VADSØ: Sangevangelistene Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes i ImF er for tiden på busstur til Finnmark med Plussreiser. Her synger de på Betesda i Vadsø, og de skal også delta på Landssommerstevnet til Finnmark Indremisjon i Alta til helgen. FOTO: STEINAR HARILA

Busstur med Landssommerstevnet på programmet

Finnmark indremisjon kan igjen invitere til Landssommerstevne, og Plussreisers Finnmarkstur har lagt inn en dag på Landsommerstevnet i programmet.

Kretsleder Paul Tore Garvo i Finnmark indremisjon sier til sambåndet.no at det ikke er et samarbeid mellom Finnmark indremisjon og Plussreiser om Landsommerstevnet.

Daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser opplyser imidlertid at det er helt bevisst at de har lagt Finnmarksturen fra 18. til 27. juni til samme tid som Landssommerstevnet, som er 23.-26. juni.

– Vi har lyst til å vise turdeltakerne arbeidet i Finnmark. Steinar Harila, Irene Krokeide Alnes og Marit Stokken Berland, som er med i turteamet, har vært mye i Finnmark og har mye å dele, sier Kindervåg Halsne og føyer til:

– Det er mange som ville være med på Finnmarksturen. Cirka 40 stykker meldte seg på.

Alta
Landssommerstevne arrangeres i Alta på bedehuset til Normisjon.

– Tidligere var det på Alta folkehøgskole. Nå skal det være på Normisjon sitt bedehus. Folk må ordne overnatting selv, og det er ingen påmelding, forteller Garvo.

– Hvor mange tror du kommer?

– Det kan komme 40-50 stykker.

Program

Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes skal ha sang- og musikkmøte lørdag ettermiddag på Landssommerstevnet.

– Det er vi veldig glade for, sier Garvo.

Steinar Harila skal tale på festkvelden på lørdag. Ellers blir det taler av kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre og medieleder Petter Olsen i ImF.

Landssommerstevnet måtte avlyses både i 2020 og 2021 på grunn av koronapandemien.

– Hvordan har det vært for dere å måtte avlyste to år på rad?

– Det har vært veldig frustrerende, for det er et fint stevne. Vi er veldig glade for at vi kan arrangere det i år, svarer Paul Tore Garvo.

BRYNE: Anne Lovise Skailand er ansatt i Blå Kors Bryne, som har påtatt seg å drive den midlertidige butikken. FOTO: PETTER OLSEN

Saron tilbyr klær og et sted å møtes

Blå Kors Bryne, Bedehuskirken og Misjonskirken er gått sammen om å åpne pop up-butikk med gratis klær for flyktninger og innvandrere.

– Vi fikk en utfordring fra kommunen om vi kunne ta ansvar for et slikt prosjekt, sier Anne Lovise Skailand i Blå Kors Bryne, som Bedehuskirken og Misjonskirken på Bryne står bak, til sambåndet.no.

Torsdag 9. juni var åpningsdag for den nye pop up-butikken som holder til i et lagerrom på bedehuset Saron. «Pop up» betyr at det er en midlertidig butikk.

Ved hjelp av frivillighetssentralen og flyktningtjenesten i Time kommunen har de fått inn en del klær. Ifølge bedehuskirken.no trenger de også treningsklær og sko. Butikken vil være åpen på onsdager kl. 11-13 og torsdager 16-18. I juli vil den bare være åpen onsdager kl. 11-13, og i august vil den være åpen onsdager og torsdager som i juni.

Behov
– Planen er å holde det gående så lenge det er behov for det. Det skal også være en møteplass. Vi ønsker å lage litt miljø og gjøre det koselig å komme innom. Vi vil være åpent for alle som trenger det. Det begrenser seg ikke til ukrainske flyktninger. Her handler det om behov, fremholder Skailand.

Om den korte åpningstiden sier hun:

– Vi prøver oss frem og ser hvor stort behovet er, i stedet for å gape over for mye.

Hvordan var åpningsdagen?

– Det var 16-17 stykker som kom innom de to første dagene. Hele familier kom, forteller Skailand.

Samarbeid

Anita Morales Stokdal leder Frivillighetssentralen i Time kommune og har dette å si om tilbudet på Saron:

– Vi har et kjempegodt samarbeid med frivilligheten. Det var Saron som tilbød seg å ha pop up-butikken i sine lokaler. Under koronapandemien og krigen i Ukraina har vi sett at vi trenger å samarbeide med frivilligheten.

– Saron var absolutt positive. De vil gjerne være med og dekke behov, bekrefter Skailand, som er ansatt i Blå Kors Bryne.

Hva betyr pop up butikken for Saron og Blå Kors Bryne?

– Det er veldig spennende. Det er en god måte å være til stede der det trengs, og vi har et veldig bra samarbeid med kommunen, sier Anne Lovise Skailand.

BYGLAND: Rektor Steffen Røykenes gleder seg over høyeste antall ja-svar fra elever på ti år. FOTO: PRIVAT

ImF-skoler trenger flere rom i herberget

Både KVS Bygland og KVS Lyngdal opplever rekord i antall elever som har takket ja til plass neste skoleår, og de må utvide internatkapasiteten.

– Det er veldig gøy at elever ønsker å gå hos oss. Det er nødvendig for oss at elevtallet går opp, sier rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland til Sambåndet.

74 søkere har takket ja til skoleplass hos dem til høsten. I år har de hatt 57 elever. Ifølge Røykenes er det ti år siden de har hatt så mange elever som de vil få neste skoleår.

