Innlegg

HØRING: Avtroppende generalsekretær Erik Furnes (t.v.) ob bibelskolerektor Andreas Evensen har levering høringssvar til Støre-regjeringen. Bildet er fra Lederkonferansen i fjor. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Protesterer mot lovendring

ImF kritiserer Støre-regjeringen for forskjellsbehandling i forslag til endring av privatskoleloven.

I Sambåndet nr. 12/22 oppfordret generalsekretær Erik Furnes i ImF foreldregrupper og andre til å sende inn høringssvar på de foreslåtte endringene. Regjeringen ønsker å gi vertskommuner større innflytelse i søknader om godkjenning av friskoler, redusere statsstøtten per elev fra 75 prosent til 65 prosent av tilskuddsgrunnlaget fra 1. august 2023 og flytte grunnlaget for statsstøtten fra lov til forskrift.

Da høringsfristen gikk ut 25. januar, var flere hundre høringssvar registrert, mange av dem fra privatpersoner og arbeidsutvalg for foreldre ved enkeltskoler. Endringsforslagene gjelder for skoler som er godkjent etter privatskoleloven kap. 6A, blant annet bibelskoler og kunstskoler.

Foreldrerett

ImF eier helt eller delvis 24 skoler, inkludert Bildøy bibelskole. I høringssvaret fremhever generalsekretær Erik Furnes den offentlige skolen, men påpeker at foreldre skal gis valgmuligheter i henhold til foreldreretten, i form av friskoler. Og dette gjelder ikke bare for kristne foreldre.

– All erfaring viser at våre skoler bidrar til mangfold og ønskelig brytning av meninger, ikke den ensretting som mange fordommer tyder på, skriver Furnes.

ImF fastslår at foreldreretten «kommer langt ned på prioriteringslisten» når vertskommuner uttaler seg om søknader. Derfor mener forbundet det «fortsatt må være slik at sentrale myndigheters godkjenning må veie tyngst».

Forskjellsbehandling

Når det gjelder reduksjon av elevtilskuddet til bibelskoler, sammenligner generalsekretæren med elever på folkehøgskoler og på studieforberedende i offentlig videregående skole.

– Det er uforståelig at disse skoleslagene skal forskjellsbehandles så mye i sine rammevilkår. Vi mener at undervisning som gir en trygg forankring i kristen tro og tanke, gir en bedre basis for å møte annerledestenkende medborgere på en respektfull måte, skriver Furnes.

ImF advarer også mot å flytte hjemmelen for statsstøtten fra lov til forskrift, fordi dette kan gi mindre forutsigbarhet. I et eget høringssvar utdyper Bildøy bibelskole dette:

– Vi ser ikke lyst på å måtte forholde oss til skiftende regjeringers mulige endringer av tilskuddsandel, skriver rektor Andreas Evensen og styreleder Edvard Thormodsæter.

Million

Per 25. januar i år hadde Bildøy bibelskole 93 studenter. Den foreslåtte reduksjonen i elevtilskuddet utgjør 13,3 prosent eller 1,3 millioner kroner på årsbasis med dagens studenttall. Dersom inndekning skal skje ved å øke elevbetalingen, slik regjeringen legger opp til, «vil trolig skoleåret bli for dyrt for mange», påpekes det i høringssvaret.

Bildøy bibelskole tar også opp regjeringens argumentasjon om at de aktuelle skolene ikke gir formell kompetanse. Rektor og styreleder peker på at bibelskolene faktisk er godkjent under lov-overskriften «Diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring».

– Vi kan komme med mange eksempler på unge mennesker som gjennom skoleåret har blitt klar over videre yrkesvalg og som har fått utviklet egen karakter og etiske bevissthet, fremholder skoleledelsen.

Rektor og styreleder viser også til høringsuttalelsen fra Den norske kirke, som opplever stor mangel på prester.

– Et kutt til bibelskolene vil trolig ikke bedre situasjonen, skriver Andreas Evensen og Edvard Thormodsæter.

En kortere versjon av denne saken ble først publisert i Sambåndet 02/23.

UHELDIG: Rektor Andreas Evensen ved Bildøy bibelskole mener regjeringens forslag til kutt "mildt sagt" er uheldig. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

– Kutt til bibelskoler vil gå utover studentene

Rektor Andreas Evensen ved Bildøy Bibelskole vil også se på andre løsninger enn økte skolepenger dersom regjeringens forslag til kutt går gjennom.

Statstilskuddet til bibelskoler er i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 foreslått redusert fra 75 til 65 prosent av tilskuddsgrunnlaget, melder sambåndet.no 6.10.2022. Det betyr en reduksjon på 13,3 prosent.

