Innlegg

EIENDOM: Næringsbygget som nå delvis skal tas i bruk av forsamlingen, ligger i østre del av eiendommen, bak forsamlingsbygget. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Fredheim bygger ut

Fredheim Arena Konferansesenter AS setter i gang en trinnvis utbygging av eiendommen sin i Sandnes.

– Det er vedtatt på ekstraordinært årsmøte høsten 2020, sier hovedpastor Runar Landro til Sambåndet.

Forsamlingens eiendom i Årsvollsveien vest for Sandnes sentrum består av hovedbygget der Fredheim Arena både driver forsamlingsarbeid og utleievirksomhet (nr. 21), og et næringsbygg på østsiden (nr. 19). Det er næringsbygget som er sentralt i utbyggingsplanene. Næringsbygget var en del av eiendomshandelen med Øvstebø Eiendom AS for om lag 20 år siden.

– Planen er å bygge deler av næringsbygget om til kontorer for forsamlingens ansatte og et familiesenter i kjelleretasjen, sier Landro.

Næringsbygg

Eiendommen er på til sammen 13 mål og er regulert for kombinasjonen industri/allmennyttig formål. Fredheim Arena ønsker å bygge ut på en måte som gjør at det ikke blir nødvendig med reguleringsendring. Byggesøknad er ikke sendt inn ennå.

Tre næringsvirksomheter leier i dag ca. 1000 kvadratmeter i næringsbygget, og i tillegg er det en leilighet øverst. I stedet for å si opp avtalen med den ene leietakeren, vil Fredheim, i samarbeid med leietakeren, vurdere å sette opp et nytt næringsbygg for vedkommende på den samme eiendommen.

– Det nye næringsbygget er estimert til å koste tre millioner kroner og vil bli finansiert av leieinntekter, opplyser Runar Landro.

Slå sammen

Planen er så å bygge om de frigjorte arealene i næringsbygget til nye kontorfasiliteter for de ansatte og et nyetablert familiesenter. I tillegg skal det gjøres ombygninger i hovedbygget. Disse arbeidene er beregnet å koste om lag fem millioner kroner. En arkitekt er engasjert for å tegne et familievennlig uteområde med eksempelvis gapahuker og lekeapparater.

– Vi begynner å flytte på vegger i vår, og mye arbeid vil skje på dugnad. Staben vil ha hjemmekontor i hele høst. På lengre sikt kan det bli aktuelt å ta hele næringsbygget i bruk, forteller Landro.

Ressurs

Familiesenter er en del av forsamlingens strategiplan for 2016 til 2025, som sambåndet.no omtalte i februar 2016. Her står det om et «ressurssenter som gir hjelp til livsmestring for mennesker i byen». Senteret skal innen ti år kunne tilby tjenester for ulike personlige og sosiale behov, inkludert ulike botilbud.

– Vi ønsker å bli et ressurssenter for familier som sliter, sa familiepastor Anne Lene Otterøen da strategiplanen ble presentert.

Betaling

Da forsamlingen solgte bedehuset i Solaveien 14 i Sandnes sentrum for snart 20 år siden, ble kjøpesummen fastsatt til 7,5 millioner.

– I stedet for å få kontanter ved salget, ba vi Øvstebø Eiendom om å sette opp et bygg for forsamlingen, forteller Runar Landro.

Det er i dag ikke lån på hovedbygget, som ble verdsatt til 60 millioner for en del år tilbake.

– I tiden som er gått, har vi bygd opp en egenkapital på flere millioner kroner på næringsbygget, opplyser hovedpastor Runar Landro.

ImF «stenges ned»

(Korona) Stadig flere forsamlinger avlyser sine planlagte møter og arrangement. Fredheim stengte sine åpne arrangement allerede onsdag og forbereder seg, på linje med flere andre, på styrket huskirke-liv.

