SOTRA: Radiogudstenesta finner rent fysisk sted i Fjell kirke på Straume vest for Bergen. FOTO: TOLPOST/WIKIMEDIA COMMONS

Inviterer bedehusfolk til høymesse

/0 Kommentarer/i , /av

Bedehusfolk som har gitt uttrykk for savn av liturgi i forsamlingene, får nå et alternativ.

De kaller seg en gruppe på fem kirkefolk som er medlemmer i Den norske kirke. De har tatt initiativ til Radiogudstenesta i Fjell kyrkje den siste søndagen i måneden i høst.

På en løpeseddel skriver de: «Vi ynskjer … at Radiogudstenesta skal «byggja bru» til organisasjonar og … kyrkjelydar/forsamlingar … og bedehusmiljøet. Nokre som går i dei nye forsamlingane, har gitt uttrykk for at dei saknar liturgien og salmesongen dei får i gudstenesta i kyrkja. Dette vil dei få på Radiogudstenesta.»

Den første ble holdt søndag 30. september. Etter nyttår blir gudstjenesten trolig tredje søndagen i måneden, for å at den ikke skal kollidere med samlingen Bibel, bønn og lovsang i Foldnes kyrkje som i høst er på samme søndag.

Kombinasjon
‒ Vi ønsker å ha en kombinasjon av de uformelle delene som vi finner i møtene i lavkirkelige og karismatiske forsamlinger og den skatten kirken har utviklet over 2000 år som ligger i liturgien og salmesangen Jeg er glad i kirken og vil at Guds ord blir forkynt og sakramentene blir forvaltet rett. Slik forklarer en av initiativtakerne, Jan Helge Lie, hvorfor de har startet dette prosjektet.

‒ Jeg går i ulike kristne sammenhenger, og ønsker at folk også skal møtes til høymesse. Radiogudstenesta kan være et slikt møtepunkt, legger han til.

Opptak
‒ Hvordan var den første radiogudstjenesten?

‒ Det var en fin gudstjeneste. Vi var ikke så mange, 36 personer, men det var en fin forsamling og flinke forsangere, og vi avsluttet med nattverd, forteller en av initiativtakerne, Jan Helge Lie, om den første radiogudstjenesten.

Gruppen som jobber med prosjektet, ordner selv med opptak av gudstjenesten, så redigerer P7 det og sender det fjorten dager senere. Indremisjonsforbundet er en av P7s medlemsorganisasjoner.

P7
‒ P7 har en bred teologisk plattform, og her har en gruppe bibeltro konservative kristne tatt initiativ for å sikre bibeltro forkynnelse i Den norske kirke. Det vil vi være med på å heie frem, sier daglig leder Kenneth Hjortland i P7.

‒ Hva betyr dette samarbeidet for P7?

‒ De får sende en time en gang i måneden. Det er vårt engasjement. Vi vil sende disse gudstjenestene for at flere i landet skal få mulighet til å høre en gudstjeneste der de som står bak, er bibeltro konservative kristne, svarer Hjortland.

Det at Radiogudtenesta selv legger til rette for radioopptak, gjør det ifølge Hjortland mye lettere for P7 å være med på prosjektet.

Økumenisk
Lie forteller at det vil være prester og forkynnere fra ulike sammenhenger som har det klassiske synet på ekteskapet, som skal forkynne på radiogudstjenesten.

‒ Det er også et økumenisk prosjekt, og det er viktig at kristenfolket står samlet.

‒ Hvordan har samarbeidet med Fjell kyrkje vært?

‒ Soknerådet i Fjell vedtok etter vedtaket på kirkemøtet i 2016 om vigsel av likekjønnede, at en til to gudstjenester i måneden skal forrettes av en prest med det klassiske ekteskapssynet. Det var sokneprestens forslag at vi kunne ha Radiogudstenesta en gang i måneden. Så det er et godt samarbeid med kirken.

En vei
‒ Er dette et eksempel på at det går an å leve med to syn i kirken?

‒ Ja, jeg håper det er et eksempel på at det fins en vei for oss konservative i kirken etter vedtaket om vigsel av likekjønnede. Kirkemøtet har vedtatt at det fortsatt skal være plass for det klassiske ekteskapssynet i den norske kirke, svarer Lie.

Gruppen har startet foreningen Radiogudstenesta som er registrert i Brønnøysundregisteret, for ”å få ryddige forhold”, som Lie uttrykker det.

Potensial
‒ Hvordan har samarbeidet med P7 vært?

‒ Samarbeidet med P7 er til gjensidig glede. Det er stort potensial i P7 til å nå ut med evangeliet. Vi ser på det som en vinn-vinn situasjon for både P7 og oss.

Radiogudstenesta begynner klokken 17.00, og det hele starter med kirkekaffe kl 16.15.

‒ For mange kan det passe med gudstjeneste på ettermiddagen, og det er kanskje et godt tilbud til for eksempel bibelskolestudentene på Bildøy Bibelskole, sier Jan Helge Lie.

Les fredag: Høy- eller lavkirkelig møteform på bedehuset?

UTFORDRER: – Kristne vitenskapsfolk må komme ut av skapet og bli forbilder for kristne studenter, sier generalsekretær Karl-Johan Kjøde i Laget. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Ber kristne akademikere heise flagg

/0 Kommentarer/i , /av

Laget utfordrer kristne forskere og forelesere om å stå fram slik at ferske kristne studenter kan få noen forbilder.

Ni av ti kristne studenter mener kristne lever «inni skapet» med sin tro, viser en undersøkelse Laget (Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag) har gjort. På norske studiesteder er tanken på å kombinere gudstro med vitenskap fremmed for mange.

Mangler modeller

Norge har omkring 300.000 studenter. Et fåtall er aktive kristne, og mange av dem som har en gudstro, møter fort veggen når studiene starter. For noen skal det ikke mer til enn et møte med en foreleser som markerer at kristendom og vitenskap går dårlig sammen.

  – En årsak til at mange mister troen, er at de ikke ser noen som viser dem hvordan det kan se ut når man både er kristen og jobber vitenskapelig. De mangler rollemodeller, sier generalsekretær Karl-Johan Kjøde i Laget.

Mister troen

En del studenter tenker dermed at troen er noe de må skjule.

  – Derfor vil jeg utfordre dem som jobber i akademia. Jeg vet etter hvert om mange dyktige vitenskapelig ansatte som er kristne og har gjort en strålende jobb på sine fagfelt. De er toneangivende premissleverandører innen faget sitt, men det har vært litt av en jobb å finne dem, sier Kjøde til Kristelig Pressekontor.

