Ber påskeslappe kristne om å stramme seg opp

/0 Kommentarer/i , /av

Tar du en samtale med Asle Dingstad om påsken, vil du aldri mer tvile på denne høytidens viktighet – både for kirken og verden. Presten mener kristne trenger mer påskedisiplin.

– Påsken er verdens største drama, og vi bør minne oss selv og verden rundt oss om at vi må feire dette som en stor begivenhet, sier Dingstad.

Han er er sokneprest i St. Johannes Døperen menighet i Oslo og ikke helt tilfreds med hvordan kristne forholder seg til Jesu lidelse, død og oppstandelse. Dingstad tviler på at alle har klart for seg hva påskens drama innebærer.

– I Norge holder vi oss gjerne i lavlandet i jula, og mange går i kirka på julaften. Men vi har ikke samme forhold til kirkegang i påsken. Hva kommer det av?

– Nei, påsken er kirkens desidert største høytid, og den største begivenheten i verdenshistorien. Men det har lett for å gå oss forbi, sier Asle Ambrosius Dingstad.

Navnet Ambrosius tok han da han ble ordinert til prest i Den nordisk-katolske kirke (se faktaboks nederst) i august 2000. Menigheten holder til i kapellet på Nordre gravlund, og der møter vi en prest som gjerne og med iver snakker om påsken.

– Svikter trosgrunnlaget

– Det er hele menneskeslektens skjebne som i påsken er snudd fra død til liv. Én ting er at dette går verden forbi og at folk flest ikke finner det verdt å gi akt på det eller ense det. Men når heller ikke kristne mennesker forstår at de må prioritere påskefeiringen framfor hyttetur og påskekos, men lar være å feire påsken i kirken, da svikter de ikke bare verden omkring seg og lever som alle andre, men de svikter selve grunnlaget for troen. For er ikke Kristus oppstanden, er vår tro, som Paulus sier, intet, sier Dingstad.

DØRÅPNER: – Ved å gå i kirken til påske kan vi vise at det som skjedde i påsken, er avgjørende for vår tro, sier Asle Dingstad som vil ha flere gjennom kirkedøra i påsken. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Han taler med glød og snakker seg raskt varm, men synes så nesten å ta seg i det:

– At folk flest drar i påskefjellet og at de fleste ikke har fått øynene opp for det radikale som skjedde i påsken, kan vi registrere og være lei oss for, men vi kan ikke kjefte på dem. Det vi som kristne kan gjøre, er å stramme opp oss selv. Gjennom vårt vitnesbyrd kan vi helt konkret vise at det som skjedde i påsken, er avgjørende for vår tro. Da må vi ta del i feiringen og vise ved praktisk og konkret disiplin at vi i påskedagene går gjennom lidelsen og døden fram til oppstandelsen sammen med Jesus, sier Dingstad.

Han tror aktiv kirkegang i påsken ville virket evangeliserende overfor dem som sjelden oppsøker Guds hus.

Liturgi-entusiast

Som tidligere prost i Hallingdal vet han godt hva hyttelivet betyr for den norske folkesjelen, særlig i påsken. Han vet også at flere får med seg et gudsord i brånende solhellinger på tampen av vinteren når menigheter byr på fellesskap der mange faktisk er – i fjellet.

Men Dingstad mener nok at det blir temmelig tynt bare med et kvarters forkynnelse fra en sportslig antrukket prest nær et skispor. Folk burde fått noe mer.

– I påsken holder det ikke med bare en andakt i fjellet. Påsken må feires med gudstjenester i menighetens fellesskap, sier han og viser igjen til Paulus: «For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.»

Dingstad er utvilsomt en liturgi-entusiast. Det ligger Den nordisk-katolske kirke nær. Og i påsken er nattverden – eukaristien – høyst sentral.

SVIKTER: – Enhver kristen som ikke kan sette av de tre store påskedagene til å feire denne påskebegivenheten, svikter både seg selv, kirken og verden omkring oss, mener sokneprest Asle Ambrosius Dingstad i St. Johannes Døperen menighet. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Når vi hos oss feirer påske, tenker vi at vi lever igjennom påsken sammen med Kristus, og at han er sammen med oss mens det skjer. For hva er meningen med påske? Under påskefeiringen skal vi tenke at vi selv, og ikke bare våre forfedre, var med da det skjedde. Og dette er ikke bare pedagogisk ment, men rent fysisk. Påsken er dåpen. Da dør vi med Kristus og står opp igjen med Kristus. Det er som israelsfolket som går ut av Egypt og gjennom Rødehavet og slipper ut av fangenskapet. Vi går over fra døden til livet, og dette feirer vi i kirken i påsken, sier Dingstad.

Urkirkelig

Soknepresten i St. Johannes Døperen minner om at påskens tre helligdager, Triduum Paschale, fra Skjærtorsdag og fram til påskemorgen, er blitt feiret helt siden urkirkelig tid.

– I Jerusalem, under biskop Kyrill på 200-tallet, ble feiringen fastlagt som en tradisjon. Man gikk så å si en vandring sammen med Jesus, fra inntoget i Jerusalem på palmesøndag. Skjærtorsdag hadde en egen liturgi med blant annet fotvasking. På langfredag var det korshylling. Og så kom påskenattens store fest med oppstandelsen påskemorgen, sier han.

Dingstad mener at denne tradisjonen ble svekket med reformasjonen. I Norge gikk folk stort sett i kirken på de store kristne høytidsdagene, men de kunne også ta til seg fra Bibelen andre steder – som i dag i påskefjellet.

Soknepresten i St. Johannes Døperen har ikke noe imot at Bibelen er tilgjengelig for alle og at man der finner næring for troen. Men han peker på at dette har gjort norske kristne mindre kollektive. Vår påskefeiring er blitt påvirket av det. Den klassiske påskefeiringen med vekt på fellesskapet, er blitt svekket etter reformasjonen, med en tilsvarende større vekt på «Der eg og Jesus åleine er», som det heter i bedehussangen. Dingstad kunne nok ønske seg noe mindre åndelig alenegang.

– Vi katolikker har noe som heter messeplikt, og for protestanter er dette litt fjernt. Hvis inkarnasjonsfesten, altså jula, er viktig, feirer vi den i kirken. Hvis påskefesten er viktig, feirer vi også den i kirken. Alt dette må skje i menighetens fellesskap, mener han.

Tilbake til lavlandet

At kirkene ikke er overfylt i påsken, er ikke noe han klandrer folk flest for.

