NEW YORK: Israels statsminister Benjamin Netanyahu i et tilsynelatende gemyttlig øyeblikk med USAs president Joe Biden 23. september i fjor. Foto: Cameron Smith/Det hvite hus/Wikimedia Commons

Derfor blir det ikke våpenhvile

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Ekspertene bommer i sine forklaringer på hvorfor ikke den israelske regjeringen gir etter for de gjentatte kravene fra USA og andre land om å inngå våpenhvile.

Mandag 7. oktober publiserte NTB en artikkel med tittel «Biden ydmykes gang på gang av Netanyahu«. Artikkelen påpekte blant annet at Israels statsminister har motsatt seg flere amerikanske forslag til våpenhvile i Midtøsten. Det underliggende spørsmålet er hvordan Netanyahu våger å utfordre Israels viktigste allierte på denne måten.

USAs utenriksminister Antony Blinken har eksempelvis vært i Midtøsten åtte ganger det siste året uten å få til noen våpenhvile på Gazastripen.

Valget i USA

Overfor NTB forklarer både professor Hilmar Mjelde og tidligere ambassadør i Washington og Tel Aviv, Kåre Aas, dette med at det er valgår i USA, og at den sittende presidenten vil tape på å bli sett på «som noe annet enn en ubetinget forsvarer av Israel» (Mjelde). Netanyahu vet at Donald Trump kan bli valgt til president, «noe som kan gi ham (Netanyahu, min anm.) en enda sterkere hånd i forhold til USA» (Aas).

Kåre Aas peker på at USA har årlige finansielle overføringer til Israel og jevnlige militære forsyninger til landet. Dette er maktmidler som Biden kunne ha tatt i bruk, men av hensyn til valget tror ikke Aas at den amerikanske presidenten vil gjøre det.

Iran

Det kommende presidentvalget har nok en viss betydning for Netanyahu, men jeg tror ikke det er avgjørende for den israelske statsministerens holdning.

Jeg tror ikke valget i USA er avgjørende for den israelske statsministerens holdning.

Av de ekspertene NTB har intervjuet, kommer Erik Kvindesland nærmest etter mitt syn. Doktorgradsstipendiaten i historie ved Universitetet i Oxford trekker inn forholdet til Iran:

«Selv om USA har enorme problemer med Netanyahu og er uenig i hvordan krigene utkjempes i Gaza og Libanon, støtter de fortsatt Israel fordi det er en brikke i et større stormaktspill», blir han sitert på av NTB.

Rebeccah L. Heinrich

Men heller ikke dette går langt nok i å forklare hvorfor Israel ikke gir etter for presset om våpenhvile i krigen som Hamas startet 7. oktober i fjor, støttet av Iran. Da låner jeg heller øre til Rebeccah L. Heinrichs. Hun er seniorstipendiat ved den amerikanske tenketanken Hudson Institute og har spesialisert seg på amerikansk forsvarspolitikk.

17. september i år er hun gjest i podkasten The Bulletin, som det kristne magasinet Christianity Today ( i sin tid etablert av Billy Graham) står bak.

Menneskenaturen

Programleder Mike Cosper påpeker at diplomati og våpenhvileavtaler i Midtøsten ikke har ført til en varig demping av konfliktnivået. Han ber gjesten reflektere over dette.

Heinrichs mener at de som krever at diplomatiet må få råde,  har låst seg fast i en «feilaktig antakelse om menneskets natur». Dette går tilbake til at man trodde at handel ville være en konfliktdempende faktor mellom nasjoner.

Hva motiverer mennesker, spør Heinrich, og svarer selv:  sjalusi, maktbegjær, ideologi, historiske hendelser, klagemål, hevn etc. Den grunnleggende feilen er altså at man ikke forstår hva som motiverer lederne i land som Iran, Russland, Kina og Nord-Korea.

De progressive tror, observerer Heinrich, at Iran vil det samme som oss, nemlig fred i regionen. Men det er ikke sant.

Hamas

Når det gjelder Hamas, mener Heinrich at terrororganisasjonens mål er å «maksimere menneskelig lidelse». De bruker sivile som menneskelige skjold for at de israelske styrkene skal drepe disse og dermed skape et internasjonalt press på Israel og skade landets omdømme. Dette selv om Israel gjør så godt de kan for å følge krigens folkerett.

Heinrich viser til de seks gislene som Hamas henrettet. – Hamas filmet gislenes siste ord og publiserte videoene for å maksimere lidelsene til familiene deres. Dette er psykologisk krigføring, og det er derfor Hamas også bruker seksuell vold. Dette klarer ikke folk å fatte, men jeg tror israelerne ser det ganske klart, sier Heinrich.

Særmerkte

Eksperten på amerikansk forsvarspolitikk påpeker at Iran og andre diktaturer representerer ulike regimer og ulike folk med ulike historier.

– Disse landene er særmerkte (ideosynkratiske) basert på sin egen historiske bakgrunn og ideologi. Og dette er det vanskelig for amerikanerne å forholde seg til. Det er nesten som vi har mistet vår evne til å forstå ondskap. Det handler om mangel på moralsk forestillingsevne, mener Heinrich.

To utstrakte hender

Rebeccah L. Heinrich understreker at også hun er for å holde åpen en mulighet for diplomati overfor ens fiender.

– Du rekker ut en hånd og sier at «jeg vil forstå mer av hvordan du tenker». Men du rekker ikke ut den hånden uten samtidig å holde fram den militære muligheten du har til å beskytte folket ditt og interessene til landet ditt. Du vil ønske å overbevise fiendene om at det beste for dem er å komme til forhandlinger, og at dersom de ikke vil det, vil vi sette i verk tiltak som vil ha skadelige følger for dem.

Den israelske regjeringen ser at Hamas og Hizbollah må nedkjempes før våpnenes tale kan stilne.

Manglende forståelse

Jeg er enig med Rebeccah L. Heinrich, og jeg tror Benjamin Netanyahu og de fleste israelere til fulle forstår det hun sier. Og at de samtidig ser en mangel på forståelse i Vesten for at Iran og deres «nyttige idioter» som Hamas og Hizbollah, tenker annerledes enn vi gjør.

