Tag Archive for: TV12 Bedehuskanalen

MEDIESENTER: Ansvarlig redaktør Johnn Hardang utenfor lokalene til TV12 Mediesenter. FOTO: Brit Rønningen

Bedehuskanalen starter prøvesendinger

Fra og med 27. mars vil den nye TV-kanalen Bedehuskanalen sende programmer hver dag.

ØYGARDEN: I lokalene til Sotra Bruk på Brattholmen i Øygarden kommune er det hektisk aktivitet for å bygge butikk- og kontorlokalene om til tre studioer for det nye TV12 Mediesenter, som nå består av Bedehuskanalen og Bladet Evangelisten. Søndag 6. mars er det klart for den første prøvesendingen fra Bedehuskanalen. Søndag 13. og 20. mars vil det også komme prøvesendinger fra den nye TV-kanalen.

– Det blir tre-fire timers sendinger på formiddagen og tilsvarende på kvelden. Noen av programmene kommer fra andre leverandører, de andre er våre egne produksjoner – blant annet «Ved kilden», som blir Bedehuskanalens faste søndagsmøte. Poenget nå er å komme på lufta, slik at folk oppdager at vi er der. Vi tar et skritt videre, sier ansvarlig redaktør Johnn Hardang til sambåndet.no.

Operative

Fra 27. mars vil kanalen levere programmer hver dag, men ikke hele døgnet alle dager i uken. Da sambåndet.no intervjuet Hardang 2. september 2021, sa han at de jobbet mot sendestart 1. desember 2021. Studioene skulle etter planen være ferdig innen 1. mars. Status nå er at det meste skal være klart i løpet av denne måneden.

– Vi er noen måneder forsinket, men i forhold til den justerte planen er vi nesten i rute, konstaterer Hardang.

Han forteller at på Bedehuskanalens regionale TV-base på Hermon Høyfjellssenter i Hallingdal er de operative og holder på med programproduksjon. På en annen TV-base, Fjellhaug skoler, er de også operative med studio og opptak. Flekkerøy er nok stedet de har kommet lengst, her er det produsert en god del allerede.

Det er utviklet fire ulike apper som gir folk adgang til Bedehuskanalen. Hardang selv har registrert 250 nedlastinger av appene siden de ble lansert for tre uker siden, men han tror tallet er enda høyere.

PRØVESENDING: Ansvarlig redaktør Johnn Hardang og Bedehuskanalen er klar for prøvesending. FOTO: Brit Rønningen

Ansatte

– Hvordan er det med ansatte?

– Pr i dag har vi ni ansatte i ulike stillingsprosenter som utgjør cirka fem årsverk. Men vi trenger flere på filming, klipp, redigering og grafikk. Først når vi får flere folk på plass her, begynner staben å bli komplett, svarer Hardang.

Bedehuskanalens hjemmeside står det at den «ønsker å ha oppmerksomhet på barn og ungdom. Vi ønsker så snart som mulig å ha faste barneprogrammer på sende-planen, og vil på sikt også prøve å få på plass programmer for ungdomsgenerasjonen».

– Hvordan er det med barne- og ungdomsprogrammer?

– Ungdomsprogrammer vil det være flott hvis vi får til, men det er ikke høyeste prioritet. Barneprogrammer vil vi prioritere høyere, men heller ikke her er vi kommet så langt. Vår primære målgruppe er 60+.

Økonomi

Den nye TV-kanalen prøver å rekruttere både forbedere og givere. Det er mulig å tegne fast avtalegiro, og på hjemmesiden kan en ellers følge med på hva som skjer.

– Vi trenger også flere programleverandører, sier Hardang.

– Hvordan er det med økonomien?

– Vi har hatt tilgang på kapital som gjør at vi har kunne etablere oss. Nå må vi bygge opp en solid givertjeneste. Det vil koste cirka 15 millioner kroner årlig å drifte Bedehuskanalen. To tredeler av disse kostnadene satser vi på å få inn via kollekter og givertjeneste. Og en tredel satser vi på å få inn på reklame og sponsing. Antallet faste givere øker, men ikke så raskt som en kunne ønske. Og kollektene, som vil stå svært sentralt for å få dette til å gå, vil vi knytte til de faste møtesendingene. Jeg håper virkelig bedehusfolket vil ta ansvar for Bedehuskanalen.

