Innlegg

TROSFRIHET: Forsamlingen på Klepp bedehus, som er under utbygging, er en av de frivillige lag og organisasjonene i Klepp som vil bli rammet dersom kommunen endrer reglene for tildeling av støtte til kulturarbeid. FOTO: PETTER OLSEN

Når middelet gjør formålet irrelevant

Generalsekretæren i Human-etisk forbund skal ha takk for hjelpen med å klargjøre hva som bør ligge til grunn for valgbarhet til styrer og tillitsverv. At Trond Enger samtidig motsier seg selv, får han heller ta på egen kappe.

Det er i Vårt Land 12. februar (ikke publisert på nett) Enger redegjør for hvordan man kan tenke om man har som mål å bli valgt inn i styret for Human-etisk forbund. Bakgrunnen er et forslag i Klepp kommune om å stille følgende krav til mottakere av støtte til kulturarbeid: «Organisasjonen må rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet.»

I Vårt Land 9. februar argumenterte informasjonsleder Espen Ottosen i NLM mot dette forslaget og brukte som eksempel at «en hengiven kristen har ikke fri adgang til styreplass i Human-Etisk Forbund».

Grunnleggende formål

I sitt svar på dette kommer generalsekretær Trond Enger med den prisverdige klargjøringen: «Sivilsamfunnet i Norge bygger på at mennesker tilslutter seg det grunnleggende formålet for organisasjonen de melder seg inn i. (…) dersom Ottosen er enig i Human-Etisk Forbunds formålsparagraf og melder seg inn, er det ikke noe annet enn tillit fra organer som velger styret, som står i veien for å få ham valgt.»

Det er her generalsekretæren i Human-etisk forbund får et rungende «Amen!» fra meg

Enger holder det altså fram som et prinsipp for medlemskap og tillitsverv i en organisasjon at man «tilslutter seg det grunnleggende formålet». Det er her generalsekretæren i Human-etisk forbund får et rungende «Amen!» fra meg. For selv om dette har vært så selvsagt at det ikke burde være nødvendig å si, er det ikke dette prinsippet som ligger til grunn for forslaget i Klepp kommune. Det er åpenbart hva som derimot er den bakenforliggende hensikten til forslagsstillerne på Jæren, nemlig å legge press på lag og foreninger om å åpne for å velge eksempelvis heterofilt samboende og homofilt samlevende personer inn i lederverv.  

– Liker ikke demokrati

Fra et intervju med forslagets fanebærer, Arild Børge Skjæveland (Sp), i Dagen 10. februar, sakser jeg dette bemerkelsesverdige sitatet:

– Jeg har ingen problem med trosfriheten i dette. Dersom bedehusene ikke hadde vært så homofobiske, men heller hadde tro på demokratiet, hadde de visst at de homofile ikke kommer til å ta over styringen, sier han og legger til:

– Dette forteller meg at de (de kristne på bedehusene, min anm.) liker ikke så godt demokrati. De er mer som Putin. De vil bestemme selv hvem som skal være der. Sitat slutt.

Guds vilje

En kristen organisasjon vil ha som grunnleggende formål å arbeide for Guds rikes sak og oppfordre medlemmene til å søke Guds gode vilje for livet deres. Heterofilt samboende eller homofilt samlevende velger derimot å leve i strid med Guds gode vilje slik den verdensvide kristenhet og norske bedehuskristne forstår Bibelen, og dermed også i strid med det grunnleggende formålet for organisasjonen.

En kristen organisasjon vil ha som grunnleggende formål å arbeide for Guds rikes sak

Slik jeg forstår Arild Børge Skjæveland, bryr ikke Sp-politikeren seg det minste om organisasjonenes grunnleggende formål. Jeg siterer igjen fra intervjuet i Dagen 10. februar:  

– Bedehusfolket sier til oss at de opplever at forslaget er skreddersydd for å ramme dem. Stemmer det?

– Nei. Tvert imot. Det er for å få dem på rett vei.

