Tag Archive for: NLA Høgskolen

BERGEN: Fra januar har Kalfarveien 31 vært undervisningssted for lærerutdanningen. FOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA med alternativ studiestart

/0 Kommentarer/i , /av

I høst blir det en annerledes oppstart på NLA Høgskolen sine campuser. Målet er å tilby en inkluderende og trygg studiestart for alle.

NLA Høgskolen, med studiesteder i Bergen, Oslo, Kristiansand – og et nytt studiesenter i Trondheim – forbereder en litt annerledes studiestart enn den tradisjonelle, og de har valgt å kalle den «velkomstuke». I Bergen starter de fleste i uke 33, fra 12. august.

Myk start
– Vi ønsker å tilby en studiestart med engasjerende og meningsfulle aktiviteter, forteller kommunikasjonsleder Solfrid Øvrebø Ebbesen ved NLA Høgskolen til sambandet.no.

I Bergen blir det «Myk start», som er åpen campus for studentene før velkomstuken. Her kan studentene bli kjent på campus, møte undervisere og stille spørsmål om ulike saker de lurer på. Studentprest, administrasjon og undervisere vil være til stede disse dagene.

De første dagene etter studiestart vil bestå av felles oppstartsamlinger knyttet til de ulike fagene, og nye studenter vil få tilbud om både faglige og sosiale arrangementer i regi av sine studieprogram. Studentverter og ansatte vil være til stede for å ønske studentene velkommen.

Gudstjeneste
Ebbesen nevner konkret at de blant annet samarbeider med Laget og Krik (Kristen Idrettskontakt) i oppstarten, og nye studenter vil bli invitert til grilling, konsert, rebus og omvisning på campus.

I både Bergen og Kristiansand blir det arrangert en felles oppstartgudstjeneste, hvor også de andre utdanningsinstitusjoner blir invitert.  I tillegg har høyskolen tett dialog med studentprestene for å sikre at de er synlige under oppstarten og kan informere om sine ulike tilbud.

Annerledes
— Tanken er å trekke studentene bort fra byen og utestedene, og i stedet være med på aktiviteter på campus. Vi ønsker en studiestart der studentene kan kjenne seg inkludert og trygge.

– Er ikke deres studiestart allerede annerledes ved at deres kristne verdigrunnlag kommer frem?

– Det er mye som skjer i oppstarten som ikke er i regi av utdanningsinstitusjonene, og vi vet fra tidligere oppstartundersøkelser at studentene ønsker flere alkoholfrie arrangement. Dette ønsker vi å fortsette å bidra til, og vi satser derfor ekstra i år på en god oppstart og velkomst for våre nye studenter, sier Solfrid Øvrebø Ebbesen.

VERNET: Tårnet er karakteristisk for Kalfarveien 31. Tidligere var det sykehus for spedalske her. Legen Armauer Hansen som oppdaget leprabasillen, drev sin forskning herfra, og kontoret hans er vernet. ALLE FOTO: Brit Rønningen

NLA fra fjordgløtt til historisk sentrumseiendom

/0 Kommentarer/i , /av

NLA Høgskolen har flyttet lærerutdanningen fra Breistein til Kalfaret sentralt i Bergen. Studentene er godt fornøyd med både lokalene og beliggenheten.

Den 2. februar var det åpning for den delvis ImF-eide NLA Høgskolens nye campus (område der skolebygningene ligger, red.anm.) i Kalfarveien 31 i Bergen. Høgskolens lærerutdanning som har holdt til på Breistein, og cirka 450 studenter, har flyttet inn i nye lokaler.

Noen vinterdager senere møter sambåndet.no rektor Sigbjørn Sødal.

Sørfjorden

– Vi flyttet fra Breistein for å komme til et mer attraktivt sted. Vi opplevde Breistein som vanskelig med tanke på å få et godt studentmiljø, og begrensningen ble stadig tydeligere over mange år, sier Sødal.

Breistein ligger ved Sørfjorden i Åsane bydel i Bergen, 15-20 minutters kjøretur fra sentrum.

TIDLIGERE SYKEHUS: Rektor utenfor sitt kontor.

Spennende bygg
NLA Høgskolen overtok Kalfarveien 31 i oktober 2023. Det er ikke et hvilket som helst bygg. Tidligere holdt Pleiestiftelsen for spedalske nr. 1, et sykehus for spedalske til her. Her drev også legen Armauer Hansen som oppdaget leprabasillen, sin forskning. Kontoret hans er vernet.

– Vi har utført en mindre oppussing og tilpasning frem til nyttår. Det er en stor bygning. Vi måtte omgjøre noen rom til undervisningsrom, og vi må gjøre noe med ventilasjonen, sier Sødal.

Økonomiutdanning

Studentene har brukt de nye lokalene i hele januar. Til høsten starter NLA Høgskolen en ny økonomiutdanning, og det er en mulighet for at de nye studentene også vil ha undervisning i lokalene i Kalfarveien 31.

– Det er et flott, renovert, gammelt og fredet bygg med sjel og med en spennende historie, oppsummerer Sødal og legger til:

– Fordelen er at det er lettere å komme til sentrum. Studentene blir mer en del av byens studentmiljø. Hvis de jobber deltid, er det lettere å kombinere når studiestedet er i sentrum.

UNDERVISNING: Studentene har brukt bygget i hele januar.

Breistein og NRK

NLA Høgskolen har en langtidsavtale og leier Kalfarveien 31 for fem år, med mulighet til forlengelse.

– Hvordan går det med å få solgt lokalene på Breistein?

– Vi bruker fortsatt litt av Breistein til kunst og håndverk, men eiendommen har vært lagt ut for salg. Vi leier ut deler av den.

– Hva skjer med planene om å flytte campusene i Bergen til NRK-bygget på Minde?

– NRK-bygget har vi kjøpt, men vi venter på at arbeidet med reguleringsplanen skal bli ferdig. Vi kan ikke gjøre noe før det. Jeg regner med at planen kommer på plass om ikke så lenge. Etter det vil vi arbeide ut fra planen. Nå er vi opptatt av at det fungerer best mulig her.

I STØTET: Studenter tar et slag biljard mellom forelesningene.

Omvisning
Rektor tar sambåndet.no med på en omvisning. Særlig er han stolt av kantinen og biblioteket. Det gamle kapellet med det karakteristiske tårnet, er blitt kantine.

