PRIDE: Blant annet slik profilerte Blå Kors Norge seg på sosiale medier i sommer. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDER FRA LINKEDIN OG FACEBOOK. MONTASJE: SAMBÅNDET

Blå Kors i Pride-farger

/0 Kommentarer/i , /av

Da Blå Kors lot Pride prege logo og formidling i sommer, var blant andre ImF, NLM, Normisjon og Delk intetanende med på laget.

– Pride-budskapet er godt forankret i landsstyret, sier kommunikasjons- og markedsdirektør Katrin Solbakken i Blå Kors Norge til Sambåndet. 

Den diakonale organisasjonen er organisert som en forening. Det kan defineres som «en selveiende, frivillig sammenslutning av medlemmer som skal tjene et bestemt formål». Blå Kors presenterer seg blant annet som «en paraplyorganisasjon på rusfeltet for 15 landsomfattende organisasjoner og trossamfunn» (se faktaboks). De 15 beskrives som «eiere» (se under Tverrkirkelig forankring på Blå Kors’ nettsted). 

«Feirer mangfold» 

I sosiale medier i sommer tok Blå Kors Norge «regnbuefarger» inn i logoen sin (Linkedin). I en Facebook-post 3. juni står det blant annet dette: «Vi feirer mangfold og retten til å være den man er og elske den man vil … Vi mener at alle mennesker har rett til å oppleve … aksept for den de er». Teksten, som ble avsluttet med «Happy pride!» var illustrert med en tegning av et hjerte i seks farger og slagordet «Å elske er en menneskerett».  

For langt de fleste av Blå Kors-eierne er det å promotere Pride helt fremmed. Sambåndet har derfor spurt kommunikasjonsdirektøren om dette er tatt opp med eierne. På vegne av Blå Kors svarer Solbakken at kommunikasjonsarbeidet er «godt forankret i landsstyret» gjennom en vedtatt kommunikasjonsstrategi, som også omfatter «enkelttemaer det kan bli debatt rundt». 

«Forankret» 

– Vi har ingen tradisjon for å ha saker på høring ut mot ulike typer medlemmer og medlemsorganisasjoner. Pride-budskapet er godt forankret i landsstyret, skriver Solbakken.  

Kommunikasjonsdirektøren legger til at «det er viktig for Blå Kors å være tydelig på at vi er åpne for alle, da vi også erfarer at folk med ulik seksuell identitet i større grad opplever utenforskap og også flere utfordringer med psykisk uhelse og rus». 

Ifølge Solbakken har Blå Kors forståelse for at Pride «er et tema det er delte meninger om blant våre medlemsorganisasjoner». Hun fremholder at «Blå Kors er foreningspolitisk nøytrale og er til for alle, har rom for alle og hjelper de som trenger det, uten forbehold». 

Kommunikasjonsdirektøren mener at regnbuefargene kan forstås uavhengig av Pride-bevegelsen:

– Regnbuefargene representerer mangfold, fellesskap og solidaritet, og de benyttes også i forbindelse med Pride, fremholder Katrin Solbakken. 

«Tydelig» 

Direktøren legger til at bruken av regnbuefargene i forbindelse med Pride ikke betyr at Blå Kors «har tatt stilling til eller gir støtte til foreningen Fri».

– Det er viktig at alle vet at Blå Kors hjelper alle uten fordommer eller forbehold, påpeker Solbakken. 

Blå Kors sin bruk av regnbuefargene har også et samfunnsperspektiv:

– Vår vurdering er at vi ved å ikke bruke fargene i en tid hvor det er bred støtte i samfunnet til solidaritetsmarkeringen, blir Blå Kors utydelig.  Vi ønsker å gi et tydelig budskap til de vi er til for, understreker Solbakken. 

Vedtektsendringer 

Den norske grenen av Blå Kors ble stiftet i 1906 av en prest som var ansatt i Kristiania Indremission (i dag Kirkens Bymisjon). En av tre hovedmålsetninger var «å formidle det kristne budskapet gjennom ord og handling.»  

Når Sambåndet spør om hvordan dette samsvarer med å fremme budskapet om å «elske hvem man vil», viser kommunikasjonsdirektøren til at det på generalforsamlingen i 2016 ble gjort en rekke vedtektsendringer. Det var «for blant annet å tydeliggjøre at Blå Kors er en diakonal organisasjon som uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap og kamp for rettferdighet, og ikke en misjonsorganisasjon eller et kirkesamfunn». 

«Samfunnsoppdrag» 

– Blå Kors er en diakonal, tverrkirkelig og åpen organisasjon. Med «åpen» mener vi at Blå Kors tar menneskets fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov på alvor. Mennesker skal føle seg sett og hørt i møte med oss, uavhengig av blant annet livssyn, sosial status, seksuell orientering, etnisitet, funksjonsevne og kjønn. Vi verdsetter mangfold. Å markere retten til å elske hvem man vil uavhengig av seksuell orientering er en naturlig konsekvens av dette verdisynet, skriver Solbakken.  

På spørsmål om hvordan reaksjonene på sommerens utspill har vært, svarer kommunikasjonsdirektøren at Blå Kors «gjennom flere år nå [har] markert støtte til å elske den man vil i juni måned i forbindelse med Pride-markeringen».  

– Vi har primært fått positive tilbakemeldinger på markeringen, og vi anser den som viktig med tanke på vårt samfunnsoppdrag, sier Katrin Solbakken. 

Landsstyret 

Gina V. Gjerme er landsstyremedlem i Blå Kors. Hun er tilknyttet Pinsebevegelsen, som i sitt grunnlagsdokument har et klassisk kristent syn på ekteskapet. 

Når Sambåndet spør Gjerme om Blå Kors og Pride, svarer landsstyremedlemmet i en SMS at «kommunikasjon rundt dette må tas via generalsekretær eller styreleder». 

Må se på 

ImF-leder Runar Landro opplyser til Sambåndet at relasjonen til Blå Kors ikke har vært et tema etter at han overtok som leder i mars 2023.  

– Vi er svært takknemlige for det viktige arbeidet som Blå kors driver. Men det er selvsagt at det som her kommer fram, vil føre til at vi må se nærmere på vårt forhold til organisasjonen. En naturlig første reaksjon vil være å snakke med andre av «eierne». Det neste vil være en intern runde i styret og i vårt lære- og tilsynsråd, framholder Landro.   