Den israelske regjeringen ser at Hamas og Hizbollah må nedkjempes før våpnenes tale kan stilne. Dette kan vi beklage, og konsekvensen for sivilbefolkningen er dessverre store. Men en våpenhvile på terroristenes betingelser vil gi dem muligheten til å bygge seg opp igjen, noe som heller ikke vil tjene palestina-araberne. Da vil vi bare være like langt, og den onde sirkelen vil fortsette.

Tidligere kommentarer/analyser etter krigsutbruddet 7. oktober 2023:

Ufrivillige redskaper i Hamas’ hånd? (02.09.24)

Regjeringen gjør opp regning uten vert (22.05.24)

Begår Israel krigsforbrytelser? (03.04.24)

Arabiske land må åpne grensene (12.02.24)

Samme gamle lekse mens palestinaarabere dør (15.01.24)

To stater er ingen løsning (18.11.23)

Hamas’ dager er talte (10.10.23)

Nå må israelerne samle seg (07.10.23)

HARDANGER: MIsjonseigde Framnes kristne vidaregåande skule ynskjer å gi plass til 18 fleire elevar. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Framnes vil auke elevtalet

/0 Kommentarer/i , /av

Framnes kristne vidaregåande skule stangar i taket og har søkt om å få utvida det godkjente elevtalet frå 270 til 288.

Framnes KVGS er eigd av Indremisjonssamskipnaden (IMS) og ImF sentralt. Skulen har i dag 274 elevar, noko som er rekord.

15. august fekk Utdanningsdirektoratet (Udir) søknad frå rektor Harald Voster om å få utvida det antal elevar som gir grunnlag for statstilskot, med 18. I dag er dette talet til 270.

Utvida internat

Skulen har programområda Idrettsfag og Studiespesialisering. Rektor søkjer om å få utvida med seks elevar på Idrettsfag – 96 til saman – og 12 elevar på Studiespesialisering – 192 til saman.

– Me har utvida internatet til å kunne ta imot 253 elevar. I tillegg ønskjer me å kunne ta imot elevar som bur på hybel i nærmiljøet eller heime, skriv Voster i grunngjevinga for søknaden.

Fleire vil gå på Framnes

Rektor viser til at Framnes KVGS har hatt jamn og god søknad i fleire år.

– Dei siste åra har det vore ei auke i søknadstalet til skulen, og fleire enn før takkar ja til plass. Dette fører til større konkurranse om plassane, og me stangar lettare i taket på den noverande maksimumsgrensa, peikar Voster på.

Lettare å koma inn

Samtalar med søkjarar og foreldre gir skulen inntrykk av at mange er leie seg for at ein ikkje får plass.

– Ved å auke elevtalet vil me kunne ta inn fleire elevar som no ikkje har gode nok karakterer til å koma inn. Det vil også vera lettare å unngå at me sprengjer det talet på elevar som skulen er godkjent for, skriv Harald Voster i søknaden.

Det kan ta minst eitt år før søknaden er ferdig handsama.

Forsamlingen ImF Straume, som ledes av Kenneth Foss (t.v.), lyser ut sin andre stilling. Fra før er Gunnar Ferstad ansatt som pastor. Bildet er fra Lederkonferansen 2023. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF Straume søker ungdomsleder

/0 Kommentarer/i , /av

Styret i ImF Straume har vedtatt å ansette en ungdomsleder i inntil 40% stilling. Så langt har ingen tatt kontakt eller søkt på stillingen.

– Ansatte og frivillige er en god kombinasjon i kristent ungdomsarbeid, sier styreleder Kenneth Foss i ImF Straume til sambåndet.no.

Til nå har forsamlingen basert seg på frivillige ledere i ungdomsarbeidet, men nå har de ute en stillingsannonse på Facebook der de søker en ungdomsleder. Søknadsfristen er 15. oktober.

Før sommeren gjorde styret vedtak om at de ønsker å ansette en ungdomsleder i inntil 40% stilling. Da var også det økonomiske grunnlaget på plass.

Tanken om å ansette en ungdomsleder i forsamlingen har også vært oppe tidligere, før det ble opprettet stilling som pastor.

Behov
Ungdomsarbeidet består av ungdomskveldene, UK, som er hver fredag kl. 20–23. I tillegg har forsamlingen konfirmantundervisning annenhver fredag før UK. 50–100 ungdommer er med i ungdomsarbeidet.

– Ved å ansette en ungdomsleder tror vi at vi kan nå enda lengre ut, og at vi kan klare å drive enda bedre ungdomsarbeid. Det krever en del å drive et ungdomsarbeid, og vi ser at vi har behov for en ansatt som kan drive arbeidet sammen med frivillige, legger Foss til.

Glad i ungdom
– Hva slags person ser dere etter?

– Vi ønsker å få en person som er glad i ungdom og som er god på relasjon og kommunikasjon med ungdom. Det blir en del forkynnelse og planlegging og utvikling av arbeidet.

Når det gjelder utvikling av arbeidet, nevner Foss at de ønsker å få i gang flere smågrupper eller bibelgrupper for ungdom.

– Hvis vi hadde flere ledere, kunne vi klare å få i gang flere smågrupper.

Ikke napp
– Hvor mange har søkt på stillingen?

– Foreløpig er det ingen som har tatt kontakt om stillingen eller søkt stillingen Før vi lyste ut stillingen, var vi i kontakt med fire–fem personer uten at vi fikk napp, sier styreleder Kenneth Foss.

MEDIEROSEN: Jarle Mong, t.h., er vinner av årets mediepris fra Tro & Medier. Her intervjues han av Tarjei Gilje i Dagen i forbindelse med lansering av Mongs bok "Mer mann" på Bryne i sommer. FOTO: PETTER OLSEN

Jarle Mong får mediepris

/0 Kommentarer/i , /av

Medierosen 2024 fra Tro & Medier tildeles skribenten Jarle Mong fra Bryne.