Andreas Bjørntvedt, pastor/daglig leder i Fredheim Arena. Her fra ImFs lederkonferanse 2018

En av de første forsamlingene som stengte ned aktivitet, var Fredheim Arena i Sandnes. Tidlig onsdag ettermiddag annonserte de på sine Facebook-sider at alle offentlige arrangement tok pause, i første omgang til 22. mars.

– Vi har snakket om det noen dager og det har vært interne samtaler om styrken på tiltakene. Stemningen på kontoret på tirsdag beveget seg likevel helt klart i retning av å ta en «timeout» og reflektere gjennom hva vi gjør nå i solidaritet med de menneskene som er i en særlig risikogruppe knyttet til dette viruset, sier pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt i en epost til sambåndet.no torsdag morgen.

Noe av begrunnelsen for nedstengningen, baserer seg på Fredheim Arena sin sammensetning og størrelse.

– Vi vet vi har barn fra 14 skoler og sikkert minst like mange barnehager representert i vårt fellesskap. Vi risikerer dermed å bli en gigantisk hub for smitte, og det opplever vi som usolidarisk som kirke, når samfunnet ber alle ta ansvar. I ettertid er vi glade for at vi tok de valgene vi gjorde, for allerede senere på ettermiddagen opprettet Sandnes kommune meldeplikt på arrangement på størrelse 50+.

Nedstengningen vil berøre alle åpne offentlige arrangement, inkludert en planlagt konfirmant-tur, ca. 45 konfirmanter og mer enn 20 ledere skulle ha reist til London torsdag kveld.

– I går stengte vi ned, i dag jobber vi med hvordan det ser ut å være kirke uten noen form for større samlinger fremover. Hvordan kommuniserer vi, hvordan holder vi kontakten, hvordan underviser vi noe felles, på hvilken plattformer, og ikke minst, hvordan kan vi løfte opp sentraliteten til huskirkene og småfellesskapene i tiden fremover. Dette er noe vi ikke har vært flinke nok til å løfte opp frem til nå. Vi forbereder oss på å være kirke uten offentlige åpne arrangement til og med sommeren, for det er noe vi regner for et svært sannsynlig scenario, sier Andreas Bjørntvedt.

I løpet av onsdagen og utover torsdagen har stadig flere arrangement og samlinger blitt avlyst i takt med resten av landet. For mange skjedde det før den kollektive myndighets-innstrammingen med blant annet stenging av skoler og kulturarrangement, inntraff.

Bedehuskirken på Bryne velger også å bruke muligheten til å være kirke i det nære.

– Vi sier av og til at «gullet» til Bedehuskirken er huskirkene, og med dagens situasjon er disse små fellesskapene nettopp det. Situasjonen krever at vi må avlyse større offentlige samlinger, men vi kan fortsatt være kirke slik vi tror kirke uttrykkes best, skriver Bedehuskirken på sin nettside.

Kirken understreker at de ønsker å være en kirke som vektlegger ansvarlighet og håp. Derfor ønsker de å vise ansvarlighet ved å følge helseminister Høie sitt «budskap om at `hele samfunnet må delta i dugnaden mot coronaviruset´. Dette kan hindre smittespredning og sørge for at alvorlig syke får nødvendig helsehjelp».

– Samtidig med å være en ansvarlig kirke, er vi i denne tiden også bærere av håp. Det finnes mennesker både i våre fellesskap, i våre nabolag, omgangskrets og i vår by som er bekymret og kanskje litt redde. Det er selvsagt lov! Det verste vi kan gjøre med slike følelser er å isolere oss. Vi tror derfor det er viktig å samles i huskirkene våre både for å dele bekymringer, be sammen og for å løfte frem håpet. Når vi samles må vi selvsagt være ansvarlige og følge helsemyndighetenes anbefalinger, skriver Bedehuskirken.

Se faktaboks for oversikt over noen av tiltakene som er iverksatt.