Barmhjertighetskanalen

Hardang fremholder at Bedehuskanalen ønsker å være det han kaller en barmhjertighetskanal.

– Det betyr at vi skal samarbeide med misjonsorganisasjoner og prosjekter i utlandet som driver med misjon, humanitært arbeid og kamp mot fattigdom.

Her nevner han at de blant annet vil støtte Stiftelsen KPK-Ukraina, en offentlig godkjent humanitær stiftelse med formål å hjelpe mennesker i det vestlige Ukraina som lever i fattigdom og nød.

– Med krigen som foregår der, er det veldig aktuelt. Disse bidrar akkurat nå med å hjelpe flyktninger i den svært kritiske situasjonen som er nå, forteller Johnn Hardang.

KREVENDE: – Det er mye usikkerhet i de kristne organisasjonene om hvor man skal satse og sende det man produserer av TV-programmer, sier daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Tro & Medier: – Må nyansere bildet av Visjon Norge

Evangelikale kristne har sovet i timen når det gjelder TV-arbeid, mener daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier.

Haugland innledet til samtale om kristent TV-arbeid under landsmøtet i Tro & Medier på Gardermoen sist uke. Han beskriver en situasjon der det er krevende for kristne organisasjoner å velge samarbeidspartner i TV-landskapet.

– Det generelle er at nokså mange er i gang med TV-arbeid eller vil starte. I tillegg til alle disse initiativene produserer flere organisasjoner allerede innhold til egne kanaler på Youtube og på sine nettsider, sier Haugland til KPK.

Det er krevende for organisasjoner og kirkesamfunn å velge blant et økende mangfold av kristne TV-kanaler der noen har vært på banen i flere år, mens andre er ferske eller ikke er kommet i gang ennå.

Haugland nevner et knippe ferske aktører han mener vil kunne spille en rolle framover: TV12 Bedehuskanalen, New Faith Network og Vårt Lands kanal TVL, men også etablerte kanaler som TV Visjon Norge og Kanal 10 samt Gospel Channel og God TV. I tillegg kommer TV Inter som stort sett har vært en innholdsprodusent.

Sist, men ikke minst nevner han TBN Nordic, som Tro & Medier har valgt som partner framfor å bli en del av Vårt Lands prosjekt.

– Pr. i dag er det dem vi vil knytte oss opp til, men vi ønsker å være et knutepunkt for kristent mediearbeid og jobbe for større enhet på den kristne mediefronten, sier Haugland.

Har sovet

– Når så mange kristne aktører for tiden vil engasjere seg i TV-arbeid, er det en reaksjon på den ofte negative oppmerksomheten omkring Jan Hanvolds TV Visjon Norge?

– Det er klart at det også er et teologisk spørsmål om man skal sende på TV Visjon Norge, men jeg mener det er mye mer sammensatte grunner enn det til at det vokser fram nye kanaler. For noen kan det handle om teologien, men en annen faktor er at det er blitt mye billigere og enklere å opprette distribusjonskanaler for TV-innhold enn det var før. Jeg mener også at den sentrale evangelikale kristenheten har sovet litt når det gjelder TV-arbeid, men kanskje våkner de litt nå.

Anerkjenner Hanvold

Jarle Haugland peker på at det er den karismatiske delen av kirkelandskapet som her har vært lengst framme.

– Er det grunn til å berømme dem som har gjort dette, Jan Hanvold inkludert?

– Ja, de må krediteres for det visjonære arbeidet de har gjort. Det gjelder selvfølgelig også Hanvold. Mennesker er blitt frelst gjennom det arbeidet han har drevet. Vi må nyansere bildet av det han har oppnådd og ikke tegne et rent fiendebilde av TV Visjon Norge. Det er enormt viktig, sier Jarle Haugland.

Økt kompetanse

Han peker på at bildet er mindre oversiktlig og mer mangfoldig enn før, fordi det er lettere for organisasjonene å lage TV-programmer selv og å formidle dem på egne web-kanaler.

– De er også blitt flinkere til dette, mener Haugland.

Den daglige lederen konstaterer at koronapandemien har framskyndet TV-arbeidet i det kristne organisasjonslandskapet, og at den også har økt den digitale kompetansen på TV-fronten i kristen-Norge.

– Så er spørsmålet om det er mulig å samle alt dette til ett rike, sier han.

