Tag Archive for: Fredheim Arena

UNGLEDERE: Fra v: Anne Linjord, Sondre Hugdal, Gina Ueland og Elisabeth Kvindesland

Fire nye i barne- og ungdomsarbeidet

ImF-Ung Rogaland, ImF-Ung Sør, Flekkerøy bedehusforsamling og Fredheim Arena har alle fått inn nye folk i barne- og ungdomsarbeidet.

Anne Linjord (24) er for tiden barne- og ungdomsarbeider på Frikstad bedehus, men i august begynner hun som leder i ImF-Ung Sør. Gina Ueland (35) startet som leder for ImF-Ung Rogaland i mai i 50% stilling, som hun kombinerer med en 30% stilling i Sentrum menighet på Varhaug. Sondre Hugdal (32) skal inn i en 20% stilling i Flekkerøy bedehusforsamlings ungdomsarbeid fra 1. august 2023. Elisabeth Kvindesland (25) vil begynne i en 80% stilling som ungdomsleder i Fredheim Arena fra august.

Flekkerøy

Sondre Hugdal kommer fra Melhus utenfor Trondheim. Han er gift og har tre barn, er utdannet lærer og jobber som kontaktlærer for 1. klasse på en barneskole i Kristiansand.

– Jeg er veldig glad i å være sammen med barn og unge. Da jeg ble spurt om jeg kunne tenke meg å jobbe i forsamlingen i 20% stilling, sa jeg «ja», for jeg så det som en fin mulighet til å kombinere lærerjobben med den åndelige biten inn mot barn og unge.

Sandnes
Elisabeth Kvindesland kommer fra Karmøy, er gift og utdannet vernepleier. Hun har jobbet i bofelleskap og har de siste årene bodd i Sandnes og vært engasjert i ungdomsarbeidet i Fredheim Arena. I tillegg er hun med i forbundsstyret i ImF.

– Jeg er veldig engasjert i ungdommene og det å ha en tett relasjon til dem og få de gode samtalene med dem. Så da jeg ble spurt om å gå inn som ungdomsleder, sa jeg «ja».  Jeg vet hva ungdomsarbeidet betydde for meg og min tro og hvordan det har formet meg, sier Kvindesland.

Konfirmanter

Hun skal først og fremst ha ansvar for konfirmantarbeidet.

– Det er spennende, for jeg har aldri vært med på konfirmantarbeid. Jeg er spent på om vi klarer å gi dem noe som gjør at de får lyst til å fortsette og blir engasjert, og jeg håper at vi klarer å gi dem en smakebit på hva livet med Gud kan være.

Kvindesland skal også jobbe administrativt inn mot familiesenteret, samt noe inn mot unge voksne, og hun vil også bistå lovsangstjenesten administrativt.

Hvordan blir det å kombinere dette med å jobbe som ungdomsleder?

– Jeg liker å ha mange baller i lufta. Det er kjekt å gjøre forskjellige ting, så det tror jeg skal gå bra, sier Kvindesland.

Rogaland
Gina Ueland kommer fra Varhaug, er gift og har fire barn, er utdannet lærer og har jobbet som lærer og vært engasjert i frivillig arbeid på Varhaug misjonshus. Hun kjenner godt til Ognatun.

– Jeg har vært mye på Ognatun på leir. Først som deltaker som barn, og som ungdom var jeg med som leder. Jeg kjenner godt til arbeidet og betydningen det kan ha, sier Ueland.

At hun skal kombinere to stillinger ser hun som er fordel.

– De går litt på det samme. I stillingen i kretsen kan jeg ha nytte av arbeidet i menigheten og omvendt.

Sannhet

Hva vil du som leder i ImF-Ung Rogaland?

– Jeg tenker at jeg kan være en støtte i det lokale lagsarbeidet, og at flere barn og unge kan få et møte med Jesus på leir.

– Hva ser du på som muligheter og utfordringer når en skal formidle Jesus til barn og unge i dag?

– Det er en kjempemulighet hvis barn og unge opplever at vi har tid og interesse for dem. Da kan vi mange ganger få en åpenhet tilbake. Det kan være utfordrende at vi ønsker å løfte frem for barn og unge at det finnes en sannhet og hva den er og hva det betyr i den enkeltes liv. Utfordringen er at de må i større grad enn før finne ut hva de mener og tror på, og begrunne hvorfor, og samtidig gjøre det på en respektfull måte slik at de ikke tramper på andre med andre meninger, sier Ueland.

Sør.
Anne Linjord er fra Eiken og har bachelor i musikk og helse. Hun spiller piano og synger mye rundt om på bedehusene.

– Jeg har alltid holdt på med sang og musikk og bruker musikk i barne- og ungdomsarbeidet. Musikk kan være viktig for noen. Det er det som treffer dem. Selv er jeg mest glad i de gode, gamle bedehussangene, mye på grunn av tekstene, sier Linjord til sambåndet.no.

– Jeg ønsker å bli leder for ImF-Ung Sør fordi jeg har lyst til å få være med å fortelle barn og unge om Jesus, og fordi jeg ser viktigheten av arbeidet, sier hun videre.

Hva vil du som Ungleder i ImF Sør?

– Jeg har et ønske om å formidle Guds ord til barn og unge. At de skal få se hvem Jesus er og hva han har gjort for dem.

Forkynne

– Hvordan vil du formidle Jesus til barn og unge?