LES OGSÅ: – Følg råd fra myndighetene, er ImFs råd

SANDNES: Fredheim Arena ligger like ved E39 Motorveien. FOTO: PETTER OLSEN

Anker ikke skole-avslag

OPPDATERT Fredheim Arena anker ikke avslaget på søknaden om skoledrift. Dersom forsamlingens årsmøte skulle være uenig i beslutningen, er alternativet å søke på nytt i 2021.

Som sambåndet.no meldte i den opprinnelige versjonen av denne artikkelen, publisert tirsdag 11. februar, fikk Fredheim Arena avslag på søknaden om å etablere KF-skolen Sandnes. Rent formelt var det KF-skolen Sandnes AS som søkte.

– Vi tar avslaget til etterretning og vedkjenner oss at noen av argumentene for avslag både er gode og legitime, var den umiddelbare kommentaren fra Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena.

– IKKE TILSTREKKELIG GRUNNLAG

Tirsdag kveld behandlet forsamlingsrådet, møtepunktet i forsamlingen mellom styret og eldsterådet og dermed høyeste organ utenom årsmøtet, avslaget. Etter å ha sørget for å informere medlemmene sier Andreas Bjørntvedt dette til sambåndet.no fredag ettermiddag: 

– Et samlet forsamlingsråd gikk inn for å ikke anke avslaget. Oppsummert vurderer vi det slik at grunnlaget for å anke ikke er tilstrekkelig. 

Brevet fra Utdanningsdirektoratet (Udir) er datert 31. januar. Udir viser til at søknaden, etter en oppklaringsrunde høsten 2019, tilfredsstiller friskolelovens minstekrav. Grunnlaget for avslaget ligger dermed i den skjønnsmessige vurderingen. Der skal direktoratet blant annet vurdere hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen, samt hvilket behov det er for skolen.

MULIG SAMARBEID

– Forsamlingsrådet mener at noen av momentene for avslag er gode og legitime, som påpekningen fra Sandnes kommune om at det bare er 40 prosent dekningsgrad på de kristne skolene som allerede er etablert i kommunen, sier Bjørntvedt.

I stedet for å anke vil forsamlingsrådet foreslå å gå i dialog med kristne friskoler som allerede er etablert i byen, om hvordan et eventuelt samarbeid kan se ut. Forutsetningen for et slikt initiativ er at menigheten ønsker at det skal gjøres.  

– Dette opplever vi også at vil være mer i samsvar med det vi signaliserte i strategidokumentet (se nedenfor) om økt satsing på felleskristelig samarbeid, sier Bjørntvedt.

ÅRSMØTET

Skulle forsamlingens årsmøte i april være uenig i beslutningen fra forsamlingsrådet, kan man sende inn en ny søknad neste år.

– Vi ønsker å takke de medlemmene som har lagt ned mye tid og krefter i arbeidet med skolesøknaden, understreker Andreas Bjørntvedt. 

Prosessen rundt egen barne- og ungdomsskole for Sandnes-forsamlingen startet i 2015, da som en del av et langsiktig strategiarbeid. Målet var å finne ut hvordan hele eiendomsmassen og tomten rundt Fredheim Arena Konferansesenter kan brukes til beste for byen.

– I strategiplanen nevner vi blant annet omsorgssenter, familiesenter, bønnehus, store tiltak mot ensomhet – og skole. Men skole er bare en av mange mulige tanker for fremtiden, sa Andreas Bjørntvedt da Sambåndet skrev om planen i fjor vår.

I FORKANT
Medlemmene og ledelsen i Fredheim Arena har foreløpig ikke avgjort om de ønsker skoledrift. De har likevel valgt å søke for å være i forkant dersom flertallet ser skoledrift som den beste bruk av tomten og noe Fredheim skal gjøre.

Nå kan det altså se ut som at valget allerede er avgjort av andre. De lokale Sandnes-politikerne har vært skeptiske og både rådmannen i Sandnes og et knapt flertall i Utvalg for kultur og oppvekst, vendte i fjor høst tommelen ned. Årsaken var ikke politisk uvilje mot friskoler, de finnes det allerede flere av, men at behovet for elevplasser ikke var til stede.

