NETT: Noen av diktene på Robert Tron Tjomlids diktside er kommet ut i bokform.

Fra Facebook til bok

Robert Tron Tjomlid (47) sine dikt på Facebook har mange følgere. På oppfordring gir han nå ut noen av dem i diktsamlingen "Så smilte du".

Til daglig jobber Tjomlid som lærer på Møre Ungdomsskole i Ålesund, som er eid av Sunnmøre Indremisjon. Før det jobbet han mange år som lærer på Borgund, nå Ålesund, folkehøgskole, som også er eid av Sunnmøre Indremisjon. Ved siden av lærergjerningen har han også jobbet mye med musikk, og han har gitt ut tre CD-er. For noen år siden begynte han med dikt.

Følgere
‒ Jeg har mange dikt som ikke passer som sang, og jeg opprettet jeg en diktside på Facebook som etter hvert har fått 3000 følgere. Det er mange som har spurt om jeg ikke kunne gi ut noen av diktene i bokform, forteller Tjomlid.

Det har den skrivende læreren nå gjort. Resultatet er diktsamlingen Så smilte du. Den inneholder ikke bare noen av Tjomlids dikt, men også noen av hans bilder.

‒ Hvorfor dikt?

‒ Det er en fin måte å nå ut på og fortelle om tro og verdier. Jeg merker at det er lettere å lese noe kristent i diktform på nettet enn i et kristent blad.

Bønnesvar                                                                               Inni                                                               Paradis    

Hver gang jeg ber                                                                          Du sa jeg er like fin                                         Husker du da vi
minner Gud meg på                                                                      inni som utenpå                                              hoppet paradis?
noen jeg bør hilse,                                                                                                                                                     for å komme dit
hjelpe, trøste,                                                                                  Nå ble jeg deppa                                             måtte vi gjennom
være til stede hos,                                                                                                                                                       korset
Så blir jeg selv                                                                                                                                                             det er samme
Et bønnesvar                                                                                                                                                               veien fortsatt

Robert Tjomlid

Blanding
‒ Hva kan du si om diktene dine?

‒ Det er en blanding av kristne dikt som handler om troen i hverdagen, og dikt med allmennmenneskelig innhold. Noen er humoristiske, og noen byr på mer seriøse tanker og refleksjoner. Jeg kommer fra en familie som har bodd i forskjellige afrikanske land. Jeg ble født i Zambia. På folkehøgskolen var jeg lærer på Sør-Amerika-linjen og reiste med elever til Sør-Amerika. Disse erfaringene har påvirket og inspirert mine dikt. Jeg er påvirket av familien, naturen og mennesker som lever i en annen situasjon enn det den vanlige nordmann gjør, sier Tjomlid.

Med 25 års erfaring som lærer på Indremisjonsforbundets skoler har han en sterk tilknytning til organisasjonen.

‒ For meg er ytremisjon veldig viktig. Men kombinasjonen å jobbe med ungdom og gjøre det på en kristen skole, er veldig god, sier han.

Trist                                                                             Unnskyldning

Det er trist                                                                        Jeg er meg,
hvis du ikke blir kjent                                                    hva er din
med den jeg er                                                                 unnskyldning?

og enda tristere                                                                
hvis jeg ikke
blir det

Robert Tjomlid

Kontakt
Han opplever at mange tar kontakt og kommer med tilbakemeldinger på diktene på diktsiden på Facebook.

‒ Og det er ikke bare kristne som tar kontakt. Mange slumper borti siden min. Diktene blir brukt i begravelser, konfirmasjon, bryllup, bursdager og andre store dager og sammenkomster. Det er gøy og kjekt at diktene blir brukt.

Positivt bilde
‒ Hvorfor tittelen Så smilte du?

‒ Det er noe i det å smile. Noen eller noe er trist, og så snur det, svarer Tjomlid.

Ifølge Tjomlid er det ingen rød tråd i debutboken, men forskjellige dikt. Han har gitt den ut på eget forlag.

‒ Å få gitt ut dikt på forlag er vanskelig, og man får ikke solgt mye. Man kan få solgt mer på eget forlag og når lenger ut med å opprette en diktside.

‒ Hva vil du med Så smilte du?

‒ I mediene kommer det ofte frem negative ting om kristne og den kristne tro. Jeg vil få frem og formidle et positivt bilde av det å være kristen. Det er ikke en liten del av livet, Jesus er med i hverdagen, sier Robert Tjomlid.

LEDER: Jo Hedberg er interimstyreleder i foreningen som står bak Bønnelista. FOTO: PRIVAT

– Kirken trenger konservative ledere

Ny valgliste vil utfordre de liberale kreftene i Den norske kirke (DNK) – om de får nok underskrifter.

– Klarer vi å samle inn 300 underskrifter innen 15. desember 2018, får vi rett til å stille lister over hele landet, sier interimstyreleder for Bønnelista, Jo Hedberg, til sambåndet.no.

Bønnelista er organisert som en forening kalt Forening for kirkevalg og kirkeledelse, og den springer ut fra den eksisterende foreningen Bønn for Den norske kirke, der Hedberg er styreleder.

