KLAGER: Igjen kommer kulturstøtte-saken på bordet til politikerne i Klepp rådhus. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Ungdomsforening opplevde seg presset av Klepp kommune

/0 Kommentarer/i , /av

BAKGRUNN Fem kristne lag og organisasjoner i Klepp har klaget på avslag om driftstilskudd til lagsarbeid. Klagene kan havne hos Statsforvalteren.

Publisert 19. januar 2023 kl. 16.19. Oppdatert 20. januar kl. 10.41.

I en analyse i Sambåndet nr. 8/22 skrev jeg at det kan «ligge an til en interessant saksbehandling» dersom bedehuskristne i Klepp innleder en klageprosess i forbindelse med retningslinjer for kulturstøtte.

Det har nå skjedd. Hovedutvalg for samfunn og kultur skal behandle fem klager i møte tirsdag 24. januar. Kommuneadministrasjonen innstiller på å avvise klagene.

Oppdatert 02.02.23: Andrine Kallåk Homme (KrF) talte klagernes sak i hovedutvalgsmøtet 24. januar, men fikk ingen med seg på å ta klagene til følge. Ifølge lokalavisa Jærbladet skal klagesakene opp i formannskapet 13. mars. Skulle tre eller flere representanter i formannskapet be om en lovlighetskontroll på vedtakene, vil det bli sendt til Statsforvalteren. sambåndet.no følger saken.

Omstridt

Klagerne er ungdomsgruppa på Bore Bedehus, Klepp kristelige ungdomsforening (UF) på Klepp bedehus, Orre yngres, Bedehuset Betania og Fokus hverdagsmenighet. Saken gjelder det mye omtalte kriteriet om at «Organisasjonen må rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

De fem klagerne stiller krav til samlivsform i forbindelse med tillitsverv, og kommunen mener derfor at de diskriminerer. Klagerne mener at de kommer innenfor det som i lovverket kalles for «lovlig forskjellsbehandling», og som juridisk ikke regnes som diskriminering.

«Press»

To av klagerne, ungdomsgruppa på Bore bedehus og UF, stiller seg også kritisk til selve behandlingen av søknadene. I søknadsskjemaet var det en egenerklæring der søkerne ble bedt om å krysse av for om de «oppfyller alle vilkårene for tilskudd». Begge de nevnte søkerne mottok i etterkant en e-post fra kulturadministrasjonen i kommunen der de ble bedt om «raskt» å svare «enten bekreftende eller avkreftende på spørsmålet i egenerklæringen».

Med bakgrunn i reglene om lovlig forskjellsbehandling mener klagerne at de oppfyller vilkårene. Lagene på Bore og Klepp bedehus skriver at de «opplevde e-posten (…) som et valg mellom å forsake sitt kristne trosgrunnlag og overbevisning eller akseptere at de ikke tilfredsstilte vilkårene». UF  legger til en opplevelse av at «Klepp kommune legger press/føringer for hvordan teologi/verdigrunnlag skal tolkes og forstås.»

«Kamuflert»

E-posten ble sendt i starten av april i fjor. Dette var mens det omstridte punktet i retningslinjene fremdeles var til lovlighetskontroll hos Statsforvalteren. UF viser til at kommunen har en veiledningsplikt etter forvaltningsloven. «Var det da god veiledning å be om at en enten trakk søknaden eller endret på denne», spør UF retorisk i klagen.

Klagerne setter også spørsmålstegn ved at deres søknader ikke ble behandlet samtidig med alle de andre. «I stedet ble det en kamuflert, udokumentert saksbehandling før lovlighetskontrollen skulle gjennomføres», skriver de, og spør om det er i samsvar med forvaltningsloven.

Avslag

Kommunedirektøren innstiller på at alle klagerne får avslag. Når det gjelder spørsmålet om lovlig forskjellsbehandling, mener kommunedirektøren i Klepp at dette handler om personer og ikke organisasjoner, som i dette tilfellet. Likestillings- og diskrimineringslovens regler om lovlig forskjellsbehandling kan derfor ikke brukes, ifølge saksbehandleren.

Da Statsforvalteren i fjor vår behandlet kravet om lovlighetskontroll av retningslinjene til Klepp kommune, var derimot den samme loven sentral i drøftelsen.

Kommunedirektøren framholder videre på at kulturstøtten er «frie midler som kommunen har disposisjonsrett over», og at den derfor ikke har statlige føringer ved seg.

Om e-posten som to av klagerne opplevde som press, skriver kommunedirektøren at kulturavdelingen tok kontakt for å «forsikre seg om» at det omstridte punktet i retningslinjene «var forstått». Direktøren vedgår at klagerne ikke «ble gitt tid til styrebehandling» av spørsmålet, men mener at de skulle ha gjort dette allerede. «Det var viktig å få en avklaring før saken ble sendt til lovlighetskontroll hos statsforvalter», skriver saksbehandleren. Når det gjelder veiledning, skulle lagene ha spurt om det før søknadsfristen gikk ut 1. april, mener kommunedirektøren.

STRAFF FOR TANKER: Nord-Korea topper igjen lista over land der forfølgelsen av kristne er verst. Landet har blant annet en «reaksjonær tankelov» som gjør det straffbart å tenke opprørske tanker. FOTO: Åpne Dører

Nord-Korea igjen verdens farligste land for kristne

/0 Kommentarer/i , /av

Åpne Dørers rapport (WWL) for 2022 og 2023 registrerer den kraftigste forfølgelse av kristne siden målingene startet for 30 år siden, men det finnes lyspunkter.

Ifølge World Watch List (WWL) 2023 er forfølgelsen i Nord-Korea den høyeste som noen gang er målt, og landet er tilbake som nr. 1 på Åpne Dørers rapport og liste over de femti landene i verden med høyest grad av forfølgelse av kristne.