Det er også hovedargumentet i avslaget fra Udir. Dekningen i Sandnes er så god at det ikke vil være forsvarlig med en ny friskole.

I TAKT MED BYEN

– Vi har flere ganger sagt at vi vil gi honnør til politikerne våre som ønsker det beste for byen. Det samme ønsket har vi, sier Bjørntvedt og utdyper.

– Skole er en av flere muligheter vi har for den aktuelle tomten. Dersom behovet ikke finnes i byen, risikerer vi å komme i konflikt med vårt ønske om å bruke tomten til det beste for byen. Da kan det hende det er andre ting vi heller skal gjøre, sier Andreas Bjørntvedt.

Fredheim Arena vurderer skoledrift

Søknaden er allerede sendt, men det betyr ikke at de allerede er klare for oppstart.

– Vi har søkt med hensyn til at det er søknadsfrist en gang i året, men ingenting er bestemt. Skole er en av mange muligheter som kanskje venter. Ved å søke har vi kjøpt oss noe tid dersom forsamlingen vil at vi gjør dette, sier Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena.

280 elever – 14 i hver klasse, 2 klasser på hvert trinn fra 1. til 10. trinn – det er tallet som ligger til grunn for søknaden Fredheim, ImF forsamlingen i Sandnes, leverte til Utdanningsdirektoratet like før jul. Oppstartsdato i søknaden er høsten 2020,

Medlemsgrunnlag
Fredheim Arena skriver i sin søknad at planene allerede er blitt møtt med velvilje fra foreldre som er kjent med planarbeidet. «Stadig flere i … området ser behovet for en verdiforankret kristen skole som rekrutterer bredt i befolkningen», heter det blant annet.

Men dette betyr altså ikke at det står en rektor og ønsker velkommen på skoletrappa allerede i 2020.

– For at dette skal bli en realitet må det være en stemning for dette i forsamlingen, understreker Bjørntvedt.

Torsdag 27. mars inviterer Fredheim Arena til medlemsmøte der tema er «skole?». Ingenting skal vedtas på medlemsmøtet, det er en sondering for «å lodde stemningen». Det er spesielt de som har «barn i skolealder, eller regner med å ha det de neste årene, eller dere som har tanke for eller imot friskole ut fra Fredheim Arena», som inviteres – nettopp fordi det er viktig at en eventuell skolestart er forankret i og ønsket av medlemsmassen. 

Ifølge innkallingen vil «samtalen i dette møte og en undersøkelse blant egne medlemmer, ligge til grunn på årsmøtet 3 april.» Det vil også bli gjennomført videre analyser av elevgrunnlaget før en eventuell oppstart. 

Nytt forsøk
Spørsmålet om skoledrift har også tidligere vært oppe til samtale i Fredheim Arena, uten at en den gang gikk videre med det. Det er heller ikke første gang medlemmene har den nye skolesaken på agendaen. På fjorårets årsmøte ble det orientert om at dette var et mulig scenario ut fra strategiplan frem mot 2025, da som en del av strategigruppa og eiendomskomiteen sitt arbeid.

– Vi startet en prosess i 2015 der vi ønsket å finne svar på hvordan vi kan bruke tomten vår til å svare mest mulig på de behovene vi finner i byen, knyttet til strategiplanen vår. I strategiplanen nevner vi blant annet omsorgssenter, familiesenter, bønnehus, store tiltak mot ensomhet – og skole. Men skole er bare en av mange tanker for fremtiden, sier Bjørntvedt.

Det er altså ikke skoledrift som ligger til grunn for tanker om en evt. utbygging ved Fredheim Arena Konferansesenter, men det kan bli en del av utbyggingen.

– Dette henger naturlig i lag, men spørsmålet vårt er først og fremst hvordan vi kan utnytte eiendommen vår best mulig og hvordan vi kan tjene byen på en god måte.

Danielsen
Skolen som vurderes, planlegges i samarbeid med KF-skolen, Kristen Friskole AS. De driver fra før skole i Stavanger og på Jørpeland og eies av Normisjon i Rogaland og IMI kirken. At Fredheim, som ImF-forsamling søker den veien og ikke mot Danielsen, skyldes først og fremst lokale forhold.

– I den forrige runden var det Danielsen som var inne og informerte. Denne gangen har vi ikke valgt Danielsen bort, men vi fant det mer naturlig å samarbeide med KF, sier Bjørntvedt.

Svein Bjarte Sårheim fra KF skolen i Stavanger vil også være til stede og medvirke under møtet. Danielsen-skolene er likevel ikke ute av bildet for læreplanen som oppgis i søknaden, er den såkalte Danielsen-planen, utarbeidet av Egil Danielsen Stiftelse.

Andreas Bjørntvedt, pastor/daglig leder i Fredheim Arena. Her fra ImFs lederkonferanse 2018

Andre skoler
KF-skolen er ikke den eneste etablerte skolen som finnes i distriktet. I Stavanger finnes det flere kristne grunnskoler, Jæren har også kristen grunnskole, og i Sandnes er det tre kristne grunnskoler fra før. Sandnes Friskole ble startet i 2004, har 120 elever og drives av to pinsemenigheter. Vatneli er en fådelt skole som drives av Adventistsamfunnet. Den tredje er Tryggheim Forus som ble startet i 1998 av Delk og overtatt av NLM i 2010.

– Dette blir et av spørsmålene som helt sikkert kommer på torsdag. Basert på tilbakemeldingene og responsen i menighet og by må vi jo naturlig nok se på om det er elevgrunnlag nok til å starte opp, sier Bjørntvedt.

I søknaden oppgis Sandnes kommune, som nå er landets 7. største by (77.000 innbyggere pr 2018) og en by i stor vekst, som primærområdet for rekruttering av elever, men også nabokommunene, og da særlig Sola, blir sett på som aktuelle nedslagsfelt. Det blir også pekt på at de nærmeste barneskolene til Fredheim Arena på kort sikt vil «være preget av trangboddhet og for lite plass til å huse den veksten som kommer».

For byen
Men vegen fram er altså lang – til tross for at søknaden er sendt.

– Møtet på torsdag er første møte i en langsiktig prosess, som vil avgjøre om dette er en av veiene vi går videre frem mot 2025. Det viktigste for oss er ikke å starte en skole, men å spørre hvordan vi skal bruke det som er gitt oss til å tjene byen og folkene der på en best mulig måte. Akkurat nå undersøker vi om en grunnskole er et av svarene på dette, sier Andreas Bjørntvedt, pastor / daglig leder i Fredheim Arena.

Fredheim for hjem, by, land og nasjoner

Forsamlingen på Fredheim i Sandnes skal møte de ti neste årene ved å både kalles for og bli en arena.

SANDNES: Juridisk heter forsamlingen i Årsvollveien «Indremisjonsforbundet, Sandnes». «Men vi er kjent i byen som Fredheim Arena, og vi vil at dette navnet skal være det vi bruker i vår daglige omtale av forsamlingen», heter det i Fredheims strategiplan for 2016-25.

Sambåndet var til stede da hovedlinjene i planen ble lansert onsdag kveld. Arrangementet var alt annet enn et strategiseminar, snarere en synliggjøring av hva forsamlingsledelsen tenker via en mobilisering av ressurser i form av sang, intervjuer, innlegg, panelsamtale, opptrinn og videoandakt. Det gjorde det til en flott kveld for alle aldersgrupper – samtidig som det skapte behov sett fra en observatørs synspunkt, for underlagsmateriale for å få oversikt over tankene bak hovedlinjene.

Arena

Ordet «arena» står altså sentralt i planen. Språklig sett stammer det fra latinske «harena», som betegnet den finkornede sanden som hadde til oppgave å samle opp blodet fra kampene som foregikk på tidligere tiders stridsplasser, som Colosseum i Roma. Også i dag bruker vi ordet for å betegne en strids- eller skueplass, men da i overført betydning. Det er på fire slike arenaer Fredheim vil satse de neste ti årene:

  • Hjemmet
  • Byen
  • Landet
  • Nasjonene

Visjon og misjon

Satsingsområdene strekker seg altså fra det helt nære til det helt fjerne. «Disse områdene opplever vi et ekstra kall til å fokusere på», står det i den kortfattede strategiplanen. Planen innevarsler også en endring av visjonen: «Å gjøre Jesus synlig» skifter status til forsamlingens misjon. «Misjon» stammer fra latinsk «missio» og betyr utsendelse og oppdrag. Fredheims overordnede oppdrag er altså å være utsendt for å gjøre Jesus synlig.

Den nye visjonen er formulert med tanke på at den i større grad skal være målbar, og den lyder slik: «Vi vil være en arena hvor hjem og kirke former Jesu etterfølgere».  «Visjon» betyr egentlig syn og kan betegne et framtidig ønsket tilstand – et framtidssyn. At hjemmene til forsamlingens medlemmer og forsamlingen som sådan, skal forme Jesu disipler, er altså en situasjonsbeskrivelse som skal kunne oppleves som virkelig i løpet av en udefinert tidsperiode.

Handlingsplan

Fredheim panel 1

Spørsmålet om ikke dette fort kan bli lite mer enn fagre ord er nærliggende. Ordene til paneldeltaker og tidligere leder for Fredheim Arena (utleiedelen), Edmund Rossland, om «opp og stå, folkens, ut og gå!» (bildet til høyre) kan lyde slagordpreget og forenklet. Men sammen med tanken om å være utsendt for å gjøre Jesus synlig – og understrekningen av «ikke uten deg» – altså at visjon og misjon ikke kan virkeliggjøres uten at alle forsamlingens medlemmer tar aktivt del, fylles Rosslands oppfordring med mening.

For i større grad å sikre at satsingen blir virkeliggjort, er da også strategiplanen supplert av en handlingsplan. Her skal det settes mål for to år om gangen, noe som skal skje i samarbeid med tjenestegrupper i forsamlingen.

Hjem

Hjem-arenaen er definert som både hjem og kirke. Målet er at hjemmet skal forme frimodige etterfølgere av Jesus, og forsamlingen skal samtidig være et storfellesskap av mennesker i alle aldre og av ulike nasjonaliteter, slik at den gjenspeiler byens befolkning med over 12000 innvandrere. Innen ti år er målet at forsamlingen har tilrettelagt materiell som brukes av 70 prosent av familiene i forsamlingen, og at opplegget fra Awana – som Sambåndet har skrevet om flere ganger tidligere – er tatt i bruk i barne- og ungdomsarbeidet. Forsamlingen skal sørge for at alle nye skal ha fått venner og blitt inkludert i huskirke eller tjenestegruppe i løpet av det første året i forsamlingen. Innen 2025 er målet at 80 prosent av forsamlingens medlemmer er med i en huskirke eller et livsnært tjenestefellesskap, og at hjemmet skaper nære relasjoner.

Innen 2025 er målet videre at oppmøtet på storsamlingene øker med 100 prosent – henholdsvis fra 230 til 460 på hovedgudstjenesten G1 hver søndag formiddag og 100 til 200 på mer ungdommelige G2. Det skal avholdes jevnlige Alpha-kurs.

Byen

Byen som satsingsområde er kanskje det som ytre sett framstår aller mest ambisiøst. Forsamlingens eiendom skal utvikles og brukes til å etablere et «ressurssenter som gir hjelp til livsmestring for mennesker i byen». Senteret skal innen ti år kunne tilby tjenester for ulike personlige og sosiale behov, inkludert ulike botilbud.

– Vi ønsker å bli et ressurssenter for familier som sliter, og vi må knytte til oss kompetanse. La oss bli den forsamlingen der familiene har flest fosterbarn eller beredskapshjem, sa familiepastor Anne Lene Otterøen i panelsamtalen.

Fredheim skal være med på å bekjempe fattigdom. Bygget skal fungere som møteplass og brukes til ulike arrangement for kunst, kultur og politikk. Hjertebanken, som Sambåndet har skrevet om tidligere, skal videreutvikles og innen ti år regelmessig berøre hundrevis av mennesker i Sandnes. Forsamlingen skal også være aktiv i det felleskristne arbeidet i bykommunen og ta inntiativ til et felles møtepunkt både mellom kristne i byen og mellom byen og de kristne fellesskapene som holder til der.

– På 50 år er antall innbyggere i Sandnes tredoblet, mens befolkningsveksten i landet for øvrig har vært 40 prosent, opplyste Otterøen.

Landet

Fredheim skal bli kjent som en ressursforsamling for Indremisjonsforbundet (ImF) og andre kirker og organisasjoner, ikke minst gjennom arbeidet forsamlingen legger ned for å ta Awanas opplegg til Norge. Innen ti år skal forsamlingen være i stand til regelmessig å arrangere konferanse med søkelys på trosformidling i hjem, familie og forsamling og ha vært med på å plante eller replante to forsamlinger og være i gang med en tredje.

Nasjonene

Internasjonalt skal forsamlingen sende både penger og mennesker ut «til folkeslagene» og være aktiv i arbeidet med å bekjempe fattigdom både nasjonalt og internasjonalt. Innen ti år er målet at Fredheim årlig skal støtte tre hovedprosjekt i andre land og hvert år sende ut korttidsteam både i Norge og utlandet. Også flere andre prosjekt skal støttes, og all kollekt skal gå til misjon og hjelpearbeid blant fattige.

PANEL: Magny Tekse, til venstre, Lars Magne Ådnanes, Runar Landro, Sigve Øksendal og Esther Ane Hodnefjell Vagle.

PANEL: Magny Tekse, til venstre, Lars Magne Ådnanes, Runar Landro, Sigve Øksendal og Esther Ane Hodnefjell Vagle.

Dette gledet misjonshjertene til paneldeltakerne Magny Tekse og Esther Ane Hodnefjell Vagle:

– Da jeg var ung, lærte vi på bedehuset å støtte både indre- og ytremisjon. Nå får vi begge deler på ett sted, konstaterte Tekse, mens Vagle erklærte seg klar for å være blant dem som skal reise ut.

Jesus på sykkel

«Hvis du ikke vet hvor du skal, vil du sannsynligvis ende et annet sted», lød et av sitatene – dette hentet fra den canadiske pedagogen og forfatteren Laurence J. Peter – som ble vist fram på storskjermen i minuttene før møtet startet. En innvending mot strategier og visjonsformuleringer kan være at de forblir på papiret. Noen vil også kunne si at vår oppgave vel er å forkynne Ordet, og så vil Den hellige ånd gjøre sin virkning med oss og iblant oss. At Jesus, i skikkelse av en kjortel- og sandakledt syklist – gjorde en uanmeldt inntreden på scenen midt i programmet, var kanskje et forsøk på å komme en slikt åndeliggjort innvending i møte. Her ble det tydeliggjort at strategier nytter lite uten at Jesus er midtpunktet også i dette, og Jesus ble da også sitert på storskjermen før møtetstart: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys» (Joh 8,12). I et slikt lys – bokstavelig talt – kan strategiplanen tolkes som et verktøy til hvordan Fredheim forsamling skal følge Jesus.

Avspark

Formann da forsamlingen flyttet fra Sandnes snetrum, Eivind Rossland, holdt andakt på videolink.

Formann da forsamlingen flyttet fra Sandnes snetrum, Eivind Rossland, holdt andakt på videolink.

Dette var da også kveldens andaktsholder, tidligere forsamlingsformann Eivind Rossland, opptatt av i sin appell mot slutten av møtet: – Er du klar for avspark? Gud har bestemt deg til å bli med, sa Rossland mens hans naturligpatriarkalske blikk søkte kontakt med tilhørerne via storskjemen.