Rettlært

– Målet vårt er å få en mer levende, en mer rettlært kirke og en kirke som står for noe moralsk på en omsorgsfull måte, sier Hedberg.

Han viser til tendenser i dagens samfunn til grenseløst seksualliv og der biologisk kjønn forsøkes erstattet av juridisk kjønn.

– Noen må fortelle unge mennesker som sliter med livet sitt, at Guds vilje for menneskene er god, også for dette livet, sier Hedberg.

Fra innsiden av DNK ønsker også Bønnelista å jobbe for at mennesker får et personlig forhold til Jesus og blir hans disippel. De vil også holde fram at Guds vilje slik den eksempelvis kommer fram i de ti bud, er svært viktig for hele samfunnet.

– Det blir akkurat som trafikkreglene. Jo flere som kjører på venstre side, desto flere skadede og ødelagte mennesker vil vi få. Slik er det bare. Derfor bør våre lister være aktuelle å stemme på også for de som sjeldent er å se på bedehuset eller i kirken, nettopp fordi budene – livets trafikkregler verner våre liv, sier Hedberg.

Kirkeledelse

Får bønnelista nok medlemmer til å stille liste ved kirkevalget i september 2019, vil de utfordre listene til Åpen folkekirke (ÅFK) og de som oppnevnes av nominasjonskomiteene i DNK.

– Vi bruker ikke ordet politikk, det er det den liberale fløyen som gjør. Vi snakker om kirkeledelse, understreker Hedberg.

Interimstyrelederen påpeker at organiseringen av DNK etter adskillelsen fra staten skal vedtas i neste valgperiode.

– Det har mye med Kirkens framtid å gjøre. ÅFK ønsker en sentralstyrt kirke der et fåtall mennesker legger føringer for det lokale arbeidet. Bønnelista ønsker at de lokale menighetene skal styre seg selv, og at den enkelte menighet skal ha hånd om ansettelser. I dag har menighetene begrenset innflytelse over hvem de får som prest, påpeker Hedberg.

Vigsel

Jo Hedberg er også klar på at Bønnelista ønsker omkamp om vedtaket på Kirkemøtet om å si ja til kirkelig vigsel av likekjønnede.

– Jeg tror det er mulig å snu denne saken. Men det er avhengig av at misjonsfolket og alle gode krefter for øvrig stemmer på Bønnelista, sier Hedberg.

Han påpeker at det handler om å ha flertall på Kirkemøtet. I dag er om lag 33 prosent av delegatene konservative. Økes denne andelen til 51 prosent, kan vedtaket snus, resonnerer Hedberg.

– Liturgien for vigsel av likekjønnede er egentlig et utslag av hvilket bibelsyn folk har, og hvem som er den egentlige herre i deres liv. Er det Jesus, er det «ismer» og ideologier, eller er det egne tanker som settes over Jesu og Bibelens ord, spør Hedberg retorisk – og fortsetter:

– Neste spørsmål blir så hvem som skal være herre i Kirken – Jesus eller vi selv. Er vi i Kirken for å formidle Bibelens budskap eller vårt eget? Er vi der for å tjene andre eller for vår egen del? Dette er svært relevante spørsmål i dagens kirkesituasjon, mener Hedberg.

Underskrifter

Men skal Bønnelista sette preg på DNK, trengs altså 300 underskrifter raskest mulig

– 300 underskrifter burde ikke være så vanskelig, og mange takker oss for initiativet og oppmuntrer oss. Men det å skrive under sitter tydeligvis litt lengre inne, sier Hedberg.

Han påpeker at navnene på underskriverne ikke blir offentliggjort, og han oppfordrer folk til å skrive under på hjemmesiden www.bønnelista.no eller ta kontakt hvis de har forslag på en kandidat eller ønsker å være kandidat selv ved valget.

– Den aller største utfordringen vår er likevel å skaffe gode kandidater til å stå på Bønnelista, sier Hedberg.

Jo Hedberg har de siste kirkevalgene vært blant dem som har jobbet med å finne og identifisere konservative kandidater og anbefale folk å stemme på dem. Han har også benyttet seg av anledningen til å etternominere konservative kandidater og har opplevd å få dem stemt inn. Noe av dette arbeidet kan foreningen dra veksler på når det gjelder å skaffe kandidater til Bønnelista.

Valgordning

– Valgordningen gjør det slik at dersom man ikke stiller en egen konservativ liste, har man tapt mye allerede, påpeker Hedberg.

Grunnen er at listene fra nominasjonskomiteen erfaringsmessig har flest liberale kandidater. Selv om man kan gi tre ekstrastemmer til de konservative kandidatene på lista, gir man automatisk også sin stemme til de liberale kandidatene.

– Så når den liberale fløyen stiller egen liste, får den automatisk flere stemmer. Derfor har vi funnet det nødvendig å ta initiativ til Bønnelista, sier Jo Hedberg.

Nettverk

I forkant av Kirkevalget i 2015 ble nettverket Levende folkekirke opprettet som en motvekt til Åpen folkekirke. Levende folkekirke stilte ikke lister, men anbefalte kandidater å stemme på fra nominajonskomiteenes lister. Øivind Benestad var koordinator, og også ImF støttet opp om Levende folkekirke. Dette nettverket ble lagt ned etter at Kirkevalget 2015 var over. Nettverket Frimodig kirke oppsto som et initiativ fra Evangelisk luthersk nettverk, der blant andre ImF er medlem.