Teologi

– Dette er vel en visjon Vårt Land har hatt med sitt TVL-prosjekt, men uten å få med seg alle. Dere har selv sagt nei?

– Ja, vi sa nei, og det var det flere grunner til. Tro & Mediers styre begrunnet ikke sitt vedtak, men i mine vurderinger er det både strategiske, økonomiske og ikke minst teologiske grunner til at jeg anbefalte å takke nei. Når teologisk basis ikke er tydeligere definert, og man går så bredt ut som man gjør, blir det utfordrende å stå sammen om et felles misjonsprosjekt. Hva skulle da eventuelt være hovedbudskapet, spør Haugland.

I mars skrev han i et innlegg i Vårt Land at avslaget på invitasjonen til samarbeid om kanalen TVL i første rekke var teologisk begrunnet. Bakgrunnen var at prosjektet ikke hadde sin «basis i Bibelen og de oldkirkelige bekjennelser, samt Lausannepakten og Cape Town-erklæringen» slik som Tro & Medier har. De mener TVL ikke er tydelig nok i «spørsmål om Bibelens autoritet, Jesus som eneste vei til frelse, misjonens nødvendighet og også sentrale etiske tema.»

Døra på gløtt

Jare Haugland Han er åpen for at TVL kan bli et samlende prosjekt og sier at mye av forarbeidet har vært svært godt.

– Vil det si at du holder døra åpen for at Tro & Medier kan bli en del av TVL på sikt?

– Vi ser stykkevis og delt, men det ville være arrogant å ikke holde døra åpen, sier Haugland som gjerne fører samtaler med Vårt Land i sakens anledning.

– Det er viktig å snakke sammen på tvers av det kristne landskapet, og vi har mye å tjene på å gjøre det. Samtidig må det nok skje noe med TVLs teologiske profil for at vi skal kunne endre mening her, sier Haugland.

Usikkerhet

Her må han også lytte til Tro & Mediers sammensatte medlemsmasse, og der er ikke alle i dag enige om retningen.

– Det er mye usikkerhet i de kristne organisasjonene om hvor man skal satse og sende det man produserer av TV-programmer. De fleste organisasjonene er ikke på TV, men flere, som Misjonssambandet og Frelsesarmeen, produserer mye levende bilder. En organisasjon som Laget lager lite eller ingenting for TV, men legger mer vekt på kanaler der ungdom følger med. Behovene er litt ulike, bra replica klokker men det er en rikdom i å ha et bredt spekter, mener Jarle Haugland. KPK

Artikkelen er skrevet av Stein Gudvangen i Kristelig Pressekontor. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen 

 

Kristne TV-kanaler

 

  • Flere nye aktører er på vei inn i det kristne TV-bildet. Her er en oversikt:
  • TV 12 Bedehuskanalen er ennå ikke i gang, men forventes å starte før året er omme.
  • TBN Nordic er den skandinaviske grenen av den amerikanske TV-kanalen Trinity Broadcasting Network. I Norden er den basert i Sverige, og i Norge samarbeider kanalen blant annet med Norea Mediemisjon og Tro & Medier. Også Evangeliesenteret og Troens Bevis har sluttet seg til.
  • New Faith Network er i hovedsak en kristen filmkanal, men vil komme med norskprodusert stoff framover, deriblant portretter av norske kristenledere.
  • TVL er avisen Vårt Lands prosjekterte TV-kanal som håper å være på lufta i løpet av 2021.
  • I tillegg kommer TV Visjon Norge og Kanal 10 som begge er godt etablert og har fungert i mange år, mens Gospel Channel og God TV også har vært på banen lenge.

 

 

MEDIESENTER: Her i lokalene til Sotra Bruk, bygger TV12 Bedehuskanalen sitt mediesenter. FOTO: TV12 Bedehuskanalen

Her skal TV12 Bedehuskanalen ha hovedkontor

TV12 Bedehuskanalen planlegger å bygge åtte forskjellige regionale baser, har en fungerende administrasjon og satser på sendestart cirka 1. desember.

sambåndet.no den 20. april 2021 beskriver forkynner Johnn Hardang, som jobber 30 % i bladet Evangelisten og som den 1. april begynte i 70 % stilling i TV12 Bedehuskanalen, bakgrunnen for den nye TV-kanalen som eierne holder på å bygge opp. Nå er TV12 Bedehuskanalen enda nærmere å bli en realitet.