Skjæveland er beredt til å bruke økonomiske virkemidler for å motarbeide det grunnleggende formålet til bedehusfolkets organisasjoner

Skjæveland er altså beredt til å bruke økonomiske virkemidler for å motarbeide det grunnleggende formålet til bedehusfolkets organisasjoner i Klepp. Og dette forslaget er det at Human-etisk forbund og dets generalsekretær gir sin støtte, stikk i strid med generalsekretærens egen beskrivelse av hva som bør ligge til grunn for valgbarhet.

Valgbar

Denne saken dreier seg om hvem som kan stille til valg, ikke om man deretter faktisk blir valgt. Det kan da være på sin plass å minne om at den norske valgordningen ikke oppfyller alle de kriteriene Skjæveland & Co stiller. Ved stortingsvalg har bare norske statsborgere stemmerett. Ved kommunestyre og fylkestingsvalg har også utenlandske statsborgere stemmerett dersom de har vært registrert som bosatt i landet sammenhengende de siste tre årene før valgdagen. Valgbarheten er med andre ord ikke «uavhengig av (…) etnisitet».

Den norske valgordningen oppfyller ikke alle de kriteriene Skjæveland & Co stiller

Så her er det litt å ta tak i for både Arild Børge Skjæveland, Trond Enger og andre som ikke bryr seg om å skille prinsipielt mellom lovlig forskjellsbehandling og ulovlig diskriminering. Men det er kanskje enklere å forsøke seg på bedehusfolket?

DRIFTSTILSKUDD: Skal Stavanger kommune, bildet viser rådhuset, granske hjerter og nyrer hos det frivillige organisasjonslivet? Flere politikere mener det kan være aktuelt. FOTO: PETTER OLSEN

Sp mot Sp om trosfrihet

ANALYSE Det er stor forskjell på Senterpartiets lokallag i Klepp og Stavanger, og Høyre overrasker med å ville gradere skattebetaleres meninger.

Utvalg for kultur, idrett og samfunnskontakt (Ukis) i Stavanger kommune behandlet onsdag 17. mars sak om retningslinjer for det kommunale driftstilskuddet for barne- og ungdomsarbeid. Bakgrunnen er omtalt i denne bloggposten på imf.no. Flertallet i utvalget, bestående av Ap, Rødt, H og Frp, ba 11. november i fjor kommunaldirektøren vurdere «hvorvidt det er mulig å nekte utbetaling av støtte» til Norsk luthersk misjonssamband. NLM ble tildelt 26.870 kroner i driftstilskudd i 2020. 

Usaklig

5. mars var kommunaldirektøren klar med sitt svar. Det var – til tross for innskutte bisetninger – også ganske så klart: «Kommunedirektørens vurdering er at det, gitt tilskuddsordningens retningslinjer, vil være i strid med styrende forvaltningsmessige prinsipper, herunder saklighetskrav samt krav til likebehandling, å avslå tilskudd til NLM med grunnlag i organisasjonens vedtekter og/eller praksis overfor egne medlemmer.» Sagt på en litt annen måte mener kommunaldirektøren at det ville være lovløs og usaklig forskjellsbehandling å nekte NLM tilskudd.

Sagt på en litt annen måte mener kommunaldirektøren at det ville være lovløs og usaklig forskjellsbehandling å nekte NLM tilskudd

Det utvalgets flertall hadde hengt seg opp i, var oppslag i Vårt Land om at NLM har en åpning for, i siste instans, å ekskludere medlemmer som aktivt og bevisst motarbeider organisasjonens formål. Som jeg påpekte i bloggposten, har også eksempelvis Ap en slik paragraf.

Om ettermiddagen 17. mars behandlet Ukis utredningen på et offentlig tilgjengelig Teams-møte. Det ble et snaut kvarters ganske interessant diskusjon.

Alle de fem representantene som hadde ordet, var enig i at kommunaldirektørens utredning var god, og at det – i alle fall i denne omgang – ikke var ressurser til å gå videre med saken. Men det var fortsatt uenighet om realitetene i saken.

