NEW YORK: Israels statsminister Benjamin Netanyahu i et tilsynelatende gemyttlig øyeblikk med USAs president Joe Biden 23. september i fjor. Foto: Cameron Smith/Det hvite hus/Wikimedia Commons
Derfor blir det ikke våpenhvile
KOMMENTAR Ekspertene bommer i sine forklaringer på hvorfor ikke den israelske regjeringen gir etter for de gjentatte kravene fra USA og andre land om å inngå våpenhvile.
Mandag 7. oktober publiserte NTB en artikkel med tittel «Biden ydmykes gang på gang av Netanyahu«. Artikkelen påpekte blant annet at Israels statsminister har motsatt seg flere amerikanske forslag til våpenhvile i Midtøsten. Det underliggende spørsmålet er hvordan Netanyahu våger å utfordre Israels viktigste allierte på denne måten.
USAs utenriksminister Antony Blinken har eksempelvis vært i Midtøsten åtte ganger det siste året uten å få til noen våpenhvile på Gazastripen.
Valget i USA
Overfor NTB forklarer både professor Hilmar Mjelde og tidligere ambassadør i Washington og Tel Aviv, Kåre Aas, dette med at det er valgår i USA, og at den sittende presidenten vil tape på å bli sett på «som noe annet enn en ubetinget forsvarer av Israel» (Mjelde). Netanyahu vet at Donald Trump kan bli valgt til president, «noe som kan gi ham (Netanyahu, min anm.) en enda sterkere hånd i forhold til USA» (Aas).
Kåre Aas peker på at USA har årlige finansielle overføringer til Israel og jevnlige militære forsyninger til landet. Dette er maktmidler som Biden kunne ha tatt i bruk, men av hensyn til valget tror ikke Aas at den amerikanske presidenten vil gjøre det.
Iran
Det kommende presidentvalget har nok en viss betydning for Netanyahu, men jeg tror ikke det er avgjørende for den israelske statsministerens holdning.
Jeg tror ikke valget i USA er avgjørende for den israelske statsministerens holdning.
Av de ekspertene NTB har intervjuet, kommer Erik Kvindesland nærmest etter mitt syn. Doktorgradsstipendiaten i historie ved Universitetet i Oxford trekker inn forholdet til Iran:
«Selv om USA har enorme problemer med Netanyahu og er uenig i hvordan krigene utkjempes i Gaza og Libanon, støtter de fortsatt Israel fordi det er en brikke i et større stormaktspill», blir han sitert på av NTB.
Rebeccah L. Heinrich
Men heller ikke dette går langt nok i å forklare hvorfor Israel ikke gir etter for presset om våpenhvile i krigen som Hamas startet 7. oktober i fjor, støttet av Iran. Da låner jeg heller øre til Rebeccah L. Heinrichs. Hun er seniorstipendiat ved den amerikanske tenketanken Hudson Institute og har spesialisert seg på amerikansk forsvarspolitikk.
17. september i år er hun gjest i podkasten The Bulletin, som det kristne magasinet Christianity Today ( i sin tid etablert av Billy Graham) står bak.
Menneskenaturen
Programleder Mike Cosper påpeker at diplomati og våpenhvileavtaler i Midtøsten ikke har ført til en varig demping av konfliktnivået. Han ber gjesten reflektere over dette.
Heinrichs mener at de som krever at diplomatiet må få råde, har låst seg fast i en «feilaktig antakelse om menneskets natur». Dette går tilbake til at man trodde at handel ville være en konfliktdempende faktor mellom nasjoner.
Hva motiverer mennesker, spør Heinrich, og svarer selv: sjalusi, maktbegjær, ideologi, historiske hendelser, klagemål, hevn etc. Den grunnleggende feilen er altså at man ikke forstår hva som motiverer lederne i land som Iran, Russland, Kina og Nord-Korea.
De progressive tror, observerer Heinrich, at Iran vil det samme som oss, nemlig fred i regionen. Men det er ikke sant.
Hamas
Når det gjelder Hamas, mener Heinrich at terrororganisasjonens mål er å «maksimere menneskelig lidelse». De bruker sivile som menneskelige skjold for at de israelske styrkene skal drepe disse og dermed skape et internasjonalt press på Israel og skade landets omdømme. Dette selv om Israel gjør så godt de kan for å følge krigens folkerett.
Heinrich viser til de seks gislene som Hamas henrettet. – Hamas filmet gislenes siste ord og publiserte videoene for å maksimere lidelsene til familiene deres. Dette er psykologisk krigføring, og det er derfor Hamas også bruker seksuell vold. Dette klarer ikke folk å fatte, men jeg tror israelerne ser det ganske klart, sier Heinrich.
Særmerkte
Eksperten på amerikansk forsvarspolitikk påpeker at Iran og andre diktaturer representerer ulike regimer og ulike folk med ulike historier.
– Disse landene er særmerkte (ideosynkratiske) basert på sin egen historiske bakgrunn og ideologi. Og dette er det vanskelig for amerikanerne å forholde seg til. Det er nesten som vi har mistet vår evne til å forstå ondskap. Det handler om mangel på moralsk forestillingsevne, mener Heinrich.
To utstrakte hender
Rebeccah L. Heinrich understreker at også hun er for å holde åpen en mulighet for diplomati overfor ens fiender.
– Du rekker ut en hånd og sier at «jeg vil forstå mer av hvordan du tenker». Men du rekker ikke ut den hånden uten samtidig å holde fram den militære muligheten du har til å beskytte folket ditt og interessene til landet ditt. Du vil ønske å overbevise fiendene om at det beste for dem er å komme til forhandlinger, og at dersom de ikke vil det, vil vi sette i verk tiltak som vil ha skadelige følger for dem.
Den israelske regjeringen ser at Hamas og Hizbollah må nedkjempes før våpnenes tale kan stilne.
Manglende forståelse
Jeg er enig med Rebeccah L. Heinrich, og jeg tror Benjamin Netanyahu og de fleste israelere til fulle forstår det hun sier. Og at de samtidig ser en mangel på forståelse i Vesten for at Iran og deres «nyttige idioter» som Hamas og Hizbollah, tenker annerledes enn vi gjør.
Den israelske regjeringen ser at Hamas og Hizbollah må nedkjempes før våpnenes tale kan stilne. Dette kan vi beklage, og konsekvensen for sivilbefolkningen er dessverre store. Men en våpenhvile på terroristenes betingelser vil gi dem muligheten til å bygge seg opp igjen, noe som heller ikke vil tjene palestina-araberne. Da vil vi bare være like langt, og den onde sirkelen vil fortsette.
Tidligere kommentarer/analyser etter krigsutbruddet 7. oktober 2023:
Ufrivillige redskaper i Hamas’ hånd? (02.09.24)
Regjeringen gjør opp regning uten vert (22.05.24)
Begår Israel krigsforbrytelser? (03.04.24)
Arabiske land må åpne grensene (12.02.24)
Samme gamle lekse mens palestinaarabere dør (15.01.24)
To stater er ingen løsning (18.11.23)
Hamas’ dager er talte (10.10.23)
Nå må israelerne samle seg (07.10.23)