Jeg ønsker først og fremst å forkynne Jesus på en måte de kan forstå – og møte dem der de er i både livet og i troen. Det å bli godt kjent med dem, spesielt i leirsammenheng, gjør også at man kan nå inn til barn og unge på en helt spesiell måte – og på denne måten formidle hvem Jesus er.

– Ut fra din erfaring som barne- og ungdomsarbeider, hva vil du si er utfordringer og muligheter når en skal formidle Jesus til barn og unge i dag?

Det kan være en utfordring at barn og unge er opptatt med mye forskjellig i hverdagen og får input derifra, som gjør at de rett å slett ikke vet hvem Jesus er. Men jeg ser også på dette som en mulighet til å hjelpe dem med å forstå hvem Jesus er og hva han gjorde på korset.

En kortere versjon av artikkelen ble først publisert i Sambåndet nr. 05/23, som kom ut 21. juni.

SANDNES: Fredheim Arena er en av de største forsamlingene i ImF og har nylig tatt i bruk bygget til høyre som kontorbygg. FOTO: VILHELM VIKSØY

Kvalifisert flertall for kvinnelige eldste på Fredheim

Forsamlingen Fredheim Arena i Sandnes endrer vedtektene på punktet om kvinner i eldsteråd. Kvinner kan dermed velges til eldste.

Publisert 18. april 2023 kl. 21.22.

Sambåndets reporter melder at det var 131 stemmeberettigede medlemmer til stede på årsmøtet. 93 stemte for å endre dagens ordlyd i vedtektene, mens 37 stemte imot. 1 stemme var blank. 70,99% stemte dermed for endring, og loven knyttet til eldsterådet sin sammensetning, vil bli endret.

Eldsteråd

I paragraf 6 om Eldsterådet står det i dag slik:

Eldsterådet består av minst 3 menn. Hovedpastor er medlem av eldsterådet, med stemmerett. Han er ikke bundet av funksjonstid.

Ny ordlyd blir slik:

Eldsterådet består av minst 3 personer. Hovedpastor er medlem av eldsterådet med stemmerett, men er ikke bundet av funksjonstid.

Forhistorie

På årsmøtet tirsdag 7. september 2021 var saken om hvorvidt forsamlingen Fredheim Arena skal åpne for kvinner i eldsterådet, oppe til avstemning for tredje gang. For første gang fikk forslaget om endring mer enn 50 prosent flertall, men oppnådde ikke det nødvendige to tredjedels flertall. Dermed var saken tilsynelatende lagt død nok en gang.

Feil

7. april 2022 kunne sambåndet.no imidlertid melde at det kvelden før hadde vært et nytt årsmøte i forsamlingen med ny avstemning i saken. I den avstemningen ble det for første gang to tredjedels flertall for å åpne for kvinnelige eldste. Årsaken til at avstemningen ble gjennomført på nytt, var at det var blitt avdekket en prosessuell feil ved avstemningen på årsmøtet i september 2021.

Konkret gjaldt det at det ble åpnet for å avgi forhåndsstemme i saken om hvorvidt vedtektene skulle endres slik at det ble åpning for kvinnelige eldste.

– Vi undersøkte dette, blant annet ved å snakke med to uavhengige jurister, og fastslo i februar 2022 at forsamlingens lover ikke åpner for forhåndsstemmer i forslag om vedtektsendringer, opplyste pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt.

To årsmøter

Ettersom det kreves to tredjedels flertall i to påfølgende årsmøter for å endre loven om eldsterådets sammensetning, fikk ikke vedtaket noen umiddelbar virkning

– 2. gangs behandling skjer på årsmøtet i 2023, bekreftet hovedpastor Runar Landro i Fredheim Arena overfor sambåndet.no 7. april 2022. I mellomtiden er Landro også blitt øverste leder for ImF, som så sent som i 2021 fastholdt og utdypet synet om at eldste-/tilsynstjenesten etter Bibelen er forbeholdt egnede menn.

Da er vi framme ved årsmøtet for 2023, som altså var tirsdag kveld 18. april.

Signaleffekt

Eldsterådet har etter lovene anledning til å kreve en tredjegangs behandling, men i forbindelse med innkallingen til årsmøtet ble medlemmene opplyst om at eldsterådet ikke kom til å benytte seg av den muligheten.

– Fredheim Arena er vår største forsamling, så det kan ha en viss signaleffekt om det blir endelig vedtatt, sa daværende generalsekretær i ImF, Erik Furnes, til sambåndet.no 7. april i fjor.

Vilhelm Viksøy har bidratt til denne artikkelen.

TRENING: Menighetsarbeider Anne Wenche Hellem iniveterer forbedere og andre til å trene på å be for andre. FOTO: Privat

Forbedere får trening i å be

Forbederne i Fredheim Arena skal få undervisning og trene på det å be for andre. Det er viktig å utruste forbederne, mener menighetsarbeider Anne Wenche Hellem.

– Vi ønsker at våre forbedere skal møte de som kommer til forbønn, på en god, respektfull og varm måte. Da er det lurt å trene, sier Hellem til sambåndet.no.

Fredheim Arena har tilbud om forbønn etter gudstjenestene og har 10-12 forbedere som rullerer slik at det er mellom to og fire forbedere på hver gudstjeneste. Torsdag 23. mars skal de få undervisning og trening. Da kommer Jan Torland fra Ungdom i Oppdrag for å undervise og trene med dem.

