familiemøte)            3700 visninger

Langfredag                                         3200 visninger

Påskeaften (sangmøte)                12.000 visninger

1. påskedag                                        5000 visninger

Totalt                                                 25.200 visninger

Sang- og vitnemøte

Av disse innspillingene var det altså sang- og vitnemøtet som ble publisert påskeaften, som hadde flest visninger. I skrivende stund rapporterer Facebook litt over 13.000. Leif Solheim, Leif Erik Hagen, Kenneth Drange, Thomas Tønnessen, Vidar Brautaset og Magne Drange deltok på denne samlingen:

 

https://www.facebook.com/frikstadbedehus/videos/2457271741157305/

 

Flekkerøy

Flekkerøy bedehusforsamling la ut korte andakter sammen med sanger til utvalgte dager. Alle innslag ble laget til denne påsken. Bedehusforsamlingen er innmeldt i NLM og ImF.

Palmesøndag:

Andakt                                                300 visninger

Sang av Harald med barna           3500 visninger

Skjærtorsdag:

Sang av Harald med barna           2200 visninger

Andakt                                              2700 visninger

Langfredag:

Tekstlesing med sang                    200 visninger

Sang av Roald med døtre           3300 visninger

 

Lørdag

Andakt                                           2200 visninger

1. påskedag                                    

Sang – “Deg være ære”              10.300 visninger

Andakt                                           2300 visninger

2. påskedag

Andakt                                           1400 visninger

Totalt                                            28.400 visninger

Sangvideo

Fra Flekkerøy er det videoen der medlemmer av forsamlingen synger og spiller “Deg være ære” 1. påskedag, som skiller seg ut. Facebook rapporterer i skrivende stund 11.500 visninger av denne:

https://www.facebook.com/flekkeroybedehusforsamling/videos/678284856321670/?__xts__%5B0%5D=68.ARATb1F-bqBSySPYjSXH6on-9vDrdumO1TzE60GZiz-OxvxTM2co3s4cGknRAo6IYhvPzp-vgWUy1bRt8FUqhvsRBbzoQnrlmTR-3cDMck2RdfHttQYzsI1ybZSVSF_-yTBhFfIaJx34Er5StGSluiGRu24ShzSOPt6DILfTrOW9ZyGKSn9QfZvvLUvVcch_bbzbVURoLiFi0npkGaENxrXD0wCHmEYHCXWHLFSh3QlTtrqovLRyC5tNH1fnWMKJIO8JXk0T6jro7nbWbW27ysxMVsS_fK09YonhklwDIcExb0PALgQI_YZlJdQO62mIMRX-qGQtV9pSSfuezfanhoj9olPzAIAWpRdYlQ&__tn__=-R

– Dekket et behov

Men også andaktene fra Flekkerøy bedehusforsamling oppnådde altså så mange som 2700 visninger, og det “best besøkte” møtet fra Frikstad bedehus fikk 5000.

Kretsleder Ragnar Ringvoll er klar over at summen på nesten 54.000 visninger ikke nødvendigvis betyr like mange forskjellige seere.

– Man kan selvsagt fabulere over disse tallene – hvor mange har egentlig sett og hvem har sett. Men det er ikke poenget. Poenget med å løfte fram dette arbeidet er å vise hva det går an å få til i krevende tider, sier Ringvoll.

Kretslederen viser til regionavisen Fædrelandsvenne som beskrev et stort engasjement i bydelen Vågsbygd knyttet til et lærerpar i Kristiansand som hadde laget sangen “Hold ut stå sammen”. Til sammenligning hadde denne tirsdag 14. april oppnådd 6400 visninger (onsdag ettermiddag økt til 7700).

–  Det er åpenbart at de to forsamlingene har løftet fram evangeliet på en måte som har truffet en nerve og dekket et behov, konstaterer kretsleder Ragnar Ringvoll i ImF Sør.

POPULÆR: Videokonferansetenesta Zoom har vorte populær for religiøse fellesskap som ønsker å møtast digitalt. Men appen er òg sårbar for hacking av nett-roll som spreier hat. ILLUSTRASJONSFOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Nynazistar og nett-troll angrip religiøse nettmøte

(Korona) Såkalla «Zoom-bombing» har vorte eit problem for mange bibelgrupper, kyrkjer og synagogar i USA.

Mens koronaviruset herjar og folk held seg heime, har mange kyrkjer og synagogar i USA, som her i Noreg, funne nye måtar å nå ut til medlemmene sine på.

Ei digital plattform som har vorte veldig populær, er videokonferanseappen Zoom. Her kan du dela ein møte-ID som gir folk tilgang til det religiøse fellesskapet. Men nokon opplever å bli angripe av individ og grupper som vil spreia porno, hat, rasisme og trakassering gjennom såkalla Zoom-bombing, skriv Religion News Service (RNS).

Dei fortel om søndagsskulelærar Alex Merritt frå Texas som opplevde at bibelgruppechatten han hadde med unge vaksne frå St. David’s Episcopal Church, plutseleg strømma over av obskøne bilete og ein person som viste fram sitt kjønnsorgan.

– Det var generelt kaotisk og umogleg å stoppa. Det var ein stor vekkjar for meg fordi eg er grunnskulelærar, og eg vil ikkje at barna i klassen min skal bli utsett for nokon av dei pornografiske bileta trolla sende oss, seier Merritt til RNS.

Kan ikkje dela offentleg

Merritts kyrkjegruppe, som måtte legga ned møtet og oppretta eit nytt, la opphavleg ei offentleg Zoom-kopling på nettsidene sine. No vil gruppa berre senda lenka til medlemmer av dei private Facebook-gruppene sine, som alle er godkjente.

Søndagsskulelæraren synest det er uheldig at dei ikkje kan vera opne for alle.

– Tilbedingsstader ønsker ideelt sett å vera stader der alle kan delta. For augneblinken må dei balansera ønsket om å vera open for alle søkande med verkelegheita i at det er folk der ute som vil sabotera desse digitale romma, seier Merritt til RNS.

Mange trusbaserte organisasjonar har no byrja å dela tips med medlemmene sine for å unngå Zoom-bombing.

Minoritetar særleg utsett

Religion News Service skriv i ein annan artikkel at kyrkjer med overvekt av afroamerikanske medlemmer og jødiske synagogar særleg er utsett for rasistiske og nynazistiske Zoom-bombingar. Desse angrepa ber preg av å vera utførte av koordinerte nettverk av troll.

Online-klassar ved Yeshiva University vart Zoom-bomba sist veke (veka før påske, red.anm.) av antisemittar som la ut Holocaust-fornektingar og kommentarar der dei sa «Heil Hitler» og trua med å gassa deltakarar. Gudstenester livestrømma av ein London-synagoge, vart forstyrra av nærare 40 kontoar som byrja å legga ut ei rekke valdelege kommentarar.

Også LHBT-vennlige kyrkjer opplever å bli angripe med anti-LHBT ytringar.

I eit blogginnlegg veka før påske bad Zooms administrerande direktør, Eric Yuan, brukarane om orsaking for å “komma til kort” når det gjeld tryggleiks-, personverns- og tryggingsspørsmål. Zoom har òg publisert ein omfattande guide på sin blogg til dei funksjonane vertar kan bruka for å verna møta sine. KPK