Biblioteket er delt i flere rom med en lesesone og en sosial sone med shuffleboard, biljard og bordtennis. Her er også «lab-sone», et tverrfaglige prosjektareal og en sosial arena for studenter, ansatte og eksterne partnere. Rommene i «lab-sonen» har fått navnene Gamelab, Læringslab og Lekelab.

SPISESTED: Rektor Sigbjørn Sødal viser frem kantinen i det tidligere kapellet.

Flott sted
Sofie Halland, Karianne Øverås og Julie Wermundsen som er grunnskolelærerstudenter på femte og siste året, sitter og jobber på et av rommene i biblioteket som kan brukes som lesesal.

– Det er blitt veldig flott her, noe helt annet enn Breistein. Her er mer plass. På Breistein var vi mer i kantina når vi skulle samles. Her er det mer egnet for å samles og samtale, synes Halland.

Wermundsen er enig.

– Det er mye finere her. Vi har et sted å snakke sammen og diskutere og et sted for å jobbe på egen hånd, sier hun.

– Det er velig greit at det er flyttet til byen. Det er mye finere og mer sosialt, sier Øverås.

FORNØYD: Studentene Sofie Halland (fra v), Karianne Øverås og Julie Wermundsen synes de nye lokalene er fine.

Stimulerende
Kommunikasjonsleder Solfrid Øvrebø Ebbesen har hatt ansvar for innredningen, sammen med en referansegruppe.

– Vi ønsker et stimulerende læringsmiljø og at studentene skal være her etter undervisningen. Det er gode areal til å samtale og samhandle med andre. Biblioteket er ikke bare et bibliotek. Her ønsker vi å ha boklansering, litteraturlunsjer og fagseminarer, blant annet. Vi vil at det skal være et levende bibliotek og at arealene skal bli brukt, sier Ebbesen.

Hun har observert at studentene er på campus etter undervisningen.

– Det er veldig kjekt at studenter er her hele dagen. Tanken er jo å få studentene til å bruke lokalene, sier Solfrid Øvrebø Ebbesen.

NY SATSING: Ørjan Tinnen (organisasjonsutvikler Normisjon, fra h.), Amund Langøy (prorektor for utdanning, NLA) Therese Lilleberg Johnsen, daglig leder Salemhuset og Olav Vestbøstad (rektor GUS) samarbeider om nytt studiesenter i Trondheim. FOTO: NLA Høgskolen

NLA etablerer studiesenter i Trondheim

/0 Kommentarer/i , /av

Fra høsten 2024 kan man ta bachelorstudium i praktisk teologi og ledelse i Trondheim, og det blir byens eneste kristendomsfaglige studium på universitets- og høyskolenivå.

Per i dag kan man ikke ta kristendom som høyskolestudier i Trondheim, men fra høsten 2024 vil NLA Høgskolen etablere et studiesenter i byen i samarbeid med Gå Ut-Senteret og Norkirken i Trondheim, og begynne med å tilby bachelor i praktisk teologi og ledelse. Det er en treårig utdannelse som kvalifiserer til trosopplæringslederstillinger og andre kirkelige stillinger.

Ifølge prorektor for utdanning ved NLA Høgskolen, Amund Langøy, vil de vurdere fortløpende å starte med andre utdanningstilbud.

Ønsket
– Det er en spennende satsing for oss, og vi har hatt et godt samarbeid med Gå Ut-Senteret og Norkirken. Det har gjort at prosessen har gått kjapt fra vi begynte å snakke om et slikt samarbeid til det blir en realitet neste høst, sier Langøy til sambåndet.no.

– Hva betyr dette for NLA Høgskolen?

– Det betyr en mulighet til å tilby utdanning i en region der vi ikke har noe arbeid. Årsaken til at vi begynner med bachelor i praktisk teologi og ledelse, er at det ikke finnes noe slikt tilbud i regionen, og det er ønsket av både Den norske kirke, bispedømmet, de kristne organisasjonene og frimenighetene, påpeker Langøy.

NORMISJON: Salemhuset i Trondheim sentrum blir utgangspunkt for det nye studietilbudet. FOTO: PETTER OLSEN

Initiativtakere
– Vi er initiativtakere til et nytt studietilbud. Norkirken Trondheim Salem vil være huseiere. Normisjon har behov for studietilbudet for rekruttering til stillinger, og Gå Ut-Senteret som en bibelskole i Normisjon, ser på dette som interessant å samarbeide om utdanning på ulike nivå, sier organisasjonsutvikler i Normisjon, Ørjan Tinnen.

Relevant utdanning
– Hva vil dette studietilbudet bety for dere?

– For Normisjon, og også for alle kristne organisasjoner og menigheter, vil det bety økt tilgang på personell som har relevant utdanning. Det handler om å legge til rette for vekst i forsamlinger og menigheter og sørge for at de som ønsker å studere i Trondheim, har mulighet for å velge kristen tjeneste.

Rekruttering
Gå Ut-Senteret har allerede et samarbeid med NLA som gjør at bibelskolens studenter kan ta enkelte emner på NLA, så som interkulturelle studier og kommunikasjon og livssyn.

– Her er det viktig for alle som er interessert i å bygge Guds rike, til å se hvilke muligheter man har videre utdanning og rekruttering av nye ansatte til kristen tjeneste. Dette skal være et tilbud som henvender seg bredt og ikke et tilbud for Normisjon alene. Det skal være både til frikirkeligheten og kristne organisasjoner og Den norske kirke, understreker Ørjan Tinnen.

ÅPNING: William Skolt Grosås er predikant og liturg på semesteråpningsgudstjenesten på NLA Høgskolen Bergen. ALLE FOTO: BRIT RØNNINGEN

En spesiell dag for NLA

/0 Kommentarer/i , /av

Nå kan studenter fullføre teologistudiet ved NLA Høgskolen i Bergen. Det første kullet med praktikumstudenter har startet på det siste halvåret i utdanningen.

BERGEN: Det er onsdag 11. januar, og i kapellet på NLA Høgskolen i Bergen er det semesteråpningsgudstjeneste. Høgskolelektor William Skolt Grosås som er ansvarlig for det praktisk-teologiske studiet, er predikant og liturg.

Samtidig er det oppstart for NLAs første kull med praktikumsstudenter (dvs. siste halvår av «prestestudiet», profesjonsstudium i teologi/cand.theol.). Det praktisk-teologiske studiet varer i et år, og tidligere måtte man ta det siste halvåret ved de teologiske utdanningsinstitusjonene i Oslo eller Stavanger.