Utruste
– Han vil be for noen av oss for å modellere hvordan man kan be for andre. Etterpå trener vi selv ved at vi ber for hverandre. Slik får vi også erfaring i hvordan det er bli bedt for og hvordan det oppleves, forteller Hellem.

Samlingen er spesielt for de som er forbedere og for alle som har lyst til å lære mer.

– Målet er å utruste og dyktiggjøre forbederne. Vi ønsker også å skape et miljø for dem og rekruttere flere forbedere. Vi er en ganske stor menighet, og alle kjenner ikke hverandre like godt. Da er det viktig at vi som er forbedere, får være sammen og bli kjent med hverandre. Det skaper større trygghet i tjenesten, fremholder Hellem.

Sårbar
– Hva tenker du om behovet for å lære og trene på det å be for andre?

– Det er veldig viktig at vi trener for å gjøre forbønnshandlingen trygg og god – at vi har øvd på det å be og gjerne snakket om hvordan vi ordlegger oss, gir en større trygghet og varhet i situasjonen. Folk er ofte i en sårbar situasjon når de kommer til forbønn. Vi trenger å bli bevisstgjort på hvordan vi fremtrer og hva vi sier. Derfor er det viktig med undervisning og trening. Vi trenger å lære å møte folk på en fin måte. Der blir vi aldri utlært. Det er en livslang prosess.

Ikke nytt
– Er det første gang dere har en slik samling for forbedere?

– Dette er ikke noe nytt. Vi har hatt det med ujevne mellomrom, men nå er det en stund siden sist.

– Hva vil du si om forbederne i Fredheim Arena og hvordan de ber for andre?

– Jeg opplever at vi har gode forbedere, men det handler om å gjøre de gode bedre og få flere forbedere og skape fellesskap, sier Anne Wenche Hellem.

ÅPNINGSFEST: Geir Inge Fuglestad (t.h) og Trond Rossland, som begge har vært sentrale under renoveringen, ble møtt med konfetti av staben på Fredheim. FOTO: Vilhelm Viksøy

Nyrenovert Fredheim-bygg står ferdig

340 kvadratmeter av bygget like ved siden av Fredheim Arena, blir kontorfløy for hele Fredheim-staben. Bygget skal også romme øvingsrom, studio og et senter for familieveiledning.

Det lukter fortsatt møbel- og teppebutikk i de nye lokalene til Fredheim. Skjønt, nye er de ikke. Det er et bygg fra 60-tallet som har hatt ekstern utleie helt siden menigheten flyttet inn i 2005, som nå er totalrenovert og klar for Fredheim-staben.

– Dette blir våre nye kontorlokaler, sier Andreas Bjørntvedt, daglig leder og pastor i Fredheim Arena.

Lokalene bærer fortsatt preg av flytting. Ikea-kvitteringer ligger i vinduskarmen, flytte-esker som også inneholder Sambåndet, står i kroken, kaffekrusene er av papp, og kontormøblement er litt på vent.

Frivillig innsats
Bygget har nå fått ferdigattest og kan tas i bruk. Det ble markert med kaffe og kake torsdag 16. mars. og Sambåndet var invitert med på feiringen. Det var også Geir Inge Fuglestad og Trond Rossland, som begge har vært svært sentrale i arbeidet med de nye lokalene. Fuglestad er i tillegg styreleder i AS-et som drifter bygget, med styret i forsamlingen som generalforsamling.

– Vi vil gjøre litt stas på disse to, for uten innsatsen til frivillige som dem, ville ikke dette gått så bra som det har gjort. De kommer ikke til å like oppmerksomheten, men det er ikke så nøye, sier Bjørntvedt.

Selve rehabiliterings-jobben er gjort av eksterne firma, men Fuglestad og Rossland, som begge er i bygg- og anleggsbransjen, har gjort det meste av plan- og prosjekteringsarbeidet på fritiden.

– Min jobb har bare vært å følge dem opp og gjøre som de ber meg om. Jeg har kommet med noen innspill, men ellers har de gjort det meste, sier Bjørntvedt.

Avhengig av frivillige
Med dagens kakestunt ønsker han å løfte fram de frivillige som er en forutsetning for et godt menighetsliv.

– Det er veldig mye bra folk i en menighet som kan så mye forskjellig. Det er fantastisk når de velger å bruke gavene sine, og da tenker jeg ikke bare på nådegaver, men alle sine evner, utdanning og kompetanse til det beste for felleskapet i menigheten. Jeg blir faktisk rørt av bredden av kompetanse vi finner i en medlemsmasse i en kombinasjon med villigheten til å bidra til det beste for felleskapet. Er vi egentlig klar over hvor heldig vi er som får være en del av et slikt felleskap, som bedehus og kirke er, spør Bjørntvedt.

– Vi er en større menighet med stor stab. Da kan en fra utsiden være fristet til å tenke at det er «staben sitt ansvar». Vi er vel og merke også mennesker fullt med svakheter, mangler og hull, på så mange ulike områder. Vi greier lite uten de frivillige, men samlet er vi et legeme, hvor alle har sin plass, og den jobben som er gjort her, er helt fabelaktig.

Familiesenter
Nybygget skal i tillegg til kontorfløy få øvingsrom i kjelleren, et lite studio og ikke minst et område som skal bli et familiesenter.

– Vi vet ikke hvordan familiesenteret kommer til å se ut eller hvordan det skal driftes, men vi vet at vi ønsker det. Et slikt familiearbeid er en del av strategien vår, og behovet i byen er stort. Når vi nå bygger om, bygger vi også for dette.

