Bladet utfordrer mange av oppfatningene som tenåringer ofte har om identitet, kropp, sex og kjærlighet, melder Familie & Medier i en pressemelding.

– Tenåringer leter etter svar på hvem de er og hvordan de skal oppføre seg. En del av svarene henter de ubevisst fra blader, reklame og musikkvideoer. Tenåringer bruker i gjennomsnitt syv timer i kontakt med ulike medier hver dag. Hvis man måler seg opp mot mye av det de kommersielle mediene viser, føler mange at de faller gjennom. Vi vil bidra til å avsløre noen av de skapte medieidealene, lytte til tenåringene selv – og dessuten tale med en annen stemme enn det mye rundt oss gjør, sier prosjektleder Kristine Øyvang i Familie & Medier.

Spesialmagasinet er trykket i 9000 eksemplarer og er et samarbeidsprosjekt mellom ungdomsmagasinet Ny Horisont og den kristne medieorganisasjonen Familie & Medier. Magasinet vil distribueres til alle Ny Horisonts abonnenter og på diverse stevner i sommer, samt brukes som ressursmateriell på Familie & Mediers tenåringsseminarer. Målgruppen for bladet er tenåringer, og tematikken som tas opp er knyttet til medier, selvbilde, forbilder og kristen tro.

Bladet har en jentedel og en guttedel. Jentedelen av bladet inneholder blant annet intervjuer med flere redaktører fra jenteblader, om mote og retusjering i reklamebransjen og møte med mange slags drømmedamer. Guttedelen byr på et intervju med Håvard Lilleheie, programleder i ”Manshow”, om de maskuline kjerneverdiene, samt prest og forfatter Knut Tveitereids betroelser og lærdommer fra pornosurfing på internett.

– Å lage et blad om hvert kjønn er utfordrende. For vi kan ikke unngå generalisering og stereotypier. Egentlig hadde hver enkelt tenåring fortjent et helt eget spesialnummer. Likevel har vi tatt sjansen. For gutter er gutter og jenter er jenter – og vi ser verden litt likt, sier redaktør Øyvind Gustavsen i Ny Horisont i pressemeldingen fra Famile & Medier. SAMBÅNDET

FOR LAV KVINNEANDEL: Anita Apelthun Sæle ville selv bidra til en høyere andel kvinnelige ordførekandidater med sitt eget kandidatur, men ble slått av en mann. (FOTO: SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Ingjerd Våge

Andre medier, blant andre magasinet.no idag.no og nationen.no har utropt KrF som best på kvinneandelen før kommunevalget, men dette viser seg å bare være delvis riktig.

KrF har hele 48 prosent kvinner på kommunelistene til høstens valg, likevel er bare 30 prosent av listetoppene kvinner. Listetoppene er automatisk også ordførerkandidater. Både SV, Arbeiderpartiet og Venstre har prosentvis flere kvinnelige listetopper. SV kommer best ut med så mye som 44 prosent kvinnelige ordførerkandidater.

– Dette er typisk og ikke godt nok for KrF, sier Anita Apelthun Sæle som er leder i KrF sin kvinneorganisasjon.

– Kvinner får gjerne plass på listene, men ikke på topp. Det skal likevel sies at KrF ikke stiller med to menn etter hverandre på listene. Men i de kommunene hvor kun en fra KrF blir valgt inn i kommunestyret, kan KrF komme ut skjevt, mener Apelthun.

Apelthun forteller videre at det kan være et problem at mange kvinner ikke ønsker å stå på topp. Hun fremhever at KrF er det eneste partiet som har en egen kvinneorganisasjon.

– Selv tilbød jeg meg å stå på topp, men her ble jeg slått av en mann, sier Apelthun.

SYNES VI ER FOR SJENERTE: Jon-Geir Dittmann:   – I Noreg kan det verke som vi er litt sjenerte for å tale dei kristnes sak, meiner Joh-Geir Dittmann (FOTO: KPK/NMØ)

Av Ole Andreas Husøy

Informasjonssjef Jon-Geir Dittmann i Norsk Misjon i Øst vil at det skal bli lettare for menneske som har konvertert til kristendomen å få opphald i Noreg.

Fem KrF-representantar på Stortinget, mellom dei partileiar Dagfinn Høybråten, sende nyleg kvart sitt skriftlege spørsmål til utanriksminister Jonas Gahr Støre. Der spør dei om kva Noreg gjer for å påverke styresmaktene i Iran, Vietnam, Eritrea, Tyrkia og Sudan til å betre trusfridomen i desse landa.
Denne veka fekk dei svar frå Støre. Han gjer der greie for korleis Noreg tar opp brot på menneskerettane – og brot mot trusfridomen – i sine samtalar med desse landa. Dagfinn Høybråten synest likevel det er lite som tyder på at dette blir prioritert høgt nok av den norske regjeringa.
– Noreg må vere ein pådrivar for å få problemet med forfølging av menneske på grunn av gudstru høgare opp på agendaen til det internasjonale samfunnet. Noreg må våge å snakke i klartekst, seier Høybråten.
– Kva ville du gjort i tillegg?
– Vi meiner Utanriksdepartementet bør utarbeide ein årleg rapport om arbeidet på dette feltet. Det bør og utnemnast ein ambassadør eller ein spesialrådgivar for internasjonal trusfridom. I opplæringa i utanrikstenesta bør ein og leggje meir vekt på kor viktig trusfridomen er.
– Kvifor trur du at den vestlege verda ikkje er meir oppteken av trusfridom?
– Eg trur grunnen rett og slett kan vere manglande forståing for kva trua betyr i eit menneskes liv, seier Høybråten.

Aukande problem
Jon-Geir Dittmann i Norsk Misjon i Øst seier at det er eit aukande problem at trusfridomen blir krenka i mange område i verda, mellom anna i Midtausten. I likskap med Høybråten synest han norske styresmakter gjer for lite.
Dittmann synest i særleg grad det er vanskeleg å få merksemd om den permanente situasjonen i mange land med diskriminering og forfølging av truande – kor dette er blitt ein del av systemet og nærmast akseptert.
– Likevel synest eg det er teikn til betring frå norske styresmakters side. Tysdag denne veka var representantar for Den norske kyrkja og nokre organisasjonar som arbeider for menneskerettar og trusfridom i eit møte med statssekretær Raymond Johansen i Utanriksdepartementet. Her drøfta vi situasjonen for dei kristne i Midtausten. Johansen viste stor innsikt i problema, og det lovar godt. Men det kan vere langt frå ord til handling, seier Dittmann.
Han påpeikar at ein del andre land har eigne personar på høgt nivå som arbeider spesielt med trus- og religionsfridom.
Dittmann har lagt merke til at KrF ved fleire høve har vist at dei tar brot på trusfridomen alvorleg. Han håpar at andre parti og vil følgje opp.
– I Noreg kan det verke som vi er litt sjenerte for å tale dei kristnes sak. Dersom vi ser på muslimske land, er ikkje dei redde for å tale islams sak, seier han.

Konvertittar
Dagfinn Høybråten meiner mangel på innsikt i kva trua betyr i eit menneskes liv pregar Utlendingsnemndas haldning til dømes overfor iranarar som har konvertert til kristendomen. I eit notat frå nemnda om denne gruppa heiter det at så lenge iranarar som har gått ver til kristendomen held trua for seg sjølv, vil dei ikkje risikere noko ved berre å ha konvertert.
Jon-Geir Dittmann understrekar at menneskerettane slår fast at alle har rett til å gi uttrykk for si tru offentleg. Men dersom kristne gir uttrykk for si tru, kan dei i fleire land risikere døden. Styresmaktene har vore særs tilbakehaldne med å akseptere konvert

UTFODRER POLITIEKERNE: Torgeir Flateby i Kristne Friskolers Forbund mener det er meget gode argumenter for å øke statsstøtten til private høgskoler. Foto: KPK-arkiv

Av Ole Andreas Husøy, KPK

– KFF har utfordret finanspolitikerne til å tilbakeføre kutt og honorere verdiene av den viktige utdanningen de aktuelle privathøgskolene gir, sier generalsekretær Torgeir Flateby i KFF.
Organisasjonen har foreslått at fire private høgskoler til sammen får en påplussing på 2,5 millioner kroner for andre halvår i år, med andre ord en påplussing på fem millioner kroner på årsbasis.
Stortingsrepresentant Hans Olav Syversen (KrF) synes innspillene fra KFF virker rimelige. KrF kommer til å legge inn forslag om påplussinger til de aktuelle høyskolene, men Syversen kan ikke si noe om hvor realistisk det er å få flertall for forslagene.  – Vi får håpe at fornuft og gode argumenter får gjennomslag, sier han.

Rette opp kutt
KFF trekker blant annet fram Mediehøgskolen Gimlekollen som fortsatt mangler 1,6 millioner kroner etter budsjettkuttet skolen fikk i statsbudsjettet for 2006. Noen andre private høgskoler fikk også kutt i 2006-budsjettet, men de fleste av disse har fått kuttene rettet opp igjen. Men det gjelder ikke Gimlekollen. Institusjonen gir blant annet verdibasert medieutdanning, og den har også godkjenning i tverrkulturell kommunikasjon. KFF forslår at Gimlekollen får en påplussing med 0,8 millioner kroner for andre halvår i år.

Kom skjevt ut
KFF påpeker også at flere andre private høyskoler kommer skjevt ut og nevner Ansgar Teologiske Høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og  Høgskolen i Staffeldtsgate. Disse skolene gikk fra å være friskoler til å bli høgskoler i 2005. Statstilskuddet ble fastsatt med basis i studenttallet høsten 2004. Det viser seg i ettertid at overføringstidspunktet var ugunstig på grunn av veksten og omleggingen disse skolene holdt på med.
Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo, som eies av Normisjon og Den Evangelisk Lutherske Frikirke har siden overgangen til å bli høgskole hatt en betydelig vekst i studenttall uten at det har gitt utslag i overføringen på statsbudsjettet. Skolen selv mener misforholdet dreier seg om flere millioner kroner.
Både Ansgar og Fjellhaug har fått godkjent og har igangsatt masterprogram uten at basisbevilgningen er økt. KFF mener derfor begge skolene bør påplussinger.
– Vi mener også at alle privathøgskoler må få tildelt midler til rekrutteringsstillinger på lik linje med de statlige høgskolene, sier Torgeir Flateby i KFF. KPK

ÅNDELIG LEDERSKAP: Generalsekretær Hallaråker ønsker seg bredest mulig samtale før sommernes Generalforsamling.(FOTO:SAMBÅNDET/ARKIV)

Av Vilhelm Viksøy

Dokumentet som har fått navnet ”Leiarskap og tilsyn i Indremisjonsforbundet”, har to hoveddeler. En som er bibelsk og historisk forankret og en del som anvender spørsmålet inn i dagens bedehushverdag.

– Dette er på mange måter et praktisk dokument. Det diskuterer noe prinsipielt, men har først og fremst et sikte om å være til konkret hjelp for indremisjonsfolket på lokal- og kretsplan, sier generalsekretær Karl Johan Hallaråker.

I en tid der Statskirken vakler på ustøe føtter, ønsker ikke Hallaråker å bygge noe nytt kirkesamfunn. Dokumentet inspirerer snarere til å gjenreise den gamle lekmannsarven som ligger i det allmenne prestedømmet og den nådegavebaserte tjenesten, og la seg inspirere av grunntenkningen til de åndelige indremisjonsfedre.
– Det er utrollig hvor framsynte våre fedre var, sier generalsekretæren.

– Det handler om røtter og fornyelse. Vi må ha kontakt med røttene våre, men det betyr ikke at vi skal kopiere det som de gamle gjorde. Vi må lære av hvordan de tenkte og hvordan de prinsipielt forholdt seg til sin tid, men så må vi gjøre jobben med anvendelsen inn i vår tid. Det blir katastrofe dersom det å ta vare på arven blir det samme som å kopiere, sier Hallaråker.

Dokumentet har vært lagt fram både for Forbundsstyret og kretssekretærene. Det har vært en god opplevelse, forteller Hallaråker. Nå ønsker han innspill fra flest mulig før endelig dokument gjøres ferdig etter sommerens GF.

– Dokumentet er tilgjengelig på nettsidene våre så kom gjerne med innspill allerede nå, men det viktigste er å stille opp som utsendinger under sommerens Generalforsamling. Da blir dette dokumentet hovedsamtalen. Så nå håper jeg misjonsfolket møter opp i stort tall for en viktig og spennende samtale under sommerens GF, sier Hallaråker.

Dokumntet i sin helhet kan du laste ned her.