Laget - Sambåndet

Innlegg

TIPS I KRISETID: Den spanske kristne lagsrørsla sin overlevingsguide, skrive av over 50 kristne psykologar, inneheld 132 praktiske tips. Alle tipsa er knytt til eit bibelavsnitt. FOTO: Skjermbilde frå gbu-es.org

Har laga bibelsk overlevingsguide

23. april 2020/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Petter Olsen

(Korona) Spanske psykologar har gått saman om å laga ei overlevingsguide for pandemi-tida med utgangspunkt i Bibelen. – Slik rettleiing er gull verd, seier Karl-Johan Kjøde i Laget.

Den 60-sider lange guiden er gratis tilgjengeleg på spansk og engelsk, skriv nettstaden Evangelical Focus. Guiden er gitt ut av Grupo de Psicólogos Evagélicos (GPE) som er ei faggruppe under den kristne spanske studentlagsrørsla Grupos Bíblicos Unidos (GBU)

Guiden tilbyr 132 praktiske tips, alle knytt til eit bibelavsnitt. Innhaldet er fordelt på 10 seksjonar. Blant temaene som er tatt opp, er «Å forstå krisa og veksa i den», «Bruk tida di med omhu», «Ta vare på dei unge og eldre» og «Viss du sørger».

Generalsekretær i Noregs Kristelege Student- og Skoleungdomslag (Laget), Karl-Johan Kjøde, hadde ikkje høyrt om guiden før Kristelig Pressekontor tok kontakt, men etter å ha sett kjapt på han, er han veldig positiv til initiativet.

– Dette er veldig inspirerande. Eg tenker umiddelbart at dette er noko vi bør få omsett til norsk. Eg synest det har ein stor verdi at yrkesgrupper som psykologar rettleier òg som kristne, seier han.

Kristus midt i lidinga

Initiativet starta i Spania dei første vekene av korona-epidemien i Sør-Europa. I løpet av litt over ei veke produserte meir enn 50 psykologar, som deler ei felles evangelisk tru, dette materialet for å svara på behova dei såg rundt seg – i samfunnet og i kyrkja.

I innleiinga til dokumentet, som er publisert på nettstaden til GBU, er det understreka at Kristus er midt i lidinga.

– Som menneske er vi kristne ikkje fritatt for å oppleva alle desse tinga. Også vi erfarer eit visst nivå av frustrasjon, tvil eller frykt. Dødens skugge har vorte meir handgripelig og er nærmare enn nokon gong, og den skremmer oss. Jesus sjølv opplevde mange av desse forferdelege kjenslene i løpet av si tid på jorda, skriv psykologane i GPE.

– Kristus viser oss at vi kan og bør læra å leva annleis midt i ei krise: på ein måte som lèt oss veksa og gå djupare i trua vår på Gud, kven vi stoler på når det gjeld vår frelse og kven som har kontroll over alle situasjonar (òg denne!), skriv dei vidare.

Grill ein kristen psykolog

Kjøde seier han er kjent med at den spanske lagsrørsla GBU er gode på å publisera relevant stoff av denne typen.

For tida publiserer Laget jamleg «Grill ein kristen»-videoar på Facebook. Kjøde kan fortelja at dei planlegg å laga ein video med ein psykolog ganske snart.

– Vi trur psykologar har ei veldig viktig rolle i å rettleia i ei tid som denne. Vi kjenner fleire kristne psykologar som klarer å samanfatta det kristne verdsbildet sitt med det å rettleia i samsvar med dei psykologiske mekanismane, seier generalsekretæren.

Han er inspirert av korleis den spanske guiden har klart nettopp dette.

– Eit døme ser du i kapittel to, der dei enkelt forklarer omgrepet angst og gir det ein kontekst, før dei rettleier med ei bibelsk verkelegheitsforståing i kvifor du ikkje skal la hjartet bli gripe av angst, seier Kjøde og viser til Johannes 14.