De gamle kontorlokalene i hovedbygget blir ikke stående tomme. Der er det allerede laget en stue til barne-, ungdoms- og unge voksne-arbeidet, som nok er det mest populære rommet på bygget for øyeblikket. Nå bygges det også et kapell.

– Det arbeidet starter vi med i morgen, og planen er på plass. Igjen er Trond involvert, men denne gangen skal jobben gjøres av firmaet han leder, sier Bjørntvedt og går mot døren, for nå kommer de to frivillige som er «innkalt til møte» – et møte med kake, konfetti og ballonger.

For fellesskapet
– Nei, vi teller ikke timer. Dette er en del av engasjementet vårt i menigheten. Da gjør vi det bare, og det er kjekt å kunne bidra med det vi kan, sier Geir Inge Fuglestad, og Trond Rossland nikker bekreftende etter at kaken er inntatt.

De to frivillige smiler til oppmerksomheten, men vil på ingen måte ta æren for prosjektet. De har «bare gjort jobben» som andre har bestemt.

– Det er forsamlingen vår som har bestemt at dette bygget skulle bli til. Vi har bare gjennomført og gjort jobben på vegne av fellesskapet. Det er slik det skal være, sier Fuglestad.

Det «nye» bygget er bygget og skal driftes av eiendomsselskapet til Fredheim Arena. Utgiften til forsamlingen blir en økt husleie «til seg selv».

Det nye kontorbygget ligger like bak hovedbygget til Fredheim.

UTVIDER: Fredheim Arena søker ny pastor når Runar Landro nå reduserer sin stilling. Prosessen har pågått lenge og er godt forberedt. Bildet viser staben anno 2016. FOTO: Petter Olsen

Fredheim utvider pastorteamet

– Dette er en prosess som startet for flere år siden og som nå ble aktualisert og fikk ny fart da Runar Landro ble ImF-leder i 60 prosent.

Det sier Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena i Sandnes. Forsamlingen har nå lyst ut etter ny pastor i 50–100 prosent stilling. Det er mer enn Runar Landro reduserer sin stilling med, i praksis blir det dermed en utvidelse av staben.

Del av team
Den nye pastoren blir ikke ny hovedpastor, men går inn som en del av et pastorteam sammen med Runar Landro, Andreas Bjørntvedt og Anne Lene Otterøen.

– Pastorteam er noe vi har hatt lenge, og vi tror det er en bedre måte å organisere oss på. Som team kan vi utfylle hverandre, sier Bjørntvedt.

Og det er en slik utfyllende tenkning som ligger til grunn når kvalifikasjonene hos den nye pastoren listes opp. I jakten på ny pastor har Fredheim-pastorene lett etter svakheter hos seg selv.

– Vi tre som er der i dag, har alle vår styrke i «å gjøre noe nytt». Vi kjenner nok at vi mangler den klassiske «hyrden», en som er sterk på omsorg og diakoni. Vi ønsker en person som ivaretar og følger opp enkeltmedlemmer, en som kan besøke gamle og syke, en med omsorgsperspektivet på plass – ja, en som kan tette bakdøren vår slik at ikke medlemmer forsvinner uten at vi merker det, sier Bjørntvedt.

Huskirkeansvar
Smågrupper og huskirker blir også et ansvarsområde for den nye pastoren.

– Vi tenker at huskirker og smågrupper er noe av det viktigste vi gjør, men spør du medlemmene våre, tror jeg ikke de nødvendigvis opplever det slik. Vi er altså redd det ikke merkes i det daglige. Vi trenger derfor en person som kan løfte dette høyt, sier Bjørntvedt.

Kompetansen som er ønsket, defineres som «relevant høyere utdannelse innen ledelse og/eller teologi». Et annet stikkord er «erfaring».

– Rett person og rett erfaring er viktigere enn formell kompetanse. Derfor har vi ikke søkt etter en person med en spesifikk teologisk kompetanse.

Mann og kvinne
Heller ikke kjønn er vektlagt.

– Vi har plassert det som ImF omtaler som «særskilt hyrde- og læreansvar» og som regnes som tillagt mannen, i vårt eldsteråd. Der kommer Runar fortsatt til å være med fra pastorteamet. Dermed vil ikke spørsmålet om kjønn være avgjørende for ansettelse av en ny pastor, sier Andreas Bjørntvedt.

Søknadsfrist er 19. mars, og Fredheim har bistand fra selskapet Human til karlegging av kandidatene. Det er allerede navn på blokken, men flere er ønsket.

– Vi tenker at dette er en spennende pastorstilling i en utrolig fin menighet! – det er bare å søke, sier pastor og daglig leder, Andreas Bjørntvedt.

SAMARBEID: Fredheim Arena og Klippen Sandnes har hatt felles gudstjenester i sommer. Her fra gudstjenesten 3. juli. FOTO: Privat

Sommer-samarbeid mellom Fredheim og pinsemenighet

I sommer har Fredheim Arena og Klippen Sandnes samarbeidet om gudstjenester for å gi et tilbud om kristent fellesskap for de som ikke er på ferie.