 

Organisasjonsmedlemmer i Blå Kors  

  • Den Evangelisk Lutherske Frikirke 
  • Den norske kirke v/Kirkerådet 
  • Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn 
  • Det Norske Baptistsamfunn 
  • Guds Menighet 
  • Indremisjonsforbundet 
  • Metodistkirken i Norge 
  • Misjonskirken Norge 
  • Norges KFUK/KFUM 
  • Normisjon 
  • Norsk Helse- og Avholdsforbund 
  • Norsk Luthersk Misjonssamband 
  • Prison Fellowship Norge 
  • Sjømannskirken 
  • Søndagsskolen Norge 

Kilde: blakors.no.  

Først publisert i Sambåndet nr. 6/24, som kom ut 28. august. I Sambåndet nr. 7/24, som kommer ut 30. oktober, kan du lese reaksjoner og om hvordan det har utviklet seg to kulturer i Blå Kors.

Abonnement kan tegnes her. Du kan velge mellom papirutgave og e-blad.

AS: Leirstedet Fjell-ly er blitt aksjeselskap og har fått 14 aksjonærer og 200 000 kroner i aksjekapital. FOTO: Sambåndet arkiv

Forsamlingene vil bli Fjell-ly aksjonærer

/0 Kommentarer/i , /av

Etter at det ble vedtatt at leirstedet Fjell-ly skal bli ideelt aksjeselskap, har 14 forsamlinger og foreninger i ImF Midthordland gått inn som aksjonærer.

– Alle forsamlingene og foreningene som er aktive i kretsen, har valgt å gå inn med en viss aksepost. Det er veldig bra, for det betyr at vi har et veldig bredt eierskap, sier kretsleder Otto Dyrkolbotn i ImF Midthordland til sambåndet.no.

På kretsens årsmøte i juni ble det vedtatt at kretsen skal legge til rette for at leirstedet Fjell-ly skal drives som ideelt aksjeselskap. Før årsmøtet hadde kretsen en høringsrunde for å måle interessen. Arbeidet med å skifte selskapsform har pågått siden 2023.

Bred interesse
– Vi så at det var bred interesse for å være med og eie, og vi fikk et anslag på hvor mange aksjer de eventuelt ville ønske å eie når vi satte prisen, forteller Dyrkolbotn.

Fristen for forpliktende aksjekjøp er gått ut. De 14 forsamlingene og foreningene som har meldt seg, har signert og forpliktet seg på at de kjøper aksjer. Ifølge Dyrkolbotn er det så langt kommet inn cirka 200 000 kroner i aksjekapital til sammen fra forsamlingene og foreningene. Aksjeeierne har møterett til generalforsamlingen og til å stille kandidater til styret.

Neste steg i prosessen er ekstraordinært kretsårsmøte den 30. november der vedtektene i selskapet blir endelig vedtatt og hvilke materielle ting, som eiendommen og andre ting, som skal følge og bli vedtatt overført til selskapet. Etterpå blir det stiftelsesmøte for det nye selskapet.

Aksjonærer

Vik bedehusforening er en av foreningene som har gått inn som aksjonærer i Fjell-ly konferanse- og misjonssenter AS.

– Vi er et av de større bedehusene i nærområdet og bruker Fjell-ly, og det er naturlig for oss å være med og støtte opp om det at det blir brukt, sier styreleder Øystein Vik.

Også Logoskirken er aksjeeier i Fjell-ly AS.

– Leirarbeidet er et viktig redskap for å nå barn og unge, og Logoskirken ønsker fortsatt å støtte arbeidet på Fjell-ly som medeier, men også som kirkefellesskap, sier styreleder Arne Meier.

Styrke
– Hva tenker du om at Fjell-ly er blitt et aksjeselskap?

– Vi er glade over å se at mange forskjellige fellesskap blir med på eiersiden, og vi tror at dette vil styrke arbeidet på Fjell-ly.

Meier fremholder at Fjell-ly og ImF Midthordland har lagt ned mye arbeid i prosessen om å bli AS, og at Logoskirken har deltatt på flere informasjonsrunder om dette.

– Jeg støtter ønsket fra Fjell-ly og ImF Midthordland om å gjøre Fjell-ly til et AS, sier Meier.

Medbestemmelse
Øystein Vik i Vik bedehusforening sier noe av det samme.

– Jeg har tillit til at de som har vurdert dette, har gjort en god vurdering, og at det er en fornuftig ordning for å drive leirplassen videre.

– Hva slags betydning vil det ha for dere at kretsen ikke lenger eier Fjell-ly og dere i stedet er blitt medeier?

– Forskjellen er at vi får en medbestemmelsesrett i det som skal skje der. Men i utgangspunktet vil det vel ikke endre driften så mye, svarer Vik.

Hjemmel
ImF Midthordland skal ikke selv eie Aksjer i Fjell-ly AS, men kretsen skal fortsatt sitte med hjemmelen, tinglysningsdokumentet.

– Det utløser på den måten ingen dokumentavgift eller tinglysingsavgift. Det er et vesentlig poeng. For det vil bli en betydelig kostnad, forklarer kretsleder Otto Dyrkolbotn.

INNVIELSE: Det nye Vågen bedehus blir innviet til Gud. Håvard Brekkå (nummer tre fra venstre) talte på storsamlingen søndag. FOTO: Privat

Liten flokk åpner stort bedehus

/0 Kommentarer/i , /av

Sist helg åpnet det nye bedehuset i Ølensvåg, Vågen bedehus. Forsamlingen som har cirka 150 medlemmer, har bygd et bedehus til 25 millioner kroner.

– Jeg er litt lettet over at vi er ferdige, men jeg er også takknemlig for at alt gikk så bra, og at så mange viste sin interesse for å komme. Det sier styreleder Leif Thorsen i Vågen bedehus til sambåndet.no.

Helgen 18.–20. oktober var travel med åpning av det nye Vågen bedehus som har plass til 200 personer. Sambåndet skrev første gang om det nye bedehuset i nr. 7/23 og på sambåndet.no 17. desember 2023 og 14. oktober 2024.

Fellesskap og konsert
Fredag 18. oktober var det temakveld med om lag 100 deltakere. Aslak Tveita fra Fokus hverdagsmenighet på Klepp hadde innledning om levende fellesskap.

– Det handlet om hvordan vi kan fungere som fellesskap for dem som er rundt oss og for dem som går her på huset. Hvordan vi kan bruke det nye bedehuset best mulig, for oss som fellesskap internt og som et inkluderende fellesskap for alle de som bor rundt oss i Ølensvåg og bygdene rundt, forklarer Thorsen.

KONSERT: Haugalandskoret Voice of Joy bød på konsert lørdag kveld. FOTO: PRIVAT

Lørdag 19. oktober var det konsert på kvelden med koret Voice of Joy med et innslag der man fortalte om byggeprosessen rundt det nye bedehuset og om bakgrunnen for prosessen.