I begrunnelsen står det at «Jarle Mong har markert seg i mediene som en dyktig og modig skribent. Med en skarp penn og et klart hode bidrar Mong til å holde viktige debatter levende i det offentlige ordskiftet. I vår tid trenger vi mennesker som våger å utfordre konsensus og et ytringsrom som har blitt mindre de siste årene. Derfor er Jarle Mong viktig.»

Vinneren selv er godt fornøyd ifølge en Tro & Mediers nettside.

– Dette var jo skikkelig gøy. Jeg synes det var ekstremt mange gode kandidater, så jeg var bare glad for å være nominert, sier Mong når han får beskjeden.

Jarle Mong er tidligere fotballspiller, nå lærer ved indremisjonseide Framnes kristne vidaregåande skule og akkurat ansatt i en deltidsstilling i tankesmia Skaperkraft.

Bredt felt

Kandidatene er valgt ut etter forslag fra publikum, og så har en jury i organisasjonen silt ut de seks man kan stemme på. Foruten Jarle Mong var det disse:

  • Thomas Neteland er medie- og kommunikasjonsleder for Pinsebevegelsen i Norge og kjent som både predikant, lovsangsleder, underholder og tryllekunstner. Han er aktuell med ekteskapsserien Neteland på Youtube sammen med kona Karoline og med bibelpodden Oioioi sammen med Johanne Bruun.
  • De to dokumentarene Familiekoden på TV 2 og Gutter på randen i NRK.
  • Realityserien Kompani Lauritzen på TV 2.
  • Podkasten Barnas Bibelpod.

Føbe Elise Edvardsen er personen bak Barnas Bibelpod, som formidler bibelhistorier «på en levende og engasjerende måte», mens andre sesong av troppversjonen av Kompani Lauritzen lar seerne møte ungdom som strever med overgangen til voksenlivet og får hjelp til å mestre utfordringer, tro på egne evner og bidra til å løfte andre opp.

Gutter på randen kretser om utfordringer gutter har i oppveksten, ikke minst på skolen. Dokumentaren følger en gjeng gutter som drar på en læringscamp for å jobbe med dette og oppnår gode resultater.

Familiekoden ble nominert for å presentere «gode og balanserte episoder om familielivet og barneoppdragelse». Serien har blant andre med en kristen familie der troen blir synliggjort på en naturlig måte.

Tro og verdier

Det er Tro & Medier som står bak prisen som deles ut årlig, første gang i 2005. Prisen deles ut til en person, redaksjon eller et program som har utmerket seg ved å fremme kristen tro eller det organisasjonen mener er gode verdier i mediene og dermed i det offentlige rom.

Også sosiale medier

Årets jury har bestått av professor Lars Dahle ved NLA Høgskolen, som også er daglig leder i Damaris Norge, Cathrine Lofnes som er ansvarlig for Mammashjerte, et såkalt mammaforum på nettet, barne- og familiepastor Mari Kristine Algrøy i menigheten Salt og daglig leder Jarle Haugland.

– Historisk har vi fokusert på kristen tilstedeværelse i allmenne medier. I takt med endringene i medielandskapet har vi nå valgt å inkludere sosiale medier og andre plattformer også. De er viktige arenaer for formidling av kristne verdier, sier Haugland.

Prisutdelingen finner sted i Storsalen i Oslo 11. oktober. KPK

Artikkelen er skrevet av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor.

OPPOVER: Markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss gleder seg over høyt antall forhåndspåmeldte til Lederkonferansen 2024. Bildet er fra konferansen i fjor. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Dobling i antall tidlig-påmeldte

/0 Kommentarer/i , /av

Natt til fredag 4. oktober øker påmeldingsavgiften til Lederkonferansen 2024. Dobbelt så mange har meldt seg på som til samme tid i fjor.

Kl. 23.59 torsdag 3. oktober er med andre ord fristen for å melde seg på årets lederkonferanse til lavest mulig pris, 1090 kroner. Når datoen skifter til fredag 4. oktober, er prisen 400 kroner høyere.

Markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i ImF opplyser til sambåndet.no at antall påmeldte fram til torsdag formiddag var 221. Et raskt søk viser at det på samme tid i fjor var 107 påmeldte. Økningen i antallet som har benyttet seg av Early bird-prisen, er altså på nesten 107 prosent.

Glad

Kenneth Foss var ikke klar over at forskjellen var så stor.

– Men jeg kjente at jeg ble veldig glad da jeg fikk dette tallet over tidlig-påmeldte, sier han.

Sambåndet.no har hvert år en artikkel om hvor mange som har meldt seg på før tidligfristen går ut.

– Vanligvis kommer det en god del påmeldinger den siste dagen og kvelden, bekrefter Foss.

Oppdatering 04. mai: Tidlig fredag morgen var det 260 påmeldte, en økning på 39.

Håper på 400

Påmeldingen stenger etter planen mandag 21. oktober kl. 12. I fjor var det totalt 330 påmeldte til konferansen.

– Hva tror du økningen så langt i år vil ha å si for antall påmeldte totalt sett i 2024?

– Det er vanskelig å spå om framtiden. Men ut fra tallene til nå vil det undre meg om vi ikke blir flere i år enn i fjor. Jeg håper vi nærmer oss 400 i 2024, sier Foss.

Film

Nytt av året er at det er laget en reklamefilm om konferansen som ble sendt ut til foreninger, forsamlinger og lag i løpet av sommeren. Alle som har vært deltakere de to siste årene, har også fått en e-post med oppfordring om å melde seg på.

– Ellers synes jeg jo programmet er bra, men det mener jeg også det har vært før, sier Foss.

Program

Blant de ni nettverkene er det så langt – ikke overraskende – Trosforsvar som har flest påmeldte (42). Nærmest følger Forsamling og Unge ledere med henholdsvis 31 og 30 deltakere.

Fredag er seminarprogrammet konsentrert om to seminar. «Krigerne, søstrene og nøkler til disippelgjøring» har 77 påmeldte så langt, inkludert en stor kontingent fra Framnes kristne vidaregåande skule. «Når kjønnstro overtar samfunnet», med Anne Kalvig, er til nå valgt av 77 deltakere. Sambåndet hadde dette som tema i nr. 6/24.