– Utgangspunktet var at vi ser at vi ikke har tilstrekkelig fellesskap om sommeren. Alle er ikke på ferie, av ulike grunner. Det kan være pga. jobb, sykdom, alderdom eller at de ikke har råd til å reise på ferie, eller helt andre ting. Av den grunn er dette i mine øyne kanskje de mest diakonale gudstjenestene vi har i løpet av året, sier pastor Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena når han skal fortelle sambåndet.no om hvorfor samarbeidet med Klippen Sandnes kom i stand.

Dette samarbeidet, som går ut på at de to menighetene har felles gudstjenester om sommeren, begynte i fjor sommer.

– Jeg tok initiativ og kontakt med Klippen Sandnes.

Like
– Hvorfor Klippen Sandnes?

– Hvorfor ikke, spør Bjørntvedt i retur før han svarer.

– Det er en tradisjonell pinsemenighet på omtrent samme størrelse og med samme alderssegment som Fredheim. Det er også en flergenerasjonsmenighet. Pinsebevegelsen er også en vekkelsesbevegelse, som betyr mange likheter. Det er teologiske forskjeller mellom oss, men på veldig mange områder tenker vi ganske likt.

– Da Andreas kom med en henvendelse om samarbeid, var det helt naturlig for oss å svare ja. Vi er begge ganske like menigheter når det gjelder uttrykksform, og sammensetningen er også nokså lik. Å stå sammen på tvers av kirkesamfunn er bare en berikelse, tenker jeg, sier pastor Håkon Vestersjø i Klippen Sandnes.

Det praktiske
Annenhver søndag har det vært gudstjeneste i Fredheim og annenhver søndag i Klippen. Klippen har hatt ansvar når det har vært der, og Fredheim har hatt ansvar når det har vært der.

– Vi har tidligere vært vant til å ha gudstjeneste enkelte søndagskvelder om sommeren, men Klippen hadde ønske om at gudstjenesten skulle være klokken 11, med tilbud til barn. Det har fungert bra. Barneledere i de to menighetene har sammen spilt inn undervisningsopplegg for barn i løpet av våren som blir brukt på søndagene, og som også er blitt lagt ut på Facebook i etterkant, dersom noen på ferie har lyst til å se de, sier Bjørntvedt.

Behov
– Hvordan har det vært å få folk til å stille opp og ta ansvar?

– Det har vært krevende å få tak i folk, som musikere og folk til lovsang og og ikke minst inn mot barneopplegg, men det har ordnet seg til slutt. Vi har klart å ha tolkning på engelsk på de fleste samlingene ettersom vi har ukrainere i felleskapet som ikke kan norsk. På gudstjenestene i Klippen har det også vært tolkning til russisk.

Ifølge Bjørntvedt har det vært i overkant av 150 stykker på noen av gudstjenestene i juli, og ganger med over 50 barn.

– Antallet som kom på gudstjenestene, viser at det er et behov for fellesskap om sommeren. Vi må gjøre det på en overkommelig måte. Mye handler om planlegging, og det har tatt en del tid.

Erfaringer
– Hva slags erfaringer har dere gjort dere med dette samarbeidet?

– Erfaringen er veldig bra. Gudstjenestene er mye mer besøkt i år enn i fjor sommer. Det kan kanskje ha noe å gjøre med at det var nytt i fjor. Så er det kjekt å se at det er folk fra Fredheim på gudstjenestene i Klippen og folk fra Klippen på gudstjenestene i Fredheim. På den siste gudstjenesten avsluttet vi med sammen å dele ut nattverd og lyse velsignelsen. Det var veldig fint, forteller Bjørntvedt.

– Det har vært en markant oppgang i møtebesøkende når vi har møtene sammen på sommerstid, sier Håkon Vestersjø i Klippen Sandnes.

Pastoren i Fredheim anbefaler andre ImF-forsamlinger å gå inn i lignende samarbeid.

– Vi må ikke være redde for å samarbeide på tvers av konfesjonsgrensene. Det er en velsignelse og viser kristen enhet utad. I stedet for å slite seg ut for å få til fellesskap om sommeren alene, kan en samarbeide med andre, og på toppen av det bygger du nye relasjoner, sier Bjørntvedt.

Han er klar på at Fredheim Arena ønsker å gjenta samarbeidet, og han har også opplevd det samme ønske fra Klippen.

– Vårt ønske er at dette er permanent. Det er slik jeg forstår Klippen også, sier Andreas Bjørntvedt.

Ny Fredheim-ansatt 

Dag Reidmar Pettersen (45) blir ny ungdomspastor i Fredheim Arena.

– Jeg har de siste årene kjent at det som begynte som et kall til en tjeneste som trosopplærer og bibellærer, har vokst seg tydeligere og tydeligere til å handle om et kall til en pastortjeneste.

– Erfaringene jeg har gjort i møte med ungdommer, har bekrefte dette, sier Dag Reidmar Pettersen.

Flytter

Den nye ungdomspastoren bor i dag på Sotra vest for Bergen der han de siste elleve årene har arbeidet som trosopplærer i Den norske kirke i Sund. I tillegg til den praktiske erfaringen har han også en bachelor i teologi, årsenhet i psykologi og ulike erfaringer med sjelesorgsarbeid med i bagasjen.

– Da jeg så stillingsutlysningen fra Fredheim, kjente jeg dette som «midt i blinken» for min del. Det passet også godt tidsmessig da vi som familie har tenkt oss «hjem» til Stavanger fra høsten av. En god samtale med Runar Landro og Anne Lene Otterøen under Lederkonferansen til ImF i fjor høst, bekreftet opplevelsen av at dette var noe jeg kunne tenke meg.

