BYGSTAD: Garden Selberg har tre bygningar og 13 dekar fulldyrka jord. FOTO: PETTER OLSEN

Legg arva gard ut for sal

/0 Kommentarer/i , /av

Bildøy bibelskole skal no selja garden dei arva i Bygstad. Marknadsverdien er taksert til 1,8 millioner kroner.

SUNNFJORD: 19. juni kunne sambåndet.no melda at Bildøy bibelskole hadde selt ei leileghet i Oslo for 9,45 millionar kroner. Husværet var del av ein arv som inkluderte ein gardseigedom i Bygstad i Sunnfjord kommune.

– Styret for bibelskulen har bestemt at også garden skal seljast, seier rektor Andreas Evensen til sambåndet.no.

Onsdag 2. oktober kom annonsa ut på eigedomssidene til den digitale marknadsplassen finn.no. Det blir visning på staden 16. oktober.

Småbruk

Garden blir beskriven som eit konsesjonspliktig småbruk, og ny eigar må rekna med personleg buplikt. Eidegomen ligg på Selberg i Bygstad, ikkje langt frå Bygstad Samfunnshus. Sambåndet var på staden ein regntung septemberdag.

– Norunn og Gudmund Furnes gjorde ein kjempejobb med å rydda innvendig før takstmannen kom på befaringa, seier Evensen.

Ifølgje salsannonsa har det ikkje vore drift på bruket sidan 1980-talet. I rapporten slår takstmannen fast at eigedommen ikkje har ressursgrunnlag for tradisjonell landbruksdrift. Men bygningane ligg med gangavstand til barnehage, skule og butikk og med 20 kilometer avstand til arbeidsmarknaden i Førde.

– Attraktiv

– Småbruk med så sentral plassering er attraktive og har hatt stabil marknadsintersse, peikar takstingeniør Bjarte Roska på.

Tunet, som ligg i ei sørvendt helling, er utbygd med bustadhus, driftsbygning og eldhus. I tillegg er det eit eldre stølshus på Yndestadstølen.

I taksten på 1,8 millionar er det bustadhuset, frå om lag 1920, som dominerer med ein marknadsverdi på 1,3 millionar kroner. Driftsbygninga blir prisa til 120.000, medan eldhuset og stølshuset ikkje vert tillagt nokon pengemessig verdi i rapporten.

Arealet ligg i ein teig frå elva Lona i dalbotnen og opp til felles fjellmark om lag 370 meter over havet. FOTO: PETTER OLSEN

Ikkje odel

Areala består av 13 dekar fulldyrka jord og 14,6 dekar innmarksbeite. Dette er prisa til 90.000 kroner. Skogsmarka, beståande av lauvskog og gran, er på til saman 114 dekar og har fått ein verdi på 130.000 kroner. Jaktrett på hjort er taksert til 20.000. Gardstun med tomtetekniske installasjonar er verdisett til 150.000 kroner.

Jorda som er dyrka, ligg i kupert terreng sør for tunet. Innmarksbeite og skogsmarka ligg i bakkane og lia nord for tunet.

Eigedomen blir selt frå dødsbuet til Bjørg Ingrid Selberg. Det var ikkje odel på småbruket. Ein eigedom blir først rekna som odlingsjord når full- eller overflatedyrka jord er over 35 dekar eller det produktive skogsarealet er over 500 dekar.

Forvaltning

Bildøy bibelskole ligg dermed an til å få over 11 millioner kroner i ekstraordinære inntekter som resultat av denne eine arven. Når det gjeld forvaltninga, ser bibeskulestyret for seg ei firedeling. Den største andelen skal gå til konkrete investeringsbehov i bygg og anlegg, nummer to er konkrete tiltak knytta til merkevare og omdømme. Ein tredje del kan gå til støtte til enkeltpersonar eller grupper, og den siste delen skal setjast av til økonomisk buffer for skulen.

Også publisert i veke 40: Fortel om vekkinga på Vigeland i bokform (02.10.24) Dette er Plussreisers nye strategi (01.10.24).

BOKKLAR: Tor-Bjørn Nordgaard (til venstre) har skrive bok om vekkinga på Vigeland. Her er han utanfor bedehuset der det starta saman med styreleiar Geir Norum (i midten) og sangevangelisten Arthur Robertsen som det heile starta med. Foto: Verdinytt.

Fortel om vekkinga på Vigeland i bokform

/0 Kommentarer/i , /av

Det er halvtanna år sidan vekkinga på Vigeland braut ut. Predikanten det heile starta med, må klype seg sjølv i armen når han les om det han sto midt oppi.

Som om det ikkje var nok å starte ei ny kristen avis, har redaktør Tor-Bjørn Nordgaard i Verdinytt, parallelt med nettavisprosjektet sitt, jobba med å skrive bok.

Han skal vere den første journalisten som kom til Vigeland vest i Agder då det i fjor braut ut vekking på bedehuset i bygda. Om kort tid ligg produktet føre i bokhandlane, utgitt av Hermon Forlag.

Nordgaard har skrive historia på oppmoding frå dei som sto med begge føtene midt i det som hende då bedehuset på kort tid vart sprengfullt.

Til vanleg kom det 10-15 personar på møta, så det var godt om plassen i benkeradene. Då vekkinga braut laus, måtte bedehusstyret leige idrettshallen for å få plass til alle som ville ha med seg forkynninga.

– Fersk kyrkjehistorie

– Dette er eit stykke rykande fersk norsk kyrkjehistorie. Mitt mål er at boka skal vere ei lettlest inspirasjonsbok om korleis Gud kan gjere noko heilt uvanleg gjennom heilt vanlege menneske på ein heilt vanleg stad, seier forfattaren i ei pressemelding.

Historia startar eigentleg i november 2022. Arthur Robertsen er invitert til å tale og synge på eit møte, og forkynnaren har ei etterlysing: «Kvar er det vorte av gnisten?»

Når bedehuset arrangerer møtehelg i februar 2023, er det tydeleg at den etterlyste gnisten er tent. Folk strøymer til, og predikanten kan ikkje dra frå staden. Lokalet er fylt med folk, og i lange ettermøte søkjer mange forbøn, frelse og lækjedom.

Møta held fram utover våren og sommaren, og kapasiteten på bedehuset vert for liten. Derfor må dei leige idrettshallen. Også den vert full etter kvart.

Påvirka mange

Vekkinga har virka inn på mange, og boka fortel fleire enkeltmenneske sine historier.

– Eg er takksam for at så mange i miljøet rundt Vigeland bedehus har synt meg tillit og lete seg intervjue, seier redaktør Tor-Bjørn Nordgaard.

Vekkinga kom heilt uventa, og sjølv dei sentrale personane i ho meinte at det som hende, knapt var til å tru.

– Stort

Predikanten det starta med, Arthur Robertsen, talte og leia sangteamet i møta.