Det er litt mindre enn to år siden det ble kjent at den delvis ImF-eide høgskolen hadde fått godkjent seksårig cand.theol.-studium.

Slipper å flytte
Eivind Fjøsanger Ekberg (26) er en av sju studenter på det nye studietilbudet.

– Jeg er glad for at en kan ta praktikum og hele utdannelsen i Bergen, og at jeg slipper å flytte. Det er fordel at vi ikke er så mange. Du får et nært forhold til klassen og læreren, sier Fjøsanger Ekberg.

Han er fra Bømlo og har studert på NLA Høgskolen i 5 ½ år og skal bli prest, men han har ikke fulgt vanlig studieprogresjon. Til høsten skal han gjøre ferdig masteren.

SAMARBEID: Praktikumstudent Eivind Fjøsanger Ekberg ønsker godt samarbeid mellom kirke og bedehus. FOTO: Brit Rønningen

– Det at en kan ta praktikum i Bergen, kan kanskje føre til at det blir utdannet flere prester, fortsetter han.

Ønsker samarbeid
– Hvordan tenker du om det å jobbe i Den norske kirke med tanke på de som mener at det er en spenning mellom Den norsk kirke og bedehuset?

– Jeg er vokst opp både på bedehuset og i kirken, og på Bømlo er det et godt forhold mellom bedehus og kirke, sier Fjøsanger Ekberg uten å gå inn på hvor han selv står teologisk.

– Jeg ønsker å jobbe en plass der det ikke er spenning mellom kirke og bedehus, og jeg ønsker et godt samarbeid.

BIDRA: Avdelingsleder Gunnar Innerdal håper det nye studietilbudet kan bidra til at det blir flere teologistudenter. FOTO: Brit Rønningen

Stort behov
Førsteamanuensis og avdelingsleder TRF (teologi, religion og filosofi) NLA Høgskolen Bergen, Gunnar Innerdal, tror og håper som Fjøsanger Ekberg at det nye studietilbudet kan føre til at en får flere teologistudenter. Han skulle gjerne sett at de hadde flere studenter på det nye studiet, men de har flere teologistudenter som fremover kan være aktuelle til å ta siste halvåret av praktikum.

– Det er et veldig stort behov for prester, kristne ledere og forkynnere. Vi har fått henvendelser fra folk som ønsker å bli prest i voksen alder og som lurer på om de kan ta det hos oss, og det kan de nå, sier Innerdal.

Fullverdig
– Hva betyr det ellers for NLA Høgskolen at dere kan tilby full presteutdanning?

– Det betyr at vi viser at vi er en fullverdig teologisk institusjon. Vi kan være med og bidra i kirkelivet i vår region. Det er viktig at vi etablerer oss som et teologisk fagmiljø, og det er et godt og sterkt fagmiljø.

– Det er noe som forplikter?

– Ja, det forplikter, men det betyr også muligheter. Det er en mulighet til å være med og forme kirkelivet med utgangspunkt i det NLA står for.

Profil
– Hva kan du si om NLAs presteutdanning i forhold til de andre teologiske utdanningsinstitusjonene?

– Mye er likt, som bibelfag basert på grunnspråkstudium og praktisk teologi. Vår profil er at vi legger stor vekt på Bibelen, og at vi er sterke på ledelsesfag i kirkelig sammenheng, sier Gunnar Innerdal.

 

RWANDA: Terje Skjerdal på rekognoseringstur til journalistutdanningen ved University of Rwanda sammen med kollegene Elva Nziza (t.v.) og Carol Azungi Dralega fra NLA Høgskolen. FOTO: PRIVAT  

NLA tildelt 40 millioner til prosjekter i Afrika og Asia

/1 Comment/i , /av

I skarp konkurranse har NLA Høgskolen fått støtte fra staten til prosjekter i Rwanda, Uganda og Nepal. – For oss som kristen høyskole handler det dypest sett om menneskeverd, sier førsteamanuensis Terje Skjerdal til Sambåndet.

Støtten til den delvis ImF-eide høgskolen er på 40 millioner kroner og kommer fra Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid). Prosjektene handler om journalistutdanning og medieforskning i Rwanda og Uganda i Afrika og lærerutdanning i Nepal i Sør-Asia.  

– Det er av helt avgjørende betydning for å få prosjektet i gang og realisert. Vi er med det sikret finansiering for de neste seks årene, sier prosjektkoordinator Ruth Hol Mjanger. 

Lærere

Lærerutdanningsprosjektet hun koordinerer (Establish research-based basic teacher education programmes in Nepal), har fått tilslag på søknad om støtte fra Norhed, som er Norads program for kapasitetsbygging og forskning for utvikling i høyere utdanning. 

Prosjektet har fått 20 millioner kr i støtte og ledes av NLA Høgskolen i samarbeid med Nepal Open University (NOU), Early Childhood Education Center (ECEC), Universitetet i Agder (UiA) og Driestar Christian University, Nederland (DE). Hensikten er å etablere de første forskningsbaserte grunnskolelærer-utdanningsprogrammene for trinn 1–8 på bachelornivå i Nepal. Etter hvert skal de bygge opp en fireårig lærerutdanning.

– Det er krevende å få tak i finansiering. Man må bruke tid på å finne partnere og jobbe med nettverksbygging, man må finne utlysninger som passer med tanke på prosjektet, og så må en komme igjennom nåløyet og få tilslag. Det er mye jobb, forklarer Hol Mjanger. 

Medier 

Det andre NLA-prosjektet som har fått støtte, handler om journalistikk og medieforskning (Preparing Media Practitioners for a Resilient Media in Eastern Africa). Det er et seksårig Norhed-prosjekt som består av fire samarbeidspartnere: Uganda Christian University (UCU), University of Rwanda (UR), NLA Høgskolen og University of KwaZulu-Natal (UKZN).

– Vi fikk tilslag på begge prosjektene og er glade for å ha staten gjennom Norad, i ryggen. Det er en god og bevisst partner som tenker strategisk og langsiktig, og det er det vi prøver å gjøre i alle våre prosjekter. Det var nesten 200 søkere, og 60 som får støtte. Mange av prosjektene som får støtte, er innen fagområdene energi, miljø og helsefag, forteller førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Kristiansand, Terje Skjerdal.
Han vil lede medieprosjektet. 