Interimstyrelederen i Bønnelista opplyser at deres initiativ kommer i forlengelsen av Levende folkekirke, og at Bønnelista håper på å få både kandidater og støtte fra lekmannsbevegelsen.   

Svein Granerud er styreleder for Frimodig kirke. Han bekrefter overfor sambåndet.no at de er kjent med initiativet fra Jo Hedberg.

– Men Frimodig kirke er ikke som organisasjon involvert i det. Vi har sagt at vår oppgave er støtte, veiledning, oppmuntring og samhold, sier Granerud.

Han legger til at Frimodig kirke er velvillig innstilt til alle som vil bidra til at det kommer gode folk inn i ledelsen av Den norske kirke.   

LYNGDAL: Campingvogner med «spikertelt» på Lyngdal Bibelcamp er plassert med tre meter mellom. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Avstandskravene skjerpes

I løpet av høsten vil et krav om utvidet avstand mellom campingenheter bli sendt på høring. Det er likevel ikke sikkert at kravet blir gjort gjeldende for vogner som oppfyller dagens krav på tre meter.

I en bakgrunnsartikkel 17. juli i fjor vurderte Sambåndet det slik at det ville komme krav om at avstanden mellom «spikerteltene» på campingplasser økes fra dagens tre meter til minimum fire meter. Bakgrunnen var en rapport som viste at dette ville gi en til to minutter lengre tid til å rømme fra en brann i en nabovogn.

Høring.

Nye dokumenter som Sambåndet har fått innsyn i, viser at Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) nå går inn for at det skal være fire meter mellom campingenheter.

–  Vi forventer at Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) får sendt saken på alminnelig høring høsten 2018, med ikraftsetting av reviderte avstandsregler i 2019, heter det i et brev KMD har sendt ut.

Campingvognene med spikertelt som står fast på ImF-eide Lyngdal Bibelcamp (LBC), er plassert utfra et krav på tre meter. En nå stadig mer sannsynlig endring til fire meter vil altså i utgangspunktet måtte føre til endringer, som flytting av vogner med tilhørende spikertelt.

Bare for nye?

I en analyse som DIBK har bestilt fra Oslo Economics, står det imidlertid at regelendringen ikke skal gis tilbakevirkende kraft. Det er i så fall bare ved større ombygginger av en campingplass, eller for nye leietakere av en campingtomt, at firemetersregelen skal praktiseres.

Dette er en ny opplysning i en sak som har pågått i fem år. Av firmaet bak analysen får Sambåndet opplyst at dette framgår av det forslaget fra DIBK som Oslo Economics ble bedt om å analysere. Fungerende avdelingsdirektør Frode Grindahl i DIBK sier at det kommer an på hvordan reglene blir utformet.

– Generelt slår nye byggeregler inn når det skjer et byggetiltak, forklarer Grøndahl.

Saksbehandleren i overordnede KMD sier imidlertid at det ennå ikke er avgjort hvorvidt regelendringen vil få tilbakevirkende kraft. Fastliggere på LBC og andre campingplasser må derfor fremdeles leve i spenning om hvorvidt eksisterende vogner må flyttes eller ikke.

30 år.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2016 fantes 27.737 sesongplasser i Norge. Dersom alle disse skulle tilpasse seg nye avstandskrav i løpet av ett år, ville det ifølge Oslo Economics koste mellom 27 og 67 millioner kroner.

– Representanter for bransjen forventer en omstillingstid på omtrent 30 år før regelverket fullt ut er implementert på alle campingplasser i Norge, heter det i analysen.

Få branner.

Firmaet viser også til at av de totalt sett få brannene på campingplasser, er det svært få tilfeller der det har vært spredning. I disse tilfellene har brannen kun spredt seg til én eller to andre enheter, og ingen menneskeliv er gått tapt.

På Sokn nord for Stavanger omkom tre personer i en brann i en campingvogn natt til 14. april i år. Dette var etter at Oslo Economics leverte sin analyse. Det ble først meldt at brannen hadde spredt seg til flere vogner, men dette ble senere moderert til at det først og fremst var snakk om én vogn.  

FULLT: Forsamlingsleder Jørgen Tønnessen (i midten fremst) foran en festpyntet forsamling under nyåpningen av Fristad bedehus tidligere i år. FOTO: PETTER OLSEN

Det skjer noe på Frikstad

En møtehelg på Frikstad bedehus ble plutselig til seks, snart syv møtehelger.

En overveldet forsamlingsleder forsøker å forklare hva som skjer på bedehuset for tiden.

‒ På en måte er det litt uvirkelig. Vi har nettopp fått nytt hus. Og nå har vi møtehelger hvor det kommer så mange at det gamle huset ville vært altfor lite, sier forsamlingsleder på Frikstad bedehus, Jørgen Tønnessen, til sambåndet.no og begynner med begynnelsen.