Lørdag er det sju seminar å velge blant. «Kan vi føle Gud», med bibelskolelærer Ole Magnus Breivold «leder» med 53 påmeldte, fulgt av lovsangsseminar med 39. Temaene abort og sionisme inntar en delt tredjeplass med 24 deltakere hver.

Også publisert torsdag 03.10.24: Bibelskulen legg arva gard ut for sal.

BYGSTAD: Garden Selberg har tre bygningar og 13 dekar fulldyrka jord. FOTO: PETTER OLSEN

Legg arva gard ut for sal

/0 Kommentarer/i , /av

Bildøy bibelskole skal no selja garden dei arva i Bygstad. Marknadsverdien er taksert til 1,8 millioner kroner.

SUNNFJORD: 19. juni kunne sambåndet.no melda at Bildøy bibelskole hadde selt ei leileghet i Oslo for 9,45 millionar kroner. Husværet var del av ein arv som inkluderte ein gardseigedom i Bygstad i Sunnfjord kommune.

– Styret for bibelskulen har bestemt at også garden skal seljast, seier rektor Andreas Evensen til sambåndet.no.

Onsdag 2. oktober kom annonsa ut på eigedomssidene til den digitale marknadsplassen finn.no. Det blir visning på staden 16. oktober.

Småbruk

Garden blir beskriven som eit konsesjonspliktig småbruk, og ny eigar må rekna med personleg buplikt. Eidegomen ligg på Selberg i Bygstad, ikkje langt frå Bygstad Samfunnshus. Sambåndet var på staden ein regntung septemberdag.

– Norunn og Gudmund Furnes gjorde ein kjempejobb med å rydda innvendig før takstmannen kom på befaringa, seier Evensen.

Ifølgje salsannonsa har det ikkje vore drift på bruket sidan 1980-talet. I rapporten slår takstmannen fast at eigedommen ikkje har ressursgrunnlag for tradisjonell landbruksdrift. Men bygningane ligg med gangavstand til barnehage, skule og butikk og med 20 kilometer avstand til arbeidsmarknaden i Førde.

– Attraktiv

– Småbruk med så sentral plassering er attraktive og har hatt stabil marknadsintersse, peikar takstingeniør Bjarte Roska på.

Tunet, som ligg i ei sørvendt helling, er utbygd med bustadhus, driftsbygning og eldhus. I tillegg er det eit eldre stølshus på Yndestadstølen.

I taksten på 1,8 millionar er det bustadhuset, frå om lag 1920, som dominerer med ein marknadsverdi på 1,3 millionar kroner. Driftsbygninga blir prisa til 120.000, medan eldhuset og stølshuset ikkje vert tillagt nokon pengemessig verdi i rapporten.

Arealet ligg i ein teig frå elva Lona i dalbotnen og opp til felles fjellmark om lag 370 meter over havet. FOTO: PETTER OLSEN

Ikkje odel

Areala består av 13 dekar fulldyrka jord og 14,6 dekar innmarksbeite. Dette er prisa til 90.000 kroner. Skogsmarka, beståande av lauvskog og gran, er på til saman 114 dekar og har fått ein verdi på 130.000 kroner. Jaktrett på hjort er taksert til 20.000. Gardstun med tomtetekniske installasjonar er verdisett til 150.000 kroner.

Jorda som er dyrka, ligg i kupert terreng sør for tunet. Innmarksbeite og skogsmarka ligg i bakkane og lia nord for tunet.

Eigedomen blir selt frå dødsbuet til Bjørg Ingrid Selberg. Det var ikkje odel på småbruket. Ein eigedom blir først rekna som odlingsjord når full- eller overflatedyrka jord er over 35 dekar eller det produktive skogsarealet er over 500 dekar.

Forvaltning

Bildøy bibelskole ligg dermed an til å få over 11 millioner kroner i ekstraordinære inntekter som resultat av denne eine arven. Når det gjeld forvaltninga, ser bibeskulestyret for seg ei firedeling. Den største andelen skal gå til konkrete investeringsbehov i bygg og anlegg, nummer to er konkrete tiltak knytta til merkevare og omdømme. Ein tredje del kan gå til støtte til enkeltpersonar eller grupper, og den siste delen skal setjast av til økonomisk buffer for skulen.

Også publisert i veke 40: Fortel om vekkinga på Vigeland i bokform (02.10.24) Dette er Plussreisers nye strategi (01.10.24).

BOKKLAR: Tor-Bjørn Nordgaard (til venstre) har skrive bok om vekkinga på Vigeland. Her er han utanfor bedehuset der det starta saman med styreleiar Geir Norum (i midten) og sangevangelisten Arthur Robertsen som det heile starta med. Foto: Verdinytt.

Fortel om vekkinga på Vigeland i bokform

/0 Kommentarer/i , /av

Det er halvtanna år sidan vekkinga på Vigeland braut ut. Predikanten det heile starta med, må klype seg sjølv i armen når han les om det han sto midt oppi.

Som om det ikkje var nok å starte ei ny kristen avis, har redaktør Tor-Bjørn Nordgaard i Verdinytt, parallelt med nettavisprosjektet sitt, jobba med å skrive bok.

Han skal vere den første journalisten som kom til Vigeland vest i Agder då det i fjor braut ut vekking på bedehuset i bygda. Om kort tid ligg produktet føre i bokhandlane, utgitt av Hermon Forlag.

Nordgaard har skrive historia på oppmoding frå dei som sto med begge føtene midt i det som hende då bedehuset på kort tid vart sprengfullt.

Til vanleg kom det 10-15 personar på møta, så det var godt om plassen i benkeradene. Då vekkinga braut laus, måtte bedehusstyret leige idrettshallen for å få plass til alle som ville ha med seg forkynninga.

– Fersk kyrkjehistorie

– Dette er eit stykke rykande fersk norsk kyrkjehistorie. Mitt mål er at boka skal vere ei lettlest inspirasjonsbok om korleis Gud kan gjere noko heilt uvanleg gjennom heilt vanlege menneske på ein heilt vanleg stad, seier forfattaren i ei pressemelding.