  Lagets undersøkelse viser også at mange kristne studenter har en høy terskel for å snakke med andre om sin tro. Få gjør det uten å bli spurt direkte om det. Kjøde tror en hovedårsak er tanken om at tro og vitenskap ikke lar seg kombinere, er så sterk.

  – Den er veldig utbredt i Norge. Svært mange mener vitenskap og tro står i et motsetningsforhold, sier han og viser til tall som gjør Norge til det landet i Europa der denne tanken er mest vanlig. Ifølge Pew Research Institute mener hele 42 prosent av befolkningen at vitenskapen har gjort religion overflødig.

  – Ikke i noe annet land mister så mange troen de er vokst opp med, påpeker Kjøde og viser til tall fra USA som viser at syv av ti unge med kristen bakgrunn slutter å oppsøke menigheten når de kommer i slutten av tenårene. Han tror tallene kan være de samme i Norge.

Fram i lyset

Et av Lagets mottrekk er å få kristne vitenskapelig ansatte ved universiteter og høgskoler på banen.

  – Noen har sagt at professorene er det nye presteskapet – de som har definisjonsmakten i samfunnets øyne. Mye fra populærkulturen er ideologisk materiale som først er tygd i akademia. Da er det fantastisk viktig å ha kontakt med de vitenskapelig ansatte som former akademia, sier Kjøde.

Generalsekretæren i Laget gjør mer enn å analysere. Han tar direkte kontakt med dem han utfordrer.

  – Går dere rundt og banker på kontordørene og stikker en finger i magen på professorene?

  – Det er ikke så langt unna. Når jeg snakker med vitenskapelig ansatte, utfordrer jeg dem personlig, sier Kjøde.

Laget-lederen er sterkt engasjert i arbeidet med å snu det han ser på som dyster trend.

  – Det er en ukultur blant kristne studenter som opplever at de ikke kan leve åpent med sin viktigste identitet. Da trenger vi kultursettere som kristne forskere og forelesere.

  – Du ber dem omtrent om å komme ut av skapet?

  – Jeg ønsker i alle fall å heie på dem som ønsker å stå fram, sier han og påpeker at det tross mangelen på gode forbilder, finnes utmerkede eksempler på akademikere som allerede markerer sin tro med iver i det offentlige rom.

– God rollemodell

Ben David Normann er blant dem han nevner. Astrofysikeren fra Universitetet i Stavanger vant nylig Forsker-Grand Prix og kan smykke seg med tittelen «Norges beste forskningsformidler». Normann har markert seg som en frimodig troende.

  – Ved å engasjere meg i Laget er jeg blitt tvunget til å tenke gjennom hva jeg egentlig står for som kristen, sier Normann som blant annet er med på utadrettede markeringer på ulike universitetsområder.

  – Han reiser rundt og holder seminarer om vitenskap og tro. Vi trenger flere sånne, sier Karl-Johan Kjøde.

Kjent gjest

ÅPEN: John Lennox er professor emeritus i matematikk ved universitetet i Oxford og en kjent trosforsvarer. FOTO: PETTER OLSEN

Denne uka er briten John Lennox trekkplaster under Skepsisuka på Universitetet i Oslo som Laget står bak. Matematikkprofessoren er blant dem Kjøde trekker fram internasjonalt som en anerkjent vitenskapsmann som tør å snakke om sin tro.

  – Den faglige anerkjennelsen fører kanskje til at folk tenker at han også har noe fornuftig å si om Gud, håper Kjøde.

  Lennox reiser fredag videre til Veritas-konferansen i Grimstad som Laget arrangerer sammen med Bibelskolen i Grimstad og NLA Høgskolen Gimlekollen.

– Mobbes

Professor Ola Honningdal Grytten ved Norges handelshøyskole mener Karl-Johan Kjøde gjør helt rett i å utfordre forelesere og forskere til å markere hva de tror på.

 – Årsaken til at de ikke gjør det, er nok den samme som for mange av studentene. De er vant med at man blir litt sett ned på, utestengt eller mobbet når de sier at de har en kristen tro. Mediene framstiller ofte kristne på en negativ og feilaktig måte. De er opptatt av at visse grupper skal komme ut av skapet, men kristne skal helst mobbes inn i skapet. Jeg tror det går veldig mye på det, forklarer Grytten som har lang erfaring med å være eksponert i mediene og har aldri lagt skjul på sin tro.

– Når man først toner flagg, er det ikke så ille som mange tror, og vi som er kristne, har et ansvar for å si hva vi tror på, sier han med klar adresse til akademiske kolleger.

Grytten vil ikke at kristne vitenskapelig ansatte skal forkynne når de foreleser, men mener samtidig at de skal tørre å heise flagg.

  – Muslimer og ateister gjør det, men hvis kristne gjør det, er det i mange kretser mindre akseptert, sier Grytten.

Professoren er kritisk til at nesten alt ser ut til å være akseptert i samfunnet – unntatt en tydelig tro på Bibelen. Han har erfaring med at det er helt vanlig at både barn og studenter blir utestengt eller mobbet på grunn av sin kristne tro.

– Og det er en mobbing som mediene og politikerne overhodet ikke nevner. 90 prosent av kristne studenter tør ifølge undersøkelser ikke å si at de er det. Hadde dette handlet om andre grupper, ville man tatt det inn over seg og trolig satt i gang handlingsplaner, men når det er kristne, ser det ut til å være helt OK. Så det er ikke rart at mange velger å ligge lavt. Men når det er sagt, vil jeg også si at de fleste faktisk er greie og positive når du sier at du er kristen. Det er som oftest forbundet med en positiv opplevelse, har Ola Honningdal Grytten erfart. KPK

stein@kpk.no

HEST: KVS-Bygland får ny ridehall. Her er elev i 2017, Hedda Fjelberg Hordvik, på ridetur. Foto: Petter Olsen

Bygging av ridehall i gang

/0 Kommentarer/i , /av

Finansiering er på plass og grunnarbeidet i gang for den lenge planlagte ridehallen på KVS-Bygland.

‒ Vi gleder oss til ridehallen står ferdig og ser mulighetene det vil gi oss, sier rektor Steffen Røykenes til sambåndet.no.