Masse folk
‒ Det begynte med at en predikant ikke kunne komme på et søndagsmøte vi skulle ha 12. august. Leif Solheim, Sverre Leif Lien og Arne Gundersen skulle synge på møtet. Men siden taleren ikke kunne komme, ble de enige om å synge å tale hele helgen. Det var greit, men så begynte ting å skje.

‒ Hva skjedde?

‒ Det var masse folk på møtene. Vi merket at der var en lengsel etter denne forkynnelsen, og der var en del utenfra forsamlingen som var på møtene. Så har det gått slag i slag med møtehelg hver helg siden. Vi skal også ha møtehelg nå til helgen, og det blir syvende helgen. Så langt er det åtte personer som er kommet til tro. Den eldste er i 80-årene, og den yngste er i 20-årene.

Alle generasjoner
‒ Så dere når alle generasjoner, også de unge?

Ja, det gjør vi. Der er flere unge fra forsamlingen som kommer på møtene, og de har med seg venner. Men tyngden av de som kommer, er 50 pluss.

Sist uke hadde Frikstad bedehus i tillegg til kveldsmøter med Solheim, Lien og Gundersen, også besøk av rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole, som hadde bibelundervisning torsdag kveld, bibeltime lørdag formiddag og tale på formiddagsmøtet på søndag.

‒ Det var fullt hus på søndag. Det var et godt tegn, det viser seg at det ikke er talerne folk løper etter.

Forkynnelsen
Tønnessen tror forkynnelse og bønn er en viktig forklaring på det som skjer.

‒ Forkynnelsen rører ved hjertet og samvittigheten. Den berører livet og virkeligheten. Man blir satt på valg. Det tales direkte til tilhørerne. Det er vekkelsesforkynnelse. Når folk er ærlig med livet sitt, begynner det å skje ting. Det kan spre seg. Gud kan røre ved mennesker og tenne en ild. De forkynner for livet og for fornyelse og omvendelse. Fornyelse for Guds eget folk er også viktig. En kristen som lever et dobbeltliv, har det ikke godt med seg selv. Man må komme i lyset med livet sitt og rydde i eget hus og komme til Jesus med alt, også våre medmennesker, og bli med i bærelaget, være med og bære folk til Jesus, sier han.

‒ Hvor lenge vil dere holde på med møtehelger?

Så lenge det skjer noe, vil vi fortsette møtehelgene. Og jeg vil oppfordre folk til å be for møtene, svarer Jørgen Tønnessen.

Publisert tidligere denne uka:

17.09.: Å forvalte en arv i hurtighetens tidsalder (om NLA Høgskolen) 

18.09.: Nettverk for god lyd (om Lederkonferansen) 

19.09.: Lederkonferansen foran skjema.

20.09.: I kø for å endra abortlova (leiarartikkel)

Kenneth Foss er godt fornøyd med påmeldingene til Lederkonferansen. Foto: ImF Media Arkiv

Lederkonferansen foran skjema

Det smalt i helgen, ikke av skudd eller fyrverkeri, men av påmeldinger til ImFs Lederkonferanse.

Da samåndet.no i forrige uke skrev om påmeldingene til ImFs lederkonferanse, var det ifølge arrangements- og markedsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, 151 påmeldte.

‒ Fristen for å få lavest pris på konferansen som var før 16. september, gjorde at det smalt i helgen. Tallene gikk rett i været. Da jeg kom på jobb på mandag, regnet jeg med at det ville være en økning i antall påmeldte, men jeg trodde ikke det skulle være så stor økning, sier en godt fornøyd Foss som kan konstatere at 328 så langt har meldt seg på.

Kjekt
‒ Men det er ekstra kjekt at så mange vil være med på konferansen, legger han til.

Tallene viser at på samme tid i fjor var det cirka 215 som hadde meldt seg på Lederkonferansen. I tillegg til de som allerede har meldt seg på, nevner Foss at studentene fra Bildøy Bibelskole, som er cirka 70 stykker, skal melde seg på til helgen og at et par forsamlinger skal melde seg på.

‒ Så vi blir i hvert fall 400 deltakere, slår han fast.

Inspirerende
Nettverket Trosforsvar har flest påmeldte. Når det gjelder seminarer, så er det seminaret Hva er vranglære? ved Espen Ottosen på fredag og seminaret Ekteskapet, barnet og Bibelen i en kjønnsnøytral tid – hva skjer og hva står på spill? ved Øyvind Benestad på lørdag som har flest påmeldte.

‒ Selv om en sier i kristne sammenhenger at det ikke er antallet som betyr noe, når en samles, så er det inspirerende og godt når vi er mange. Det er viktig at folk kommer og det er et bra program på konferansen.

Logistikk
‒ Konferansen tar maks 600 stykker. Tror du det blir så mange, slik at dere må avvise noen?

‒ Vi får se. Men det hadde jo vært gøy om vi ble så mange. Selv om mange har meldt seg på, så vil jeg fortsatt oppfordre folk til å melde seg på. Det er fortsatt noen uker igjen til påmeldingsfristen.

‒ Hva med logistikken hvis det blir 600 deltakere?

‒ Romkapasiteten skal være bra, men den største kneiken blir nok transport. Men der har vi doblet kapasiteten i forhold til i fjor.