Doktorgrad 

– Det en forlengelse av et Norhed-prosjekt som vi har hatt siden 2013. Også da var vi heldige og fikk tilslaget. I det prosjektet utviklet vi en mastergrad i journalistikk og kommunikasjon ved UCU. Neste fase er å utvide prosjektet til Rwanda der vi vil utvikle den første mastergraden i journalistikk og kommunikasjon i landet. I Uganda vil vi utvikle en doktorgrad i journalistikk og kommunikasjon. Hovedkomponenten i prosjektet vil bestå i å utvikle et mastergrads- og doktorgradsprosjekt og utdanne fagpersonell ved universitetene, sier førsteamanuensen.

Treg start

Begge prosjektene har hatt en treg og utfordrende start på grunn av korona.  

– Vi har bare hatt digital undervisning. Vi drar til Uganda 14. mars, og det blir det første fysiske møtet. I mai vil vi ha en større åpningskonferanse på Gimlekollen med deltakere fra Uganda, Rwanda og Sør-Afrika, sier Skjerdal (artikkelen ble laget til Sambåndets marsnummer, red.anm.)

– Vi startet i fjor og har fortsatt ikke møttes fysisk. En delegasjon skal reise til Nepal i slutten av mars, opplyser Ruth Hol Mjanger om lærerutdanningsprosjektet.

Hun har vært involvert i utdanningssamarbeidet i 15 år, og NLAs arbeid i Nepal startet i 2008.  

Lyttende. 

– NLAs oppgave har vært å støtte våre partneres initiativ og ideer. Det er viktig at vi er lyttende når vi jobber mot en kulturell kontekst som er annerledes enn vår. Prosjektet handler om å utvikle en lærerutdanning som kan utruste lærerstudenter til klasseromsundervisning og hvordan de kan undervise i den sammenhengen de står i. Det fungerer ikke alltid å overføre teorier fra en annen kulturell kontekst. Det fører gjerne til at ting blir utført uten at en tar hensyn til de lokale forholdene, påpeker Hol Mjanger.  

Det blir også kompetanseheving med doktorgradsstudier og postdoktorstudier. – De skal styre sin egen utvikling. Da er de mindre sårbare når utenlandske og internasjonale trender forsøkes innført, framholder prosjektkoordinatoren.

Press
NLA Høgskolen tilbyr en engelskspråklig mastergrad i global journalistikk og har studenter fra nesten 20 forskjellige land.

– Vi har gjort rekognosering i Rwanda i fem–seks år og har hatt flere besøk dit. Nå føler vi oss klare til et større prosjekt, sier Terje Skjerdal. 

– Hvorfor Uganda og Rwanda?

– Begge landene har stort behov for journalistutdanning og medieforskning. De har variabel kompetanse og sliter med press fra ulike aktører. Spesielt kritisk er det i Rwanda, der det er et mer autoritært styre, svarer førsteamanuensen og legger til:
– Vi gjør dette utfra vårt kristne verdigrunnlag. Det er viktig som kristen institusjon å ta på alvor at vi lever i en global verden der ressursene er veldig ulikt fordelt. Det vi ønsker, er å bidra til at journalistikkfaget får høyere status der medieøkonomien er svak og utsatt for press.

Mangfoldig
– Hvordan er situasjonen for mediene i Uganda og Rwanda?

– Uganda er kjent for en mangfoldig og utbredt radiosektor og ulike aviser på ulike språk. Det er en aktiv medieindustri samtidig som de er sårbare. Vi ønsker å bevisstgjøre om profesjonell journalistikk. For oss som kristen høyskole handler det dypest sett om menneskeverd, det vil si at alle innbyggere skal bli hørt og ikke risikere diskriminering fra majoritetssamfunnet. Det skal være lov å si imot myndighetene og de som styrer. I Rwanda ble kringkastingen brukt i folkemordet i 1994. Det er en stygg historie som vi kan lære av, sier Terje Skjerdal.   

NLA oppfyller krav til akademisk frihet

/0 Kommentarer/i , /av

Styret for Nokut besluttet torsdag at NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole.

Publisert kl. 13.08 16.12.21

NLA har nå to år på seg til å dokumentere at manglene er utbedret.

Styret mener at NLA oppfyller kravene til akademisk frihet, noe som var det viktigste punktet, men at høgskolen må rette opp følgende punkter, ifølge en pressemelding fra Nokut:

  • NLA Høgskolen må styrke fagmiljøet innen fagområdet økonomi og administrasjon.
  • NLA Høgskolen må øke førstestillings- og toppkompetansen slik at den samlede kompetansen er på nivå med akkrediterte høyskoler.
  • NLA Høgskolen må dokumentere økt og stabil forskningsvirksomhet innen fagområdene økonomi og administrasjon og lærerutdanning.

Rapport

Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har det siste året behandlet sak om revidering av den delvis ImF-eide NLA Høgskolens akkreditering. Akkreditering handler om i hvilken grad høgskolen har rett til å opprette nye studium.

20. august ble det klart at den sakkyndige komiteen som ble satt ned av Nokut for å vurdere saken, mener at NLA ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole. Blant annet mente komiteen at høgskolen ikke gir de ansatte tilstrekkelig akademisk frihet.

Tilsvar

NLA Høgskolen hadde frist til 17. september med å svare, og 21. september skrev sambåndet.no at høgskolen gikk kraftig i rette med den sakkyndige komiteen og avviste anklagen som gjaldt manglende akademisk frihet.

Saken gikk så til styret for Nokut, som altså behandlet saken torsdag 16. desember. Etter at de to årene som NLA nå har på seg, er gått, blir det gjennomført en ny sakkyndig vurdering.

Uenig med de sakkyndige

I sin endelige innstilling konkluderte den sakkyndige komiteen med at NLA Høgskolen i praktiseringen av sitt verdigrunnlag, ikke tar tilstrekkelig hensyn til plikten til å fremme og verne akademisk frihet, og at høyskolens praksis dermed ikke er i tråd med universitets- og høyskolelovens bestemmelser. Nokut har vurdert dette punktet annerledes enn den sakkyndige komiteen og konkluderer med at det ikke kan påvises brudd på kravet om å fremme og verne akademisk frihet.