Mediesenter
‒ For det første har vi landet et mediesenter, TV12 Mediesenter. Vi har inngått en leieavtale med Sotra Bruk på Brattholmen i Øygarden. Der leier vi butikk- og kontorlokalene og holder også å bygge om til studio, sier Hardang til sambåndet.no.

Bladet Evangelisten skal også flytte inn i de samme lokalene på Brattholmen.

Status for det nye mediesenteret er at kontorene er klare, og at administrasjonen skal fungere fra 1. september. Hovedarbeidet nå ifølge Hardang, er å bygge tre studioer og et redigeringsrom.

Regionale baser
I april nevnte han at kanalen ønsker å legge til rette for regionale TV-studioer. Disse planene er blitt mer konkrete.

‒ Vi har en ambisjon om å bygge åtte forskjellige regionale baser, forteller Hardang.

På Hermon Høyfjellssenter er det allerede et studio som er operativt når det gjelder å gjøre opptak En annen base er i Oslo på NLMs Fjellhaug skoler.

‒ Der er vi ferdig med tømmerarbeidet, og i september vil vi få opp teknisk utstyr, opplyser Hardang.

En tredje base er på Flekkerøya, der de er kommet like langt og planen er å bygge to studioer. På Sunnmøre vil kanalen blant annet ha samarbeid med ImF Sunnmøre. Der skal kanalen inn på Blindheim bedehus, i kjellerdelen. Så jobber kanalen med å få på plass studio også i Grenland, Rogaland, Trøndelag og Tromsø.

Økonomi
TV12 Bedehuskanalen har også på plass organiseringen rundt det økonomiske med Vipps, avtalegiro og fast givertjeneste.

‒ Vi jobber også med noe vi kaller Gideon 300, der målet er å få 300 personer til å tegne seg til å gi 1000 kr i måneden. Får vi det til, har vi dekket inn 20 % av driftsbudsjettet. Det er ambisiøst, men vi tror det skal gå, sier Hardang.

Det går frem i april at TV12 Bedehuskanalen har et solid økonomisk grunnlag og har det som trengs for å investere.

Ansettelser
Når det gjelder ansettelser, var status i april at TV12 Bedehuskanalen planla å ha fem årsverk  fordelt på mellom fem og ti personer. I dag er Hardang ansatt i 70 % stilling som daglig leder. Ut året er han ansatt i 30 % stilling i Evangelisten. Etter nyttår blir han ansatt i 100 % stilling i TV12 Bedehuskanalen. Ellers er Geir Jensen ansatt i 100 % stilling som administrasjonsleder. Han skal ha ansvar for administrasjon og produksjon (filming). Hardang regner med at de til sammen vil ha fem-seks årsverk fordelt på ti personer.

Samarbeidspartnere
‒ Når kan dere begynne sendinger?

‒ Vi jobber mot sendestart 1. desember, med det kan selvsagt bli forsinkelser. Dette er mye og hardt arbeid, men vi har den ambisjonen.

‒ Hva skjer med avtaler med samarbeidspartnere?

‒ Vi har på plass 25 samarbeidspartnere, det vil si organisasjoner og menigheter som primært skal levere programmer. NLM er for eksempel en av disse organisasjonene, og gjennom kanalen får de også en mulighet til å profilere arbeidet sitt, forteller Johnn Hardang.

TV12 Bedehuskanalen er også i forhandlinger om en nyhetstjeneste, men der har en ikke landet noen avtale ennå.

TV: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund i Radio Sunnmøre er med i gruppa som skal sjå på mogleg satsing på TV-innhald. FOTO: PRIVAT

Skal greia ut om TV

ImF har sett ned ei ad hoc-gruppe som skal sjå på korleis ImF sentralt og kretsane eventuelt kan bidra med innhald til TV12 Bedehuskanalen.

– Gruppa skal leggja fram tankane sine på Misjonsrådet i juni, seier generalsekretær Erik Furnes i ImF til Sambåndet.

20. april publiserte sambåndet.no ei lengre sak om den nye, kristne TV-kanalen. Dagleg leiar og ansvarleg redaktør Johnn Hardang fortalte om utviklinga frå innhaldsleverandør under namnet Evangelisten TV til det som no er tenkt som ein eigen TV-kanal med lineært programoppsett.