IKKE SUR: –Jeg kritiserer ikke at folk reiser på hytta og gleder seg over naturen, sier Asle Dingstad. Han skulle bare ønske at færre gjorde det i påskedagene. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Jeg er ikke bitter eller sur, og jeg kritiserer ikke at folk reiser på hytta og gleder seg over naturen. Hele verden og naturen blir gjenløst i påsken, og Jesu seier over dødsmaktene betyr at hele jorden skal bli ny. Alle må kunne glede seg over hans død og oppstandelse og at han tok menneskeslektens skjebne på seg og snudde den. Det kan vi gjøre i påskens lys. Men jeg hadde gjerne sett at folk kom ned fra fjellet og tilbake til byen når påsken skal feires. Noen gjør da også det og reiser på hytta til andre tider på året, bemerker han.

St. Johannes Døperen menighet i Oslo har 43 medlemmer.

– Vi er ingen suksess, konstaterer Dingstad med et smil og snakker om at det utenom de innmeldte også er «en ytre krets», av dem flest fra Den norske kirke.

– De lengter etter en større fylde der troen ikke bare blir teori, men konkretiseres ved at de selv må være til stede, sier Dingstad og vender tilbake til liturgien og dens dybder:

– I Romerbrevet 12,1 formaner Paulus: «Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.» Vi tenker ofte at ånd handler om å kutte ut kropp og konkretiseringer, men å feire bare «åndelig» eller med en kort andakt på vidda, blir for smått, mener påskeentusiasten Asle Ambrosius Dingstad. KPK

Artikkelen er skrevet av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor.

Lederartikkelen i Sambåndets aprilnummer, som kommer ut 13. april, utfordrer noe av argumentasjonen til Asle Dingstad.

 

Den nordisk-katolske kirke

 

  • Den nordisk-katolske kirke (DNNK) er ifølge Wikipedia et gammelkatolsk kirkesamfunn og en kirke «i skjæringspunktet mellom vestlig og østlig kirkeliv».
  • Det ble opprettet i 1999 og ble hovedsakelig dannet av tidligere medlemmer fra de lutherske statskirkene i de nordiske land.
  • DNKK var fra starten et misjonsdistrikt under Polish National Catholic Church i USA og Canada etter læresamtaler mellom PNCCs biskoper og et miljø av høykirkelige lutheranere som reagerte på utviklingen i de nordiske statskirkene, særlig i samlivsspørsmål.
  • Kirkesamfunnet har menigheter og fellesskap i Norge, Sverige, Tyskland, Ungarn, Frankrike, England, Italia og Spania.
  • Ottar Mikael Myrseth er biskop i kirkesamfunnet som i 2014 ble med i Norges Kristne Råd.
  • DNNK har omkring 100 medlemmer i Norge hvorav snaut halvparten i menigheten i Oslo der Asle Ambrosius Dingstad er sokneprest.

SANDNES: Årsmøtet i Fredheim Arena startet onsdag kveld en prosess som kan føre til at kvinner blir valgbare til edsterådet. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Flertall for kvinnelige eldste i Fredheim

/0 Kommentarer/i , /av

På årsmøtet i forsamlingen Fredheim Arena onsdag kveld ble det for første gang to tredjedels flertall for kvinnelige eldste. Dermed går saken videre til andregangsbehandling neste år.

Publisert 07.04. kl. 16.04. Oppdatert 07.04. kl. 18.04 og 08.04. kl. 10.57.

Etter det sambåndet.no får opplyst, kom saken opp på nytt fordi det var avdekket en feil ved avstemningen på årsmøtet i september i fjor. Forsamlingens ledelse tok derfor saken opp på eget initiativ.

I forrige årsmøte var det flertall for å åpne for kvinnelige eldste, men ikke det nødvendige to tredjedels flertall til at saken gikk videre. Det var derfor ventet at spørsmålet om kvinnelige eldste ville bli lagt på is en stund framover.

Da saken ble tatt opp til nye avstemning onsdag, ble det for første gang to tredjedels flertall.

Ikke virkning ennå

Ettersom det kreves to tredjedels flertall i to påfølgende årsmøter for å endre loven om eldsterådets sammensetning, får ikke onsdagens vedtak noen virkning ennå.

– 2. gangs behandling skjer på årsmøtet i 2023, bekrefter hovedpastor Runar Landro i Fredheim Arena overfor sambåndet.no.

På årsmøtet i forsamlingen Fredheim Arena onsdag kveld ble det for første gang to tredjedels flertall for kvinnelige eldste. Dermed går saken videre til andregangsbehandling neste år.

Sambåndet.no får bekreftet at årsaken til at saken kom opp på nytt onsdag kveld, var en prosessuell feil ved avstemningen på årsmøtet for 2021 i september i fjor.

Flertall

I forrige årsmøte var det flertall for å åpne for kvinnelige eldste, men ikke det nødvendige to tredjedels flertall til at saken gikk videre. Det var det ventet at spørsmålet om kvinnelige eldste ville bli lagt på is en stund framover. Da saken ble tatt opp til avstemning onsdag, ble det for første gang to tredels flertall.

Ettersom det kreves to tredjedels flertall i to påfølgende årsmøter for å endre loven om eldsterådets sammensetning, får ikke onsdagens vedtak noen virkning ennå.

– 2. gangs behandling skjer på årsmøtet i 2023, bekrefter hovedpastor Runar Landro i Fredheim Arena overfor sambåndet.no.

Eldsterådet har etter lovene anledning til å kreve en tredjegangs behandling.

Feil

Pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt forklarer at forsamlingsrådet – som består av styret og eldsterådet – allerede før jul i fjor ble gjort oppmerksom på en mulig feil ved avstemningen på årsmøtet for 2021. Konkret gjaldt det at det ble åpnet for å avgi forhåndsstemme i saken om hvorvidt vedtektene skulle endres slik at det ble åpning for kvinnelige eldste.

– Vi undersøkte dette, blant annet ved å snakke med to uavhengige jurister, og fastslo i februar at forsamlingens lover ikke åpner for forhåndsstemmer i forslag om vedtektsendringer. Det står i loven at det skal være to tredjedels flertall blant de «tilstedeværende medlemmene», opplyser Bjørntvedt til sambåndet.no.

Forholdet var komplisert av at det i retningslinjene står at det skal legges til rette for forhåndsstemmer i noen valg, og at det også kan skje i forbindelse med «andre valg».