– Det var veldig flott konsert som varte i nesten to timer, sier Thorsen.

Storsamling
Søndag 20. oktober var det storsamling med en bolk med informasjon om byggeprosessen og om det gamle bedehusets historie. huset ble innviet til Gud  i en seremoni der alle generasjoner var med i en forbønnshandling og skriftlesning. Det var sang av to barnekor og tale av Håkon Brekkå, en lokal forkynner. Til slutt var det feiring med kake og hamburgere og pølse.

– Da ble huset overfylt. Vi hadde ekstra stoler vi hadde lånt for anledningen. Det var i hvert fall mer enn 250 personer, forteller Thorsen.

FULLT HUS: Søndag 20. oktober ble det «Storsamling», bokstavelig talt. FOTO: PRIVAT

Takknemlig
– Hva sitter du igjen med etter åpningshelga?

– Vi er veldig takknemlige både for at det var mange som kom, og at det er mange som står bak oss, men også for at vi har fått et så flott og tjenlig hus. Huset ligger vegg i vegg med skole- og bygdesenteret og har felles uteområde med fotballbane og lekeplass.

EKSTRA STOLER: Det var fullt hus på åpningshelgen for det nye Vågen bedehus. FOTO: Privat

Det nye Vågen bedehus ble dyrere enn de hadde trodd med en sluttsum på 25 millioner kroner.

– Allikevel har vi fått mange små og noen kjempestore gaver som gjør at vi kommer bedre ut enn vi hadde fryktet. Når vi planla huset, hadde vi ingen planer for inventar. Underveis i prosessen har vi fått inn gaver som gjør at det kunne bli realisert med helt komplett inventar som vi har trengt. Vi er en liten flokk som har satset stort, konstaterer Thorsen.

KAKE: Kake hører med når en skal feire åpning av nytt bedehus. FOTO: Privat

Møteplass
– Hva tror du det nye bedehuset vil bety for forsamlingen og Ølensvåg?

– Forsamlingen drømmer om at huset skal bli brukt til Guds ære i nye hundre år. Vi tror og håper at det vil bli et mye brukt hus, et hus der det er lav terskel for å komme inn på, og der folk kjenner seg hjemme.

Thorsen påpeker at Ølensvåg er ei lita bygd med rundt 500 innbyggere, og at det er ikke så mye kristent arbeid i distriktet rundt.

– Så vi ønsker at bedehuset kan være en møteplass for alle som ønsker det i bygdene rundt, og vi vil satse på barne- og ungdomsarbeid med tanke på ungene i bygda, sier han.

Forsamlingen starter en ny ungdomsklubb i november.

ØLENSVÅG: Slik ser det nye Vågen bedehus ut. FOTO: Privat

SAMTALE: Aud Karin K. Ringvoll (fra v.), Torgeir Lauvås, Anne Lene Otterøen, Anne Marte Fossum og Andreas Bjørntvedt inviterer til temakveld 24. oktober som marker at Fredheim Arena samtalesenter er i gang. FOTO: Privat

Markerer at Fredheim Arena samtalesenter er i gang

/0 Kommentarer/i , /av

En temakveld om den gode samtalen utgjør startskuddet for Fredheim Arena samtalesenter.

– Det er for å markere at vi er i gang med mulighet for å søke samtale, sier veiledningspastor Anne Lene Otterøen i Fredheim Arena til sambåndet.no.

Det handler om temakvelden torsdag 24. oktober, som er startskuddet for Fredheim Arena samtalesenter.

Temaet for kvelden er «Hvordan snakke godt sammen?». Samtidig blir det også informasjon om oppstart av samtalesenteret.

– Den kvelden ønsker vi å fokusere på både viktigheten av samtale og det å gi noe tips og input på hvordan den gode samtalen kan finne sted, og hva som ofte hindrer den samtalen, fortsetter Otterøen.

Bagasjen
Aud Karin K. Ringvoll vil ha innlegg om den gode samtalen, mens Anne Lene og Roar Otterøen vil ha et innlegg som går på bagasje og ballast man bærer med seg og som påvirker hvordan man kommuniserer.

– Det vi ser, er at veldig ofte er det en del triggere og ting vi har med oss fra historien vår og bagasjen vår, som farger hvordan vi lytter. Det kan være lurt å være klar over hva vi har med oss, sier Otterøen.

Fleksibilitet
Samtalesenteret har 10-15 frivillig veiledere på plass som kan ta imot folk til samtale. I tillegg er Aud Karin ansatt i 20% stilling som faglig ansvarlig for samtalesenteret. Når folk tar kontakt, vil de bli satt i forbindelse med en veileder som avtaler tid med dem.

– Vi vil ha stor fleksibilitet i at det vil være mulighet for samtale både dag, ettermiddag og kveld. Veilederne blir fulgt opp både med fagdager og samtaler.

Samtale
– Hva kan du si om samtalesenteret og hva slags tilbud det er?

– Vi ønsker å være en plass for menighetens egne, men primært ønsker vi at dette tilbudet skal nå lenger ut, for vi ser at det er lange ventelister for samtaler. Der er mange mennesker som har et behov for noen å gå sammen med.

Otterøen understreker at det ikke er terapi, men samtale.

Senke terskelen
– Blir det på en måte sjelesorg, åndelig veiledning?

– Det er en mulighet til å komme om du ønsker samtale om ting som er utfordrende i eget liv, eller om du står i krevende relasjoner, eller om du har ting som du synes er vanskelig med tanke på tro, svarer Otterøen.

– Vi ønsker å senke terskelen for å søke hjelp, slik at man ikke venter til det vanskelige er blitt større enn det trenger å bli. Det tror vi er viktig. Det er helt naturlig å søke hjelp, og det er godt å ha noen å gå sammen med. I tillegg ønsker vi å arrangere kurs åpne for alle med ulike tema som kan være aktuelle, legger hun til.

Les intervju med Aud Karin K. Ringvoll i Sambåndet 7/24 om den nye oppgaven hennes.

OSLO: 130 personer gikk i fakkeltoget fra Domkirken til Stortinget i 2023. Foto: Kjersti McElwee, KPK

Går i tog til støtte for forfulgte kristne i Afrika

/0 Kommentarer/i , /av

I Afrika sør for Sahara blir kristne kidnappet, voldtatt, drept og drevet på flukt i et omfang som er vanskelig å ta innover seg. Dette er tema for årets fakkeltog for forfulgte kristne.