Årsaken til høye forfølgelsen i Nord-Kora er blant annet en ‘reaksjonær tankelov’ som gjør det straffbart å tenke opprørske tanker. I tillegg har myndighetene intensivert jakten på hemmelige kristne grupper, og de som har blitt avslørt, er blitt drept eller satt i fangeleir.

Lanseringen av World Watch List 2023 i Norge skjer onsdag 18. januar kl. 11 i Oslo.

Afghanistan som i fjor var på førsteplass på listen, befinner seg nå niendeplass. Presset på kristne er like stort som etter Talibans maktovertakelse, men den faktiske volden er gått ned. Det skyldes dels at de kristne har måttet gå i total dekning, dels at Taliban har vært opptatt med andre ting enn å jakte på ‘forrædere’.

I SKJUL: Afghanistan har falt fra førsteplass i fjor til niende plass på årets WWL. De kristne har måttet gå i total dekning i det Taliban-styrte landet. FOTO: Åpne Dører

Én av sju

Rapporten viser at 360 millioner kristne er utsatt for høy eller svært høy grad av forfølgelse. Dette er tilsvarende tall som året før. Én av sju kristne i verden blir utsatt for høy, svært høy eller ekstrem grad av forfølgelse. For Afrika er tallet én av fem og for Asia to av fem.

Antall kristne som ble drept for sin tro forrige år, gikk litt ned, fra 5898 registrerte tilfeller (WWL 2022) til 5621 (WWL 2023).

«Alarmerende vekst»

I løpet av de 30 årene med Åpne Dørers World Watch List-rapportering har det globale fenomenet kristenforfølgelse vokst alarmerende, ifølge organisasjonen.

I 1993 møtte kristne høy til ekstremt nivå av forfølgelse i 40 land. Dette nummeret har nesten doblet seg til 76 land i 2023. Bare blant de 50 verste landene står 312 millioner kristne nå overfor svært høye eller ekstreme nivåer av forfølgelse.

Overvåking
Ellers viser WWL en trend der flere land har slått inn på en mer autoritær linje, og kombinasjonen av maktbruk, nasjonalisme og teknologi påvirker også kirkene.

Her leder Kina an i utviklingen der myndigheter bruker teknologien i overvåkingsbasert forfølgelse. Land som Myanmar, Malaysia, Iran, Tyrkia, Russland og de sentralasiatiske statene har latt seg blende av Kinas «økonomiske mirakel» og forsøker å kopiere Kinas metoder der den som ikke støtter myndighetenes linje, risikerer å bli stemplet som spion, uromaker eller også terrorist.

Jihadisme
En annen trend er at situasjonen for kristne i Afrika sør for Sahara fortsetter å gå fra vondt til verre. Det skyldes delvis krisene regionen er rammet av, som tørke og flom. Ettervirkninger av pandemien, svake regjeringer og Ukraina-krigens innvirkning på prisene gjør også landene ustabile og sårbare, noe som gjerne betyr økt forfølgelse og mer vold.

Særlig gjelder dette Nigeria, hvor mer enn 5000 kristne ble drept for sin tro i fjor, noe som utgjør nesten 90 % av antall registrerte drap på kristne i verden totalt.

Den islamistiske volden hvor jihadister og muslimsk fulani-milits gjennomfører raid mot kristne samfunn, har for det meste vært i det muslimske nord, men nå har den også bredt seg sørover. Stater som Burkina Faso, Mali og Mosambik er også destabilisert av islamistisk vold.

Kriminelle nettverk
En tredje trend er at forholdene for kirkene i Latin-Amerika forverres. Der vokser de kriminelle nettverkene, og de dominerer nå store områder i flere av landene. Mange steder har korrupte og ineffektive myndigheter skapt et rom for at kriminelle grupper og etniske ledere slår seg fram og blir pådrivere for forfølgelse.

Tre latinamerikanske land var med på 2022-listen blant topp 50 – Colombia, Cuba og Mexico. I år er også Nicaragua inne for første gang.

Lyspunkter
Selv om fjorårets rapport og 2023-rapporten forteller om den kraftigste forfølgelsen av kristne siden målingene startet for 30 år siden, viser WWL 2023 noen forsiktige, positive signaler. Myndighetene i flere Gulf-stater har tatt til orde for større toleranse. I Iran kan det bli en helt ny situasjon for kristne om det eventuelt blir et regimeskifte, og i noen land har volden gått ned.

Åpne Dørers årlige kartlegging av forfølgelsen av verdens kristne har over de siste 30 årene utviklet seg til å bli et av de mest pålitelige verktøyene som finnes for å måle denne forfølgelsen.

Forskning

Det hele startet i 1989. Da lå hovedvekten i Åpne Dørers arbeid på det kommunistiske Øst-Europa samtidig som det var begynt et arbeid i den muslimske verden. Etter Jernteppets fall kjente Åpne Dørers grunnlegger, Broder Andreas, et kall til å nå kristne i andre deler av verden. I 1991 ble det derfor opprettet en liten forskningsenhet innenfor Open Doors International – med én forsker, Wybo Nicolai – som fikk i oppdrag å finne ut hvor i verden kristne opplevde mest forfølgelse, samt hvordan Åpne Dører best kunne tjene dem.

Les også: Wybo Nicolai gjestet Lederkonferansen.

I 1992 utviklet Wybo Nicolai en undersøkelse i samsvar med vitenskapelige metoder for slike rapporter. Denne har blitt revidert flere ganger underveis, men grunntrekkene er de samme: Åpne Dører måler «press» på fem ulike livsområder – privatliv, familieliv, lokalsamfunn, nasjonalt og kirkeliv – og måler graden av vold. Den samlede poengsummen bestemmer så plasseringen på listen.