Vi må passe oss som politikere at vi ikke tenker at ‘nei, jeg mener ikke det samme, og derfor kan jeg ikke bidra til dette’ (Anne Kristin Vik Bruns)

KrF: mangfold

– Dette handler om at vi har et mangfold i kommunen. Et mangfold i tilbud fra frivillige lag og organisasjoner og et mangfold av folk som er med og betaler skatt for at barn og unge skal bidra og være med. Da må vi passe oss som politikere at vi ikke tenker at «nei, jeg mener ikke det samme, og derfor kan jeg ikke bidra til dette», sa Anne Kristin Vik Bruns (KrF).

Bruns omtalte dette som en viktig sak for KrF og henvendte seg direkte til byens innbyggere: – Jeg ønsker å takke alle som hver eneste dag, hver eneste uke gjør frivillig arbeid. De gjør det fordi de mener det er viktig med forebyggende arbeid og å være til stede for barn og unge i denne byen. Dere gjør en kjempejobb, og jeg håper dere hører oss. Jeg håper dere hører hyllesten, sa Bruns.

Høyre: vurdere organisasjoner

I bloggposten (lenke ovenfor), som også sto på trykk i Stavanger Aftenblad og Vårt Land, kritiserte jeg at Stavanger kommune holder seg med verdier som politikerne mener seg berettiget til å gradere innbyggerne opp imot. Høyres Hard Olav Bastiansen har tydeligvis ingen skrupler med tanke på dette, og det er overraskende – i alle for meg:

Da vil jeg tro at halvparten hadde røket ut (Hard Olav Bastiansen)

– Det er en interessant diskusjon, men den hadde blitt ganske stor – hvis en skulle laget retningslinjer som gjorde at en kunne sittet og vurdert alle organisasjoner og sagt hvem som får og hvem som ikke får penger. Da vil jeg tro at halvparten hadde røket ut, fordi en alltid ville ha funnet noen som hadde ting som en ikke var helt enig i. Jeg skulle gjerne hatt den diskusjonen, men jeg tror det er umulig, sa Bastiansen. 

KATEDRAL: Stavanger domkirke fra 1125 er byens katedral og ligger midt i byen. Rett rundt domkirken ligger også Bispekapellet fra 1200-tallet og de rekonstruerte grunnmurene til 1200-tallets Mariakirken. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Sp: forutsigbarhet

Bjarne Kvadsheim (Sp) er nestleder i utvalget. Sp stemte, sammen med KrF og Stian Tjensvold (FNB – Folkeaksjonen Nei til mer bompenger) imot forslaget fra møtet i november 2020. Kvadsheim minnet om at han i forrige møte hadde sagt at «vi kan ikke gi støtte til lag og organisasjoner ut fra om vi synes de er OK og at de tilfredsstiller vårt verdisyn». Det kunne heller ikke være slik, mente Kvadsheim, at skiftende styresett skal si at «dette er innenfor, og det er utenfor».

– Høyre var dessverre på den andre siden i forrige møte og sa at de ikke ville gi NLM støtte, påpekte Kvadsheim.

Til tross for at H-representant Bastiansen i innlegget før ikke hadde sagt noe fra eller til om Høyres holdning til NLM, mente Kvadsheim nå å «kjenne igjen det verdikonservative Høyre som jeg trodde vi kunne stole på i denne type saker».

Sp: Klepp-saken

Så trakk Bjarne Kvadsheim en talende parallell: – Jeg har jo sett, dessverre, at dette brer om seg, også på Jæren. I Klepp kommune vil de ikke gi støtte til organisasjoner som ikke representerer de verdiene som utvalget mener er de rette for sin kommune.

I Klepp er det som kjent Kvadsheims partifelle, Arild Børge Skjæveland, som har stilt seg i spissen for å ville nekte kristne lag og foreninger kommunal støtte dersom de legger til grunn et klassisk kristent ekteskapssyn. Bjarne Kvadsheim hadde lite til overs for dette:

– Det er ikke slik vi kan opptre. Det er klart at dersom det er organisasjoner som strider mot norsk lov, skal vi ikke gi dem støtte. Men det skal være rom, og vi skal være romslige når vi ser på det frivillige livet og ikke gå og si at «de verdiene mener vi er rett, og det mener vi er feil».