I desember i fjor meldte sambåndet.no at KVS-Bygland fikk 550 000 kroner i støtte fra Gjensidigestiftelsen til ny ridehall. Det betydde at skolens planlagte nye ridehall var delvis finansiert.

Nå er finansieringen av ridehallen på plass i og med at skolen tidligere i høst har fått 200 000 kroner fra Bygland kommune, 200 000 kroner fra Setesdal regionråd og 150 000 fra Bygland IL

Vedtaket fra Setesdal regionråd kom den 5. september, og rett etterpå begynte skolen med gravearbeid.

Grunnarbeid
‒ Nå jobber vi med grunnarbeidet. Neste steg er å sette opp hallen. Det er beregnet å ta cirka en uke. Så kommer det innvendige arbeidet, forteller Røykenes.

‒ Når regner dere med at ridehallen står ferdig?

‒ Vi har ikke satt noen frist. Målet er at det skal være klart til snøen kommer. Arbeidet vil fortsette fortløpende.

Men Røykenes vil ikke love at ridehallen står klar til jul.

Betydning
‒ Hva betyr en ny ridehall for KVS-Bygland?

‒ Vi har jobbet med dette i flere år. Den vil ha stor betydning for oss som skole og for hestelinja, og for at vi kan få flere elever og for kommunen siden dette er et fellesprosjekt mellom oss og Bygland IL.

Da Sambåndet vinteren 2017 snakket med Hedda Fjelberg Hordvik, som da var elev på VG2 med fordypning hest og hovslager, var det nettopp ridehall hun trakk fram som et ønske for tilbudet ved skolen.

Finansiert
‒ Hva betyr en eventuell reduksjon i statstilskuddet for naturbruk som er foreslått i statsbudsjettet, med tanke på dette prosjektet?

‒ Ridehallen er finansiert, så den vil ikke bli påvirket av reduksjonen i statstilskuddet som er foreslått i statsbudsjettet. Men vi må bare stille opp med flere elever hvis statstilskuddet blir redusert, sier Steffen Røykenes.

ROS: Berit Thorbjørnsrud rosar forfattarane av «Global kristendom», her representert ved Vebjørn Horsfjord. Foto: Stein Gudvangen.

‘- Kven avgjer om du er kristen?

/0 Kommentarer/i , /av

Er til dømes saudiarar som har konvertert til kristendomen i løyndom, kristne, spør professor Berit Thorbjønrsrud.

Boka «Global kristendom. En samtidshistorie» vart nyleg presentert på Teologisk fakultet på Blindern i Oslo. I ei tid då svært mykje handlar om islam, finn fire forfattarar grunn til å minna om at kristendomen enno er den største religionen i verda.

Medan religionsdebatt ofte er det same som islamdebatt, kan det vera grunn til å minna om kristendomen sitt mangfald og verdsvide posisjon og påverknadskraft, meiner forfattarane Vebjørn Horsfjord, Sven Thore Kloster, Gina Lende og Ole Jakob Løland.

Boka deira vert gjeve ut med det spenstige siktemål å presentera verdskristendomen på ein måte som er forståeleg for studentar, elevar på vidaregåande skular og andre interesserte som – i motsetnad til forfattarane – ikkje naudsynlegvis ber på tung teologisk ballast.

Fleire typar kristendom?

Berit Thorbjørnsrud er professor i Midtøsten-studiar ved Universitetet i Oslo og har eit ikkje-teologisk blikk på trusfeltet. Ho meiner boka bør fengja hos folk utan vesentleg teologisk innsikt. Ho vert begeistra av boka, men ikkje utan å koma med innspel. Blant anna problematiserer ho at forfattarane definerer alle som kallar seg kristne, som kristne.

– Eg skjønner valet, men sidan det er så mange ulike trendar innanfor kristendomen, meiner eg dykk slepp dette litt for lett, seier professoren og peikar på to motstridande trekk: Mange kristne legg lita vekt på eigen og andre si konfesjonelle tilhøyrsle og deltek enkelt i tverrkyrkjelege og brubyggjande samtalar. Samstundes reknar nokon trusretningar berre seg sjølv som kristne, ofte basert på små teologiske skilnader.

Seniorforskar Henrik Syse brukte den amerikanske visepresidenten som døme på at mange kristne ikkje heilt klarer å plassera seg sjølv i eit bestemt kyrkjesamfunn. Mike Pence er fødd katolikk, men kontakten med eit karismatisk miljø gjorde at han no kallar seg evangelikal katolikk.

– Og mange er ikkje heilt klår over kva dei er, metodist, baptist eller pinsevenn. Eg møter til og med prestar som ikkje veit heilt. «Ja, kva er eg eigenleg?», seier Syse

Digital misjon

Det skjer truleg mange kristne omvendingar gjennom digitale kanalar i Midtausten.

– Nokre oppgjer store tal over saudiarar som har konvertert til kristendomen i løyndom, seier Berit Thorbjørnsrud og held fram:

– Men vi veit ikkje kor mange som har omvendt seg åleine etter preiker dei har høyrt på nettet. Dei har ikkje kontakt med andre kristne og er ikkje døypt. Er du kristen når du sit for deg sjølv og trur i all løyndom? Og kven er det som avgjer dette, dei kristne sjølv eller fagpersonar, spør ho.

– Eg ynskjer meg ein diskusjon om vi skal omtala alt som skjer som éin kristendom eller om vi skal snakka om det som fleire typar kristendom. For biletet er så utruleg variert, seier ho.

– Eg meiner det er fruktbart å snakka om fleire typar kristendom og korleis vi skal handtera dei mange variasjonane, seier ho til Kristeleg Pressekontor.

Ho rosar forfattarane for ein «absolutt fantastisk innsats».

– Dei klarer å gje ei så levande innføring i den enorme variasjonen som finst innanfor kristendomen globalt.

– Kunne du rådd til boka til ein som er religiøst blank?

– Ja, for her er det ikkje eit spørsmål om sjølv å vera religiøs, men om å gje eit innblikk i vår samtidshistorie. Dei freistar å samla trådane frå alle områda i verda, og resultatet er imponerande, seier Thorbjørnsrud.

Ho meiner boka er eineståande for det nordiske språkområdet, kanskje òg for Europa.

– Eg har ikkje sett noko liknande nokon stad der ute, seier ho.

Først med slik bok

Ein av dei fire forfattarane, Vebjørn Horsfjord, er teolog og førsteamanuensis ved Høgskulen i Innlandet. Etter eit par års arbeid er han godt nøgd med resultatet.