«Militante ekstremister omringet oss. Jeg mistet alt. Hjemmet mitt ble brent ned. Nå kan jeg ikke ta vare på familien min. Jeg kan ikke gi dem mat. Barna mine går ikke lenger på skole.»  Dette forteller pastor Barnabas fra Nigeria. Han måtte flykte sammen med familien etter et terrorangrep.

Terror

Onsdag 3. oktober startet årets fakkeltog til støtte for forfulgte kristne (se alle datoer og steder nederst). Tema for 2024 er «Stopp voldelig forfølgelse av kristne i Afrika». Organisasjonene Åpne Dører og Stefanusalliansen står for planleggingen nasjonalt.

– Terroren og usikkerheten har lagt landsbyer og hele områder øde. 92 prosent av alle drap på kristne i 2023 skjedde i Afrika sør for Sahara. Dette er et forsiktig anslag. I høst retter vi vår oppmerksomhet mot den voldelige situasjonen for kristne i Afrika, sier arrangørene.

Bergen

Mandag kveld 21. oktober er det fakkeltog i Bergen. Toget går fra Torgalmenningen, hvor man får utdelt fakler. Den lokale komiteen utgjøres av Svein Ludvigsen, Signe Johanne Birkeli og Linda Askeland. I en e-post til ImF forteller de at Ishaku Dawa fra Nord-Nigeria skal være med i toget. Dawa er oppvokst i Boko Harams kjerneområde i Nigeria.

– Landsbyen han kommer fra, er nedbrent av ekstremistene. Flere av Dawas venner og bekjente er drept på grunn av sin tro på Jesus. Nå tar han en doktorgrad i teologi i Amsterdam, men planlegger å flytte tilbake til Nord-Nigeria sammen med sin kone og to barn. Han vil være med på å spre evangeliets lys og bygge samfunnet. Han har inngående kjennskap til forholdene i Afrika sør for Sahara og er talsmann for forfulgte kristne blant annet i Europaparlamentet.

Bønn

Toget går til forsamlingshuset Betlehem i Bergens Indremisjon.

– Her får man møte trosvitner, og sammen med alt Guds folk i byen skal vi be for den forfulgte kirken, forteller komiteen.

Les mer om kristne i Nigeria: Bergens Indremisjon har inngått avtale med menighet i Nigeria (08.11.23), Samlet inn 20.000 til menighet i Nigeria (29.02.24)

Fakkeltog 2024

  • Porsgrunn 3.10.
  • Bergen 21.10.
  • Molde 22.10.
  • Ålesund 23.10.
  • Fosnavåg og Oslo 24.10.
  • Lyngdal 29.10
  • Arendal 4.11.
  • Kristiansand, Tromsø og Stokmarknes 9.11.
  • Tønsberg, Florø og Mandal 10.11.
  • Råde 16.11.
  • Flekkefjord 17.11.
  • Sandefjord og Fister 20.11.
  • Egersund 26.11.
  • Jørpeland 27.11.
  • Levanger og Nærbø 28.11.

HAMAS: Yahua Sinwar (t.v.), som var Hamas' leder på Gazastripen, og Ismail Haniyeh (t.h.), som var øverste politiske leder, er nå drept. Bildet er fra 8. desember 2012. FOTO: Hadi Mohammad/Wikimedia Commons

Dagen etter Hamas på Gazastripen

/0 Kommentarer/i , /av

ANALYSE Hamas' lederskap er eliminert, og håpet om løslatelse av gislene og en slutt på krigen er tent. Hvem skal ta over styringen på Gazastripen?

Publisert 17. oktober 2024 kl. 23.13. Utvidet 18. oktober kl. 06.53.

– Hamas kommer ikke lenger til å regjere over Gazastripen. Dette er begynnelsen på dagen etter Hamas. Det sa Israel statsminister, Benjamin Netanyahu, etter at det torsdag kveld ble bekreftet at israelske soldater hadde drept Hamas-leder Yahya Sinwar i en skuddveksling i åpent lende dagen før.

Det er grunn til å tro og håpe at dette representerer et vendepunkt i  krigen.

Fritt leide?

I talen sin kom Netanyahu, slik The Times of Israel gjengir den, med flere appeller. Til gislenes familier gjentok han at løslatelse av gislene er «den høyeste plikt» for både regjeringen og ham selv. Sivilbefolkningen på Gazastripen fikk høre at dette er «en mulighet for dere til endelig å frigjøre dere fra Hamas’ tyranni». Han ba dem med andre ord om å gjøre opprør mot Hamas.

Til de gjenværende terroristene sa statsministeren at alle som holder gisler fanget, vil få lov til å leve dersom de legger ned våpnene og frigir fangene. Dersom de i stedet skader gislene, vil gislenes blod være over terroristenes hoder, og de vil få med Israel å gjøre.

Min yrkesbror i Jerusalem Post, Zvika Klein, tok torsdag dette siste et steg videre i en kommentarartikkel. Han refererte til «et forslag som sirkulerer i sikkerhetskretser» i Israel om å gi gjenværende terrorister fra Hamas og Islamsk hellig krig tilbud om å forlate Gazastripen dersom de løslater gislene.

Dette skal i så fall skje under internasjonal observasjon, og terroristene er tenkt relokalisert til land som Qatar, Tyrkia og til og med Europa.

Netanyahus plan

Gjentatte ganger, og senest torsdag kveld, har det blitt hevdet i norske medier at Israels statsminister ikke har noen plan for Gazastripen etter krigen som terrororganisasjonen Hamas startet 7. oktober i fjor. Det er ikke riktig. 22. februar i år la Netanyahu fram en plan. BBC gjenga hovedpunkter fra planen 23. februar:

  • Israel kontrollerer sikkerheten på Gazastripen på ubestemt tid. Palestina-arabere uten forbindelse til grupper som er fiendtlige overfor Israel, skal utgjøre styrende myndigheter. Torsdag kveld ble muligheten for at den palestinaarabiske selvstyremyndigheten på «Vestbredden» (Judea og Samaria) kan komme til å ta over styringen. Det alternativet var ikke nevnt i Netanyahus plan. Ifølge BBC skal statsministeren på et tidligere tidspunkt ha utelukket denne muligheten.
  • Gazastripen blir demilitarisert. Israel vil fjerne alt militært utstyr utover det som er nødvendig for å opprettholde ro og orden.
  • Det skal være et stengsel på grensa i sør, mot Egypt, som skal forhindre over- og underjordisk smugling.
  • «Av-radikaliseringsprogrammer» skal gjennomføres i alle institusjoner som berører religion, undervisning og velferd. Arabiske land kan bli involvert i dette.
  • Israel skal kontrollere sikkerheten over hele området vest for Jordan, både fra land, sjø og luft.