– Men vedtektsendringer kommer ikke inn under «andre valg», konstaterer Bjørntvedt.

God tro

Den daglige lederen sier ledelsen informerte medlemmene i februar og beklaget feilen. Han gjentar beklagelsen nå.

– Styre og forsamlingsråd handlet i god tro, for intensjonen vår var at flest mulig skulle få anledning til å avgi stemme, understreker Bjørntvedt.

Den daglige lederen legger til at han ikke vil bli overrasket over om tilsvarende feil også kan ha skjedd før i Fredheim Arena. I tillegg har også andre forsamlinger hentet inspirasjon fra lovverket til ImF-forsamlingen i Sandnes.

Mulig lovendring

– De bør også være oppmerksom på denne problemstillingen. Det kan også hende at vi kommer til å revidere våre lover som en konsekvens av denne hendelsen. Dette for å sørge for at ordlyd i lovtekst og retningslinjer er strammere og vanskeligere å misforstå, og slik at vi slipper å havne i en lignende situasjon ved en senere anledning, sier Bjørntvedt.

Det var enstemmighet i både styre og forsamlingsråd om at saken måtte tas opp til ny førstegangsbehandling på årsmøtet for 2022, som altså var onsdag kveld. 69,2 prosent av stemmene ble da avgitt for å endre vedtektene slik at kvinner blir valgbare til eldsterådet. Grensen for to tredjedels flertall var 66,66 prosent.

Lovarbeid

– Kan du si noe om hvem det var som gjorde dere oppmerksom på feilen?

– Det jeg kan si, er at det ikke var en gruppering med spesiell interesse i saken – noe det kan være lett å tenke. Det ble oppdaget i forbindelse med lovarbeid, framholder Bjørntvedt.

– Vet dere om antallet forhåndsstemmer på forrige årsmøte spilte en avgjørende rolle for resultatet da?

– Det har vi ikke undersøkt, og på grunn av måten stemmesedlene skal behandles på, tror jeg ikke det er mulig å si noe om det, svarer Bjørntvedt.

– Har du som pastor noen kommentar til selve vedtaket?

– Ikke annet enn at det er årsmøtet som er høyeste organ, og at det nå har signalisert at det er ønske om endring, sier Bjørntvedt.

Opptak

I forkant av onsdagens avstemning ble det spilt av korte videopptak der generalsekretær Erik Furnes i ImF og kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre oppsummerte sitt syn på saken. Deretter ble det gitt anledning til to minutters innlegg uten replikk for medlemmene.

Som kjent har Emblem bedehusforsamling på Sunnmøre åpnet for kvinnelige eldste, og har også valgt inn en kvinne i eldsterådet. Dette er i strid med ImFs syn og veiledning, sist bekreftet i en videoserie i fjor høst.

Ikke helt uventet

Overfor sambåndet.no viser generalsekretær Erik Furnes til at det også var flertall på fjorårets årsmøte, bare ikke tilstrekkelig stort.

– Nå ble det to tredjedels flertall ut fra hvem som hadde møtt fram på årsmøtet. Så skal jo dette opp på et årsmøte til, sier Furnes.

Basert på tidligere avstemninger synes ikke generalsekretæren at avstemningsresultatet onsdag var helt uventet.

– Fredheim Arena er vår største forsamling, så det kan ha en viss signaleffekt om det blir endelige vedtatt, konstaterer Furnes.

I det forhåndsinnspilte innlegget sitt avklarte Erik Furnes at ImF ikke har endret syn på saken, selv om man har sagt at den ikke nødvendigvis er kirkesplittende.

– Det har visst vært en viss usikkerhet rundt akkurat det. Jeg må konstatere at det jeg sa i det fire-fem minutters innlegget, ikke var tilstrekkelig til at flertallet stemte annerledes, sier Furnes.

sambåndet.no har også snakket med en av dem som har vært med på å fremme forslag om vedtektsendring når det gjelder kvinnelige eldste. Han ønsker ikke å gi noen kommentar til onsdagens avstemningsresultat.

Nede for telling, men vil reisa seg under jorda

/0 Kommentarer/i , /av

– Vi er teknisk konkurs, seier eigaren av den einaste kristne bokhandelen i hovudstaden. Men på veg inn i påska ser Hans Petter Foss ljos i tunnelen.

Bokhandlar Hans Petter Foss ser det som livsoppgåva si å syte for at Oslo sentrum har ein bokhandel med eit breidt utval av kristen litteratur. Han kan ikkje bli anklaga for å frykte utfordringar. Heile den kristne bokbransjen har gått i motbakke i fleire år, særleg dei to siste. Men der andre ville gitt opp, held Foss det gåande og investerer alt han har.

12.april, rett før påske, fyller han 76 år, men trekkjer seg ikkje attende til eit passivt pensjonistliv. Til det er livsverket for viktig. Han kan ikkje gi opp no.

Teknisk konkurs

Etter to tunge pandemi-år ser han no fram mot lysare tider. For Hans Petter Foss trur det er liv laga for det nedtynga bokhandleriet hans, Bok & Media.

 – No er vi vel stort sett ute av pandemien. Kva er tilstanden for bokhandelen?

– Vi er nede for telling og teknisk konkurs, seier Foss i ei openhjertig samtale med Kristelig Pressekontor.

Tida sidan 12. mars 2020 har nesten tatt knekken på prosjektet han reiste opp av asken etter Vivo-konkursen i 2016. Då erklærte han at i Akersgata 47 skulle det vera ein kristen bokhandel – slik det har vore sidan 1868. Han kjøpte derfor Vivo-butikken sitt varelager og reetablerte bokhandelen han sjølv dreiv i dei same lokala frå 1984 til 2011. Varemerket Bok & Media vart plukka fram på nytt og klistra på vindauga ved inngangspartiet.

Då starta den verkelege jobben. Dei første tre driftsåra peikte pilane jamt oppover, sjølv om det måtte mykje innsats og kapital til. Foss tok sjølv den finansielle hovudbøra og investerte alt han hadde av pengar og pantsette husveret der han og kona Kari bur.

Så kom pandemien.

TRANGT: – Då pandemien kom, mista vi 25 prosent av omsetninga, seier bokhandlar Hans Petter Foss i Akersgata i Oslo. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Aksjekapitalen vekk

Sidan våren 2020 er heile aksjekapitalen forsvunne.