Elevtallet ved skolen har ligget på rundt 60. Av de 74 søkerne er det 45 som vil gå på naturbruk, og 29 som vil gå på bygg. Samtidig påpeker Røykenes at økningen i søkertall ikke nødvendigvis betyr at skolen vil gå i pluss økonomisk.

Elevtilskudd
– Elevtilskuddet har gått ned i år. På grunn av det sliter vi med å gå i pluss selv med 74 elever. Men det er et bra tall, og vi gleder oss over det.

– Hvordan er det med kapasiteten til å ta imot flere elever?

– Når det gjelder internat, må vi ta det gamle internatet i bruk og oppgradere rommene.
Bygget har ikke vært i bruk på mange år.

 

Rekord

FULLT: KVS Lyngdal må sette opp enda et modulbygg for å få plass til alle elevene som ønsker å bo på internatet til høsten. Bildet er fra 2021. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Også KVS Lyngdal har en økning i søkertall. Hele 393 søkere har takket ja til skoleplass.  – Det er det høyeste tallet vi har hatt. Vi er veldig fornøyde med det, sier rektor Ståle Andersen.

Til sammenligning har skolen 370 elever i år.

Internat
– Hvorfor tror du at så mange vil gå hos dere?

– Det virker som det er populært å bo på internat, og det er kanskje en effekt av koronapandemien. På internat bor man sammen med sine venner. Vi får 30 flere elever som skal bo på internat, forteller Andersen.

For å få plass til disse elevene, skal de rive den gamle rektorboligen for å sette opp et nytt modulbygg.

Framnes
For Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) er søkertallene stabile. Der har 292 elever sagt ja til skoleplass.

– Men erfaringsmessig blir det ikke så mange elever hos oss. Flere kommer ikke til å møte opp når vi starter til høsten, sier rektor Harald Voster.

I fjor var det 323 som sa ja til elevplass ved skolen, men 278 som møtte frem ved skolestart.

NYTT: Kommunikasjonsleiar Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek i Frikyrkja er ansvarleg redaktør for kyrkjesamfunnet sitt nye magasin, som har fått namnet Veien. Foto: Ole Andreas Husøy.

Frikyrkja har lansert nytt uavhengig magasin

Frikyrkja sitt nye trykte magasin, Veien, vart lansert då kyrkjesamfunnet sitt synodemøte starta i Oslo fredag. Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek er redaktør for bladet.

I første omgang fekk delegatane på synodemøtet i hende ei 12 sider stor prøveutgåve på papir. Til hausten kjem det første ordinære nummeret av magasinet, som vert på 36 sider.

Det nye magasinet vil bli gratis tilgjengeleg på nettet. Dei som ynskjer papirutgåva tilsendt, må abonnere på ho.

Veien vil innehalde fleire faste spalter, slik at det blir nokre «veimerke» lesarane vil kjenne att i kvart nummer.

Nedlagt papirutgåve

Den Evangelisk Lutherske Frikyrkja la ned papirutgåva av organet sitt, Budbæreren, i 2019. For eit år sidan vedtok synodemøtet, trussamfunnet si generalforsamling, at det skulle koma eit nytt magasin, med uavhengig redaktør.

– Vi er stolte og glade for å lansera eit heilt nytt konsept. Vi står på skuldrane til dei mange som har laga Budbæreren, og no ser vi framover og voner mange vil lese Veien, seier kommunikasjonsleiar i Frikyrkja, Anne-Kristine Bjørgsvik Wiecek.

Skal fylgje VVP

I det nye magasinet står det at redaksjonen skal fylghe Vær Varsom-plakaten (VVP) og Redaktørplakaten, og at Veien, slik Budbæraren har vore fram til no, er medlem i bransjeorganisasjonen Fagpressen.

Wiecek er ansvarlig redaktør for Veien og får Geir Arne Johansen, Sondre Topland og Martin Hasseleid med seg i redaksjonen.

Felt i PFU

Kommunikasjonsleiar Wiecek i Frikyrkja skal vera redaktør i ei 40 prosents stilling.

24.mai vart Budbæreren og Wiecek felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for brot på god presseskikk. PFU syner til VVP-paragraf 2.2 der det står at «Redaktøren [skal] verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet» og «Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.»

«Etter PFUs mening er det å være kommunikasjonsleder for egen utgiver ikke forenlig med samtidig å være redaktør», står det i uttalen frå utvalet.

Kristelig Pressekontor har bede Wiecek kommentere fellinga i PFU sidan ho no ser ut til å halde fram i ei dobbeltrolle, men ho har avvist å uttale seg om saka.

Les òg: Diskusjon i Frikyrkja: Blir redaktøren uavhengig nok?

Nøgd

Ole Angell, utsending frå Oslo Austre Frikyrkje, var den som på synodemøtet i fjor fremma framlegget om å starte eit nytt magasin. Han er godt nøgd med prøveeksemplaret og tykkjer det lovar godt for vegen vidare.

– Eg hadde fått tilbakemeldingar frå mange som sakna Budbæreren, og eg er einig i at det er viktig med eit papirbasert magasin i tillegg til digitale løysingar. Derfor fremma eg framlegget i fjor, seier Angell. KPK

Artikkelen er skriven av Ole Andreas Husøy og Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor

VANT: Synodemøtet i Frikirken vedtok lørdag i hovedsak det forslaget til samlivsutredning som bygde på synodestyrets forslag. Bildet er fra avstemningen om de ulike forslagene i saken. Foto: Ole Andreas Husøy.