Etterretningsdepartementet

Det er gjenkjennbare elementer her fra en studie som det israelske etterretningsdepartementet la fram allerede 13. oktober i fjor, mindre enn en uke etter at krigen brøt ut. Studien anbefalte en evakuering av sivilbefolkningen på Gazastripen, noe det internasjonale samfunnet forutsigbart nok var sterkt imot. Studien ble i det hele tatt latterliggjort utenfor Israel.

Alternativene der befolkningen ble værende under krigen, slik resultatet ble, var enten å la den palestinske selvstyremyndigheten på «Vestbredden» overta styringen på Gazastripen etter at Hamas var satt ut av stand til å styre (alternativ A), eller å bygge opp et lokalt, arabisk styre (alternativ B).

Utfordringer

Alternativ B er nok det som ligner mest på den planen Netanyahu selv la fram noen måneder senere. Etterretningsdepartementet så for seg et innledende israelsk militært styre, mens man parallelt forsøkte å bygge opp et lokalt arabisk ikke-islamsk styre til å ta seg av sivile forhold. Modellen skulle være De forente arabiske emirater. Humanitære behov skulle ivaretas av Israel.

Departementet så i oktober i fjor en utfordring i at det manglet lokal opposisjon til Hamas. Et lokalt styre ville dermed delvis kunne bestå av Hamas-tilhengere, noe som ville gjøre det vanskelig å skape nødvendig ideologisk endring på Gazastripen. En hel generasjon er vokst opp under innflytelse av Hamas’ ideologi. Dette kan, advarte departementet, føre til at det vokser fram islamistiske bevegelser som er verre enn Hamas.

Appell

I talen sin torsdag kveld påpekte Benjamin Netanyahu at krigen ennå ikke er over. Men drapet på Sinwar gjør det klart overfor kritikere, i inn- og utland, hvorfor regjeringen insisterte på å fortsette kamphandlingene og blant annet gå inn i Rafah.

Statsministeren henvendte seg også til befolkningen i hele Midtøsten og sa at Sinwars død innebærer en «stor mulighet til å stoppe ondskapens akse og skape en annen framtid, en framtid med fred og der hele regionen kan vokse».

– Sammen kan vi presse forbannelsen tilbake og fremme velsignelsen, sa Benjamin Netanyahu – med klare bibelske assosiasjoner.

SELBERG: Gården som ble solgt torsdag, har større gårdsbruk rundt seg. Bygningene skimtes mellom trærne øverst til venstre på bildet. FOTO: PETTER OLSEN

Bibelskolen har solgt gården i Bygstad

/0 Kommentarer/i , /av

Bildøy bibelskole avsluttet torsdag et salg som betyr at arven skolen fikk, har en samlet verdi på drøyt 11 millioner kroner.

sambåndet.no skrev 3. oktober om gården på Selberg i Bygstad som dagen før var lagt ut for salg.

Gården var en arv fra Bjørg Ingrid Selberg som inkluderte en leilighet i Oslo. Den ble solgt for 9,45 millioner kroner like før sommerferien.

Fornøyd

Torsdag 17. oktober ble også gården solgt. Salgsprisen ble 1,7 millioner kroner, 100.000 under takst.

– Vi er fornøyd med salget, sier rektor Andreas Evensen til sambåndet.no.

Ulike objekter

Han viser til at arven besto av helt ulike salgsobjekter.

– Leiligheten kunne vi ha forventning om en god pris på. Gården var vanskeligere, og handlet mer om å få et salg, påpeker Evensen.

Den totale verdien av arven ble dermed på 11,15 millioner kroner.

TUN: Det er tre bygninger på gården, bolighuset til høyre. FOTO: PETTER OLSEN

Fem interessenter

Der var visning på gården onsdag 16. oktober. Fem personer hadde på forhånd meldt fra at de kom.

– Men det ble bare lagt inn ett bud, opplyser Andreas Evensen.

Gården er konsesjonspliktig, så salget må godkjennes av Sunnfjord kommune før overtakelse kan skje.

Også publisert denne veka:

Dagen etter Hamas på Gazastripen (17.10.)

BT får kjeft for å sleppa han til (17.10.)

Fullt hus i Sammen (16.10.)

Vil stå imot påvirkning fra kjønnsideologi (15.10.)

Nytt bedehus står ferdig i Ølensvåg (14.10.)

 

NØGD: – Det er utruleg stas å vinna, seier Jarle Mong som måndag mottok Medierosen 2024. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

BT får kjeft for å sleppa han til

/0 Kommentarer/i , /av

Jarle og Egil er ikkje eit nytt sangevangelistpar, men to markerte mediefigurar som veit å nytta stemmen og som det vart gjort stas på i Oslo denne veka.

Som sambåndet.no meldte 4. oktober, er Jarle Mong (43) årets vinnar av Medierosen, som kvart år vert utdelt ut av Tro & Medier. Egil Svartdahl (70) vart tildelt organisasjonen sin heiderspris – som den andre personen i historia.

Begge mottok både blomar og verbal ros og fekk ein flott inngang til veka i Normisjon sine lokale i Staffeldts gate måndag 15. oktober.

Allmenne medium

Før Jarle Mong fekk Medierosen 2024, vart det vist ein liten heiderskavalkade.

Først ut var kulturredaktør Jens Kihl i Bergens Tidende (BT), ei avis Mong ofte skriv innlegg i. Kihl sa at avisa stadig får kjeft for å sleppa til Mong så mange gonger, men sa han ikkje hadde nokre planar om å nytte Mong mindre.

Mong har elles uttalt at «Jeg kan skrive innlegg i Dagen og sånn, men jeg synes det er mest interessant å skrive innlegg til andre enn «menigheten»».

«Menigheten»

Deretter vanka det i tur og orden ros frå kona Olene, frå Skaperkraft-leiar Joakim Magnus, frå tidlegare fotballkollega på Bryne sitt A-lag, Vegar Landro, og frå Vebjørn Selbekk.

– Mong har ein skarp og god penn og er ei viktig og god stemme. Vi ser fram til gode debattbidrag framover, sa Dagen-redaktør Selbekk.

Dessutan kom det ein straum av støttefråsegner frå kollegaar på Framnes kristne vidaregåande skule der Mong til daglig er lærar. Skulen er eigd av Indremisjonssamskipnaden og ImF.

VINNARAR: Jarle Mong (til venstre) og Egil Svartdahl var begge påverka av rosen dei blei til del måndag. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Mange kandidatar

Dagleg leiar Jarle Haugland i Tro & Medier syntest det var «utrolig stas» å dela ut prisen til Mong, utpeika frå eit sterkt og breidt felt av kandidatar og ei opphaveleg liste med 20-30 framlegg.