– Har det vore eit tomrom som denne boka no fyller?

– Ja. Tidlegare presentasjonar av kristendomen har vore ei form for konfesjonskunnskap med ei teologisk tilnærming slik at ulike endringsprosessar ikkje er fanga opp. Det vi har skrive, har ikkje vore presentert mellom to permar før, seier Horsfjord.

Heller ikkje han kjenner til tilsvarande framstillingar i Skandinavia.

Regional inndeling

– Kristendom spelar ei større rolle i delar av verda enn mange trur. Og det er eit ekstremt misforhold i den offentlege religionsdebatten mellom den plassen islam får, og den kristendomen får. Islam vert brukt som døme på tilbakekomsten til religionane, men kristendomen er enno den største religionen i verda, seier Horsfjord.

Hovudgrepet til forfattarane har vore å dela inn verda regionalt, for så å la store land i kvar verdsdel stå fram som døme på korleis stillinga til kristendomen er i regionen. Han minner samstundes om at det er variasjonar frå land til land i regionane, så dei som les boka, må ikkje trekkja for vidtrekkande konklusjonar basert på dei utvalde landa.

Eit anna viktig grep er den tematiske inndelinga. Ein tek for seg framvoksteren av pinse-karismatiske retningar over det meste av verda, men skildrar òg det globale nærværet til den katolske kyrkja. Dette er dei to tydelegaste retningane som veks og er store i verda, samstundes som dei dels glir over i kvarandre sidan det òg er ei stor karismatiske rørsle i Den katolske kyrkje.

  – Vi har med vilje ikkje vore teologiske, for vi ynskjer å vekka interesse blant folk som er opptekne av å forstå rolla til religionen i samfunnet utan å vera spesielt interessert i teologi, seier Vebjørn Horsfjord til KPK. KPK

stein@kpk.no

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen. I oktobernummeret av Sambåndet som kjem denne veka, kan du mellom andre møta to som driv kristen radiomisjon i Midtausten. 

Jan Erik Sundby (t.v.) i Kristne Friskolers Forbund og stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad i KrF engasjerer seg for å få rettet opp det kraftige kuttet til naturbruksskoler. FOTO: KPK/KrF/Hildegunn Bernsen. Montasje: Sambåndet

KrF tar budsjettkamp på skole-kutt

/0 Kommentarer/i , /av

Både KrF og Kristne Friskolers Forbund vil ta opp saken om kraftige kutt i statstilskuddet til naturbruksskoler.

‒ Det er ikke en politisk handling at statstilskuddet reduseres med 9 prosent. Det er snakk om en teknisk beregning. Men det er politikernes ansvar at friskolene får støtte som tilsvarer 85 prosent, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne Friskolers Forbund (KFF) om forslaget i statsbudsjettet som sambåndet.no skrev om tirsdag 9. oktober.

Kutt
‒ En reduksjon på 9 prosent er drastisk, fordi pris- og lønnsvekst kommer i tillegg. Så det utgjør kanskje 12 prosent innstramming til sammen, fortsetter Sundby.

‒ Dette er et kutt vi absolutt vil se på om vi kan klare å rette opp. Dette er viktige skoler, og det vil være krevende for dem dersom dette blir gjennomført. Vi har ikke behandlet våre prioriteringer ennå, men dette vil være en av de sakene vi vil se på, sier stortingsrepresentant for KrF og medlem i finanskomiteen, Kjell Ingolf Ropstad, til sambåndet.no.

Årsaksforhold
Sundby påpeker at det er to årsaksforhold som forklarer reduksjonen i statstilskuddet til videregående utdanning i naturbruk.

‒ For det første så har noen fylkeskommuner store inntekter som kommunen fører som fradrag. Da blir nettoøkningen, kostnadene, mindre, og da blir det mindre tilskudd, forklarer han.

Den andre årsaken han nevner, er at fylkeskommunen forenkler skoletilbudet innen naturbruk for å spare penger.

‒ Da blir kostnadene også mindre. Men når fylkeskommunen reduserer sitt skoletilbud, mens våre medlemsskoler opprettholder sitt på samme nivå, betyr det at de vil få mindre i statstilskudd.

Problem
Sundby viser til at også Kunnskapsdepartementet i budsjettproposisjon har påpekt at dette er et problem.

‒ Når myndighetene selv sier at det er et problem, da bør politikerne gjøre noe. Vi mener at utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget må gå inn og sørge for at tilskuddet videreføres minst på dagens nivå. Det var nedgang også i fjor.

‒ Hva vil KFF gjøre i denne saken?

‒ Vi vil kontakte utdannings- og forskningskomiteen. Når beregningssystemet slår såpass galt ut, vil vi foreslå at utdannings- og forskningskomiteen fastsetter en sats for statstilskuddet, sier Sundby.

TEOLOGISK KAMP: Martin Accad framhever den teologiske dialogen og tolkningen som et middel i kampen mot ekstremisme. Her i panelsamtale med generalsekretær i Stefanusalliansen Ed Brown (t.v) og Sheikh Mahmoud Jalloul fra Tauheed-moskeen i Oslo. Ole Thomas Talset (t.h) fra Skaperkraft ledet samtalen. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Erkjenner samanheng mellom religion og vald

/0 Kommentarer/i , /av

Religiøse leiarar må slutta å seia at valdelege konfliktar ikkje har noko med religionen deira å gjera, meiner islam-forskar Martin Accad.

– Studiar viser at nesten ingen konfliktar i historia starta som ein religiøs konflikt. Men når ein konflikt adopterer ei religiøs grunngjeving, vert han som regel forlenga og vanskelegare å løysa, seier Martin Accad.

Han arbeider som Chief Academic Officer og Associate Professor of Islamic Studies ved Arab Baptist Theological Seminary i Beirut, Libanon. Accad forskar og foreles om islam og relasjonar mellom kristne og muslimar og er på besøk i Norge denne veka.

Han meiner religiøse leiarar må slutta å seia at valdelege konfliktar ikkje har noko med religionen deira å gjera.

– Uavhengig om religion er ei årsak til eller rettferdiggjering av ein konflikt, er det klårt at religion har noko å gjera med valden som er knytt til religiøs retorikk eller diskurs (samtale, drøfting, red.anm.). Det er uansvarleg av religiøse leiarar å stilla seg på utsida av dette, seier Accad.

Les òg: Derfor er noen kristne sinte.