Frikirken fastholder ett syn på ekteskapet

Frikirken nedsetter et utvalg for å utarbeide «en helhetlig samlivsteologi», men fastholder at ekteskapet er for én mann og én kvinne. Kraftverkets forslag til synodemøtet ble avvist.

Utvalget som ble vedtatt opprettet under synodemøtet i Oslo lørdag, får i oppgave å drøfte hva som ligger i begreper som «bekjennelsesspørsmål» og «kirkesplittende» og om ulikt syn på samliv hører inn under disse begrepene.

Etter tre og en halv times debatt vedtok synodemøtet, som er kirkesamfunnets øverste organ, det forslaget som var lagt fram av flertallet i komiteen som hadde vurdert de ulike forslagene. Dette bygde i hovedsak på synodestyrets forslag.

For og mot

Det var et framlegg fra Kraftverket menighet i Oslo som var bakgrunnen for at saken ble behandlet. Kraftverket ønsket en teologisk redegjørelse for standpunktene for og imot likekjønnet samliv.

– I vårt kirkesamfunn har det vokst frem en holdning om at Frikirken har «ett» syn på likekjønnet samliv, samt at dette er et bekjennelsesspørsmål, uten at dette noen gang har vært utredet for eller behandlet i kirkesamfunnets øverste organ, synoden. Skal kirkesamfunnet ha ett offisielt standpunkt, bør det teologiske grunnlaget for de ulike standpunktene utredes og settes opp mot hverandre slik at det kan bli en åpen og konstruktiv samtale i menighetene der resultatet av samtalen ikke er gitt på forhånd, het det i begrunnelsen fra Kraftverket.

– Vi har et oppriktig ønske om å finne ut hva som er Guds vilje. Vi er fullt klar over hvor sterke følelser dette skaper. Det er et uttalt ønske fra Kraftverket at vi kan leve med ulike syn i Frikirken, sa Kraftverkets pastor, Kjetil Gilberg, under debatten på Quality Hotel 33.

Fastholder kirkens syn

I vedtaket, som ble fattet med stort flertall, heter det imidlertid at synoden fastholder at ekteskapet er Guds gode ordning for samlivet mellom én mann og én kvinne.

Synoden anser saken om Frikirkens syn på ekteskapet som godt utredet i dokumentene fra teologisk fagråd i 2014-2017, men ser like fullt behov for videre arbeid med samlivsteologi og samlivsetikk.

Videre heter det i vedtaket:

«Synoden mener den pågående samlivsdebatten i vår kirke er lite fruktbar, og ønsker i stedet en dialog hvor det er mulig å forstå hva som forener oss og hva som skiller oss. Vi ber synodestyret lage gode rammer for denne dialogen som sikrer at alle får si sin mening, og at det skjer på en slik måte at det ikke skapes tvil om Frikirkens vedtatte lære.»

I vedtaket bes synodestyret om «å hjelpe dialogen rundt spørsmålet om likekjønnet samliv» og sørge for «å få utarbeidet et dialogskrift, et hefte som presenterer de ulike syn. Presentasjonene må ha lik form, være skrevet med et tilgjengelig språk og være tilstrekkelig dyptgående slik at de ulike synene lett kan sammenlignes. Representanter for de ulike syn må ta del i arbeidet med å presentere sitt syn.»

Utvalget som skal jobbe med dette, skal bestå av minst to teologer, ha tilstrekkelig alders- og kjønnsbalanse og inneholde «minst én person som kan bringe inn perspektiver fra et annet ståsted», som det heter.

Videre sier synodemøtet at dialog skal vektlegges som metode i arbeidet, og at resultat av utvalgets arbeid skal framlegges for synoderådet høsten 2023.

DEBATT: Frikirken debatterte utredning av samlivsspørsmål på synodemøtet i Oslo lørdag der Kraftverkets forslag ikke fikk flertall. Foto: Ole Andreas Husøy.

Skal lage veileder

Synoden ber i vedtaket også om at synodestyret sørger for utarbeidelse av en veileder for hvordan Frikirken kan bygge fellesskap som på en bedre måte ivaretar mennesker som, frivillig eller ufrivillig, ikke lever i ekteskap, medregnet LHBT+–personer.

Synoden ber videre synodestyret i samarbeid med Fribu, Frikirkens organisasjon for barn og unge, arbeide videre med hvordan man kan hjelpe foreldre og ledere til å møte og veilede barn og unge i samlivsetikk og spørsmål som handler om den enkeltes seksualitet.

Ved den første avstemningen stemte 78 delegater for komiteens forslag, mens 38 stemte for Kraftverkets forslag. Det var også to andre forslag som til sammen fikk 22 stemmer. Ved den endelige avstemningen sluttet 128 av 141 delegater opp om vedtaket. KPK

Artikkelen er skrevet av Ole Andreas Husøy, Kristelig Pressekontor

FORNØYD: Paul Rødstøl (til venstre) og Edgeir Gunvordal er glade for at Nesttun indremisjon og 13 familier fra ulike sammenhenger skal gå sammen om å starte en ny kirke på Nesttun bedehus. FOTO: Brit Rønningen

Fra Nesttun indremisjon til Logoskirken

Det er allerede bestemt at Nesttun indremisjon skal bli kirke. Nå er navnet på den nye menigheten klar. "Logoskirken" fikk flest stemmer på siste medlemsmøte.

BERGEN: Nesttun indremisjon har medlemsmøte på kvelden den første tirsdagen i juni. Femti stykker har møtt frem på Nesttun bedehus. Folk skal få mer informasjon om det som ble vedtatt på Nesttun indremisjons årsmøte for en og en halv måned siden, nemlig at det skal bli en kirke som er innmeldt 50–50 i ImF og NLM. Kveldens store sak er hva den nye kirken skal hete.