– Hovedårsaka er pandemien. Vi hadde tre år til å bygge opp firmaet, for så lang tid tek det, men då pandemien kom, mista vi 25 prosent av omsetninga. Dette var det vi skulle flyte på, oppsummerer Foss, som fortel at 2021 vart det vanskelegaste koronaåret.

– Det var ille i fjor. Då hadde vi 1,2 millionar kroner i underskot, seier han.

Då hjalp det lite med 100.000 i statleg koronastøtte.

– 2-3 millionar kroner er vekk, av dette 2,2 millionar i aksjekapital. Privat har eg tatt opp eit kredittlån med ramme på 5 millionar kroner i banken med tryggleik i husveret vårt. Pengane har eg så lånt ut til butikken. Så Bok & Media har ein stor kreditor, og han heiter Hans Petter Foss, seier han med eit smil.

– Og han er du på godfot med?

– Ja, men eg kan ikkje halde fram med å subsidiera drifta med fleire hundre tusen i året, innrømmer Foss, som ikkje tener ei krone på verksemda og lever av ei ikkje altfor stor alderstrygd.

I mars, april og mai i fjor var Oslo sentrum omtrent nedstengd. Det traff Bok & Media hardt, for butikken har alltid vore avhengig av tilreisande kundar frå alle kantar av landet.

– Å drive kristen bokhandel berre for eit bypublikum, går ikkje. Oslo er heller ikkje ein by med verdas mest kristne befolkning, så vi treng mange kundar utanifrå. I fjor vår turte ikkje folk å dra inn hit. Hadde vi ikkje hatt nettbokhandelen, hadde vi vore ferdige, konkluderer Foss.

Under jorda

Bok & Media bit seg fast i Akersgata, men ikkje utan endringar. Frå nyttår har dei hatt ein ny avtale med gårdeigaren, KLP Eiendom, som gjer at bokhandelen berre skal nytte ein etasje. Hyllene i lokala på gatenivå er i ferd med å bli tømde. Grunnen er at heile bokhandelen snart går under jorda. Før sommaren vil han kun halde til i underetasjen.

Der slepp Foss oss inn i dei aller innerste og mest heilage romma. Her, heilt inntil grunnmuren mot nabogården, har han eit bønerom. Midtpunktet er eit lite alter og krossen til Jesus. Han heng på ein rustikk raud teglsteinsvegg. Fire stolar står i ein halvsirkel vend mot krossen. Nede frå undergrunnen kan det høyrast rumling frå t-banen. Elles er det fredfullt i rommet der Foss sukkar mot himmelen for bokhandelen og den verda han gjerne vil nå.

Utan boka, døyr vi

Over inngangen til denne delen av kjellaren står det skrive «Katakomben kultursenter». Og opplevinga av krypt og undergrunn er sterk. Den passar godt med det som no skal skje med Bok & Media. Nå skal bokhandelen friste tilveret under bakkenivå, som dei forfylgde kristne i Roma for lenge sidan.

Lågare husleige

Dette grepet gjer at husleiga vert mykje lågare. Med mindre areal og trappespringing kan personalet arbeide meir effektivt. Då trengst det færre hender. Somme har slutta, og talet på årsverk vert redusert endå meir i løpet av nokre månader. Då vert lønsutgiftene også lågare.

Medan underskotet vaks og vaks, mørna pandemien gårdeigaren som etter kvart sa seg viljug til å krevje lågare husleige. Leiga vert endå meir redusert med den nye avtalen. No vert Bok & Media sine «boutgifter» 800.000 kroner i året i staden for 2 millionar. Med det kan dei bli i lokala. Den nye avtalen varer til juni 2024 og betyr at det vert annan verksemd i 1. etasje.

– Vi ber om og voner at det kjem ein strikkebutikk der. Det vil trekkje kvinnelege kundar som også gjerne kjøper bøker. Vi vil gjerne ha felles inngang, og så må vi ha heisen klar så folk som ikkje er «gangbare», kjem seg ned til oss, seier Foss.

FORTEL: I Katakomben inst i bokhandelen tek Hans Petter Foss med seg betalende gjester på ei vandring gjennom Bibelen. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Grunna dei ulike endringane ser han no ljos i den økonomiske tunnelen. Visjonen har han i alle høve intakt:

– Utan boka, døyr vi. Bøker som er oppbyggelege, gir noko til sjelen, noko vi kan reflektere over, seier Foss, som i fjor haust også opna den permanente bibelutstillinga «Veien» i Katakomben.

– Dette er eit kall for meg. Det er hjartet mitt og livet mitt. Kva skal eg elles bruke tida mi til? Utstillinga og bokhandelen er det aller viktigaste eg kan bidra med, men vi er avhengige av at folk kjøper og les bøker som reflekterer meir av trua. Det har vore vanskeleg, men vi har ikkje gitt opp. Og så lenge eg har kona med på laget, kjem eg ikkje til å gjera det heller. Dette firmaet kjem ikkje til å gå konkurs, men vi må ha hjelp av dei i kristenfolket som framleis er opptekne av ordet, seier bokhandlaren i Akersgatas undergrunn. KPK

Reportasjen er laga av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor.

RWANDA: Terje Skjerdal på rekognoseringstur til journalistutdanningen ved University of Rwanda sammen med kollegene Elva Nziza (t.v.) og Carol Azungi Dralega fra NLA Høgskolen. FOTO: PRIVAT  

NLA tildelt 40 millioner til prosjekter i Afrika og Asia

/1 Comment/i , /av

I skarp konkurranse har NLA Høgskolen fått støtte fra staten til prosjekter i Rwanda, Uganda og Nepal. – For oss som kristen høyskole handler det dypest sett om menneskeverd, sier førsteamanuensis Terje Skjerdal til Sambåndet.

Støtten til den delvis ImF-eide høgskolen er på 40 millioner kroner og kommer fra Norad (Direktoratet for utviklingssamarbeid). Prosjektene handler om journalistutdanning og medieforskning i Rwanda og Uganda i Afrika og lærerutdanning i Nepal i Sør-Asia.  

– Det er av helt avgjørende betydning for å få prosjektet i gang og realisert. Vi er med det sikret finansiering for de neste seks årene, sier prosjektkoordinator Ruth Hol Mjanger. 

Lærere

Lærerutdanningsprosjektet hun koordinerer (Establish research-based basic teacher education programmes in Nepal), har fått tilslag på søknad om støtte fra Norhed, som er Norads program for kapasitetsbygging og forskning for utvikling i høyere utdanning. 

