Den erfarne forkynneren og finnmarkskonsulenten i ImF la inn en kommentar på sambåndet.no på en av sakene med tema strukturen i ImF:

– Overmoden.
«Tiden for endringer av strukturer er overmoden mange steder. Det foregår faktisk en «dødsprosess» flere steder uten at noen våger å ta fatt i problemet. Det er på tide at det rettes fokus på hvordan vi organiserer arbeidet både lokalt og regionalt. Tiden er inne for å tenke hovedforsamlinger for regioner innen en viss radius, og på den måten frigjøre midler og krefter på vedlikehold av bygninger som ikke lenger tjener sin hensikt. Kunne folk for 100 år siden ro og gå i flere timer for å delta på gudstjeneste i et gudshus, må det vel kunne gå an i dag å sette seg i privatbilen noen minutter for å delta i et kristent fellesskap.»

– Det er først og fremst den voldsomt tette bedehusstrukturen vi fortsatt har, jeg tenker på. Bedehus som er altfor sjelden i bruk, blir etter hvert i dårlig forfatning både utvendig og innvendig. Når huset brukes for sjelden, blir også inneklimaet så dårlig at det kan være en utfordring for mennesker med allergi å være til stede. Det hender at kvaliteten på inneklimaet er så dårlig at mugglukten møter deg i ytterdøren. Dette sier jeg ikke for å såre eller fornærme noen, men dette blir ofte resultat av hus som står tomme store deler av året. I denne sammenhengen uttaler jeg meg litt som bygningskyndig. Jeg skjønner at det for mange misjonsvenner er sårt å tenke på at bedehusets tid i “vår sving” kan være omme, sier han.

Samling.
Han mener en samling av virksomheten er særlig aktuelt i bergensområdet, der det i dag finnes tre ulike kretser tilknyttet ImF. Han nevner Øygarden, Sotra, Meland og Lindås som eksempler på steder der virksomheten med fordel kunne vært samlet på færre bedehus.

– Straume forum, Ågotnes, Øygarden og Askøy, der jeg selv bor, er eksempler på steder der dette har eller er i ferd med å skje, sier han.

I stedet for å forsøke å opprettholde alle bedehus, mener han altså at det må etableres flere regionale forsamlingssteder, slik som på de ovennevnte stedene.

Dødslinje.
– Men det er en seig materie å få folk til å godta at kanskje nettopp deres bedehus ikke lenger har en funksjon. Jeg har talt på bedehus der neste møte ikke skal være før om to-tre måneder. Det er en «dødslinje» dersom det ikke er regelmessighet og forutsigbarhet over virksomheten, mener han.

Evensens hovedtanke er altså å «samle glørne», som han uttrykker det, og bygge eller organisere seg i færre hus på tvers av gamle grenser.

– Bedehus som ikke har en funksjon lenger, kan da avhendes, og en slipper å bruke penger på bygninger som i realiteten står til nedfalls, sier han.

For når et hus er lite brukt, blir det også lite penger til vedlikehold, og det skaper liten interesse og entusiasme hos folk.

Sammenslåing.
Evensen legger ikke skjul på at han har ment dette lenge, og han også har utfordret kretsgrensene:

– Det er vel ca. 20 år siden jeg sto opp og sa at Midthordland og Nordhordland burde fusjonere, og at Bergens Indremisjon – i en slik prosess – bør knytte seg tettere til disse naboene, sier han.

ImF-forkynneren, som også er kretsstyreformann i Finnmark Indremisjon, anslår at dersom man kjører en time i privatbil ut fra Bergen sentrum, vil man være i enden av det som da ville ha vært én krets i stedet for tre.

– Men skal vi få til noe slikt, må kretsledelsen i tilfelle begynne å målbære et slikt syn, påpeker han.

Lokal frihet.
Men han har verken sans for forslaget om mer sentralstyring, som kretsrådgiver Trond Johansen i Sogn og Fjordane Indremisjon lanserte i Sambåndet i oktober, eller sammenslåing med NLM, som tidligere kretsleder Torgeir Skrunes i ImF Sør tenkte høyt om i Dagen – og utdyper i dette nummeret:

– Jeg ønsker å beholde den lokale friheten vi har i ImF i dag. Det er ikke bare ImF som har en struktur med selvstyrt lokalplan, det har for eksempel også Frie evangeliske forsamlinger. Også der har det vært debatt om man skal bli mer toppstyrt, uten at de har valgt å gå i den retningen, påpeker Roald Evensen.

Og blant annet fordi ImF og NLM har ulik struktur i dag, anser han fusjon mellom de to som urealistisk.

ETTER ÅRSMØTE: Kretsstyret hadde med seg fire forslag til det ekstraordinære årsmøtet 18. oktober (se faktaboks). De mest radikale var å legge ned kretsen eller å søke sammenslåing med Sunnmøre indremisjon. De litt mindre radikale var videre drift, men enten med forpliktelser på økte inntekter eller videre drift med redusert bemanning.

Ingen av forslagene fikk flertall. I stedet ble det fremmet et forslag fra årsmøtet som pålegger styret å legge fram et budsjett i balanse, men det skal skje uten at driften reduseres.

Andre kutt.
– Jeg kunne ikke støtte forslaget fra styret som viste et budsjett i underskudd, sier Konrad Frøystad. Mannen med lang fartstid både i kretsstyret og Forbundsstyret i ImF, la derfor fram et alternativt forslag som fikk stort flertall.

– Vi har drevet for lenge i minus, og det går ikke an lenger. Vi må få balanse i regnskapet, sier han.

Budsjettforslaget fra styret hadde økte inntekter eller redusert bemanning som premiss for balanse. Konrad Frøystad mener dette blir en litt for enkel problemstilling.

– Jeg opplever at forslaget mitt blir negativt mottatt av administrasjonen og styret. Deres svar er at det ikke går å kutte mer uten reduksjon i virksomhet eller oppsigelser. Jeg mener det skal gå an å få balanse i regnskapet uten å redusere virksomheten, sier han.

Ikke pålegg.
Frøystad er også kritisk til forslaget fra styret om å nærmest pålegge foreningene å øke gavene.

– Man kan ikke bare vedta større gaveinntekter i et budsjett. Foreningene er selvstendige, og et slikt forslag er derfor ikke mulig, sier han.

Vedtaket som gikk gjennom, er derfor endret til en oppfordring til foreningene om å «gjøre det de kan». Selv har ikke Frøystad som formann i Trones indremisjon, gjort noen innstilling til sin lokale forening.

– Nå skal vi først få avviklet julemessen vår på Frænabu, som vi håper vil gi ca 150.000 til kretsen. Så vil vi se på dette etterpå. Jeg tror nok at vi, som de fleste andre, kommer til å bidra. Vårt ønske er å bevare kretsen og arbeidet vi har, sier Frøystad.

Barn og unge.
For han er enig med kretsleder og styret i at en krets som bare administrerer, er ingen krets.

– Vi trenger flere folk i aktiv møtevirksomhet, vi kan ikke ha en krets som bare administrerer. I dag er det ikke så mange å rutte med, og vi er for avhengig av fritidsforkynnere. De gjør en god jobb, men det er ikke nok, sier Frøystad og peker på den oppvoksende generasjon som satsningsområde.

– Barn og unge må satses på. Det koster, og det er et arbeid som gir lite tilbake i kroner og øre her og nå. Men det er et uhyre viktig arbeid som vi ikke har råd til å velge bort, sier Frøystad som er optimist med tanke på framtiden for kretsen.

– Ja, vi er ikke ferdig med oppdraget vårt, og da trenger vi kretsen til å fremme det vi skal, sier Frøystad.

———————-

Vedtaket på årsmøtet:

1. Det igangsettes umiddelbart en «ekstra-innsamling» hvor både enkeltpersoner og foreningene deltar for å skaffe penger til lønn og løpende utgifter de neste månedene.
2. NRI videreføres som egen krets, og de lokale foreningene gjør det de kan for å øke sine bidrag til kretsen både gjennom direkte innbetalinger og ved å arbeide for flere faste givere.
3. Årsmøtet pålegger styret å utarbeide et realistisk budsjett for 2015 i balanse.
4. På bakgrunn av den vanskelige økonomiske situasjonen finner kretsårsmøtet det nødvendig å nedsette en hurtigarbeidende komité som skal se nærmere på strukturen i kretsens arbeid og komme med forslag til en mer effektiv drift. Arbeidet skal ikke omfatte folkehøgskolene eller Molde Friskole. Komiteen skal konstituere seg selv og selv definere mandatet sitt nærmere.  Komiteen skal legge frem forslaget sitt så snart at saken kan behandles på det ordinære krets-årsmøtet i 2015.

Om 20 år vil flere av dagens organisasjoner i bedehusland ha slått seg sammen, tror Halvard N. Sveen.

– Og de bør begynne å forberede seg allerede, sier den tidligere landsstyrelederen i NMS og styremedlemmet i Indremisjonssamskipnaden (Ims) til Sambåndet.

Sveen leste med interesse sakene om struktur i oktoberutgaven. Han begrunner sin tanke om sammenslåing på denne måten:

– På lokalplanet er det de samme personene som støtter opp om alle misjonene, og det er vanskelig å rekruttere til en spesiell organisasjon. Det må ikke være konkurranse. Folk må se at vi jobber for den samme saken – at mennesker skal bli frelst.

Han mener at Den indre Sjømannsmisjon (DISM) og Norges Samemisjon er så like ImF teologisk at disse tre først – og helt naturlig – bør slå seg sammen. Så tror han at også NLM og Normisjon etter hvert vil slutte seg til. Hvordan det rent praktisk skal organiseres, må avklares i avtaler mellom partene, mener han.

– Det er nødt til å komme, men det vil ta noe tid. I mellomtiden må vi forberede oss på tanken, sier han og fortsetter å male ut tankene sine:

– Den modellen jeg ser for meg, har et selvstyrt lokalplan med en paraplyorganisasjon over seg. Men det må ligge forpliktelser, også økonomiske, mellom lokalenhetene og den sentrale.

Sentralenheten i den sammenslåtte bedehusorganisasjonen bør etter Sveens syn drive med blant annet opplæring, utvikling, representere utad, organisere stevner og å nå ut på internett. Lokalenhetene skal fortsatt organisere møter i eget område.

– Dagens misjonsorganisasjoner innen bedehusbevegelsen bør allerede nå begynne å samarbeide om eksempelvis ungdomsarbeid, skolering av ledere og kurs for fritidsforkynnere, sier han.

Halvard N. Sveen understreker at det ikke må være økonomi som motiverer en sammenslåing, men det å nå lengre ut med evangeliet.

– For å oppnå det i en datastyrt verden som er helt annerledes enn før, kan en ikke gå alene, framholder pensjonisten og fritidsforkynneren bosatt i Haugesund/Sveio.