– Mange gode

Stillingen ved Fredheim hadde åtte søkere, flere av dem så godt kvalifiserte at de også var med i intervjurundene. Til slutt falt valget på Pettersen.

– Vi valgte Dag Reidmar ut fra hans lange fartstid og hjertet vi opplever han har til ungdom, karakteren hans, erfaringen han har fra ulike kristne miljøer, og kompetansen han har både inn mot teologi, psykologi og sjelesorg, sier Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena.

Han forteller at Pettersen vil få hovedansvaret for ungdom/unge voksne-sektoren.

– Og da med hovedvekt mot konfirmantene, de øvrige ungdommene, unge voksne og ledertrening. Astrid som er allerede er ungdomsleder hos oss, vil lede Zoom In-arbeidet videre.

UiO-bakgrunn

Dag Reidmar er gift med Melissa, og sammen har de tre barn. Han er født og oppvokst i Stavanger og hadde sin ungdomstid i Imi-kirken, og han har også bakgrunn fra Ungdom i oppdrag. De siste årene har han blitt bedre kjent med ImF.

– Godt kjent er jeg nok ikke, men jeg har hatt en tilknytning til bedehusmiljøet i ImF Straume og kjenner mange av dem som holder til her. Jeg tiltales av det jeg ser, men jeg vil nok slite med å ramse opp alle kretsene på strak arm – foreløpig, sier Dag Reidmar Pettersen.
Pettersen begynner i jobben i august 2022.

SANDNES: Fredheim Arena vil øke satsingen på aldersgruppene fra konfirmant til ung voksen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Fredheim jakter leder for ungdomsarbeidet

Ungdomsarbeidet skal forsterkes, og det skal satses videre på arbeid blant unge voksne i Fredheim Arena.

I utlysningsteksten på Fredheim Arenas Facebookside står det at de søker en ny pastor/leder i 70-100 % stilling i ungdomsarbeidet som sammen med en annen ansatt skal lede satsingen videre mot konfirmanter, ungdom og unge voksne. Søknadsfristen er 15. november.

‒ Vi trenger en ny ansatt i dette arbeidet på grunn av redusert bemanning. En ungdomsleder skal ned i stillingsprosent, og en konfirmantleder skal snart slutte. Den nye ungdomspastoren/lederen vil fordele oppgavene med ungdomslederen på bakgrunn av utrustning, sier daglig leder/pastor Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena.

Daglig leder/pastor Andreas Bjørntvedt. FOTO: ImF Media arkiv

Awana
I konfirmant- og ungdomsarbeidet bruker menigheten «Smak og Se», et konfirmantopplegg som Awana Norge har vært med på å utvikle sammen med Imi-Kirken, og et opplegg fra Awana som konfirmantene blir invitert inn i, i årene etter konfirmasjonen.

‒ Vi regner det derfor som en forutsetning at de som blir ansatt, ønsker å jobbe i tråd med dette og forstår at det har en verdi i seg selv å tenke helhetlig i trosopplæringen. Hos oss er Awana premissleverandør for det, forteller Bjørntvedt.

Unge voksne
‒ Hvordan er det med Unge voksne-arbeidet hos dere?

‒ Vi har mange unge voksne på gudstjenestene våre, samtidig som de har et eget opplegg i løpet av uken. Vi ser dette som en svært viktig gruppe i menigheten, som vi for noen år tilbake hadde et veldig stort arbeid iblant. Vi ønsker fremover å være enda mer til stede blant de som er i denne fasen av livet.

‒ Betyr denne stillingen en ekstra satsing på unge voksne?

‒ Denne stillingen innebærer en forsterkning av ungdomsarbeidet og en satsing videre på unge voksne, sier Andreas Bjørntvedt.

EIENDOM: Næringsbygget som nå delvis skal tas i bruk av forsamlingen, ligger i østre del av eiendommen, bak forsamlingsbygget. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Fredheim bygger ut

Fredheim Arena Konferansesenter AS setter i gang en trinnvis utbygging av eiendommen sin i Sandnes.

– Det er vedtatt på ekstraordinært årsmøte høsten 2020, sier hovedpastor Runar Landro til Sambåndet.

Forsamlingens eiendom i Årsvollsveien vest for Sandnes sentrum består av hovedbygget der Fredheim Arena både driver forsamlingsarbeid og utleievirksomhet (nr. 21), og et næringsbygg på østsiden (nr. 19). Det er næringsbygget som er sentralt i utbyggingsplanene. Næringsbygget var en del av eiendomshandelen med Øvstebø Eiendom AS for om lag 20 år siden.

– Planen er å bygge deler av næringsbygget om til kontorer for forsamlingens ansatte og et familiesenter i kjelleretasjen, sier Landro.

Næringsbygg

Eiendommen er på til sammen 13 mål og er regulert for kombinasjonen industri/allmennyttig formål. Fredheim Arena ønsker å bygge ut på en måte som gjør at det ikke blir nødvendig med reguleringsendring. Byggesøknad er ikke sendt inn ennå.

Tre næringsvirksomheter leier i dag ca. 1000 kvadratmeter i næringsbygget, og i tillegg er det en leilighet øverst. I stedet for å si opp avtalen med den ene leietakeren, vil Fredheim, i samarbeid med leietakeren, vurdere å sette opp et nytt næringsbygg for vedkommende på den samme eiendommen.

– Det nye næringsbygget er estimert til å koste tre millioner kroner og vil bli finansiert av leieinntekter, opplyser Runar Landro.

Slå sammen

Planen er så å bygge om de frigjorte arealene i næringsbygget til nye kontorfasiliteter for de ansatte og et nyetablert familiesenter. I tillegg skal det gjøres ombygninger i hovedbygget. Disse arbeidene er beregnet å koste om lag fem millioner kroner. En arkitekt er engasjert for å tegne et familievennlig uteområde med eksempelvis gapahuker og lekeapparater.

– Vi begynner å flytte på vegger i vår, og mye arbeid vil skje på dugnad. Staben vil ha hjemmekontor i hele høst. På lengre sikt kan det bli aktuelt å ta hele næringsbygget i bruk, forteller Landro.

Ressurs

Familiesenter er en del av forsamlingens strategiplan for 2016 til 2025, som sambåndet.no omtalte i februar 2016. Her står det om et «ressurssenter som gir hjelp til livsmestring for mennesker i byen». Senteret skal innen ti år kunne tilby tjenester for ulike personlige og sosiale behov, inkludert ulike botilbud.

– Vi ønsker å bli et ressurssenter for familier som sliter, sa familiepastor Anne Lene Otterøen da strategiplanen ble presentert.

Betaling

Da forsamlingen solgte bedehuset i Solaveien 14 i Sandnes sentrum for snart 20 år siden, ble kjøpesummen fastsatt til 7,5 millioner.

– I stedet for å få kontanter ved salget, ba vi Øvstebø Eiendom om å sette opp et bygg for forsamlingen, forteller Runar Landro.

Det er i dag ikke lån på hovedbygget, som ble verdsatt til 60 millioner for en del år tilbake.

– I tiden som er gått, har vi bygd opp en egenkapital på flere millioner kroner på næringsbygget, opplyser hovedpastor Runar Landro.

ImF «stenges ned»

(Korona) Stadig flere forsamlinger avlyser sine planlagte møter og arrangement. Fredheim stengte sine åpne arrangement allerede onsdag og forbereder seg, på linje med flere andre, på styrket huskirke-liv.

Andreas Bjørntvedt, pastor/daglig leder i Fredheim Arena. Her fra ImFs lederkonferanse 2018

En av de første forsamlingene som stengte ned aktivitet, var Fredheim Arena i Sandnes. Tidlig onsdag ettermiddag annonserte de på sine Facebook-sider at alle offentlige arrangement tok pause, i første omgang til 22. mars.

– Vi har snakket om det noen dager og det har vært interne samtaler om styrken på tiltakene. Stemningen på kontoret på tirsdag beveget seg likevel helt klart i retning av å ta en «timeout» og reflektere gjennom hva vi gjør nå i solidaritet med de menneskene som er i en særlig risikogruppe knyttet til dette viruset, sier pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt i en epost til sambåndet.no torsdag morgen.

Noe av begrunnelsen for nedstengningen, baserer seg på Fredheim Arena sin sammensetning og størrelse.

– Vi vet vi har barn fra 14 skoler og sikkert minst like mange barnehager representert i vårt fellesskap. Vi risikerer dermed å bli en gigantisk hub for smitte, og det opplever vi som usolidarisk som kirke, når samfunnet ber alle ta ansvar. I ettertid er vi glade for at vi tok de valgene vi gjorde, for allerede senere på ettermiddagen opprettet Sandnes kommune meldeplikt på arrangement på størrelse 50+.

Nedstengningen vil berøre alle åpne offentlige arrangement, inkludert en planlagt konfirmant-tur, ca. 45 konfirmanter og mer enn 20 ledere skulle ha reist til London torsdag kveld.

– I går stengte vi ned, i dag jobber vi med hvordan det ser ut å være kirke uten noen form for større samlinger fremover. Hvordan kommuniserer vi, hvordan holder vi kontakten, hvordan underviser vi noe felles, på hvilken plattformer, og ikke minst, hvordan kan vi løfte opp sentraliteten til huskirkene og småfellesskapene i tiden fremover. Dette er noe vi ikke har vært flinke nok til å løfte opp frem til nå. Vi forbereder oss på å være kirke uten offentlige åpne arrangement til og med sommeren, for det er noe vi regner for et svært sannsynlig scenario, sier Andreas Bjørntvedt.

I løpet av onsdagen og utover torsdagen har stadig flere arrangement og samlinger blitt avlyst i takt med resten av landet. For mange skjedde det før den kollektive myndighets-innstrammingen med blant annet stenging av skoler og kulturarrangement, inntraff.

Bedehuskirken på Bryne velger også å bruke muligheten til å være kirke i det nære.

– Vi sier av og til at «gullet» til Bedehuskirken er huskirkene, og med dagens situasjon er disse små fellesskapene nettopp det. Situasjonen krever at vi må avlyse større offentlige samlinger, men vi kan fortsatt være kirke slik vi tror kirke uttrykkes best, skriver Bedehuskirken på sin nettside.

Kirken understreker at de ønsker å være en kirke som vektlegger ansvarlighet og håp. Derfor ønsker de å vise ansvarlighet ved å følge helseminister Høie sitt «budskap om at `hele samfunnet må delta i dugnaden mot coronaviruset´. Dette kan hindre smittespredning og sørge for at alvorlig syke får nødvendig helsehjelp».