INSPIRERANDE: Kjøde i Laget synest det er inspirerande korleis dei spanske psykologane klarer å samanfatta det kristne verdsbildet sitt med det å rettleia i samsvar med dei psykologiske mekanismane; som her i kapittel 2 i guiden. FOTO: Skjermbilde frå gbu-es.org

Fag og tru

Gruppa av spanske psykologar har jobba i over ti år med å samla fagpersoner på området sitt gjennom ulike konferansar og workshops for å tenkja og samtala rundt korleis psykologi og Bibelen er i høve til kvarandre.

Også i Laget i Norge er det danna nokon fagbaserte mentorgrupper. Samtidig samarbeider lagsrørsla noko med fag-tro-organisasjonar som til dømes Norges Kristelige Legeforening og Emmaus psykologiforeining.

– Vi ser at desse sit på god kompetanse, og det er viktig at fornuftige folk får komma til orde. Laget ønsker å gi plass til stemmer som ber med seg eit kristent verdsbilde innanfor alle ulike sfærar. Det trur vi er til stor oppmuntring og gir ein dimensjon av von i kriser, seier Kjøde.

Generalsekretæren i Laget påpeikar at slik rettleiing òg er viktig når det ikkje er pandemi.

– Krisene er jo like reelle for folk då, berre at då er dei meir på eit individuelt plan eller gruppenivå. Dyktige yrkesfolk som opererer både med stor grad av openheit om trua si og nyttar den faglege kompetansen sin, er gull verd, avsluttar han. KPK

– VIKTIG SIGNAL: Generalsekretær i Laget, Karl-Johan Kjøde, meiner brevet fra KD og LNU sender eit viktig politisk signal og vonar det skal hjelpa dei i saker der rektor nektar elevar å driva skulelag på skulen. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Vonar fleire rektorar vil tillata skulelag

1. desember 2018/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Petter Olsen

Laget vonar eit nytt brev frå Kunnskapsdepartementet og LNU vil gjera det enklare for rektorar å seia ja til skulelag på skulen.

Kunnskapsdepartementet (KD) og Landsrådet for Noregs barne- og ungdomsorganisasjonar (LNU) har signert eit brev til alle kommunane og fylkeskommunane i landet der dei vert oppfordra til å låna og leiga ut rom til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, både i og utanfor skuletida.

– Politiske signal er viktig. Dette er ei tydeleg oppfordring frå Kunnskapsdepartementet som skuleleiarane må ta inn over seg, seier generalsekretær i Laget, Karl-Johan Kjøde, til Kristeleg Pressekontor.

Ei høyring i Stortinget i mai i år viste at barne- og ungdomsorganisasjonar møter ulike utfordringar når dei ynskjer å bruka lokalane til skulen, blant anna økonomi, tidspunkt og føremålet til organisasjonane. Noregs Kristelege Student- og Skuleungdomslag (Laget) er ein av dei som har møtt stengte dører.

– Når vi har saker med rektornekt, der vi føler det er urimelege grunner til å nekta skolelag, har vi no eit ferskt, politisk vedtak å slå i bordet med, seier Kjøde som fortel at Laget for tida har fire pågåande saker der rektor har nekta ungdom å ha skulelag på skulen.

– Men vi opplever òg nokon stadar at rektor snur og tillèt skolelag likevel.

Vil leggja til rette for frivilligheit

Etter eit forslag frå KrF bad Stortinget i juni regjeringa gå i dialog med KS og LNU med sikte på å sikra barne- og ungdomsorganisasjonar tilgjenge til skular og andre offentlege bygningar lokalt.

– Regjeringa vil leggja til rette for frivilligheit. I Jeløya-plattforma understrekar vi at barn og unge skal ha høve til å skapa sin eigen frivilligheit og til å organisera sin eigen kultur, og eg håpar at denne oppfordringa til kommunar og fylkeskommunar vil bidra til det, seier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i ei pressemelding.

Etter god dialog mellom KD, LNU og KS vert brevet sendt no til kommunane i alle landet og fylkeskommunar.