NYTT: Lydteknikere får et eget nettverk på Lederkonferansen. Foto: ImF Media Arkiv

Nettverk for god lyd

Rolv Egelandsdal har et engasjement for det gode lydbildet, og det vil han dele på ImFs lederkonferanse.

Sent i prosessen med å få på plass programmet og hjemmesiden for Indremisjonsforbundets (ImF) lederkonferanse kom det opp et nytt nettverk.

‒ Vi fikk forslag om å ha et nettverk for de som har ansvar for å styre lyden i våre sammenhenger. Det er en viktig tjeneste, og kvaliteten på utstyr og kompetanse varierer. I nettverket ”God lyd” kan de få faglig påfyll, forteller arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til sambåndet.no.

Bidra
Etter å ha spurt flere personer om å lede nettverket ”God lyd” fikk Foss napp hos Rolv Egelandsdal, som er teknisk leder på Fredheim Arena, og Tormod Høie, som er lydtekniker på Fredheim Arena.

‒ Jeg har veldig lyst til å bidra til at menighetene har best mulig lyd under sine samlinger. Noen steder har man kanskje ikke det nyeste og beste utstyret, og da ønsker vi å utruste teknikerne til å bruke dette utstyret til sitt fulle potensial, sier Egelandsdal.

Rolv Egelandsdal ved miksepulten. Foto: Privat

God lyd
‒ Hva er god lyd for deg?

‒ Det er lyd som er god å høre på. På en familiegudstjeneste kan volumet oppleves høyt, til tross for at lydtrykket er lavt. Et lydbilde med ulyder kan ofte oppleves som støy, og på grunn av dette kan volumet føles høyere ut en det som er realiteten.

‒ På seminaret ”En menighet for alle generasjoner, hvorfor og hvordan” på fjorårets Lederkonferanse var det noen som tok opp dette med lyd. Hvorfor må volumet være så høyt?

‒ Grunnen er at man må ha et visst volum for å ha kontroll på lyden. Jo større et rom er, jo lettere er det å kontrollere lyden, for det er lengre avstand fra lydkilden til de som hører på. Men det er mange måter å redusere volumet på, og det kommer an på hvilket lydbilde du vil ha.  

 Tjeneste
I programmet for nettverket ”God lyd” spør dere ”hva jobber vi for i lydtjenesten?”. Hva vil du svare på det spørsmålet?

‒ Vi jobber for å male bilde, og vi er på den måten med i forkynnelsen og lovsangen. Lydteknikerne er med for å tjene de som sitter i salen. Vi skal løfte lyden slik at alle hører og det blir godt å være til stede.

Hensyn
Som ansvarlig for lyd opplever Egelandal at han står overfor noen utfordringer.

‒ Vi vil gjerne styre lyden etter hvilket lydbilde de som sitter i salen, vil ha. Men i et rom med 500 mennesker er det gjerne 500 meninger om hvordan lyden bør være.

‒ Så det er mange hensyn å ta?

‒ Det er det, og det er derfor det er så kjekt å jobbe med lyd. Vi må prøve å finne den gylne middelvei, sier Rolv Egelandsdal. 

GREP: Brunstad illustrerer, med å holde fem fingre rundt kaffekoppen, at NLAs arv består av fem deler og dermed er til å få grep på. Foto: Brit Rønningen

Å forvalte en arv i hurtighetens tidsalder

Paul Otto Brunstads første møte med NLA var et sjokk. I dag er han professor der og ser på skolens fortid og fremtid i anledning at den fyller 50 år.

BERGEN: ”Kan NLA 50 bli NLA 100? Forvaltning av arven – forvalter eller engstelig museumsbestyrer?” er tittelen på hovedforelesningen. Klokken er 9.45 fredag 14. september, og det store auditoriet på NLA Høgskolen, campus Sandviken i Bergen, er fylt med ansatte og tidligere ansatte. Professor Paul Otto Brunstad starter friskt.

Sjokk
‒ Jeg vil begynne med mitt første møte med NLA. Jeg var fersk student og satt på bakerste benk i dette auditoriet og hørte på Leif M. Michelsen. Det var et sjokk. Hans første setning var ”Mosebøkene var kanskje ikke skrevet av Moses.” Jeg fikk lyst til å storme frem og bite ham, forteller han til latter fra salen.

Men Brunstad oppdaget etter hvert at Michelsen kombinerte lojalitet, tydelighet og kunnskap med kritisk tenkning, og at han hadde vidd, visdom og humor

‒ Han var ingen engstelig museumsbestyrer, men kunne levendegjøre arven som museet bevarer, fortsetter Brunstad og trekker frem Michelsen som et eksempel på en god lærer.

‒ En god lærer er en som setter spor og som former og danner karakter.

Arven
Brunstad løfter opp kaffekoppen han har tatt med, og holder godt rundt den.

‒ Hva består så denne arven av? Jeg vil si at den består av fem bestanddeler. Har du fem fingre, kan du ta et grep om det. I det grepet ligger det mange begreper som må begripes.

Det første han nevner, er at mennesket er elsket av Gud for å elske andre.

‒ Mennesket er et elskovsbarn fra Gud. Han elsker, og vi skal leve og være til uansett hva du måtte prestere eller ikke, sier han og fortsetter videre på listen.