Gratis

Eigarselskapet heiter TV12 Norge Holding AS, og det er igjen eigd av forretningsmannen Sven Gunvaldsen fra Kristiansand, Arne Håtveit på Hermon Høyfjellssenter, Per Sævik samt Johnn Hardang sjølv og Evangelisten-redaktør Kurt Urhaug. Driftsselskapet bærer namnet TV12 Norge AS og er eigd 75 prosent av holdingsselskapet og 25 prosent av Bladet Evangelisten AS.

Kanalen legg opp til at kyrkjer, forsamlingar og organisasjonar «som er fortrolig med vårt verdigrunnlag», som det heiter i eit notat, skal få sendetid på kanalen utan vederlag. Det har alt vore direkte kontakt mellom TV12 Bedehuskanalen og Awana Norge, som er eigd av ImF.

– Det kan vera aktuelt for Awana Norge å bidra med innhald om barn, familie og samliv, seier Erik Furnes.

Positiv

Ifølgje generalsekretæren ligg det ei positiv innstilling bak det å setja ad hoc-gruppa i arbeid.

– Nokre tenkjer at denne kanalen er ein måte å nå misjonsfolket vårt på og skapa engasjement om indremisjonsarbeidet. Eigarane av denne kanalen står oss vesentleg nærare enn andre kanaltilbod, og me må ta folk sine medievanar på alvor, seier Furnes.

Signal

Likevel er engasjementet ulikt i kretsane, og Furnes reknar ikkje med at det vil koma eit konkret vedtak på Misjonsrådet. – Men det er ein sjanse til å koma med eit felles signal, seier han.

Generalsekretæren understrekar at det for ImF ikkje er snakk om å redusera innsatsen inn mot til dømes Awana.

– Ei satsing på TV-innhald frå vår side er avhengig av friske pengar, seier Erik Furnes.

DIGITALT BEDEHUS: Johnn Hardang beskriver hvordan TV-planene utviklet seg fra å levere innhold til en allerede etablert kanal, til det å etablere en helt ny TV-kanal. Bildet er fra november 2020, da Hardang fremdeles var ansatt i P7. FOTO: VILHELM VIKSØY

Slik ble en TV-kanal til

Eierne av TV12 Bedehuskanalen har et ønske om å være en internasjonal misjonsaktør. Det er hovedgrunnen til at de tok sjumilssteget fra å være en innholdsleverandør til en egen TV-kanal.

Den kjente forkynneren og tidligere radio- og TV-pastor og daglig leder i P7, Johnn Hardang, begynte 1. april i 70 prosent stilling i TV12 Bedehuskanalen. I tillegg har han 30 prosent stilling i Evangelisten.

Når sambåndet.no snakker med ham, venter han lengselsfullt på organisasjonsnummer fra Brønnøysundregistrene. Det trengs for å gjøre alle de avtalene som den nye TV-kanalen ønsker å inngå.

Program

13.desember i fjor kunne leserne av sambåndet.no registrere at bladet Evangelisten skulle starte med produksjon av TV-programmer under navnet Evangelisten TV. Da var innspillingen av «Tanker i advent» allerede i full gang.

Januarnummeret i år inneholdt en litt mer utfyllende artikkel. Her sier styreformann Johnn Hardang i Bladet Evangelisten AS blant annet at de i et halvt års tid hadde tenkt på å satse mer på TV-mediet. «En god medarbeider på Sørlandet» hadde ifølge Hardang gjort det mulig for dem å bygge TV-studio og teknikerrom, og et studio nummer to var under planlegging. Det handlet altså om produksjon av TV-innhold som skulle formidles på allerede etablerte plattformer og kanaler – Hardang nevnte Frikanalen som eksempel – ikke en egen, ny fjernsynskanal.

– Hvordan utviklet dette seg fra innholdsleverandøren Evangelisten TV til TV12 Bedehuskanalen som en egen kanal?

– Det begynte siste halvår av 2020, mens jeg jobbet 60/20 i henholdsvis P7 og Evangelisten, sier Johnn Hardang.

Historie

Egentlig begynte det enda tidligere. For tre–fire år siden var P7 i kontakt med den svenske eieren av Kanal 10 Norge med tanke på å overta denne kanalen. Investorer var på plass, men det hele strandet på et prisforlangende som var betydelig høyere enn det P7 mente at Kanal 10 Norge var verdt.