Historia startar eigentleg i november 2022. Arthur Robertsen er invitert til å tale og synge på eit møte, og forkynnaren har ei etterlysing: «Kvar er det vorte av gnisten?»

Når bedehuset arrangerer møtehelg i februar 2023, er det tydeleg at den etterlyste gnisten er tent. Folk strøymer til, og predikanten kan ikkje dra frå staden. Lokalet er fylt med folk, og i lange ettermøte søkjer mange forbøn, frelse og lækjedom.

Møta held fram utover våren og sommaren, og kapasiteten på bedehuset vert for liten. Derfor må dei leige idrettshallen. Også den vert full etter kvart.

Påvirka mange

Vekkinga har virka inn på mange, og boka fortel fleire enkeltmenneske sine historier.

– Eg er takksam for at så mange i miljøet rundt Vigeland bedehus har synt meg tillit og lete seg intervjue, seier redaktør Tor-Bjørn Nordgaard.

Vekkinga kom heilt uventa, og sjølv dei sentrale personane i ho meinte at det som hende, knapt var til å tru.

– Stort

Predikanten det starta med, Arthur Robertsen, talte og leia sangteamet i møta.

– Det er så ein må klype seg i armen, seier han etter å ha lese Nordgaard si bok om det han sjølv var så sentral i.

Geir Norum, styreleiar for bedehuset, seier seg einig.

– Det er stort å ha fått vere med på dette. Det er Jesus som har vore med oss heile vegen, og eg vert audmjuk når eg les om det. Det er veldig flott å ha fått historia oppsummert i ei bok, seier han. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor.

Les meir om vekkinga: Hvor to eller tre er samlet (12. juni 2023), Tror at Gud har en plan på Vigeland (11. mai 2023)

PLUSSREISER: Daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser håper at Israel kan komme tilbake som viktig reisemål. FOTO: PRIVAT

Dette er Plussreisers nye strategi

/0 Kommentarer/i , /av

Siden 7. oktober i fjor har Plussreiser kansellert 20 reiser til Israel og vært nødt til å legge om strategien ved å trekke inn andre misjonsrelaterte reisemål.

Plussreiser har Israel som et viktig reisemål. Ifølge daglig leder Aud Kindervåg Halsne er de antagelig den største reisearrangøren til Israel i Europa. Derfor har Hamas sitt angrep i Israel 7. oktober i fjor fått ganske store konsekvenser for reiselskapet.  

Siden 7. oktober 2023 har Utenriksdepartementet (UD), gjennom sitt reiseråd, frarådet alle «ikke strengt nødvendige reiser»til Israel. 2. august ble reiserådet skjerpet til at de «fraråder alle reiser» til Israel. 

– Vi følger UD sine reiseråd og har ikke turer så lenge det er reiseråd om Israel og forsikring ikke gjelder, sier Kindervåg Halsne til Sambåndet.

Les også: Slutter som daglig leder i Plussreiser.

Nedbemanning
– Hva er konsekvensen av at dere må ta ned Israel som reisemål? 

– Når vi tar ned et så stort reisemål som Israel er for oss, har vi måtte nedbemanne. Noe har vært naturlig avgang som vi ikke har erstattet. Men noen er blitt sagt opp. 

Kindervåg Halsne bekrefter at de har nedbemannet med tre årsverk, slik avisen Vårt Land skrev 4. august, og at styret har vedtatt et negativt resultat for dette året for å prøve å beholde flest mulig av bemanningen. 

– Hvordan påvirker det som skjer i Israel, strategien til Plussreiser? 

– Etter at krigen kom til Israel, har vi prøvd å satse på nye ting. Vi har satt opp nye typer turer og har begynt med litt arrangementer som «Sang over grenser». Det har vært vellykket. Så har vi begynt å selge Ahava-produkter for å dra litt Israel til Norge når vi ikke kan reise ned til Israel.

Erstatninger
– Hva slags erstatninger for Israel som reisemål har dere? 

– Vi har prøvd å tenke: «Hva vil kundene ha når de ikke kan reise til Israel?» Og da har vi laget noen turer med utgangspunkt i misjonshistorien i Hellas og i Tyrkia, der du reiser i Paulus sine fotspor, og også Johannes’ Åpenbaring med Patmos og Samos. 

I tillegg nevner Kindervåg Halsne at Plussreiser har misjonshistoriske reiser til Kypros, og at de har satt opp litt flere misjonsturer både til Tanzania og Peru. 

– Det er kanskje litt erstatning, men det kan ikke erstatte Israel.

Tilbake?
– Kan Israel komme tilbake igjen som et viktig reisemål for Plussreiser? 

– Det håper vi, men ingen vet når. Jeg våger ikke å spå noe om det, men vi håper at vi kan komme tilbake igjen høsten 2025. I det øyeblikket det er fred, og UD opphever reiseråd, så har vi lyst til å være klare, svarer Kindervåg Halsne og legger til:

– I fjor høst trodde vi jo at turen i slutten av november kom til å gå. Vi har tatt ned hele våren, og nå må vi sikkert ta ned hele høsten også. 

Hun forteller at de har kansellert 20 turer til Israel siden 7. oktober i fjor. Vanligvis har de 30 turer til Israel i året. Israelsturene utgjør over en tredjedel av omsetningen til Plussreiser. 

– De fleste av turene ser dere ikke på nettsiden vår. Vi har mange bestillingsturer til Israel for skoler og grupper, sier Aud Kindervåg Halsne. 

Først publisert i Sambåndet nr. 6/24, som kom ut 28. august.   

STAT: Det var her, i Independence Hall i Tel Aviv, at staten Israel ble "gjenfødt" 14. mai 1948. FOTO: PETTER OLSEN

Ubibelsk om Israel fra Lausannebevegelsen

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Lausannebevegelsen mener kristne ikke kan tenke om dagens israelske stat med bakgrunn i Bibelens omtale av det jødiske folk. Som evangelikal kristen sionist er jeg dypt uenig i dette.

I disse dager er om lag 5000 mennesker fra flere enn 200 land samlet til den fjerde Lausannekongressen, denne gang lokalisert til Seoul i Sør-Korea. Hver kongress har kommet med et fellesdokument, som skal tegne en felles visjon for kristen misjon. I 2024 er dette dokumentet omtalt som The Seoul Statement, Seoul-erklæringen på norsk.