– Ut fra den juridiske tolkningen vi har lagt til grunn, og dokumentasjonen fra NLA Høgskolen, har vi konkludert med at det ikke er påvist brudd på NLA Høgskolens plikt til å fremme og verne akademisk frihet. Nokut mener imidlertid at den sakkyndige komiteen kommer med mange gode råd og anbefalinger som høyskolen bør lytte til og ta med seg videre i arbeidet med å fremme og verne akademisk frihet, sier Nokut-direktør Kristin Vinje i pressemeldingen.

Tilfreds

Rektor Sigbjørn Sødal er tilfreds med at Nokuts styre konkluderer med at det ikke er påvist brudd på NLA Høgskolens plikt til å fremme og verne akademisk frihet. 

— Dette er ekstra gledelig fordi tilsynssaken kom i stand etter at Nokut hadde mottatt bekymringsmeldinger om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet. Med den omfattende dokumentasjonen som vedtaket bygger på, representerer det en svært viktig avklaring ikke bare for NLA Høgskolen, men jeg vil tro også for andre kristne høgskoler. Vi kommer uansett til å arbeide videre med spørsmål knyttet til akademisk frihet, som jo også er et høyaktuelt tema i resten av universitets- og høyskolesektoren, sier Sødal til NLA Høgskolens eget nettsted.

Når det gjelder de manglene Nokut-styret peker på, har rektoren denne kommentaren:

– Styrking av forskningen og den vitenskapelige kompetansen er hovedsatsingsområder i NLAs strategi. Her betrakter vi påleggene som en stimulans til videre arbeid, sier Sigbjørn Sødal.  

Les også: Granskernes friheter (kommentar)

FØLELSER: De sakkyndige tillegger subjektive oppfatninger – følelser – og egne tolkninger av disse, betydelig vekt. Det svekker etter mitt syn komiteens konklusjon, skriver redaktør Petter Olsen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV  

Granskernes friheter

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Komiteen som har vurdert NLA Høgskolen, tyr til hypotetiske problemstillinger og følelser i argumentasjonen for at ansatte og studenter ikke har tilstrekkelig akademisk frihet.

Som sambåndet.no meldte 20. august, mener en sakkyndig komité at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole. Det var Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) som satte i gang en revidering av akkrediteringen. Bakgrunnen var delvis «ulike bekymringsmeldinger», blant annet fra NLA-ansatte. Nokut-styret skal behandle innstillingen i løpet av høsten, og NLA vil uansett ha to år på seg til å dokumentere at de oppfyller kravene.

At NLA er akkreditert betyr at man siden 2006 har kunnet opprette nye studietilbud på bachelorgradsnivå uten å søke Nokut om godkjenning først. Rektor Sigbjørn Sødal har uttalt at det «er ikke et aktuelt alternativ» for NLA å miste akkrediteringen.

Komiteen har vurdert NLA etter krav i universitets- og høyskoleloven, studiekvalitetsforskriften og studietilsynsforskriften. Komiteen konkluderer med at NLA fortsatt oppfyller en rekke av disse kravene, men ikke alle. Det er særlig vurderingene etter universitets- og høyskoleloven som har skapt oppmerksomhet. En enstemmig komité mener at NLA ikke i tilstrekkelig grad fremmer og verner akademisk frihet, og at høyskolens faglige og verdimessige grunnlag ikke er innenfor lovens avgrensning.

Den sakkyndige komiteen gjennomførte et digitalt institusjonsbesøk ved NLA Høgskolen 8.–10. februar i år. I vurderingen av akademisk frihet og verdigrunnlag står høyskolens grunnlags- og formålsdokument («verdidokumentet») sentralt. Dette er et dokument som utdyper skolens vedtekter. Dokumentet har en setning som viser til at skolens eiere har et klassisk og verdensvidt kristent syn på ekteskapet. Da Nokut-komiteen snakket med ansatte under tilsynsbesøket, heter det (s.18 i komiteens innstilling) at noen «uttrykte usikkerhet (…) om hvor stor faglig frihet de ansatte har» på bakgrunn av verdidokumentet. Noen «opplevde» dokumentet som begrensende.

Komiteens vurderinger på dette punktet mangler målbare funn

Komiteens vurderinger på dette punktet mangler målbare funn. De sakkyndige skriver rett ut (s. 22) at de «stilte (…) et hypotetisk spørsmål om hvordan informantene vurderte muligheten for å få ledelsens støtte til et (…) forskningsprosjekt (…) som hadde kunnet gi resultater som viste seg å gå på tvers av verdigrunnlaget». De fleste vitenskapelig ansatte mente dette ville være mulig, men «enkelte (…) var i tvil», heter det. I vurderingen (s. 29) mener komiteen «det er problematisk at enkelte ansatte synes å være i tvil …»

De sakkyndige kan altså ikke vise til objektive eksempler på at slike forskningsprosjekter er avvist, men tillegger subjektive oppfatninger – følelser – og egne tolkninger av disse, betydelig vekt. Det svekker etter mitt syn komiteens konklusjon.

De sakkyndige tillegger subjektive oppfatninger – følelser – og egne tolkninger av disse, betydelig vekt

Som nevnt mener komiteen også at NLA går lenger i utformingen av sitt verdigrunnlag enn det universitets- og høyskoleloven tillater. Før rapporten ble ferdigskrevet, var det en runde mellom komiteen og NLA om dette. Her påpeker NLA at andre akkrediterte livssynshøyskoler (MF, Vid, Dronning Mauds Minne, Ansgar og Fjellhaug) bruker lignende formuleringer i vedtektene som det NLA gjør. I rapporten erkjenner de sakkyndige dette, men skriver (s. 25) at disse andre høyskolene «ikke har så mange fagområder og avdelinger» som det NLA har.

Dette kan vanskelig tolkes annerledes enn at komiteen straffer NLA Høgskolen for bredden i utdanningstilbudet. NLA-ledelsen viser på sin side til (s.18) at skolen er «en livssynsbasert høgskole i en luthersk trostradisjon som har en teologisk profil som preger innretningen av utdanningene og studietilbudet», altså ikke bare presteutdanningen.

Når det gjelder hvordan NLA har formulert verdigrunnlaget i vedtekter og verdidokument, påpeker komiteen (s.24) at den «ikke har tatt stilling til innholdet». De sakkyndige fastslår likevel (s.25) at «det er særlig formuleringer om samlivsetikk som er kontroversielle». Komiteen mener også at formuleringene i skolens strategiplan er «langt mer moderate» enn i verdidokumentet. Komiteen finner det hensiktsmessig å «stille spørsmål ved behovet for å ha et dokument som gir andre signaler enn det som kommer fram i institusjonens strategi». Komiteen mener også at NLA-ledelsen må vurdere om (s.28) «høgskolens konfesjonsmessige ståsted står i veien for» at vitenskapelige prinsipper blir ivaretatt. Jeg stiller for min del spørsmål om hvorvidt komiteen her har latt seg avgrense av sitt mandat.

