BYGGEPLASS: Raknestunet er en byggeplass for tiden, og derfor arrangerer Nordhordland Indremisjon sine leirer andre steder. FOTO: Privat

Leirer seg andre steder mens Raknestunet er stengt

/0 Kommentarer/i , /av

I vår leier Nordhordland Indremisjon andre leirsteder for å arrangere sine leirer. Kretsens eget leirsted er en eneste stor byggeplass.

  • Familieleir på Misjonsselskapets leirsted Alværa på Lavik ved Sognefjorden
  • Ungdomsleir på Helgatun fjellpensjonat i Myrkdalen som er eid av Indremisjonssamskipnaden
  • Barneleirer på ImF Midthordlands leirsted Fjell-ly i Møvik på Sotra – det er leirprogrammet for Nordhordland Indremisjon våren 2022.

Byggeplass
‒ Raknestunet er en eneste stor byggeplass. Der er det verken kjøkken eller andre fasiliteter som vi trenger for å kunne arrangere leirer, forteller kretsleder Vegard Hetlebakke i Nordhordland Indremisjon til sambåndet.no.

‒ Jeg er bare glad for at vi kan ha leir mens vi pusser opp, og at vi kan tilby noe selv om vi må bruke andre steder. Så gleder vi oss til vi igjen kan arrangere leir på Raknestunet, sier daglig leder på Raknestunet, Martin Eknes.

Savner
 Etter planen skal kretsens eget leirsted blir klart til å tas i bruk den 1. juni i år.

‒ Foreløpig ligger vi godt an til å klare å bli ferdig til da, sier Hetlebakke.

‒ Hvordan er det å bruke andre bygg for å arrangere leir?

‒ Vi må være så ærlig å si at vi savner Raknestunet og er veldig glad i det leirstedet. Heldigvis har vi fine leirsteder i nærområdet som vi har fått leie, og vi har fått veldig gode avtaler hos dem og har opplevd samarbeidet her som veldig positivt. forteller Hetlebakke.

Økonomi
‒ Hvordan blir det økonomisk med disse leirene når dere må leie andre bygg – vil dere gå med større underskudd enn normalt?

‒ Jeg har ikke full oversikt over det økonomisk, men på generell basis vil det selvsagt koste oss en del ekstra å leie andre leirplasser. Det er nok heller ikke fullt så stor oppslutning om leirene våre når de ikke er på Raknestunet, som også spiller inn på økonomien i dette. Samtidig tror vi jo at dette er en viktig og nødvendig investering i framtida, og jeg tenker at det er viktig å bevare relasjoner til deltakere i byggeperioden. Det vil jeg påstå er en mye viktigere faktor enn det økonomiske tapet, sier Vegard Hetlebakke.

Ny Fredheim-ansatt 

/0 Kommentarer/i , /av

Dag Reidmar Pettersen (45) blir ny ungdomspastor i Fredheim Arena.

– Jeg har de siste årene kjent at det som begynte som et kall til en tjeneste som trosopplærer og bibellærer, har vokst seg tydeligere og tydeligere til å handle om et kall til en pastortjeneste.

– Erfaringene jeg har gjort i møte med ungdommer, har bekrefte dette, sier Dag Reidmar Pettersen.

Flytter

Den nye ungdomspastoren bor i dag på Sotra vest for Bergen der han de siste elleve årene har arbeidet som trosopplærer i Den norske kirke i Sund. I tillegg til den praktiske erfaringen har han også en bachelor i teologi, årsenhet i psykologi og ulike erfaringer med sjelesorgsarbeid med i bagasjen.

– Da jeg så stillingsutlysningen fra Fredheim, kjente jeg dette som «midt i blinken» for min del. Det passet også godt tidsmessig da vi som familie har tenkt oss «hjem» til Stavanger fra høsten av. En god samtale med Runar Landro og Anne Lene Otterøen under Lederkonferansen til ImF i fjor høst, bekreftet opplevelsen av at dette var noe jeg kunne tenke meg.

– Mange gode

Stillingen ved Fredheim hadde åtte søkere, flere av dem så godt kvalifiserte at de også var med i intervjurundene. Til slutt falt valget på Pettersen.

– Vi valgte Dag Reidmar ut fra hans lange fartstid og hjertet vi opplever han har til ungdom, karakteren hans, erfaringen han har fra ulike kristne miljøer, og kompetansen han har både inn mot teologi, psykologi og sjelesorg, sier Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena.

Han forteller at Pettersen vil få hovedansvaret for ungdom/unge voksne-sektoren.

– Og da med hovedvekt mot konfirmantene, de øvrige ungdommene, unge voksne og ledertrening. Astrid som er allerede er ungdomsleder hos oss, vil lede Zoom In-arbeidet videre.

UiO-bakgrunn

Dag Reidmar er gift med Melissa, og sammen har de tre barn. Han er født og oppvokst i Stavanger og hadde sin ungdomstid i Imi-kirken, og han har også bakgrunn fra Ungdom i oppdrag. De siste årene har han blitt bedre kjent med ImF.

– Godt kjent er jeg nok ikke, men jeg har hatt en tilknytning til bedehusmiljøet i ImF Straume og kjenner mange av dem som holder til her. Jeg tiltales av det jeg ser, men jeg vil nok slite med å ramse opp alle kretsene på strak arm – foreløpig, sier Dag Reidmar Pettersen.
Pettersen begynner i jobben i august 2022.

NYTT TILBUD: Overnattingen vil skje i internatbygget (til venstre på bildet), og så er det i tillegg fellesarealer i hovedbygningen. FOTO: PRIVAT

Sjøholt folkehøgskole blir bed & breakfast om sommeren

/0 Kommentarer/i , /av

For å utnytte fasilitetene mest mulig, har Sjøholt folkehøgskole lansert Sjøholt bed & breakfast i sommermånedene.

4. januar ble det nye bed & breakfast-tilbudet lansert på Facebook. Sjøholt bed & breakfast vil være åpent fra mai til august. Da kan folk overnatte i internatbygget på Sjøholt folkehøgskole. I tillegg vil det i samme periode være mulig å bestille lokalene for selskap, arrangement som krever mye overnatting, møter, minnestunder, bryllup og konfirmasjoner. Ifølge Facebook-siden til Sjøholt bed & breakfast er både konfirmasjoner, bryllup og bursdager allerede booket inn for sommeren 2022.