– Frivilligheita skapar store verdiar i kommunar over heile landet. Frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar er viktige møteplassar. Dei skapar arenaer der barn og ungdom kan oppleva meistring og både røyna og sjølv utøva demokrati. Vi er difor glade for at vi har fått med oss regjeringa på dette samarbeidet, seier styreleiar i LNU Rode Margrete Hegstad i pressemeldinga.

– Vi oppfordrar til å gjera det enklare for barne- og ungdomsorganisasjonane å finna fram til kva for lokale som er tilgjengeleg og å laga brukarvennlege reservasjonsløysingar, seier Sanner.

Nemner ikkje religiøs aktivitet

Kjøde fortel at dei no vil prøva å sjå om brevet frå KD og LNU kan ha ein effekt der dei opplever at elevar ikkje får lov til å driva skolelag på skulen.

– Her i Oslo har vi til dømes ei sak som vi saman med LNU har anka til Kunnskapsdepartementet og vidare til fylkesmannen. Grunngjevinga frå rektor er at ingen religiøs aktivitet tillatast. Rektor meiner at religiøs aktivitet på skulen fører til auka konfliktnivå. Som ei generell grunngjeving formidlar dette eit veldig negativt syn på religiøs tilhøyrsle, seier han.

Brevet som vert sendt ut, nemner ikkje religiøse aktivitetar spesifikt, men påpekar at praksis må vera ikkje-diskriminerande og at forskjellshandsaming må vera på sakleg grunnlag.

– Sidan bakgrunnen for representantforslaget var våre opplevde rektornekt, kunne eg ha ynskt meg at det stod noko meir konkret om diskriminering av religiøs aktivitet. På den andre sida har den religiøse elevfrivilligheita vore ein så stor del av elevfrivilligheita generelt at når det vert omtalt under eitt, gir det òg den religiøse elevfrivilligheita legitimitet, seier Kjøde.

Forvirring over retningslinjer

HØRING: Laget, her representert ved Daniel Overskott og Tønnes Christian Due-Tønnesen, har vært en pådriver for forslaget om nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og stilte opp på høringen i Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Foto: Ragnhild Hasselgård Morland, Laget NKSS

Laget var ein av pådrivarane for forslaget som vart fremja av stortingsrepresentantane Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Tore Storehaug og Geir Jørgen Bekkevold frå KrF i vår.

– Det å kunna møtast i friminutta og møta likesinna tyder utruleg mykje, sa feltarbeidar Tønnes Christian Due-Tønnesen i høyringa i mai.

Han viste i innlegget sitt til rapporten til Stålsett-utvalet om det livssynsopne samfunnet.

– Då synest vi det er inkonsekvent å skulla nekta religiøse utrykk på skulen. Med eit livssynsopen samfunn meiner vi at tru og livssyn skal på plass på lik linje med andre element. Når ulike livssyn vert synlege på skulen, vil dette skapa dialog, forståing og mangfald, sa Due-Tønnesen.

Òg Ny Generasjon uttalte seg i høyringa.

– Røynsla vår er at rektor og skuleleiing ofte er forvirra over kva for retningslinjer som gjeld for plassen til organisasjonar i skulen. Rektor opplever krysspress frå elevar, kollegaer og foreldre som skapar lokal spenning og usikkerheit, sa dagleg leiar i Ny Generasjon, David Haddeland. KPK

UTFORDRER: – Kristne vitenskapsfolk må komme ut av skapet og bli forbilder for kristne studenter, sier generalsekretær Karl-Johan Kjøde i Laget. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Ber kristne akademikere heise flagg

17. oktober 2018/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Petter Olsen

Laget utfordrer kristne forskere og forelesere om å stå fram slik at ferske kristne studenter kan få noen forbilder.

Ni av ti kristne studenter mener kristne lever «inni skapet» med sin tro, viser en undersøkelse Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag) har gjort. På norske studiesteder er tanken på å kombinere gudstro med vitenskap fremmed for mange.