Leder i interimsstyret, Arne Meier, forklarer hva styret har gjort så langt.

Registrering
– Vi har sendt registreringsmelding til Brønnøysundregisteret og venter på registreringsnummer. Og vi har løpende kontakt med ImF og NLM om innmeldinger, informerer Meier.

– Hvordan er det med vedtekter? For å bli registrert i Brønnøysundregisteret trenger vi vedtekter, spør en mann.

– Vi bruker «Normallover for fellesforsamlinger med NLM» som er en standard for ImF forsamlinger, og vi har sendt det til ImF og NLM, svarer Meier.

SPØRSMÅL: Arne Meier (til venstre) og Paul Rødstøl svarer på spørsmål om den nye kirken. FOTO: Brit Rønningen

Aldrende
Nestleder Paul Rødstøl i interimsstyret forklarer til Sambåndet hvorfor de vil bli menighet.

– Vi er en aldrende forsamling. Hvis vi ikke får nye familier og nye folk inn, dør vi ut, konstaterer han.

Det er Nesttun indremisjon som eier Nesttun bedehus og som driver alt arbeidet som foregår på huset.

Salem
I oktober i fjor tok Edgeir Gunvordal kontakt med Rødstøl. Gunvordal har gått i Misjonssambandets forsamling Salem i Bergen i 20 år og har vært søndagsskolelærer der i ti. I Salem var de fem familier som ønsket å starte en ny forsamling i området Bergen sør, hvor de alle bor. Siden har det kommet til flere familier fra ulike sammenhenger som ønsker å være med. Nå er det til sammen 13 familier med nærmere 50 personer inkludert barn. Kanskje Nesttun indremisjon ville være interessert i å danne en ny kirke sammen med dem?

På det allerede nevnte årsmøtet stemte de eksisterende medlemmene i Nesttun Indremisjon over om de ville starte ny kirke sammen med disse 13 familiene og gi kirken et nytt uttrykk der det var rom for flere generasjoner. Med 29 mot 3 stemmer og én blank stemme vedtok de å starte en ny kirke.

Overrasket
– Jeg er overrasket over at så mange som 29 stemte for å bli bli replantet som kirke, og jeg er overrasket over at Nesttun indremisjon var så positive til dette, innrømmer Gunvordal, som er med i interimsstyret.

– Min generasjon ønsker en full kirke, eller full pakke, med dåp, konfirmasjon og vielser. Vi ønsker ikke å gå inn i noe etablert, men å replante Logoskirken og bygge noe nytt, fortsetter han.

Satsingsområder
Meier viser på en Power Point-plansje de fire satsingsområdene interimsstyret har kommet frem til.

– Det første er søndagsskole, som er et kjerneområde. Så er det bønnemøte som vi vil ha fast hver onsdag. Det er kjempeviktig. Og søndagsmøte klokken 11 hver søndag er samlingspunktet for menigheten. Til sist er det inkluderende fellesskap, at det skal være et godt fellesskap å være med i, forteller Meier.

De har hatt to prøvegudstjenester. På den første var de cirka 75 personer, og på andre var de 95. På den siste var det ifølge Rødstøl et aldersspenn fra 0 til 94 år, og en 94-åring sto vertskap og ønsket velkommen i døra.

I tillegg til kjerneområdene vil det som foregår av aktiviteter på bedehuset, fortsette. I dag har de formiddagstreff, Optimisten – som er en klubb for psykisk utviklingshemmede, strikkekafé, kvinneforeningen Søsterringen, Awanaklubb og koret Godt Nytt.

NAVN: Edgeir Gunvordal viser interimsstyrets forslag til navn på den nye kirken. FOTO: Brit Rønningen

Navn
Gunvordal presenterer de seks navnealternativene fra interimsstyret; Nesttun bedehuskirke, Logoskirken, Fana misjonskirke, Fana misjonsforsamling, Nesttunkirken og Nesttun bedehusforsamling. Det blir litt diskusjon om de ulike navnene. Noen lurer på om å gå for navnet «misjonskirke» og «misjonsforsamling» vil gi problemer med kirkesamfunnet Misjonskirken Norge. Det tror ikke representantene for interimsstyret. Rødstøl forklarer navnet «Logoskirken», som er det eneste som ikke har stedstilknytning i seg.

– Logos betyr «ordet» på gresk. Når folk spør om navnet, kan vi fortelle at vi er en kirke som tror på Guds ord, sier Rødstøl.

Noen gir uttrykk for at de foretrekker et navn som forteller hvor den nye menigheten holder til.

– Så går vi til avstemning, sier Meier.

Lapp med navnene blir delt ut, og folk skal krysse av for det navnet de foretrekker. Tellekorpset jobber raskt, og resultatet blir presentert på Power Point. Logoskirken får 21 stemmer. De neste på listen, Nesttun bedehuskirke og Nesttun bedehusforsamling får ni stemmer hver.

Generasjoner
– For oss er det godt med et nytt navn når vi skal starte nytt arbeid, kommenterer Gunvordal fornøyd overfor Sambåndet.

– Hvis vi hadde startet helt for oss selv, uten Nesttun indremisjon, ville det bare blitt en menighet med vår generasjon, uten erfaringen og modenheten fra den eldre generasjonen. Målet er at generasjonene skal fungere sammen. Da må vi være romslige med hverandre og være åpne for at vi kan gjøre feil, fortsetter han.