Nettopp ønsket om å vite hvor de kristne lider mest, for å kunne hjelpe mest mulig effektivt, har vært avgjørende for hvordan WWL ser ut i dag.

Kristelig Pressekontor har bidratt til denne artikkelen.

VEKST: Styremedlem Edgeir Gunvordal i Logoskirken opplever så stor vekst i antall medlemmer at de nå søker pastor/forsamlingsutvikler. FOTO: Brit Rønningen

Logoskirken vokser og trenger en pastor

/0 Kommentarer/i , /av

Siden starten i august i fjor er det stadig flere som vil bli med i Logoskirken på Nesttun i Bergen. Nå er de blitt så mange at de må ansatte folk for å kunne drifte videre.

På fjorårets årsmøte vedtok Nesttun Indremisjon at forsamlingen skal restarte og bli en kirke som er innmeldt 50-50 i ImF og NLM, og på et medlemsmøte før sommeren ble det vedtatt at navnet blir Logoskirken. Den nye kirken startet opp 15. august 2022. I januar 2023 er de 108 medlemmer, og nå søker de etter pastor/forsamlingsutvikler i 100% stilling. Fra før har Logoskirken en forsamlingsarbeider ansatt i 20%.

– Vi har hatt en veldig vekst. Det er jo det vi ønsker, men vi var ikke forberedt på slik vekst, sier styremedlem Edgeir Gunvordal i Logoskirken til sambåndet.no.

Enten-eller
– Hvorfor søker dere etter pastor/forsamlingsutvikler?

– Når du driver en menighet med lekfolk og på frivillig basis, som vi har gjort til nå, kommer du til et punkt der du enten ikke klarer å virkeliggjøre den kirken du ønsker å være, eller så må du begynne å ansette folk. Det er bakgrunnen for at vi ser oss nødt til å ansette noen.

Gunvordal fremholder at Logoskirken ikke ønsker å være et bedehus, men en kirke som kan gi medlemmene et fullverdig kirketilbud.

Hyrde
– Hva slags person ser dere etter?

– Vi leter veldig bredt. Vi ønsker flest mulig søkere slik at hvis det er noen som er veldig sterke på noen av oppgavene, så kan vi tilpasse det alt etter hva den som søker, er god på. Eksempelvis om det er økonomi og administrasjon eller å forkynne, være hyrde og drive med sjelesorg. Men det vi først og fremst ser etter, er en person som kan være menighetens ansikt utad og en åndelig hyrde og kan stake ut kursen videre.

Økonomi
– Hva med det økonomiske løftet det er å ansette en pastor/forsamlingsutvikler i 100% stilling?

– Det blir et stort steg i tro. Vi vil basere oss på fast givertjeneste som grunnlag. ImF Midthordland kan gå inn å dekke 20% av lønnen i et år.

Bønnesvar
– Hvorfor tror du så mange kommer til dere?

– Jeg vet egentlig ikke hvorfor, men vi ligger veldig strategisk til på en plass der det bor veldig mye folk. Så det er et stort nedslagsfelt. De fleste som kommer til, er folk jeg ikke kjenner. Det kommer via, via. Det er mye jungeltelegrafen parallelt med at vi er flinke med sosiale medier. Kanskje er det en kombinasjon av at det er flere generasjoner sammen, og at det kanskje er det folk søker, forklarer Edgeir Gunvordal og konkluderer:

– Vi vet at det er et bønnesvar. Vi gjør det ikke mer vanskelig enn det.

DRØMMEJOBB: Nadja Elisabeth Brennsæter er glad i bøker, og i den nye jobben som daglig leder i Bergen Kristne Bokhandel, blir hun omgitt av bøker. Her er hun ved butikkens antikvariat.. FOTO: Brit Rønningen

Fikk drømmejobben i Bergen Kristne Bokhandel

/0 Kommentarer/i , /av

Nadja Elisabeth Brennsæter overtar som ny daglig leder i Bergen Kristne Bokhandel. "Et stort privilegium", sier hun selv.

1. mars begynner Nadja Elisabeth Brennsæter i 100 % stilling som daglig leder i ImF-deleide Bergen Kristne Bokhandel (BKB). Hun har master i nordisk språk og litteratur. I feriene jobbet hun i Norli. I studietiden har hun vært veldig engasjert i UV (Unge Voksne) i Bergens Indremisjon.

–Blant kandidatene var hun helt klart den som skilte seg ut og var best kvalifisert. Hun brenner for kristen litteratur og for å få den ut til flest mulig, sier leder i styret for BKB, Mildrid Jorunn Haugland, til sambåndet.no

Drømmejobben
– Jeg kommer fra en litterært interessert familie, og jeg er veldig glad i litteratur og i å lese. Det er stort privilegium å få begynne her, og jeg gleder meg veldig til å starte, sier Brennsæter til sambåndet.no.

– Hvorfor vil du bli daglig leder i Bergen Kristne Bokhandel?

– Jeg synes det er en fin butikk. Det er ikke bare er snakk om bøker, men kristne bøker. Jeg er glad i eldre bøker og synes det er flott at de har et antikvariat. Så er det en spennende lederstilling, som innebærer en stor frihet med tanke på utstilling og innkjøp, og der en får mulighet til å utvikle bedriften videre og utfordre seg selv. Det er drømmejobben.

Nettbutikk
– Hva vil du som daglig leder i Bergen Kristne Bokhandel?

– I første omgang vil jeg starte en nettbutikk. Jeg ønsker at butikken blir enda bedre.

Sambåndet utfordrer Brennsæter på hvordan hun vil gjøre det som styreleder nevner – at den nye daglige lederen brenner for å få kristen litteratur ut til flest mulig.

– Jeg ønsker å gjøre kristen litteratur kjent særlig blant studenter og kontakte og bygge relasjoner med menigheter om blant annet trosopplæring, og jeg vil være til stede på arrangementer og drive markedsføring, svarer Nadja Elisabeth Brennsæter.