MATSALEN: Sjøholt bed & breakfast vil gjerne vise frem matsalen. FOTO: Privat

Nytte
‒ Det er kjekt for oss, og vi er veldig positivt overrasket. Vi hadde ikke forventet såpass stor respons så snart etter at vi så vidt har begynt å gjøre tilbudet kjent, sier kontorleder Rannveig Nybø ved Sjøholt folkehøgskole.

‒ Hvorfor starter dere med dette tilbudet?

‒ Vi er en folkehøgskole og har et bygg som står tomt noen måneder i året. Tanken er å få utnyttet fasilitetene så mye som mulig og at andre kunne få nytte av dem når bygget står tomt. Vi synes at vi har gode fasiliteter som det er kjekt å få vise frem, som både matsalen, rommene og gymsalen som folk kan benytte.

MATEN: Sjøholt bed & breakfast satser på god mat. FOTO: Privat

Høy standard
På Facebook-siden står det: «Dette konseptet tilbyr høy service på mange tjenester både for lokale, nasjonale og internasjonale interesser. Vi ligger perfekt til MIDT i Møre og Romsdal, med sentralt vegkryss til Molde, Ålesund, Geiranger, Valldal, Trollstigen Åndalsnes rett ved oss. I nye ærverdige omgivelser kan vi tilby overnatting med hotellstandard i nye rom med bad/dusj.»

Rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt folkehøgskole vil nyansere det med «hotellstandard».

‒ Hotellstandard er ikke dekkende, men det er høy standard på internatet/elevromma. Internatet er bygd etter dagens krav i Tek 17 (krav til nybygg og totalrenovering), som betyr at det har høy standard, presiserer Klokk.

Økonomi
‒ Hvor mye betyr økonomien til Sjøholt folkehøgskole for at dere starter med bed & breakfast?

‒ Utleie vil være viktig for økonomien både på kort og lang sikt, svarer Klokk.

‒ Målet er at dette skal være et positivt tiltak også økonomisk. Å få positive tilbakemeldinger på både maten og lokalene fra de som allerede har vært innom her, betyr veldig mye for oss og gir oss overskudd og energi i arbeidet. Men til når alt kommer til alt, er det inntekter det handler om, og så langt ser det ut til at dette kan gi en positiv gevinst for oss, sier Rannveig Nybø.

MINORITETER: Et syn som går ut på at minoriteter er utsatt for krenking eller behandles urettferdig av majoritetsbefolkningen, er sentralt i identitetspolitikk. Plakaten på bildet har budskapet «Homofiles rettigheter er menneskerettigheter» og er hentet fra en parade i Washington, DC i 2011. ILLUSTRASJONSFOTO: EP_JHU/WIKIMEDIA COMMONS

Når politikk blir frelseren

/0 Kommentarer/i , , , /av

BAKGRUNN Den såkalte identitetspolitikken forklarer mange av konfliktene vi i dag ser rundt oss. Hva er det, og hvor kom det fra?

Under digitalt European Leadership Forum i mai i år hadde den svenske apologeten Stefan Gustavsson, som har gjestet ImFs lederkonferanse, et seminar om dette som jeg deltok på. Denne artikkelen er den første av flere som bygger på det jeg lærte på dette seminaret. Senere skal vi blant annet se identitetspolitikken i et evangelisk perspektiv.

Gustavsson definerer identitetspolitikk som en politisk tilnærming der mennesker samler seg på bakgrunn av spesifikke identitetsfaktorer, og former eksklusive allianser. Eksempler på slike faktorer er religion, folkeslag og sosial bakgrunn eller samfunnsklasse. Som fenomen er ikke dette nytt, men vi ser det nå i en ny og mer variert form. Selve betegnelsen identitetspolitikk ble først brukt i USA på 1970-tallet.

Med utgangspunkt i identitetspolitikken har det utviklet seg en rekke nye (engelske) ord som ikke engang har fått gode norske oversettelser. Vi hører snakk om skeiv (queer) teori, kjønnsstudier, utestengingskultur (cancel culture), Black Lives Matter og woke (å være våken for etnisk og sosial rettferdighet). Personene som bruker disse ordene, gjør det på bakgrunn av en tanke om undertrykkelse. De ønsker rettferdighet, frigjøring og frihet slik de ser det, og det hele spiller seg ut i et opphetet klima som gjør det vanskelig å diskutere de ulike temaene på en konstruktiv måte.

Identitetspolitikk springer, ifølge den svenske apologeten, ut av en overraskende sammensmeltning av to bevegelser: marxisme og postmodernisme. Grunnleggeren av marxismen, Karl Marx (1818–1883), analyserte samfunnet som en konflikt mellom to grupper. På den ene siden kapitalistene eller borgerskapet, som eide produksjonsmidlene, og på den andre siden proletariatet eller arbeiderne, som ble undertrykket av kapitalistene. Dette kunne bare endres gjennom en voldelig revolusjon.

En slik revolusjon skjedde i Russland (i 1917), men ikke i Vest-Europa. I et italiensk fengsel satt filosofen Antonio Gramsci (1891–1937) og skrev i noen notatbøker, som ble publisert etter hans død. Slik Gramsci så det, hadde borgerskapet utviklet en hegemonisk eller førende kultur med verdier og normer som ble sett på som sunn fornuft for alle mennesker i Vesten og fungerte undertrykkende. Dette opprettholdt tingenes tilstand slik at arbeiderne ikke så behovet for en voldelig revolusjon. Gramscis teorier forandret marxistisk tenkning.

Herbert Marcuse (1898–1979) fortsatte i Gramscis fotospor. Den tysk-amerikanske filosofen og sosiologen mente at det velstående samfunnet undertrykket mennesker, til og med dem som var relativt suksessfulle. Revolusjonen ville ikke komme gjennom arbeiderklassen, som var bundet av den hegemoniske kulturen, men gjennom en blanding av akademiske aktivister som han selv, og outsiderne, de som ennå ikke var integrert i den førende kulturen. Sammen kunne disse to gruppene forandre samfunnet, mente Marcuse.

Den tyske sosiologen Rudi Dutschke (1940–1979) er tillagt sitatet «Den lange marsjen gjennom institusjonene». Han mente at dersom de to foregående hadde rett, måtte man ta kontrollen over de institusjonene som produserer de ideene som skaper det hegemoniske systemet. De viktigste av disse institusjonene var, ifølge Dutschke, undervisning, mediene og sosialarbeiderne. Ved å ta over disse kunne man produsere noe nytt og forandre samfunnet. På dette punktet kan vi for alvor begynne å kjenne oss igjen i vår egen tid.