Mangler modeller

Norge har omkring 300.000 studenter. Et fåtall er aktive kristne, og mange av dem som har en gudstro, møter fort veggen når studiene starter. For noen skal det ikke mer til enn et møte med en foreleser som markerer at kristendom og vitenskap går dårlig sammen.

– En årsak til at mange mister troen, er at de ikke ser noen som viser dem hvordan det kan se ut når man både er kristen og jobber vitenskapelig. De mangler rollemodeller, sier generalsekretær Karl-Johan Kjøde i Laget.

Mister troen

En del studenter tenker dermed at troen er noe de må skjule.

– Derfor vil jeg utfordre dem som jobber i akademia. Jeg vet etter hvert om mange dyktige vitenskapelig ansatte som er kristne og har gjort en strålende jobb på sine fagfelt. De er toneangivende premissleverandører innen faget sitt, men det har vært litt av en jobb å finne dem, sier Kjøde til Kristelig Pressekontor.

Lagets undersøkelse viser også at mange kristne studenter har en høy terskel for å snakke med andre om sin tro. Få gjør det uten å bli spurt direkte om det. Kjøde tror en hovedårsak er tanken om at tro og vitenskap ikke lar seg kombinere, er så sterk.

– Den er veldig utbredt i Norge. Svært mange mener vitenskap og tro står i et motsetningsforhold, sier han og viser til tall som gjør Norge til det landet i Europa der denne tanken er mest vanlig. Ifølge Pew Research Institute mener hele 42 prosent av befolkningen at vitenskapen har gjort religion overflødig.

– Ikke i noe annet land mister så mange troen de er vokst opp med, påpeker Kjøde og viser til tall fra USA som viser at syv av ti unge med kristen bakgrunn slutter å oppsøke menigheten når de kommer i slutten av tenårene. Han tror tallene kan være de samme i Norge.

Fram i lyset

Et av Lagets mottrekk er å få kristne vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler på banen.

– Noen har sagt at professorene er det nye presteskapet – de som har definisjonsmakten i samfunnets øyne. Mye fra populærkulturen er ideologisk materiale som først er tygd i akademia. Da er det fantastisk viktig å ha kontakt med de vitenskapelig ansatte som former akademia, sier Kjøde.

Generalsekretæren i Laget gjør mer enn å analysere. Han tar direkte kontakt med dem han utfordrer.

– Går dere rundt og banker på kontordørene og stikker en finger i magen på professorene?

– Det er ikke så langt unna. Når jeg snakker med vitenskapelig ansatte, utfordrer jeg dem personlig, sier Kjøde.

Laget-lederen er sterkt engasjert i arbeidet med å snu det han ser på som dyster trend.

– Det er en ukultur blant kristne studenter som opplever at de ikke kan leve åpent med sin viktigste identitet. Da trenger vi kultursettere som kristne forskere og forelesere.

– Du ber dem omtrent om å komme ut av skapet?

– Jeg ønsker i alle fall å heie på dem som ønsker å stå fram, sier han og påpeker at det tross mangelen på gode forbilder, finnes utmerkede eksempler på akademikere som allerede markerer sin tro med iver i det offentlige rom.

– God rollemodell

Ben David Normann er blant dem han nevner. Astrofysikeren fra Universitetet i Stavanger vant nylig Forsker-Grand Prix og kan smykke seg med tittelen «Norges beste forskningsformidler». Normann har markert seg som en frimodig troende.

– Ved å engasjere meg i Laget er jeg blitt tvunget til å tenke gjennom hva jeg egentlig står for som kristen, sier Normann som blant annet er med på utadrettede markeringer på ulike universitetsområder.

– Han reiser rundt og holder seminarer om vitenskap og tro. Vi trenger flere sånne, sier Karl-Johan Kjøde.

Kjent gjest

ÅPEN: John Lennox er professor emeritus i matematikk ved universitetet i Oxford og en kjent trosforsvarer. FOTO: PETTER OLSEN

Denne uka er briten John Lennox trekkplaster under Skepsisuka på Universitetet i Oslo som Laget står bak. Matematikkprofessoren er blant dem Kjøde trekker fram internasjonalt som en anerkjent vitenskapsmann som tør å snakke om sin tro.