– Det er så ein må klype seg i armen, seier han etter å ha lese Nordgaard si bok om det han sjølv var så sentral i.

Geir Norum, styreleiar for bedehuset, seier seg einig.

– Det er stort å ha fått vere med på dette. Det er Jesus som har vore med oss heile vegen, og eg vert audmjuk når eg les om det. Det er veldig flott å ha fått historia oppsummert i ei bok, seier han. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor.

Les meir om vekkinga: Hvor to eller tre er samlet (12. juni 2023), Tror at Gud har en plan på Vigeland (11. mai 2023)

PLUSSREISER: Daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser håper at Israel kan komme tilbake som viktig reisemål. FOTO: PRIVAT

Dette er Plussreisers nye strategi

/0 Kommentarer/i , /av

Siden 7. oktober i fjor har Plussreiser kansellert 20 reiser til Israel og vært nødt til å legge om strategien ved å trekke inn andre misjonsrelaterte reisemål.

Plussreiser har Israel som et viktig reisemål. Ifølge daglig leder Aud Kindervåg Halsne er de antagelig den største reisearrangøren til Israel i Europa. Derfor har Hamas sitt angrep i Israel 7. oktober i fjor fått ganske store konsekvenser for reiselskapet.  

Siden 7. oktober 2023 har Utenriksdepartementet (UD), gjennom sitt reiseråd, frarådet alle «ikke strengt nødvendige reiser»til Israel. 2. august ble reiserådet skjerpet til at de «fraråder alle reiser» til Israel. 

– Vi følger UD sine reiseråd og har ikke turer så lenge det er reiseråd om Israel og forsikring ikke gjelder, sier Kindervåg Halsne til Sambåndet.

Les også: Slutter som daglig leder i Plussreiser.

Nedbemanning
– Hva er konsekvensen av at dere må ta ned Israel som reisemål? 

– Når vi tar ned et så stort reisemål som Israel er for oss, har vi måtte nedbemanne. Noe har vært naturlig avgang som vi ikke har erstattet. Men noen er blitt sagt opp. 

Kindervåg Halsne bekrefter at de har nedbemannet med tre årsverk, slik avisen Vårt Land skrev 4. august, og at styret har vedtatt et negativt resultat for dette året for å prøve å beholde flest mulig av bemanningen. 

– Hvordan påvirker det som skjer i Israel, strategien til Plussreiser? 

– Etter at krigen kom til Israel, har vi prøvd å satse på nye ting. Vi har satt opp nye typer turer og har begynt med litt arrangementer som «Sang over grenser». Det har vært vellykket. Så har vi begynt å selge Ahava-produkter for å dra litt Israel til Norge når vi ikke kan reise ned til Israel.

Erstatninger
– Hva slags erstatninger for Israel som reisemål har dere? 

– Vi har prøvd å tenke: «Hva vil kundene ha når de ikke kan reise til Israel?» Og da har vi laget noen turer med utgangspunkt i misjonshistorien i Hellas og i Tyrkia, der du reiser i Paulus sine fotspor, og også Johannes’ Åpenbaring med Patmos og Samos. 

I tillegg nevner Kindervåg Halsne at Plussreiser har misjonshistoriske reiser til Kypros, og at de har satt opp litt flere misjonsturer både til Tanzania og Peru. 

– Det er kanskje litt erstatning, men det kan ikke erstatte Israel.

Tilbake?
– Kan Israel komme tilbake igjen som et viktig reisemål for Plussreiser? 

– Det håper vi, men ingen vet når. Jeg våger ikke å spå noe om det, men vi håper at vi kan komme tilbake igjen høsten 2025. I det øyeblikket det er fred, og UD opphever reiseråd, så har vi lyst til å være klare, svarer Kindervåg Halsne og legger til:

– I fjor høst trodde vi jo at turen i slutten av november kom til å gå. Vi har tatt ned hele våren, og nå må vi sikkert ta ned hele høsten også. 

Hun forteller at de har kansellert 20 turer til Israel siden 7. oktober i fjor. Vanligvis har de 30 turer til Israel i året. Israelsturene utgjør over en tredjedel av omsetningen til Plussreiser. 

– De fleste av turene ser dere ikke på nettsiden vår. Vi har mange bestillingsturer til Israel for skoler og grupper, sier Aud Kindervåg Halsne. 

Først publisert i Sambåndet nr. 6/24, som kom ut 28. august.   

STAT: Det var her, i Independence Hall i Tel Aviv, at staten Israel ble "gjenfødt" 14. mai 1948. FOTO: PETTER OLSEN

Ubibelsk om Israel fra Lausannebevegelsen

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Lausannebevegelsen mener kristne ikke kan tenke om dagens israelske stat med bakgrunn i Bibelens omtale av det jødiske folk. Som evangelikal kristen sionist er jeg dypt uenig i dette.

I disse dager er om lag 5000 mennesker fra flere enn 200 land samlet til den fjerde Lausannekongressen, denne gang lokalisert til Seoul i Sør-Korea. Hver kongress har kommet med et fellesdokument, som skal tegne en felles visjon for kristen misjon. I 2024 er dette dokumentet omtalt som The Seoul Statement, Seoul-erklæringen på norsk.

Mens erklæringen er oppmuntrende klar når det eksempelvis gjelder seksuelt samliv og kjønn, er det forstemmende å lese flere av punktene som omhandler pågående konflikter i verden (2024-erklæringen finnes foreløpig ikke på norsk, og alle oversettelser fra denne er mine).

«Feilaktig teologisk rettferdiggjøring»

2024-erklæringen viser til tilsvarende dokument fra forrige kongress (Cape Town i 2010), hvor det ble slått fast og beklaget at kristne hadde vært delaktig i blant annet «palestinsk lidelse» (Palestinian suffering». Denne delaktigheten besto blant annet i å «gi en feilaktig teologisk rettferdiggjøring».

Arbeidsgruppen bak 2024-erklæringen tok mål av seg til å fylle ut hull i tidligere erklæringer og utdyper blant annet punktet fra 2010 om kristnes medansvar for «etnisk vold og undertrykkelse». Forfatterne mener (punkt 83) denne feilaktige teologiske rettferdiggjøringen kommer av at man ikke «skiller mellom ‘nasjonene’ i Bibelen og moderne ‘nasjonalstater'», og at man mislykkes i å «tenke bibelsk om nasjonalitet».

I punkt 84 nevnes israelitter, egyptere og syrere som aktuelle bibelske folkeslag, sett opp mot nasjonalstatene Israel, Egypt og Syria. (Les eventuelt mer om dette i Tillegg under.)

– Løfter oppfylt gjennom Jesus

– Gud oppfyller sine løfter til alle disse folkeslagene – både jøder og hedninger – gjennom de gode nyhetene om Jesus, Messias. Når det gjelder Midtøsten og andre steder, må kristne ledere arbeide for å korrigere teologiske feil som gir ideologisk rettferdiggjøring av urettferdig vold mot uskyldige sivile eller søker å legitimere brudd på internasjonal humanitær lov, mener forfatterne.