Les også: Hvordan kom vi dit Klepp-politikerne er?

Den nålevende amerikanske feministen Carol Hanisch (født i 1942) er koblet til et annet sitat – «Det personlige er politisk». Sammen med andre kvinner organisert i små grupper, erklærte hun at «personlige problemer er politiske problemer». (I parentes bemerket sa pensjonert teologiprofessor Halvor Moxnes i minnetalen etter den avdøde homoaktivisten Kim Friele at «det politiske må være personlig», Verdidebatt 06.12.21). Dette ledet til at folk begynte å se på politikk som frelseren, og politikk ble utvidet til å inkludere alle ting. Alle personlige problemer og dilemmaer må ha en politisk løsning. Dette ser vi tydelig utspille seg i dag.

En sjette person som kan knyttes til marxistisk tenkning, er Kimberlé Crenshaw, født i 1959. Den amerikanske advokaten og filosofen har oppfunnet begrepet «interseksjonalitet». En persons sosiale og politiske identiteter, så som kjønn, klasse, seksualitet, folkeslag, religion, funksjonshemning, utseende, høyde osv., møtes og skaper ulike måter av diskriminering og privilegier. Man har et hierarki, og lavt i dette vil typisk en svart, lesbisk, funksjonshemmet, muslimsk kvinne være, ifølge Crenshaw. Alle bringer vi med oss mange ulike identiteter, og de som er på toppen av hierarkiet, utnytter og undertrykker de som er under dem. Og dette kan bare bli forstått med bakgrunn i levd erfaring. Det er bare en person som har erfart en spesiell identitet, som kan snakke for den gruppen.

Denne marxistisk inspirerte tenkningen har, slik Stefan Gustavsson analyserer det, i vår tid slått seg sammen med en annen strøm, nemlig postmodernismen. Her finner vi også en analyse av makt og undertrykkelse. Det handler om dekonstruksjon eller nedbryting av tradisjoner og hierarkier. Det legges stor vekt på språk, og vi ser i dagens kulturelle trender hvor viktig det er å bruke de riktige ordene. I postmodernismen er subjektivitet – jeg-et – det eneste mulige ståstedet. Det finnes ikke noen objektiv beskrivelse av virkeligheten.

Hvordan skal vi forholde oss til denne tenkningen? Det blir tema for neste artikkel om identitetspolitikken.

KAPITAL: Per i dag har ImF-Ung en egenkapital på 1,7 millioner kroner. Noen av disse pengene settes nå i arbeid. ILLUSTRASJONSFOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF Ung deler fra sparegrisen

/0 Kommentarer/i , /av

– Det er viktigere at pengene kommer til nytte nå enn at de skal stå på bok for sikkerhets skyld, sier Asle Steinbru, styreleder i ImF Ung.

Likviditeten i ImF Ung er god, så god at styret bestemte at året 2021 skulle gå i minus. Det målet ryker. Økte inntekter og redusert utgifter til blant annet kurs- og reisevirksomhet, gjør at også 2021 blir et godt år.

– Vi ønsker at pengene vi får inn, skal komme lag og foreninger til gode. Vi vil drifte arbeidet vårt sunt, men det skal også tjene arbeidet på en best mulig måte. Derfor la vi et offensivt budsjett for 2021, sier Asle Steinbru.

Reduserer egenkapital

Nå ønsker ImF Ung å være enda mer offensive. Per i dag har de en egenkapital på 1,7 millioner, den skal tynnes de neste årene.

– Vi er blitt anbefalt av revisor å ha en grunnkapital slik at vi er i stand til å ivareta våre forpliktelser dersom vi av en eller annen grunn må legge ned. Det vi har på bok i dag, er langt mer, sier Steinbru.

Derfor vedtok landsstyret høsten 2020 at deler av egenkapitalen skal forvaltes ut til lagene. Landsmøtet i november støttet forslaget, og det nye landsstyret har nå vedtatt å gjennomføre planen. Ikke alle detaljer er på plass, men noen hovedtanker er bestemt.

Deler ut Awana

Et av tiltakene, som ble foreslått på landsmøtet, er å finansiere Awana-pakker til kretsene/og eller enkeltpersoner. «Det er ikke alltid så sprek økonomi i kretsene, og ung-arbeidere kvir seg for å spørre om penger», ble det båret fram. ImF Ung vil sponse et «logisk utvalg Awana-materiell til de kretsene som ønsker det».

– Hvordan det skal organiseres, er ikke helt bestemt, det skal vi jobbe mer med. Men ønsket vårt er å gjøre Awana mer tilgjengelig for alle, sier Asle Steinbru.

Det er også bestemt at ImF Ung skal «dekke produksjon og utsendelse av rollup-er med visjon og misjon til kretser og andre som ønsker det». Også her jobbes det med utformingen av tilbudet.

Det som allerede er gjennomført, er en støtte på 200 000 kroner til nye Sjøholt Folkehøgskole.

– Sjøholt er et spennende nybrottsarbeid som har fått noen økonomiske smeller i oppstarten. Derfor ønsker vi å være med å gi et lite bidrag, sier Steinbru.

Ikke bekymret for staten

Den største inntektskilden til ImF Ung er ulike støtteordninger fra staten. At regjeringsskifter og framtidig innstramming kunne forsvart en feilt lommebok å tære på, er ikke et tema eller bekymring for Asle Steinbru.

– Dersom statsstøtten ryker, må vi gjøre noe dramatisk i hele vår måte å organisere arbeidet på uansett. Da hjelper det lite med noen millioner på bok. Da er det langt bedre at de kommer lag og foreninger til gode allerede nå, sier styreleder i ImF Ung, Asle Steinbru.

LBC: – Alt er i rute med førebuingane til ny sesong på Lyngdal Bibelcamp, melder arrangementsansvarleg i KVS Drift, Mats Alvheim. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Klart for booking til oppgradert bibelcamp

/0 Kommentarer/i , /av

Det skal investerast for nær ein kvart million kroner før komande bibelcampsesong i Lyngdal. Booking av rom og leilegheiter startar torsdag 6. januar.

Styret for KVS Drift AS gjorde vedtak 23. november om oppgradering av det elektriske anlegget på campingområdet, fleire straumuttak på bubilområdet og pålagde brannverntiltak. Til saman er dette kostnadsrekna til 225.000 kroner.

Bubil

Eigen bubilcamp på grusbanen ovanfor møtehallen var nytt av året ved Lyngdal Bibelcamp (LBC).  Arrangmentsansvarsleg Mats Alvheim i KVS Drift stadfestar at ein legg opp til dette i juli 2022 òg.