– Samtidig med å være en ansvarlig kirke, er vi i denne tiden også bærere av håp. Det finnes mennesker både i våre fellesskap, i våre nabolag, omgangskrets og i vår by som er bekymret og kanskje litt redde. Det er selvsagt lov! Det verste vi kan gjøre med slike følelser er å isolere oss. Vi tror derfor det er viktig å samles i huskirkene våre både for å dele bekymringer, be sammen og for å løfte frem håpet. Når vi samles må vi selvsagt være ansvarlige og følge helsemyndighetenes anbefalinger, skriver Bedehuskirken.

Se faktaboks for oversikt over noen av tiltakene som er iverksatt.

LES OGSÅ: – Følg råd fra myndighetene, er ImFs råd

SANDNES: Fredheim Arena ligger like ved E39 Motorveien. FOTO: PETTER OLSEN

Anker ikke skole-avslag

OPPDATERT Fredheim Arena anker ikke avslaget på søknaden om skoledrift. Dersom forsamlingens årsmøte skulle være uenig i beslutningen, er alternativet å søke på nytt i 2021.

Som sambåndet.no meldte i den opprinnelige versjonen av denne artikkelen, publisert tirsdag 11. februar, fikk Fredheim Arena avslag på søknaden om å etablere KF-skolen Sandnes. Rent formelt var det KF-skolen Sandnes AS som søkte.

– Vi tar avslaget til etterretning og vedkjenner oss at noen av argumentene for avslag både er gode og legitime, var den umiddelbare kommentaren fra Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena.

– IKKE TILSTREKKELIG GRUNNLAG

Tirsdag kveld behandlet forsamlingsrådet, møtepunktet i forsamlingen mellom styret og eldsterådet og dermed høyeste organ utenom årsmøtet, avslaget. Etter å ha sørget for å informere medlemmene sier Andreas Bjørntvedt dette til sambåndet.no fredag ettermiddag: 

– Et samlet forsamlingsråd gikk inn for å ikke anke avslaget. Oppsummert vurderer vi det slik at grunnlaget for å anke ikke er tilstrekkelig. 

Brevet fra Utdanningsdirektoratet (Udir) er datert 31. januar. Udir viser til at søknaden, etter en oppklaringsrunde høsten 2019, tilfredsstiller friskolelovens minstekrav. Grunnlaget for avslaget ligger dermed i den skjønnsmessige vurderingen. Der skal direktoratet blant annet vurdere hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen, samt hvilket behov det er for skolen.

MULIG SAMARBEID

– Forsamlingsrådet mener at noen av momentene for avslag er gode og legitime, som påpekningen fra Sandnes kommune om at det bare er 40 prosent dekningsgrad på de kristne skolene som allerede er etablert i kommunen, sier Bjørntvedt.

I stedet for å anke vil forsamlingsrådet foreslå å gå i dialog med kristne friskoler som allerede er etablert i byen, om hvordan et eventuelt samarbeid kan se ut. Forutsetningen for et slikt initiativ er at menigheten ønsker at det skal gjøres.  

– Dette opplever vi også at vil være mer i samsvar med det vi signaliserte i strategidokumentet (se nedenfor) om økt satsing på felleskristelig samarbeid, sier Bjørntvedt.

ÅRSMØTET

Skulle forsamlingens årsmøte i april være uenig i beslutningen fra forsamlingsrådet, kan man sende inn en ny søknad neste år.

– Vi ønsker å takke de medlemmene som har lagt ned mye tid og krefter i arbeidet med skolesøknaden, understreker Andreas Bjørntvedt. 

Prosessen rundt egen barne- og ungdomsskole for Sandnes-forsamlingen startet i 2015, da som en del av et langsiktig strategiarbeid. Målet var å finne ut hvordan hele eiendomsmassen og tomten rundt Fredheim Arena Konferansesenter kan brukes til beste for byen.

– I strategiplanen nevner vi blant annet omsorgssenter, familiesenter, bønnehus, store tiltak mot ensomhet – og skole. Men skole er bare en av mange mulige tanker for fremtiden, sa Andreas Bjørntvedt da Sambåndet skrev om planen i fjor vår.

I FORKANT
Medlemmene og ledelsen i Fredheim Arena har foreløpig ikke avgjort om de ønsker skoledrift. De har likevel valgt å søke for å være i forkant dersom flertallet ser skoledrift som den beste bruk av tomten og noe Fredheim skal gjøre.

Nå kan det altså se ut som at valget allerede er avgjort av andre. De lokale Sandnes-politikerne har vært skeptiske og både rådmannen i Sandnes og et knapt flertall i Utvalg for kultur og oppvekst, vendte i fjor høst tommelen ned. Årsaken var ikke politisk uvilje mot friskoler, de finnes det allerede flere av, men at behovet for elevplasser ikke var til stede.

Det er også hovedargumentet i avslaget fra Udir. Dekningen i Sandnes er så god at det ikke vil være forsvarlig med en ny friskole.

I TAKT MED BYEN

– Vi har flere ganger sagt at vi vil gi honnør til politikerne våre som ønsker det beste for byen. Det samme ønsket har vi, sier Bjørntvedt og utdyper.

– Skole er en av flere muligheter vi har for den aktuelle tomten. Dersom behovet ikke finnes i byen, risikerer vi å komme i konflikt med vårt ønske om å bruke tomten til det beste for byen. Da kan det hende det er andre ting vi heller skal gjøre, sier Andreas Bjørntvedt.