Haugland sa at prisvinnaren ifylgje det han visste, hadde fått eitt raudt kort i fotballkarriera si, men var ikkje viss på om det var for ureglementert spel eller røff språkbruk.

I alle høve roste Haugland namnebror sin som ein dyktig og modig skribent som har fått spalteplass i medium som Klassekampen, VG og Bergens Tidende utanom kristenpressa.

– Han er ein mann med motstraumstankar, sa Haugland før han ga ordet til prisvinnaren.

«Kvifor gidd du?»

– Det er utruleg stas å vinna, og det hjalp nok i avstemminga å ha 250 framnesingar i ryggen, sa Mong spøkefullt frå podiet.

– Vi likar å bli verdsette. Det gir oppdrift og er inspirerande. Mange kristne spør kvifor eg gidd å skrive i avisene, for det vert berre krangel av det, sa Mong.

Jesus synleg

Han meiner den kristne trua vert snikprivatisert i vår tid, medan ho høyrer heime på gater og torg – og i avisene.

– Vi må synleggjera Jesus på alle flater, for Jesus er eit fellesgode, ikkje berre eit gode for oss kristne. Jesus er for alle, og same om folk trur eller ikkje, vil det at vi snakker om Jesus, føre til eit betre samfunn, resonnerte Jarle Mong.

HEIDER: – Biletet treff meg så djupt, derfor er eg svært rørt, kommenterte Egil Svartdahl som ein augneblink under utdelinga vart heilt stum. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Heiderspris

Tro & Medier sin Heiderspris er berre blitt utdelt éin gong før, i 2021. Då var det medieveteranen og forkynnaren Asbjørn Kvalbein som fekk han.

Prisen vert tildelt personar som har bidrege i media over fleire år, og Egil Svartdahl er ein person som overoppfyller dette kriteriet.

Jarle Haugland baud på nokre hovudpunkt frå ein lang medie-CV: Svartdahl er utdanna konditor, men har bakt lite i yrkeslivet sitt. I staden har han brukt mykje tid som forkynnar, pastor og mediemann, med avbrot for eitt år som søppelkøyrar i Kristiansand i dei tidlege pastordagane sine.

TV-pastor

Seinare har det vort masse TV-arbeid, mest på TV 2 der han vart «heile Norge sin TV-pastor» i programseriar som «Gudesens Konditori» (1993–1995), «Søndagsåpent» (1998–2004), «TV-pastoren» (2005–2007), «Pastor på prøve» (2008–2011), «Fyrlyset» (2012) og «Reisen hjem» (2013–2018).

For denne innsatsen har han fått Petter Dass-prisen frå Vårt Land (1995), Medierosen frå Tro & Medier for «Søndagsåpent» (2005) og Økumenikkprisen frå Norges Kristne Råd.

Svartdahl lo godt då han fekk sjå innslag med seg sjølv på storskjerm frå tidleg i TV-karriera, med glimt frå alt frå «Gudesens Konditori» til «Reisen hjem» og serien «Plussord», alt saman produsert av TV Inter – eit mangeårig team Svartdahl insisterer på å dele Heidersprisen med.

Innlysande

– Egil Svartdahl har bidrege til å gjere Jesus synleg i media over fleire år og har hatt stor påverknad. Det er innlysande at dette er ein pris Egil Svartdahl skal få, sa Jarle Haugland.

Han overrekte eit innramma bilete med bibelmotiv, eit signert trykk av kunstnaren Oscar Jansen, av ein gut med brød og fisk – eit kunstverk som for ein gongs skuld gjorde Svartdahl stum, og dessutan blank i auga.

– Biletet treff meg så djupt, derfor er eg svært rørt, kommenterte han og takka Tro & Medier, teamet i TV Inter og ikkje minst kona, som han seier har halde han nede på jorda.

– Eg hamna i godt lag med TV Inter-gjengen, la han til og fekk tilsvarande respons attende frå Einar Matre som er dagleg leiar i produksjonsselskapet:

– Egil kan prate med alle. Det har gjort at vi saman har fått til masse, sa han mellom anna.

TEAMARBEID: Berre glede hjå TV Inter-gjengen som Egil Svartdahl (framme) har jobba tett med i mange år, frå venstre Henrik Peder Govertsen, Ole Kristiansen, Brynjar Sætre og Einar Matre. Foto: Stein Gudvangen, KPK

– Stel blikkontakten

Tro & Medier sin daglege leiar, Jarle Haugland, nytta elles høvet til å snakke om noko organisasjonen har vore oppteken av ei stund: Skjermfridom.

– Skjermane stel blikkontakten mellom menneske, sa Haugland som tok opp att noko han tidlegare har vedgått: – Eg lir av scrolling.

Han meiner vi i skjermane sin tidsalder har fått ein svekka evne til å bygge relasjonar og til å ta frie val. Haugland problematiserte sterkt den utbreidde mobilbruken i samfunnet og slo eit slag for skjermfrie soner. KPK

Reportasjen er laga av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor – stein@kpk.no. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

Også publisert torsdag 17. oktober: Dagen etter Hamas på Gazastripen (analyse).

 

SARON: Jens Kåre Reime og sonen Bendik kjem til å nytta seg av det nye tilbodet framover. FOTO: PETTER OLSEN

Fullt hus i Sammen

/0 Kommentarer/i , /av

- Her trur eg vi blir "tittgjengde", seier Jens Kåre Reime. Saman med sonen Bendik på eitt og eit i halvt år er han med på opninga av Sammen på Saron.

BRYNE: Tysdag 15. oktober er gangen i første etasje i bedehuset Saron på Bryne full av barnevogner, og inne i Nystova myldrar det med foreldre med små born. Dei har vore saman i to timar på det er som første samling i Sammen, eit nytt tilbod for denne målgruppa. Bak står Blå Kors Bryne, der Bedehuskirken og Misjonskirken på Bryne er involvert.

sambåndet.no fortalde 7. september i år at Blå Kors Bryne har fått lovnad om 300.000 kroner i årleg tilskot frå Time kommune fram til 2027 for å etablera ein møteplass for foreldre med små born. Tilbodet skal erstatta den opne barnehagen på Nyland.

SAMAN: Mykje folk og stor stas då Blå Kors Sammen, eit nytt tilbod for foreldre med sma barn, opna på bedehuset Saron på Bryne. FOTO: PETTER OLSEN

Vera saman

Møteplassen har altså fått namnet Sammen, og Hilde Birkeland – ei av dei tilsette – spela på dette då ho ynskte velkomen til offisiell opning.