– Meininga er å ha på plass sanitærfasilitetar og meir straum, seier Alvheim til Sambåndet.

Sjølv om dei fleste bubilar har både toalett og dusj «innomhus», er det ikkje alle som nyttar denne delen av campingkøyretøyet.

– Tanken på litt lengre sikt er å ha eitt eller to toalett og ein dusj som del av bubilcampen. Men det er enno ikkje ferdige planar for dette. Om me ikkje rekk det før komande sesong, kan det vera aktuelt å leiga ein toaletthengar, seier Alvheim.

Camping

I oktobernummeret skreiv me at Mats Alvheim ville utfordra styret for KVS Drift til å leita etter fleire område på eigedomen til KVS Lyngdal som kan nyttast til camping. I 2021-sesongen var ikkje jordet oppe ved matsalen tilgjengeleg, fordi skulen hadde sett det av til økologisk jordbruk.

– Me har diverre ikkje funne fleire plassar for campingvogner enn det me hadde sist sommar, rapporterer Alvheim no.

Nye samtalar

Det betyr at LBC i utgangspunktet vil ha 39 plassar for campingvogner, der nokre av dei òg er lagt til rette for vogner over sju meter. Fredag 10. desember var det eit møte mellom KVS Drift og ImF om disponeringa av jordet.

– KVS Drift skal no på nytt sjå på om dei kan koma med meir areal enn me hadde i sommar, seier marknads- og arrangementsansvarleg i ImF, Kenneth Foss.

Booking

Elles er det slik at bestilling av rom og leilegheiter startar 6. januar. Dei nye elevbrakkene som Sambåndet tidlegare har skrive om, går no inn i LBC-tilbodet under namnet I-internatet. I hovudsak er det dei som har sommarjobb på campen, som skal inkvarterast her, men det vil vera nokre rom tilgjengelege for gjester som måtte ønskje enkeltrom med eige bad.

Dette tyder også at gjester no kan leiga rom på A-internatet. Rom i A-, B- og I-internata kan leigast for eitt døgn, medan rom i D- og G-internata må tingast for minimum tre døgn. Leilegheiter i C, E og F må, som tidlegare, tingast på vekebasis.

– I veke 30 er prisane sett noko ned i von om at fleire vel å koma den veka enn det som har vore vanleg, seier Alvheim.

Utvask

I 2022 blir det elles obligatorisk å tinga utvask og sengetøy, og det må ein kryssa av for som tilval i bookinga. Då lyt ein òg opplysa om kor mange som skal bu på romma.

– Me ønskjer at alle gjester skal oppleva å koma til reine rom og reine dyner og puter, seier Alvheim.

Bookinga av plassar på campingen vonar Alvheim å koma i gong med 21. april.

Mat

På internata A, B, I og G er frukost inkludert. Middag og kvelds kan kjøpast utanom i høvesvis kafeen ved skulen og butikken på campingen. Middagsmenyen vil innehalda både thaimat, fish & chips, taco og pizzabuffet i tillegg til kompe og søndagsmiddag.

– Me vonar at gjestene vel å eta minst ein middag i tillegg til kompenmiddagen, seier Mats Alvheim.

Om programmet er det klart at Kveldsope blir erstatta av eit kafé-tilbod i delar av matsalen etter kveldsmøta.

Programmet (foreløpig)

Bibeltimer uke 27: Andreas Evensen

Kveldsmøter: Johan Halsne

Konsert: Justified

Bibeltimer uke 28: Jon Roger Nesje

Kveldsmøter: Marit og Irene

Konsert: Sveinung Hølmebakk

Bibeltimer uke 29: Aud Karin K. Ringvoll

Kveldsmøter: Svein Granerud

Bibeltimer uke 30: Erik Furnes

Kveldsmøter: Torgeir Lauvås.

Se flere opplysninger på bibelcampen.no.

REGNSKAP: – Det er mange utgifter i selve driften av den offentlige skolen som heller ikke vises i skoleregnskapene, sier Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund.

Friskoleforbundet har hyret penge-sporer

/1 Comment/i , /av

Agenda Kaupang har fått i oppdrag å undersøke den reelle pengebruken i den offentlige skolen.

– Den offentlige skolen driver med stadig større enheter og dermed trolig mer kostnadseffektivt. Det har ikke vi mulighet til. Vi er spent på hvordan dette slår ut i framtidig elevstøtte, sier Harald Voster, rektor ved Framnes kristne vidaregåande skole.  

Den uroen deles av de andre ImF-rektorene og får gehør hos Kristne friskolers forbund (KFF). For når friskolene får støtte som tilsvarer 85 prosent av det som det koster å drive offentlig skole, vil regnskapene i den offentlige skolen få direkte konsekvenser for friskoleøkonomien.  

– Men vi har verken praktisk, juridisk eller økonomisk mulighet til å gjøre de samme rasjonaliserings- og stordriftsgrepene vi ser i den offentlige skolen. Friskolene er godkjent som selvstendige enheter med sine faste rammer, sier generalsekretær Jan Erik Sundby i KFF.

Ramme  

Det betyr at en friskole ikke kan endre lokalisering, størrelse og tilbud som de selv vil. De er godkjent med en ramme.

Les også: Millionsmell for ImF-skoler   

Hvilke utgifter som er synlige og dermed danner grunnlag for statsstøtten, er heller ikke direkte overførbare. Ordinære drift- og vedlikeholdsutgifter i den offentlige skolen bakes for eksempel inn i støttegrunnlaget. Utgifter det offentlige har til et nybygg, er derimot ikke med. Så når fylket bruker millioner på nye bygg eller store påkostninger, bruker de millioner som ikke kommer friskolen til gode. Pengene de sparer på vedlikehold, gir derimot mindre støtte til friskolene. 

Dette er noe av det KFF nå ønsker å kartlegge.  

Pengestrøm

– Det er mange utgifter i selve driften av den offentlige skolen som heller ikke vises i skoleregnskapene. Alt som innebærer lederansvar på et høyere nivå enn rektor, havner for eksempel i andre deler av regnskapet. Vi ønsker å kartlegge pengestrømmen slik at støttegrunnlaget blir mest mulig korrekt, sier Sundby. Han tror det reelle støttetallet kan vise seg å være 65 prosent, ikke 85 prosent som er det offisielle.  

Målet er å få svaret på plass innen starten av mars, i god tid før revidert statsbudsjett.  