Mens erklæringen er oppmuntrende klar når det eksempelvis gjelder seksuelt samliv og kjønn, er det forstemmende å lese flere av punktene som omhandler pågående konflikter i verden (2024-erklæringen finnes foreløpig ikke på norsk, og alle oversettelser fra denne er mine).

«Feilaktig teologisk rettferdiggjøring»

2024-erklæringen viser til tilsvarende dokument fra forrige kongress (Cape Town i 2010), hvor det ble slått fast og beklaget at kristne hadde vært delaktig i blant annet «palestinsk lidelse» (Palestinian suffering». Denne delaktigheten besto blant annet i å «gi en feilaktig teologisk rettferdiggjøring».

Arbeidsgruppen bak 2024-erklæringen tok mål av seg til å fylle ut hull i tidligere erklæringer og utdyper blant annet punktet fra 2010 om kristnes medansvar for «etnisk vold og undertrykkelse». Forfatterne mener (punkt 83) denne feilaktige teologiske rettferdiggjøringen kommer av at man ikke «skiller mellom ‘nasjonene’ i Bibelen og moderne ‘nasjonalstater'», og at man mislykkes i å «tenke bibelsk om nasjonalitet».

I punkt 84 nevnes israelitter, egyptere og syrere som aktuelle bibelske folkeslag, sett opp mot nasjonalstatene Israel, Egypt og Syria. (Les eventuelt mer om dette i Tillegg under.)

– Løfter oppfylt gjennom Jesus

– Gud oppfyller sine løfter til alle disse folkeslagene – både jøder og hedninger – gjennom de gode nyhetene om Jesus, Messias. Når det gjelder Midtøsten og andre steder, må kristne ledere arbeide for å korrigere teologiske feil som gir ideologisk rettferdiggjøring av urettferdig vold mot uskyldige sivile eller søker å legitimere brudd på internasjonal humanitær lov, mener forfatterne.

Erklæringen «beklager» (punkt 85) at «noen kristne har sett hen til staten heller enn til evangeliet som hovedvirkemiddelet for å fremme Guds vilje for verden». Forfatterne fastslår at «ingen moderne stat er i stand til, eller vil bli i stand til, å hevde at den er utkåret av Gud til å være bærer av Guds frelsende herredømme (the special agent of God’s saving rule)» .

Profetier

Slik jeg leser dette, sier altså Seoul-erklæringen at Bibelens budskap om jødene som Guds utvalgte jordiske folk og landløftet til dette folket, ikke kan kobles til staten som gjenoppsto i 1948. I stedet for å oppfatte staten Israel som oppfyllelsen av bibelske profetier, mener man at alle løfter til det jødiske folk er oppfylt gjennom Jesu komme til verden og hans frelsesverk.

Jeg er helt uenig – og merker meg at Lausannebevegelsens forfattere ikke «dokumenterer» resonnementene sine

Jeg er helt uenig – og merker meg at Lausannebevegelsens forfattere ikke «dokumenterer» resonnementene sine verken med henvisning til Bibelen eller andre kilder. (På seminaret jeg skal ha på ImFs lederkonferanse i november om sionisme og antisionisme, vil jeg utdype synet mitt på dette).

Analyser

Kanskje kunne man ha lagt all verdens godvilje til lesningen av disse avsnittene i 2024-erklæringen. Men dessverre finnes det andre uttalelser fra Lausannebevegelsen som gjør en slik lesning umulig. I januar 2022 publiserte bevegelsens nettsted en analyse skrevet av Daniel Munayer under vignetten «Global Analysis». Her skriver den halvt britiske og halvt paelstinske israeleren om hvordan man kan «omfavne forsoning» mellom israelere og palestina-arabere.

Han mener manglende evne til å påvirke denne konflikten er relatert til «eksklusivistiske og diskriminerende aspekter ved kristen sionistisk teologi. I henhold til slik teologi er konfliktens historie og nåditige politkske hendelser forstått gjennom profetier fra Det gamle testamente». Kristne som ser slik på det, forårsaker «konflikter gjennom voldelige ideologier og politiske løsninger», mener Lausanne-skribenten.

«Smalt teologisk narrativ»

Det er heller ikke første gang at Lausannebevegelsen tar et oppgjør med sionisme, altså tanken om at Israel er en jødisk stat. 26. januar 2015 refererte det israelske nyhetsbyrået Israel Today til en annen utgave av Global Analysis. Her var det Steve Haas, visepresident for World Vision US, som var forfatter.

«I over 60 år har mange evangelikale klynget seg til et svært smalt teologisk narrativ som kobler kristen teologi med en politisk ideologi kjent som sionisme», skrev Haas. Forfatteren fortsatte med å sammenligne sionisme med blant annet den spanske inkvisisjon, korstogene og raseskillepolitikken kjent som Apartheid i Sør-Afrika.

– Innenfor rammen

Direktør for Lausannebevegelsen, Michael Oh, rykket da ut med et brev til det israelske nyhetsbyrået. Her skriver han at «synspunkter og meninger som blir uttrykt i Lausanne Global Analysis-artikler, er forfatternes egne og reflekterer ikke nødvendigvis de personlige synspunktene til ledere eller nettverk innen Lausannebevegelsen.

– I noen tilfeller, som i den aktuelle artikkelen» er det ganske stor avstand i syn innad i bevegelsen, framholder Oh.

Likevel skriver direktøren generelt at artikkelserien Lausanne Global Analysis bringer «et mangfold av evangelikale synspunkter innenfor rammen av våre grunnleggende dokumenter», det siste med referanse til erklæringene i forbindelse med hver kongress (min uthevelse).

Beklagelse

Onsdag 25. september kunne avisen Dagen melde at en av Lausanne-lederne, David Bennet, hadde kommet med en beklagelse på årets kongress. I en av talene var det blitt vist til såkalt «dispensasjonalistisk eskatologi» som en bidragsyter til vold og urettferdighet.