Jeg stiller spørsmål om hvorvidt komiteen her har latt seg avgrense av sitt mandat

Ut fra diskusjonen i ulike medier er det på den andre siden interessant å merke seg at komiteen ikke finner grunn til å kritisere måten NLA ansetter på. De sakkyndige «anser det som legitimt» (s. 26) at det blir stilt spørsmål i ansettelsesintervjuer om hvordan søkere kan bidra til høgskolens formål, og at svaret inngår i en helhetsvurdering. «Det er heller ikke lovstridig at styret unnlater å tilsette dersom styret ikke er fornøyd med de kandidatene som er innstilt», fastslår komiteen. At den mener praksisen skaper rekrutteringsproblemer, er en annen sak.

De sakkyndiges innstilling på øvrige punkter bygger i større grad på målbare funn og er noe NLA Høgskolen uansett bør jobbe med. Men når styret i Nokut skal behandle innstillingen, bør medlemmene spørre seg om anklagene om for lite akademisk frihet og for vidtgående verdiformuleringer, er velfunderte.

Denne kommentaren ble skrevet til Sambåndets septembernummer, som gikk i trykken 15.09. NLA Høgskolen kom 17. september med sitt svar.

NLA refser Nokut-rapport

/0 Kommentarer/i , /av

NLA Høgskolen mener at innstillingen fra komiteen som vil ta fra skolen akkrediteringen, er utarbeidet på et sviktende juridisk grunnlag.

sambåndet.no skrev 20. august at en komité nedsatt av Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen), mener at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole.

«Urimelig»

I sin uttalelse til innstillingen går nå NLA Høgskolen kraftig i rette med komiteen. Rektor mener at komiteens innstilling kan innebære usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling av NLA Høgskolen.

– Det er helt urimelig at innstillingen fra en sakkyndig komité, som bygger på vage og udokumenterte påstander hva gjelder akademisk frihet, skal bli stående, skriver rektor Sigbjørn Sødal blant annet.

Uakseptabelt

Akkreditering handler om retten til å opprette nye studium, for NLAs del på bachelor-nivå. Høgskolen har hatt slik akkreditering siden 2006.

Innstillingen fra komiteen konkluderer med at NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav i lov og forskrift. Mest oppmerksomhet er rettet mot at komiteen mener NLA ikke gir studenter og ansatte nok akademisk frihet. For det andre handler det om den livsynsbaserte høgskolens verdigrunnlag.

– Komiteens resonnementer og konklusjoner knyttet til akademisk frihet og verdigrunnlag er vanskelige å forholde seg til og kan vanskelig aksepteres, skriver rektor Sigbjørn Sødal.

«Sviktende grunnlag»

På dette punktet har NLA Høgskolen benyttet seg av to jurister fra Ernst & Young (EY), som har skrevet et 33 siders dokument. Rektor begrunner omfanget med at «innstillingen (fra Nokut-komiteen, red.anm.) gjennomgående er utarbeidet på et sviktende juridisk grunnlag». Juristene har derfor «foretatt en grundig juridisk gjennomgang av hver enkelt anførsel».

– På bakgrunn av denne gjennomgangen kan vi ikke se at det framkommer opplysninger som støtter komiteens konklusjon om at NLA ikke lenger oppfyller de juridiske kravene for å opprettholde sin akkreditering som høyskole, oppsummerer Sigbjørn Sødal. De to juristene ber rett og slett styret i Nokut om å «se bort fra» innstillingen fra komiteen.

«Underlig»

Når komiteen fra Nokut mener at NLA ikke oppfyller kravene til akademisk frihet, legger komiteen avgjørende vekt på at høgskolen ikke fulgte opp interne høringsinnspill. Rektor viser til at NLA har eksistert i over 50 år. Han «finner det underlig» at høgskolen da i hovedsak bedømmes på det korte tidsrommet fra august 2020 til februar 2021, da komiteen gjennomførte digitale intervjuer med ansatte.

– I det samme tidsrommet har høgskolen hatt en pandemi å håndtere, påpeker Sødal.

IKKE BLID: Rektor Sigbjørn Sødal ved NLA Høgskolen refser i sterke ordelag innstillingen fra Nokut. Bildet er tatt ved en annen anledning. FOTO: NLA Høgskolen

«Tilfeldig og vilkårlig»

Rektor viser videre til formuleringen i innstillingen om at komiteen baserer seg på hva den «er kjent med» om akademisk frihet ved høgskolen.

– Det er altså ingen systematisk informasjonsinnhenting, men nærmest et tilfeldig og vilkårlig beslutningsgrunnlag som ligger til grunn for påstanden om at NLA Høgskolen ikke fremmer og verner akademisk frihet, framholder Sødal.

«Ikke omtalt»

Rektor mener vilkårligheten illustreres ved at ett av de konkrete tiltakene som høgskolen har satt i verk, og som komiteen er gjort kjent med, ikke er omtalt i den over 60 sider lange innstilligen fra komiteen. Han påpeker at komiteen etterlyste en grenseoppgang fra høgskolen når det gjelder utformingen av verdigrunnlag.

– Det er nettopp denne grenseoppgangen som er tema for den betenkningen som ble sendt inn i mai, påpeker Sødal.

«Merkverdig»

Rektor viser også til et rundskriv fra Kunnskapsdepartementet om at bortfall av akkreditering er det mest inngripende virkemiddelet Nokut har. Ifølge rundskrivet bør Nokut vurdere å ta i bruk «mindre inngripende virkemidler» først.

– NLA Høgskolen finner det merkverdig at Nokut i dette tilfellet umiddelbart har gått til det mest inngripende tiltak, skriver Sødal.

Han påpeker at NLA heller ikke har fått innsyn i de bekymringsmeldingene som Nokut «over lengre tid» skal ha registrert, om NLAs praktisering av prinsippet om akademisk frihet.

Over loven?

Det å frata en institusjon en tildelt akkreditering kan utelukkende gjøres i medhold av lov, skriver rektor videre.