– Det er bred politisk enighet om dagens friskolelov, men det er ingen politiske parti som elsker friskolen. Den er rett og slett ingen stemmesanker, dessverre, sier Jan Erik Sundby.

SETESDAL: - Dette kuttet kom veldig overraskende på oss, sier rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Millionsmell for ImF-skolene

/0 Kommentarer/i , /av

Statstilskuddet blir kraftig redusert i 2022. Hovedårsaken kan være lave kostnader i 2020 på grunn av covid-tilpasninger i skoler og næringsliv.

Totalt dreier deg seg om 8,6 millioner kroner i lavere tilskudd i 2022.

– Dette kuttet kom veldig overraskende på oss, og vi har ikke penger på bok til å dekke inntektstapet.  

Det sier rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland, den minste av de videregående-skolene som ImF er eier eller medeier av. Summen de nå ikke får, er 400.000 kroner.  

– Vi har drevet med stramme budsjett og nedskjæringer over mange år. Da er det vanskelig å kutte enda mer. For oss ble dette et litt «dobbelt-æsj». Elevtallet i år er godt, og vi er i en positiv trend. I utgangspunktet la vi et budsjett for vekst i 2022. Så forsvant 400.000 ved et pennestrøk, sier Røykenes. 

Også de andre videregående-skolene får store kutt. Framnes mister 1,8 millioner, Danielsen 4,5 millioner og KVS Lyngdal 2,2 millioner. 

 Covid-kutt 

Pennestrøket som reduserte støtten, ble gjennomført av Solberg-regjeringen i statsbudsjettet de la fram for Stortinget før de gikk av. Den nye regjeringen har heller ikke ført dette tilbake. Den samlede summen som ble strøket, var 170 millioner i støtten til landets friskoler.  

Årsakene er flere, men hovedgrunnen er covid-året 2020. Friskolene får støtte tilsvarende 85 prosent av de gjennomsnittlige driftskostnadene til den offentlige skolen. I praksis blir foregående regnskapsår lagt til grunn. Det vil si at for 2022 er det tallene i 2020 som gjelder, året da Norge stengte. Det påvirket også skolene blant annet gjennom redusert arbeidsgiveravgift og andre støtteordninger.  

– Regelverket sier gjennomsnitt, men det er ikke foregående år. Embetsverket har nok sitt på det tørre, men det overrasker oss at politikerne ikke grep inn, sier Jan Erik Sundby, generalsekretær i Kristne friskolers forbund (KFF). Han erkjenner at 2020 var et billigere år også for friskolene, men at besparelsen i 2020 var like stor som støtte-kuttet for 2022, er lite trolig. 

– Dette er ikke kuleramme-matematikk, og det er kompliserte regnestykker. Uansett betyr dette i praksis at friskolen betaler tilbake de innsparingene som kom, men jeg har ikke sett tilsvarende kutt i overføringen til kommuner og fylker, sier Sundby. 

Røde tall 

Reduksjonen i støtte har ført til merarbeid og kuttjobbing for ImF-rektorene. 

– Vi var ikke forberedt på dette, sier KVS-rektor Ståle Andersen. Et i utgangspunktet godt budsjett som også tok høyde for forventet lønnsvekst, er nå revidert med en million i minus. 

– Vi har hatt flere gode år, så vi skal klare trøkken, men vi klarer det ikke dersom dette blir den nye normalen, sier Andersen. 

Også Framnes har rygg til å bære året som kommer. Rektor Harald Voster har kuttet mye, men budsjettet legges likevel med minustall.  

– Det er ofte langsiktig vedlikehold slike innsparinger går ut over. Det er ikke bra i lengden. I tillegg må vi justere noe på assisistentbruken, noe som heller ikke er gunstig for elevene våre, sier Voster.  

– Vi har røde budsjettall på alle skolene våre, sier Asle Ystebø, daglig leder i Egill Danielsen stiftelse som driver Danielsen-skolene. Hardest rammet blir den videregående skolen i Bergen.  

– Der får vi 4,5 millioner mindre enn vi hadde fått hvis 2021-tilskuddet hadde blitt justert for, sier Ystebø.

Også han skal tåle det kommende skoleåret 

– Ja, men det går utover andre prioriteringer i skolehverdagen. Vi må ta av oppsparte penger, og de kunne vært brukt på andre tiltak som ville kommet elevene til gode, sier Ystebø. 

 Venstre-kutt. 

Det var Venstre som satt med statsrådsposten da kuttet kom, og daværende statssekretær Grunde Almeland forklarer at departementet foreslo dette kuttet til tross for at de så at beregningene kunne slå skjevt ut. 

– Vi så at i år slo det slik ut at det fikk et større kutt enn normalt hos friskolene. Derfor sa vi at vi måtte grave mer i tallene og heller justere om de ble for urimelige, sa Almeland til NRK Hordaland i høst.  

Den justeringen vil i tilfelle komme i revidert statsbudsjett til våren. Det er foreløpig ikke gitt signal fra den nye regjeringen om dette vil skje. De har derimot kuttet det såkalte kapitaltilskuddet som gir støtte til bygg og anlegg, i sitt budsjett og dermed forverret situasjonen for friskolene ytterligere.

Nyeste episode av ImF-podkasten Lydbåndet handler blant annet også om dette. 

Les i morgen: Undersøker pengebruken i offentlig skole.

HELSING: Rektor Lars Johan Klokk fekk blomar av ordførar Eva Vinje Aurdal i Ålesund kommune under den offisielle opninga av skulen 26. november. FOTO: Ragnhild Kristine Vartdal Espelund

Store givarar til Sjøholt

/0 Kommentarer/i , /av

Fem givarar står for 62 prosent av pengane som før jul var kome inn i gåvebrev-aksjonen for Sjøholt folkehøgskole.

Per 13. desember sto det 1,46 millionar kroner på kontoen til aksjonen. 900.000 av desse er frå fem enkeltgivarar, derav ei bedrift (sjå oppdatering nedst i artikkelen).

– For det første må ein seia at det er veldig raust. Me er heilt avhengig av at både bedrifter og enkeltpersonar ser visjonen for skulen og tar del i aksjonen, seier generalsekretær Erik Furnes i skuleeigar ImF til Sambåndet.