Faktisk kan vi gå enda lenger tilbake, til 2009. På en strategisamling i P7 dette året var daværende sjef for Frikanalen, Finn H. Andreassen, invitert til strategisamling i P7 og anbefalte satsing på «Det digitale bedehuset». Hardang kommer med en løypemelding på lederplass i P7-magasinet nr. 4/13: «Det digitale bedehuset er allerede reist. Men det er ikke ferdig. Fremdeles venter det oss både utvidelser, ombygning og oppgradering. Og vi ønsker et digitalt bedehus i fortsatt utvikling og forandring. Vi vil bli bedre, så vi kan ta imot alle som kommer, og ta oss av dem som trenger det», skrev Hardang.

«Utvidelser, ombygning og oppgradering» kommer nå i fullt mon, i miljøet rundt det 110-årsjubilerende bladet Evangelisten. Evangelisten TV består som en avdeling under Bladet Evangelisten AS og skal være en av flere programleverandører til den nye kanalen.

P7

Men hvorfor flyttet TV-satsingen seg fra P7, som for øvrig i mange år hadde brukt vignetten «P7TV», til Evangelisten?

I P7 var det på dette tidspunktet, ifølge Hardang, snakk om å produsere innhold til en allerede etablert kanal. Som Johnn Hardang også bekreftet i januarnummeret av Sambåndet, var det islandske Gospel Channel det ble jobbet mest aktivt med.

– Et samarbeid med denne kanalen var omstridt både i staben og i styret for P7 på grunn av noen av de predikantene som har sendetid der, og de ønsket ikke å gå videre med planene, sier Hardang.

Evangelisten

Hardang og investorene hadde imidlertid en langsiktig tenkning rundt kontakten med Gospel Channel.

– Vi ønsket å bygge tillit, og vi la etter hvert inn et tilbud om å overta den skandinaviske virksomheten deres og slik sette vårt preg på programtilbudet. Men på samme måte som for Kanal 10 Norge, så vi at prisforlangende på Gospel Channel Scandinavia var urealistisk, sier Hardang.

Det er her Bladet Evangelisten AS, der Hardang også da var både styreformann og ansatt, kommer tyngre inn i bildet. Og nå kommer tanken om å etablere en egen kanal opp med full tyngde. Spørsmålet er om Evangelisten kan aksle en så stor utfordring.

– I styret for Bladet Evangelisten AS så vi ulikt på dette spørsmålet, og som styreleder tilrådde jeg etter hvert at vi skulle legge denne saken til side. Og så har vi altså landet en måte å organisere dette på som nå er i ferd med å bli en virkelighet, sier Hardang.   

Privatpersoner

I et notat som sambåndet. no har fått tilgang til, går det det fram at TV12 Bedehuskanalen er organisert som et ikke-kommersielt selskap med «personlig eierskap». Det betyr at kanalen eies av privatpersoner, i motsetning til for eksempel P7.

Eierselskapet heter TV12 Norge Holding AS, og det eies av forretningsmannen Sven Gunvaldsen fra Kristiansand, Arne Håtveit på Hermon Høyfjellssenter, velkjente Per Sævik samt Johnn Hardang selv og Evangelisten-redaktør Kurt Urhaug. Aksjekapitalen er på 100.000 kroner, og de nevnte eierne kontrollerer hver for seg 20 prosent av aksjene.

Driftsselskapet bærer navnet TV12 Norge AS og er eid 75 prosent av holdingsselskapet og 25 prosent av Bladet Evangelisten AS. Aksjekapitalen er her på en million kroner.

– Poenget med et holdingselskap er å kunne vedtektsfeste at dette blir et ideelt selskap der eierne ikke kan ta utbytte, understreker Hardang.

Lineær

TV12 Bedehuskanalen blir altså en lineær TV-kanal. Det betyr en tradisjonell fjernsynsmodell der kanalen bestemmer hvilket innhold som skal sendes. Den nye kanalen satser på distribusjon både på satellitt, fiber og kabel. Kanalen har ambisjoner om å inngå avtale med Allente (fusjonen av Canal Digital og Viasat) på satellitt og Allente, Get, Altibox og Rikstv på fiber/kabel. Det vil i så fall gi en dekning på ca. 90 prosent av TV-abonnentene i Norge, og satellittsendingene vil også nå seere i Danmark, Sverige og Færøyene.