Det er ikke slik vi kan opptre (Bjarne Kvadsheim)

På samme måte som Anne Kristine Vik Bruns (KrF) minnet Kvadsheim om at det her er snakk om skattebetalere. – Da må de også kunne forvente at vi igjen er med og setter pris på det arbeidet. Så så lenge de holder seg innenfor norsk lov, mener i alle fall Sp at det er svært viktig at den type organisasjoner (les: NLM) skal være berettiget å få driftstilskudd, sa Bjarne Kvadsheim. 

Ap: menneskerettigheter

Utvalgsleder og forslagsstiller fra sist møte, Dag Mossige (Ap), var uberørt av Kvadsheims argumentasjonen. Og i likhet med Høyres Bastiansen var han åpen for en framtidig gjennomgang av søkernes hjerter og nyrer.  

– Det handler ikke bare om våre verdier, det handler om grunnleggende menneskerettigheter, sa Mossige.  

Utvalgslederen trakk også fram at kommunaldirektøren faktisk også hadde foreslått noen endringer i behandlingen av søknader om tilskudd. Søknaden må inneholde «en tydelig beskrivelse av hvordan aktivitetene skal gjennomføres», og søkerne må beskrive «hvordan aktiveten er tilrettelagt/utformet i tråd med ordningens formål».

Ap: NLM

Mossige kom også med en hilsen til Norsk luthersk misjonssamband. Saken var egentlig ikke rettet mot NLM, mente han, men organisasjonen ble trukket fram fordi det hadde vært en mediesak om kirketukt overfor medlemmer i NLM.

Mossiges framstilling bærer preg av å være tendensiøs

– NLM har en lite ærefull historie på dette feltet. I Stavanger i 2006 ville eksempelvis organisasjonen nekte samboende, muslimer og homofile å jobbe i organisasjonens offentlig finansierte barnehage. Det mente diskrimineringsombudet var klart diskriminerende og lovstridig. Så det er ikke slik at vi ikke har tydelig maktmidler til å sette bak det vi velger å gi tilskudd til, sa Mossige.

Ser vi på det likestillings- og diskrimineringsombudet selv skriver om denne saken, bærer Mossiges framstilling preg av å være tendensiøs. Men utvalgslederen bygde videre på den:

– For Ap handler dette om menneskeverdighet. Hvis organisasjoner som mottar offentlig støtte til barne- og ungdomsarbeid, kaster ut ansatte eller egne medlemmer på slike grunnlag, er jeg glad for at det var et bredt politisk flertall i Stavanger som var beredt til å agere på det, erklærte Mossige.

Det blir altfor enkelt å si at dette handler om trosfrihet. Det handler om penger. (Dag Mossige)

Ap-representanten syntes «det blir altfor enkelt å si at dette handler om trosfrihet». I stedet handler det om penger, fastslo han. – Det handler om tilskudd. Organisasjonene står fritt til å tro hva de vil, men som kommune mener jeg vi har en plikt til å vurdere hvordan vi bruker offentlige penger, og jeg mener da at hvis disse pengene går til organisasjoner som diskriminerer eller bryter arbeidsmiljølov eller grunnleggende menneskerettigheter, så har vi en plikt til å agere og ikke bare la det passere. Det står jeg fullt ut ved, sa han.

Vågen i Stavanger. Foto: Odd Inge Worsøe/Wikimedia Commons

Runde 2

Hard Olav Bastiansen (H) mente debatten hadde tydeliggjort et behov for å se på retningslinjene med tanke på hvem som kan søke om driftstilskudd:

– Poenget vårt har vært at dersom det finnes en ordning der en ganske bredt gir tilskudd, så kan en vanskelig begynne å plukke ut enkelte og si at «dette var ikke helt slik som vi tenkte». Kanskje trenger vil egentlig den bredere og litt større saken og debatten om hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt, sa Bastiansen.

NLM ble fremstilt i et veldig negativt lys. Det synes jeg ikke vi skal være bekjent av. (Anne Kristin Vik Bruns)

Anne Kristin Vik Bruns (KrF) responderte ved å bruke et sitat som – uriktig – er tillagt filosofen Voltaire: «Jeg er uenig i dine meninger, men jeg vil inntil døden forsvare din rett til å hevde dem.» Hun sluttet også opp om Bjarne Kvadsheims analyse om at skiftende politisk flertall i en by ikke kan avgjøre hvem som skal få tilskudd.