‒ Vi er her for å skape. Vi er skapt for å skape. Og det tredje er det feilende og sårbare mennesket som bærer en tåre, en sorg over at ting ikke ble som en hadde tenkt. For det fjerde har vi det tilgitte menneske som kan tilgi. Å be om forlatelse betyr å forlate, gå videre, og det betyr en lengsel etter tilgivelse og oppreisning. Til slutt har vi det fellesskapende og feirende menneske som gleder seg over å være en del av arven.

Neste 50 år
Ferdig med arvens innhold stiller Brunstad spørsmålet som ligger i tittelen på forelesningen.

‒ Hva da med de neste 50 år? NLA vokste frem i massenes tid. Det var massebevegelse, folkebevegelse og lekmannsbevegelse, og det gjorde noe med land og folk, og de var flinke. De bygde stein, og fra steinmassene bygde de hus og institusjoner. Nå er vi i svermenes, stimens eller akselerasjonens tid. Mennesket beveger seg på en annen måte enn før. Hva da med arven i en tid hvor mennesket beveger seg annerledes? Hva skjer når en tid med tyngde møter en tid med letthet?

Tidsforståelse
Det handler ifølge Brunstad om vårt forhold til tiden og vår tidsforståelse. Den digitale verden har gjort at ting skjer mye raskere, og det er krav om omstilling.

‒ Den digitale verden er ikke bare et gode, selv om masse informasjon er tilgjengelig. Vi har fått «The knowledge lost in information» i stedet for «Information of knowledge». Stordata og nettverk blander seg inn i biologien vår og styrer oss. Hva skjer da med viljen og identiteten vår? Det er som om noen står bak og pusher viljen vår i en retning vi ikke ønsker og som ikke er bra for oss. Hva skjer med mennesket i koblingen mellom teknologi og biologi, spør Brunstad.

Pause
Han foreslår en pause for å finne svar på alle spørsmålene.

‒ Pausen er en nøkkel til erkjennelse. Historien trenger en langsom tid for å hentes inn i nåtiden for å kunne nyttes i fremtiden. Hukommelsens betydning er å gjøre kjent på nytt, og det er refleksjon i nåtid, for å få erkjennelse så vi kan lære av historien. Det krever at vi stopper opp og hviler. Fortiden er det som omformer fremtiden. Historien er fremtidens guide. Hvis vi skulle komme dit at vi ikke lengre husker fortiden, vil vi bli rastløst overgitt til en eksploderende nåtid. Fremtiden trenger fortiden.

Lang tid
Men Brunstad påpeker at det er ikke bare historien som tar tid.

‒ Forskning tar lang tid. Gravende journalistikk tar lang tid. Den gode samtalen tar lang tid. Det å bli kjent med noen tar lang tid. Rykter, falskhet og løgn flyr som vinden. Men sannheten kommer alltid haltende bak.

Som avrunding oppsummerer Brunstad:

‒ Vi må være oppfinnsomme og smarte for å videreføre Guds mangfoldige nåde. Skal arven bevares i hurtighetens tidsalder, må vi ta vare på hukommelsen, og vi må ha tid til refleksjon.

100 ÅR: Det blir jubileumsfest på Nesttun bedehus i kveld. Foto: Privat

Nesttun Indremisjon 100 år

Lørdag åpner dørene til jubileumsfeiring på Nesttun bedehus.

Styreleder i Nesttun Indremisjon (NI) i Bergen, Anne Grete Geiro, lover festmiddag og mye sang og musikk på jubileumsfesten i kveld.

‒ Vi har en veldig sterk tradisjon med sang og musikk og er glad for at NI sangkor for anledningen har opprettet et mimrekor som skal synge gamle og kjente sanger, og det blir konsert med Marianne Juvik Sæbø, forteller Geiro.

Program
Av programmet ellers opplyser hun om at forsamlingskoret Godt Nytt og Hornorkesteret, som også er trommet sammen for anledningen, vil delta, og at det blir prolog med et historisk tilbakeblikk og noen hilsninger.

I tillegg vil Erling Wanvik vise en film hvor han intervjuer noen av de eldste i forsamlingen. Den eldste tror jeg er 95 år, fortsetter Geiro.

Søndag blir det festmøte, hvor generalsekretær i Indremisjonsforbundet, Erik Furnes, skal tale.

Der vil det også være hilsninger og prolog. Godt nytt skal synge, og vi vil avslutte møtet med kaker, kaffe og den gode praten.

Fullt hus
‒ Hva vil dere med jubileumsfeiringen?

Vi ønsker å samle gamle venner og medlemmer av Nesttun Indremisjon og invitere til fellesskap og glede oss sammen over det kristne fellesskapet. Det kommer mange gamle medlemmer langveis fra. Det er godt å treffes. Så langt er det 150 påmeldte. Det betyr fullt hus. Til vanlig er vi cirka 60 stykker i forsamlingen. Vi håper på fullt hus på søndag også.

Fremtiden
‒ Hva tenker du om fremtiden for Nesttun Indremisjon?