Kristen skjønnlitteratur
– Når det gjelder kristen skjønnlitteratur, så er inntrykket at den kan bli så opptatt av å fremme det kristne budskapet at det går utover den litterære kvaliteten. Hva tenker du om det?

– Det er variasjon i hva kristne romaner rommer. Noen er primært underholdning – samtidig som handlingen foregår innenfor det kristne verdensbildet og i henhold til kristen moral, andre bøker ønsker primært å formidle det teologiske perspektivet. Men innenfor bokbransjen ellers er det også variasjon i kvalitet, reflekterer den nye daglige lederen for Bergen Kristne Bokhandel og utdyper:

– Som barn og ungdom betydde kristen litteratur mye for meg. Det er mye god kristen barne- og ungdomslitteratur. Men det kan være vanskelig å kombinere litterær kvalitet med det å formidle det kristne budskapet. Min favorittroman er «Steingrunnen» av Bo Giertz. Den skildrer troverdige personer, og historien er spennende og troverdig, og det samme er også måten den får frem det kristne budskapet på.

ÅPNING: William Skolt Grosås er predikant og liturg på semesteråpningsgudstjenesten på NLA Høgskolen Bergen. ALLE FOTO: BRIT RØNNINGEN

En spesiell dag for NLA

/0 Kommentarer/i , /av

Nå kan studenter fullføre teologistudiet ved NLA Høgskolen i Bergen. Det første kullet med praktikumstudenter har startet på det siste halvåret i utdanningen.

BERGEN: Det er onsdag 11. januar, og i kapellet på NLA Høgskolen i Bergen er det semesteråpningsgudstjeneste. Høgskolelektor William Skolt Grosås som er ansvarlig for det praktisk-teologiske studiet, er predikant og liturg.

Samtidig er det oppstart for NLAs første kull med praktikumsstudenter (dvs. siste halvår av «prestestudiet», profesjonsstudium i teologi/cand.theol.). Det praktisk-teologiske studiet varer i et år, og tidligere måtte man ta det siste halvåret ved de teologiske utdanningsinstitusjonene i Oslo eller Stavanger.

Det er litt mindre enn to år siden det ble kjent at den delvis ImF-eide høgskolen hadde fått godkjent seksårig cand.theol.-studium.

Slipper å flytte
Eivind Fjøsanger Ekberg (26) er en av sju studenter på det nye studietilbudet.

– Jeg er glad for at en kan ta praktikum og hele utdannelsen i Bergen, og at jeg slipper å flytte. Det er fordel at vi ikke er så mange. Du får et nært forhold til klassen og læreren, sier Fjøsanger Ekberg.

Han er fra Bømlo og har studert på NLA Høgskolen i 5 ½ år og skal bli prest, men han har ikke fulgt vanlig studieprogresjon. Til høsten skal han gjøre ferdig masteren.

SAMARBEID: Praktikumstudent Eivind Fjøsanger Ekberg ønsker godt samarbeid mellom kirke og bedehus. FOTO: Brit Rønningen

– Det at en kan ta praktikum i Bergen, kan kanskje føre til at det blir utdannet flere prester, fortsetter han.

Ønsker samarbeid
– Hvordan tenker du om det å jobbe i Den norske kirke med tanke på de som mener at det er en spenning mellom Den norsk kirke og bedehuset?

– Jeg er vokst opp både på bedehuset og i kirken, og på Bømlo er det et godt forhold mellom bedehus og kirke, sier Fjøsanger Ekberg uten å gå inn på hvor han selv står teologisk.

– Jeg ønsker å jobbe en plass der det ikke er spenning mellom kirke og bedehus, og jeg ønsker et godt samarbeid.

BIDRA: Avdelingsleder Gunnar Innerdal håper det nye studietilbudet kan bidra til at det blir flere teologistudenter. FOTO: Brit Rønningen

Stort behov
Førsteamanuensis og avdelingsleder TRF (teologi, religion og filosofi) NLA Høgskolen Bergen, Gunnar Innerdal, tror og håper som Fjøsanger Ekberg at det nye studietilbudet kan føre til at en får flere teologistudenter. Han skulle gjerne sett at de hadde flere studenter på det nye studiet, men de har flere teologistudenter som fremover kan være aktuelle til å ta siste halvåret av praktikum.

– Det er et veldig stort behov for prester, kristne ledere og forkynnere. Vi har fått henvendelser fra folk som ønsker å bli prest i voksen alder og som lurer på om de kan ta det hos oss, og det kan de nå, sier Innerdal.

Fullverdig
– Hva betyr det ellers for NLA Høgskolen at dere kan tilby full presteutdanning?

– Det betyr at vi viser at vi er en fullverdig teologisk institusjon. Vi kan være med og bidra i kirkelivet i vår region. Det er viktig at vi etablerer oss som et teologisk fagmiljø, og det er et godt og sterkt fagmiljø.

– Det er noe som forplikter?

– Ja, det forplikter, men det betyr også muligheter. Det er en mulighet til å være med og forme kirkelivet med utgangspunkt i det NLA står for.

Profil
– Hva kan du si om NLAs presteutdanning i forhold til de andre teologiske utdanningsinstitusjonene?

– Mye er likt, som bibelfag basert på grunnspråkstudium og praktisk teologi. Vår profil er at vi legger stor vekt på Bibelen, og at vi er sterke på ledelsesfag i kirkelig sammenheng, sier Gunnar Innerdal.

 

Gud og menneske

/0 Kommentarer/i , , , /av

LEDER Jesus var del av den samme treenige Gud som Den Hellige Ånd, også da han var på jorden. Det er derfor vi kan si at det dypest sett var Gud som ofret seg selv for oss.