Erklæringen «beklager» (punkt 85) at «noen kristne har sett hen til staten heller enn til evangeliet som hovedvirkemiddelet for å fremme Guds vilje for verden». Forfatterne fastslår at «ingen moderne stat er i stand til, eller vil bli i stand til, å hevde at den er utkåret av Gud til å være bærer av Guds frelsende herredømme (the special agent of God’s saving rule)» .

Profetier

Slik jeg leser dette, sier altså Seoul-erklæringen at Bibelens budskap om jødene som Guds utvalgte jordiske folk og landløftet til dette folket, ikke kan kobles til staten som gjenoppsto i 1948. I stedet for å oppfatte staten Israel som oppfyllelsen av bibelske profetier, mener man at alle løfter til det jødiske folk er oppfylt gjennom Jesu komme til verden og hans frelsesverk.

Jeg er helt uenig – og merker meg at Lausannebevegelsens forfattere ikke «dokumenterer» resonnementene sine

Jeg er helt uenig – og merker meg at Lausannebevegelsens forfattere ikke «dokumenterer» resonnementene sine verken med henvisning til Bibelen eller andre kilder. (På seminaret jeg skal ha på ImFs lederkonferanse i november om sionisme og antisionisme, vil jeg utdype synet mitt på dette).

Analyser

Kanskje kunne man ha lagt all verdens godvilje til lesningen av disse avsnittene i 2024-erklæringen. Men dessverre finnes det andre uttalelser fra Lausannebevegelsen som gjør en slik lesning umulig. I januar 2022 publiserte bevegelsens nettsted en analyse skrevet av Daniel Munayer under vignetten «Global Analysis». Her skriver den halvt britiske og halvt paelstinske israeleren om hvordan man kan «omfavne forsoning» mellom israelere og palestina-arabere.

Han mener manglende evne til å påvirke denne konflikten er relatert til «eksklusivistiske og diskriminerende aspekter ved kristen sionistisk teologi. I henhold til slik teologi er konfliktens historie og nåditige politkske hendelser forstått gjennom profetier fra Det gamle testamente». Kristne som ser slik på det, forårsaker «konflikter gjennom voldelige ideologier og politiske løsninger», mener Lausanne-skribenten.

«Smalt teologisk narrativ»

Det er heller ikke første gang at Lausannebevegelsen tar et oppgjør med sionisme, altså tanken om at Israel er en jødisk stat. 26. januar 2015 refererte det israelske nyhetsbyrået Israel Today til en annen utgave av Global Analysis. Her var det Steve Haas, visepresident for World Vision US, som var forfatter.

«I over 60 år har mange evangelikale klynget seg til et svært smalt teologisk narrativ som kobler kristen teologi med en politisk ideologi kjent som sionisme», skrev Haas. Forfatteren fortsatte med å sammenligne sionisme med blant annet den spanske inkvisisjon, korstogene og raseskillepolitikken kjent som Apartheid i Sør-Afrika.

– Innenfor rammen

Direktør for Lausannebevegelsen, Michael Oh, rykket da ut med et brev til det israelske nyhetsbyrået. Her skriver han at «synspunkter og meninger som blir uttrykt i Lausanne Global Analysis-artikler, er forfatternes egne og reflekterer ikke nødvendigvis de personlige synspunktene til ledere eller nettverk innen Lausannebevegelsen.

– I noen tilfeller, som i den aktuelle artikkelen» er det ganske stor avstand i syn innad i bevegelsen, framholder Oh.

Likevel skriver direktøren generelt at artikkelserien Lausanne Global Analysis bringer «et mangfold av evangelikale synspunkter innenfor rammen av våre grunnleggende dokumenter», det siste med referanse til erklæringene i forbindelse med hver kongress (min uthevelse).

Beklagelse

Onsdag 25. september kunne avisen Dagen melde at en av Lausanne-lederne, David Bennet, hadde kommet med en beklagelse på årets kongress. I en av talene var det blitt vist til såkalt «dispensasjonalistisk eskatologi» som en bidragsyter til vold og urettferdighet.

– Vi har blitt klar over dette har skapt betydelig smerte og sår hos dem som befinner seg i dispensasjonalistiske teologiske sammenhenger, de som er jøder, og de som er engasjert i virksomhet overfor jøder og/eller i Israel, skriver Bennett i beklagelsen.

Jeg mener Lausannebevegelsen må se på om de ikke også i sine grunnlagsdokumenter har noe å beklage

Dette går inn i samme mønster som jeg ovenfor har vist til. Jeg mener Lausannebevegelsen må se på om de ikke også i sine grunnlagsdokumenter har noe å beklage når det gjelder synet på det jødiske folk og dets gudgitte rett til det landet vi kjenner som Israel.

Tillegg

Forfatterne mener (punkt 83) at i Bibelen består nasjonene av kulturelt klart definerte (distinct) folkeslag med en identitet formet av historisk tilhørighet til et løslig avgrenset territorium eller til gudstilbedelse ledet av en konge. I kontrast til dette må moderne nasjonalstater forstås som regjeringer som administrere internasjonalt anerkjente politisk suverenitet gjennom konstitusjonelt ordnede institusjoner og lover. De territorielle grensene er klart avgrenset, og de fleste nasjonalstater består av ulike folkeslag, som ikke alene henter sin identitet fra etnisitet.

Erklæringen fastslår videre (punkt 84) at det er «kritisk viktig» for kristne å tenke klart om om bibelske folkeslag, eksempelvis israelitter, egyptere og syrere, når disse blir assosiert med navn, historie, geografi eller opprinnelse (ancestry) knyttet til moderne nasjonalstater, eksempelvis Israel, Egypt, Syria, og folkeslagene som bor i disse statene, eksempelvis «jøder, palestinere, arabere, koptere, drusere, armenere, kurdere» etc.

ENGASJERT: Teresie Preus Halvorsen har vært med å starte Velg Livet Lyngdal for å gjøre noe for det ufødte liv. FOTO: PRIVAT

Velg Livet Lyngdal er startet

/0 Kommentarer/i , /av

Teresie Preus Halvorsen i Bedehuskirken Lyngdal ønsket å gjøre noe for det ufødte liv. Nå har hun vært med på å starte Velg Livet Lyngdal.

Fredag 6. september hadde Bedehuskirken Lyngdal et innlegg på sin Facebook-profil som annonserte at Velg Livet Lyngdal er offisielt i gang. Velg Livet startet for noen år siden i Vennesla og er en organisasjon som tilbyr samtale og praktisk hjelp til kvinner som er uønsket gravide.