Prosjektet har fått 20 millioner kr i støtte og ledes av NLA Høgskolen i samarbeid med Nepal Open University (NOU), Early Childhood Education Center (ECEC), Universitetet i Agder (UiA) og Driestar Christian University, Nederland (DE). Hensikten er å etablere de første forskningsbaserte grunnskolelærer-utdanningsprogrammene for trinn 1–8 på bachelornivå i Nepal. Etter hvert skal de bygge opp en fireårig lærerutdanning.

– Det er krevende å få tak i finansiering. Man må bruke tid på å finne partnere og jobbe med nettverksbygging, man må finne utlysninger som passer med tanke på prosjektet, og så må en komme igjennom nåløyet og få tilslag. Det er mye jobb, forklarer Hol Mjanger. 

Medier 

Det andre NLA-prosjektet som har fått støtte, handler om journalistikk og medieforskning (Preparing Media Practitioners for a Resilient Media in Eastern Africa). Det er et seksårig Norhed-prosjekt som består av fire samarbeidspartnere: Uganda Christian University (UCU), University of Rwanda (UR), NLA Høgskolen og University of KwaZulu-Natal (UKZN).

– Vi fikk tilslag på begge prosjektene og er glade for å ha staten gjennom Norad, i ryggen. Det er en god og bevisst partner som tenker strategisk og langsiktig, og det er det vi prøver å gjøre i alle våre prosjekter. Det var nesten 200 søkere, og 60 som får støtte. Mange av prosjektene som får støtte, er innen fagområdene energi, miljø og helsefag, forteller førsteamanuensis ved NLA Høgskolen i Kristiansand, Terje Skjerdal.
Han vil lede medieprosjektet. 

Doktorgrad 

– Det en forlengelse av et Norhed-prosjekt som vi har hatt siden 2013. Også da var vi heldige og fikk tilslaget. I det prosjektet utviklet vi en mastergrad i journalistikk og kommunikasjon ved UCU. Neste fase er å utvide prosjektet til Rwanda der vi vil utvikle den første mastergraden i journalistikk og kommunikasjon i landet. I Uganda vil vi utvikle en doktorgrad i journalistikk og kommunikasjon. Hovedkomponenten i prosjektet vil bestå i å utvikle et mastergrads- og doktorgradsprosjekt og utdanne fagpersonell ved universitetene, sier førsteamanuensen.

Treg start

Begge prosjektene har hatt en treg og utfordrende start på grunn av korona.  

– Vi har bare hatt digital undervisning. Vi drar til Uganda 14. mars, og det blir det første fysiske møtet. I mai vil vi ha en større åpningskonferanse på Gimlekollen med deltakere fra Uganda, Rwanda og Sør-Afrika, sier Skjerdal (artikkelen ble laget til Sambåndets marsnummer, red.anm.)

– Vi startet i fjor og har fortsatt ikke møttes fysisk. En delegasjon skal reise til Nepal i slutten av mars, opplyser Ruth Hol Mjanger om lærerutdanningsprosjektet.

Hun har vært involvert i utdanningssamarbeidet i 15 år, og NLAs arbeid i Nepal startet i 2008.  

Lyttende. 

– NLAs oppgave har vært å støtte våre partneres initiativ og ideer. Det er viktig at vi er lyttende når vi jobber mot en kulturell kontekst som er annerledes enn vår. Prosjektet handler om å utvikle en lærerutdanning som kan utruste lærerstudenter til klasseromsundervisning og hvordan de kan undervise i den sammenhengen de står i. Det fungerer ikke alltid å overføre teorier fra en annen kulturell kontekst. Det fører gjerne til at ting blir utført uten at en tar hensyn til de lokale forholdene, påpeker Hol Mjanger.  

Det blir også kompetanseheving med doktorgradsstudier og postdoktorstudier. – De skal styre sin egen utvikling. Da er de mindre sårbare når utenlandske og internasjonale trender forsøkes innført, framholder prosjektkoordinatoren.

Press
NLA Høgskolen tilbyr en engelskspråklig mastergrad i global journalistikk og har studenter fra nesten 20 forskjellige land.

– Vi har gjort rekognosering i Rwanda i fem–seks år og har hatt flere besøk dit. Nå føler vi oss klare til et større prosjekt, sier Terje Skjerdal. 

– Hvorfor Uganda og Rwanda?

– Begge landene har stort behov for journalistutdanning og medieforskning. De har variabel kompetanse og sliter med press fra ulike aktører. Spesielt kritisk er det i Rwanda, der det er et mer autoritært styre, svarer førsteamanuensen og legger til:
– Vi gjør dette utfra vårt kristne verdigrunnlag. Det er viktig som kristen institusjon å ta på alvor at vi lever i en global verden der ressursene er veldig ulikt fordelt. Det vi ønsker, er å bidra til at journalistikkfaget får høyere status der medieøkonomien er svak og utsatt for press.

Mangfoldig
– Hvordan er situasjonen for mediene i Uganda og Rwanda?

– Uganda er kjent for en mangfoldig og utbredt radiosektor og ulike aviser på ulike språk. Det er en aktiv medieindustri samtidig som de er sårbare. Vi ønsker å bevisstgjøre om profesjonell journalistikk. For oss som kristen høyskole handler det dypest sett om menneskeverd, det vil si at alle innbyggere skal bli hørt og ikke risikere diskriminering fra majoritetssamfunnet. Det skal være lov å si imot myndighetene og de som styrer. I Rwanda ble kringkastingen brukt i folkemordet i 1994. Det er en stygg historie som vi kan lære av, sier Terje Skjerdal.   

LEDER: – Vi kjenner Han som kan gi Europa fremtid og håp, sier Anne Lene Otterøen. FOTO: PETTER OLSEN

Klar for Awana Europa

/0 Kommentarer/i , /av

Awana Norge skal lede et arbeid med å spre trosopplæringsprosjektet til Nord-Europa.

– Vi er klare til å følge i det vi opplever at Herren kaller til nå, sier nasjonal leder for Awana Norge, Anne Lene Otterøen, til Sambåndet. 

Første gang Sambåndet skrev om Awana, var i marsnummeret i 2015. Da hadde en delegasjon med representanter fra ImF, ImF-Ung og Fredheim Arena måneden før vært på besøk i Awanas hovedkontor i Chicago, på invitasjon fra den amerikanske organisasjonen. 