– Det må være Gud. Her lever vi midt oppi et bønnesvar, tror Paul Rødstøl.

– Det er en gjeng som er åpen for noe nytt. Det er resultat av forbønn over flere år og nød og ydmykhet. De er ikke så steile. Vi kommer sikkert til å gjøre feil, men ingen skal beskylde oss for å ikke å prøve, legger Edgeir Gunvordal til.

STAB: Det er denne staben som skal ta imot studentene til høsten. Gunnar Ferstad, nummer fire fra venstre, avløses som rektor av Andreas Evensen, helt til høyre. FOTO: PETTER OLSEN

Høyeste student-tall på ti år

103 søkere har takket ja til plass på Bildøy bibelskole neste skoleår, og skolen har 10% økning i søkertall i forhold til i fjor. Det er det høyeste studenttallet de siste ti årene.

Vi heiser flagget til topps for dette, sier avtroppende rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy bibelskole om skolens søkertall og antallet søkere som har takket ja til skoleplass.

Tallene viser at søkertallene for skolen har gått opp med 10% i forhold til i fjor, og at 103 søkere har takket ja til skoleplass skoleåret 2022-2023. Søkerne fordeler seg på linjene slik at 20 har søkt Credolinjen, som betyr at den er full, 40 har søkt Krik-linjen, som også er fulltegnet, 11 har søkt lovsanglinjen, 14 har søkt internasjonal linje, og der er det plass til én til, 18 har søkt tjeneste, som kan ta maks 25 studenter.

Markedsføring
– Er det første gang dere har over 100 studenter?

Vi har hatt noen få år hvor det har vært over 100. Dette er det høyeste studenttallet de siste ti årene.

– Basert på erfaring, hvor mange antar dere møter opp av disse 103 søkerne?

Erfaringen varierer veldig. Vi kan ikke si noe sikkert om det. Erfaringen er imidlertid at ikke alle som har takket ja, møter opp, men det kan være at alle holder plassen.

– Hvorfor tror du at dere har en økning i søkertall og antall som takker ja til plassen?

Jeg tror at økningen i søkertall primært har med god markedsføring og tett oppfølging av søkere over tid å gjøre, kombinert med at vi sender ut fornøyde studenter fra skolen, sier Ferstad.

Kapasitet
– Hvordan er det med Bildøys kapasitet til å ta imot så mange studenter?

Det er mange som må bo på dobbeltrom. Vi må også bruke en personalbolig som vi normalt bruker til utleie. Når det gjelder staben, blir det ingen endring i der. Det kan selvfølgelig også by på noen utfordringer, og det gjelder logistikken på hyblene og avvikling av måltidene. Kapasiteten er helt på grensen når alle skal samles, forteller Gunnar Ferstad og føyer til:

Først og fremst er det bare kjempegledelig at så mange vil gå på Bildøy. Vi er klare for å ta imot disse studentene på åpningsfesten 20. august.

KRETSLEDER: Johnny Iversen vil fortsatt jobbe 30% som kretsleder i ImF Midthordland. FOTO: Privat

Kretsleder i redusert stilling

Johnny Iversen skulle etter planen begynne å jobbe 100% som kretsleder i ImF Midthordland fra august, men fortsetter å jobbe i stillingen i 30%.

Den 15. desember 2021 bekreftet styreleder Kurt Urhaug i ImF Midthordland at de hadde ansatt Johnny Iversen som ny kretsleder. Iversen tiltrådte i januar 2022.

Frem til i vår har han jobbet 50% som kretsleder og 50% som lærer på KVS-Lyngdal. Planen har vært at Iversen skulle flytte fra Lyngdal til Bergen og fra august begynne å jobbe som kretsleder i 100% stilling.

Fortsetter
– Det blir ikke flytting til Bergen likevel, men fra 1. august vil jeg fortsette å fungere i en 30% stilling i ImF Midthordland og fortsette på KVS-Lyngdal i 70% stilling, opplyser Iversen til sambåndet.no.

– Kretsen må ta en runde på hva den vil gjøre videre, legger han til – og viser også til at ImF er i en prosess der et sentralt spørsmål er hva som skal skje med kretsnivået i organisasjonen.

Kretsstyreleder Kurt Urhaug i ImF Midthordland kommenterer det at Iversen ikke kommer til å gå inn i 100% stilling, slik:

– At han ikke kan jobbe fullt hos oss, er noe vi må respektere. Vi er glade for at han blir med videre og hjelper oss.

Tanker
– Hva vil kretsstyret gjøre?

– Jeg tenker at det er ikke sikkert vi trenger en kretsleder i full stilling, som vi har hatt før. Hans Kåre Algrøy er administrasjonsleder og tar en del av de formelle tingene. Vi vurderer om Iversen kan få mer forkynneroppgaver, og at vi heller får et lederteam i kretsen som har ansvar for arrangementer, kretsblad og så videre. Det er tanker som styret har, sier Urhaug.

Sak
Han peker på ImFs motto «Med Guds ord til folket».

– Vi må ta det mer på alvor, og ikke ha en tung administrasjon, men bruke ressurser på forkynnelse.

– Blir kretslederstillingen en sak på årsmøtet 11. juni?

– Kretsens arbeid, og også kretslederstillingen, blir en sak på årsmøtet, og noe som det nye kretsstyret må forholdes seg til, svarer Urhaug.

NATTVERD: Ein middag i Knut Renslemo sin regi vert gjerne innleia med nattverd. Foto: Privat.

Lagar nattverdssett til heimebruk i vanskelege tider

  – Slik tidene er no, vil det i framtida vere fleire som må møtast i heimane for å halde kristne møte og oppbygging, trur Knut Renslemo.