Teresie Preus Halvorsen er både nestleder i forsamlingsstyret for Bedehuskirken Lyngdal og leder i det nystartede Velg Livet Lyngdal.

– Jeg har lenge hatt det ufødte liv på hjertet, sier hun til sambåndet.no.

– Man erklærer folk for død når hjertet slutter å slå. Hvorfor erklærer vi dem ikke for i live når hjertet begynner å slå, spør hun.

Hun oppdaget at en i bibelgruppen også hadde lyst til å gjøre noe for det ufødte liv. De tok kontakt med Velg Livet Vennesla og inviterte dem til å ha møte på Lyngdal bedehus. Der kom det flere som hadde lyst til å engasjere seg.

Farløse
– Hva mer kan du si om hvorfor du har vært med på å starte Velg Livet Lyngdal?

– En kan tenke at abortsaken er en tapt sak, og det har vært alt for lite tatt tak i. De kristne har lenge vært stille og ikke gjort så mye med det. Vi ser at politikerne tar ikke tak i det, og nå går det mot en utvidelse av abortloven, begynner Halvorsen.

Les mer: Bibelcamp-kommune talte imot abort-utvidelse.

Hun fortsetter med å sitere fra Jakob 1,27: «En gudsdyrkelse som er ren og feilfri for Gud, vår Far, er å hjelpe enker og foreldreløse barn i deres nød.»

– Disse barna er ofte farløse. Det er ofte mannen som presser igjennom abort. Barnet i magen er faktisk i den mest farlige situasjonen av alle i verden. Som kristne vet vi at livet starter ved unnfangelsen.

Med tanke på alle abortene som skjer, peker Halvorsen på at det virker som om barnet i magen ikke har noe rettsvern.

– Så er det mødrene som står i en vanskelig situasjon. De er fortvilet og har ingen som støtter dem, og de ser ingen utvei.

Traumatisk situasjon
Halvorsen sammenligner hvordan uønsket gravide blir møtt, med hvordan andre i andre vanskelige situasjoner blir møtt.

– Hvis de som er uønsket gravide, opplever situasjonen som en traumatisk hendelse i livet, som en krisesituasjon, så er de ikke i stand til å ta et valg. I alle andre traumatiske situasjoner blir man oppfordret til å prate med folk og roe seg ned og ikke ta noen umiddelbar avgjørelse, men snakke om det. Men her går de til legen og får hjelp til å ta abort.

Praktisk hjelp
– Hva skal dere gjøre videre?

– Vi vil være nær i samtale og praktisk hjelp, som økonomiveiledning, kjøring til timeavtaler, hjelp til å kjøpe utstyr, nettverksbygging, besøke dem hvis de trenger det, trilling og barnevakt. Så har vi også nær kontakt med Blå Kors, som har foreldreforberedende kurs og en Barnas stasjon. Vi har kontakter vi kan koble dem opp mot hvis de trenger støtte. I det hele tatt vil vi hjelpe dem med å finne ut av ting praktisk.

Les mer: Det gjelder livet (kommentar)

Bedehuskirken
De som er med i Velg Livet Lyngdal, er også med i Bedehuskirken i Lyngdal. Halvorsen understreker imidlertid at det ikke er forsamlingen som driver det, men at de er en egen organisasjon som har Bedehuskirken Lyngdal i ryggen.

– Hvis det er noen vi trenger en babypakke til, så kan vi sende ut medlemsmail der vi spør om det er noen som har noe. Vi ønsker at menigheten skal være en familie for de som vi håper vi kan hjelpe, og at de kan bli en del av det fellesskapet, og at andre i forsamlingen gjerne kan steppe inn som barnevakt eller som bestemor for den som ikke har så mye nettverk.

En annen ting Halvorsen nevner som de lyst til å jobbe med, er å besøke andre menigheter. Hun håper at andre menigheter tar kontakt og starter opp.

– Vi ønsker jo at dette skal spre seg utover landet.

Menigheten
– Hva tror du det betyr for Bedehuskirken Lyngdal at dette er startet opp?

– Jeg håper at de vi eventuelt klarer å hjelpe, blir varmt tatt imot i forsamlingen, og at de kan oppleve Jesu kjærlighet der, svarer Halvorsen og føyer til:

– Jeg tenker at menighetslivet kan bli en sånn fasade og fint utad. Egentlig skulle menighetene være en plass hvor folk gikk og fikk hjelp, en plass vi kan komme og der de tar imot oss med åpne armer.

Hva sier jeg?
– Kjenner du selv noen som har tatt abort?

– Jeg har hatt en venninne fra ungdommen av som har tatt abort og som jeg ikke helt har visst hvordan jeg skal forholde meg til. Jeg var usikker, tenkte dette er vel ikke rett, men hva sier jeg? Så da er det bedre å bare tie.

Derfor fremholder Halvorsen at det er viktig at kristne snakker om abort og få ut informasjon om hva abort er.

– Det er ikke det at en skal gå og peke finger på noen, men vi må prøve å snakke ærlig hva en abort er. Det er mange vanskelige situasjoner i livet, men det er mulig å få hjelp, og ting kan bli bedre, sier Teresie Preus Halvorsen.

KURS OG KONSERT: Solveig Leithaug kommer til Emblem bedehusforsamling. Her er hun på Lyngdal Bibelcamp 2021. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Emblem bedehusforsamling får besøk fra Nashville

/0 Kommentarer/i , /av

Først ville forsamlingen ha konsert med Solveig Leithaug, nå blir det både konsert og låtskriverkurs med Leithaug og musikerne Tim og Angela Lauer fra Nashville.

Emblem bedehusforsamling i Ålesund bruker en del av sangene som Solveig Leithaug har skrevet.

– Vi har blitt inspirert av sangene og har lenge ønsket konsert med henne på bedehuset, sier sang- og musikkpastor Ole Andreas Høyberg i Emblem bedehusforsamling til sambåndet.no.

Helgen 27.–29. september blir det ikke bare konsert med Leithaug, men også låtskriverkurs, og hun kommer ikke alene.

Kreativ forsamling
Det startet med at Høyberg hadde en samtale med forsamlingens hovedpastor, Arild Ove Halås, der han spurte om det å invitere Solveig Leithaug til Emblem bedehus.

– Da responderte han ganske kjapt: «Ja, men jeg kjenner jo Solveig», forteller Høyberg.
Da Halås tok kontakt med Leithaug, viste det seg at hun skulle til Norge i september.

– Vi har en del her i forsamlingen som skriver både dikt og sanger og er kreative på den musikalske fronten. Jeg har tenkt litt på hva som kunne løftet arbeidet. Solveig Leithaug er jo en kjempedyktig låtskriver. Vi spurte om hun kunne arrangere et låtskriverkurs, fortsetter Høyberg.

ILLUSTRASJON: Arrangementsplakaten.