– Den faglige anerkjennelsen fører kanskje til at folk tenker at han også har noe fornuftig å si om Gud, håper Kjøde.

Lennox reiser fredag videre til Veritas-konferansen i Grimstad som Laget arrangerer sammen med Bibelskolen i Grimstad og NLA Høgskolen Gimlekollen.

– Mobbes

Professor Ola Honningdal Grytten ved Norges handelshøyskole mener Karl-Johan Kjøde gjør helt rett i å utfordre forelesere og forskere til å markere hva de tror på.

– Årsaken til at de ikke gjør det, er nok den samme som for mange av studentene. De er vant med at man blir litt sett ned på, utestengt eller mobbet når de sier at de har en kristen tro. Mediene framstiller ofte kristne på en negativ og feilaktig måte. De er opptatt av at visse grupper skal komme ut av skapet, men kristne skal helst mobbes inn i skapet. Jeg tror det går veldig mye på det, forklarer Grytten som har lang erfaring med å være eksponert i mediene og har aldri lagt skjul på sin tro.

– Når man først toner flagg, er det ikke så ille som mange tror, og vi som er kristne, har et ansvar for å si hva vi tror på, sier han med klar adresse til akademiske kolleger.

Grytten vil ikke at kristne vitenskapelig ansatte skal forkynne når de foreleser, men mener samtidig at de skal tørre å heise flagg.

– Muslimer og ateister gjør det, men hvis kristne gjør det, er det i mange kretser mindre akseptert, sier Grytten.

Professoren er kritisk til at nesten alt ser ut til å være akseptert i samfunnet – unntatt en tydelig tro på Bibelen. Han har erfaring med at det er helt vanlig at både barn og studenter blir utestengt eller mobbet på grunn av sin kristne tro.

– Og det er en mobbing som mediene og politikerne overhodet ikke nevner. 90 prosent av kristne studenter tør ifølge undersøkelser ikke å si at de er det. Hadde dette handlet om andre grupper, ville man tatt det inn over seg og trolig satt i gang handlingsplaner, men når det er kristne, ser det ut til å være helt OK. Så det er ikke rart at mange velger å ligge lavt. Men når det er sagt, vil jeg også si at de fleste faktisk er greie og positive når du sier at du er kristen. Det er som oftest forbundet med en positiv opplevelse, har Ola Honningdal Grytten erfart. KPK

stein@kpk.no

STUDENTER TIL MENIGHETENE: På "Velkommen til Oslo" får nye kristne studenter innblikk i ulike menigheter i byen, og kan finne sin plass i fellesskapet. Nå har konseptet spredt seg til flere norske byer. Bildet er fra arrangementet i 2017. FOTO: Velkommen til Oslo

Set inn tiltak for å halda på studentar

18. august 2018/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Petter Olsen

'- Det er ei stor utfordring at vi mistar studentar frå fellesskapet, seier Karl Johan Kjøde i Laget.

– Ifølgje internasjonale statistikkar sluttar dei fleste evangeliske kyrkjegåande studentar å gå i kyrkja. Å ha eit arrangement som heilt i starten introduserer dei for det kristne fellesskapet, tyder mykje, seier Kjøde.

Sidan 2012 har fleire kyrkjelydar i Oslo gått saman om arrangementet «Velkommen til Oslo», ein rusfri parkfest der nye kristne studentar kan få innblikk i dei ulike kyrkjelydane og forsamlingane i byen og bli kjende med andre kristne. I år har konseptet spreidd seg til fleire studentbyar i landet.

– 22. august vert det òg arrangert Velkommen til Bergen og Velkommen til Trondheim. Alle arrangementa føregår på same dag, og med same hensikt. Dette er stort for oss, og vi håpar vi kan starta i fleire byar i 2019, fortel Elisabeth Bjørsvik som er eventansvarleg for Velkommen til Oslo (VTO).

Òg i Tromsø vart det arrangert eit liknande opplegg den 17. august.