Jeg tenker at den er litt usikker. Vi er en godt voksen forsamling. Vi må få inn barnefamiliene. For et år siden begynte vi med Awana. Det var tungt det første året, men i år er det cirka ti barn som samles hver mandag. Det er også positivt at vi har bra med ledere. Vi har ikke søndagsskole for tiden, for der er ikke barn i forsamlingen. Men kommer det barn, er vi klar til å starte med en gang. De som går på Awana, kommer utenfra forsamlingen. På søndagsmøtene er vi 40-50 stykker, og vi er fra 40 år og oppover, sier Anne Grete Geiro.

HASTER: Kenneth Foss oppfordrer folk til å melde seg på lederkonferansen før prisen øker. Foto: ImF Media Arkiv

Siste frist for laveste pris

Arrangements- og markedsansvarlig i Indremisjonsforbundet (ImF), Kenneth Foss, oppfordrer folk til å melde seg på Lederkonferansen før prisen øker 16. september.

‒ Påmeldingsfristen for Lederkonferansen er satt til 23. oktober, og det er jo en stund til. Men den 15. september er siste frist for å få konferansen til 990 kroner. Min oppfordring til folk er at hvis du har tenkt å melde deg på konferansen, så kan det være lurt å gjøre det før påmeldingsavgiften øker, sier Foss til sambåndet.no.

Påmeldingen skjer via konferansens eget nettsted, leder-konferanse.no

Foss tenker også på at det for arrangøren er godt å få påmeldingen så tidlig som mulig.

Påmeldinger.
Pr 12. september er det 151 som har meldt seg på ImFs Lederkonferanse 9.-11. november 2018. Fra og med 16. september øker prisen på konferansen til 1390 kroner.

‒ Mange har meldt seg på den siste uka, sier Foss.

Kenneth Foss opplyser at flest har meldt seg på Trosforsvar, men at det er god fordeling på resten av nettverkene. Espen Ottosen sitt seminar «Hva er vranglære?» har flest påmeldte av seminarene fredag. Av lørdagsseminarene er det Geir Otte Holmås sitt seminar om karismatikk som ligger på topp.

‒ Hvem har meldt seg på?

‒ Det er folk fra hele ImF-området. Vi har også en god spredning aldersmessig.

Mål
‒ For fjorårets Lederkonferanse var målet å få 400 deltakere, og det klarte dere å nå. I år står det på nettsiden at Lederkonferansen tar maks. 600 deltakere. Regner du med at det blir så mange i år?

Det at vi har satt et tak på 600 deltakere, handler om kapasiteten vår. Vi har ikke plass til flere enn det. Vi håper å bli like mange som i 2017. Men det viktigste er at det blir en god konferanse innholdsmessig, og at konferansen fører til utvikling av våre bedehus lokalt, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss.

GOD KANAL: – Samfunnet trenger etiske impulser fra den kristne tradisjonen, sier teologiprofessor Tor Johan S. Grevbo som mener sjelesorgsamtaler er en god kanal i så måte. FOTO: Stein Gudvangen, KPK.

Sjelesorg uten evangeliet?

Det finner sted over en million sjelesorgshendelser i Norge hvert år, men i mange av tilfellene formidles trolig ikke evangeliet.

Professor Tor Johan S. Grevbo er aktuell med sin ferske lære- og håndbok Sjelesorg i teori og praksis. Onsdag deltok han under et seminar på MF der en halv dag var viet temaet «Sjelesorg i kirkelig selvforståelse og praksis».

Evangelieformidling

Seminaret ble avsluttet med en åpen diskusjon der det blant annet ble snakket om hva undersøkelser viser at folk snakker mest om i sjelesorgen. Grevbo mener man ikke uten videre kan trekke konklusjoner ut fra denne erfaringen. Folk kan ønske å snakke om mer enn det de sier rett ut.

– Personlig tror jeg ikke at alle uten videre vil si at de er opptatt av trosspørsmål eller å finne en nådig Gud.

– Vil sjelesørgere da lett forsømme muligheten til å forkynne evangeliet?

– Kanskje ikke forkynne, men formidle, for det kan skje på mange måter. Men ja, det er en fare at man ikke bare unnlater å formidle evangeliet i snever forstand, men også sider ved den kristne etiske veiledningen, sier Grevbo til KPK.

Han tror sjelesørgere gjennom slike unnlatelser går glipp av en mulighet til viktig samfunnspåvirkning.

– Ikke bare enkeltmennesker, men også samfunnet trenger etiske impulser fra den kristne tradisjon og sammenheng for å ha noe å styre etter, sier han.

– Mye tid

Professor Lars Johan Danbolt ønsket velkommen på vegne av MF som fra og med inneværende studiesemester lyder det fulle navnet «MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn».

– Kirken bruker mye tid på sjelesorg og har stor kontakt med mange ulike grupper i et lokalsamfunn, mange flere enn dem som formelt er medlemmer i Den norske kirke, sa Danbolt.

Selv om mange taler «kirkens morsmål» til daglig, rapporteres ikke sjelesorgsamtaler inn så de blir synlige i kirkestatistikken på samme måte som dåp, nattverd, vielser eller begravelser. Danbolt våget likevel følgende påstand:

–  Sjelesorgen teller mye for mange, men den telles ikke.