Josef fikk høre dette av en «Herrens engel» (Matt 1,20): «Josef, Davids sønn! Frykt ikke for å ta Maria, din hustru, hjem til deg. For det som er unnfanget i henne, er av Den Hellige Ånd.»  

Bibelen bekrefter at Jesus var den som skulle komme fra «hennes ætt» – Evas ætt (1. Mos 3,15). Dette var den ætten som David ble født inn i, og som Josef tilhørte (Luk 1,32 og 2,4). Om Jesu ættetavle påpeker Lukas (3,23) at folk «holdt ham for» å være «sønn av Josef, sønn av Eli». Eli var Marias far, og Josef var Elis sønn i egenskap av svigersønn. Jesus ble født uten innvirkning fra en kjødelig mann. 

Dette klinger sammen med julehøytiden og handler også om kristologi, læren om Jesus Kristus, og om hans inkarnasjon og gjerning (kenose). Historisk var det et spørsmål om hva det innebar at mennesket Jesus var Gud. Som følge av denne diskusjonen, som også omfattet Den hellige ånd som guddommelig person, ble læren om treenigheten utformet på kirkemøtet i Nikea i år 325. 

«Vektingen» av Jesus som sann Gud og sant menneske har variert blant teologer, også konservative. Vi kan høre at Jesu dåp ved Johannes var en slags åndsdåp som istandsatte ham til å gjøre overnaturlige gjerninger og gjorde ham bedre kjent med Gud. Etter vårt syn går en slik tenkning for langt i å redusere Jesu guddommelighet.

Etter vårt syn går en slik tenkning for langt i å redusere Jesu guddommelighet   

«La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet», sa Jesus (Matt 3,15) da Johannes – naturlig nok – nølte med å døpe ham. Vi tror det handlet om at Jesus ved dåpen stadfestet sin beslutning om å ta bort verdens synd, slik Johannes hadde vitnet om (Joh 1,29).  

Fil 2,7 – «da han i sin ferd var funnet som et menneske» – brukes for å begrunne Jesu påståtte avhengighet av Den Hellige Ånd. Men protevangeliet i 1. Mos 3,15 sier også at slangen skulle «knuse hans hæl». Det var nødvendig at Jesus ble menneske for å kunne gå i vårt sted og bli merket av det. Han ble «prøvd i alt i likhet med oss», men ble likevel funnet å være «uten synd» (Hebr 4,15). Frivillig ble han menneskenes tjener (Luk 22,27), men han sluttet ikke å være «i Guds skikkelse» (Fil 2,6). «… i ham bor hele guddommens fylde legemlig», skriver Paulus i Kol 2,9.

Det var nødvendig at Jesus ble menneske for å kunne gå i vårt sted og bli merket av det   

Jesus var del av den samme treenige Gud som Den Hellige Ånd, også da han var på jorden. Det er derfor vi kan si at det dypest sett var Gud som ofret seg selv for oss.  

Først publisert i Sambåndet nr. 12/22, som kom ut 21.12.22.

Les også: Nestleder i ImF-styret, Kjell Hauan, svarer Geir Inge Fuglestad om menn og kvinners tjeneste (i kommentarfeltet).

 

SAMARBEID: Sjøholt folkehøgskole har ikke egne dyr, men vil samarbeide med gårder, dyreparker og kenneler, FOTO: ILLUSTRASJONSFOTO

Dyreomsorg på timeplanen

/0 Kommentarer/i , /av

Sjøholt folkehøgskole satser på dyr med den nye linjen som starter neste skoleår.

«Dyreomsorg» heter den nye linjen på Sjøholt folkehøgskole. På skolens hjemmeside står det at den er «For deg som elsker å være sammen med dyr. Sammen skal vi lære om hvordan dyrene vi omgås, kan ha det best mulig i sitt miljø.»

På dyreomsorg vil elevene blant annet lære om dyrs adferd og behov, sau og sauesanking, høner og eggproduksjon, stell av hest, kennelarbeid og om truede dyrearter. I tillegg vil elevene delta på arbeidet på ulike besøksgårder og dra på bedriftsbesøk og klassetur til større dyreparker.

Populært
– Vi tror det er en linje som kommer til å slå godt an. Vi vet at det er populært på andre skoler som har lignende linjer, sier rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt folkehøgskole.

Skolen har driftsbygning, men ikke dyr. I stedet samarbeider skolen med gårder, dyreparker og kenneler.

– Men vi har ønske og mulighet til å ha dyr, sier Klokk.

Søkertall
– Hvordan er det ellers med elevsøkningen til kommende skoleår?

– Dette skoleåret har vi 61 elever. Det er mer enn en fordobling fra skoleåret 2021/22, som var det første året. Når det gjelder søkningen til skoleåret 2023/24, hadde vi før jul tilsvarende søkertall som på samme tid til skoleåret 2022/23. Og det er i januar og februar den store søkningen til neste skoleår vil skje. Vi drømmer om 75-80 elever høsten 2023. Da er i veldig fornøyd, sier rektor Lars Johan Klokk.

LEDERE: Anne Marte Echholt Fossum (t.v.) og Anne Lene Otterøen leder Awanas satsing på Nord-Europa. FOTO: PETTER OLSEN

Awana Europa skyter fart

/0 Kommentarer/i , /av

Lederne av Awana Europa håper å kunne lansere Awana i et nord-europeisk land i løpet av de to neste årene. 

SANDNES: – Det er inn mot Sverige og Danmark vi er kommet lengst, sier nasjonal leder for Awana Norge og Awana Europa, Anne Lene Otterøen, til Sambåndet. 

I marsnummeret i 2022 brakte Sambåndet nyheten om at ImF-eide Awana Norge hadde sagt ja til å lede et arbeid med å spre trosopplæringsprosjektet til Nord-Europa. Awana-arbeidet i Norge er nå delt i tre avdelinger, som alle ligger under ImF: Awana Norge, Awana Europa og Smak og se, der sistnevnte er konfirmantopplegget til Awana.  