Strategisk

Ein av organisasjonane som har samarbeidd med VTO om å spreia konseptet til nye byar, er altså Noregs Kristelege Student- og Skuleungdomslag (Laget). Generalsekretær Karl-Johan Kjøde meiner VTO har ein strategisk verdi for kyrkjelydane for å tiltrekkja seg studentar.

– Vi ynskjer òg at arrangementet skal hjelpa kyrkjelydane å tenkja studiestadar og trur det er bra å spreia dette til fleire byar.

Utfordrande fadderveker

Faddervekene som vert arrangert ved studiestadane, kan, ifølgje Bjørsvik, òg ofte vera utfordrande for kristne studentar då vekene vert prega av mykje fyll. Ho fortel kva ein mannleg student opplevde då faddergruppa hans valde å dra heim til ein av fadrane for å drikka før opplegget.

– Der var det både alkohol og hasj, og aktivitetane handla om å senda rundt eit pornoblad og snakka om kven i gruppa kvar enkel skulle ha med seg heim i løpet av kvelden.

Då det vart tydeleg at studenten var ein kristen, fekk han kommentarar og vitsar slengt etter seg.

– Sjølv om det gjekk bra, var det sårt å sjå korleis studiestart skulle markerast og korleis miljøet såg ut til å vera. Han hadde heldigvis kristne vener som han fekk snakka med, men det er trist å vita at ikkje alle har ein slik venekrins, seier Bjørsvik.

Auka pågang

På arrangementa er det gjerne ein appell eller andakt, konsertar og stands der kyrkjelydane får presentera seg sjølv.

I Oslo vert arrangert VTO i parken på St.Hanshaugen, og talet på deltakande kyrkjelydar har vore stabilt på rundt 15. I fjor og i år har òg fem organisasjonar vore med.

– Nytt frå i år er at vi i større grad har merkt pågang frå fleire kyrkjelydar og har måtta takka til nei fleire. Vi har per no ikkje søkt om fleire standplassar, men vil vurdera dette til neste år, seier Elisabeth Bjørsvik. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

Mener rektorer hindrer organisasjonsfriheten

3. mai 2018/0 Kommentarer/i imf.no, Nyheter /av Petter Olsen

Laget opplever flere steder i landet at rektorer ikke vil tillate skoleelevene å samles til bønn og andakt i friminuttene på skolen. Dette ønsker KrF å endre på.

Laget, Ny Generasjon og en rekke andre barne- og ungdomsorganisasjoner ønsker landsdekkende retningslinjer for bruk av skolenes lokaler. Torsdag formiddag var det åpen høring i Utdannings- og forskningskomiteen om et forslag fra stortingsrepresentanter fra Kristelig Folkeparti (KrF) om å utarbeide nasjonale retningslinjer for barne- og ungdomsorganisasjoners tilgang til bruk av skoler og andre offentlige rom.

Bakgrunnen for forslaget er at mange organisasjoner, inkludert kristne, opplever svært ulik behandling fra rektorer når det gjelder mulighet til å bruke skolens lokaler til sin aktivitet både i og utenom skoletiden.

– Når barne- og ungdomsorganisasjonene møter stengte dører på skolen, er det en alvorlig innskrenkelse av unge menneskers organisasjonsfrihet, sier Rode Margrete Hegstad, styreleder i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU).

Hun forteller om ukentlige telefoner til LNU fra fortvilte tillitsvalgte.

– De har fått nei fra rektor og vet ikke hva de skal gjøre. Vi vet også at folk får ulike svar på forskjellige skoler, selv innad i en kommune. Det viser at det er et tydelig behov for felles retningslinjer, sier Hegstad.

Skolelaget nektes rom

Norges Kristelige Student- og skoleungdomslag (Laget) har vært en av pådriverne for forslaget som er fremmet av stortingsrepresentantene Hans Fredrik Grøvan, Olaug V. Bollestad, Tore Storehaug og Geir Jørgen Bekkevold fra KrF. Laget opplever flere steder i landet at rektorer ikke vil tillate skoleelevene å samles til bønn og andakt i friminuttene på skolen.