Møte
Rektor Andreas Evensen ved Bildøy bibelskole er spent på om forslaget går igjennom. Mandag 10. oktober deltok han og 12 andre representanter for friskoler og bibelskoler, på et digitalt hastemøte i regi av KrF. Kjell Ingolf Ropstad, partileder Olaug Bollestad og generalsekretær i Kristne Friskolers Forbund, Jorunn Hallaråker Heggelund, var med på møtet. Til Vårt Land opplyser Ropstad at han kommer til å fremme forslag i Stortingets finanskomité og jobbe opp mot andre partier.

– For meg har møtet vært viktig for å få argumenter. Der har jeg både fått høre personlige fortellinger om hvor viktig et år på bibelskole har vært for den enkelte, og hvilke konsekvenser kuttene kommer til å få for skolene, sier Ropstad til Vårt Land.

Uheldig
– Hvis budsjettet blir vedtatt, blir det en stor reduksjon i inntektene til bibelskolene. Det er ikke bibelskolene det først og fremst går utover. Det vil gå utover studentene. Det er de som kan få det dyrere. Det er mildt sagt uheldig, er Evensens kommentar til regjeringens forslag.

– Heldigvis er både KrF og Kristne friskolers forbund (KFF) på saken, legger han til.

Løsninger
– Kutt i statstilskuddet vil bety økte skolepenger?

– Nå er det ikke vedtatt ennå. Hvis det blir vedtatt, er det et nærliggende tiltak å øke skolepengene, men vi vil også jobbe for å finne andre løsninger.

– Hvor mye betyr et slikt kutt i statstilskuddet for Bildøy bibelskole?

– Det er penger vi har budsjettert med og som det er meningen skal gå til elevenes beste og gi dem et godt pedagogisk opplegg, sier Andreas Evensen.

TILSKUDD: Generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund forventer kompensasjon for friskolene i revidert nasjonalbudsjett.

Mener friskolene fikk for lite i tilskudd

To uavhengige rapporter fastslår at friskolene fikk for lite i statstilskudd i 2022. Kristne friskolers forbund (KFF) forventer kompensasjon i revidert nasjonalbudsjett.

Publisert 8. mars 2022 kl. 15.15.

Det er generalsekretær Jan Erik Sundby i KFF som opplyser dette til sambåndet.no. I nr. 12/21 skrev Sambåndet at de videregående skolene der ImF er hel- eller deleier, til sammen fikk 8,6 millioner kroner mindre enn forventet over statsbudsjettet for 2022. Hovedårsaken ble antatt å være lavere kostnad i 2020 for den offentlig skolen som følge av koronapandemien. Friskolene skal få støtte tilsvarende 85 prosent av de gjennomsnittlige driftskostnadene til den offentlige skolen, og støtten for 2022 ble beregnet ut fra regnskapsåret 2020.

– Ikke i noe år har tilskuddene falt så brutalt som for 2022. Til sammen dreier det seg om kutt på 170 millioner kroner, sier Sundby.

– Ikke grunnlag

Som Sambåndet også skrev i nr. 12/21, hyret KFF inn konsulentselskapet Agenda Kaupang for å gjennomgå beregningen av satser for tilskudd til friskolene for 2022. Utdanningsdirektoratet (Udir) har beregnet lavere satser for 2022 enn for 2021.

Agenda Kaupang viser til at tilskuddsgrunnlaget for 2022 er blitt justert ned blant annet på grunn av at det ble gitt statstilskudd for ekstraordinære korona-kostnader til alle skoler i 2020. Staten forutsetter at merutgiftene per elev tilsvarer de ekstraordinære tilskuddene som den offentlige skolen har fått. Selskapets undersøkelser viser imidlertid at utgiftene ikke økte i offentlige skoler i 2020 på grunn av covid-19. Utgiftsveksten fra 2019 til 2020 var tvert imot lavere enn årene før, både i grunnskolen og i videregående skole.

– Etter vår vurdering er det ikke faglig grunnlag for å redusere tilskuddsgrunnlaget for 2022 tilsvarende de covid-19-tilskudd som er gitt til kommuner og fylkeskommuner, så lenge utgiftene ikke økte. Det burde heller justeres opp for å gi friskolene grunnlag for ordinær drift i 2022, skriver Agenda Kaupang i rapporten.

Selskapet påpeker også at besparelsen som de offentlige skolene hadde, ikke er kartlagt eller rapportert til myndighetene.

Sterkere kostnadsvekst for friskoler

Agenda Kaupang har undersøkt kostnadsutviklingen i friskoler og offentlige skoler fra 2018 til 2020. De konkluderer med at friskolene har hatt sterkere kostnadsvekst enn offentlige skoler fra 2019 til 2020. Differansen er på 2,4 prosent i grunnskolen og 0,6 prosent i videregående skole.