I Hallingdal sit ein 82-åring og lagar nattverdssett til heimebruk. Slike trur han det vil bli mykje bruk for i åra som kjem.

Knut Renslemo hadde ein kristen oppvekst, men venta heilt til han vart 57 før han tok eit klart kristent standpunkt. Sidan har han brukt all tida si og kreativiteten sin på å spreie den kristne bodskapen og på å fornye kristne sitt andelege medvit.

Arbeidet med nattverdssett er ein del av denne innsatsen, for i framtida trur Renslemo at kristne vil oppleve vanskelege tider.

– Slik tidene er no, vil det i framtida vere fleire som må møtast i heimane for å halde kristne møte og oppbygging. Då kan desse setta bli nyttige når dei skal feire nattverd, trur han.

Derfor byrja han like godt å produsere slike sjølv.

Les óg: Fri nattverd (leiarartikkel)

Kasserte trestykke

Historia startar i ein snekkarverkstad. Der såg Renslemo ein haug kasserte trestykke som låg slengt på golvet.

«Dei skal brennast», sa snekkaren.

«Nei! Dei er altfor fine til det», kom det frå Renslemo. Han har alltid har vore ein kreativ kar og byrja å tenkja på kva trevirket kunne nyttast til.

Der og då oppsto ideen om å lage nattverdssett av desse materiala, og dei siste to åra har han laga mange slike sett med tanke på heimebruk.

Ekte

Kvart sett består av ei tjukk treplate med plass til sju nattverdsbeger. Alle begra er sett inn med ein olje som gjer at ein kan drikke av dei. Treplata har Renslemo designa og dekorert, og det er viktig for han at dei ikkje ser masseproduserte ut. Om materiala har vore skakke og hatt hakk, har han halde på dette for at det skal sjå ekte ut.

– Dette er eit møbel som skal stå framme og nyttast jamnleg, ikkje ein skjult skatt som takast fram ved heilt særskilte høve, seier han til Kristelig Pressekontor.

Han omset setta på nettet og er for tida utseld og i gang med å lage nye. Han er ikkje så oppteken av store salstal, men glad for at fleire vil ha dei, så 82-åringen vil halde fram med å produsera setta så lenge han har krefter til det.

Nattverd først

HÅNDVERK: Knut Renslemo lager nattverdssett i verkstedet sitt på hjemgården i Hallingdal. Han tror det vil bli mer bruk for slike sett i kommende tider. Foto: Privat.

Knut Renslemo er utdanna kokk. Det merker ein når ein kjem på middagsvisitt. Ein middag i Renslemo sin regi har dessutan ei spesiell innleiing, for først er det nattverd. Han er oppteken av kva tyding nattverden har, så det er ikkje tilfeldig at han lagar nattverdssetta.

Idét vi kjem, er middagen ferdig og bordet dekka. Knut har for dette høvet kledd seg i finstasen. Det er tydeleg at han veit korleis ein skal gjera eit måltid attraktivt. Han inviterer til bords, men sjølv vert han ståande. Han syner oss nattverdssettet som er klart til bruk. Brødet og vinen er gjort i stand.

– Dette har ein venn av meg og eg gjort kvar torsdag i 12 år, seier han og fortel om det han kallar Øvre sal. I Bibelen var dette rommet der Jesus og disiplane var samla då Meisteren innstifta nattverden. I Gol der Renslemo bur, ligg Øvre sal i eit ombygd stabbur på gardstunet.

Teologi

Renslemo drøymde om å bli prest, men vart det aldri. Nattverdsteologien hans er nokså enkel. Han sluttar seg korkje til den katolske læra om transsubstansiasjon – at vinen fysisk vert til Jesu blod og brødet til lekamen hans – eller den lutherske forståinga av nattverden som sakrament. Han heller i staden mot Zwinglis oppfatning av nattverden som minnemåltid.

– Nattverden er viktig, ikkje fordi vi kan måla at vi er betre eller dårlegare enn dei som ikkje tek del i han, men fordi det gjer noko i den andelege verda. Vi inntar nattverden for å ta vare på og halde ved like det personlege tilhøvet til Gud og kvarandre, seier Renslemo.

Så les han frå Bibelen og seier fram takkebønna for det Gud har gjort for oss menneske. Deretter bryt han brødet og heller vinen i begra – frå det eigenproduserte nattverdssettet. Slik skaper han ei innvigd stund før det neste måltidet: middagen.

Seint truande

Knut Renslemo er fødd og oppvaksen på Svenkerud gard i Gol i Hallingdal der han framleis held til. Han var godt van med kristen forkynning. Sjølv om han eigentleg tenkte å bli prest og arkitekt, førte tilfellet til ei anna karriere. Som ung jobba han først på fabrikk og drog så til sjøs. Han opplevde mykje fint, men sto óg midt i livsfarlege og dramatiske hendingar som kunne ha endt ganske ille.

Kokk

Heime hadde han lært å finna gode løysingar på praktiske oppgåver, og han har ofte nytta seg av kreativiteten sin. I oppveksten lærte han også å laga mat, så om bord vart han sett til å jobbe i byssa.

Det vart utløysande for Knuts lange karriere som kokk. Då han gjekk i land, vart han kjøkkensjef. Etter kvart kjøpte han fotballrestauranten på Ullevål stadion og serverte mange prominente gjester der, mellom dei kong Olav.