Gåvebrev

ImF har hatt ein omfattande annonsekampanje i fleire aviser for å gjera gåvebrevaksjonen kjent. 25. oktober, ved starten av kampanjen, fortalte sambåndet.no at ved gåve på 5000, 10.000 og 50.000 kroner får givaren eit gåvebrev i høvesvis bronse, sølv og gull som takk. Om ein gir 100.000 kr eller meir, får ein namnet sitt på veggen i foajeen på skulen. Målet er å få inn 39 millionar kroner, som er den delen av investeringskostnaden som skuledrifta ikkje kan bera sjølv.

– Kan det òg tolkast som eit faresignal at så få står for ein så stor del av det som er kome inn til no? Kan det seia noko om breidda i engasjementet?

– Det må understrekast at dei 900.000 kronene representerer ein respons som kom veldig raskt. Me vonar at dette skal bli ein folkeaksjon der mange ser seg i stand til å gi 5000–10.000 kroner. No er det eit slikt mønster som teiknar seg, berre dei siste dagane er det kome inn om lag 50.000 kroner, men det er òg kome ei enkeltgåve på 100.000 kroner. Det kan hende at folk treng litt tid til å tenkja, seier Furnes.

ImF-Ung

Samstundes vonar generalsekretæren at endå fleire bedrifter vil sjå den diakonale og samfunnsbyggande verdien som folkehøgskuelen for 16-åringar og oppover, har.

– Det blir gjort eit arbeid opp mot bedrifter, i tillegg til annonsekampanjen, seier Furnes.

På styremøte 18. november gjorde landsstyret i ImF-Ung vedtak om å gi 200.000 kroner til Sjøholt folkehøgskole som eit bidrag til fullfinansiering av skulen. Dette beløpet er inkludert i summen på 1,46 millionar som er nemnd over.

– Me gjer dette fordi Sjøholt folkehøgskole driv eit viktig arbeid opp mot barn og unge, og det vil me heia på. Sjøholt skil seg ut ved å vera i ein startfase og driva eit nybrottsarbeid, og skulen har òg gått på nokre smellar økonomisk som gjer at akkurat denne folkehøgskulen treng pengane, seier styreleiar Asle Steinbru i ImF-Ung til Sambåndet.

Lån

ImF har tatt opp lån som skal dekka byggjekostnadane fram til gåveaksjonen gir resultat.

– Målet om å få inn 39 millionar kroner kan opplevast som langsiktig, vedgår Erik Furnes.

I likviditetsbudsjettet som låg til grunn for søknaden til banken om lån, har ImF forplikta seg til å få inn to millioner i gåver det første året (rekna som ut 2022).

Oppdatering: Etter at denne artikkelen først vart publisert i desembernummeret av Sambåndet, har talet på det som er samla inn til no, aukt til 1.885.700 (per 30.12.21). Av dette utgjer dei omtalte 900.000 48 prosent.

DUBBAR HAUGE: Skodespelar Nils Ole Oftebro legg stemme til Hauge i filmen og prøver her å etterlikna andletsuttrykket til sokneprest Jørgen Huseklepp som spelte Hauge i filmen frå 1957. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Lekfolk laga fargefilm om Hauge medan NRK var i svartkvit

/0 Kommentarer/i , /av

Dramadokumentaren frå 1957 om Hans Nielsen Hauges liv blir no restaurert i samband med Hauge-jubileum og ny dokumentarfilm.

Vintertåka ligg tett over hovudstaden denne tysdagen midt i desember. I eit lydstudio i Thunes vei i Oslo lyder stemma til ein mann frå Tune i Østfold: «Det er bra å være godt kledd, men det er bedre å være rustet med Kristi kjærlighet, så jeg kan be for den som overfaller og forfølger en. Guds fred!»

Det er skodespelar Nils Ole Oftebro som legg ny stemme til sokneprest Jørgen Huseklepps tolking av Hans Nielsen Hauge i regissør Hans Lindals film frå 1957.

– Hans Nielsen Hauge var ei blanding av sosialdemokratiet og kristendommen i ein pakke. Eg har utruleg sans for han, seier Oftebro til Kristelig Pressekontor, som har fått vera flue på veggen denne dagen då filmen «Hans Nielsen Hauge» får nye stemmer.

GJETTELEIKEN: Det finst ikkje noko originalt manus til filmen, så teamet bak restaureringa har fått transkribert det som er høyrbart frå originalen. Nokre stader må dei berre gjetta seg til kva som blir sagt. – Vi tar oss nokre kunstnariske fridommar der, seier filmskapar Øyvind Olav Sydow Kleiveland. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

– Denne filmen har i utgangspunktet utruleg dårleg lydkvalitet. Nokre stader er det nesten umogleg å høyra kva som blir sagt. Heile historia kjem meir til live no når du kan forstå kva som blir sagt, seier filmskapar Øyvind Olav Sydow Kleiveland.

Filmen skal òg få eit nytt lydspor med musikk laga av komponist Ragnar Bjerkreim.

Lagar òg ny dokumentar

Det er produksjonsselskapet Hans Media AS som har overtatt rettane til Lindals Hauge-film. Forutan å restaurera den gamle filmen jobbar selskapet med ein eigen dokumentar om Hans Nielsen Hauge med dokumentarfilmskapar Harald Flem som regissør. Selskapet planlegg òg ein ny spelefilm om Hauge som Kleiveland skriv manus til.

Den gamle filmen som i desse dagane får ein skikkeleg overhaling, både visuelt og ikkje minst på lyd, tenker selskapet å bruka i samband med presentasjon og framvising av den nye dokumentaren.

– Vi tenker å arrangera heilaftan med Hauge i sentrum fleire stader. Då vil vi visa denne gamle filmen først, deretter blir det eit foredrag om Hauge, og så viser vi den nye dokumentaren vår etterpå, fortel Kleiveland.

Hans Media-teamet går sånn sett i regissør Lindals fotspor ved å ta filmen ut til kristenfolket på bedehus og i kristne forsamlingar.

Hybrid av dubbing og ettersynkronisering

RESTAURERING: Den dramatiserte dokumentaren frå 1957 om Hans Nielsen Hauges liv får i desse dagane ein ordentleg overhaling. Filmen blir gjort om til widescreen-format og får heilt ny musikk og stemmer. Her øver skodespelar Marit Synnøve Berg på ein av stemmene sine som karakteren Kari Karlaus. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Skodespelar Marit Synnøve Berg gir ny stemme til fleire kvinnelege karakterar i filmen og er opptatt av å fanga sinnstemninga til skodespelarane ho skal dubba over.

– Det var jo ein heilt annan spelestil, så du må prøva å kompromissa og finna ei ektheit som kanskje ikkje er i bildet, men som er i situasjonen, seier ho.