Store tall

Tor Johan S. Grevbo, som har vært sykehusprest, menighetsprest og professor, postulerte at det hver uke finner sted det han kalte «20 000 sjelesørgeriske hendelser, møter eller samtaler i Norge». Det gir godt over en million slike kontaktpunkter i året.

Han la til: – Dette er en beregning jeg selv har gjort, og tallet er tentativt, men vi må operere med et stort tall slik at sjelesorg ikke skal bli betraktet som noe sært for spesielt interesserte.

Etter Grevbos time foran storskjermen ble han utfordret av professorkollega Hans Stifoss-Hanssen fra VID vitenskapelige høgskole angående grunnlaget for beregningen.

– Jeg har tenkt stort, innrømmet Grevbo som selv har bred erfaring som sjelesørger. – Dette er ikke empirisk vitenskapelig, men et tall som er tilstrekkelig stort, mener han.

Stifoss-Hanssen bestred ikke at tallet må være høyt og spilte inn at antallet sorgsamtaler alene er på 40 000 i året.

– Ja, kan hende jeg har tatt for lite i, funderte Grevbo og utdypet: – Poenget for meg er å få tallet opp på et nivå som antyder en omfattende praksis, sa han foran en forsamling av prester og sjelesørgere, undervisningspersonale og studenter.

Bredt anlagt

Grevbo våget den påstand at «vi studerer teologi fordi alle kirkens livsytringer skal kunne bære preg av sjelesorg». Han sa at hans siste bok var lagt opp slik at sjelesorg kan være mye mer enn bare den tradisjonelle fortrolige samtalen som prester, diakoner og andre kirkeansatte har bak en lukket dør med noen som oppsøker dem.

Professoren gjorde seg til talsmann for at sjelesorg kan finne sted i så mange andre former, både gjennom prekener som knytter forbindelsen mellom våre liv og Gud, og gjennom ikke-planlagte møter med mennesker i situasjoner langt vekk fra kirkelige kontorer. Det hadde han selv opplevd da han en gang hadde fått vente ekstra lenge på et dekkskift og dermed kom i dyp samtale med en av de ansatte hos dekkleverandøren.

– Bør utfordre

Grevbo talte imot en tendens i sjelesorgen som går i retning av bare å lytte til den som kommer. Han mener det er helt legitimt å yte en form for motstand.

– Sjelesorg skal både rive ned og bygge opp, mener han og legger til:

– Vi beveger oss på tidens torv, men vi kan ikke hente alle våre viktigste impulser derfra. Og blir det bare plass til bekreftelse og støtte uten at vi også gir noen utfordringer, er vi i ferd med å «gå feil i byen», som danskene sier.

Tor Johan S. Grevbo er tilhenger av det som kalles «viatorisk sjelesorg», at man er en følgesvenn og en medvandrer for den som ber om samtaler. KPK

stein@kpk.no

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

TALERNE: Anne Lene Otterøen, Ole Magnus Breivold, øverst til høyre og Øystein Gjerme, nederst til høyre er talere ere på ImFs lederkonferanse 9.-11. november. FOTO: ImF MEDIA ARKIV/Oasen - Eget verk/Wikimedia Commons

Den røde tråden på Lederkonferansen

Det blir en tydelig retning på forkynnelsen på ImFs lederkonferanse i november.

− I fjor var det ikke noe tema for Lederkonferansen. I år har vi «Følg meg» som tema. Begrunnelsen for å ha et tema, er at vi ønsker å ha en retning på forkynnelsen, og at det er en rød tråd, sier arrangements- og markedsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, til sambåndet.no.

Foss opplyser om at det er gjort en endring i programmet. Øystein Gjerme taler på kveldsmøtet fredag og Anne Lene Otterøen på kveldsmøtet lørdag. I det opprinnelige programmet var det omvendt.

Sendt
− Hvorfor har dere invitert Øystein Gjerme, som er pinsevenn, til å tale på et kveldsmøte?

− Gjerme er pastor for Salt Bergenskirken og leder for organisasjonen Sendt Norge, hvor mange organisasjoner og kirkesamfunn er med, deriblant Indremisjonsforbundet. Medlemmene i Sendt er blitt enige om å starte 400 nye menigheter innen 2025. Det er på den bakgrunn Gjerme er invitert, og han skal tale om å være sendt, om denne visjonen og om plante nye fellesskap og menigheter. Han ønsker å komme ut og inspirere til å plante nye fellesskap, svarer Foss.

Være
Familiepastor og konfirmantleder i Fredheim Arena, Anne Lene Otterøen, skal snakke om å være kalt og komme til Jesus. Bibellærer ved Bildøy Bibelskole, Ole Magnus Breivold, skal ha bibeltimene på fredag og lørdag og gudstjenesten på søndag. Han skal snakke om å være.

− Det går på å være leder og leve med og være nær Jesus når en skal foreta valg og prioriteringer, og når en møter på problemer og utfordringer, forklarer Foss og legger til:

− Det er tre sentrale begreper; komme, være og gå. Vi har valgt at talerne skal ta for seg de temaene for å belyse hovedtemaet «Følg meg».