Emmy-nominerte
Leithaug sa ja til det. I tillegg spurte sangeren om det var greit at hun tok med seg to venner fra Nashville, Tim og Angela Lauer. Det er to Emmy-nominerte låtskrivere som har samarbeidet med mange kjente artister, som Dolly Parton, Taylor Swift og Amy Grant.

– Plutselig kommer de til Emblem. Det er jo litt sånn klype-seg-selv-i-armen-opplevelse. Vi gleder oss veldig til det, sier Ole Andreas Høyberg.

Sang- og musikkpastoren understreker at låtskriverkurset ikke bare skal være et kurs, men også en mulighet for å skrive sammen i gruppe.

Helgen avsluttes med en konsert søndag kveld med Solveig Leithaug, ungdomskoret Respons, Adam Cliff og Tom Giske.

Erfarne og uerfarne
– Hvem er låtskriverkurset for?

– Vi har både veldig erfarne låtskrivere som kommer til å være med, og så har nokså ferske låtskrivere.

Blant de erfarne låtskriverne som kommer, nevner Høyberg Arild Berstad, som er dirigent for koret Respons, og blant de mer uerfarne vil det komme unge folk fra Respons.

Låtskriverkurset har en maksgrense på 40 personer. Når sambåndet.no snakker med Høyberg, er det 15 påmeldte (se mer praktisk info. i faktaboks nederst).

Inspirere
– Hva ønsker dere med låtskriverkurset og gospelhelgen?

– Det er først og fremst å inspirere folk til å gjøre mer av og bruke mer av de kreative gavene som vi er skapt med, og inspirere folk til å ta tak i skaperkraften i seg selv, bli kjent med den og videreutvikle den.

Forventinger
– Hva slags forventninger har du til dette?

– Forventningen er å møte mange som har samme interesse. Låtskriving er et ganske smalt felt i Norge. Det å få møte andre som også brenner for det, er jo viktig, og da kan man inspirere hverandre, svarer Høyberg og legger til:

– Håpet er at det kan bli skapt flotte sanger den helgen, men også at det kan føre til videre arbeid, sånn at vi som forsamling i større grad kan skrive sanger som både kan berike gudstjenesten og også spilles utenfor bedehusveggene.

Nytt samarbeid
– Så du håper at det ikke bare blir med denne helgen?

– Mitt håp er at det her skal tenne en gnist slik at vi kan fortsette å samles etter helgen, at det blir en start på noe nytt, et nytt samarbeid som kan fortsette å fremover, og at vi som forsamling kan gjøre mer sammen, sier sang- og musikkpastor Ole Andreas Høyberg.

Låtskriverkurs og gospelhelg

  • Hvor: Emblem bedehus, Ålesund
  • Når: 27.-29. september
  • Program: Fredag kl. 19. til lørdag: Låtskriverkurs. Søndag kl. 19: Konsert med Solveig Leithaug, Respons, Adam Cliff og Tom Giske.
  • Påmelding: Send e-post til emblem@imf.no for å motta påmeldingslenke.

BRYNE: Det er dette rommet, Nystova, på Saron som nå skal klargjøres for å bli møteplass for småbarnsforeldre. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Blå Kors Bryne starter nytt tilbud på Saron bedehus

/0 Kommentarer/i /av

I kjelleren på Saron bedehus på Bryne blir det møteplass for foreldre med småbarn. Det skal erstatte den åpne barnehagen på Nyland.

Blå Kors Bryne ble startet i 2019 av Bedehuskirken og Misjonskirken. I 2022 startet Blå Kors en pop up-butikk i lokalene til Saron bedehus. Nå har organisasjonen fått tilsagn fra Time kommune om støtte på 300.000 kr i årlig tilskudd frem til 2027 for å etablere en møteplass for foreldre med små barn.

Bakgrunnen
Bakgrunnen er at den åpne barnehagen på Nyland skal legges ned og erstattes med en møteplass for foreldre og barn. Ifølge Jærbladet, som omtalte saken først (lenke krever innlogging) bestemte kommunestyret i Time kommune dette på ett vilkår – at en frivillig organisasjon melder seg til å ta over for kommunen.

Da søknadsfristen gikk ut, var det to aktører, Blå Kors Bryne og organisasjonen Fra offer til kriger, som hadde søkt, og Blå Kors Bryne fikk altså tilslaget. Utslagsgivende for at Blå Kors Bryne fikk oppdraget, er det store lokalet i kjelleren på Saron bedehus der møteplassen skal være.

Mulighet
– Vi synes det er en spennende mulighet og er spente, motiverte og klar for å få det på plass. Vi opplever en dør som har åpnet seg og som vi velger å gå inn i og se hva som ligger fremfor her, sier styremedlem i Blå Kors Bryne og pastor i Bedehuskirken, Kjersti Landro, til sambåndet.no.

BEDEHUSKIRKEN: – Vi tenker at dette er midt i visjonen vår. Det sier Kjersti Landro, som er pastor i Bedehuskirken og styremedlem i Blå Kors Bryne. FOTO: BEDEHUSKIRKEN

Møteplass
– Hva kan du si om prosjektet?

– Vi ønsker å legge til rette for en møteplass hvor barn og foreldre kan komme på dagtid, der det er fellessamling, måltid og tid for god lek og samhandling mellom foreldre og barn, og relasjonsbygging på tvers av familier.

Landro forteller videre at i første omgang vil møteplassen bli to dager i uken.

– For vi ønsker kvalitet på det vi gir. Vi skal ha både ansatte og frivillige inn i et team som jobber som vertskap som er til stede, tar imot familiene og legger til rette for samling og måltid slik at det blir en god plass å være.

For byen
– Hvorfor vil dere satse på dette?

– I Bedehuskirken ønsker vi å være en kirke som er til beste for byen. Å få lov til å være et tilbud og en samlingsplass for småbarnsforeldre og barn i byen vår ser vi på som midt i visjonen vår, svarer Landro.

Nye relasjoner
– Hva tror du denne møteplassen kan bety for Bedehuskirken?

– Vi tror at det vil gi oss nye relasjoner, og at vi kan få lov til å bety noe for byen på en ny måte. Det er en mulighet for oss til å vise Guds godhet og kjærlighet til alle som kommer innom. Vi vil det skal være en plass der det er godt å komme og der voksne og barn blir sett, møtt og tatt imot på en god måte.

Planen er at møteplassen skal åpne i midten av oktober.

– Nå jobber vi med klargjøring av rom og å få ansatte og frivillige på plass, sier Kjersti Landro.

RIVES: Denne hytta på Raknestunet skal rives og erstattes med en ny hytte. FOTO: PRIVAT

Nytt hyttetun på Raknes

/0 Kommentarer/i , /av

På ekstraordinært årsmøte for Nordhordland Indremisjon ble det vedtatt å rive den gamle hytta på Raknestunet og bygge ny til 1,6 millioner kroner.

Den 29. august var det ekstraordinært årsmøte i Nordhordland Indremisjon. Eneste sak på årsmøtet gjaldt hytta på Raknestunet.

På kretsens årsmøte i juni 2024 ble det fra kretsstyret orientert om at en sammen med Raknestun-styret så på mulighetene for å rehabilitere hytta eller rive og bygge ny. Den har fungert som ekstra sengeplasser på leirplassen og vært brukt som både lederhytte og til utleie ellers i forbindelse med interne og eksterne arrangement.

Store skader
I saksutredningen går det frem at Raknestunstyret i utgangspunktet besluttet, med aksept fra kretsstyret, at hytta skulle rehabiliteres med en kostnadsramme på 1,3 millioner kroner.

Rivningsarbeider inne avdekket skader i vegger og rammer, som råte som følge av fukt og ødeleggelse på grunn av skadedyr. På grunn av at skadene er omfattende, er styrets konklusjon at det er mest hensiktsmessig å rive eksisterende bygg bygge et nytt tilsvarende bygg.

– Denne hytta har de siste årene ikke vært særlig i bruk da den etter hvert har endt opp i ganske dårlig forfatning av ulike årsaker. Det er derfor behov for å pusse den opp, og vi har landet på at det mest tjenlige vil være å rive og bygge ny. Tilstanden på rammen og hytta generelt tilsa at rehabilitering ble kostbart og uforutsigbart, bekrefter kretsleder Vegard Hetlebakke overfor sambåndet.no.

Vedtak
– Hva kom frem på det ekstraordinære årsmøtet?

– Vi gjennomgikk planene for den nye hytta, samt gjennomføringen i prosjektet. I tillegg la styret fram noen punkter om økonomien. Styret mener vi har tilfredsstillende likviditet til å gå i gang med prosjektet i tillegg til at en vil starte en innsamlingsaksjon til den nye hytta.

Hetlebakke forteller at det ble vedtatt å bevilge 1,6 millioner kroner til byggingen. De satser på å gå i gang allerede i september med grunnarbeid og håper at hytta er klar til leirsommeren 2025.

God pris
– Hva med økonomien?

– Vi tenker at vi får en flott hytte til en veldig god pris, og at dette vil være god utnyttelse av ressursene våre nå. Vi ser at investering i et langsiktig perspektiv kan gi ekstra inntekter til misjonsarbeidet vårt, samtidig som hytta dekker et viktig behov vi har på leirplassen, svarer Hetlebakke.

Vekst
Kretslederen nevner videre at de har opplevd stor vekst i utleie og etterspørsel i etterkant av rehabilitering og nybygg på leirplassen, og at de har behov for mer overnattingskapasitet.

– Vi har også hatt en god dialog med utbygger og opplever at vi har fått en god avtale – med mulighet for en del dugnadsarbeid også for å spare kostnader. Alt i alt tenker vi at dette er et gunstig tidspunkt for denne investeringen, sier Vegard Hetlebakke.

FORM: Grafisk designer Cathrine Rane og redaktør Petter Olsen har jobbet med ny layout. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Sambåndet i ny drakt

/0 Kommentarer/i , /av

BAKGRUNN I nummer 6/24 har Sambåndet fått ny layout. Det er den første store omleggingen av det grafiske uttrykket på snart 20 år.

Nr. 1/24 av bladet kom ut med endret forside for å markere at Sambåndet med det var 125 år og begynte på sin 126. årgang.  Det mest synlige grepet var å gå tilbake til det opprinnelige avishodet fra 1899.  

I en nyhetsartikkel i årets første nummer varslet vi at hele bladet ville bli redesignet. Sist det skjedde var nr. 7 i 2005. Siden januar i år har vi brukt tid på å gå gjennom det vi kan kalle «stofftypene» i bladet, det vil si nyheter, leder og Synspunkt, søndagstekst, temasider osv. Bortsett fra sidene til Bildøy bibelskole og ImF-Ung, som er «kundesider», har alle fått ny grafisk utforming. 

FRONT: Den nye forsiden er uten bakgrunnsfarge og har fått tilbake det opprinnelige avishodet. Forsiden har nå flere henvisninger til innsideinnhold enn den forrige hadde. Bibelordet blir nå det samme hver gang og er plassert oppe i avishodet.

Forsiden

Det er grafisk designer Cathrine Rane som har vært krumtapp i arbeidet. Med seg på laget har hun hatt tidligere Sambåndet-journalist Vilhelm Viksøy og undertegnede.   

Nytt på førstesiden fra dette nummeret av er at bibelverset øverst til høyre blir det samme fra gang til gang. 2. Kor 4,2 er blitt som en slags Vær varsom-plakat for redaksjonen. Også avisen Vårt Land har fast bibelvers på førstesiden (Fil 1,9), mens Dagen varierer fra dag til dag.   

NYHETER: Nyhetssidene er gjort mer fleksible ved at det ikke lenger er en fast strek under de to lange notisene («loft») øverst på side 2 og 3. Det gjør at vi kan gi større plass til hovedsaken på hver side dersom vi trenger det. Margspalten til venstre på side 2 blir ikke nødvendigvis fast hver gang.

 

S-en 

Et hovedgrep i den nye layouten er at hver stofftype innledes med en ny vignett øverst til venstre. Her kommer den karakteristiske S-en i det originale avishodet til sin rett, sammen med et «navn» som sier noe om innholdstype. Når det eksempelvis før sto «Leder» i vignetten, står det nå «Mening». Det dekker hele innholdet i dette oppslaget. Stofftypene har også fått sin egen farge i vignetten.

S-en vil også være en del av en nyutformet «byline», altså der navnet på skribenten står. For eksterne skribenter vil bruke en byline uten S-en.  

Fleksibelt 

Særlig nyhetssidene er gjort mer fleksible. Mens en marg med notiser til nå har vært del av malen for side 2, og både side to og tre har hatt et «loft», kan dette nå varieres etter behov. Ekstra gode bilder kan dermed få større oppslag uten at dette trenger å gå utover lengden på artikkelen. Når det er marg på side 2, får den en avdempet bakgrunnsfarge. 

MENING: Den største forandringen på sidene for meningsbærende stoff er at petitspalten Kort sagt går ut. Vi deler også opp kolofonen, altså opplysningene som står under lederartikkelen.

På de nye meningssidene er spalten Kort sagt gått over i historien. Det gir mer plass til Synspunkt, eller det åpner for en «Kort-mening». Leder-artikkelen får en «ruglete» bakgrunn for å skille den ut. I Sambåndet er lederen usignert, noe som indikerer at det er institusjonen Sambåndet som mener noe, ikke «kun» en enkeltperson.

Kolofonen under lederartikkelen, teksten som inneholder fakta om Sambåndet som blad og ImF som utgiver, er nå delt i to. Mer om det senere. 

SØNDAG OG INTRO: For dette oppslaget er endringene forholdsvis små. Introsiden, som fungerer som en forside til temaseksjonen, er også nå uten bakgrunnsfarge.

På temasidene har vi tyvstartet det nye designet. Det man kan merke seg fra og med dette nummeret, er at pagineringen – nummereringen av sidene – er flyttet fra nederst til øverst. 

TEMA: Temasidene er «indrefileten» i bladet. Vi har innført bakgrunnsfarge på ingressene (det uthevde avsnittet under overskriften), og en klamme har erstattet sitat-tegnet på de uthevde sitatene.

Tre sider 

Etter temasidene finner vi stofftypene som til nå har vært kalt Tenkeboksen, Postkassen og Fra felten. Her har vi flyttet litt rundt på innholdet, og det er også her det kommer inn et nytt innslag.

TEOLOGI: Stofftypen Tenkeboksen er sidene for oppbyggelig og også teologisk stoff. Til tro får nå to hele sider og en illustrasjon for å øke lesbarheten. Spalten Irenes kjøkkenkrok får nå sin rette plass i dette stoffmiljøet sammen med Mennesket nær. Nederst på den tredje siden har vi plassert opplysninger om abonnement og distribusjon av bladet.

Tenkeboksen vil fra nå av bestå av de kjente spaltene Til tro, Mennesket nær og Irenes kjøkkenkrok og utvides til tre sider. Målet med det er å øke lesbarheten, særlig ved at Til tro får en mer tilgjengelig presentasjon. Bønnespalten Lønnkammer kommer vi tilbake til. 

Adiafora

KRYSSORD: Oppslaget som tidligere het Postkassen, får nå navnet Mellomting. Den største endringen her er at Bibelquiz byttes ut med kryssord. På motstående side får vi samlet anmeldelsene som tidligere var spredt på tp ulike oppslag.

Oppslaget som tidligere het Postkassen, får nå navnet Mellomting. Det kommer av det greske orden «adiafora», og i kristen sammenheng brukes det gjerne om noe som Bibelen verken forbyr eller påbyr. Her samler vi de anmeldelsene av ulike kulturuttrykk som vi allerede har i bladet, men som har vært spredt rundt.  

Helt siden mars 2005 har Asle Hetlebakke levert Bibelquiz der svarene kunne finnes i Bibelen. Nå blir han avløst av Erik Furnes, som vil levere kryssord med bibelinspirert løsning. Vi takker hjerteligst Asle for stor innsats og håper leserne også vil sette pris på den nye «hjernetrimmen»! 

Hovedhensikten med Postkassen har vært å gi plass til innsendt stoff, som referater fra kretsårsmøter og lignende, men det har vi de siste årene mottatt svært lite av.   

Organisasjon 

IMF: Oppslaget som før het Fra felten, får nå navnet Organisasjon. Her vil vi gi plass til innspill fra ledere i ImF og jubileumsomtaler og minneord. Motstående side inneholder en kombinert reiserute og forbønnsspalte. Nederst finner du organisasjonsdelen av kolofonen.

Fra felten-sidene har representert overgangen i bladet mellom Sambåndet og kretsblad-delen. Dette oppslaget har de siste årene bestått av en artikkel, ofte tidligere publisert på sambåndet.no, som viser glimt fra arbeidet. I tillegg reiserute for forkynnerne og – litt tilfeldig plassert – en bokanmeldelse.

Om noen synes at Sambåndet nå likner enda mer på en avis enn tidligere, er det noe vi kjenner oss igjen i.  

Nå gir vi disse sidene navnet Organisasjon. Ledere i ImF gis anledning til å komme med en ytring – slik ImF-leder Runar Landro gjør i dette nummeret. Ukeavisen Korsets Seier, som kommer ut i Dagen, har et tilsvarende miljø for Pinsebevegelsen. På høyresiden blir det en ny-utformet bønnespalte. På disse sidene kommer også ImF-delen av kolofonen, hvor man altså kan lese fakta om organisasjonen. 

Om noen synes at Sambåndet nå likner enda mer på en avis enn tidligere, er det noe vi kjenner oss igjen i. Vi tar gjerne imot respons fra våre lesere! Bruk da e-postadressen sambaandet@imf.no  

Publisert 02. september 2024: Ufrivillige redskaper i Hamas’ hånd? (Israel-kommentar).

Har du lyst til å bli abonnent? Trykk her for å velge mellom bladet på papir eller i digital versjon.

PROTEST: Fra en demonstrasjon i Tel Aviv i mars i år. KILDE: Lizzy Shaanan, Pikiwiki Israel

Ufrivillige redskaper i Hamas’ hånd?

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Demonstrasjoner i Israel som krever at regjeringen skal avslutte forsvarskrigen mot Hamas, kan motivere terrororganisasjonen til å drepe enda flere gisler.

«Nå må israelerne samle seg», var overskriften på kommentaren min 7. oktober i fjor, dagen for det bestialske terrorangrepet på det sørlige Israel. Jeg viste til demonstrasjonene mot den israelske regjeringen som hadde pågått hele året, i forbindelse med en foreslått reform av rettssystemet, og mente at protestene hadde svekket årvåkenheten i Israel mot landets fiender på alle kanter.

Samling ble det da også, men nå er det igjen protester i gatene.

Demonstrasjoner og streik

Søndag 1. september anslås det at en halv million israelere – 300.000 av dem i Tel Aviv, var ute i gatene for å forlange at det israelske forsvaret (IDF) skal slutte å kjempe mot Hamas på Gazastripen. Mandag 2. september er arbeidere gått til streik.

Mens regjeringen har som mål å fjerne Hamas som en militær trussel og utfri gislene som et ledd i det, mener demonstrantene og de streikende at en våpenhvileavtale er det som vil sikre løslatelsen av gjenværende gisler (se faktaboks).

Jeg mener det kan oppmuntre og motivere terroristene i Hamas.

Det er fullt forståelig at gislenes pårørende reagerer slik. Om jeg hadde vært far eller nær beslektet til et gissel, ville jeg også ha kastet alle andre hensyn til side. Når jeg ikke er det, kan det nok virke arrogant av meg – sittende trygg bak et skrivebord i Norge, men jeg vil likevel gi uttrykk for at jeg mener dette er uklokt.

I tillegg til at protester igjen svekker israelsk årvåkenhet og forsvarsvilje – og streik også svekker en hardt presset økonomi ytterligere – mener jeg at det kan oppmuntre og motivere terroristene i Hamas.

Drepte seks gisler

Det som utløste den nye runden av protester, var funnet av seks drepte gisler i en tunnel i Rafah lørdag ettermiddag 31. august. Obduksjon viser, ifølge Times of Israel, at de ble drept mellom torsdag 29. og fredag morgen 30. august. De ble skutt på gjentatte ganger fra kort hold, noe som indikerer en henrettelse.

Dette skjedde altså kort tid før israelske soldater nådde fram til stedet mens de kjempet mot Hamas-terrorister. En talsmann for IDF har opplyst at tunnelen der likene ble funnet, ligger om lag en kilometer fra tunnelen der IDF berget ut gisselet Farhan al-Qadi noen dager i forveien. En vurdering er at de seks ble drept fordi Hamas fryktet at gisselet som ble reddet ut, skulle gi opplysninger som kunne føre til at israelske soldater lokaliserte flere gisler.

Våpenhvile vil tjene Hamas

Effekten av at Hamas drepte seks gisler, er altså nå at hundretusener av israelere tar til gatene og krever en våpenhvile som i lengden først og fremst vil tjene Hamas. Terroristgruppen vil kunne starte en gjenoppbygging som vil styrke deres mulighet til nye terrorangrep mot Israel.

Protestantene kan bli ufrivillige redskaper i terroristenes hånd.

Jeg tror Hamas observerer protestene med tilfredshet, og at det kan oppmuntre dem til å drepe enda flere av gislene for å få Israels egne innbyggere til å øke presset mot den israelske regjeringen til å avslutte forsvarskrigen. Protestantene kan dermed bli ufrivillige redskaper i terroristenes hånd.

Går over lik

En talsmann for IDF sa i helgen at forsvarsledelsen ikke visste nøyaktig hvor de seks gislene var, men at de hadde indikasjoner på et område hvor de kunne befinne seg. Derfor hadde soldatene ordre om å operere med ekstra stor forsiktighet i området.

Hamas er villig til å gå over så mange lik som de har tilgjengelig.

Det må være et håp og en bønn at gislene som fortsatt lever, kan bli utfridd i live av israelske soldater, og at Hamas må settes ut av stand til noen gang å kunne ta flere. Hamas er, bokstavelig talt, villig til å gå over så mange lik som de har tilgjengelig, av egne eller andres befolkning, i kampen for å utslette Israel.

Gislene på Gazastripen

  • Israelske myndigheter antar at 97 av de 251 gislene som ble tatt av Hamas 7. oktober, fremdeles befinner seg på Gazastripen.
  • Inkludert i de 97 er 33 som er bekreftet døde.
  • Åtte gisler er blitt reddet ut levende av IDF.
  • 109 gisler er blitt løslatt av Hamas som del av avtaler.
  • 37 gisler er hentet ut døde.

Kilde: Times of Israel.

LEIRVIK: IMS-huset er til salgs. FOTO: Øyvind Eikre, Meglerhuset Rele Haugesund AS

Samskipnaden selger huset sitt

/0 Kommentarer/i , /av

Indremisjonssamskipnaden (IMS) ønsker å bruke mer ressurser på misjon og er derfor på jakt etter kjøpere av IMS-huset der Sunn Bok er en av leietakerne.

På finn.no ligger IMS-huset i Leirvik sentrum til salgs med en prisantydning på 7,5 millioner kroner og totalpris på 7,7 millioner kroner. Sambåndet skrev i april (4/24) at det var aktuelt å selge huset. Det har også vært omtalt i en artikkel i lokalavisen Sunnhordland.

Indremisjonssamskipnaden eier huset, og den kristne bokhandelen Sunn Bok leier deler av arealet.

– Gjennom det siste halvåret er det flere som har ringt om huset, og det er flere som har sett på det etter at artikkelen sto i Sunnhordland. Det kommer en som skal se på huset i dag etter respons på annonsen på finn.no i går, forteller daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden til sambåndet.no (som intervjuer henne 29. august).

Ingen innvendinger
Hun forteller videre at de fikk en tilstandsrapport på huset i forrige uke. Saken om salg av IMS-huset var oppe på årsmøtet i april.

– Hvordan stilte årsmøtet seg til denne saken?

– Der var det ingen innvendinger mot at vi skal selge og gå videre med prosessen.

Historien
I saksutredning til saken som står å lese i Indremisjonsvenen – Nr. 01 – 2024, går det frem at IMS-huset ble Indremisjonssamskipnadens eiendom i 1946. Før det var huset hotell. Arnt N. Dahl bygde «Gjestgiveriet» om til hotell i sveitserstil i 1889. Det var først «Dahls hotel» og senere til «Grand hotel».

Etter krigen var huset nedslitt, og hotelldrift var forbudt. IMS og Stord indremisjon kjøpte det for 70 000 kroner og gjorde hotellet i stand, og det nye Grand Hotel åpnet i 1959. I 1974 tok Sunnhordland, Bok og Misjonssentral, nå Sunn Bok, til med bokhandel i bygget.

I dag har bygget tre etasjer med butikker og restaurant i 1. etasje og kontorer i 2. etasje.

Mer misjon
– Hvorfor selger dere?

– Dette noe vi har luftet og vurdert før, uten at vi har slått til på mottatte tilbud. Gjennom ImF-prosessen ble det mer tydelig for oss at vi vil gå i gang med en aktiv prosess for å prøve å få solgt huset. Slik vil vi få mer tid til misjon og det som ligger i kjernevirksomheten vår. Å eie et slikt hus binder opp ressursene våre, og det er en del jobb og utgifter med å eie et så stort hus.

Ådnanes nevner som eksempel at hvis de skal male og ruste opp huset utvendig, betyr det kanskje en halv million kroner i utgifter. I tillegg nevner hun at tredje etasje står ledig og kan ikke leies ut i den tilstanden den er.

– Det vil koste oss mye å pusse den opp. Det er bedre at andre med kapital, og som ser muligheter med huset, kan fikse det opp til et ærverdig hus midt i sentrum av byen, og at større deler av huset kan tas i bruk. Vi ønsker å bruke tiden på misjon.

Sunn Bok
– Hva med bokhandelen Sunn Bok?

– Vi er i dialog med dem. De har i dag en rimelig husleie. Vi har sett på alternative lokaler i sammen med dem for å leie, men vi vil ikke gå inn på avtale før vi vet hvordan det går med huset.

– Vil dere å kjøpe noe nytt eller leie?

– Vi har mest tenkt på å leie, men dette er noe vi må vurdere når vi får solgt huset. Da vurderer vi skikkelig hva slags alternativer vi har.

Lokaler
– Har dere funnet noen aktuelle lokaler?

– Vi har sett på et alternativ. Det finnes flere alternativer for IMS-kontoret sin del. Så jeg tenker det er ikke problem. Men vi må jo også tenke på Sunn Bok. De må ha lokaler som har en egnet plassering med tanke på kunder. Her er det færre alternativer.

– Så dere ønsker å leie sammen med Sunn Bok?

– Økonomien og husleien spiller jo mye inn, så hvis vi kan avhjelpe og ha lokaler i lag, så vurderer vi selvsagt det som førsteprioritet. Hvis vi får det til, er vi begge interessert i det, svarer Marit H. Ådnanes.