Berg har mykje erfaring frå dubbing på teiknspråkteater og på framandspråklege filmar og dessutan ettersynkronisering av eigne filmar når lyden er for dårleg. Som i sistnemnde må ho på Hauge-filmen prøva å matcha munnbevegelsane til skodespelaren på skjermen.

– Dette blir ein slags hybrid, for her ettersynkroniserer eg jo ikkje meg sjølv. Så det blir dubbing på ein heilt spesiell måte, seier ho.

– Ein mann som løfta landet ti hakk

FORTELJARSTEMMEN: Mesteparten av filmen frå 1957 er med voice-over frå ei forteljarstemme. Skodespelar Jan Gunnar Røise prøver i sin dubbing å finna ein balanse mellom den meir høgtidelege stilen frå femtitalet og ei meir moderne forteljarstemme. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Ei enklare, men likevel omfattande oppgåve har skodespelar Jan Gunnar Røise fått. Han dubbar forteljarstemma som utgjer mesteparten av lyden på filmen, men har ingen skodespelarar som stemma må matcha bevegelsane til. Her er det med andre ord fleire moglegheiter for å ta seg kunstnariske fridommar både med tempo og ordval.

Røise er fascinert av hovudpersonen i filmen.

– Hauge er ein utruleg fascinerande fyr, karismatisk og ein sånn energi utan like, både når han preika og i det han stod for. Han hadde både det åndelege og det heilt praktiske og var eit slags da Vinci-menneske som omfamna alt: Éin mann som løfta landet ti hakk, seier skodespelaren.

Laga av frivillige og amatørar

Ifølgje Lindal-biografien «Stormfugl og hoggestabbe: historia om Hans Lindal», skrive av Gunnar Rødahl, var det viktig for Lindal at filmen om Hauge «skulle springa direkte ut frå kristenmiljøet». Derfor valde han å bruka kristne amatørar og frivillige heller enn å venda seg til profesjonelle filmskaparar. Det blir merka blant dei som no prøver å gi filmen nytt liv.

– Eg har veldig respekt for det arbeidet som vart gjort med denne filmen. Berre det at han er i fargar i 1957 er imponerande. NRK byrja ikkje å senda i fargar før på byrjinga av 70-talet, seier Kleiveland som likevel medgir at ein kan merka at det er amatørar som medverkar.

NY LYD: Filmskapar Øyvind Olav Sydow Kleiveland følgjer med og kommenterer medan lydteknikar og lyddesignar Kjetil Kvamme justerer og tilpassar den nye lyden til den gamle restaurerte filmen. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Amatørskodespelet blir særleg utfordrande for Oftebro som skal prøva å levandegjera Hauge samtidig som stemma må passa med munnbevegelsane til ein ganske stakkato Huseklepp.

– Han har jo berre eitt andletsuttrykk, den mannen. Og så har han vestlandsk dialekt! seier den erfarne skodespelaren.

Som oppvaksen på Tune, staden der Hans Nielsen Hauge kom frå, har Oftebro både den rette dialekten og har lært mykje om lekpredikanten gjennom oppveksten.

– Eg trur Hauge var betydeleg meir karismatisk enn han verkar her, seier han og ler.

Kleiveland påpeikar at sjølv med det vanskelege utgangspunktet så blir filmen heva mange hakk med nye profesjonelle stemmer.

– Vi er utruleg fornøgde med å ha fått med oss så proffe folk. Nokre kunstnariske fridommar tar vi oss med godt samvit, seier han. KPK

Reportasjen er laga av Ingunn Marie Ruud, Kristelig Pressekontor

Filmen «Hans Nielsen Hauge» (1957)

  • Dramatisert dokumentar om Hans Nielsen Hauge
  • Regissør: Hans Lindal
  • Hovudrolle som Hans Nielsen Hauge: Sokneprest Jørgen Huseklepp
  • Resten av karakterane i filmen blir spelte av rundt 150 amatørar og frivillige, inkludert 20 prestar.
  • Premiere i Etne i desember 1957
  • Speletid: 68 minutt
  • Skapte i si tid kø ved fleire bedehus rundt om i landet då han vart vist som ny, og filmen var òg ein på rundtur blant norsk-amerikanarar i USA og Canada på byrjinga av 60-talet.
  • Var meint å vera ein forkynnande film.
  • Hans Media AS tok i år over rettane til filmen og er i gang med å restaurera han.

Kjelder: «Stormfugl og hoggestabbe: historia om Hans Lindal», Filmfront.no og Hans Media AS

OMVENDT: – Den heilage andre gjorde det slik at eg var heilt klar då eg såg denne lysreklamen i Stavanger. For det var ikkje noko som var planlagd frå mi side, seier Liv Arnhild Trydal. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

På rømmen frå Gud såg Liv Arnhild brått lyset

/0 Kommentarer/i , /av

I ungdommen ville Liv Arnhild Trydal (67) legge bak seg alt som hadde med kristen tru å gjere. Men Gud møtte henne i byen hun rømde til, gjennom eit lysande reklameskilt.

Kristne trur at Jesus er den einaste vegen til Gud, men vegane til Jesus er mangfaldige. Liv Arnhild Trydal si livshistorie er eit prov på det.

Fortellinga hennar kastar på merkverdig vis lys over ein bit av striden om lysande Jesus-reklame som for tida går i Skien. Der har Skauen kyrkje fått klager fordi dei har montert ein kross med innvendig lys. No må dei søke kommunen om dispensasjon om dei vil halde på lyset i krossen sin.

På rømmen

Som Kristelig Pressekontor skreiv nyleg, vert ikkje kristen lysreklame møtt med slik motbør alle stader. I Stavanger er skiltet med teksten Jesus verdens lys faktisk freda. Det er det nokre som er særs glade for. Liv Arnhild Trydal er mellom dei.

Ho vaks opp i ein kristen heim i Lunde i Telemark, men snudde ryggen til trua i tenåra.

– Eg skulle sjølv bestemme over livet mitt og ikkje vere under nokon påverknad frå Gud. Eg ville ut og danse og feste og sånn, fortel 67-åringen 50 år etter starten på opprøret sitt.

Frå 1972 til 1976 var ho kontorsekretær ulike stader i Oslo.

– Heile tida der levde eg vekke frå Gud, fortel ho til KPK.