– Rikstvs digitale bakkenett, som kringkaster via antenner, har begrensninger på hvor mange aktører som kan være inne, og det blir derfor veldig dyrt. De pengene vil vi heller bruke på andre ting, sier Hardang.

I påvente av organisasjonsnummer har TV12 Bedehuskanalen begynt samtalene med NEP Norway, som driver med teknisk TV-distribusjon.

– Det er dette selskapet som sørger for at signalene våre kommer ut på eksempelvis den Telenor-eide Thor-satellitten, forklarer Hardang.

Aktør

Hvorfor er det så viktig for TV12 Bedehuskanalen å være en klassisk, lineær kanal, med langt høyere kostnad enn ved å satse på streaming.

– Det har med visjonen vår å gjøre, og for å så et solid fotfeste blant seerne, sier Hardang.

Formålet for kanalen er formulert i to punkter: «Forkynne evangeliet om Jesus Kristus på TV gjennom et bredt og bevisst programtilbud» og å «Være en aktiv støttespiller for misjonsprosjekt i utlandet, støtte humanitært arbeid internasjonalt og ha et særlig fokus på å hjelpe fattige».

– Vi ønsker å være en aktør i internasjonal misjon og gi støtte aktuelle internasjonale prosjekter og ikke bruke tv-ruta så sterkt til å fokusere på gaver til oss selv. Vi ønsker å bygge økonomien vår på en annen måte, utdyper Hardang.

Økonomi

Dermed er det også sagt at TV12 Bedehuskanalen har et solid økonomisk grunnlag, noe som også går fram av notatet: «Vi har et trygt økonomisk fundament for oppstarten, både investeringsmessig og med tanke på ordinær drift. Økonomisk trygghet de første par årene vil også gi oss gode muligheter for å få opp en TV-kanal som driver i balanse», kan vi lese.

– Vi har det vi trenger av penger til å investere for, bekrefter Hardang.

På litt lengre sikt er tanken at 65 prosent av inntektene skal komme fra kollekter og gaver og 35 prosent fra sponsorer og/eller reklame. Kirker, menigheter og organisasjoner «som er fortrolig med vårt verdigrunnlag», som det heter i notatet, skal vederlagsfritt få sendetid på kanalen. Om en programleverandør gjennomfører en innsamling som del av et program, skal 10 prosent av det som kommer inn, tilfalle kanalen.

Bønnerommet

Hardang ønsker ikke å gå i detalj på hvor høye de årlige kostnadene blir, men antyder et nivå rundt der Kanal 10 Norge ligger. Det vil si et godt stykke lavere enn TV Visjon Norge og også under det nivået Vårt Land har lagt opp til for sin planlagte TV-satsing. En foreløpig plan er at TV12 Bedehuskanalen skal ha fem årsverk fordelt på mellom fem og ti personer.

Den daglige lederen er enig i at dette er høye ambisjoner.

– La meg si det slik at det du tar inn i bønnerommet som frykt, kommer ut igjen som mot. Personene som står bak, preges av en sterk tro på at dette skal lykkes, sier Hardang.

Verdigrunnlag

Og verdigrunnlaget er Bibelen, de tre oldkirkelige bekjennelsesskriftene og Lausanneerklæringen. «Kanalen vil ellers målbære det særpreget og de verdier som har båret bedehusvirksomheten i Norge gjennom mange tiår: Vekkelse, forkynnelse, bønn, fellesskap, evangelisering og misjon», heter det i notatet.

Her er det også interessant å merke seg at TV12 Bedehuskanalen skal være forpliktet på Redaktørplakaten. Som daglig leder for kanalen blir Johnn Hardang også ansvarlig redaktør.

– Det handler om at den som gis ansvar, kan ta ansvar, og om redaksjonell uavhengighet, sier Hardang.

Kanalen har også som mål å knytte til seg en samarbeidspartner som kan produsere regelmessige nyhetssendinger «tilpasset en kristen verdikanal». TV12 Bedehuskanalen vil også legge til rette for regionale TV-studioer på steder som Hermon Høyfjellssenter øverst i Hallingdal, Oslo, Telemark, Kristiansand, Stavanger, Ålesund, Trøndelag og Tromsø.