– Satsene for 2022 fanger derfor ikke opp den faktiske kostnadsveksten i friskolene fra 2019 til 2020, konstaterer konsulentselskapet.

Arbeidsgiveravgift

Et annet koronatiltak fra staten var å redusere arbeidsgiveravgiften med fire prosent i to måneder i 2020. Også dette ble friskolene trukket for i statstilskuddet for 2022, og igjen setter Agenda Kaupang et spørsmålstegn.

Tilskuddene for 2020 var basert på kostnadsnivået i offentlige skoler i 2018, korrigert for prisvekst, og var basert på ordinær arbeidsgiveravgift. Friskolene gikk med overskudd på arbeidsgiveravgiftene i 2020, men vil gå med tilsvarende underskudd i 2022.

– Vesentlig kompensasjon

Også Udir selv, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD), har fått laget en rapport, som er levert av BDO. Rådgivnings- og revisjonsselskapet skriver i sammendraget at årsaken til at utgiftene i offentlig skole gikk ned fra 2019 til 2020, hovedsakelig var reduksjon i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift og reduserte utgifter som følge av korona.

– Friskolene ser ikke ut til å ha tilsvarende utgiftsnedgang som offentlig skole, særlig ikke når det gjelder pensjonsutgifter, skriver BDO i sin rapport.

Selskapet anbefaler Udir å justere fjorårets satser med prisveksten, og konstaterer at det vil innebære «en vesentlig kompensasjon for friskoler».

REGNSKAP: – Det er mange utgifter i selve driften av den offentlige skolen som heller ikke vises i skoleregnskapene, sier Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund.

Friskoleforbundet har hyret penge-sporer

Agenda Kaupang har fått i oppdrag å undersøke den reelle pengebruken i den offentlige skolen.

– Den offentlige skolen driver med stadig større enheter og dermed trolig mer kostnadseffektivt. Det har ikke vi mulighet til. Vi er spent på hvordan dette slår ut i framtidig elevstøtte, sier Harald Voster, rektor ved Framnes kristne vidaregåande skole.  

Den uroen deles av de andre ImF-rektorene og får gehør hos Kristne friskolers forbund (KFF). For når friskolene får støtte som tilsvarer 85 prosent av det som det koster å drive offentlig skole, vil regnskapene i den offentlige skolen få direkte konsekvenser for friskoleøkonomien.  

– Men vi har verken praktisk, juridisk eller økonomisk mulighet til å gjøre de samme rasjonaliserings- og stordriftsgrepene vi ser i den offentlige skolen. Friskolene er godkjent som selvstendige enheter med sine faste rammer, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i KFF.

Ramme  

Det betyr at en friskole ikke kan endre lokalisering, størrelse og tilbud som de selv vil. De er godkjent med en ramme.

Les også: Millionsmell for ImF-skoler   

Hvilke utgifter som er synlige og dermed danner grunnlag for statsstøtten, er heller ikke direkte overførbare. Ordinære drift- og vedlikeholdsutgifter i den offentlige skolen bakes for eksempel inn i støttegrunnlaget. Utgifter det offentlige har til et nybygg, er derimot ikke med. Så når fylket bruker millioner på nye bygg eller store påkostninger, bruker de millioner som ikke kommer friskolen til gode. Pengene de sparer på vedlikehold, gir derimot mindre støtte til friskolene. 

Dette er noe av det KFF nå ønsker å kartlegge.  

Pengestrøm

– Det er mange utgifter i selve driften av den offentlige skolen som heller ikke vises i skoleregnskapene. Alt som innebærer lederansvar på et høyere nivå enn rektor, havner for eksempel i andre deler av regnskapet. Vi ønsker å kartlegge pengestrømmen slik at støttegrunnlaget blir mest mulig korrekt, sier Sundby. Han tror det reelle støttetallet kan vise seg å være 65 prosent, ikke 85 prosent som er det offisielle.  

Målet er å få svaret på plass innen starten av mars, i god tid før revidert statsbudsjett.  

– Det er bred politisk enighet om dagens friskolelov, men det er ingen politiske parti som elsker friskolen. Den er rett og slett ingen stemmesanker, dessverre, sier Jan Erik Sundby.

SETESDAL: - Dette kuttet kom veldig overraskende på oss, sier rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Millionsmell for ImF-skolene

Statstilskuddet blir kraftig redusert i 2022. Hovedårsaken kan være lave kostnader i 2020 på grunn av covid-tilpasninger i skoler og næringsliv.

Totalt dreier deg seg om 8,6 millioner kroner i lavere tilskudd i 2022.