Anne Marte Echholt Fossum er ansatt som daglig leder for Awana Europa, med Anne Lene Otterøen som nærmeste overordnede. Hun startet i august 2022 og er foreløpig engasjert fram til august 2023, med mulighet for fast ansettelse. 

Oversettelse 

Arbeidet i Awana Europa følger en strategiplan som har tre prosjekter. Det første, som er godt i gang, handler om oversettelse av undervisningsmateriellet til engelsk, dansk, svensk tysk og fransk. Utgangspunktet er da det norske materiellet, som Awana Norge først oversatte fra engelsk til norsk og også tilpasset til norske forhold. 

– Vi tror det er mer relevant for Nord-Europa enn de amerikanske tekstene. I tillegg er det også stoff som er blitt produsert av Awana Norge fra starten av, påpeker Fossum. 

Sparks

En oversetter er engasjert og har startet med å oversette til engelsk. Det er fire Sparks-bøker, beregnet på 1.–4. klasse, som det jobbes med. Det første settet med Sparks-bøker skal etter planen foreligge på engelsk til sommeren 2023. Bøkene til barna skal trykkes på vanlig måte, mens lederbøkene skal kunne lastes ned digitalt fra en engelskspråklig hjemmeside på internett. 

– Det er innen denne aldersgruppen markedet er størst. Sparks-bøkene går gjennom hele Bibelen og snakker både til hele familien og til en del ny-kristne. Og barna er fortsatt i en alder der de liker å bli lest for, forklarer Fossum. 

Kontakter 

Det andre prosjektet handler om markedsføring og synliggjøring av Awana i Norge og i Europa. 

– Blant annet deltar vi på ulike konferanser, så som Exponential i Lativa i november 2022 og European Leadership Forum i Polen i mai i år. Målet er å opprette kontakt med nøkkelpersoner og tverrkirkelige nettverk, sier Fossum.  

Det er allerede etablert kontakter i Sverige og Danmark. Og på Awana DNA-konferansen i Sandnes 19.-21. januar er kristne ledere fra flere land invitert til en egen samling på torsdagen.  

– Det kommer åtte personer fra henholdsvis Danmark, Albania/Kosovo, Romania og Kroatia, pluss at noen blir med digitalt. Noen har kjennskap til Awana fra før, utdyper Otterøen. 

900.000 

Det tredje prosjektet i strategiplanen handler om økonomi. Det er budsjettert med ca. 300.000 kroner som skal skaffes til veie i Norge. Til nå er det kommet penger i form av enkeltgaver fra personer og en bedrift, samt at en av kollektene på fjorårets lederkonferanse i ImF gikk til Awana Europa. Det samme skal kollekten på Awana DNA-konferansen i januar gjøre. Jule- og nyttårskampanjen fra ImF i 2022 er også dedikert Awana Europa. 600.000 kroner er i tillegg bevilget fra Awanas hovedkontor i USA.  

– Vi tenker at dette er et godt misjonsprosjekt for menigheter og bedehus som handler om å gjøre Jesus kjent for flere. Awana er også et veldig godt verktøy med tanke på disippelgjøring, som er en helt avgjørende faktor i dagens samfunn, sier nasjonal leder for Awana Norge og Awana Europa, Anne Lene Otterøen. 

Artikkelen ble først publisert i Sambåndet nr. 12/22.

KVELDSMØTER: Jarle Haugland fra Tro & Medier, t.v., og Espen Ottosen fra NLM er to av de eksterne talerne på Lyngdal bibelcamp til sommeren. FOTO: TRO & MEDIER/KPK. MONTASJE: SAMBÅNDET

Kveldsmøtene på campen deles på flere

/0 Kommentarer/i , /av

Fra torsdag 5. januar kan du booke rom og leiligheter til årets sesong på Lyngdal bibelcamp. Espen Ottosen og Jarle Haugland er blant talerne.

Bookingen starter fra kl. 10 torsdag formiddag 5. januar og skjer på nettstedet bibelcampen.no

Som Sambåndet skrev i novembernummeret for 2022, har programkomiteen for Lyngdal bibelcamp (LBC) åpent for at kveldsmøtene kan ha flere talere i løpet av en uke.

– Ikke alle vi spør, ønsker å ta en hel uke, men kan derimot tenke seg å ta noen av kveldene, forklarer arrangements- og markedsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, overfor sambåndet.no.

Så er det da også flere kveldsmøter enn bibeltimer i løpet av en uke ettersom det ikke er bibeltime mandag formiddag ved starten av en ny uke og søndag i formiddag i avslutningen av uka.

Mangler én

I novembernummeret sa Foss at planen var å ha hovedtalere og leirsjefer på plass innen 1. januar. Slik er det også blitt – nesten.

– Vi venter fortsatt på avklaring når det gjelder bibeltimeholder i uke 29, konstaterer Foss.

Oppdatert: 06. januar kom den siste på plass – næringslivsgründer og forkynner John Roger Nesje.

Programmet

Lista inneholder blant andre påtroppende ImF-leder Runar Landro:

Uke 27 (3. til 9. juli)

Leirsjef: Torgeir Lauvås.

Bibeltimer: Ole Magnus Breivold.

Kveldsmøter: Espen Ottosen (3.-5. juli), Gunnar Ferstad (6.-9. juli).

Uke 28 (10. til 16. juli)

Leirsjef: Kenneth Foss.

Bibeltimer: Arild Ove Halås.

Kveldsmøter: Jarle Haugland (10.-13. juli), Henning Persson (14.-16. juli).

Uke 29 (17. til 23. juli)

Leirsjef: Solveig Hosøy.