– Det er viktig å vera saman, å bruka tid i saman, sa ho.

På sokkeleisten

Ingen ringare enn varaordførar Gaute Stokka (Frp) er møtt fram for å representera kommunen. Han kjem inn i Nystova på sokkeleisten, slik dei andre har gjort.

– Det er kjekt at det er så mange her første gongen. Eg er glad for at Blå Kors Bryne tok utfordringa med å driva dette, og eg har stor tru på at det skal bli ein suksess, seier Stokka.

Snorklyppig høyrer naturleg med til ei opning, og når barnet som eigentleg skulle håndtera saksa, bed seg friteken, er ikkje varaordføraren vond å be.

HØGTIDSSAMT: Varaordførar Gaute Stokka i Time kommune klypper snora, godt hjulpen av Hilde Birkeland (t.v.) og Maria Torland. Heilt til høgre står Kjersti Landro, som er styremedlem i Blå Kors Bryne. FOTO: PETTER OLSEN

– Me takkar Time kommunen for den tilliten dei har vist oss, responderer styremedlem i Blå Kors Bryne, Kjersti Landro – før det er klart for kake og boller.

Frå Klepp

Sammen skal ha ope tysdagar og torsdagar. For Jens Kåre Reime betyr det at han og kona kjem til å dela dagane mellom seg slik det høver med permisjonane deira.

Saman med sonen Bendik har han tatt plass ved ein bordende.

– Me bur på Klepp og har gått litt i opne barnehagar på Nærbø og Sandnes. Då tilbodet her på Bryne kom, passa det godt for oss, fortel han til sambåndet.no.

Familien går frå før i Bedehuskirken, og dermed kjenner han ein del av dei andre foreldra.

TYSDAGAR OG TORSDAGAR: Tydelege spor i gangen på Saron om kva aldersgruppe som sto i sentrum denne dagen. FOTO: PETTER OLSEN

Bedehuskirken

Styremedlem i Blå Kors Bryne, Kjersti Landro, er til dagleg tilsett som pastor i Bedehuskirken. Forsamlinga er informert om ho fram mot sommaren 2025 vil bruka om lag halve stillinga si på arbeidet i Blå Kors Bryne. Då denne foreininga vart etablert i 2019, var det som del av Bedehuskirken sin visjon om å vera til beste for byen.

I Blå Kors Bryne går Kjersti Landro no inn i ei mellombels rolle som dagleg leiar. Ho skal jobba med nye prosjekt og med tilsetjingar, strukturar og ordningar for personal og økonomi.

«Vi tror Gud gjør noe her, og det ønsker vi å følge inn i», skreiv staben i Bedehuskirken i ein e-post til medlemmene i forsamlinga.

Blå Kors Bryne driv frå før Lyspunkt, som er ein samlingsplass for flyktningar og innvandrarer som også driv med utdeling av gratis klær.

INITIATIV: Øivind Benestad er daglig leder for initiativtakeren, Stiftelsen Mor Far Barn. Bildet er fra Lederkonferansen i 2018. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Vil stå imot påvirkning fra kjønnsideologi

/1 Comment/i , /av

Offentlige myndigheter og organer misbruker sitt mandat og makt hvis de prøver å presse norske borgere og organisasjoner til å tilpasse seg "skeiv teori" angående kjønn, seksualitet og ekteskap. Det mener et stadig voksende antall organisasjoner og kirkesamfunn som stiller seg bak en felleskristen erklæring.

Publisert tirsdag 15. oktober 2024 kl. 09.30. Sist oppdatert 23. oktober 2024.

Tirsdag morgen 15. oktober ble Felleskristen erklæring om «kjønns- og seksualitetsmangfold», samt nettstedet felleskristen.no, lansert. ImF er blant de til nå 41 organisasjoner og kirkesamfunn som hittil har underskrevet erklæringen.

Frikirken (Den evangelisk lutherske frikirke) var ikke med fra starten, men sluttet seg til erklæringen etter synodemøtet mandag 21. oktober, skrev dagen.no 22. oktober. Løpende oppdatert oversikt over medutgiverne finnes her.

Felles plattform

På nettstedet felleskristen.no leser vi at erklæringen er resultat av et lagarbeid som har involvert mer enn 50 ledere i 30 kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Det var Stiftelsen Mor Far Barn, med daglig leder Øivind Benestad, som tok initiativet i slutten av mai i år. Nettstedet skal fungere som et ressurssenter for innholdet i erklæringen.

– Utgiverne ønsker at erklæringen skal bidra til å bygge en felles plattform der pinsevenner, katolikker, lutheranere og andre kan stå sammen i møte med ulike forsøk på å endre kristen tro og etikk i sine grunnvoller, heter det i en pressemelding som ble sendt ut kl. 09 tirsdag 15. oktober.

24 punkter

I 17 punkter lister erklæringen opp hva utgiverne «forsvarer» om Bibelen, biologien og barnet – «med basis i bekjennelsen av Bibelen som Guds ord, i anerkjennelsen av biologiske realiteter og i respekt for barns rettigheter».

Ytterligere sju punkter presenterer erklæringens verdigrunnlag. Advarselen til offentlige myndigheter og organer som er nevnt innledningsvis, er ett av disse sju punktene.

«Alle medutgivere av denne erklæringen støtter intensjonen og budskapet i dokumentet, men de står fritt til å reservere seg mot enkeltformuleringer i teksten», presiseres det i folderen.

Bibelen

Erklæringen fastslår at ekteskapet mellom én mann og én kvinne er den bibelske rammen for seksuelle relasjoner og samliv. «Andre varianter av seksuell atferd er former for ‘seksualitetsmangfold’ som bryter med Bibelens skapelsesteologi og Jesu etiske undervisning – uansett graden av trofasthet eller varighet».

Det innebærer at samboerskap og samkjønnede ekteskap ligger utenfor den bibelske rammen.

Respekt

Erklæringen påpeker at Jesu liv og lære viser at ethvert menneske er vår neste og vårt medmenneske.

«Uavhengig av hvor dyp uenigheten er om livssyn og virkelighetsforståelse, etikk og livsførsel, oppfordrer vi derfor alle til å møte hverandre med respekt og vennlighet, understreker utgiverne.

Biologi

Om biologi heter det at «Det finnes kun to biologiske kjønn», og at «Menneskets kjønn blir bestemt ved unnfangelsen».

«Ideen om subjektiv kjønn og selvvalgt ‘kjønnsidentitet’ basert på følelser eller preferanser, bygger på ideologi og har ikke et biologisk eller naturvitenskapelig fundament», fastslår erklæringen.

