QUIZ: Hvilken serie spilt inn på dette stedet, vil Britt Karin og Petter Olsen vite. FOTO: Brit Rønningen

Kveldsåpent med Billy Graham og quiz

Det er et variert program på Kveldsåpent, Lyngdal Bibelcamps tilbud til godt voksne.

LYNGDAL: Det er første gang medieleder i ImF, Petter Olsen, sammen med kona Britt Karin, har ansvar for Kveldsåpent på Lyngdal Bibelcamp.

‒ Det har vært variabel oppslutning. Første kvelden var det bare to. Da droppet vi opplegget og bare snakket sammen. Kvelden etterpå kom det fire og da gjennomførte vi opplegget, sier Petter Olsen.

‒ Tredje kvelden, onsdagen, fikk vi en oppfordring om å vise semifinalekampen i fotball-EM mellom England og Danmark. Det var ikke alle som var like interessert i det, så jeg og noen av damene satte oss i vestibylen utenfor og pratet og strikket i stedet, legger Britt Karin til.

Billy Graham
Sambåndet er innom på torsdagskvelden. Folk er litt trege med å komme, men etter hvert er 18 personer samlet, og Britt Karin og Petter Olsen kan begynne med det planlagte programmet.

Første avdeling er en presentasjon om Billy Graham og hans bakgrunn frem til han ble en kjent pastor, forkynner og evangelist.

‒ Da Billy Graham døde i 2018, var det noen som beskyldte ham for å forkynne vranglære (se i kommentarfeltet under artikkelen i lenken). Det gjorde at jeg fikk lyst til å se nærmere på hans bakgrunn og det han sto for, forklarer Petter Olsen overfor sambåndet.no.

Billy Graham var født i 1918 nær Charlotte i Nord-Carolina. Familien var med i en presbyteriansk menighet.

‒ Han var en glad gutt, og han skal ha vært hyperaktiv. Familien hadde husandakt hjemme, og Joh 3,16 var det første verset han lærte utenat. 10 år gammel lærte han en katekisme med 110 spørsmål og svar utenat, og 11 år gammel var han en lesehest. Han leste biografier om predikanter og misjonærer, forteller Petter Olsen til gjengen på Kveldsåpent.

Viktig møte
Så hopper han frem til 1933, under depresjonen.

‒ Det var vekkelsesmøter i Charlotte ved Mordecai Ham, og der var en kristen mannsklubb som ba om vekkelse og at Gud skulle reise opp en mann som skulle evangelisere for mange. Den mannen blir Billy Graham. På et møte med Mordecai Ham tar den unge mannen en beslutning: «Gud jeg forstår det ikke, men jeg gir meg over til deg.»

En av deltakerne opplyser om at hun så overføringen fra da Billy Graham hadde møte i Oslo.

‒ Det var på 1970-tallet (1978, red.anm.), og det var overføring i Kuppelhallen i Stavanger. Vi måtte være tidlig ute for å få plass. Jeg hadde ikke vært kristen i så mange år. De sang «Just som jeg er». Det møtet betydde mye for meg, men jeg husker ikke så mye av hva som ble sagt, forteller hun.

Quiz
Britt Karin Olsen leder neste avdeling i programmet. Det er en quiz. På storskjerm viser hun bilder fra da familien var på tur til England. Quizen går ut på å gjette hvor bildene er tatt, eller hvilken britisk TV-serie som er spilt inn på stedet som det er bilde fra. Et bilde er fra Stonehenge, et annet fra de hvite klippene i Dover. Når det gjelder serier, så skal en innom Broadchurch, Inspektør Morse, Lewis, Unge Morse og Downton Abbey.

‒ Vi planla Englandsferien slik at vi skulle få med oss stedene hvor disse seriene foregår, sier Petter Olsen.

Korset
Han avslutter kveldsåpent med en liten andakt, basert på ukens bibeltimer.

‒ I 1. Kor står det: «For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.» Ordet om korset er dårskap for de som ikke tror, for de kjenner det ikke. Vi står i gjeld til dem om å forkynne evangeliet. Dette er ikke toskeskap, men verdt å bygge livet på, fremholder Petter Olsen.

FORSANGER: Arvid Pettersen i gang som forsanger på Lyngdal Bibelcamp. ALLE FOTO: Brit Rønningen

Den musiserende misjonæren

For Arvid Pettersen er musikk det viktigste av alle unødvendige ting, og musikk har lært ham mye om livet.

LYNGDAL: Det er den første uka (uke 27) på Lyngdal Bibelcamp (LBC), og Arvid Pettersen er forsanger sammen med kona Ragnhild, datteren Josefine og musikkollega og venn Lene-Marie Helland. Etter møtene er han å finne ved et bord i ved inngangen til KVS-hallen. Der er han opptatt med å selge sine album og boka Når sant skal synges, som kom ut i 2020. Mange bibelcampere stopper opp og kjøper album eller bok eller begge deler.

‒ Jeg opplever at jeg er mer misjonær enn musiker, sier han til sambåndet.no.

Og det er sant. Han ikke bare spiller og synger evangeliet, mellom sangene kommer han også med et evangelisk budskap.

 

SAMSPILL: Arvid Pettersen sammen med Lene-Marie Helleland (fra v.), datter Josefine og kona Ragnhild Pettersen.

Stort spenn
På hjemmesiden hans går det frem at han har hatt gleden av å spille i mange forskjellige menigheter og kirkesamfunn, og han har også hatt gleden av å besøke og spille i 20 land. Det har også vært stort spenn i hvem han har spilt for og hvor han har hatt konserter. Han har sunget og spilt i Europaparlamentet, i Parlamentspalasset, i kirker, i fengsler, suppekjøkken, sykehjem og barnehjem, og publikum har bestått av alt fra politiske ledere, næringslivsledere, religiøse ledere, medlemmer av ulike kongefamilier, blant annet i Romania, Makedonia og Belgia, til «vanlige folk». Og nå er han altså på Lyngdal Bibelcamp.

‒ Det er Solveig Hosøy (leirsjef i uke 27) som fikk oss hit. Hun hørte oss da vi sang på en konsert og fikk lyst til å spørre om vi kunne komme, forklarer Pettersen og legger til:

‒ Det er hyggelig å være her.

Akustisk
‒ Hvordan er det å ha musikk felles som familie?

‒ Det er veldig praktisk. Man kan øve hvor som helst. Det er et stort privilegium og fantastisk at de er musikalske og synger og spiller instrumenter.

‒ Hva kan du si om musikken din?