Mandat

 Awanas grunnlegger, nå avdøde Art Rorheim, hadde norske foreldre. Nå kan Anne Lene Otterøen fortelle at Norge helt fra starten av var tiltenkt en større rolle enn kun å introdusere Awana i eget land. 

– Da vi møtte Art Rorheim i Chicago for noen år tilbake, ble vi gitt en utfordring og et mandat til å gi Awana videre til flere land i Europa. Awana internasjonalt har nå spurt om vi i Norge vil lede arbeidet med Awana i Nord-Europa.  Det er vi klare for å forsøke, sier Otterøen. 

Andre, stasjonert i Albania, får ansvaret for blant annet de baltiske landene i øst. 

150 menigheter

Med utgangspunkt i det amerikanske materiellet har Awana Norge – som er en avdeling i ImF – opparbeidet et norskspråklig undervisningsopplegg beregnet på barn og unge i alderen 2–19 år. De har også utviklet flere ekstra ressurser for å hjelpe foreldre med å legge vekt på tro i hjemmet og disippelgjøring. 

– På de fem årene Awana har vært tilbudt i Norge, har vi vokst til å bli en familie på over 150 menigheter. Tilbakemeldingene er veldig gode, og vi gleder oss over hvert eneste barn og ungdom i Norge som får høre evangeliet, sier Otterøen. 

Oversette 

Awana Europa vil administreres ut fra Awana Norge. Anne Lene Otterøen skal lede satsingen i 20% stilling. Hun skal støttes av Øivind Augland og rapportere til styringsgruppen for Awana Norge. I tillegg vil det i løpet av våren 2022 bli ansatt en person i et 30% engasjement. 

– Vi har knyttet til oss dyktige kontakter og døråpnere, og vi har sagt ja til å oversette de norske bøkene tilbake til engelsk slik at flere kan få bruke dem, forteller Otterøen. 

Misjonsprosjekt 

Det økonomiske ansvaret fordeles mellom USA og arbeiderne i Norge. – For å lykkes er vi helt avhengige av at menigheter og enkeltpersoner her hjemme vil se det som et felles misjonsprosjekt å gi Awana videre til Europa, understreker Otterøen og fortsetter: 

– Oppgaven kjennes stor, og vi er avhengige av villige hjerter, økonomisk støtte og mest av alt – Guds ledelse og timing i dette. Måtte dette være tiden der vi skal få bringe evangeliet til mange flere barn og unge, familier og enkeltpersoner. Europa trenger Jesus. Europa trenger fremtid og håp, og vi kjenner Han som kan gi dem det. 

MÅLRETTET: - Man kan utrette mye for 200.000 hvis man er målrettet, sier daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier. FOTO: STEIN GUDVANGEN, KPK

Tro & Medier har 200.000 å gi til gode prosjekter

/0 Kommentarer/i , /av

31. mars er fristen for å søke Tro & Mediers produksjonsstipend og forskningsstipend. Daglig leder Jarle Haugland er klar for å støtte nye spennende medieprosjekter.

Han har ikke oversikt over hvor mange som har søkt på Tro & Mediers mediestipend i år, men daglig leder Jarle Haugland tror antall søknader er omtrent som vanlig.

– Vi ønsker alltid flere spennende og nye søknader, og vi er klar for nye spennende prosjekter. Det er i alle fall gode søknader som er kommet inn, sier Haugland.

Formål
Tro & Mediers mediestipend som blir utlyst en gang årlig, er delt opp i et produksjonsstipend og et forskningsstipend. Produksjonsstipendet skal medvirke til flere programmer på TV, radio eller nett som bidrar til kristen tro og gode verdier i mediehverdagen i tråd med Tro & Mediers formål, basis og strategi. En kan søke om stipend til idéutvikling, produksjon av piloter og til selve produksjonen.

Forskningsstipendet gis til forskning innen medier, kommunikasjon, journalistikk eller andre relevante fagområder. Personer som ønsker å fordype seg i temaer som barn/medier og medier/livssyn, blir særlig oppfordret til å søke.

Ideer
– Det fins fortsatt gode, nyskapende og kreative ideer som kunne sett dagens lys. Å utvikle medieproduksjon og forskning er ikke gjort over natten. Det er langsiktig prosjekt. Mediestipendet kan være starten på et slikt langsiktig prosjekt. Man må ikke ha alt på plass. Det er viktigste er at en har en god idé, og at en har gjennomføringsevne, sier Haugland.

Beløp
– Hva tenker du om stipendbeløpet på 200.000 kr og om det betyr noe for hvor mange søknader dere får?

– Det er et godt spørsmål. Beløpet 200.000 kr kan utrette mye hvis en er målrettet, men vi kunne kommet lenger ved å øke beløpet. Skal vi øke beløpet, må vi rekruttere flere givere slik at vi får råd til det. Det er et økonomisk spørsmål.

– Dere skulle gjerne hatt flere søknader. Hvor godt kjent vil du si at mediestipendet er?

– Det er alltid mulig å nå lengre ut. Jeg vet ikke hvor godt kjent mediestipendet er, men det er nok feil å si at det er godt nok kjent.

Kriterier
– Hva med kriteriene og deres betydning for antall søknader?

– Det viktigste for oss når det gjelder kriterier, er at en har en klar hensikt – at en vil gjøre Jesus synlig i mediene og bærer et misjonsengasjement. Vi gir til aktører med samme visjon som oss, sier Jarle Haugland.

Søknadsfristen for å søke mediestipendet er 31. mars, og styret i Tro & Medier kan ved spesielle tilfeller dele ut stipendmidler utenom ordinær søknadsfrist.

HELSINGFORS TINGSRÄTT: Dommen ble forkynt for den kristne politikeren kl. 13 finsk tid, det vil si kl. 12 norsk tid. Selve rettssaken fant sted 24. januar og 14. februar. FOTO: MakeF/Wikimedia Commons

Päivi Räsänen frikjent for hatprat

/1 Comment/i , /av

Den finske riksdagspolitikeren Päivi Räsänen ble i Helsingfors tingsrätt onsdag frikjent for hatprat mot homofile.

Publisert onsdag 30. mars kl. 12.12.

Dommen ble forkynt for den kristne politikeren kl. 13 finsk tid, det vil si kl. 12 norsk tid. Selve rettssaken fant sted 24. januar og 14. februar. Aktor, statsadvokat Anu Mantila, la ned påstand om 120 dagslønner i bot for Räsänen og 60 dagslønner for hennes medtiltalte, biskop Juhana Pohjola.