– Ei hard nøtt

Medan Liv Arnhild er i hovudstaden, vert mora kreftsjuk. Ho vert så dårleg at Liv Arnhild tek ei avgjerd om å flytte heim for å stelle henne.

– På sjukeleiet tenkte mor at sjukdomen kanskje ville føre til at eg fann att trua, men det gjorde han ikkje. Ho spurde meg om eg ikkje ville bli kristen, og eg svarte at det klarte eg ikkje å få til. For eg kjende meg sjølv og tenkte at eg ikkje var snill nok eller god nok til å bli kristen. Eg trudde kristendom handla om å gjere seg fortent til noko, fortel Liv Arnhild.

Ho fortalde mora at ho ikkje trudde ho strakk til.

– Eg ville ikkje ha noka innblanding. «Du er ei hard nøtt å knekke, du», svarte mor.

Påkjenning

For Liv Arnhild var det ei påkjenning at mora snakka om dette.

– Det er slik med Guds ord at det minner ein på kva som ikkje er rett. Men eg svelgde det unna og snakka ikkje med nokon om det.

I februar 1977 dør mora. Då er dottera 22 år, og ho held seg heime eit halvt års tid for å hjelpe faren med dei to yngste syskena. Så vil ho vekk. No var planen å legge kristentrua bak seg for alvor. Ho vil reise langt vekk til ein stad der ingen kjenner henne. Plassvalet var kanskje ikkje det mest strategiske for ein som vil vekk frå Gud. Ho dreg til Stavanger, midt i bibelbeltet, der gudshusa ligg tett og knapt er til å kome utanom.

– Eg hadde høyrd at Stavanger var ein bra stad, men visste ikkje kva slag by det var, medgir Liv Arnhild.

Ho held fram utan å tenkje på Gud – inntil til ei spesiell hending i 1980.

Verdas lys

LYS I MØRKRET: Lysreklamen med teksten «Jesus verdens lys» ved Breiavatnet i Stavanger fekk alt å seie for Liv Arnhild Trydal. Foto: Dreyer Boks Fotosamling.

Ein februarkveld vandrar ho langs vestsida av Breiavatnet, like ved domkyrkja. Mot aust ser ho ein stor lysreklame på taket av eit hus. Jesus verdens lys strålar imot henne.

Der og då snur livet heilt for Liv Arnhild frå Lunde.

– Då eg fekk sjå stjerna på toppen og orda som lyste mot meg, tenkte eg: «Jasså, du Gud. Så du er her óg. Det nyttar ikkje å rømme frå deg!»

Ho spurde seg sjølv kvifor det måtte handle om akkurat Jesus, og svaret var klart.

– Då kom alt som var lagra i meg frå oppveksten, fram i tankene, og eg tenkte på Apostelgjerningane 4,12: «Det er ikkje frelse i nokon annan, for under himmelen er det ikkje gjeve menneska noko anna namn som vi kan bli frelste ved.» Samstundes var det som ein film frå livet mitt som byrja å rulle framfor augene mine. Eg fekk sjå korleis eg hadde levd, og når eg tenkte på dei ti boda, såg eg at eg hadde levd i synd. Eg forsto at Jesus døydde på krossen for syndene mine, og eg var med ein gong viljug til å ta eit oppgjer med alt eg ikkje skulle gjort. «No er eg blitt ein kristen», sa eg til meg sjølv. «Og det er det berre Gud og eg som veit.»

Snart er det fleire som får vite det, og ho byrjar å gå på møte i Misjonssambandet.

Emissærbøn

Nokre år seinare arbeider Liv Arnhild på Misjonssambandet sit krinskontor i Skien. Der møter ho emissæren Olav Gjone som spør henne korleis ho vart ein kristen. Då ho deler omvendingshistoria si, gjer han store auge. På ei av predikantreisene sine på 70-talet var han i Stavanger. Ein dag han gjekk rundt i byen, såg han Jesus verdens lys-reklamen.

– Då ba han til Gud om at nokon måtte møte Jesus på grunn av denne lysande bodskapen. Han tykte det var svært spesielt med historia mi og spurte om han kunne få nytte ho når han skulle ut og forkynne, fortel Liv Arnhild, som i fleire år har budd i Siljan aust for Skien.

– Oppfinnsom

ROSEMALAR: Liv Arnhild Trydal har dekorert mange av dørene heime i Siljan, og på ei av dei står bibelverset Johannes 8,12 som passar særs godt med omvendingshistoria hennar. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Sidan 1987 har ho vore gift med Per Trydal. Saman har dei fire born som alle har teke vare på trua. Før dei gifta seg, bar ho familienamnet Fahre. Ho og dei seks søskena vaks opp i Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn som eig Skauen kyrkje, gudshuset med krossen som no er blitt omstridt.

Slektningen hennar, Fred Arve Fahre, er prest i kyrkjelyden der, men ikkje den som har gjort KPK merksam på Liv Arnhild si historie. Bestefaren hans og Liv Arnhild sin far var brør, og sambandet mellom korssaka i Skien og lysreklamen i Stavanger er heilt tilfeldig.

– Kva tenkjer du om at det var ein lysreklame som fekk deg til å vakne?

– Tenk kor oppfinnsom Gud er! For det skiltet er eit landemerke i Stavanger, men eg hadde ikkje lagt merke til det før. Då eg gjekk der den vinterkvelden, lyste skiltet sterkt mot ein mørk bakgrunn. Og det var bare dette eg såg, berre denne bodskapen.

– Storarta liv

– Kva slags liv har du hatt sidan opplevinga med lysreklamen?

– Det har vore storarta. Eg tenkjer på livet eg levde bevisst vekke frå Gud og korleis han greidde å sette inn det støtet. Det er voldsomt korleis Den heilage ande klarte å gjere det slik at eg var heilt klar då eg såg denne reklamen. For det var ikkje noko som var planlagd frå mi side. Men det forandra alt, seier Liv Arnhild.

Ho fortel litt om tankane sine før opplevinga ved Breiavatnet.

– Eg hadde ikkje tenkt å gifte meg, men om eg ein gong skulle gjere det, skulle eg i alle fall ha dans og alkohol i bryllaupet. Men då vi vart gift, hadde vi ingen av delane. Det vart det ikkje noko av. Det gav ikkje noka meining for meg lenger. Eg fekk heilt andre interesser og hadde ikkje trong til det, seier ho.

For henne var det viktigaste å få tilgjeving og gjenopprette relasjonen til Gud.

– Det var stort den gongen å bli Guds barn, og det er stort i dag óg. KPK

Reportasjen er laga av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor