IKON: Jostein Andreassen meiner det er klårt at framstillinga av Jesus i kyrkjekunsten – som dette ikonet frå St. Katarinaklosteret i Sinai – vart påverka av likkledet i Torino. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Guten frå Søgne og gåta om Jesu ansikt

/0 Kommentarer/i , /av

Korleis såg eigentleg Jesus ut? Den pensjonerte læraren Jostein Andreassen meiner å vita kvar svaret kan vere å finne.

Andreassen har brukt år av livet sitt på å koma fram til svaret på gåta frå gutedagane.

I oppveksten merkte han seg korleis Jesus vart framstilt i kyrkjer og bedehus og på bilete i fromme norske heimar. Han spurde mor si korleis ein kunne vite at Jesus såg ut slik som i dåtidas kristne kunst, men noko klårt svar fekk han ikkje. Med åra er arbeidet med å finne svaret vorte litt av ein geskjeft for Jostein Andreassen.

Vart ikkje prest

70-åringen er kanskje ingen rikskjendis, men likevel kjend vidt omkring, og lokalt på Sørlandet må han kunne kallast ein markant kulturpersonlegdom. Som 18-åring tok han avgjerda om å vere kristen, og etter gymnas og folkehøgskule byrja han på teologistudiet på Menighetsfakultetet. Han ville bli prest. Etter tre år vart han så sjuk at han måtte slutte.

– Det var sjølvsagt skuffande, seier han til Kristelig Pressekontor og fortel at han likevel fekk med seg mykje viktig språkkunnskap. Tida han brukte på å lære latin, hebraisk og gresk, skulle seinare koma godt med.

Etter eit par år som anleggsarbeidar gjekk han laus på lærarutdanninga og fullførde den.

– Som lærar vart eg i staden prest på mitt eige vis, seier han med eit smil.

I mange år var han vaksenleiar i Laget og leiar i ei kristen ungdomsforeining i heimbygda Søgne der han har budd heile livet. Utanom lærarjobben har han vore predikant i alle år og dessutan skribent. Det har truleg vorte eit par tusen artiklar i avisene, særleg om trusforsvar.

– Dei som har skrive kritisk om kristen tru, har raskt fått meg på nakken, seier han.

Meir enn ein hobby

Andreassen bur i huset han bygde for mange år sidan i kanten av utmarka på heimgarden der han fekk tomt av mor si. Røtene i heimleg jord har han dyrka til fulle og markert seg sterkt som lokalhistorikar og sett seg grundig inn i ei rekke tilhøve på heimstaden.

Mellom anna har han kartlagt alle hekkande fuglar i Søgne, talt opp alle planter som veks der, skaffa oversikt over kvar øy, kvar holme og kvart skjer langs Søgne-kysten – dei er det forresten 1229 av, ifølgje Andreassen – og vandra og greidd ut om kvar tursti i bygda. Det har vorte ei mengd hefte, brosjyrer og ulike slag publikasjonar av det. Han har vore guide i Søgne gamle kyrkje sidan 1969. No skriv han bok om gudshuset frå rundt 1640.

Når nokon står fast i ein diskusjon om noko lokalt, er det Jostein Andreassen dei ringjer til. Det kan skje fleire gonger i veka, og oftast sit han med fasiten.

Likkledet

Det er likevel noko frå langt sørlegare breiddegrader han har vore mest oppteken av dei seinare åra. Du får eit hint om dette straks du kjem inn i stova hans. Der heng ein replika av likkledet i Torino. Dette har vorte den store lidenskapen hans, og for kort tid sidan gav han ut ei lita bok knytt til arbeidet med dette feltet: «Jesu ansikt – Hvordan så Jesus egentlig ut?»

Andreassen meiner nøkkelen til svaret ligg i likkledet som han har skrive fleire bøker om. I den siste forklarer han korleis det er mogeleg å freiste å finne ut korleis Jesus kan ha sett ut.

Andreassen peiker på at framstillinga av Jesus i kyrkjekunsten endra seg i heile Middelhavsområdet då likkledet – ifølgje mange – vart kjend så tidleg som i år 544. Han er overtydd om at framstillinga av Jesus bevisst vart lagt tett opp til biletet som trer fram på likkledet. Det verkar som dette vart eit mønster for kunstnarane.

– Dette syner at kristne kyrkjer godtok likkledet, meiner han og legg ut om mengder av detaljar i kledet som kan ein kan finne att i måleri og mosaikkar. Mellom dei er det aller første kjende ikonet som finst i eit kloster i Sinai-ørkenen.

AVTRYKK: Ein replika av likkledet i Torino, med eit bilde av ein død mannsperson, er noko av det første du oppdagar heime hjå Jostein Andreassen. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

I den siste boka gjennomgår han framstillinga av Meisteren frå 200-talet fram til vår tid.

– Dette er den første boka i sitt slag i Norden, seier han og meiner det er viktig å få fram forteljinga om kledet i Noreg òg, ikkje berre i katolske Italia.

Han har sjølv reist mykje rundt for å oppsøke stader der Jesus er avbilda, og då kom språkstudia til nytte. Bileta i boka har han stort sett tatt sjølv, i Hellas, Tyrkia, Egypt, England, Tyskland, Italia, Spania og Frankrike. I 2010 fekk han sjå likkledet i katedralen i Torino. Det var ei stor oppleving for Andreassen og Oddvar Søvik som er medforfattar av fleire av bøkene. Dei to driv òg nettstaden torinokledet.no som dels står som utgjevar.

C14-metoden

Det er sådd tvil om kledet er autentisk, og i alle fall at det skal stamme frå Jesu tid. I 1988 la tre forskarar fram forskingsresultat etter C14-målinger der dei konkluderte med at kledet var ein forfalsking, og at det kunne daterast til mellom 1260 og 1390.

Andreassen er sterkt usamd med dei og underkjenner resultatet – forresten i likskap med 97 prosent av alle som har forska på kledet, ifølgje Andreassen.

– Underkjenner du C14-metoden som sådan?

– Nei, på ingen måte, men metodikken som er brukt i dette tilfellet, er feil, og det er ikkje snakk om fri forsking, meiner han. – Og viss kledet er ei forfalsking, må han som har gjort det, eventuelt vere ute 5-600 år før si eiga tid, seier Andreassen som meiner teknikkane og kunnskapen som må til, ikkje fanst på 1200- og 1300-talet.

– Men ateistane har fått det syltynne hårstrået å klynga seg til som dei treng, meiner han.

Styrker trua

– Men står og fell trua di med om likkledet er ekte eller falskt? Kva skjer med trua di viss det er falskt?

– Det har dei spurt meg om mange gonger, og svaret er: «Ingenting.» Mange som høyrer på meg og les bøkene, seier at historia om likkledet styrker trua deira. Somme kjem òg til kristen tru, seier Andreassen som i årevis har halde foredrag om det fascinerande tøystykket.

– Er det viktig å vita akkurat korleis Jesus såg ut?

– Nei, det er eigentleg ikkje viktig, men det er morosamt å vita kvifor vi har eit bestemt bilete av han og kvar ansiktet på bileta stammar frå.

– Er det forskaren i deg som har kasta seg inn i denne jakta?

– Ja, ja. Det er meir at eg er forveten enn at trua vert pirra i jakta mi på Jesu utsjånad. Eg har vore veldig aktiv og hatt masse arbeidskraft, og eg har hatt det artig i denne jakta. Dette er nok ein hobby, men vel så mykje eit livsprogram. Eg kjenner meg kalla til å drive med dette, og det eg kjenner meg mest kalla til, er å forsvare kristendomen på eitkvart vis. Det med likkledet i Torino kjem eg til å halde fram med, for det er svært gjevande, seier apologeten i Søgne. KPK

Les òg: Problemet med urtene.

OVERVELDET: - Helt fantastisk og overraskende og utrolig flott og kjekt at det faktisk er mulig, sier en overveldet styreleder Helge Skår i Nordhordland Indremisjon. Bildet er fra årsmøtet i 2918. Foto: Petter Olsen

Innsamlingsaksjon over all forventning

/0 Kommentarer/i , /av

En oppfordring til misjonsfolket i Nordhordland Indremisjon om å samle inn kr 2 millioner til kretsen i løpet av juni har resultert i kr 1 million etter en drøy uke.

‒ Det er helt fantastisk og overraskende og utrolig flott og kjekt at det faktisk er mulig, sier en overveldet styreleder Helge Skår i Nordhordland Indremisjon til sambåndet.no.

Han snakker om innsamlingsaksjonen som nå er på gang for å få kretsens driftsøkonomi i balanse. En deltaker på kretsens årsmøte 1. og 2. juni 2019 kom med en konkret oppfordring til misjonsfolket om å samle inn 2 millioner kroner i løpet av juni til kretsøkonomien. Pr. 12. juni er det kommet inn kr. 1,1 million til kretsen.

Gnist
‒ Dette viser at det fortsatt er et stort engasjement for det arbeidet kretsen står ansvarlig for, og kanskje kan også Raknestunet-prosjektet ha skapt en ekstra gnist i misjonsfolket. Når vi begynner å konkretisere utfordringene, engasjerer folk seg. Og det viser at folk tar situasjonen på alvor, kommenterer Skår.

På årsmøtet (se første lenke over) ble det vedtatt at det skal arbeides videre for å finne ut om det er mulig å realisere et nybygg på kretsens leirsted Raknestunet, et prosjekt som i så fall er kostnadsberegnet til ca. kr 53 millioner, men med muligheter for tilpasninger for å få ned kostnaden. Årsmøtet vedtok videre at en parallelt med oppstart av en innsamlingsaksjon til nye Raknestunet, vil det være viktig å arbeide med å styrke kretsens driftsøkonomi. Kretsens underskudd for 2018 var på cirka kr 1,7 millioner.

Løft
‒ Hva betyr denne innsamlingsaksjonen for Nordhordland Indremisjon?

‒ Den gir kretsen et økonomisk løft nå i 2019 som gir administrasjonen og styret mulighet til å tenke strategisk omkring det langsiktige arbeidet. Samtidig vil et stabilt inntektsgrunnlag gjøre det enklere å planlegge langsiktig. Vi ønsker en levende organisasjon og trenger da ansatte som er synlig ute i kretsen, svarer Skår.

Det er hovedsakelig enkeltgaver som nå er kommet inn, og ifølge Skår er mange som har gitt, også faste givere. Han regner at omtrent 40 personer har gitt til aksjonen så langt.

‒ Det er mange flere i kretsen enn de som var på årsmøtet. Vi har et stort potensial hvis vi klarer å nå ut til alle i kretsen, sier Helge Skår og legger til:

‒ Det er fantastisk å se hvordan misjonsfolket har svart på utfordringen, og jeg vil rette en stor takk til hver enkelt som er med på denne aksjonen.

 

OSTERØY: Slik ser man for seg at et nybygg for Raknestunet kan se ut. ILLUSTRASJON: «mulighetsstudie – LINK arkitektur» «Illustrasjon – SVAL arkitektur»

Nordhordland vedtok utbygging

/0 Kommentarer/i , /av

Kretsårsmøtet bestemte også at deler av summen for å realisere nye Raknestunet, skal hentes fra evangeliserings- og nybrottsfondet.

– Det er et signal om at årsmøtet vil at vi skal gå i gang med prosjektet, og at det ser potensialet og mulighetene i Raknestunet, sier kretsstyreleder Helge Skår i Nordhordland Indremisjon til Sambåndet.

Han er fornøyd med vedtaket som ble gjort på kretsens årsmøte 01–02. juni. Med 61 mot 7 stemmer ble det vedtatt at nytt Raknestunet skal realiseres gitt at en oppnår finansiering før årsmøtet 2020. Innsamlingen starter i august 2019. Hvis en ikke klarer å finansiere nybygg, vil pengene gå til oppgradering av Raknestunet.

Fondstapping
I tillegg ble det vedtatt at 10 millioner kroner fra kretsens evangeliserings- og nybrottsfond vil bli brukt til delfinansiering av prosjektet. Fondet er på 13,4 millioner kroner.

– Hva er begrunnelsen for å ta så mye fra evangeliserings- og nybrottsfondet for å finansiere nybygg for Raknestunet?

– Raknestunet er en viktig del av arbeidet, og mange barn, unge og voksne er innom Raknestunet på leir og andre arrangementer. Det er en god formidlingsplass og en viktig plass for å drive misjonsarbeid. Så det er innenfor fondets mandat, sier Skår.

– Jeg tror ikke misjonsarbeidet har godt av at vi skal ha en stor pengesekk som ikke blir brukt til å gå ut med Guds Ord til folket. Vi er kalt til å gå med evangeliet,
ikke telle penger på en stor bankkonto. Likevel er det jo en viss spenning med å bruke så mye av det som de siste åra har vært likviditetsreserve, sier kretsleder
Ole-Jørgen Storsæter.

– Hva kom frem i samtalen?

– Det var en oppklarende og ryddig debatt. Noen ville ikke at vi skulle ta så mye fra fondet. Bekymringen går på hvis vi må ta opp et stort lån. Den eldre generasjon er kanskje mest skeptisk til å gå i gang med et så stort prosjekt, sier Skår.

Økonomi
I vedtaket står det også at en parallelt med innsamlingsaksjonen vil arbeide med å styrke Nordhordland Indremisjon sin driftsøkonomi.

– Kan dere styrke kretsens økonomi når dere skal satse på nybygg på Raknestunet?

– Både ja og nei. Vi ser at Raknestunetprosjektet har utløst en entusiasme, og vi har mulighet til å få inn friske penger, og mange har en relasjon til Raknestunet.

Storsæter tror også at satsingen på Raknestunet kan være positiv for kretsens økonomi.

– Dette må vi se som en mulighet til å få større oppmerksomhet om vår virksomhet. Ikke dermed sagt at det ikke kreves en enorm innsats for å snu et så stort driftsunderskudd, for det gjør det absolutt, sier Storsæter.

På årsmøtet i 2020 skal det avklares hva som er mulig å realisere av prosjektet.

– Vi skal bruke året til å samle inn penger og se hva som er potensialet for utbygging, sier Helge Skår.

Les fredag: Pengene kommer.

ØKUMENISK: Endre Stene fra NLM (f.v.), Steinar Ims fra Mellomkirkelig råd og Terje Høyland fra Imi-kirken representerer redaksjonen og mangfoldet i organisasjonene bak ressursdokumentet om konvertitter. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Lanserer felles dokument om konvertitter

/0 Kommentarer/i , /av

ImF stiller seg bak et felleskristent dokument for hvordan konvertitter bør tas imot i forsamlingene.

– Jeg synes det er et grundig dokument som tar opp en aktuell problemstilling. Der er også konvertitter i våre bedehusforsamlinger. Derfor er det en tematikk som angår også oss, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF) til sambåndet.no.

Torsdag 6. juni lanserte et bredt sammensatt forum med representanter fra norske kirkesamfunn og kirkelige interesse-, paraply- og misjonsorganisasjoner et felles dokument, «Hvordan ta imot konvertitter», på 36 sider som adresserer hvordan de ønsker at deres lokale menigheter skal ta imot konvertitter. ImF stiller seg også bak dokumentet.

Tema
Det er Terje Høyland fra Imi-kirken, sammen med Endre Stene fra Norsk Luthersk Misjonssamband, Steinar Ims fra Mellomkirkelig råd og Andrea G. Lunde fra Imi-kirken som har ført dokumentet i pennen etter flere møter med representanter for de ulike organisasjonene. Dokumentet omhandler flere tema, som hvorfor mennesker søker ny tro, bibelske tekster om konvertering, hvordan gi konvertitter en god opplæring, forsamlingens ansvar og oppfølging av konvertitter og asylprosessen.

Usikkerhet
– Det kan være usikkerhet i lederskapet i bedehusforsamlingene våre når det gjelder hvordan man forholder seg til historiene og ivaretar mennesker som har konvertert og som søker våre sammenhenger. Dokumentet gir konkrete råd i hvordan man kan møte disse og eventuelt være til hjelp, sier Furnes.

Ressurs
Til Kristelig Pressekontor (KPK) forteller Terje Høyland at målet med dokumentet er at det skal være en ressurs som skal gi hjelp til menigheter som tar imot konvertitter og som kan brukes av både ansatte og frivillige.

– Det er vårt felles ønske at konvertitter møtes av gode praksiser som lar dem reflektere rundt troen de forlater, og får støtte til å omfavne den nye troen som vokser frem, sier Høyland til KPK.

Sammen
Endre Stene fremholder at det er viktig å stå sammen om et slikt dokument.

– Særlig i møte med myndigheter er det viktig å vise at vi snakker sammen og har lik måte å tenke på. Men det er også viktig å signalisere internt at innvandrere ikke er noe truende, men en mulighet til å nå mennesker med evangeliet, sier Stene til KPK.

UDI
Ifølge Steinar Ims er en av de bakenforliggende årsakene til arbeidet med dokumentet UDIs behandling av konvertitter som søker asyl.

– Der stilles det ofte spørsmål ved konvertitters troverdighet og hvorvidt deres tro er reell. Primærmålgruppen for dokumentet er menighetene, men vi ønsker selvfølgelig også å signalisere til myndighetene at vi tar dette på alvor, sier Ims til KPK.

Under lanseringen sa Terje Høyland at han tror dokumentet kan gjøre det enklere for menigheter å skille mellom reelle konvertitter og andre.

– Som kristne søker vi ikke åndelige opplevelser i og for seg, men Kristus selv og alt det han er og har, sier Geir Otto Holmås. FOTO: BRIT RØNNINGEN

‘- Ånden er troens pust

/0 Kommentarer/i , /av

For Geir Otto Holmås er det å være karismatiker ikke for spesielt interesserte, men fundamentalt i det kristne livet.

BERGEN: Geir Otto Holmås er teolog og arbeider i dag dels som frilanser og dels som førsteamanuensis, praksisleder og studentprest ved misjonseide NLA Høgskolen. Han har regnet seg som karismatiker siden han var en ung gutt.

Vi befinner oss i Betlehem i Bergen i oktober 2018, og overskriften for kveldens seminar er «Sunn karismatikk». Seminaret bygger på boka Holmås ga ut noen måneder tidligere, med tittelen Ved en korsvei. Åpent brev til mine karismatiske venner.

Fundamentalt

Og hva er så karismatikk?

‒ Dypest sett handler det om å åpne seg for Åndens liv, gaver og ledelse. Og det er jo for alle kristne. «Alle som er drevet av Guds ånd, er Guds barn», heter det i Romerbrevet. Jesus sier: «Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn» (Joh 14,18). Ånden levendegjør Jesu nærvær hos oss og forherliger ham. Den hellige ånd gir liv til Guds ord, forankrer oss i sannheten, trekker oss inn i kjærlighetsfellesskapet med Faderen og Sønnen og utruster til tjeneste. Ånden er selve troens pust, derfor trenger vi alle å bli stadig fylt av Ånden.  

Den sunne karismatikken beskriver han på følgende måte:

‒ Sunn karismatikk er, som all levende kristen tro, gjennomsyret av kjærlighet til sannheten. Den hellige ånd er Sannhetens ånd som drar oss til Jesus som er veien, sannheten og livet, og gjør oss til én ånd med Ham. Ånden fordyper oss i sannheten i Guds Ord og setter oss fri fra løgn og mørke. I nykarismatikken i dag ar det mange steder skjedd en foruroligende utvikling der en enorm vektlegging av kraft- og nærværserfaringer frikobles mer og mer fra sannheten (usunn karismatikk er tema for Sambåndet som kommer ut onsdag 12. juni.

Skjelne

For å skjelne mellom sunn og usunn karismatikk fremhever Holmås Bibelen som selve kompasset.

‒ Vi lever i en tid som roper etter åndelig dømmekraft. Som kristne søker vi ikke åndsmanifestasjoner løsrevet fra Guds karakter slik han har åpenbart seg i Bibelen. Gud vil øse ut sin Ånd mektig iblant oss. Å tilhøre Guds folk er uløselig forbundet med kraft: evangeliets kraft, korsets kraft, Åndens kraft. Men Jesus gjør det klart at det er nødvendig både å kjenne Skriftene og Guds kraft. Vi kan ikke ha det ene uten det andre. Som Åndens folk må vi vite hvem Gud er, hva han har gjort for oss, hvordan han har arbeidet gjennom hele historien, slik Bibelen forteller om det, understreker Holmås og fortsetter:

– Som kristne søker vi ikke åndelige opplevelser i og for seg, men Kristus selv og alt det han er og har. Paulus skriver til korintermenigheten at de tåler det «svært så godt når noen kommer og forkynner en annen Jesus enn ham vi har forkynt, eller når dere får en annen ånd enn den dere har fått, eller et annet evangelium enn det dere har tatt imot.» (2. Kor 11,4). Forholder vi oss til en annen Jesus og et annet evangelium enn det Bibelen forteller oss, åpner det for en annen ånd. Det er alvorlig.

Gud er nær

Holmås mener det er viktig å fremheve det objektive, faktiske gudsnærværet fremfor det manifesterte nærværet. Helt grunnleggende for en kristen er at Gud er reelt og faktisk nær i Kristus. Gud vil også manifestere sitt nærvær, men det er opp til Ham når, hvor og hvordan. Mantraet i nykarismatiske miljøer om at vi som enkeltpersoner eller fellesskap må bli en landingsplass for gudsnærværet, kan føre til et slitsomt jag etter opplevelser.

‒ Vi må ikke skape det inntrykket at det er vår oppgave å trekke Gud og himmelen ned. Kristus er allerede her hos oss og i oss som tror. Det er en urokkelig konsekvens av forsoningen. Mange oppriktige, overgitte troende forteller at de har opplevd perioder der Gud oppleves fraværende. De erfarer det som i den åndelige veiledningstradisjonen kalles sjelens åndelige mørke, eller sjelens mørke natt. Men det kan paradoksalt være en vei til dypere gudskjennskap.

ANNEN ÅND: – Forholder vi oss til en annen Jesus og et annet evangelium enn det Bibelen forteller oss, åpner det for en annen ånd. Det er alvorlig, sier Geir Otto Holmås. FOTO: BRIT RØNNINGEN

En karismatikk som ikke har rom for de mørke sidene av livet, vil Holmås advare mot.

‒ Sunn karismatikk er sann. Den drar oss ikke bort fra sannheten om oss selv. Det er alltid et faresignal hvis vi må legge bort sider av vår menneskelighet, hvis det ikke er rom for hele spekteret av følelser, hvis vi må koble fra fornuften eller viljen. Eller fjerne meg fra det faktum at jeg har grenser og er begrenset. Genuin kristen åndelighet fremmer det sant menneskelige, slår Holmås fast.

Profeti og helbredelse

Når det gjelder Åndens gaver, fokuserer Holmås denne kvelden spesielt på profetiens og helbredelsens gave.

‒ Dette er begge gaver som vi mange steder skulle gi større rom for i menigheten. Men vi trenger samtidig åndelig dømmekraft. Det finnes en nykarismatisk profeti- og helbredelseskultur om dagen som er ubibelsk og spiller på narsissistiske strenger. I noen miljøer gis moderne profeter altfor stor og selvskreven autoritet, og individuelle profetier blir noe en stadig søker for å oppnå personlig bekreftelse. Profeti er Guds aktuelle tiltale til oss og inviterer til ærefrykt. Når Paulus snakker om at profetien bygger opp i 1. Kor 14, er poenget ikke at den bygger meg opp, men at den bygger opp menigheten. Ekte profeti er lyskasteren Gud setter på situasjonen her og nå; det er et lys som både kan varme og avsløre. Jeg lengter etter mer ekte profetisk tale i menigheten, jeg tror oppriktig vi trenger den.

Holmås er også opptatt av en helbredelsespraksis som både er frimodig og preget av visdom.

‒ Ofte kunne vi våge mer og legge mer til rette for å be for syke. Men vi må finne gode rammer som tar hensyn til det sårbare mennesket. Jeg tror vi som kirke er kalt til å be for syke i spenningen mellom erfaringsbasert tillit til at Gud kan og vil helbrede, og erkjennelsen at dagen ennå ikke er kommet da Gud gjør alle ting nye, sier Geir Otto Holmås.

Dette er et utdrag av en av artiklene i temaseksjonen i Sambåndet nr. 5/19 om sunn karismatikk. Er du ikke abonnent, men har lyst til å lese mer, kan du kjøpe Sambåndet nr. 5/19 digitalt her. 

ÅNDEHÆR: Styreleder i Oase, Gjermund Eikli, viser blant annet til Efeserne i Bibelen når han utfordrer kristne til å ta åndsmakter og spiritualitet på alvor. ILLUSTRASJONSFOTO: Ingunn M. Ruud, KPK

‘- Pinsen er livsberørende

/0 Kommentarer/i , /av

Styreleder i Oase gir prinsesse Märtha Louise og sjaman Verrett rett i én ting: Det finnes en åndelig virkelighet – og mennesker kan være i kontakt med denne virkeligheten.

Gjermund Eikli er styreleder i Stiftelsen Oase som i snart 40 år vært pådriver for åpenhet rundt det spirituelle og det åndelige i kristen tro. Han tror kristne i sin iver etter å ta avstand fra prinsessens og sjamanens virksomhet, kan bidra til å tilsløre eller benekte eksistensen av den åndelige dimensjonen.

– Den kristnes levende relasjonen til også den tredje person i treenigheten, må løftes fram i møte med nyåndelige strømninger i stedet for å forties, sier Eikli.

I juninummeret av Sambåndet som kommer ut onsdag 12. juni 2019, er usunn karismatikk tema.

Styrelederen framhever at Paulus vektlegger nådegaver og Den hellige ånds gjerning for oss, med oss og gjennom oss.

– Oases røtter er solid plantet i en evangelisk luthersk tradisjon, men vi jobber tverrkirkelig. Vårt kall til å løfte fram åndsfylde, betyr ikke at vi forkynner et annet evangelium, sier han.

– For lettvint å bare kritisere

TILSLØRING: Gjermund Eikli tror kristne i sin iver etter å ta avstand fra prinsessens og sjamanens virksomhet, kan bidra til å tilsløre eller benekte eksistensen av den åndelige dimensjonen. FOTO: Privat

Eikli mener kirken har kommet i en posisjon der den fungerer som partner for dem som vil ta avstand.

– Det er lettvint å kritisere Visjon Norge når en ikke samtidig skal forsvare det Bibelen sier om helbredelsens nådegave og bønn for syke, sier han.

Styrelederen understreker at Oase likevel har tatt avstand fra deler av innholdet i Visjon Norges forkynnelse av helbredelse.

– Men dersom en stopper med å kritisere og ta avstand, går en ufrivillig i ledtog med de som viker unna for det som Bibelen sier om at Gud faktisk kan helbrede når vi ber. Det samme skjer når vi troende tar avstand fra virksomheten til sjaman Verrett og prinsesse Märtha Louise, fortsetter han.

Etterlyser klar tale

Eikli etterlyser en klar veiledning og mer offensiv stemme fra kirker og kirkeledere.

– Er ikke hele vår tro bygd på at det finnes en åndelig dimensjon utenom vår forstand? Magnus Malm har skrevet om den kristne retorikken som har tilpasset seg et rasjonalistisk verdensbilde slik at en kan prate om kristen tro «som om Gud ikke finnes», sier Oase-lederen og legger til:

– Den overnaturlige og åndelige dimensjonen forkynnes og forklares i for liten grad i våre kirker og forsamlinger. Erfaringsdimensjonen, manifestasjonene og gudsnærværet tones ned fordi de er lite kompatible med den rasjonelle virkeligheten. Et resultat er kraftløshet.

I mainummeret av Sambåndet var Åndens gaver – sunn karismatikk – tema. Er du ikke abonnent, kan dette nummeret kjøpes digitalt her.

– Definitivt et skille

Det er likevel mye i sjamanens virke Eikli og Oase ikke kan stille seg bak.

– Bibelen advarer mot å gå til feil kilder. Og her er et definitivt skille mellom oss og sjamanen. Bibelen ber oss snu ryggen til alle ånder unntatt Gud og Guds ånd, sier Eikli og henviser til vers i Efeserne om at vi skal bli fylt av Den hellige ånd og stå fast mot ondskapens åndehær.

Styrelederen mener kristendommen har et fullkomment alternativ til strømningene fra New age og nyreligiøsiteten.

– Den spiritualiteten som Bibelen bygger opp under, er det egentlige alternativet til nyreligiøsiteten. Den hellige ånd gir kraft, utrustning og gaver. Selvrealisering får helt andre fortegn enn sjamanens, sier han.

– Bruk pinsen

Gjermund Eikli tror pinsen og mediestormen som har vært rundt prinsessen og sjamanen, kan by på en god anledning for kristne biskoper, prester, pastorer og forkynnere å snakke høyt og frimodig om Guds ånd, og han utfordrer kristne ledere til å ta dette ansvaret:

– Pinsen lar seg ikke pakke inn i en kirkehistorie-innpakning selv om den er viktig for kirkens historie. Heller ikke lar den seg pakke inn i lære og teori uten en erfaringsdimensjon. Aller minst passer den i en rasjonell innpakking. Pinsen er alltid livsberørende. Den hellige ånd gjelder mitt liv her og nå – sanselig og virkelig. Vi trenger forkynnere som vitner om dette og lar Den hellige ånd gjøre det levende. KPK

Les også: Da Gud lot en dødningemaner lykkes.

I mainummeret av Sambåndet var Åndens gaver – sunn karismatikk – tema. Er du ikke abonnent, kan dette nummeret kjøpes digitalt her.

VIL NÅ UNGE: Då den forkynnande videoen hans tok av på Facebook fekk Daniel Sæbjørnsen auga opp for at dette var ein måte å nå ungdom med evangeliet på. No skal han gjere nettopp dette som ansatt i Tro & Medier. FOTO:Simen Søvik/Tro & Medier.

Lærer av «Skam» for å nå unge med evangeliet

/0 Kommentarer/i , /av

Med korte, profesjonelle videoar på sosiale medium vil Tro & Medier nå yngre målgrupper med evangeliet.

Dei siste åra har Tro & Medier, der ImF er medlem, fått god respons på nettkursa sine retta mot folk i alderen 40 pluss og 60 pluss. På omGud.net har dei mellom anna brukt videoserien «Velkommen hjem» med Egil Svartdahl og «Veien» med Johnn Hardang for å formidla trua.

– No ønsker vi å fokusera på ei yngre målgruppe på 18 pluss og nå denne generasjonen med evangeliet. Vi ønsker å bruka sosiale medium og ulike plattformer, seier leiar for omGud.net, Kjetil Fyllingen, til Kristeleg Pressekontor.

Tro & Medier har tilsett Daniel Sæbjørnsen i ei deltidstilling for å jobba spesielt med denne målgruppa. Han trekker mellom anna fram NRK-serien Skam som eit forbilde i korleis ein kan nå ungdommen på nett.

– Skam vart populært mykje takka vera ein induktiv tilnærming (betyr å slutte frå ei rekkje einskildtilfelle til det allmenn, red.anm.) der ein er der ungdommane er, lyttar til dei og skaper gjenkjenning. Vi må ta utgangspunkt i dei unges opplevde behov og derfrå leia dei inn til evangeliet, seier Sæbjørnsen, som også skal jobba som kyrkjelydsplantar og forkynnar ved sida av jobben i omGud.net.

Video tok av

Sæbjørnsen er ikkje uerfaren når det gjeld å kommunisera på nett. Ein video han laga saman med Mathias Haughom i vinter, er vist over 36 000 gonger på Facebook og delt nesten 400 gonger.

– Videoen tok av meir enn vi hadde sett for oss. Det gjorde at eg fekk auga opp for at det her finst moglegheiter for å nå menneske i Norge, og at vi treng å komma på banen, seier 26-åringen til KPK.

Det var òg denne videoen som gjorde at Tro & Medier fekk auga opp for den unge forkynnaren.

– Daniel er ein ekstremt dugeleg og relativt ung kommunikator. Vi fann ut at det var ein god klaff mellom det han ønsker å jobba med og det vi prøver å få til, seier Fyllingen.

Avhengig av at kristne deler

I første omgang ønsker Sæbjørnsen å produsera fleire korte videoar som kan treffa målgruppa han skal jobba med. Den store utfordringa blir å nå ut til andre enn berre dei kristne.

– Det er nok uunngåeleg at videoane i byrjinga særleg vil ha ein appell for ungdommar som alt er truande, men det fantastiske med sosiale medium er at når nokon liker eller deler, så vekkjer det nysgjerrigheit. Vi er avhengige av at det har ein katalyserande effekt at kristne ungdommar liker og deler med nettverka sine av skulekameratar og -venninner, seier han.

Sæbjørnsen er opptatt av at videoane skal presenterast profesjonelt og ta ungdommen på alvor.

– Vi vil tenna eit håp i dei som dei ikkje finn andre stader, først og fremst gjennom sosiale medium. Deretter vil vi skapa nettkurs som kan ta dei meir i djupna og leia dei vidare i ein prosess frå søkande og nysgjerrige til å bli disiplar, seier han.

Kjetil Fyllingen stadfestar at det finst mykje bra stoff for denne målgruppa på nett allereie, men meiner det meste er retta mot ungdom som allereie er ein del av ein kristen samanheng.

– Vi ønsker å laga noko som kan treffa dei som ikkje trur enno. Kanskje vi om eit år kan sjå ein godt etablert Insta- eller Snapchat-pastor, seier han. KPK

POPULÆR: Hver tredje tiendeklassing i Lyngdal har satt ImF-eide KVS-Lyngdal på førsteplass for skoleåret 2019/20. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Mener offentlig skole må tåle kutt

/0 Kommentarer/i , /av

At en offentlig skole nå kan måtte kutte i tilbudet på grunn av KVS-Lyngdal, var ikke en frykt Kunnskapsdepartementet tok hensyn til.

8.januar i år meldte sambåndet.no at den ImF-eide videregående skolen KVS-Lyngdal hadde fått medhold fra Kunnskapsdepartementet (KD) og dermed kan ta inn 30 ekstra elever på studiespesialisering – det som før kaltes allmennfag eller gymnas – hvert av de tre neste skoleårene. Skolen kutter tilsvarende på yrkesfag slik at antall plasser totalt sett ikke øker.

Avslag

Utdanningsdirektoratet (Udir) avslo først skolens søknad i januar i fjor. Udir la vekt på Vest-Agder fylkeskommunes holdning om at et ja til KVS-Lyngdal kunne føre til at et tilsvarende tilbud ved en offentlig videregående skole måtte legges ned.

25.april i år meldte regionavisen Fædrelandsvennen at offentlige Eilert Sundt videregående skole (vgs) i Farsund nå risikerer å måtte kutte en klasse på studiespesialisering høsten 2019, samtidig som KVS-Lyngdal starter opp sin nye klasse. Én av tre tiendeklassinger i Lyngdal har ifølge avisen satt KVS-Lyngdal på førsteplass.

I friskoleloven står det at «ein skole skal ikkje få godkjenning dersom etableringa vil medføre negative konsekvensar for det offentlege skoletilbodet (…)». KD viser til at vurderingen av dette skal bygge på skjønn.

Byremo

Fylkeskommunen mente i sin uttalelse at det er behov for studiespesialiserende klasser i Flekkefjord, Farsund og Byremo – sistnevnte i innlandskommunen Audnedal – for å kunne gi et tilbud geografisk nært der elevene bor. Om KVS-Lyngdal fikk ja til å utvide, mente fylket at særlig Byremo vgs ville få problemer.

KVS-Lyngdal svarte at den høsten 2017 bare hadde fire elever fra de tre kommunene som har Byremo vgs som sin lokale skole. På studiespesialisering har Byremo kun tilbud på VG1-nivå, og den hadde våren 2017 bare én søker fra de tre nærkommunene til dette tilbudet.

Farsund

Når det gjelder Eilert Sundt vgs i Farsund, opplyste KVS-Lyngdal at fylkesrådmannen særlig fryktet for realfagstilbudet der da den misjonseide skolen i Lyngdal i 2013 ble godkjent for studiespesialisering. KVS-Lyngdal hadde imidlertid bare én elev fra Farsund ved elevtellingen høsten 2017.

De elevene som velger KVS-Lyngdal, gjør etter skolens syn det fordi det innebærer et alternativ til den offentlige skolen.

Tilsynelatende kan det altså være en viss realisme i bekymringene fra fylkeskommunen, bare at det ikke gjelder Byremo vgs, men Eilert Sundt. Det hører imidlertid med til historien at Eilert Sundt vgs nå, som følge av en sammenslåing, består av de offentlige skolene i både Lyngdal, Farsund og Lista. Dagens skoleanlegg i Lyngdal og Farsund skal bygges ut for 384 millioner kroner og stå ferdig henholdsvis høsten 2019 og høsten 2021.

Valg

KD viser i sin vurdering til at KVS-Lyngdal har stor pågang til studiespesialisering, mens de 200 plassene på naturbruk ikke blir fylt opp. Den andre kristne videregående skolen i Vest-Agder – Kristen VGS Vennesla – har også flere søkere til studiespesialisering enn den har plass til. En utvidelse på KVS-Lyngdal vil dermed gi elever som ønsker et kristent tilbud, økte valgmuligheter, påpeker KD.

KD anser ikke at 90 nye plasser ved KVS-Lyngdal «vil ha så store negative konsekvenser for det offentlige skoletilbudet at hensynet til fylkeskommunen skal veie tyngst». KVS-Lyngdal har søkere fra «et annet og større område enn fylkeskommunens skoler». Generelt må fylkeskommunen være forberedt på endringer i elevgrunnlaget.

KD er enig med KVS-Lyngdal i at den store utbyggingen forventes å gjøre fylket enda bedre rustet i konkurransen. Utfordringene med å få søkere til Byremo, eksisterer uavhengig av KVS-Lyngdal, konkluderer Kunnskapsdepartementet i den endelige avgjørelsen.      

MER ÅPNE: Laget opplever at det er lettere å få til samtaler om tro med ikke-kristne studenter nå enn for få år siden. Her fra Skepsisuka på Universitetet i Oslo i høst. ARKIVFOTO: Stein Gudvangen, KPK

Unge vaksne meir opne for tru enn eldre

/0 Kommentarer/i , /av

Ifølgje ein amerikansk studie er unge ikkje-kristne no meir interessert i kristendom enn eldre. Laget ser same tendens i Norge.

Ny forsking frå Barna Group viser at ikkje-kristne unge frå millenniumsgenerasjonen, det vil seia dei som er fødd mellom byrjinga av 1980-åra og midten av 90-talet, har større sannsyn for å vera interessert i åndelege spørsmål enn eldre ikkje-kristne.

I studien «Reviving Evangelism» seier nesten tre fjerdedelar av ikkje-kristne millennials at dei har hatt minst ein samtale om religiøs tru med ein nær venn eller familie det siste året. Blant eldre ikkje-kristne var det 52 prosent som sa det same.

Nesten to tredjedelar (64 prosent) hadde snakka om trua si med ein kristen, samanlikna med 44 prosent av eldre ikkje-kristne.

Millennials i USA hadde dobbelt så stor sannsyn for å uttrykka ei personleg interesse for kristendommen (26 prosent mot 16 prosent) og hadde meir kontakt med folk som går i ei kyrkje (35 prosent mot 19 prosent).

Same tendens i Noreg

I Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) har generalsekretær Karl-Johan Kjøde og feltarbeidar Kjetil Spilde eit sterkt inntrykk av at situasjonen er den same i Norge.

– Vi merkar at det er ein mykje større openheit for det åndelege blant millennials enn blant dei eldre. Mange av dei yngre har ikkje høyrt så mykje om kristendommen før og synest det er spennande, medan den tidlegare generasjonen gjerne har hatt ei førestilling om at dei veit kva det går i, seier Kjøde.

Spilde fortel at når dei køyrer spørjeundersøkingar på skulane, får dei djupe samtalar om tru med studentane.

– For berre få år sidan var dette nesten umogleg, men no er det heilt uproblematisk å snakka om tru rundt kantineborda, seier han.

Meir erfaring med evangelisering

Barna-studien er basert på undersøkingar gjennomført i fjor med 992 vaksne som identifiserte seg som kristne og 1001 ikkje-kristne i USA. Gruppa med ikkje-kristne inneheldt både folk med ei anna religiøs tru enn kristendommen og dessutan ateistar og agnostikarar.

Barna forklarer at dei yngre ikkje-kristne har hatt meir personleg erfaring med alle slag evangelist-metodar enn dei eldre, mellom anna gjennom traktatar (45 prosent mot 26 prosent). Dei har òg med større sannsyn møtt evangelisering på gata (30 prosent mot 16 prosent).

Føretrekker personleg kontakt

Tala viser at dei yngre sin føretrekte måte å utforska trua på er gjennom personlege ein-til-ein møte med ein kristen (52 prosent), noko berre ein tredjedel (32 prosent) av eldre ikkje-kristne føretrekker.

Kjøde i Laget opplever at dette òg er tilfellet her til lands.

– Dette bør jo få noko å seia for måten vi snakkar med denne generasjonen på, seier han og fortel at det framleis er ein utprega institusjonell skepsis når det gjeld religion.

– Men den religiøse erfaringa er det meir openheit for, og at nokon har ei åndeleg erfaring gjer dei spennande og interessante.

Ikkje fornøgd

Andre funn viser at medan mange ikkje-kristne er opne for å snakka med sine kristne jamnaldrande om tru, er ikkje alle nøgd med samtalane dei har hatt.

Rett under to tredjedelar av ikkje-kristne og bortfalne kristne (62 prosent) sa at dei ønskte å snakka med ein praktiserande kristen som «lyttar utan å dømma», men bare ein tredjedel (34 prosent) sa at dei hadde opplevd dette.

Og medan halvparten sa at dei ønskte å diskutera tru med nokon som «ikkje tvingar fram ein konklusjon», sa berre ein fjerdedel (26 prosent) at dette hadde skjedd med dei kristne dei kjente. KPK

LEILIGHET: Daglig leder Tove Braut på Ognatun viser deltakere på kretsårsmøtet det nye familierommet. Alle foto: Petter Olsen

Ognatun i særklasse

/0 Kommentarer/i , /av

Nå har leirstedet Ognatun fått hotellstandard og er klar til å ta imot flere gjester.

‒ Nå har vi fått bedre standard på egne arrangementer og bedre mulighet til utleie, sier leder Odd Narve Grude i Ognatunstyret.

I 2015 skrev sambåndet.no om utbyggingsplaner for leirstedet Ognatun. For to år siden begynte arbeidet med å rive underetasjen i internatbygget hvor det var aktivitetsrom og lagerrom. Aktivitetsrommet er blitt flyttet til det gamle kjøkkenet, og det er blitt lagt nytt gulv og avløpsrør og delt opp rom. Etter utbyggingen har Ognatun fått åtte nye rom, syv dobbeltrom og et stort familierom med tekjøkken, i tillegg til et nytt kjøkken.