Les òg: Drivkreftene i religionen.

– Det handlar om tolking

Med den ferske SN-rapporten (Sameinte nasjonar, FN på bokmål, red.anm.) «Plan Of Action For Religious Leaders And Actors To Prevent Incitement To Violence That Could Lead To Atrocity Crimes» som bakteppe arrangerte Stefanusalliansen og Skaperkraft eit frukostseminar tysdag. Her samtalte Martin Accad med generalsekretær i Stefanusalliansen Ed Brown og Sheikh Mahmoud Jalloul frå Tauheed-moskeen i Oslo om rolla til religiøse leiarar i kampen mot valdeleg ekstremisme.

Accad meiner at religiøse leiarar frå ulike religionar må samarbeida for å nedkjempa ekstremismen.

– Dette krev ei felles forståing av fenomenet religiøs vald. Man må sjå at det alltid handlar om tolking og ikkje om kjernen i religionen. Då innser du at du må gå i partnarskap for å kjempa mot eit verdssyn som definerer oss og dei som motsetnader, seier Accad til Kristeleg Pressekontor.

Den kristne islam-forskaren medgjev at det ikkje alltid er lett å samarbeida med dei som vert sett på som dei religiøse «andre».

– Du får motstand frå ditt eige fellesskap fordi dei vurderer det som om du samarbeider med fienden. Religion er i sin natur ekskluderande og innovervendt. Å erkjenna at du treng hjelp og må samarbeida med andre for å skapa eit sømeleg samfunn, kan vera vanskeleg for mange religiøse.

– Stadfestar ekstremistane

Accad meiner både kristne, muslimar og andre religiøse leiarar må vera medvite ansvaret sitt, tilby alternative tolkingar og leita etter årsaker som har ført til ideologien bak valden til ekstremistar. Å berre fordømma dei er ifølgje han ikkje nok.

– Fordømming er viktig for dei som er rundt, men mot dei som utøver valden, har den inga nytte. Dei militante gruppene vil berre få stadfesting på at dei er usamde med mainstreamen, seier Accad og viser til terrorgruppa IS som eit døme.

Baptist-teologen meiner at kristne leiarar som hevdar at grupper som IS avslørar «det sanne andletet til islam», bidreg til det same.

– Dei stadfestar synet til ekstremistane på seg sjølv som «dei rette muslimane», og stadfestar korrektheita av deira tolking av islam.

Teologisk dialog

Gjennom å stadig krevja at religiøse leiarar skal ta avstand frå og fordømma terroristane meiner Accad at leiarane samstundes vert hindra i å gjera den eigenlege jobben sin.

– Om det finst nokon positiv følgje av IS, må det vera at det har tvinga mainstream-muslimske lærde til å revidera enkelte koran-vers og finna alternative tolkingar. Leiarane må gjevast rom for å jobba med dette og ikkje måtte bruka tid på å fordømma ekstremistane heile tida, seier Accad.

Det han aller helst vil sjå, er at religiøse leiarar frå ulike religionar og trusretningar kjem saman i lukka forum over lengre tid og har dialog om teologiske skilnader og tolkingar.

– I offentlege settingar vert ein ofte defensiv og vil vinna debatten, men privat kan ein delta respektfullt i utveksling av idear som er fruktbare for alle partar.

Likar ikkje minoritetsomgrep

Som kristen arabar likar ikkje Accad å stemplast som minoritet, korkje av muslimar eller vestlege kristne.

– Eg er ein del av ein numerisk minoritet, men er òg del av den moralske majoriteten. Denne majoriteten består av truande menneske som ser trua si som ei kjelde til kjærleik, toleranse og fred og ikkje-truande som har dei same verdiane, seier Accad.

Han meiner at å bli fortald at ein er ein forfølgd minoritet som må vernast, ofte kan føra til at ein kjenner på at ein ikkje har ein plass i samfunnet, noko som igjen fører til vonlause og emigrasjon.

– Desse stempla er nedlatande og farlege fordi ein tileignar seg dei og byrjar å leva etter dei. 

Martin Accad trur at gjennom å koma saman og drøyma om eit betre samfunn, og sjå seg sjølv som ein moralsk majoritet, kan ein i staden marginalisere dei religiøse fanatikarane. KPK

SØR: ImF-eide KVS-Lyngdal rammes hardt av tilskuddskuttet. FOTO: PETTER OLSEN

Betydelige tap for naturbruksskoler

/0 Kommentarer/i , /av

STATSBUDSJETTET Misjonseide KVS-Bygland og KVS-Lyngdal vil tape henholdsvis 600.000 og 2 millioner kroner i statstilskudd for 2019.

‘- Dette er drastisk for oss, sier rektor Steffen Røykenes ved ImF-eide KVS-Bygland til sambåndet.no.

– Ganske dramatisk også for oss, samstemmer rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal. 

I Kunnskapsdepartementets (KD) budsjettforslag for 2019 kommer det fram at tilskuddssatsen for naturbruk vil bli redusert med ni prosent i 2019. KVS-Bygland får i dag om lag 170.000 kroner i statstilskudd per elev på naturbruk. Det utgjør 15 prosent av det de offentlige skolene får. Ganger vi dette med anslagsvis 40 naturbrukselever ved KVS-Bygland, betyr det rundt regnet 600.000 kroner for indremisjonseide KVS-Bygland. For KVS-Lyngdal utgjør kuttet i statstilskudd ca. 2 millioner kroner.

Laksekonsesjoner.

I budsjettforslaget oppgir KD to årsaker til tilskuddskuttet: Strukturendringer i den offentlige skolen, og at noen fylkeskommuner har økte inntekter fra laksekonsesjoner. Dette trekkes fra tilskuddsgrunnlaget.

– Når noen kan drive billigere, gir det utslag på tilskuddet, bekrefter Røykenes.

Varsler endring.

Også Kristne friskolers forbund (KFF) bruker uttrykk som «drastisk» om kuttet på ni prosent for 2019. KD bemerker at store endringer fra et år til et annet «kan vere utfordrande». Departementet vil «fram mot statsbudsjettet for 2020 vurdere om det kan gjerast endringar i tilskotsmodellen til frittståande vidaregåande skolar for å hindre så store utslag».

– Det er en god tanke, men det tjener oss uansett veldig dårlig for 2019, konstaterer Steffen Røykenes.

KVS-Bygland har et budsjett på ca. 15 millioner for 2019. 600.000 kroner utgjør fire prosent av dette.

– Jeg håper at KFF kan nå fram med en løsning for slike urimelige utslag allerede for 2019, sier Ståle Andersen. 

Bygland-rektor Steffen Røykenes har foreløpig ikke fått snakket med kolleger ved andre naturbruksskoler, men regner det som sikkert at det blir et tema på skolelederkonferansen på Gardermoen 22.-24. oktober.

Også om statsbudsjettet: Trolig sluttstrek for Ørskog folkehøgskole.

AVSLAG: ImFs planer om en folkehøgskole i Ørskog kommune for 16-åringer blir etter alt å dømme nå skrinlagt. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Trolig sluttstrek for folkehøgskole i Ørskog

/0 Kommentarer/i , /av

STATSBUDSJETTET Heller ikke søknad nummer sju førte fram, og nå vil ImF trolig skrinlegge planene om folkehøgskole i Ørskog kommune for 16-åringer.

Mandag ble det klart at det heller ikke i regjeringens budsjettforslag for 2019 er satt av penger til etablering av den planlagte Ørskog folkehøgskole på Sjøholt i Ørskog kommune på Sunnmøre.

Skolen var ment å tilby «et annerledes og modnende år for ungdommer som strever med å få klarhet i sitt videre studieløp, kombinert med at de kan forbedre grunnleggende ferdigheter i viktige basisfag.» Slik beskriver generalsekretær Erik Furnes i ImF det i oversendelsesbrevet for søknad nummer sju, datert 19. mars i år.

– Siden sju er et hellig tall, håper vi på positivt svar denne gangen, skrev Furnes – med smilefjes bak – i oversendelsesbrevet til Utdanningsdirektoratet.

Dersom Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett blir stående hva folkehøgskoler angår, blir det altså likevel ikke penger til Ørskog i 2019 heller. Regjeringen bevilger i stedet 4,4 millioner kroner til Folkehøgskolen Helse på Evje i Setesdal og 7,1 millioner kroner til oppstart av Svalbard folkehøgskole i Longyearbyen.

«Siste gong»

Erik Furnes minnet i søknaden for 2019 om at ImF allerede i fjorårets søknad skrev at det sannsynligvis var siste året søknaden ble opprettholdt. Etter påtrykk fra blant andre stortingspolitikere fra KrF besluttet imidlertid ImF-styret i møte 10. mars å fornye søknaden «ein siste gong», som det ble formulert i vedtaket. I forkant av dette hadde generalsekretæren kontakt med blant andre ordføreren i Ørskog, rektorene for de tre folkehøgskolene i Møre og Romsdal (Ålesund, Molde og Høgtun) og Folkehøgskolerådet. Alle ga uttrykk for at de fortsatt stiller seg bak visjonen og behovet for den planlagte Ørskog folkehøgskole.

Folkehøgskolerådet prioriterer mellom søknader, og høsten 2015 opplyste rådets daværende daglige leder til Sambåndet at Ørskog folkehøgskole av dem var plassert på topp – forutsatt at Skap Kreativ folkehøyskole i Mandal fikk penger over statsbudsjettet for 2016. Regjeringen bevilget da også drøyt tre millioner kroner til denne skolen i budsjettet for 2016, men nevnte ikke Ørskog i budsjettet. Heller ikke i budsjettet for 2017 eller -18 ble ny folkehøgskole for 16-åringer nevnt.

Legger vi ordlyden i ImF-styrets vedtak fra mars i år til grunn, vil det ikke komme noen åttende søknad fra ImF om støtte til Ørskog folkehøgskole. ImF-styret valgte også i siste søknad å formidle en viss usikkerhet om den tekniske og bygningsmessige tilstanden til lokalene som Ørskog kommune har stilt til rådighet. Ombygging av hovedbygget til den planlagte skolens formål, ble beregnet til å koste 17 millioner kroner.

ETIOPIA: Konferansen ved hovudstaden Addis Abeba samla leiarar frå fjorten land, mellom andre Norge. FOTO: PRIVAT

Disippelskap på etiopisk

/0 Kommentarer/i , /av

Vi kjenner behov for å bygge nettverk saman med andre lutherske kristne frå ulike land i verda, skriv Erik Furnes i dette reisebrevet frå Etiopia.

ADDIS ABEBA: I starten av september inviterte Mekane Yesus-kyrkja i Etiopia til leiarsamling i «Global Lutheran Forum» (GLF), og eg reiste som representant for ImF, men også som del av Evangelisk Luthersk Nettverk i Norge.

Forumet vart danna for vel eit år sidan. Som organisasjonar og kyrkjesamfunn opplever vi press av ulikt slag for å tilpasse vår lære i tråd med tidsånd og folkemeining, og vi kjenner derfor behov for å bygge nettverk saman med andre lutherske kristne frå ulike land i verda.

Hensikta er å gje støtte og oppmuntring til dei som vil arbeide for reformering og fornying av kyrkja over hele verda, og ikkje minst er vi i Vesten interessert i å få impulsar frå landa der vekkingane går fram i dag.

14 land

Denne konferansen ved hovudstaden Addis Abeba samla leiarar frå fjorten land: Peru, Bolivia, USA, Canada, Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Mongolia, Indonesia, samt dei afrikanske landa Etiopia, Kenya, Tanzania og Sør-Sudan. Det seier seg sjølv at organisasjonane og kyrkjesamfunna som var representert, er veldig ulike med tanke på kultur, struktur, embetssyn, osb, men vi står saman i eit felles ønskje om å vere vekkingsrørsler som kallar menneske til omvending, byggjer kristne forsamlingar og disippelgjer dei truande til å gå ut med Evangeliet.

Mekane Yesus-kyrkja, eller Ethiopian Evangelical Church Mekane Yesus, vart stifta i 1959 og er vel i dag det mest veksande lutherske kyrkjesamfunn i verda. Dei har for lengst passert ni millionar medlemer, og kvart år vert fleire hundre tusen menneske omvendt og lagt til kyrkja ved tru og dåp.

Dele trua

Det var veldig interessant og tankevekkande å høyre deira presentasjon av sitt omfattande arbeid. Det er store skilnader i språk, historie og kultur i ein så samansett nasjon som Etiopia, men likevel går Evangeliet fram med stor gjennomslagskraft. Og nøkkelen til dette er at kvar truande vert utfordra til å dele trua si med to–tre  menneske kvart år. Det er altså ikkje dei store kampanjar som utgjer den store skilnaden, men utslaget av at truande dagleg lever i etterfølging av Jesus Kristus.

Bildet er ikkje rosenraudt, for det er utfordringar med samanblanding av kristen tru og folketru, men vi møtte ei kyrkje som er oppteken av opplæring og oppfølging av kristne pastorar og leiarar.

Sjølv om besøket i Addis Abeba berre varte i knappe tre dagar, fekk vi også besøke NLM sin stasjon, samt vere med på ei omvising i byen. På gata nedanfor ei ortodoks kyrkje kom vi i samtale med ein mann som nettopp hadde kome til tru på Jesus. «Mange her i Etiopia trur at vi ikkje kan be til Gud og Jesus, men via helgenar og andre mellommenn. For meg er det berre Jesus eg kan gå til», sa mannen. Saman med seg hadde han eit par muslimske vener som også var interessert i å lese i Bibelen, så eg kjøpte ein Bibel til kvar av dei. Så ber eg om at dei ikkje sel dei vidare, men verkeleg les og opnar sitt liv for Han som er einaste veg til Gud.

POSISJON: NLA Høgskolen har alle muligheter til å ta den posisjonen MF har forlatt, mener Sambåndet-redaktør Petter Olsen. Bildet er tatt på NLA i Sandviken i Bergen. FOTO: VILHELM VIKSØY

NLA kan bli det nye MF

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR NLA Høgskolen må gripe sjansen til å ta den posisjonen som teologisk utdanningsinstitusjon for konservative kristne som MF har gitt fra seg. Det vil få konsekvenser for blant annet bibelsyn.

I bakgrunnsartikkelen på sambåndet.no onsdag kommer det fram at NLA Høgskolen har mål om å starte full presteutdanning i 2020. Dermed blir skolen en direkte konkurrent til det som fram til nylig har båret navnet «Det teologiske menighetsfakultet», forkortet MF. Nå er navnet endret til «MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn».

NLA Høgskolen blir en direkte konkurrent til det som fram til nylig har båret navnet Det teologiske menighetsfakultet

Motstykke.

MF ble grunnlagt i 1907 med bakgrunn i en strid om hvem som skulle erstatte Fredrik Petersen som professor i dogmatikk ved Universitetet i Oslo. Det kom til å stå mellom Johannes Ording, som sto for en bibelkritisk teologi, og Christian Ihlen, som Johannes Kleppa i «Ordets folk» beskriver som «moderat-konservativ». Ording ble valgt, noe som førte til at Sigurd Odland sa opp stillingen som professor i Det nye testamentet ved Universitetet. Han startet arbeidet med å reise et teologisk fakultet på teologisk konservativ grunn, «slik at det kunne utdannast bibeltru prestar som ville forkynna til omvending», som Kleppa beskriver det. Det var derfor med bred støtte i lekfolket at MF ble til.

For å gjøre en lang historie kort har MF imidlertid gjennom 2000-tallet vist at man ikke lenger har ambisjon om å være «et bolverk mot liberal utvikling», som rektor Vidar Haanes uttrykte det overfor Dagen i august 2014. Årsaken, påpekte han, er at «ansatte ved MF står fritt til å stå for den teologien de står for».

Merkevare.

Ganske nøyaktig fire år etter denne uttalelsen sender så MF ut pressemelding om det nevnte navnebyttet. Hallgeir Elstad, prodekan ved teologisk fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo, bekrefter overfor Vårt Land 8. august 2018 at MF ble startet «som organisasjonenes og menighetenes egen utdanningsinstitusjon», og at «kristenfolket ville utdanne sine egne prester». Elstad mener MF har endret seg, «blant annet for å imøtekomme myndighetenes krav om vitenskapelighet». Elstad mener til og med at MF og TF kan bli slått sammen, både av økonomiske årsaker og for å «redde teologien som fag».

Rektor Vidar Haanes bedyrer i samme artikkel at MF fremdeles er opptatt av å ha kontakt med Den norske kirke. Organisasjonene never han ikke. Rektoren er mest opptatt av å bygge merkevare av initialene MF: «Mange mennesker har sterke assosiasjoner til navnet ‘Menighetsfakultetet’. For noen klinger det positivt, mens det for andre forbindes med mørkemannsteologi», forklarer Haanes navnebyttet.

Profil.

MF-rektoren vedgår imidlertid at høyskolen hans er «avhengig av de fem millionene vi får i gaver fra menigheter og privatpersoner årlig». De holdningene som Haanes gir uttrykk for i sitatet ovenfor, oppmuntrer ikke meg til å føre MF opp på gavelista.

Skal NLA være konservative kristnes institusjon, må man ansette folk som står for en tilsvarende teologi.

Det er altså her jeg mener NLA Høgskolen, med sin nye ambisjon om full presteutdanning, har en posisjon å ta som en samlende utdanningssituasjon for konservative kristne – inkludert dem med prestekall. For å kunne bli det, mener jeg NLA må være nøye med profilen sin. En studentstartet diskusjon høsten 2013 om bibelsynet til enkelte NLA-ansatte, brakte fram momenter som ikke var betryggende. Viktig her er å unngå den glideflukten som Vidar Haanes i realiteten beskriver når det gjelder hva ansatte står for. Skal NLA være konservative kristnes institusjon, må man ansette folk som står for en tilsvarende teologi. Her har ikke minst styret en viktig oppgave, noe jeg vet de også har tatt på alvor.

Livssyn.

Det har blitt hevdet at høyskolene mangler frihet på dette området. Tidligere Fast Grunn-redaktør Jon Kvalbein har imidlertid rettet oppmerksomhet mot en offentlig utredning fra 2006 kalt «Akademisk frihet», som Gunhild Hagesæther ved NLA var med på å skrive. Her heter det at institusjoner under Universitets- og høyskoleloven har rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor lovens ramme. Utvalget konstater at dette grunnlaget i mange tilfeller vil være knyttet til livssyn og bruker uttrykket «livssynshøyskoler». «En viss åpning for at det faglige og verdimessige grunnlaget kan få konsekvenser for den enkeltes frihet, er en forutsetning for virksomhet i denne type institusjoner», slås det fast.

En slik begrensning av frihet må være «godt begrunnet» i den aktuelle høyskolens faglige og verdimessige grunnlag. Rammene må være «klart og skriftlig angitt ved ansettelse», og medarbeideren må akseptere rammen som del av ansettelsesvilkårene.