– Og selv om ikke dette handler om NLM, så ble NLM fremstilt i et veldig negativt lys. Det synes jeg ikke vi skal være bekjent av, fordi vi skal behandle våre skattebetalere og innbyggere på en riktig og respektfull måte.

Bruns oppfordret utvalgsmedlemmene til å oppsøke ulike arrangementer for å se hvordan arbeidet drives.

Innvandrer-organisasjoner

Bjarne Kvadsheim (Sp) erklærte seg «100 prosent enig i det som Bruns sier». – Jeg følte også at NLM ble uthengt i denne saken. Og vi skal ikke glemme at det ikke er veldig lenge siden de meningene NLM har, var veldig allmenngyldige i ganske mange organisasjoner. Heldigvis endrer tiden seg, og vi skal være med på å legge til rette for det mangfoldet, sa Kvadsheim – uten å presisere hva han mente med «heldigvis».

Vi vil fort møte oss selv i døren og måtte si at her er det mange som ikke kan få støtte (Bjarne Kvadsheim)

Sp-representanten, som fikk siste ord i debatten, gjentok advarselen sin fra forrige møte mot å «gå alle organisasjonene etter i sømmene». Han kom med en begrunnelse som trolig mange vil oppfatte som kontroversiell: – Da tenker jeg et vi skal få et veldig stort problem med ganske mange innvandrerorganisasjoner, som har helt andre regler både for hvem som kan få være medlemmer, hva som kan bli sagt og hvem som kan sitte i styrene. Så vi vil fort møte oss selv i døren og måtte si at her er det mange kanskje som ikke kan få støtte. Vi må heller være rause og romslige og legge til rette for at vi skal ha et stort og bredt frivillighetsarbeid i Stavanger kommune, sa nestlederen i utvalg for kultur, idrett og samfunnskontakt i Stavanger kommune. 

MÅ TA DEBATTEN: Sjølv om tilstanden for trusfridom er betydeleg verre andre stader i verda, som her i Nord-Irak, meiner Stefanusalliansens generalsekretær Ed Brown at det er viktig å diskutera trusfridom òg i Noreg, særleg med tanke på kva signal det sender til andre land. FOTO: Stefanusalliansen

Må snakke om trusfridom – òg i Norge

Slik verda fungerer i dag, meiner Stefanusalliansen det òg er viktig å diskutera kåret til trusfridommen i Noreg, korleis politikarar ordlegg seg og kva signal vi sender.

Då vinmonopola i Oslo fekk opna medan kyrkjene framleis måtte vera stengt, var det mange som reagerte på dette. Mellom dei var menneskerettsorganisasjonen Stefanusalliansen som vanlegvis er mest opptatt av å kjempa for trusfridom i land vi ikkje liker å bli samanlikna med når det gjeld menneskerettar.

I ein aviskronikk spør redaktør i Stefanusalliansen, Johannes Morken, om norske styresmakter – politiske og faglege – har hatt sterkt nok medvit om trusfridomen midt i smittevernet.

– Kan vi, når vi sterkt kritiserer andre land, samstundes seia at hos oss er alt vel, spør han.

Morken meiner det er på høg tid å spørja om inngrepa i troslivet har vore innanfor det som etter internasjonale konvensjonar er lovleg.

– Styresmakter har rett til å avgrensa utøving av trusfridomen for å sikra offentleg tryggleik, orden og helse eller fridomen for og rettane til andre menneske. Men tiltaka skal vera baserte i lov, dei skal vera nødvendige, og dei skal – ikkje minst – vera proporsjonale. Dei skal altså ikkje vera meir inngripande enn høgst nødvendig, skriv han.

Behov for å snakka om trusfridom

Til Kristelig Pressekontor fortel generalsekretær i Stefanusalliansen, Ed Brown, at det kan vera utfordrande å snakka om trusfridom i Norge når folk i andre delar av verda blir kidnappa, tvangskonverterte eller drepne for trua si.