Dugnad
‒ Vaktmesteren på Ognatun har vært byggeleder, og det har vært dugnad hver tirsdag og onsdag. Vi leide inn folk til elektroarbeid og ventilasjonsarbeid. Ellers har vi flinke folk selv, forteller Grude.

Utbyggingen har kostet 2,5 millioner kroner inkludert dugnadsinnsatsen og tilskudd fra Hå kommune. Alt var ferdig til påske, og da det ble leid ut til Apostolisk Tro.

Begeistret
‒ Hva synes folk om det nye Ognatun?

‒ Det var veldig kjekt å arrangere årsmøtet på Ognatun etter utbyggingen. Folk var begeistret for det som er gjort. Vi er veldig godt fornøyd og håper på bedre tilbud nå som utbyggingen er ferdig. Det er hotellstandard, men mindre rom, svarer Grude.

Vedlikeholdsarbeidet på Ognatun er ikke helt ferdig.

‒ Vi er klar for å skifte tak i løpet av sommeren når det er lite aktivitet, sier Odd Narve Grude.

Administrasjonsleder Terje Slettebø i ImF Rogaland opplyser til sambåndet.no at de foreløpig ikke har konkrete planer som kan bidra til at det nye Ognatun blir tatt mer i bruk.

‒ Men vi har lagt ut informasjon på nettsiden vår om muligheten til utleie, sier Slettebø.

NLA Høgskolen søker sammen med VID vitenskapelige høgskole om godkjenning av ny ph.d.-grad. Foto: ImF Media arkiv

NLA søker om doktorgrad

/0 Kommentarer/i , /av

I samarbeid med Vid vitenskapelige høgskole utvikler NLA Høgskolen en felles doktorgrad i pedagogikk.

‒ Vi har gjort en mulighetsstudie hvor vi har undersøkt om det er grunnlag for å utvikle et doktorgradsprogram innen utdanningsfeltet, sier prorektor for forskning og utvikling ved NLA Høgskolen, Helene Lund, til sambåndet.no.

I en pressemelding fra NLA Høgskolen opplyses det at Vid vitenskapelige høgskole og NLA Høgskolen i løpet 2020 vil samarbeide om å utvikle en ny felles ph.d.-grad (også kalt «filosofisk doktorgrad») innen pedagogikk og utdanningsvitenskap, og graden vil fokusere på verdispørsmål og mangfold. (I høgskolenavnet står «Vid» for vitenskapelig, internasjonal og diakonal.)

Samarbeid

‒ Både Vid og NLA vektlegger verdier og mangfold i våre profesjonsutdanninger. Som kristne høgskoler kan vi derfor samarbeide om dannelsesaspektet, påpeker Lund.

I mai har styrene for begge høgskolene gitt sin tilslutning til å gå videre med å utvikle et komplett program og søknad om godkjenning hos Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i 2020. De to høgskolene jobber nå med en søknad om akkreditering av et doktorgradsprogram. NLA kan ennå ikke tilby doktorgrad, mens for Vid vil en fellesgrad på sikt kunne gi mulighet for å nærme seg kravet om fire ph.d.-grader for å søke om å bli et fullt universitet.

Store aktører
Vid vitenskapelige høgskole og NLA Høgskolen har henholdsvis 4500 og 2500 studenter og tilbyr utdanning og driver forskning og kunnskapsutvikling til både kirkelige tjenester og kristne organisasjoner, velferdsstatens yrker og tjenester, og til samfunnet forøvrig. Vid gir utdanning innenfor helse- og sosialfagene, NLA Høgskolen innenfor lærerutdanning, utdanningsvitenskap og pedagogikk. Begge er store aktører innenfor sine fagområder.

Akkreditering
‒ Hvor viktig er det for NLA å få akkreditering som vitenskapelig høgskole?

‒ Det er veldig viktig for NLA å få slik akkreditering og et doktorgradsprogram. Etter reformene i høyere utdanning er universitet og høyskoler blitt større, og alle har doktorgradsprogram, og etter at lærerutdanningen ble femårig er det behov for flere ansatte med professorkompetanse og ansatte med forskerkompetanse. Skal vi finnes om 15 år, må vi ha et doktorgradsprogram på plass, sier Lund.

Tilskudd
Sammen med professor Tone Sævi, NLA, professor Herdis Alsvåg, Vid, professor Lars Gaute Jøssang, NLA, dekan Tomas Sundnes Drønen, Vid, og prorektor for forskning ved Vid, professor Bård Mæland, har Helene Lund utgjort den faglige arbeidsgruppen som har arbeidet frem ideen til det nye programmet Education, existence and diversity. Lund tror det vil være et viktig tilskudd til det pedagogiske og utdanningsfaglige feltet i Norge og internasjonalt.

Behov
‒ Vi ønsker å ha en utdanning som fokuserer på dannelse, eksistens og mangfold. Dette passer til utdanningene som vi tilbyr i dag, med vårt særpreg som verdibasert høgskole og med vekt på utdanning med mening. Dette er en kompetanse som etterspørres i dagens samfunn for å møte samfunnsmessige utfordringer, blant annet med tanke på kulturelt mangfold. Vår utdanning kan derfor bidra til å øke kunnskapen rundt dette.

Verdier
‒ Kan du utdype det?

‒ Vår utdanning vil treffe et behov for forskning på utdanning med mening. I dagens samfunn er det nødvendig å vurdere hvilke menneskesyn vi og hvordan det påvirker pedagogiske grunnlagsspørsmål. Vår utdanning kan derfor være et verktøy for å utvikle egen praksis og hjelp til å være selvkritisk med tanke på egen praksis. Hvordan påvirker mitt menneskesyn det som skjer i klasserommet? Hvis man for eksempel sier at alle er like mye verd, men bare roser de som sitter i ro og er stille i klassen, og ikke de som er urolige og bråkete, da behandler vi ikke alle likeverdig. Vi ønsker å utvikle gode pedagogiske praksiser som kan hjelpe til å behandle alle elever som likeverdige, sier Helene Lund.