Slike begrensninger i den enkeltes akademiske frihet vil komme til uttrykk i undervisningen, konstaterer det enstemmige utvalget. Dette fordi studieplanene vil bygge på høyskolens faglige og verdimessige grunnlag, og de vil forutsette at lærernes undervisning er i samsvar med dette.    

Basis.

NLA Høgskolens basisparagraf sier at skolen «bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse». Formålet er blant annet definert som å «forberede til tjeneste i hjem, barnehage og skole, kirke og misjon».

Selvsagt vil det da være slik at noen ikke vil være aktuelle for ansettelse ved NLA

Med tanke på formuleringene i den nevnte utredningen, bør NLA – slik ImF som deleier har tatt initiativ til – si noe mer presist om hvordan den kristne tro «er uttrykt i Bibelen». Dette må så også gjenspeiles i studieplanene og som del av ansettelsesvilkår. Selvsagt vil det da være slik at noen – særlig teologer – ikke vil være aktuelle for ansettelse ved NLA. Det tror jeg er en nødvendig konsekvens – i alle fall dersom NLA Høgskolen virkelig skal ta en posisjon blant kristenfolket. Jeg tror også det vil ha noe å si for den gaveøkningen som NLA Høgskolen har satt seg som mål å oppnå.

JUBILEUM: NLA Høgskolen, her i Sandviken i Bergen, har passert 50 år i dannelsens tjeneste. FOTO: VILHELM VIKSØY

Høgskole i sterk vekst

/0 Kommentarer/i , /av

NLA Høgskolen har satt seg mål for 2018–20 som kan bringe antall studenter opp i 4000. Det vil være en økning på 60 prosent sammenlignet med høsten 2017.

Årsrapporten fra NLA Høgskolen for 2017 med vedlagt strategiplan er interessant lesning og bærer bud om høye ambisjoner.

Økonomi.

Høsten 2017 hadde høgskolen 2500 registrerte studenter, en økning på nesten ni prosent fra året før og vel 18 prosent om en også tar med 2015. Ved utgangen av 2017 var det 199 årsverk ved den fusjonerte høgskolen, fordelt på 88 på Breistein, 58 i Sandviken (begge disse i Bergen), 27 i Kristiansand og 26 i Oslo.

Regnskapet ble gjort opp med et overskudd på 6,5 millioner kroner. De totale driftsinntektene i fjor var på vel 216 millioner, hvorav nær 183 millioner var statstilskudd, vel 22 millioner kom fra studieavgift og drøyt 5 millioner var gaver. For øvrig er målet å øke gaveinntektene med 30 prosent fram mot 2020, sammenlignet med 2017. Egenkapitalen på nær 24 millioner kroner (31.12.17) tilfredsstiller kravet fra staten.

Studietilbud.

Strategiplanen for treårsperioden 2018–2020 ble vedtatt av styret i mars 2018. Når det gjelder planene for studietilbudet, er kanskje det mest interessante at NLA Høgskolen vil «arbeide for full presteutdanning som kan godkjennes av DNK (Den norske kirke, red.anm.) og være relevant for frimenigheter og kristne organisasjoner». Dette betyr i praksis at skolen også skal tilby praktikum, og målet er oppstart i 2020.

NLA har også et mål om å starte barnehagelærerutdanning i Oslo høsten 2021. Høsten 2018 startet høgskolen som kjent grunnskolelærerutdanning i hovedstaden. Det er blant annet disse to utvidelsene av studietilbudet som skal gi grunnlag for den kraftige studentveksten på 60 prosent nevnt i starten. I Oslo er NLA Høgskolen for øvrig i samtale med flere aktører om en langsiktig avtale for bygningsmasse som kan romme minst 1000 studenter. 

Et tredje moment det er verdt å merke seg i strategiplanen, er at høgskolen «skal fortsatt ha intensjon om å inngå flere fusjoner for å gi høgskolen bedre langsiktig bærekraft». I styrets beretning presiseres dette med at høgskolen skal «ta initiativ til samtaler med andre private verdibaserte institusjoner som kan bidra til å styrke og/eller komplettere den profilen vi har i dag».

Flytter.

Som det tidligere er gjort kjent, skal høgskolen samlokalisere virksomheten sin i Bergen i Kanalveien 90. Det tidligere NRK-bygget på Minde sør for Bergen sentrum ble kjøpt for 190 millioner kroner høsten 2015. Oppgjøret skjedde ved overtakelsen av eiendommen 1. januar i år.

Av den omfattende årsrapporten framgår det også at «nåværende skoleeiendommer» i Bergen, altså Breistein og Sandviken, vil bli solgt. Planlagt innflytting på Minde er høsten 2022. Det vil føre til høyere leie enn i dag, fordi det ifølge årsrapporten er nødvendig med en «relativt omfattende» ombygging. På den andre siden mener styret at samlokaliseringen vil føre til bedre drift og bedre studentmiljø enn i dag.

Eiendom.

NLA Høgskolens to eksisterende eiendomsselskap, Norsk Lærerakademi Eiendom Breistein og Norsk Lærerakademi Eiendom Sandviken, opprettet i 2017 selskapet Kanalveien 90 AS. Høgskolens eiendomsselskaper eier hver 22,5 prosent av aksjene her. De andre eierne er BOB Eiendomsutvikling AS (45 prosent) og Normisjon (10 prosent). NLA Høgskolen selv er altså ikke inne på eiersiden, men betaler husleie til eiendomsselskapene.

NLA Høgskolen er organisert som et aksjeselskap. Det er verdt å merke seg at det er de sju eierne av høgskolen (se faktaboks), deriblant ImF med 19 prosent av aksjene, som også eier skolens eiendomsselskaper.

Kanalveien 90 AS står oppført med eiendeler – eiendom – verdt 218 millioner kroner. I april 2018 godkjente representantskapet i både Breistein og Sandviken at hvert av disse to eiendomsselskapene skal søke om låneopptak på inntil 30 millioner kroner for å finansiere sin del av egenkapitalen i Kanalveien 90 AS.

Årsrapporten for 2017 etterlater i det hele tatt liten tvil om at rektor Erik Waaler har grunnlag for følgende erklæring: «NLA Høgskolen er en livskraftig bedrift med stor betydning for kristenliv og sivilsamfunnet.»

Sambåndet hadde NLA-jubileet som tema i nr. 09/18. Her kan du kjøpe digitalutgaven av dette nummeret.