– Det er ein av grunnane til at vi ikkje engasjerer oss så mykje her. Det er vanskeleg å ta opp ei sak som ikkje handlar om liv og død, når vi til dømes veit at kristne jenter i Pakistan blir bortførte, tvangsgifta og tvangskonverterast til islam, seier han, men legg til:

– Vi i Stefanusalliansen er kalla til å jobba for dei der ute. Derfor er det viktigaste for oss å sjå på dei tinga i politiske program her som kan ha negativ effekt der ute og som sender feil signal. Det er behov for å snakka om trusfridom i alle land, og Norge er ikkje noko unntak.

Brown medgir at det òg kan vera ei vanskeleg øving å vega smittevernhensyn opp mot retten til trusfridom og religionsutøving.

– I eit smittevernperspektiv er det veldig bra at ein stat kan overvaka og finna ut kor folk har vore for å minska spreiingsfaren, men det kan òg gå ut over individuelle fridommar som ytringsfridom, forsamlingsfridom og assosieringsrett. Alt dette kan påverka trusfridommen, seier han.

Nødvendig med høg tillit

Generalsekretæren peikar på at eit høgt tillitsnivå er avgjerande for å kunna bruka innskrenkande tiltak i smittevernet, men at tillitskulturen vi har i Norge, kan svekkast dersom tiltaka ikkje bli opplevd som rettferdige.

– Det er ein viktig debatt å ta. Er det riktig at eit idretts- eller kulturarrangement har hatt ei høgare grense for kor mange som kan delta enn det religiøse arrangementet har hatt? Det kan finnast gode grunnar, men dei må forklarast. Det ser ikkje bra ut når det opplevast som om religiøse grupper blir diskriminerte i forhold til andre grupper.

Brown seier det ikkje er sjølvsagt å ha eit så høgt tillitsnivå mellom folk og staten som vi har i Norge.

– Det betyr at ein har større moglegheiter for gode, opne debattar, og ein stoler på at innskrenkande tiltak ikkje blir varande over ein lengre periode. Det er ikkje tilfellet mange andre stader i verda. Eg stoler ikkje på at Kina eller Iran, når dei set i gang overvakande tiltak, vil fjerne dei når pandemien er over.

Kritiserer politisk kontrolliver

LEGITIMERER: Stefanusalliansens redaktør Johannes Morken meiner iveren til norske parti etter å kontrollera livssynssamfunn i verste fall kan legitimera maktbruken i andre land. FOTO: Stefanusalliansen

Morken kritiserer i kronikken sin òg det han kallar ein urovekkjande kontrolliver retta mot norske trussamfunn og religiøse minoritetar frå fleire norske politiske parti.

– Det kan i verste fall også legitimera andre lands langt sterkare vilje til bruk av makt, skriv han

Også Stefanus-generalen reagerer på måten enkelte politiske parti i Norge ordlegg seg når det gjeld kontroll av trussamfunn. Han meiner trusfridom i Norge òg må sjåast i lys av situasjonen i andre land.

– Dersom vi hadde lese i eit partiprogram frå Kina at staten vil ha meir kontroll med troslivet, trur eg mange vilja tenka at dette ikkje er bra. Når vi får same ordlyd i ein norsk kontekst, sjølv om vi har mykje tillit, er det grunn til å stilla spørsmål, seier Brown til KPK.

Han trekker fram eit døme om å vilja greia ut og forby utanlandsk finansiering av trussamfunn.

– Dette veit vi har vorte brukt aktivt i Russland og India, og vi ser den negative effekten der folk blir stempla som landsforrædarar dersom ein får utanlandsk støtte. Eg forstår at ein ikkje vil legga til rette for terrorverksemd, som òg kan skje innanfor religiøse samfunn, men eg trur det finst andre måtar å hindra dette på enn å forby utanlandsk finansiering av trussamfunn tvers over, seier Brown og legg til:

– Dette står i kontrast til utviklinga i ein transnasjonal verd der alt, inkludert det religiøse livet, opererer på tvers av landegrenser. Kva om kristne i Norge ikkje kunne senda pengar til sine trossøsken i andre land? Eg trur dei fleste ville tenkt at det ikkje var greitt. KPK

– Dette handlar om trusfridom

Denne veka har ImFs verdidokumentet for skulane havna i søkjelyset, seinast i går kveld på NRK Dagsrevyen. ImF, ved generalsekretær Erik Furnes, har nå sendt ut ei klargjering om kva verdidokumentet seier og kvifor det finnes.