Tre anklagepunkter

Som sambåndet.no tidligere har skrevet, hadde tiltalen mot Päivi Räsänen tre anklagepunkter, med en strafferamme bøter eller fengsel i maksimalt to år.

Det første punktet gjelder en traktat den kristne riksdagspolitikeren skrev i 2004 og som hadde tittelen «Til mann og kvinne skapte han dem – homoseksuelle forhold utfordrer den kristne forståelsen av menneskeheten» (fritt oversatt). Utgiveren av traktaten, Den evangelisk-lutherske misjonsstiftelsen i Finland, er også tiltalt, ved biskop Juhana Pohjula.

Det andre anklagepunktet gjelder en tweet som ble publisert 17. juni 2019 som, i tillegg til Twitter, ble publisert på Facebook og Instagram. I denne mikrobloggen satte hun spørsmålstegn ved Den evangelisk-lutherske kirkes tilslutning til Helsinki Pride i 2019. Hun illustrerte teksten med et bilde fra Bibelen, oppslått på Rom 1,24-27.

Den tredje anklagen gjelder synspunkter som politikeren la fram i et radio-program på Finlands utgave av NRK om temaet «Hva ville Jesus ha tenkt om homoseksuelle?»

Dommen

Det var finske YLE som var først ute med dommen, kl. 11.40 norsk tid onsdag. Vårt Land la ut en sak kl. 11.58. Også Juhana Pohjola ble frikjent.

Retten finner at Räsänen ikke har gjort seg skyldig i hets mot folkegruppen med sine uttalelser og meninger om homofile. Noen av Räsänens uttalelser i Yles radioprogram var ifølge retten støtende for homofile, men de var ikke hatefulle ytringer.

Päivi Räsänen kommenterte dommen på en live-streamet pressekonferanse fra kl. 12.15 norsk tid. Pressekonferansen foregikk på finsk.

– Jeg er takknemlig mot Gud og alle mine støttespillere, sa Räsänen, ifølge Yle.

Gunnar Ferstad har drive med formidling i mange år, og etter sommarferien skal han gjera det som vikarierande radio- og TV-pastor i P7. Bildet er frå Leiarkonferansen til ImF i 2018. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Gunnar Ferstad blir vikar i P7 – og tømrar

/0 Kommentarer/i , /av

Gunnar Ferstad går direkte frå rektorstillinga på Bildøy bibelskole til eit årsvikariat som radio- og TV-pastor i P7 Kristen Riksradio.

Ferstad blir vikar i halv stilling for Ingvald André Kårbø, som skal ut i gradert farspermisjon i eitt år frå 1. august. Det stadfestar styreleiar Anja Ulveseth Heggen i P7. Styret hadde møte i går.

– Gunnar har takka ja, og dette blir ei god løysing. Han går godt inn i rekka med Ola Bjorland, Johnn Hardang og no Ingvald, seier styreleiaren til sambåndet.no.

Internt i P7 har det vore jobba med denne saka heilt sidan det vart kjend at Ferstad ville slutta som rektor etter skuleåret 2021/22.

– Starten kan skje både før og etter 1. august, seier Anja Ulveseth Heggen.

Eige program

Oppgåvene til Ferstad i P7 vil handla om programproduksjon.

– Han skal mellom anna laga sitt eige program, og han vil bli involvert i produksjonen av «God søndag» på Kanal 10. Detaljane i dette må me sjå på fram mot oppstarten, seier Anja Ulveseth Heggen.

Gunnar Ferstad seier til sambåndet.no at det var han sjølv som ville avgreinsa vikariatet til 50 prosent stilling.

– Det er moglegheit for å justera på dette, men eg skal òg gjera andre ting, seier Ferstad.

Tømrararbeid

Den komande pastorvikaren kan fortelja at han skal etablera eit enkeltpersonføretak og ta på seg tømraroppdrag.

– Før eg kom til Bergen, dreiv eg med tømrararbeid, seier Ferstad.

Han stadfestar at det var P7 som tok kontakt med han om vikariatet som radio- og TV-pastor.

– Det var ein ny tanke då, og det måtte modnast. Eg kjenner at eg er motivert til dette, seier Ferstad.

Formidling

Ferstad har jobba med formidling i mange år, både som forsamlingsleiar i Bergens Indremisjon og som lærer og rektor på Bildøy bibelskole.

– No får eg konsentrera meg om færre ting. Eg skal fylla nokre behov som P7 har for programproduksjon og har elles fått eit romsleg mandat til å skapa noko nytt, seier Ferstad.

Den påtroppande radio- og TV-pastoren gler seg òg over å få bli del av eit arbeid som når utanfor landegrensene, som til dømes radiomisjon.

Ser fram til

Staben i P7 vart informert i samband med lunsjen tysdag.

– Eg opplever at ein samla stab ser fram imot at Gunnar blir ein del av P7-staben det komande skuleåret, seier konstitutert dagleg leiar Ingvald André Kårbø.

Kårbø sin permisjon er som nemnd, gradert. Det tyder at han skal ha noko reiseverksemd og programproduksjon i den aktuelle perioden.

LBC: Arrangementsansvarlig Mats Alvheim i KVS Drift er klar til å ta imot booking for campingvogn, bobil og telt. FOTO: Brit Rønningen

Klart for booking for campere i Lyngdal

/0 Kommentarer/i , /av

Nå er bookingen åpnet for bobil, campingvogn og telt på Lyngdal Bibelcamp (LBC).

Mens booking av rom og leiligheter på LBC startet den 6. januar, åpner bookingen for campingvogner, bobiler og telt i dag, tirsdag.

– Bobilområdet er det samme som i fjor. Men det vil være flere sanitære fasiliteter og flere strømuttak, opplyser arrangementsansvarlig Mats Alvheim i KVS Drift til sambåndet.no.

Investeringer

Det er investeringen som han fortalte om da sambåndet.no snakket med ham rett før åpningen av booking i januar.

– Det blir ferdig når bibelcampen starter, sier Alvheim.

– Hva skjer når det gjelder å finne mer areal til campingvogner?

– Det har ikke lykkes med å finne noe alternativ. Det tar tid, men vi jobber med å finne en løsning, sier Alvheim.

Han peker på at det er maks 16 dager i året at det er behov for mer plass til campingvogner.

Plassering
– Er det rabattordning for campingvogn og bobil?