Og å «undervise barn og unge om ‘gutter, jenter og andre kjønn’, at det finnes ‘indre kjønn’, at de kan være ‘født i feil kropp’ og at kjønn er ‘flytende’, er dypt problematisk», konstaterer utgiverne.

Barn

Erklæringen fastslår at «Barn er en gave fra Gud, ikke en rettighet for voksne».  Barns rettigheter og barns beste må veie tyngre enn voksnes krav og ønsker.

Men uansett hvordan barn er blitt unnfanget, er «alle barn like verdifulle og like høyt elsket av Gud».

Lunsjmøte

Arbeidet startet som nevnt i slutten av mai. Stiftelsen Mor Far Barn inviterte da en del kristne pastorer og ledere i Kristiansand til et lunsjmøte «for å drøfte om det er behov og interesse for å etablere en felles plattform, og på sikt et uformelt nettverk, som fokuserer på tematikken kjønn, seksualitet og ekteskap». Det var ti deltakere på møtet, fra åtte ulike kristne sammenhenger.

Det ble satt ned en redaksjonskomité med fire personer fra fire ulike kristne sammenhenger. I tillegg var en prosjektgruppe på 12-15 personer med i arbeidet. I slutten av august ble det sendt invitasjon til over 30 kristne organisasjoner og kirkesamfunn om å stå som medutgivere.

Ekteskapserklæring

22. juni 2016 kunne sambåndet.no melde at 32 organisasjoner og kirkesamfunn stilte seg bak en erklæring «om ekteskapet, barnet og Bibelen i møte med vår tids kjønnsnøytrale ideologi». Øivind Benestad bekrefter overfor sambåndet.no at erklæringen som ble lansert 15. oktober i år, er en oppfølging av denne.

– Ekteskapserklæringen kom ut rett rundt dagen da lov om endring av juridisk kjønn ble kunngjort, sier Benestad.

Loven ble kunngjort 17. juni 2016 og trådte i kraft 1. juli samme år.

Oppfølging

– Den felleskristne erklæringen om «kjønns- og seksualitetsmangfold» er både en oppfølging og utdyping av Ekteskapserklæringen. Samtidig er den mer kortfattet. Sammen med nettsiden felleskristen.no tror vi den kan være veldig nyttig for kristne ledere og andre i undervisning, sier Benestad.

Ifølge nettstedet felleskristen.no har årets erklæring en viss kobling til «Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023-2026).

Påvirke

«Planens 49 tiltak inneholder også fire tiltak rettet mot tros- og livssynssamfunn, der det uttalte målet er å påvirke alle samfunnsarenaer til å akseptere og tilpasse seg ideologien som ligger under begrepet ‘kjønns- og seksualitetsmangfold'», påpeker utgiverne.

– Begrepet «kjønnsidentitet» – altså hva en person subjektivt føler eller foretrekker – brukes nå av mange som om det er viktigere og mer fundamentalt enn biologisk kjønn, konstaterer daglig leder Øivind Benestad i Stiftelsen Mor Far Barn.

Lausanne

I pressemeldingen blir det påpekt at budskapet i den felleskristne erklæringen er i tråd med et nytt dokument fra den verdensomspennende kristne Lausanne-bevegelsen, nærmere bestemt Seoul-erklæringen. I slutten av september i år feiret Lausannebevegelsen 50-årsjubileum med en kongress i Seoul, Sør-Korea. Der deltok 5.200 delegater fra 202 land. Til sammen representerer de flere hundre millioner kristne.

VINDAFJORD: Nye Vågen bedehus ligg sentralt plassert i Ølensvåg og skal romma aktivitetar for store og små i åra som kjem.

Nytt bedehus står ferdig i Ølensvåg

/0 Kommentarer/i , /av

18.-20. oktober er det opningshelg for nytt bedehus til 25 millionar kroner i Ølensvåg i Nord-Rogaland.

Det gamle bedehuset i Ølensvåg har i lang tid vore både for gammalt og for lite.

 — Det var over 110 år gammalt og svært modent for utskifting, seier Leif Thorsen, styreleiar for Vågen bedehus, i ei pressemelding.

Bedehusfolket i Ølensvåg har hatt tankar om nytt bedehus lenge. I mange år var det mangel på ei tenleg tomt som gjorde det mest utfordrande.

Vedtak

— I februar 2023 vedtok årsmøtet bygging av nytt bedehus. Men i over ti år har me samla inn pengar til nytt hus, gjennom blant anna ei årleg julemesse og fast givarteneste, held Thorsen fram.

Sambåndet skreiv om bygginga i nr. 7/23 (som kom ut 18. oktober i fjor) og på sambåndet.no 17. desember 2023.

I oktober 2024 er altså nye Vågen bedehus ferdig – sentralt og godt synleg plassert i Ølensvåg, like ved barneskulen og bygdesenteret i bygda.

Forsamling

Den viktigaste brukaren til bedehuset er Vågen bedehusforsamling med rundt 115 medlemmer. Her har aktiviteten vore aukande dei siste åra. Det er fleire år sidan denne flokken vaks seg ut av det gamle bedehuset. På føremiddagsmøta her kan det koma opp mot 150 personar. På grunn dette har storsamlingane blitt haldne på bygdesenteret dei siste åra.

Den nye storstova på 500 kvadratmeter rommar både møtesal, stove, grupperom, kjøken og loft. Det meste på eitt plan. Huset kan også leigast av andre aktørar som treng tenlege lokale til forskjellige arrangement.

Finansiering

Prislappen på huset er 25 millionar kroner, to millionar meir enn det Sambåndet har skrive om tidlegare. Tidlegare innsamla pengar syter for 13 millionar, medan dei siste 12 blir finansiert gjennom lån.

Forholdsvis lite av arbeidet er gjort av frivillige, men noko dugnad har det blitt likevel, blant anna planlegging og prosjektstyring, montering av kjøken og anna inventar, teknisk arbeid, noko utearbeid og utvask.

Gåver

— I løpet av byggeperioden har me fått mange små og store gåver til bedehuset. Til saman utgjer dette fleire millionar kroner, noko som me ikkje hadde budsjettert med. Mykje har også lagt seg til rette slik at me ikkje berre får nytt hus, men også eit fantastisk flott område rundt i tilknyting til skule og bygdesenter, avsluttar  Leif Thorsen.

Helga 18.-20. oktober blir det opningshelg med variert program. Fredag kan ein få med seg temasamling om å byggja levande fellesskap, laurdag blir det konsert med koret Voice of Joy og søndag opningssamling for både store og små.