– Dersom sakkyndig komité støtter seg på en forestilling om at deres tolkning følger av et høyere udefinerbart prinsipp som står over loven, vil dette være et brudd på legalitetsprinsippet og på forbudet mot usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling, framholder Sødal.

Brudd

Juristene som NLA har brukt, mener at den sakkyndige komiteen ikke har overholdt forvaltningslovens regler om saksbehandling. Dette handler om måten komiteen har vurdert om høgskolen overholder universitets- og høyskoleloven på.

– Vurderingen er gjort uten rettslig kvalitetssikring av vurderinger og konklusjoner. Dermed brytes grunnleggende forvaltningsmessige og alminnelige rettsprinsipper, mener Sødal.

«Kritisk for NLA»

Avslutningsvis viser rektor til at regjeringen vil endre loven slik at akkreditering blir et vilkår for statsstøtte.

– Det er kritisk for NLA Høgskolen. Ut fra dette er det helt urimelig at innstillingen fra sakkyndig komite blir stående, konkluderer rektor Sigbjørn Sødal.

Styret for Nokut skal behandle komiteens innstilling i løpet av høsten.

GARANTI: - Jeg kan garantere at alle som søker på stillinger i Bjørgvin bispedømme, vil få jobb, sier biskop Halvor Nordhaug med tanke på teologistudentene ved NLA Høgskolen. FOTO: BJØRGVIN BISPEDØMEKONTOR

Biskopen ba om å få møte NLA-studenter

/0 Kommentarer/i , /av

Nylig møtte biskop Halvor Nordhaug NLA Høgskolens teologistudenter på eget initiativ, for å informere om mulighetene for jobb i Den norske kirke.

‒ Når jeg ba om å få møte studentene, var det åpne armer fra NLAs side, og jeg opplevde at studentene var lyttende og interesserte. Jeg har vært invitert tidligere, men nå var det jeg som tok initiativet, sier Bjørgvins biskop, Halvor Nordhaug, til sambåndet.no

Mandag 23. august deltok han på en innføringsdag for nye studenter i bachelor i teologi og praktisk teologi og ledelse, og der eksisterende teologistudenter også var invitert i anledning muligheten til å søke overgang til skolens nye profesjonsstudium i teologi.

Rekruttering
‒ Hvordan er forholdet mellom Den norske kirke (DNK) og NLA?

‒ Det er jo ikke noe organisert samarbeid med DNK og NLA Høgskolen eller de andre utdanningsinstitusjonene som gir teologisk utdanning. Men jeg opplever at vi har et veldig godt samarbeid med NLA.

‒ Hvorfor ville du treffe studentene?

‒ Det er ingen hemmelighet at DNK har en utfordring når det gjelder rekruttering til prestestillinger og andre stillinger. Studenter fra NLA er potensielle kandidater for stillinger i DNK.

Teologistudiet
‒ Hva sa du til studentene?

‒ Jeg fortalte litt om teologistudiet og hvorfor det er viktig med teologisk utdannelse og hvorfor det er viktig at de som skal inn i prestestillinger, har teologisk utdannelse. Så nevnte jeg også at Den norske kirke er en folkekirke som har en stor kontaktflate som utgjør en arena for evangelisering.

NLA og DNK
Førsteamanuensis og avdelingsleder ved TRF (Teologi, Religion, Filosofi) ved NLA, Gunnar Innerdal, fremholder at NLA ønsker et godt samarbeid med både Den norske kirke, frikirker og kristne organisasjoner som representanter for arbeidslivet.

‒ Vi tror at gode relasjoner mellom disse blant studenter og ansatte er viktig for kirkelivet i Norge. Hovedforskjellen på DNK og eierorganisasjonene til NLA er at DNK ikke har noen formell innflytelse på institusjonen slik eierorganisasjonene har via generalforsamlingen, sier Innerdal og føyer til:

‒ DNK er en sentral rekrutteringsarena, samarbeidspartner og potensiell arbeidsgiver for våre teologistudier, derfor er det viktig å ha gode relasjoner, særlig lokalt.

Jobbmuligheter
Nordhaug svarer følgende på spørsmålet om hvor aktuelt det er at NLA-studenter kan bli prester i DNK kontra organisasjonene:

‒ De kan bli prest i Den norske kirke og i organisasjoner og frikirker. Jeg var opptatt av å motivere dem til å arbeide i Den norske kirke. Men de skal ha Guds velsignelse på veien uansett hvor de kommer til å jobbe.

‒ Hva tenker du om NLA-studentenes muligheter for jobb i DNK?

‒ De har veldig gode muligheter. Jeg kan garantere at alle som søker på jobber i Bjørgvin bispedømme, vil få jobb. Ikke nødvendigvis i Bergen, men andre steder i bispedømme, sier Halvor Nordhaug.

BERGEN: NLA Høgskolens godkjenning som høgskole er til vurdering. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Mener NLA ikke gir nok akademisk frihet

/0 Kommentarer/i , /av

En sakkyndig komité mener at den delvis ImF-eide NLA Høgskolen ikke oppfyller alle krav til å være en akkreditert høgskole.

Det melder både Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) og NLA Høgskolen på sine hjemmesider.

— Vi registrerer at det er høgskolens verdigrunnlag og den akademiske friheten som er i brennpunktet, sier rektor Sigbjørn Sødal.

Det var i desember 2019 det ble kjent at Nokut ønsket å revurdere akkrediteringen. Akkreditering handler om i hvilken grad høgskolen har rett til å opprette nye studium.

Vidt tilbud

I den livssynsbaserte høgskolens basisdokument er det vist til at høgskolens eiere har et klassisk og verdensvidt kristent syn på ekteskapet. Dette har vakt reaksjoner både fra enkelte ansatte og studenter, som har opplevd det begrensende.

I sine innspill til komiteen har høgskolen påpekt at formuleringene ligner på hvordan verdigrunnlaget ved andre konfesjonsbundne institusjoner er formulert.

– Komiteen kan også se det, men vil bemerke at andre konfesjonsbundne institusjoner ikke har så mange fagområder og avdelinger som det NLA Høgskolen har, heter det i komiteens vurdering.

Ikke avsluttet

Sødal viser til at NLA i første omgang har en frist til 17. september med å levere en offentlig uttalelse til innstillingene. Denne uttalelsen vil legges fram for styret i Nokut sammen med innstillingene fra den sakkyndige komiteen når saken skal behandles av Nokut-styret i oktober. 