‒ Musikken min er akustisk. Jeg er glad i å bruke ekte instrumenter. Stilmessig spenner det fra klassisk via rock til salmer. Det er bare menneskelige merkelapper. Jeg er opptatt av bibelske temaer og av hvilket bilde av Gud og Guds gjerning som til enhver tid skal frem. Vi blir begrenset hvis vi prøver å fange Den Hellige ånd, sier Pettersen og fortsetter:

‒ Livet er ikke bare åndelig. Du har lovsanger som jeg forstår som sanger til Gud, og du har vitnesbyrd-sanger. Jeg skriver om vår, sorg og barna. Det er naturlig for meg å ta opp ting som ikke er åndelige. Det er et personlig budskap.

BOK: Arvid Pettersen med boka Når sant skal synges.

Samspill
Så må sambåndet.no vente litt, for noen vil kjøpe Når sant skal synges og at Pettersen skal signere boka.

‒ Hva vil du si om «Når sant skal synges»?

‒ Gjennom 20 år har jeg notert tanker om musikk og tro basert på Bibelen og egne tanker. Nå er det blitt bok.

‒ Og hva er du kommet frem til?

‒ Musikk har mye å lære oss om livet og samspill mellom mennesker. I et orkester har alle en unik lyd. Mennesker skal være annerledes. Det var en med Downs syndrom som sa: Alle er annerledes. Musikk er flerstemt. Hvis alt høres ut som en fløyte, vil det høres ut som en pipekonsert. Eller hvis alt høres ut som en tuba, vil det høres ut som en elefantflokk. Det er helt nødvendig at alle er annerledes, men samtidig samstemt. Alle gode musikere er gode til å lytte til hverandre.

Viser
Pettersen har også gitt ut et nytt album, Livets seilas.

‒ Det er bare norske tekster. Jeg har skrevet om temaer. Det er noen nye sanger og noen som ikke er nye. Jeg vil si det er viser. Noen sanger er om skaperverket. En sang, Jeg glemmer aldri deg, er dedikert til en jente som døde av narkotika og som bodde hos oss en periode. Det er mye alvor i noen av tekstene, forteller Arvid Pettersen.

PIONERER: Jeanette Risdal (t.v.) og Åshild Skjørestad er blant de første campinggjestene som tok i bruk den nye standplassen på Lyngdal Bibelcamp. FOTO: PETTER OLSEN

Trives på ny bobilcamp

Den nye bobilcampen til Lyngdal Bibelcamp fungerer godt, skal vi tro to familier med lang fartstid på campen.

LYNGDAL: Mandag 12. juli, i uke to av 2021-sesongen på Lyngdal Bibelcamp (LBC), får sambåndet.no lov til å forstyrre familiene Risdal og Skjørestad midt i middagen. De har fått plass til henholdsvis bybobil og campingvogn på den nye bobilcampen på den gruslagte ridebanen bak KVS-hallen.  

Lang fartstid

Jeanette Risdal kan fortelle at det er den 19. sesongen hun og ektemann Svein er på LBC. Familien er fra Hommersåk i Riska bydel i Sandnes kommune. Ved middagsbordet diagonalt overfor henne sitter sønnen Ruben. 

– De tidligere årene har vi vært nede på selve campingplassen. Bortsett fra de to første årene – da vi leide leilighet – har vi bodd i campingvogn, sier Jeanette Risdal.

– Hva synes dere om å komme opp hit?

– Det var litt langt borte fra det andre – fra doene og dusjene – men det var helt greit, vi har det veldig fint her oppe også. Det er fredelig.

– Dere bruker ikke do og dusj i bilen?

– Vi bruker sanitæranlegget også, sier Risdal.

Strøm og vann

– Er det noe det er kortere til her enn der nede?

– Det er kanskje kortere til møtesalen, sier Risdal ettertenksomt.

– Har dere orientert dere om de tekniske tingene her oppe?

– Ja, vi bruker strøm, og så er det vann i vannslangene. Vi bruker vannkanne for å fylle vann på tanken i bilen, for det er klattete å rigge ned bilen for å kjøre bort.

Avløp

Etter intervjuet får sambåndet.no bekreftet fra driftsleder Mats Alvheim at det også er mulig å tømme «gråvann», altså vann som er brukt til vask, i en sluk på grusplassen. Toalettanken tømmes på baksiden av serviceanlegget nede på sletta.

– Synes noen det er tungt å bære toalettanken ned dit, er det bare å ringe drift, så kjører vi tanken ned med firehjulingen, sier Alvheim. 

For familien Risdal er det altså første sesong med bobil. 

– Det var bedre plass i vogna, sier Jeanette Risdal om forskjellen.

Den dagen sambåndet.no er på besøk, er de bare to i bilen.

– Men i helgen var vi fire. Det gikk veldig fint det også, og så hadde vi ikke prøvd det før, sier Jeanette Risdal.

Booking

Som Sambåndet har meldt både på papir og nett, er det denne sesongen nødvendig å booke plass på forhånd, uansett hvordan man skal bo. Jeanette Risdal er godt fornøyd med det.

– Da var vi jo sikre på at vi fikk plass. Vi hadde fått med oss informasjonen – hvis vi følger med på eksempelvis Facebook, får vi jo det med oss. Jeg synes det var en kjempegrei ordning.

– Fungerte det da dere kom – var det satt av plass til dere?

Ja, det var det, men ikke akkurat slik at «du skal stå der». Her oppe er det ikke slik. Vi kunne velge. 

Savner Eden

Familien Risdal kom til Bibelcampen fredag 9. juli og blir til søndag 18. juli.

– Det varierer litt, men vi pleier å være cirka en uke. Så reiser vi videre etterpå. 

Sønnen Ruben legger til at savner ungdomslokalet Eden som sted å henge, ikke minst når det er dårlig vær. Som Sambåndet også har skrevet, er Eden stengt som «hengested» dette året, av smittevernhensyn. I stedet er det kiosk der. 

LANG FARTSTID: Jeanette Risdal (t.v.) og Åshild Skjørestad er for veteraner å regne når det gjelder Lyngdal Bibelcamp. FOTO: PETTER OLSEN

Campingvogn

Middagsgjester utenfor bybobilen denne dagen er Åshild Skjørestad og sønnen Joar. Far Oddgeir Skjørestad er, i likhet med Svein Risdal, på jobb.  

– Vi er i grunnen ganske enige med det som Jeanette har sagt, konstaterer Åshild Skjørestad.  

De bor i campingvogn på den nye standplassen.

– Vi har alle fall vært på LBC i 25 år, litt av og på. Noen år da vi har vært på langferie, har vi ikke vært her, forteller Skjørestad.

Sønnen Joar skyter inn at det nå er tre-fire år siden sist.

– Hvordan var det å komme tilbake?

– Veldig gildt. Veldig gildt å se folk og å komme på møter. Det er det som er Lyngdal. Det er jo sommer, sier Åshild Skjørestad. 

Sosialt og åndelig

Jeanette Risdal bekrefter at det er kjekt med det sosiale.

– Det er mange andre fra Hommersåk her. Vi pleier å passe på at vi reiser hit omtrent på samme tid. Ungdommene har mange de kjenner fra før av, og det har vi voksne også.

Risdal setter også stor pris på programarbeidet.

– Det er enormt kjekt å gå på møter og få det åndelige påfyllet, som vi ikke ellers pleier å få om sommeren. Det er en veldig viktig grunn til at vi kommer hit. Og nå når det har vært et slikt merkelig år, hva vi satt enda mer pris på det. Å synge sammen, for eksempel. At det var lov her nå, var veldig kjekt.

– Til forskjell fra Justøyfamiliens Bibelcamping?

– Ja, det er litt skummelt også, men vi håper det går bra, sier Jeanette Risdal.  

DANSKER: Danske Jens og Ingrid Thomsen har det fint på Lyngdal Bibelcamp. BEGGE FOTO: Brit Rønningen

Godt å være dansk på Lyngdal Bibelcamp

Klar Kristusforkynnelse, fin natur og fantastiske mennesker trekker danske Jens og Ingrid Thomsen til Lyngdal Bibelcamp.

LYNGDAL: Etter bibeltimen på fredag i uke 27 på Lyngdal Bibelcamp (LBC) treffer sambåndet.no på ekteparet Jens og Ingrid Thomsen fra Danmark og blir med dem bort til campingvognen deres for å høre mer om deres forhold til LBC.

De begynner med å fortelle at de har vært gift i 49 år og har vært kristne hele livet. Ingrid jobbet i et bofellesskap for utviklingshemmede før hun ble pensjonist, mens Jens har vært melkebonde.

Tips
‒ Vi var med og starte den første bibelcampen i Danmark, på Hvide Sande i Vest-Jylland, som begynte i 1968. Det kom også nordmenn dit. I 2007 hadde vi lyst til å gjøre noe annet, sier Ingrid.

Noen av nordmennene som de ble kjent med, var Flekkerøyguttene og Ragnar Ringvoll (nåværende kretsleder i ImF Sør). Flekkerøyguttene skulle komme til Danmark i 2008. Under planleggingen i 2007 tok Thomsen kontakt med ImF for å høre om de kjente til en bibelcamp i Norge. ImF kunne selvfølgelig tipse dem om Lyngdal Bibelcamp.

‒ Da Ragnar Ringvoll hørte at vi skulle til Lyngdal, ble han helt i hundre, husker Ingrid.

Og dermed var det gjort. Siden 2007 har de hver sommer tatt en tur til Lyngdal for å være med på Bibelcampen.

Fantastisk
‒ Rektor ved KVS Lyngdal, Ståle Andersen, og familien hans har vært fantastisk til å ta imot oss, skryter Jens.

De kom torsdag 8. juli og skal være til onsdag 21. juli. I uke 28 er det Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes som taler på kveldsmøtene.

‒ Vi vil være her når Marit og Irene er her. Vi gleder oss til det, sier Ingrid.

‒ Hva er det som gjør at dere kommer til Lyngdal Bibelcamp år etter år?

‒ Det er klar Kristusforkynnelse. Det er fin natur og fantastiske mennesker på Bibelcampen, forklarer Jens.

‒ Det er en fantastisk campingplass. Vi får alt vi trenger her, legger Ingrid Thomsen til.

TROVERDIG: - Bibelen er troverdig når den sier at du er kjent og elsket av Gud, fremholder Vegard Hetlebakke i bibeltime på Ungdomscampen. BEGGE FOTO: Brit Rønningen

Med ImF-Ungs visjon som tema på Ungdomscampen

Den første uken på Ungdomscampen gjør de unge et dypdykk i hva det vil si å kjenne Jesus.

LYNGDAL: Vegard Hetlebakke er bibeltimeholder på Ungdomscampen den første uken på Lyngdal Bibelcamp (LBC). Han tar utgangspunkt i den første delen av ImF-Ungs visjon: Å kjenne Jesus.

‒ I Bibelen får vi bli kjent med Jesus, det levende ordet om Jesus. Da skjer det noe i hjertene våre. Det er troverdig, og det har kraft til å forandre mennesker, sier Hetlebakke.

Men det er ikke bare snakk om at vi skal kjenne Gud.

Redningsmann
‒ Hagar i 1. Mos kalte Gud: «Du er en Gud som ser.» Gud ser meg og kjenner meg. Ja, Gud vil først og fremst kjenne deg, fortsetter Hetlebakke.

Fra Powerpoint-presentasjonen trekker han fram et bilde fra historien om Narnia. Det viser Edmund som er lurt av heksa og sitter i fangenskap.

‒ Hva har du mest lyst på i denne verden, spør Hetlebakke og svarer selv:

‒ Du kan bli lurt og satt i fangenskap idet du prøver å få det du har mest lyst på. Edmund kan være et bilde på alle mennesker. Vi vendte oss alle hver vår vei og er alle i fangenskap. Vi trenger en redningsmann.

ARRANGEMENTSKONSULENT: Ragnhild Naterstad i ImF-Ung.

Visjon
Arrangementskonsulent i ImF-Ung, Ragnhild Naterstad, forteller til sambåndet.no at det alltid pleier å være tema på Ungdomscampen.

‒ I år er det ImF-Ungs visjon som er tema, og den preger Ungdomscampen ved at den blir tatt opp i forkynnelsen i bibeltimene, sier Naterstad. 

ImF-Ungs visjon bygger igjen på visjonen til ImF-eide Awana Norge – om at barn og unge skal kjenne, elske og tjene Jesus gjennom hele livet.

I uke 28 er det å elske Jesus som blir tatt opp, mens i uke 29 er det å tjene Jesus som er tema. Dermed er de tre verbene i visjonen «brukt opp», mens Bibelcampen jo teller fire uker.

Ære

I uke 30 handler det om å ære Jesus.

‒ «Å ære Jesus» står ikke i visjonen. Hvorfor har dere valgt det som tema den siste uken?

«Ære» er et begrep som åpner opp for å se nærmere på hva det konkret betyr å leve som kristen. Det kan hjelpe oss til å løfte blikket og vise oss at vi lever for noe større enn oss selv, forklarer Naterstad.

Kjærlighet
I bibeltimen er Vegard Hetlebakke også inne på det å leve for noe mer enn seg selv.

I Joh 17,3 står at det evige livet er at vi kjenner Jesus. Det handler om mer enn her og nå, men evig liv, sier Hetlebakke.

Så spør han hvem det er vi får kjenne, når vi får kjenne Jesus.

Jesus oppfylte lovens standard for oss. Det betyr at vi er Guds arvinger, Guds sønner og døtre. Dette er ekte kjærlighet. Han ser alle ting, og han ga livet sitt for oss. Jesus er mange ting, men først og fremst vår redningsmann. Han griper tak i oss når vi ikke klarer oss selv. Å kjenne Jesus er livet, fremholder han og slår fast:

Å kjenne Jesus handler om å la seg elske av ham og tro på ham. Først og fremst er du kjent og elsket av Gud. Det er der vi må begynne.

ARRANGEMENTSANSVARLIG: Mats Alvheim, arrangementsansvarlig i KVS Drift AS, er glad for at mange har lyst til å komme på Bibelcampen. I ukene 28-29 er det fullt. FOTO: Brit Rønningen

Bibelcamp med smidigere smittevernstiltak

I år er det ikke så strengt med smittevern på Lyngdal Bibelcamp som det var i fjor.

LYNGDAL: ‒ Det litt lettere og mer normalt i år, fastslår Solveig Hosøy som er leirsjef den første uken (uke 27) på Lyngdal Bibelcamp (LBC).

Hun var også leirsjef på fjorårets Bibelcamp. Da var det mer krav til smitteverntiltak og mer rengjøring. Blant annet måtte stolene vaskes etter hvert møte. Det er ikke nødvendig i år siden Bibelcampen kan arrangeres i tråd med trinn tre i gjenåpningen av samfunnet.

I år blir fellesområdet vasket flere ganger om dagen, og man må bruke håndsprit når en går på møte. I fjor måtte en sjekke inn på hver samling ved å skanne en QR-kode før en gikk inn, mens man i år bare må melde seg på møter og samlinger ved hjelp av den ImF-utviklede appen Meet 316.

‒ Det er litt spesielt den første uken på Bibelcampen. Funger alt som det skal? Hvor mange kommer? Utover uken er vi kommet inn i det, sier Hosøy når Sambåndet møter henne tidlig i uke 27.

Apparat
‒ Hva kan du si om apparatet rundt Bibelcampen?

‒ Det er et veldig stort apparat som skal til for at det skal bli Bibelcamp. Du har ansatte på Ungdomscampen, Kidzcampen og voksencampen. Så har du de som jobber i butikken og teknikere og forsangere. Men alt er gjort klart på forhånd. Vi kommer til duk og dekket bord. Teknikerne er klare, stolene er satt ut, og campingplassen er gjort klar, forteller Hosøy.

Når hun prøver å regne på det, kommer hun frem til at det er cirka 30 mennesker i sving utenom de som er ansatt i ImF.

ARBEIDERSAMLING: I starten av en uke på Bibelcampen møtes alle de som har sommerjobb på campen den uka. Leirsjef i uke 27, Solveig Hosøy, til venstre. FOTO: PETTER OLSEN

Mats Alvheim har sin første sesong som arrangementsansvarlig i KVS Drift AS og dermed også driftsleder for LBC.

‒ Vi er veldig glade for at vi klarer å gjennomføre og ha møter, og det er veldig spennende og kjekt å se at så mange har lyst til å komme på Lyngdal Bibelcamp, sier Alvheim.

 Booking
‒ Hvordan har folk tatt imot at det er forhåndsbestilt booking?

‒ Ja, det er nytt i år at alt skjer gjennom booking, både camping, telt og bobil. Det virker som de fleste har forstått at de må det. Det har vært få telefoner, svarer Alvheim.

Han opplyser at i ukene 28-29 er camp, telt og alle rom utenom dobbeltrom, opptatt.

‒ Det er leit når vi må si «beklager, det er helt fullt», men vi har den plassen vi har. De som har bestilt, har sikret seg plass. Bobil er det enkleste å komme på en drop-in. Utfordringen er strøm. Vi har 20 kontakter og lagt til rette for 20 bobiler. Alle plassene er opptatt, forteller Mats Alvheim.

HINDERLØYPE: Linus Hatlem i hinderløypen. ALLE FOTO: Brit Rønningen

På sporet av noe gøy

Lyngdal Bibelcamp skal være familievennlig, og hva er mer familievennlig enn at familien deltar på sporløp sammen?

Det er ettermiddag på Bibelcampen. Familier samles i KVS-hallen for å være med på sporløp. Leken består av ti poster. Leder for Kidzcamp i uke 27, Ellinor Haugland, opplyser til sambåndet.no at det er 23 lag som har meldt seg på sporløp.

Helge Hatlem er sammen med sønnen Linus og vennen Stig-Einar Sørensen på et lag.

‒ Vi er Moldegjengen, to vennepar. Du må få med deg at herrene stiller opp, mens damene er på jobb. Noen av dem er med-ledere på sporløpet. Vi ble oppfordret til å være med, forteller Sørensen.

‒ Vi har vært på Bibelcampen 12-13 år på rad. Linus som er 14 år, har vært med siden han var liten, sier Hatlem.

‒ Vi er på Bibelcampen fordi ungene trives så godt her, forklarer Sørensen.

Kreativt
Første post i sporløpet er å ta det mest kreative lagbildet. Sørensen og far og sønn Hatlem stiller seg opp så kreativt de kan foran fotografen.

Foran neste post er det litt kø. Der er oppgaven å få fotballen i mål. Det klarer alle tre på laget.

Post tre går på å huske gjenstander som de får se i et minutt før de blir dekket over av et pledd.

‒ Der var en flaske, begynner Linus,

‒ Og karameller, fortsetter Sørensen.

‒ Solbriller, sier Hatlem.

De ramser opp, og de klarer å huske alle gjenstandene.

KRAMELLER: Stig-Einar Sørensen (til v.), Linus Hatlem og Helge Hatlem prøver å gjette hvor mange karameller det er i boksen. Ane Karidatter Sørensen venter på svar.

Sko-kast
Så blir det action på neste post, for der skal deltagerne kaste skoen sin så langt de kan. De får to forsøk. Resultatet for Sørensen og far og sønn Hatlem er cirka 15 meter.

Halvveis i løpet er det om å gjøre komme på flest mulig navn på en bestemt bokstav. Det begynner med bokstaven y.

Awana-konsulent Cecilie Skår i ImF-Ung står klar på neste post for å forklare det som skal skje der. Her er det en hinderløype som deltakerne skal gjennom på kortest mulig tid. Flere får problemer med siste hinderet der en skal kaste ringer og treffe pinnene i et ringspill. Ved første treff har en fullført løpet. For Linus går det ikke lang tid før han treffer en pinne, men far Hatlem strever med å treffe.

Karameller
Det er gjensynsglede på syvende post. Sørensens datter Ane Karidatter er der og forklarer oppgaven. Den er ikke helt enkel. På stolen ved siden av henne er det en boks full av karameller. Far og Hatlem og sønn skal gjette hvor mange karameller det er i boksen. De studerer hvordan karamellene ligger i boksen og prøver å telle hvor mange karameller det er i lengden og bredden og høyden.

‒ Vi tipper at det er 176 karameller, røper Sørensen overfor sambåndet.no.

Gøy
Da er neste post lettere. Det gjelder å lage en så lang snor som mulig av sko og skoreimer og annet man har for hånden. Sørensen og Hatlem og sønn må av med skoene og trekke ut skoreimene og legge dem utover gulvet, i tillegg til mobiltelefon og jakker. Linus river opp noe papir. Sluttresultatet blir 13,6 meter.

‒ Den kunne blitt lenger hvis vi hadde tatt ut skosålene. Og Linus glemte å ta av seg jakken, registrerer Sørensen.

Fleip eller fakta

Nestsiste post går raskt unna. Det er stafett. Helge Hatlem løper bakover så fort han kan, mens Stig-Einar Sørensen hinker av gårde, og Linus avslutter med å løpe vanlig i full sprint.

Til slutt får hjernen noe å arbeide med da de på siste post skal finne ut om en opplysning er fleip eller fakta.

‒ Det var gøy, oppsummerer Linus Hatlem etter vel gjennomført sporløp.

‒ Og hvilken post var gøyest?

‒ Hinderløypen var den gøyeste, synes han.

Som normalt
Teamleder Ellinor Haugland er fornøyd med oppmøtet til sporløpet og på Kidzcamp for øvrig.

‒ På møtene har vært det rundt 140 barn. Det er flere enn det bruker å være den første uken, og det er fint at det er så mange barn. Det er derfor vi er her, sier Haugland.

I fjor var det bare to barnegrupper, og man måtte bruke møteteltet til samlingene. I år er det fire barnegrupper, slik som det er til vanlig.

‒ Vi arrangerer barnemøter så godt som normalt, opplyser Haugland.

Betyr noe

Det er tredje året hun er leder på Kidzcamp. Første året var hun vanlig leder, andre året var hun andaktsholder og i år er hun teamleder. Med henne er det 14 ledere på Kidzcamp.

‒ Det er gøy å jobbe med barn og fortelle dem om Jesus, og det er godt å ha en jobb som betyr noe for andre. Så er det spennende å være teamleder, og jeg har et team med gode ledere, sier Ellinor Haugland. (Og til alle dem som lurer: Ja, hun er datter av leder for Tro & Medier, Jarle Haugland.)

Publisert mandag: Ny veileder endrer ikke regler for ansettelser ved kristne friskoler.

ANSETTELSER: Eiere av kristne friskoler skal fortsatt kunne legge vekt på eksempelvis samlivsform ved ansettelser i bestemte stillinger. ILLUSTRASJONSFOTO: Clayton Cardinalli/Unsplash

Ny veileder endrer ikke regler for ansettelser

Eiere av kristne friskoler skal fortsatt kunne legge vekt på blant annet samlivsform ved ansettelser.

Det går fram av en ny veileder fra Kunnskapsdepartementet (KD) om ansettelser ved kristne friskoler og andre livssynsskoler med godkjennelse etter friskoleloven.

Behov

Veilederen ble «fastsatt» av KD 30. juni og sendt til Utdanningsdirektoratet med oppdrag om å gjøre den kjent for skolene. 

I den 12 siders veiledningen anerkjenner KD at «mange friskoler» godkjent på grunnlag av livssyn, «kan ha behov for å stille religiøst begrunnede krav til enkelte ansatte». Veilederen vil, ifølge KD, også være til nytte for blant annet folkehøyskoler og private høyskoler.

I veilederen understrekes det at «ikke alle forskjellsbehandling er diskriminering», og at det «kan være legitime grunner til å behandle folk forskjellig». Dersom forskjellsbehandlingen kan anses «saklig, nødvendig og forholdsmessig» – alle disse tre kravene må oppfylles – kan man forskjellsbehandle. 

Saklig

Religiøst begrunnet forskjellsbehandling «kan være saklig», påpekes det i veilederen. Det må dreie seg om forhold som «har nær sammenheng med selve religionsutøvelsen». Hva som er «religionsutøvelse», «må bedømmes utfra det enkelte trossamfunns lære», utdypes det.

Nødvendig

For det andre må altså forskjellsbehandlingen være nødvendig for religionsutøvelsen. Det betyr at forskjellsbehandlingen må «bygge på et vesentlig og avgjørende krav som følger av religionen». 

Forholdsmessig

Krav om forholdsmessighet betyr at den virkningen som forskjellsbehandlingen får i form av eksempelvis «ulik stilling, reduserte rettigheter, begrensninger i religionsutøvelse mv., skal tillegges vekt og veies opp mot den betydning det har for tros- og livssynssamfunnet å fastholde sin praksis».

Ansettelser

I henhold til paragraf 30 i likestillings- og diskrimineringsloven kan arbeidsgiver innhente opplysninger om «etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse og samlivsform «hvis opplysningene har avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket». Å innhente opplysninger om søkerens samlivsform, religion eller livssyn «er tillatt hvis virksomheten har som formål å fremme bestemte livssyn eller religiøse syn, og arbeidstakers stilling vil ha betydning for å gjennomføre formålet».

Avgjørende betydning

I et arbeidsforhold er det bare tillatt med forskjellsbehandling «dersom det er av avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket, det vil si de konkrete arbeidsoppgavene». Dette kravet kommer i tillegg til de tre som er nevnt ovenfor. Det betyr at det er snevrere adgang til å forskjellsbehandle i arbeidsforhold enn på andre samfunnsområder, påpeker veilederen.

Under henvisning til religionsfriheten skriver Kunnskapsdepartementet at «trossamfunn kan ha en videre adgang til å forskjellsbehandle enn andre virksomheter, fordi religiøs lære kan være en saklig grunn for forskjellsbehandling». 

Stillinger

Stillinger som «religiøse ledere, prester og lærere i tros- og livssynssamfunn» er de som lettest faller inn under lovlig forskjellsbehandling ved ansettelser. Men vilkårene «kan også være oppfylt overfor andre typer stillinger som har en religiøs funksjon i tros- og livssynssamfunnet, i virksomheter som drives av tros- og livssynssamfunn og i virksomheter som har et religiøst formål». Kravet er at det «godtgjøres at stillingen innebærer en aktivitet med religiøst innhold». 

Religionsutøvelse

Muligheten for forskjellsbehandling gjelder bare for «den delen av virksomheten som har nær sammenheng med selve religionsutøvelsen». Når det gjelder hva som er «religionsutøvelse», nevner veilederen «fastsettelsen av tros- og livssynssamfunnets lære, religiøse ritualer, religionsundervisning og valg av religiøse ledere/prester». 

«Krav om samlivsform vil ikke kunne stilles til alle i virksomheten», understrekes det i veilederen, men til «enkelte helt bestemte stillinger». I barnehager og skoler vil dette «kun være stillinger der arbeidstakeren deltar i religionsundervisningen». I veilederen utdypes dette med at «ved hver enkelt ansettelse må det gjøres en konkret vurdering» av om kravene som er nevnt ovenfor, er oppfylt.

Seksuell orientering

Når det gjelder seksuell orientering, skal det vurderes om dette er av «avgjørende betydning for utøvelsen av arbeidet eller yrket». Interessant nok utdyper Kunnskapsdepartementet dette slik: «For eksempel er det ikke lov å forskjellsbehandle en person på religiøst grunnlag (…) dersom person ikke lever ut en seksuell orientering som bryter med etikken i den religiøse læren». Her anerkjenner altså departementet at det er mulig å skille mellom det å forstå seg selv som homofil og å leve det ut i et seksuelt samliv.  

Her anerkjenner altså departementet at det er mulig å skille mellom det å forstå seg selv som homofil og å leve det ut i et seksuelt samliv

 Formålet med stillingen

Forskjellsbehandling kan være lovlig «i situasjoner der formålet med stillingen er å delta i elevens arbeid med den kristne tro og fremme skolens formål». Veilederen viser til eksempler fra Likestillings- og diskrimineringsombudet:

  • De ansatte skal være rollemodeller og skolens representanter for elevene
  • Stillingen inngår i skolens ledelse – og ledelsen har et særlig krav om å ivareta eiers verdigrunnlag og målsetninger når det gjelder skoleutvikling
  • Den ansatte skal ha personlig kontakt med enkeltelever, delta i skolens forkynnelse (for eksempel ha andakter og delta i utviklingen av skolens kristne identitet)
  • Den ansatte har en viktig rolle som sjelesørgere for elevene.

EU-regler 

Veilederen ser også på hvordan EU-reglene er. I EUs rammedirektiv (2000/78/EF). I artikkel 4 nr. 1 gir direktivet et unntak når det gjelder religion/livssyn og seksuell orintering (unntaket gjelder også nedsatt funksjonsevne og alder): » (…) den pågjeldende egenskab på grund av karakteren af bestemte ervhervsaktiviteter eller den sammenheng hvori sådanne aktiviteter udøves, udgør et regulært og avgørende ervhersmessigt krav, forudsatt at målet er legitimt og står i rimelig forhold hertil.»

EU-domstolen har slått fast at det er egenskapen som er knyttet til begrunnelsen for forskjellsbehandlingen, som er det avgjørende, ikke begrunnelsen i seg selv.

Lettere for trossamfunn

Artikkel 4 nr. 2 åpner for at medlemsstatene kan opprettholde bestemmelser som gir kirker og andre organisasjoner som baserer sin etikk på religion eller tro, adgang til forskjellsbehandling.  » (…) kirker og andre offentlige eller private organisationer, hvis etik er baseret på religion eller tro, og som handler i overenstemmelse med den nationale forfatning og lovgivning, kan kræve af personer, der arbejder for dem at de har en redelig innstilling til og er loyale over for organisationens etikk.» Nr. 2 er lempeligere enn nr. 1. Ifølge veilederen er det for å gi trossamfunn en noe videre adgang til å ansette personer som har tilknytning til deres egen religiøse overbevisning, enn hva som framgår av nr. 1.

Norge har valgt å gjennomføre dette direktivet selv om det ikke er en del av EØS-avtalen.

Kjønn

EU har også et likebehandlingsdirektiv (2006/54/EF). Artikkel 14 nr. 2 har et punkt om forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn: «… ulige behandling, der er baseret på et kønsspecifikt træk» er tillatt dersom det, «på grund af de pågældende ervhvervsaktiviteters art eller den sammenhæng, hvori de udøves» oppfyller de samme formuleringer som i rammedirektivet ovenfor.  Som i det norske regelverket, må unntaket knyttes til konkrete arbeidsoppgaver eller funksjoner som ligger i stillingen. Dette direktivet er en del av EØS-avtalen.

Veilederen medfører ikke noen ny forståelse av lovgrunnlaget og dermed heller ingen endringer i hva som er lovlig praksis (KFF)

– Veilederen medfører ikke noen ny forståelse av lovgrunnlaget og dermed heller ingen endringer i hva som er lovlig praksis, skriver Kristne friskolers forbund (KFF) blant annet på sin nettside.

Gjennestad

Sambåndet har siden våren 2019 vært oppmerksom på at utdanningsmyndighetene har arbeidet med en slik veileder. På spørsmål viste daværende statssekretær i KD, Tom Erlend Skaug (H), til en sak ved Gjennestad videregående skole tidlig i 2018 som den direkte bakgrunnen.

– Saken reiste spørsmål om regelverket for friskoler når det gjelder ansattes samlivsform. Den viste at det kan være behov for å veilede godkjente friskoler om forståelsen av relevante bestemmelser i likestillings- og diskrimineringsloven og betydningen av disse for friskoler, skrev Skaug i en e-post til Sambåndet 15. mars 2019.

Rektor

Ved Normisjon-eide Gjennestad videregående skole i Sandefjord sa rektor opp stillingen fordi han ville gifte seg med en mann. Han vurderte det slik at han dermed kom i strid med verdidokumentet til eieren. Dette ble tatt opp i Stortinget. I svaret karakteriserte kunnskapsministeren rektorstillingen som «rent administrativ» og sa at det da ikke kunne gjøres unntak fra likestillings- og diskrimineringsloven.

Hele veilederen, inkludert eksempler på praksis fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, kan leses her.    

SKOLE: Laura Kleven (fra v.), Silje Beck-Sørensen og Marie Ruud er gode venninner som har gått på Danielsen skoler fra barneskole til videregående. BEGGE FOTO: Brit Rønningen

13 år med Danielsen skoler

Laura Kleven, Marie Ruud og Silje Beck-Sørensen er de første som har gått på Danielsen skoler fra barneskole til videregående. Det synes de har vært et godt valg.

De begynte på Danielsen barneskole Sotra sammen, de tre venninnene Laura Kleven, Marie Ruud og Silje Beck-Sørensen. Siden fortsatte Laura og Silje på Danielsen ungdomsskole Sotra, mens Marie gikk på Danielsen ungdomsskole Bergen. Så endte de opp sammen på Danielsen videregående i Bergen.

Nå er de ferdig med videregående, og de er de første som har gjennomført hele skolegangen på Danielsen skoler. Denne søndagen i juni kommer de sammen til Straume Forum for å dele med Sambåndet sine erfaringer med Danielsen skoler.

Trostyrkende
Det har vært en veldig fin opplevelse å gå på Danielsen. Jeg opplever at jeg har blitt veldig godt tatt vare på og sett, og jeg har følt meg trygg. Hvis jeg treffer en av mine tidligere lærere, stopper de opp og tar en prat. De bryr seg og spør hvordan det går, begynner Laura.

Noe av det samme sier Marie:

Det har vært veldig trostyrkende å gå på skole sammen med andre som også er kristne, og å ha lærere som er kristne. Det er veldig inspirerende å ha lærere som brenner for troen og viser hvordan man kan leve som kristen og hvordan troen er en del av hverdagen, forteller hun.

Til høsten skal alle tre ta et friår før de bestemmer seg for veien videre. Silje og Marie skal gå på bibelskole, mens Laura skal gå på folkehøgskole.


Barneskolen
Da de gikk på Danielsen barneskole Sotra, var det bare 17 elever på skolen, og de var fire elever i klassen deres. Siden har de vært venner.

På barneskolen hadde vi det gøy, og vi hadde en god lærer, husker Laura.

Vi kunne finne på mye fordi vi var så få, som at vi dro på leirskole til Oslo. Det har vært en veldig god opplevelse for meg, oppsummerer Silje.

Marie peker på at de ble ekstra godt kjent på barneskolen fordi de var så få.

Vi hadde mange gøye turer og engasjerte lærere. Jeg var veldig heldig og fikk være med på en misjonstur med Danielsen til Bolivia som 10-åring sammen med to lærere og en annen elev. Den turen har betydd mye for meg, sier hun.

Ungdomsskolen
På Danielsen ungdomsskolen Sotra var de fortsatt færre elever enn ved en vanlig ungdomsskole, men ikke i klassen siden de var delt i to klasser i stedet for tre.

Vi kom inn i en god klasse, erindrer Silje.

Vi hadde lærere som fant på ting, og de ville at alle skulle være med, faglig sett. Jeg ble faglig styrket på ungdomsskolen, fremholder Laura.

For Marie var det en stor overgang fra barneskolen til Danielsen ungdomsskole Bergen. Det var flere elever der, og hun begynte der uten å kjenne noen andre.

Men det var på ungdomsskolen jeg ble med i en stor, god jentegjeng, og det var der jeg først ble dratt inn i lagsarbeidet og ble aktiv der. På Danielsen Ungdomsskole fikk jeg gode relasjoner til lærerne, lærere som virkelig bryr seg om deg og som er åpne om tro og åpen for spørsmål. Jeg fikk den tilretteleggingen jeg trengte, og jeg ble tatt vare på, forteller Marie.

Videregående
Hvordan har det vært å gå på Danielsen videregående?

Det har vært noen virkelig gode år. Man blir lettere bedre kjent med folk fra andre klasser, svarer Silje.

Men hun husker det som litt tungt når vennene hennes dro til USA i andre klasse.

Nå den siste tiden hadde i hvert fall vår klasse fått et utrolig godt miljø. Vi fant på mye gøy, blant annet var vi ute nesten hver dag og spilte volleyball, svarer Silje.

På videregående møter du enda flere folk og får et større nettverk. Det var andakter og fellessamlinger og gode lærere, fortsetter Marie.

Det andre året på Danielsen videregående gikk hun på Hillcrest, en kristen skole i Minnesota i USA som Danielsen har en utvekslingsavtale med.

Det var et fantastisk år som har forandret troen min og livet mitt, konstaterer Marie.

Takknemlighet
Hva sitter dere igjen med etter å ha tatt hele skolegangen på Danielsen skoler?

Mange gode minner, en sterk tro og utrolig gode venner. Jeg føler meg rett og slett heldig, kommer det fra Silje.

Jeg sitter igjen med glede og takknemlighet for at jeg har fått gå på en kristen skole som Danielsen. Så har jeg fått mye kunnskap – ikke bare faglig, men også kunnskap om livet og troen, sier Marie.

Jeg har fått et godt grunnlag for egen tro, sier Laura.

Hva har dere savnet som elever ved Danielsen skoler?

For å være helt ærlig tror jeg ikke det er noe, svarer Silje.

Hva har vært det beste med Danielsen skoler?

Det må være miljøet og felleskapet, nevner Marie.

Kristen boble
‒ Det har vært diskusjoner om kristne skoler som Danielsen kan bli kristne bobler. Hvordan har dere opplevd det?

Det har vært en boble, på grunn av at den er mer skjermet enn offentlig skole. Men det har vært en god boble. Barneskolen tror jeg var mer en kristen boble enn videregående. Jeg er ikke bekymret for å møte verden utenfor, for jeg har fått gode og trygge rammer, og jeg har ikke-kristne venner, sier Marie.

Særlig på videregående var det en del ikke-kristne i klassen, men du vil nok finne at over 50 % av elevene er kristne. Så det er ikke en fullstendig kristen boble, men du vil ikke finne en klasse på Danielsen hvor bare én elev er kristen, legger Laura til.

Hun tror at ikke-kristne elever på Danielsen kjenner at de blir respektert.

Lærerne er åpne for ulike syn, er Lauras erfaring.

Støtte
Hvordan tror dere det ville vært å gå på den offentlige skolen sammenlignet med Danielsen?

Hvis jeg hadde gått på en vanlig offentlig skole, vil jeg nok ikke fått den støtten til troen som jeg har fått på Danielsen, tror Laura.

Jeg tror jeg hadde hatt det bra på den offentlige skole også. Men jeg ser for meg at det er færre kristne der og en annen vektlegging og kanskje ikke like lett å snakke om tro eller være åpen for ulike livssyn. Sammenlignet med Danielsen er det jo det kristne livssynet og lærere som bryr seg, sier Marie.

Avslutningsvis presiserer de tre venninnene at dette er deres erfaringer, og at andre kan ha andre erfaringer som elev ved Danielsen.

VENNETREFF: Vennene Solveig Leithaug og Arvid Pettersen spiller sammen på kveldsmøte på Bibelcampen. Begge foto: Brit Rønnigen

Overraskelsesbesøk på Bibelcampen

Midt i en turné tar Solveig Leithaug seg tid til å besøke Lyngdal Bibelcamp og treffe sin gode venn Arvid Pettersen med familie som er forsangere på Bibelcampen.

LYNGDAL: På kveldsmøtet den første tirsdagen på Lyngdal Bibelcamp får deltakerne et overraskelsesbesøk av Solveig Leithaug. Det er forsanger Arvid Pettersen med kone Ragnhild og datter Sofia, som er skyld i overraskelsen. Leithaug bekrefter dette overfor Sambåndet etter kveldsmøtet.

‒ Jeg er på Bibelcampen for å være med Arvid og Ragnhild. Vi er gode venner, sier hun.

Grunnen til at det lot seg gjøre, er at Leithaug er på Norgesturné fra 2.–24. juli. Frem til 13. juli er det en liten pause i turneen. Da skal hun ha konsert i Sarons dal Arena i Kvinesdal, ikke så langt unna Lyngdal.

Navnesøstre
Kveldsmøtet begynner med at hun synger Lean On the Everlasting Arms, og gitarspillet får det til å svinge bra. Senere synger hun Give me Jesus. Leirsjef Solveig Hosøy inviterer henne til en sofaprat på scenen.

‒ Vi er navnesøstre. Jeg føler at jeg kjenner din bror, Bjarte, bedre enn deg, men jeg skal være oppkalt etter deg, forteller Hosøy og får frem at Solveig er vel så kjent som sin bror.

Musikk
Leithaug er oppvokst på Frekhaug der foreldrene arbeidet på Nordhordland Folkehøgskole. 18 år gammel debuterte hun med utgivelsen Askepott. Siden har hun jobbet med musikk som sanger, gitarist og låtskriver, og hun har vært innom flere ulike musikkstiler fra country, visesang, americana og jazz til mer keltiskinspirert musikk. Hun har bodd over 25 år i USA og holder i dag hus i Nashville og samarbeider blant andre med Bill Gaither.

‒ Jeg er preget av amerikansk musikk, erkjenner Leithaug overfor Sambåndet.

NAVNESØSTRE: Leirsjef Solveig Hosøy intervjuer sofagjesten Solveig Leithaug.

USA
Under intervjuet i sofaen vil Hosøy vite hvordan det er å bo i USA.

‒ Det er mange ting som er fint med USA, starter Leithaug med å svare.

Det hun ikke nevner, er det som hun forteller om i et intervju med Vårt Land i februar i fjor. Der går hun blant annet inn på det vanskelige ekteskapet og bruddet med den amerikanske predikanten Ken Henderson, som i over et tiår hadde hatt et skjult, eskalerende rusproblem med amfetamin og alkohol. De ble skilt i 2008.

På spørsmål fra Sambåndet om hva hun synes om Bibelcampen, sier Leithaug at det er kjempekoselig å være der.

‒ Jeg har mange gode venner her.

Troen
Hva slags forhold har du til Indremisjonsforbundet og Bibelcampen?

‒ Jeg kjenner godt til det, for jeg er vokst opp på bedehuset. Men det er første gang jeg er på Bibelcampen.

Det er ikke bare Sambåndet som vil snakke med Leithaug etter kveldsmøtet. En deltaker kommer og forteller Leithaug at hun husker henne da hun var på Bibelcampen for noen år siden.

‒ Jeg tror ikke det var på Bibelcampen. Jeg har vært i Lyngdal, men jeg tror det var i en kirke. Men jeg skal ikke påstå at jeg har rett, sier Leithaug til deltakeren før hun går over til Sambåndets siste spørsmål.

‒ Hvordan vil du si at troen din har utviklet seg?

‒ Kjernen ligger der like fast, men jeg er ikke barn lenger. Jeg har fått mye mer erfaring. Troen betyr mye for meg, og sangen Give me Jesus betyr mye for meg. Det er det kjæreste jeg har, ikke troen, men Jesus, fremholder Solveig Leithaug.

VERDIBASERT: Den misjonseide NLA Høgskolen har fått sterk motbør for en opplysning i skolens grunnlagsdokument om at skoleeierne har et klassisk kristent ekteskapssyn. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

‘- Forventer samarbeid om praksis for NLA-studenter

Pedagogstudentene mener det må være NLA Høgskolens eget ansvar å skaffe seg tilstrekkelig med praksisplasser for lærerstudentene. Feil, svarer Kunnskapsdepartementet.

Som Sambåndet tidligere har skrevet, har flere skoler i Oslo trukket seg fra avtalen med NLA Høgskolen om å ta imot lærerstudenter på praksis. Årsaken er en opplysning i den delvis ImF-eide høgskolens grunnlagsdokument om at skolens eierne har et klassisk og verdensvidt kristent ekteskapssyn.

Ti skoler

Vårt Lands nettavis siterer 5. juli fra en e-post som NLA Høgskolen har sendt til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Her går det fram at det nå er totalt ti skoler som opprinnelig trakk seg fra avtalen, åtte av dem i Oslo. Én av dem er kommet tilbake igjen, og en annen vurderer det samme, uttalerer NLA rektor Sigbjørn Sødal, som legger til at «det ikke er noen dramatikk i dette slik situasjonen ser ut nå».

Nettopp LDO har gått langt i å si at skolene som sier opp avtalen, diskriminerer NLA-studentene. 

Studenter: – NLAs ansvar

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet skriver i et brev til Kunnskapsdepartementet (KD) som Sambåndet har fått innsyn i, at de mener dette ikke er diskriminering, men et «viktig signal til høgskolen om at det er behov for å endre verdidokumentet». 

– Vår forståelse er at det er NLA sitt ansvar å skaffe seg praksisskoler gjennom et godt praksissamarbeid på linje med andre offentlige universiteter og høgskoler. Slik vi forstår lovverket, er det høgskolene sitt ansvar å skaffe seg praksisskoler/barnehager, og skole-/barnehageeiere er ikke formelt forpliktet til å tilby praksis. Vi lurer på om dette stemmer, skrive leder for Pedagogstudentene, Elise Håkull Kungtveit.

Departementet: – Felles ansvar

I sitt svar avviser KD denne forståelsen. Avdelingsdirektør Audun Digerud gjengir Pedagogstudentenes spørsmål:

  • Stemmer det er at det er høyskolene sitt ansvar å skaffe praksisskoler og barnehager?
  • Stemmer det at skole-/barnehageeier ikke er formelt forpliktet til å tilby praksis?

– Departementet mener at dette er et felles ansvar for universiteter og høyskoler og de som skal ta imot lærerne når de er ferdig utdannet, skriver Digerud.

Forventning

Og avdelingsdirektørene går enda lengre:

– Derfor forventer departementet at lærerutdanningsinstitusjonene og skole- og barnehageeiere samarbeider om å legge til rette for tilstrekkelig mange praksisplasser for lærerstudenter, og for at det utdannes nok lærere, heter det i svarbrevet til Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet.

I e-posten til LDO som Vårt Land siterer fra, opplyses det at NLAs grunnskolelærerutdanning i Oslo trenger nesten 100 praksislærere totalt for å dekke behovet til neste studieår (2021-2022). Dette krever 30-40 praksisskoler hvis hver skole i snitt har to-tre praksislærere. For å komme i mål, har NLA Høgskolen søkt samarbeid med skoler lenger ut i Oslo-regionen og inngått tettere samarbeid med kristne friskoler.

Les også: Voktere av den nye moral.