Fødd på ny

Oppveksten i ein kristen heim vart ein verdfull ballast, og som vaksen har Knut bedt Fader vår kvar kveld, men lenge utan å ta noko personleg standpunkt for Gud. Kallet var likevel der, og etter ein lang og dramatisk prosess høyrde han ei tydeleg tiltale frå Gud i stova heime på Svenkerud. Der opplevde han bli fødd på ny og eit heilt nytt livsperspektiv. Knut måtte bli 57 år før det nye livet kunne starta, og det vart eit tydeleg før og etter.

Interessa for kokkefaget og kreativiteten var intakt. No brann Knut for å dela det han hadde opplevd, og sidan har han formidla trua i ulike former. Sjølv i hans høge alder ser det ikkje ut til at energien og kreativiteten har minka.

Forfattar

Renslemo har skrive fleire bøker, mellom anna ei kokebok med bibelvers. Ho er den einaste i sitt slag, trur han. Han har óg gjeve ut bok om frimurarane, som han sjølv var ein del av, men i dag advarer mot. No er han komen langt med ei bok om endetida, eit tema han var oppteken av allereie som skolegut.

– Endetida har vore ein del av meg heile livet mitt, fortel Knut som har skrive 300 sider om dette i boka som skal heite Når krisen oppstår. Nattverdssetta er et annet bidrag fra hans hånd med tanke på kommende krisetider. KPK

Artikkelen er skriven av Terje Kingsrød, Kristelig Pressekontor.

JÆREN: Asle Steinbru skal lede ImF-Ung videre, men blir boende på Jæren og skal etter planen pendle til Straume to dager i uka. Bildet er tatt på Bryne. FOTO: PETTER OLSEN

Han skal lede ImF-Ung

Asle Steinbru er ansatt som ny daglig leder for ImF-Ung.

– Jeg er svært takknemlig for at jeg har fått denne muligheten og kjenner meg motivert og klar, sier Steinbru til sambåndet.no.

Ungdomsleder

Det var torsdag i forrige uke at 30-åringen fra Klepp på Jæren fikk tilbudet fra styret i ImF-Ung, formidlet av administrasjonsleder og medlem av ansettelsesutvalget som var nedsatt, Anne-Kari Vik.

– I tiden som er gått, har jeg informert de det var naturlig å informere. Ungdommene jeg har jobbet med, og stabene, er kjent med det, sier Steinbru.

Asle Steinbru er i dag ansatt i full stilling som ungdomsleder i Bryne, Time og Undheim kirker. 1. september er satt som sannsynlig dato for tiltredelse i den nye jobben.

Blir boende på Klepp

Steinbru har de siste årene også vært styreleder for ImF-Ung og var dermed den som skulle lede arbeidet med å rekruttere ny daglig leder etter Andreas Evensen.

– Jeg har flere ganger tenkt at dette var en jobb som kunne vært kjekk å ha, men det at vi ønsker å bli boende på Klepp, har gjort at jeg har tenkt det ikke er aktuelt, sier Steinbru.

Den digitale jobbingen i koronaperioden gjorde imidlertid at han likevel tenkte at det kunne være mulig å veksle mellom pendling og hjemmekontor.

– I utgangspunktet skal jeg være to kontordager i uka på Straume, sier Steinbru.

Småbarnsfar

Den nye daglige lederen er gift og har to barn, en gutt på to år og en jente født så seint som 29. april.

– Vi ønsker å bo i nærheten av storfamilien ikke minst med tanke på barna. Det er viktig for oss, sier Steinbru.

Arbeidet til ImF-Ung er også svært viktig for ham:

– Det betyr mye for meg, og jeg gleder meg til å føre dette arbeidet videre og være med på å virkeliggjøre visjonen om at barn og unge skal kjenne, elske og tjene Jesus, sier Asle Steinbru.

IDEOLOGI: - Vi fordømte nazismen, men ikke kommunismen, påpekte Jaroslaw Lukasik (t.h.) i samtale med Stefan Gustavsson. FOTO: PETTER OLSEN

– Kommunismens ånd forlot aldri Russland

Kommunismens ånd er en hovedårsak til den russiske aggresjonen mot Ukraina, mener lederen for Eastern European Leadership Forum (EELF).

WISLA, POLEN: På første kveld av European Leadership Forum (ELF), som i år samler mellom 500 og 600 evangeliske kristne, ble krigen i Ukraina satt på dagsorden. Møteleder Stefan Gustavsson intervjuet Jaroslaw Lukasik, som leder forumets arbeid i Øst-Europa.

Målgruppen til EELF er russisktalende kristne i blant annet Hviterussland, Ukraina, Russland og Moldova.

Kommunisme

– Folk i Ukraina har levd i frykt for denne krigen i lang tid. Hva er årsaken til den russiske aggresjonen overfor Ukraina, spurte Gustavsson.

– I Vesten har vi glemt hva krig er, men krig er fremdeles en del av menneskeheten, innledet Lukasik.

Han mente det var mange grunner til at Russland gikk til krig, men var ikke i tvil om hovedårsaken:

– Ut fra mitt perspektiv handler det om kommunismens ånd, som aldri forlot Russland etter Sovjetunionens fall. Vi fordømte nazismen, men vi fordømte ikke kommunismen. Så da Putins så Vestens svakhet, kom denne ånden tilbake, kanskje med sju enda verre ånder, sa Lukasik, med referanse til Matt 12,45.

Imperiebygging

– Det handler om å gjenopprette imperiet, fortsatte Lukasik. – De første ofrene er Ukraina og Hviterussland, som mange russere tenker at ikke eksisterer som egne nasjoner. Men Ukraina eksisterer, og all motstanden som ukrainerne yter, er et vitnesbyrd om at nasjonen Ukraina eksisterer, understreket forumlederen.