Om verdidokument i skulane våre

Eit oppslag i Bygdebladet, med oppfølging i NRK og andre lokalaviser, om verdidokument for Sjøholt Folkehøgskole har vakt sterke reaksjonar denne veka. Dette er eigentleg ikkje ei nyheit då slike verdidokument har eksistert for dei fleste lag og organisasjonar i fleire tiår, og dei vart til etter at det ein har halde som sjølvsagt, ikkje lenger vart rekna som sjølvsagt i samfunnet.

Det prinsipielle er dette: Kan ein arbeidsgjevar, spesielt i ein verdibasert verksemd, ha rett til å utforme forventningar ved tilsetting av medarbeidarar som skal formidle verdigrunnlaget til verksemda? I eit forsøk på å illustrere dette drog eg for journalisten ein parallell: Dersom FrP skulle tilsette ein person i partiapparatet som skulle fronte FrP sin politikk, ville dei då tilsette ein SV-ar? Eller vi kan tenkje oss at Humanetisk Forbund skulle tilsette ein som skulle formidle deira bodskap, ville dei gje jobben til ein frimodig kristen? Ville det vere godt nok at «det er greitt at du har slike haldningar privat, men på jobben skal du formidle noko anna?» Ein slik praksis vil ikkje vere fair og ærleg ovanfor nokon av partane.

Stortinget har lovfesta retten til å gjere slike vurderingar, og i alle stillingsannonsar gjer vi merksam på at ImF kjem under unntak i Arbeidsmiljølova §13-3. Vi har møtt i Likestillings- og diskrimineringsnemnda, og fått medhald i at vi kan stille slike krav iflg Diskrimineringslova § 9. Det underlege er at når sentrale politikarar skal kommentere slike saker, kjem dei med kritikk av verksemder som held seg innanfor dei lovene dei har gitt oss.

Det er å håpe at fleire vil ta seg bryet med å lese skuledokumentet på imf.no som no vert kritisert. Det einaste som seiast om samlivsetikk er dette: «Det livslange, monogame ekteskap mellom mann og kvinne er rammen for det seksuelle samliv, og det forventes at alle lever i samsvar med dette». Dette er ein naturleg konsekvens av Jesu ord i Matteus 19:4-6. Det burde ikkje overraske at ImF og andre kristne organisasjonar er forplikta på slike klare ord frå Bibelen. Det som er overraskande er at dette ikkje skal få konsekvensar for kven vi tilset for å formidle desse verdiane.

Samlivsetikk, og etikk generelt, er eit krevjande felt å nedfelle konkrete køyrereglar for, og tabloide medieoppslag sperrer for den kommunikasjonen vi ønskjer å ha med tilsette og elevar. Konsekvensar ved brot på våre verdiar vil vi ha grundige samtalar med den det måtte gjelde, og dokumentet seier ikkje noko om kva utfallet vil vere i alle tilfelle.

Til alle våre skular kjem elevar og studentar med ulike livssyn og livshistorie. Det er særs viktig for oss at alle desse vert møtt med reell respekt og toleranse. Dokumentet har tydeleg ordlyd om det. Alle menneske skal få velje sin veg utan å bli utsett for press, og som aktør i eit ope og fritt samfunn ønskjer vi å bidra til meiningsmangfald og opne samtalar. Det er sunt at meiningar vert utfordra og formast i eit miljø der ulike oppfatningar kjem til orde. Det som er tankevekkjande er at vi er i ferd med å få eit samfunn der det ikkje lenger er mogleg å uttrykke at ein er glad i og har omsorg for ein person utan at ein samstundes støttar alle dei val som vedkomande tek. Denne saka handlar til sjuande og sist om det skal vere reell trusfridom i samfunnet, og det håpar eg framleis skal aktast høgt.