– Vi har blitt klar over dette har skapt betydelig smerte og sår hos dem som befinner seg i dispensasjonalistiske teologiske sammenhenger, de som er jøder, og de som er engasjert i virksomhet overfor jøder og/eller i Israel, skriver Bennett i beklagelsen.

Jeg mener Lausannebevegelsen må se på om de ikke også i sine grunnlagsdokumenter har noe å beklage

Dette går inn i samme mønster som jeg ovenfor har vist til. Jeg mener Lausannebevegelsen må se på om de ikke også i sine grunnlagsdokumenter har noe å beklage når det gjelder synet på det jødiske folk og dets gudgitte rett til det landet vi kjenner som Israel.

Tillegg

Forfatterne mener (punkt 83) at i Bibelen består nasjonene av kulturelt klart definerte (distinct) folkeslag med en identitet formet av historisk tilhørighet til et løslig avgrenset territorium eller til gudstilbedelse ledet av en konge. I kontrast til dette må moderne nasjonalstater forstås som regjeringer som administrere internasjonalt anerkjente politisk suverenitet gjennom konstitusjonelt ordnede institusjoner og lover. De territorielle grensene er klart avgrenset, og de fleste nasjonalstater består av ulike folkeslag, som ikke alene henter sin identitet fra etnisitet.

Erklæringen fastslår videre (punkt 84) at det er «kritisk viktig» for kristne å tenke klart om om bibelske folkeslag, eksempelvis israelitter, egyptere og syrere, når disse blir assosiert med navn, historie, geografi eller opprinnelse (ancestry) knyttet til moderne nasjonalstater, eksempelvis Israel, Egypt, Syria, og folkeslagene som bor i disse statene, eksempelvis «jøder, palestinere, arabere, koptere, drusere, armenere, kurdere» etc.

ENGASJERT: Teresie Preus Halvorsen har vært med å starte Velg Livet Lyngdal for å gjøre noe for det ufødte liv. FOTO: PRIVAT

Velg Livet Lyngdal er startet

/0 Kommentarer/i , /av

Teresie Preus Halvorsen i Bedehuskirken Lyngdal ønsket å gjøre noe for det ufødte liv. Nå har hun vært med på å starte Velg Livet Lyngdal.

Fredag 6. september hadde Bedehuskirken Lyngdal et innlegg på sin Facebook-profil som annonserte at Velg Livet Lyngdal er offisielt i gang. Velg Livet startet for noen år siden i Vennesla og er en organisasjon som tilbyr samtale og praktisk hjelp til kvinner som er uønsket gravide.

Teresie Preus Halvorsen er både nestleder i forsamlingsstyret for Bedehuskirken Lyngdal og leder i det nystartede Velg Livet Lyngdal.

– Jeg har lenge hatt det ufødte liv på hjertet, sier hun til sambåndet.no.

– Man erklærer folk for død når hjertet slutter å slå. Hvorfor erklærer vi dem ikke for i live når hjertet begynner å slå, spør hun.

Hun oppdaget at en i bibelgruppen også hadde lyst til å gjøre noe for det ufødte liv. De tok kontakt med Velg Livet Vennesla og inviterte dem til å ha møte på Lyngdal bedehus. Der kom det flere som hadde lyst til å engasjere seg.

Farløse
– Hva mer kan du si om hvorfor du har vært med på å starte Velg Livet Lyngdal?

– En kan tenke at abortsaken er en tapt sak, og det har vært alt for lite tatt tak i. De kristne har lenge vært stille og ikke gjort så mye med det. Vi ser at politikerne tar ikke tak i det, og nå går det mot en utvidelse av abortloven, begynner Halvorsen.

Les mer: Bibelcamp-kommune talte imot abort-utvidelse.

Hun fortsetter med å sitere fra Jakob 1,27: «En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød.»

– Disse barna er ofte farløse. Det er ofte mannen som presser igjennom abort. Barnet i magen er faktisk i den mest farlige situasjonen av alle i verden. Som kristne vet vi at livet starter ved unnfangelsen.

Med tanke på alle abortene som skjer, peker Halvorsen på at det virker som om barnet i magen ikke har noe rettsvern.

– Så er det mødrene som står i en vanskelig situasjon. De er fortvilet og har ingen som støtter dem, og de ser ingen utvei.

Traumatisk situasjon
Halvorsen sammenligner hvordan uønsket gravide blir møtt, med hvordan andre i andre vanskelige situasjoner blir møtt.

– Hvis de som er uønsket gravide, opplever situasjonen som en traumatisk hendelse i livet, som en krisesituasjon, så er de ikke i stand til å ta et valg. I alle andre traumatiske situasjoner blir man oppfordret til å prate med folk og roe seg ned og ikke ta noen umiddelbar avgjørelse, men snakke om det. Men her går de til legen og får hjelp til å ta abort.

Praktisk hjelp
– Hva skal dere gjøre videre?

– Vi vil være nær i samtale og praktisk hjelp, som økonomiveiledning, kjøring til timeavtaler, hjelp til å kjøpe utstyr, nettverksbygging, besøke dem hvis de trenger det, trilling og barnevakt. Så har vi også nær kontakt med Blå Kors, som har foreldreforberedende kurs og en Barnas stasjon. Vi har kontakter vi kan koble dem opp mot hvis de trenger støtte. I det hele tatt vil vi hjelpe dem med å finne ut av ting praktisk.

Les mer: Det gjelder livet (kommentar)

Bedehuskirken
De som er med i Velg Livet Lyngdal, er også med i Bedehuskirken i Lyngdal. Halvorsen understreker imidlertid at det ikke er forsamlingen som driver det, men at de er en egen organisasjon som har Bedehuskirken Lyngdal i ryggen.

– Hvis det er noen vi trenger en babypakke til, så kan vi sende ut medlemsmail der vi spør om det er noen som har noe. Vi ønsker at menigheten skal være en familie for de som vi håper vi kan hjelpe, og at de kan bli en del av det fellesskapet, og at andre i forsamlingen gjerne kan steppe inn som barnevakt eller som bestemor for den som ikke har så mye nettverk.