– Det å kunne møtes i friminuttene og møte likesinnede betyr utrolig mye, sier feltarbeider Tønnes Christian Due-Tønnesen.

Han henviste i sitt innlegg til Stålsett-utvalgets rapport om det livsynsåpne samfunnet.

– Da synes vi det er inkonsekvent å skulle nekte religiøse utrykk på skolen. Med et livssynsåpent samfunn mener vi at tro og livssyn skal på plass på lik linje med andre elementer. Når forskjellige livssyn blir synlige på skolen, vil dette skape dialog, forståelse og mangfold, sier Due-Tønnesen.

Også Ny Generasjon uttalte seg i høringen.

– Vår erfaring er at rektor og skoleledelse ofte er forvirret over hvilke retningslinjer som gjelder for organisasjoners plass i skolen. Rektor opplever krysspress fra elever, kollegaer og foreldre som skaper lokal spenning og usikkerhet, sier daglig leder i Ny Generasjon, David Haddeland.

Ikke bare kristne

Det er ikke bare de kristne barne- og ungdomsorganisasjonene som stiller seg positive til KrFs forslag. Også representanter fra Elevorganisasjonen, Norsk Målungdom, Humanistisk Ungdom, Ungorg, Redd Barna og Press uttrykte støtte til forslaget under høringen, i tillegg til paraplyorganisasjonene LNU og Frivillighet Norge.

LNU ga flere eksempler på hvor vanskelig det kan være for organisasjoner å få låne eller leie lokaler på skoler.

–Man kan oppleve å få ulike svar om man ringer flere ganger, og det er en veldig uforutsigbarhet der. Det er mange varierende unnskyldninger og ofte ingen begrunnelse, sier Hegstad.

LNU-lederen forteller at det er vanskelig for organisasjonene å klage når de får nei.

– Vi har for eksempel Changemaker som har ringt til 50 skoler i Oslo for å få låne lokaler. Da tar det så mye tid at du har ikke tid til å klage i tillegg. I Oslo har et nettverk av våre daglige ledere kun klart å finne seks-sju skoler av 200 som er villige til å låne ut lokaler, sier Hegstad.

Motstand fra kommunesektoren

Det eneste innlegget i høringen som var negativt til forslaget, kom fra Erling Lien Barlindhaug, avdelingsdirektør i KS – kommunesektorens organisasjon.

–Det er viktig at frivillige organisasjoner i så stor grad som mulig får låne lokaler, men løsningen på dette må finnes lokalt, sier Barlindhaug.

Han mener staten må vise respekt for friheten til lokale skolemyndigheter og lokaldemokratiet.

– KS er ikke enig i at enkeltsaker skal legitimere behov for økt statlig styring gjennom nye statlige retningslinjer.

Øystein Kolstad Kvalø, leder i Press, som er Redd Barnas ungdomsorganisasjon, avviste Barlindhaugs påstand om at dette gjelder enkeltsituasjoner.

– For barne- og ungdomsorganisasjonene oppleves ikke dette som enkeltsaker. Dette er et stort, nasjonalt problem. Det er et så stort omfang at det er behov for nasjonale retningslinjer.

Kolstad Kvalø påpeker at det kan være vanskelig å ordne opp i dette på lokalt nivå:

– Vi prøver å ta dette opp lokalt, men det er vanskelig. Vi er en liten organisasjon, og vi har ikke ressurser til å drive påvirkningsarbeid i alle landets kommuner. KPK

To nye misjonsledere

14. februar 2015/0 Kommentarer/i Nyheter /av Petter Olsen

Kristian Sveinall Øgaard (26) blir ny Acta-leder i Normisjon, og Karl-Johan Kjøde blir ny generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skolelagsungdomslag (Laget).