– Det er det ikke, men det er ulik pris som handler om plassering. Det er billigere om du bor nærmest veien, der det er mest støy, enn om du bor nærmest sjøen. Alle prisene finner en når en går inn og booker.

– Hvordan er det med bookingen av leiligheter?

– Det er OK booking på leilighetene. Det er færrest ledige leiligheter i uke 2 og uke 4. Når det gjelder dobbeltrom og enkeltrom, er det god kapasitet alle fire ukene, sier Mats Alvheim.

Fra programmet

Bibeltimer uke 27: Andreas Evensen

Kveldsmøter: Johan Halsne

Konsert: Justified

Bibeltimer uke 28: Jon Roger Nesje

Kveldsmøter: Marit og Irene

Konsert: Sveinung Hølmebakk

Bibeltimer uke 29: Aud Karin K. Ringvoll

Kveldsmøter: Svein Granerud

Konsert: Star of hope.

Bibeltimer uke 30: Erik Furnes

Kveldsmøter: Torgeir Lauvås.

Se flere opplysninger på bibelcampen.no.

VOSS: Egill Danielsen Stifting har enno ikkje kome i mål med eit bygg som kan brukast til kristen ungdomsskule i sentrum av Voss herad. Bildet viser austenden av Vangsvatnet, Vossavangen. Utsyn nordover. FOTO: PER OLAV BØYUM/WIKIMEDIA COMMONS

Må søkja om ny godkjenning for friskule på Voss

/0 Kommentarer/i , /av

Egill Danielsen Stifting (EDS) har framleis tru på ein kristen friskule på Voss, men innser at dei ikkje klarar det til hausten 2022.

Grunnen er manglande godkjenning av bygg, opplyser prosjekt- og skuleutviklar Ingrid Kvam Steinshamn i EDS til sambåndet.no.

Sambåndet skreiv første gong om planane i september 2019. Initiativet kom frå ei foreldregruppe.

27. mai i fjor kunne sambåndet.no melda at det ikkje vart noko oppstart hausten 2021. Grunnen var at det bygget som då var aktuelt, i Brynaskogen, ikkje vart godkjent. EDS hadde då tru på at dei skulle kunne få eit anna bygg godkjent tidleg nok til å kunne starta skuledrifta hausten 2022.

Tre år

I februar 2020 godkjende Utdanningsdirektoratet (Udir) sjølve skulesøknaden. Det var for inntil 90 elevar på 8. til 10. årstrinn. Godkjenninga var for tre år frå og med skuleåret 2020/21. Når det altså ikke blir oppstart til hausten, går godkjenninga ut.

– Me søkte om ny godkjenning innan fristen i februar i år. Me opplyste då om at det var manglande bygg som var årsaka til at me ikkje kunne starta opp innan dei tre åra, seier Steinshamn.

Menneskerett

Normalt vil det ikkje koma svar på den søknaden før i februar 2023.

– Vi ønskjer framleis å etablera ein kristen friskule på Voss. Dette gjer vi fordi vi i arbeidet med å finna løysingar for skulebygg, har fått tydelege tilbakemeldingar frå foreldre i heradet på at dei ønskjer å nytta den menneskeretten det er å kunne velja ein alternativ skule til den offentlege. Det er ein menneskerett dei i dag ikkje opplever som reell så lenge det ikkje finst friskuletilbod i heradet, seier dagleg leiar i EDS, Asle Ystebø.

Seks bygg vurdert

EDS har til no vurdert seks bygg sentralt i Voss herad. Fire av dei har i 20 år vore brukt til drift av vidaregåande skule: Brynaskogen, Vatle, Husflidskulen og Rogne. I tillegg har stiftinga vore på befaring hos Salt Voss og i bygget der det tidlegare var politistasjon. Av uike årsaker har ikkje nokon av desse bygga ført fram.

– Det har vore overraskande krevjande. Akkurat no står vi på bar bakke, og vi er avhengig av eit skulehus for å kunne starta, seier prosjekt og skuleutviklar Ingrid Kvam Steinshamn.

FERDIG: De to internatbyggene med til sammen 48 dobbeltrom, er nå ferdig bygget, og elevene er flyttet inn. FOTO: RUNE SÆTHER

Internatbyggene på Sjøholt klare til bruk

/0 Kommentarer/i , /av

Elevene på Sjøholt folkehøgskole har flyttet inn i nye internatbygg.

For en måned siden var halve internatet, et bygg med 23 rom, på Sjøholt folkehøgskole ferdig og nedvasket. Elevene flyttet inn 11. februar.

Den andre halvdelen av internatet (også 23 rom) er nå også ferdig, og det gjenstår bare at det skal vaskes ned.

– Vi håper det er klart neste uke (uke 12, red.anm.), sier rektor Lars Johan Klokk til sambåndet.no.

Stipendiater skal bo i de nå frigitte rommene i hovedbygget.

Innspurt
– Hvordan har innspurten i prosjektet vært?

– Vi har hatt mange som har stilt opp på dugnad og har vært med og hengt opp gardiner og lamper og montert skap og så videre. Nå jobber vi med sommerutleie og at det skal være aktivitet i sommer før skolestart i august.

– Hva har dugnadsinnsatsen betydd for skolen?

– Det har betydd ufattelig mye. Hvis ikke folk hadde stilt opp på dugnad, ville vi vært nødt til å leie folk, noe som ville blitt dyrere for oss. Vi har spart mye penger på grunn av det. Så har det ikke minst vist oss at vi har venner som bryr seg om skolen.

Deilig
– Hvordan har elevene reagert på å få flytte inn i nye rom?

– De er glade for å få toalett og dusj på rommet.

– Hva tenker du om at bygningsprosjektet er ferdig?

– Det er fantastisk deilig. Vi har holdt på med bygging siden 2019, og det har vært krevende. Jeg håper at det å være ferdig med bygging, gjør at vi kan bruke energien på å markedsføre oss og drive god skole, sier Klokk.

Fornøyd
Han håper det at internatene er ferdige, får positiv betydning for søkningen til skolen.

– Jeg er fornøyd med søkingen av elever til neste skoleår, forteller Klokk og opplyser at det i skrivende stund er 40 ungdommer som har tatt imot skoleplass og betalt innmeldingspenger.

– Vi tar imot elever helt til skolestart. Vi kan ta imot 100 elever, men målet er 50-60 elever til neste skoleår. Jeg har god tro på at vi skal nå det målet, sier Lars Johan Klokk.