– Dette kuttet kom veldig overraskende på oss, og vi har ikke penger på bok til å dekke inntektstapet.  

Det sier rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland, den minste av de videregående-skolene som ImF er eier eller medeier av. Summen de nå ikke får, er 400.000 kroner.  

– Vi har drevet med stramme budsjett og nedskjæringer over mange år. Da er det vanskelig å kutte enda mer. For oss ble dette et litt «dobbelt-æsj». Elevtallet i år er godt, og vi er i en positiv trend. I utgangspunktet la vi et budsjett for vekst i 2022. Så forsvant 400.000 ved et pennestrøk, sier Røykenes. 

Også de andre videregående-skolene får store kutt. Framnes mister 1,8 millioner, Danielsen 4,5 millioner og KVS Lyngdal 2,2 millioner. 

 Covid-kutt 

Pennestrøket som reduserte støtten, ble gjennomført av Solberg-regjeringen i statsbudsjettet de la fram for Stortinget før de gikk av. Den nye regjeringen har heller ikke ført dette tilbake. Den samlede summen som ble strøket, var 170 millioner i støtten til landets friskoler.  

Årsakene er flere, men hovedgrunnen er covid-året 2020. Friskolene får støtte tilsvarende 85 prosent av de gjennomsnittlige driftskostnadene til den offentlige skolen. I praksis blir foregående regnskapsår lagt til grunn. Det vil si at for 2022 er det tallene i 2020 som gjelder, året da Norge stengte. Det påvirket også skolene blant annet gjennom redusert arbeidsgiveravgift og andre støtteordninger.  

– Regelverket sier gjennomsnitt, men det er ikke foregående år. Embetsverket har nok sitt på det tørre, men det overrasker oss at politikerne ikke grep inn, sier Jan Erik Sundby, generalsekretær i Kristne friskolers forbund (KFF). Han erkjenner at 2020 var et billigere år også for friskolene, men at besparelsen i 2020 var like stor som støtte-kuttet for 2022, er lite trolig. 

– Dette er ikke kuleramme-matematikk, og det er kompliserte regnestykker. Uansett betyr dette i praksis at friskolen betaler tilbake de innsparingene som kom, men jeg har ikke sett tilsvarende kutt i overføringen til kommuner og fylker, sier Sundby. 

Røde tall 

Reduksjonen i støtte har ført til merarbeid og kuttjobbing for ImF-rektorene. 

– Vi var ikke forberedt på dette, sier KVS-rektor Ståle Andersen. Et i utgangspunktet godt budsjett som også tok høyde for forventet lønnsvekst, er nå revidert med en million i minus. 

– Vi har hatt flere gode år, så vi skal klare trøkken, men vi klarer det ikke dersom dette blir den nye normalen, sier Andersen. 

Også Framnes har rygg til å bære året som kommer. Rektor Harald Voster har kuttet mye, men budsjettet legges likevel med minustall.  

– Det er ofte langsiktig vedlikehold slike innsparinger går ut over. Det er ikke bra i lengden. I tillegg må vi justere noe på assisistentbruken, noe som heller ikke er gunstig for elevene våre, sier Voster.  

– Vi har røde budsjettall på alle skolene våre, sier Asle Ystebø, daglig leder i Egill Danielsen stiftelse som driver Danielsen-skolene. Hardest rammet blir den videregående skolen i Bergen.  

– Der får vi 4,5 millioner mindre enn vi hadde fått hvis 2021-tilskuddet hadde blitt justert for, sier Ystebø.

Også han skal tåle det kommende skoleåret 

– Ja, men det går utover andre prioriteringer i skolehverdagen. Vi må ta av oppsparte penger, og de kunne vært brukt på andre tiltak som ville kommet elevene til gode, sier Ystebø. 

 Venstre-kutt. 

Det var Venstre som satt med statsrådsposten da kuttet kom, og daværende statssekretær Grunde Almeland forklarer at departementet foreslo dette kuttet til tross for at de så at beregningene kunne slå skjevt ut. 

– Vi så at i år slo det slik ut at det fikk et større kutt enn normalt hos friskolene. Derfor sa vi at vi måtte grave mer i tallene og heller justere om de ble for urimelige, sa Almeland til NRK Hordaland i høst.  

Den justeringen vil i tilfelle komme i revidert statsbudsjett til våren. Det er foreløpig ikke gitt signal fra den nye regjeringen om dette vil skje. De har derimot kuttet det såkalte kapitaltilskuddet som gir støtte til bygg og anlegg, i sitt budsjett og dermed forverret situasjonen for friskolene ytterligere.

Nyeste episode av ImF-podkasten Lydbåndet handler blant annet også om dette. 

Les i morgen: Undersøker pengebruken i offentlig skole.