Bibeltimer: John Roger Nesje.

Kveldsmøter: Vegard Hetlebakke.

Forsangere: Familien Løsnesløkken.

Sofaprat 21. juli: Bjarte Ystebø.

Uke 30 (24. til 30. juli)

Leirsjef: Ragnar Ringvoll.

Bibeltimer: Runar Landro (25.-27. juli), Aud Karin K Ringvoll (28.-29. juli)

Kveldsmøter: Runar Landro (24.- 26. juli), Aud Karin K Ringvoll (27.- 30. juli).

 

SAGET OVER LISTA: Oddvar Sæter erklærer det nye bedehuset for åpnet. Audun Vesetvik, t.v., Gunlaug Sæter og Kjell Roger Gammelsæter holder lista sammen med ham. FOTO: Privat

Molde indremisjon la lista høyt for nytt bedehus

/0 Kommentarer/i , /av

I februar i år begynte utbyggingen av Molde bedehus. Nå er det nye bedehus åpnet og tatt i bruk.

Utbyggingen av Molde bedehus startet i februar i år. Da ble den gamle delen av bedehuset tømt og revet. Da sambåndet.no snakket med forsamlingsleder Audun Vesetvik tidlig i februar, var utbyggingsprosjektet kostnadsberegnet til 13,2 millioner kr. Helgen 2.-4. desember var bedehuset klart til åpningshelg.

– Det var en flott helg, og folk har jobbet godt på for å få huset ferdig til åpningshelgen, sier Vesetvik til sambåndet.no.

TAKK: Forsamlingsleder Audun Vesetvik og Willy Berg fra entreprenør Christie takker hverandre for godt samarbeid under byggeprosessen. FOTO: Privat

Helgen
– Den begynte på fredag kveld med fest for ungdommene. Over 100 ungdommer var samlet, og det var en god start. Lørdag var det offisiell åpningsfest hvor det var i overkant av 200 gjester, festtale av John Roger Nesje, sang av Valderøykvartetten og besøk av representant fra kommunen og fra entreprenør Christie. Vår egen byggesjef Oddvar Sæter fikk erklære det nye bedehuset for åpnet. Søndag var det førjulstoner med Molde gospelkormange og musikalske innslag av barn, ungdom og voksne fra forsamlingen, forteller han.

Huset
Bedehuset er bygd opp igjen i tre etasjer. I underetasjen har de fått et større aktivitetsrom, kjøkken og kiosk. Storsalen i førsteetasje har fått tre foldevegger slik at den kan deles i tre saler. På loftet er det en ny loftstue, kjøkken, bad og takterrasse.

– Hvor mye har det nye bedehuset kostet?

– Vi har ikke helt oversikt ennå, men det blir ikke så mye over det vi har budsjettert med. Jeg tipper vi holder oss på 13 millioner. Vi har hatt god oversikt og kontroll og dugnadsinnsats som har fått ned kostnadene.

Positivt
– Hva betyr et nytt hus for forsamlingen?

VALDERØYKVARTETTEN bidro med sang på åpningsfesten. FOTO: Privat

– Vi har stått sammen om dette både med tanke på dugnad, givertjeneste og gaver. Det er positivt. Nå må satse fremover for å bruke det nye huset som et møtepunkt som gir flere muligheter. Vi vil fortette arbeidet vi allerede driver og være en generasjonsforsamling, men også være åpne for nye ting, sier forsamlingsleder Audun Vesetvik i Molde Indremisjon.

Fikk du med deg denne? En av disse kan bli fast ImF-general i 2025.

BLIKK PÅ NY SJEF? Torgeir Lauvås (t.v.) blir ny generalsekretær etter Erik Furnes (t.h.) dersom Lauvås selv vil, tror Sambåndet-redaktøren. FOTO: PETTER OLSEN

En av disse kan bli «fast» general

/5 Kommentarer/i , , , /av

KOMMENTAR  Her er min liste og vurdering akkurat nå over kandidater til stillingen som generalsekretær i ImF fra 2025. Én person peker seg ut.

Erik Furnes går av som generalsekretær i ImF til våren. Sambåndet har skrevet at ImF-styret har hatt et dusin navn på blokka som de ønsket å spørre om å bli ny general. Styreleder Gabriel Pollestad bekrefter at styrets ansettelsesutvalg så langt ikke har fått positive svar.  

Oppdatert: 21. desember gikk styrelederen ut med en midlertidig løsning.

For hva det er verdt, kommer jeg med noen tips fra redaktørkrakken, vel vitende om at noen på den følgende lista allerede kan ha blitt spurt og kanskje også sagt nei. Her får de muligheten til å ombestemme seg.

Her får de muligheten til å ombestemme seg   

I om lag to og et halvt år var daværende leder for ImF-Ung, Andreas Evensen, assisterende generalsekretær i ImF. Han ville åpenbart ha blitt vurdert for et opprykk nå, men på Erik Furnes’ anbefaling søkte han – og fikk – den viktige rektorjobben på Bildøy bibelskole. Jeg holder det for utelukket at Evensen skulle kunne vende tilbake til ImF etter noen få måneder i rektorstolen.

Jeg holder det for utelukket at Andreas Evensen skulle kunne vende tilbake til ImF etter noen få måneder   

Da er min soleklare favoritt nåværende kretsleder i ImF Rogaland, Torgeir Lauvås. Han nyter den nødvendige tillit både «på grasrota» og blant tillitsvalgte og ansatte i alle ledd. Han var i mange år omreisende forkynner, og han står fortsatt på talerstolen. Han er solid plantet i lokalt forsamlingsliv og har vist seg som nytenkende og modig.

At kretslederne valgte Lauvås til å takke av Erik Furnes på deres vegne under Lederkonferansen (bildet), sier også sitt. Aldersmessig er Torgeir Lauvås i begynnelsen av 50-årene og er dermed yngre enn Furnes.