— Prosessen er altså ikke avsluttet. Komiteen foreslår en frist på inntil to år på å rette opp de forholdene som det er påpekt at vi må arbeide videre med. For NLA Høgskolen er det ikke et aktuelt alternativ å miste akkrediteringen, uttaler rektor Sødal.

Verdigrunnlag

Den sakkyndige komiteen har vurdert hvordan NLA Høgskolen ivaretar balansen mellom plikten til å fremme og verne akademisk frihet, og den retten høgskolen har til å bygge sin praksis på et faglig eller verdimessig grunnlag. Komiteen mener denne plikten avgrenser retten til å utforme eget verdigrunnlag, og at NLA Høgskolen ikke erkjenner det.

Komiteen mener det er konsensus blant de ansatte om verdigrunnlaget slik det er utformet i vedtektene, men at det er mindre samstemthet om hvordan verdigrunnlaget blir praktisert ved skolen. De sakkyndige har merket seg at høgskolens strategiplan har «langt mer moderate formuleringer» om verdigrunnlaget enn det som står i verdidokumentet.

– Komiteen finner grunn til å stille spørsmål ved behovet for å ha et dokument som gir andre signaler enn det som kommer fram i institusjonens strategi, heter det i innstillingen.

Spenninger

NLA Høgskolen «erkjenner» i sin redegjørelse til komiteen at det «i noen spørsmål finnes spenninger mellom høgskolens verdigrunnlag <og> utbredte oppfatninger i samfunnet og i noen av institusjonene det utdannes arbeidskraft til». De sakkyndige mener NLA har behov for å se nærmere på hvordan høgskolen håndterer «spenningene mellom eget verdigrunnlag og anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper».

– NLA bør her ha en særlig bevissthet knyttet til om høgskolens konfesjonsmessige ståsted (evangelisk-luthersk, red.anm.) står i veien for at disse prinsippene blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte», anfører komiteen.

«Selvsensur»

De sakkyndige påpeker at NLA Høgskolen «ikke er en teologisk høgskole», og at det også er viktig at prinsippet om akademisk frihet blir ivaretatt på de fem øvrige fagområdene. Komiteen mener å ha registrert usikkerhet blant ansatte om det vil være rom for forskningsprosjekter som kan gi resultater som ikke er i tråd med verdidokumentet.

– Komiteen oppfatter det som ble sagt under enkelte av intervjuene, som et eksempel på at det kan forekomme selvsensur ved høgskolen, heter det i innstillingen.

De sakkyndige vil «sterkt anbefale» at NLA Høgskolen «setter i gang en prosess som involverer hele institusjonen», gjerne også med eksterne ressurser.

— Nå må vi bruke tiden fremover til å lese og vurdere alle sider ved innstillingene fra komiteen, sier rektor Sigbjørn Sødal til NLA Høgskolens eget nettsted.

VERDIBASERT: Den misjonseide NLA Høgskolen har fått sterk motbør for en opplysning i skolens grunnlagsdokument om at skoleeierne har et klassisk kristent ekteskapssyn. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

‘- Forventer samarbeid om praksis for NLA-studenter

/0 Kommentarer/i , /av

Pedagogstudentene mener det må være NLA Høgskolens eget ansvar å skaffe seg tilstrekkelig med praksisplasser for lærerstudentene. Feil, svarer Kunnskapsdepartementet.

Som Sambåndet tidligere har skrevet, har flere skoler i Oslo trukket seg fra avtalen med NLA Høgskolen om å ta imot lærerstudenter på praksis. Årsaken er en opplysning i den delvis ImF-eide høgskolens grunnlagsdokument om at skolens eierne har et klassisk og verdensvidt kristent ekteskapssyn.

Ti skoler

Vårt Lands nettavis siterer 5. juli fra en e-post som NLA Høgskolen har sendt til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Her går det fram at det nå er totalt ti skoler som opprinnelig trakk seg fra avtalen, åtte av dem i Oslo. Én av dem er kommet tilbake igjen, og en annen vurderer det samme, uttalerer NLA rektor Sigbjørn Sødal, som legger til at «det ikke er noen dramatikk i dette slik situasjonen ser ut nå».

Nettopp LDO har gått langt i å si at skolene som sier opp avtalen, diskriminerer NLA-studentene. 

Studenter: – NLAs ansvar

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet skriver i et brev til Kunnskapsdepartementet (KD) som Sambåndet har fått innsyn i, at de mener dette ikke er diskriminering, men et «viktig signal til høgskolen om at det er behov for å endre verdidokumentet». 

– Vår forståelse er at det er NLA sitt ansvar å skaffe seg praksisskoler gjennom et godt praksissamarbeid på linje med andre offentlige universiteter og høgskoler. Slik vi forstår lovverket, er det høgskolene sitt ansvar å skaffe seg praksisskoler/barnehager, og skole-/barnehageeiere er ikke formelt forpliktet til å tilby praksis. Vi lurer på om dette stemmer, skrive leder for Pedagogstudentene, Elise Håkull Kungtveit.

Departementet: – Felles ansvar

I sitt svar avviser KD denne forståelsen. Avdelingsdirektør Audun Digerud gjengir Pedagogstudentenes spørsmål:

  • Stemmer det er at det er høyskolene sitt ansvar å skaffe praksisskoler og barnehager?
  • Stemmer det at skole-/barnehageeier ikke er formelt forpliktet til å tilby praksis?

– Departementet mener at dette er et felles ansvar for universiteter og høyskoler og de som skal ta imot lærerne når de er ferdig utdannet, skriver Digerud.

Forventning

Og avdelingsdirektørene går enda lengre:

– Derfor forventer departementet at lærerutdanningsinstitusjonene og skole- og barnehageeiere samarbeider om å legge til rette for tilstrekkelig mange praksisplasser for lærerstudenter, og for at det utdannes nok lærere, heter det i svarbrevet til Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.

I e-posten til LDO som Vårt Land siterer fra, opplyses det at NLAs grunnskolelærerutdanning i Oslo trenger nesten 100 praksislærere totalt for å dekke behovet til neste studieår (2021-2022). Dette krever 30-40 praksisskoler hvis hver skole i snitt har to-tre praksislærere. For å komme i mål, har NLA Høgskolen søkt samarbeid med skoler lenger ut i Oslo-regionen og inngått tettere samarbeid med kristne friskoler.

Les også: Voktere av den nye moral.