En annen ting Halvorsen nevner som de lyst til å jobbe med, er å besøke andre menigheter. Hun håper at andre menigheter tar kontakt og starter opp.

– Vi ønsker jo at dette skal spre seg utover landet.

Menigheten
– Hva tror du det betyr for Bedehuskirken Lyngdal at dette er startet opp?

– Jeg håper at de vi eventuelt klarer å hjelpe, blir varmt tatt imot i forsamlingen, og at de kan oppleve Jesu kjærlighet der, svarer Halvorsen og føyer til:

– Jeg tenker at menighetslivet kan bli en sånn fasade og fint utad. Egentlig skulle menighetene være en plass hvor folk gikk og fikk hjelp, en plass vi kan komme og der de tar imot oss med åpne armer.

Hva sier jeg?
– Kjenner du selv noen som har tatt abort?

– Jeg har hatt en venninne fra ungdommen av som har tatt abort og som jeg ikke helt har visst hvordan jeg skal forholde meg til. Jeg var usikker, tenkte dette er vel ikke rett, men hva sier jeg? Så da er det bedre å bare tie.

Derfor fremholder Halvorsen at det er viktig at kristne snakker om abort og få ut informasjon om hva abort er.

– Det er ikke det at en skal gå og peke finger på noen, men vi må prøve å snakke ærlig hva en abort er. Det er mange vanskelige situasjoner i livet, men det er mulig å få hjelp, og ting kan bli bedre, sier Teresie Preus Halvorsen.

KURS OG KONSERT: Solveig Leithaug kommer til Emblem bedehusforsamling. Her er hun på Lyngdal Bibelcamp 2021. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Emblem bedehusforsamling får besøk fra Nashville

/0 Kommentarer/i , /av

Først ville forsamlingen ha konsert med Solveig Leithaug, nå blir det både konsert og låtskriverkurs med Leithaug og musikerne Tim og Angela Lauer fra Nashville.

Emblem bedehusforsamling i Ålesund bruker en del av sangene som Solveig Leithaug har skrevet.

– Vi har blitt inspirert av sangene og har lenge ønsket konsert med henne på bedehuset, sier sang- og musikkpastor Ole Andreas Høyberg i Emblem bedehusforsamling til sambåndet.no.

Helgen 27.–29. september blir det ikke bare konsert med Leithaug, men også låtskriverkurs, og hun kommer ikke alene.

Kreativ forsamling
Det startet med at Høyberg hadde en samtale med forsamlingens hovedpastor, Arild Ove Halås, der han spurte om det å invitere Solveig Leithaug til Emblem bedehus.

– Da responderte han ganske kjapt: «Ja, men jeg kjenner jo Solveig», forteller Høyberg.
Da Halås tok kontakt med Leithaug, viste det seg at hun skulle til Norge i september.

– Vi har en del her i forsamlingen som skriver både dikt og sanger og er kreative på den musikalske fronten. Jeg har tenkt litt på hva som kunne løftet arbeidet. Solveig Leithaug er jo en kjempedyktig låtskriver. Vi spurte om hun kunne arrangere et låtskriverkurs, fortsetter Høyberg.

ILLUSTRASJON: Arrangementsplakaten.

Emmy-nominerte
Leithaug sa ja til det. I tillegg spurte sangeren om det var greit at hun tok med seg to venner fra Nashville, Tim og Angela Lauer. Det er to Emmy-nominerte låtskrivere som har samarbeidet med mange kjente artister, som Dolly Parton, Taylor Swift og Amy Grant.

– Plutselig kommer de til Emblem. Det er jo litt sånn klype-seg-selv-i-armen-opplevelse. Vi gleder oss veldig til det, sier Ole Andreas Høyberg.

Sang- og musikkpastoren understreker at låtskriverkurset ikke bare skal være et kurs, men også en mulighet for å skrive sammen i gruppe.

Helgen avsluttes med en konsert søndag kveld med Solveig Leithaug, ungdomskoret Respons, Adam Cliff og Tom Giske.

Erfarne og uerfarne
– Hvem er låtskriverkurset for?

– Vi har både veldig erfarne låtskrivere som kommer til å være med, og så har nokså ferske låtskrivere.

Blant de erfarne låtskriverne som kommer, nevner Høyberg Arild Berstad, som er dirigent for koret Respons, og blant de mer uerfarne vil det komme unge folk fra Respons.

Låtskriverkurset har en maksgrense på 40 personer. Når sambåndet.no snakker med Høyberg, er det 15 påmeldte (se mer praktisk info. i faktaboks nederst).

Inspirere
– Hva ønsker dere med låtskriverkurset og gospelhelgen?

– Det er først og fremst å inspirere folk til å gjøre mer av og bruke mer av de kreative gavene som vi er skapt med, og inspirere folk til å ta tak i skaperkraften i seg selv, bli kjent med den og videreutvikle den.

Forventinger
– Hva slags forventninger har du til dette?

– Forventningen er å møte mange som har samme interesse. Låtskriving er et ganske smalt felt i Norge. Det å få møte andre som også brenner for det, er jo viktig, og da kan man inspirere hverandre, svarer Høyberg og legger til:

– Håpet er at det kan bli skapt flotte sanger den helgen, men også at det kan føre til videre arbeid, sånn at vi som forsamling i større grad kan skrive sanger som både kan berike gudstjenesten og også spilles utenfor bedehusveggene.

Nytt samarbeid
– Så du håper at det ikke bare blir med denne helgen?

– Mitt håp er at det her skal tenne en gnist slik at vi kan fortsette å samles etter helgen, at det blir en start på noe nytt, et nytt samarbeid som kan fortsette å fremover, og at vi som forsamling kan gjøre mer sammen, sier sang- og musikkpastor Ole Andreas Høyberg.

Låtskriverkurs og gospelhelg

  • Hvor: Emblem bedehus, Ålesund
  • Når: 27.-29. september
  • Program: Fredag kl. 19. til lørdag: Låtskriverkurs. Søndag kl. 19: Konsert med Solveig Leithaug, Respons, Adam Cliff og Tom Giske.
  • Påmelding: Send e-post til emblem@imf.no for å motta påmeldingslenke.