Kristian Sveinall Øgaard er nyutdannet teolog fra Menighetsfakultetet og har gjennom flere år vært med og bygd opp et levende ungdomsarbeid i Nittedal menighet. Øgaard har sittet i ulike styreutvalg for barne- og ungdomsorganisasjoner og har de siste fem årene også vært en av hovedtalerne på Kriks nyttårsfestival Explore.

Imponert

Actas landsrådsleder, Marit Elisabeth Berling, som ledet ansettelsesprosessen sier at Øgaard utmerket seg i intervjuene:

– Øgaard har imponert oss med sin brede erfaringsbakgrunn og dype kompetanse. Han vil være en viktig leder for Acta og Normisjon i årene som kommer, og vi er svært glade for at han har takket ja, sier hun.

Avtroppende Acta-leder Espen Andreas Hasle, som selv ikke har vært en del av ansettelsesprosessen, berømmer Normisjon for å satse på en ung leder.

– Jeg er glad for å få en arvtaker i Acta – barn og unge i Normisjon – som ut fra min kjennskap til ham, vil ha evnen og kraften til å føre Acta videre til nye høyder. Kristian har imponert meg med sin innsikt og dedikasjon, sier Hasle.

Ydmyk

Øgaard er takknemlig for tilliten han blir vist og ser frem til å komme inn i organisasjonen:

– Det er med stor ydmykhet jeg tar på meg dette ansvaret, og jeg gleder meg til å bli kjent med frivillige og ansatte i hele Norge. Sammen kan vi virkelig bety en forskjell slik at stadig flere barn og unge får møte og bli etterfølgere av Jesus Kristus, fremhever Øgaard.

Laget

Fredag ble det klart at Karl-Johan Kjøde blir ny generalsekretær i Norges Kristelige Student- og Skolelagsungdomslag (Laget) fra 1. januar 2016. Kjøde er sønn av tidligere generalsekretær i Normisjon, Rof Kjøde.

Styreleder Jarle Skullerud i Laget mener Kjøde er en spennende mann med god erfaring som kjenner Laget godt.

– Vi merket at Lagets visjon og DNA lå tydelig i ham. Så synes vi det er flott å satse på en litt yngre generalsekretær, sier Skullerud til Dagen.

Bibelskolelærer

Den kommende generalsekretæren har for øyeblikket studiepermisjon fra jobben som bibelskolelærer i Grimstad. Han studerer apologetikk ved Biola University i California.

Til høsten skal Kjøde bidra til oppstarten av «Veritas»-linja ved Bibelskolen i Grimstad før han overtar roret i Laget ved nyttår.

Kjøde overtar etter Tor Erling Fagermoen, som blir leder for IFES Europa, den internasjonale lagsbevegelsen, fra august 2015. I mellomtiden vil Silje Wiig Andersen være konstituert generalsekretær.

Blir ny europaleiar

14. oktober 2014/0 Kommentarer/i Nyheter /av Vilhelm Viksøy

Generalsekretær i Laget, Tor Erling Fagermoen, blir frå hausten leiar for IFES Eupropa.

Tor Erling Fagermoen sluttar som generalsekretær i Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag) 1. august 2015, etter fire og eit halvt år i stillinga. Frå same dato vil han ta over som leiar for IFES Europa etter Martin Heizmann frå Tyskland.

IFES (International Fellowship of Evangelical Students) er den internasjonale Lagsrørsla, som Laget i Noreg i si tid var med å stifte. Arbeidet har ekspandert, og i dag er det nasjonale lagsrørsler i 150 land. 40 av dei er i Europa.

Fagermoen karakteriserer i ei pressemelding generalsekretærstillinga i Laget som «verdas beste jobb», og er glad for at han skal fortsetje å arbeide innan Lagsrørsla.

Han opplever at Gud har leia han inn i nye oppgåver, og trur Noreg har endå meir å bidra med innan europeisk lagsrørsle enn ein har gjort til no.

Landsstyreleiar i Laget, Jarle Skullerud, skulle gjerne sett at ein fekk behalde Fagermoen som generalsekretær endå lenger, men er samstundes glad for å kunne eksportere ein så god leiar til IFES Europa. KPK