Erik Furnes
generalsekretær i ImF

————

Verdidokumentet kan lesast på imf.no

 

Historisk samling om trosfrihet

29 parlamentsmedlemmer fra hele verden underskrev lørdag en erklæring der de forplikter seg til å jobbe og samarbeide for å fremme trosfrihet.

Erklæringen «Charter for Freedom of Religion or Belief» tar utgangspunkt i artikkel 18 i menneskerettighetsloven, men har en mer praktisk fremgang, sier stortingsrepresentant for Venstre, Abid Raja.

– Vi har sendt brev til statsministeren i Pakistan og i Myanmar der vi ber om en slutt på menneskerettighetsbruddene i disse landene. Vi ber også paven ta initiativ til en religionskonferanse for å få fortgang i dialogen, sier han.

Kan gjøre en forskjell
Raja er organisator og pådriver, sammen med blant annet den norske Stefanusalliansen. I Norge vil han sammen med Sylvi Graham (H) ta initiativ til en parlamentsgruppe på stortinget som løfter frem artikkel 18 og religionsfrihet.

– Vi som parlamentarikere kan faktisk gjøre en forskjell ved å løfte fram artikkel 18 i menneskerettighetsloven, sier Sylvi Graham, og peker på viktigheten av religionsfrihet som grunnlag for fred.

Blant de andre representantene fra Norge var KrFs Knut Arild Hareide og Venstres Trine Skei Grande.

Historisk signering
Politikerne som fredag og lørdag var samlet ved Nobels Fredssenter i Oslo for å diskuterte hvordan man i fellesskap kan bekjempe økende religiøs forfølgelse, representerer ulike religioner og politiske retninger.

De er parlamentarikere fra blant annet Brasil, Burma, Canada, Nepal, Norge, Storbritannia, Sør-Afrika, Tanzania, Tyrkia, Tyskland og Uruguay.

Underskrivingen av erklæringen var heller ikke så alvorspreget som man kanskje kunne tro. Det er nemlig historisk at så mange parlamentsmedlemmer går sammen for å fremme rettigheten til tro og samvittighet, og blåse støvet av artikkel 18 i menneskerettighetsloven.

– Trosfrihet er ikke bare viktig for kristne, men også for muslimer og folk fra andre religioner, og også for de som ikke vil ha en tro. Det er viktig for alle mennesker å ha rett til å ha en tro eller et livssyn, å kunne praktisere sin tro uten å bli forfulgt, og ha rett til å kunne skifte tro om de skulle ønske det, sier Ed Brown, Stefanusalliansens seksjonsleder for menneskerettigheter.

Motstridende rettigheter
Et av temaene som parlamentsmedlemmene diskuterte var motstridende rettigheter. Spørsmålet som ble reist var hva som skjer når rettigheten til tro, rettigheten til å ytre seg, og rettigheten til å ikke bli diskriminert kommer i konflikt med hverandre.

– Det er ikke vanskelig, skyter Heiner Bielefeldt, FNs spesialrapportør for tros- og religionsfrihet, inn, til latter fra salen.

– I virkeligheten er det vanskelig, men i teorien er det enkelt, sier han og fortsetter:

– Du kan ikke ha religionsfrihet uten ytringsfrihet og motsatt. Hatefulle ytringer i religionens navn er ikke er del av ytringsfriheten. Den beste reaksjonen på hatefulle ytringer er ikke restriksjoner, men positive ytringer, avslutter den tyske FN representanten.

Positive opplevelser
Ed Brown fra Stefanusalliansen avslutter spørrerunden med å be parlamentsmedlemmene fortelle en positiv opplevelse knyttet til religionsfrihet fra sitt eget land.

Historiene kommer på rullende bånd om kristne og muslimer i samme nabolag som støtter hverandre, og om spesielle handlinger som fremmer religionsfrihet og toleranse.

Konklusjonen fra panelet er klart: Den «tause majoriteten» må bruke sin ytringsfrihet til å svare på hat med kjærlighet og fremme religionsfrihet. KPK

n-trofrihet-samling-1-fotoKPK