– Den kristne kirke må være under et enormt press i denne situasjonen. Hva har dens respons vært, hva har skjedd mellom Guds folk, spurte Gustavsson videre.

De kristne i Ukraina

– Kristi disipler bør være der hvor det er smerte og lidelse, og jeg vet ikke om noen kirker i Ukraina som ikke er aktive. Eksempelvis hjelper mange kristne til med evakuering av mennesker fra farlige steder. Kirker har tatt inn hundretusener av flyktninger, sier Lukasik.

Ifølge forumlederen er det flere enn 14 millioner fordrevne mennesker i Ukraina. Flertallet av dem er fremdeles i Ukraina, i vest, men mange er også i andre land. Bare i Polen er det 2,8 millioner flyktninger.

– I begynnelsen av krigen fungerte kirker som sykehus. Det er også en stor mulighet til å gi åndelig hjelp til mennesker, for mennesker ønsker virkelig å be nå. Krig er en situasjon der du møter ondskap, og da trenger du kjærlighet, framholdt Lukasik.

Bønn

– Så hvordan kan vi be for Ukraina og for ukrainske kirker og kristne?

– Be! Vi trenger bønn, vi trenger Gud. Jeg tror at bare Gud kan hjelpe oss. Ingen vet hva som vil hende om en uke, en måned, seks måneder. Men vi stoler på Gud, så vi må be, understreket Lukasik og utdypet:

– Vi bør be om seier. Om seier for rettferdighet, for bare rettferdighet kan gi en varig fred, og om seier for sannheten. Jeg tror bønner er dyrebare for Gud når vi også kan handle i tråd med våre bønner. Midt i denne katastrofen ser vi mye nydelig respons i form av solidaritet, omsorg og kjærlighet fra alle nasjoner. Det er stort å ta imot all denne kjærligheten, sa Lukasik.

Langvarig

Et praktisk eksempel er å starte et partnerskap med kirker eller organisasjoner som yter støtte til Ukraina.

– Og det er viktig å være klar over at krigen kan bli langvarig, og at også behovet for støtte kan være langvarig, avsluttet Jaroslaw Lukasik.

Fornyelse

JERNTEPPE: – Et nytt jernteppe har senket seg i Europa, sa Adam Szabados. FOTO: PETTER OLSEN

Adam Szabados leder ELFs arbeid i Ungarn. Han minnet om en av målsettingene til ELF, nemlig å fornye den bibelske kirke og bringe Europa tilbake til evangeliet. Szabados fortalte om en mann han møtte i forbindelse med en hjelpesending han deltok på til vestre del av Ukraina. Mannen hadde flyktet fra Irpin. To uker før krigen startet, hadde pastoren hans talt over Apg.

– Pastoren sa til denne mannens forsamling at dersom vi ikke adlyder Apg 1,8, vil det som der står, skje.

I dette verset sier Jesus til disiplene at «dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende».

Flyktninger som vitner

– Det handler om adspredelsen av kirken i Jerusalem. «Kanskje», sa denne mannen som jeg møtte, «gjør Gud noe i Europa ved å spre mange ukrainske kristne til Europa».

Szabados viste bilde av en 16 år gammel gutt som var blitt adoptert av en familie i forumlederens forsamling.

– Da han kom, var hans første spørsmål til familien dette: «Er dere kristne? For det er jeg.» Og han gav dem en bibel som han hadde brakt med seg. Hans foreldre er ikke kristne, men han er, sa Szabados og fortsatte:

– To–tre uker etterpå tok jeg gutten med meg til en ungarsk videregående skole, hvor han bar fram sitt vitnesbyrd foran minst hundre elever.

Vasket toaletter

Da krigen startet, strømmet ukrainske flyktninger inn i Ungarn. Ifølge Szabados er ca. 700.000 blitt hjulpet i Ungarn, og om lag en tredjedel av den ungarske befolkningen har vært involvert.

– Det var kaos på jernbanestasjonene, for hver dag ankom titusener av ukrainere. Grupper av ungarske kristne dro da til stasjonene for å gjøre rent på toalettene, slik at trette flyktninger kunne komme til rene toaletter. Dette var et vitnesbyrd overfor ikke-kristne i Ungarn om kristen nestekjærlighet, sa Adam Szabados.

Jernteppe

Ukrainerne gjennomgår store lidelser på grunn av den russiske aggresjonen. Millioner har forlatt sine hjem, og mange har ikke lenger noe hjem.

– La oss be om at Herren må møte deres behov, kanskje gjennom oss, sa forumlederen – og la til en ting som også lå ham på hjertet:

– Det er ingen russiske kristne her på ELF akkurat nå. Et nytt jernteppe har senket seg i Europa. La oss be for dem som er bak dette jernteppet nå, slik at de kan være gode vitner for sin egen nasjon i denne mørke tiden.

Nåde

Sovjetunionen invaderte Ungarn i 1956. – Min far så de sovjetiske stridsvognene som rullet inn. Han var en sterk motstander av kommunismen hele sitt liv, men han sa alltid til oss: «Hat ikke russere, de lider også», sa Adam Szabados og avsluttet med en oppfordring:

– La oss be om at denne krigen kan fornye Europa gjennom Guds underfulle veier, og fornye kirken og hjelpe oss med å evangelisere. La oss be for de ukrainske kristne og for det ukrainske folket, om at Gud må vise dem nåde, og at de får erfare nåde og rettferdighet.