Om Torgeir Lauvås selv vil, tror jeg han blir den nye generalsekretæren i ImF  

Når styreleder Gabriel Pollestad bekrefter at flytting til bergensområdet ikke vil bli satt som et ufravikelig krav, er et mulig slikt hinder ryddet av veien. Om Torgeir Lauvås selv vil, tror jeg han blir den nye generalsekretæren i ImF. 

Om Lauvås ikke vil, er situasjonen vidåpen. Jeg mener det likevel vil være umulig for styret å ansette en mann – for det er det vi snakker om – som er uenig i ImFs nå video-understrekede syn på menn og kvinners tjeneste. Det ville ha diskreditert både Erik Furnes, styret selv og lære- og tilsynsrådet. Alene det gjør at en markant person som kretsleder i ImF Sunnmøre, Johan Halsne, er uaktuell for stillingen som generalsekretær.

Alene det gjør en markant person som Johan Halsne uaktuell  

Ser vi på resten av kretslederkorpset, kan Vegard Hetlebakke i Nordhordland nevnes. Han har bred erfaring innen ImF og er en godt likt forkynner. Sondre Johannes Orrestad i Sogn og Fjordane kan være en joler. Han har markert seg på de to siste generalforsamlingene og har uttalt endringsvilje.

Jeg er uenig med ham i hans iver etter å slå ImF sammen med Misjonssambandet  

Torgeir Skrunes er tidligere, og påtroppende, kretsleder i ImF Sør, og han har ellers vært tilknyttet ImF som forkynner. Jeg er uenig med ham i hans uttalte iver etter å slå ImF sammen med Misjonssambandet, men vil ikke utelukke ham av den grunn. 

Jarle Mong var 1. varamann til ImF-styret i forrige periode og er gjenvalgt til lære- og tilsynsrådet. Han har også vært med i kretsstyret for ImF Rogaland. Læreren på Framnes KVGS er en dyktig forkynner og ditto skribent. Hans fortid som fotballspiller gir ham innpass i miljøer også på utsiden av misjonen, og han har barn i «Awana-alder». 

Høyt utdannede Vegard Soltveit har sagt opp stillingen som generalsekretær i Israelsmisjonen. Han har vært ungdomsarbeider og styremedlem innen ImF og sitter på svært nyttig erfaring fra en beslektet organisasjon. Han har riktignok fått seg ny jobb, utenom kristensektoren.  

Fra forsamlingsnivået vil jeg trekke fram Svein Arne Fasseland. Han har fortid som forkynner og var leder for ImF-arbeidet på Bryne i en periode med betydelig endring. Fasseland har et stort kontaktnett. 

Skolesektoren

Assisterende rektor på Sjøholt folkehøgskole, Ruben Lie Monsen, var i noen år forkynner i ImF og tok på alvor tanken om å bosette seg på et sted med mindre kristen virksomhet. I likhet med Mong kan han appellere til det viktige familiesegmentet. 

Fra skolesektoren trekker jeg også fram Øystein Engås. Han er kjent som tidligere leder for NLM Norge – og som «tapende finalist» da Øyvind Åsland ble generalsekretær i Misjonssambandet – men er i dag rektor på indremisjonseide Møre barne- og ungdomsskule Ålesund. Engås har erfaring fra endringsprosesser i NLM, noe som kan være svært nyttig i det arbeidet ImF nå er inne i.

En annen skolemann er Reidar Røyland. Han hadde en tydelig stemme som nestleder i ImF-styret, men har vært mindre synlig etter at han gikk ut av styret. 

Tor Helge Fagermoen er et NLM-navn som jeg vet er spilt inn til styret. Han har internasjonal erfaring, fra lagsbevegelsen, og vil også i større grad enn andre kunne se på ImF med friske øyne. 

To bunnsolide ImF-ere er Asle Hetlebakke og Kjell Hauan, sistnevnte nettopp gjenvalgt som nestformann i ImF-styret. De har begge erfaring som kretsledere.

Erfarne er også Fredheim-pastor Runar Landro og tidligere Bildøy-rektor Gunnar Ferstad, men alder og uttalte personlige preferanser taler imot. (Se lenke øverst i artikkelen.)    

Dagen-redaktør Tarjei Gilje er spilt inn til ImF-styret. Gilje er analytisk og klartenkt og har også erfaring som eldste.  

I Laget og Ungdom i oppdrag er henholdsvis Karl Johan Kjøde og Andreas Nordli generalsekretærer. Nordli er mye brukt som taler og mentor i ImF-sammenheng, mens Kjøde har god kontakt med ungdom og viktig erfaring med tenkning rundt tros- og ytringsfrihet.  

Daglig leder for Tro & Medier, Jarle Haugland, var i åtte år ansatt i Bergens Indremisjon og er en strateg med gode evner innen kommunikasjon. At han nylig har flyttet til Sørlandet trenger ikke å utelukke ham.     

ImF-styret lar seg bistå i rekrutteringsarbeidet av Edvard Thormodsæter i Human. Kanskje den tidligere styrelederen i Bergens Indremisjon, og nåværende styreleder for Bildøy bibelskole, i stedet kan spørres om selv å ta jobben? 

I ledergruppa i ImF sentralt finner vi Kenneth Foss.  Den tidligere ImF-Ung-lederen har et stort kontaktnett og god oversikt. Han har evne til å organisere og også til å tenke strategisk.  

Endringsprosessen i ImF gjør det ikke enklere å ansette ny toppleder. Vi må be høstens herre om å drive arbeidere ut til sin høst.  

Først publisert i Sambåndet 12/22, som kom ut 21.12.22. Bladet ble sendt til trykking 14.12.22, og artikkelen er ikke endret når den nå publiseres digitalt.