Rossland brukte, til en viss munterhet i salen, bilder fra fotballspråket og oppfordret forsamlingen til å støtte opp om «lagledelsen» i det spillersystemet den hadde valgt.

Større nedslagsfelt

– Verktøykassen vår er større, nedslagsfeltet vårt er større, og vi betyr mer for byen enn før, påpekte Edmund Rossland i panelsamtalen tidligere på kvelden. At forsamlingen allerede i dag har satt preg på Sandnes ble da også bekreftet at videosnutten med ordfører Stanley Wirak, som også erklærte at han likte Fredheim bedre enn det noe mørke bildet han hadde fra oppveksten av Det vestlandske indremisjonsforbund.

Ansvar

Dermed kan det være på sin plass å trekke inn et sitat fra Reidar Røyland, forsamlingsmedlem og barnekirkearbeider – og forbundsstyremedlem – i beskrivelsen av hans arbeid og engasjement i forsamlingen: – Dette er livet, folkens, akkurat her og nå.

Fredheim Ikke uten degFredheim forsamling – eller arena, som den nå altså ønsker å bli omtalt som, har lagt fram sin strategi. Basert på de ressurser forsamlingen har og det engasjement som ble lagt for dagen onsdag kveld, skal det bli spennende å følge dem videre. Og på vei ut ble ansvaret lagt inn over den enkelte gjennom en utdelt brosjyre der mottakerne så sitt eget ansikt i et speil: «Ikke uten deg».

Fredheim jakter på julen

Fredheim Arena i Sandnes inviterer folk til et annerledes julespill for å fortelle hva julen egentlig handler om.

Andreas Bjørntvedt

Andreas Bjørntvedt

– Det er et ønske om å fortelle en alternativ historie til det massemediene i hele november og desember prøver å fortelle oss om hva julen handler om. Det et ønske om å nå mennesker med evangeliet på en kreativ måte, forteller daglig leder Andreas Bjørntvedt i ImF-tilknyttede Fredheim forsamling til sambåndet.no.

Han inviterer folk i Sandnes-regionen til juleforestillingen «Jakten på julen» som settes opp i Fredheim Arena. Forestillingen er et fullskala julespill i fire akter som inneholder dans, musikk og drama. Det vises lørdag 5. desember kl 14.00 og kl 17.00 og søndag 6. desember kl 14.00 og kl 17.00 i Fredheim Arena.

Vil nå skoler og barnehager
– Og vi gjør dette også for å nå skole- og barnehagebarn med juleevangeliet, fortsetter Bjørntvedt.

For i tillegg setter forsamlingen opp forestillingen gratis for skoler og barnehager 2. og 3. desember. Barnehage- og skole-forestillingene var allerede fullbooket før sommeren, og de har fått bestillinger for mer enn 2400 barn.

– Det er viktig at folk kjøper billetter til de åpne forestillingene. Billettsalget gjør det mulig for oss å finansiere gratisforestillingene. Vi har innleid regissør og noen innleide musikere. Ellers er det mange barn, unge og voksne fra forsamlingen som er med som skuespillere, dansere, musikere, sangere og teknikere.

Salget går unna, ifølge Bjørntvedt, og han anbefaler folk med å ikke drøye hvis det er en spesiell forestilling de ønsker å gå på. Noen av forestillingene er i ferd med å fylles opp.

Skaper engasjement
Fredheim forsamling har satt opp «Jakten på Julen» fire ganger tidligere, og nå setter de den opp igjen etter tre års pause. I forbindelse med julespillet er det også utlyst tegnekonkurranse. Barn og unge blir oppfordret til å lage en tegning av hvor de mener dassen har tatt en skikkelig bomtur, og av hvilket årstall og hvilket land Bertil-Geir har tatt gjengen med til.

– Hva handler julespillet om?

– Det er som stykket heter, en jakt på julen, en jakt for å finne ut hva julen er for noe.

På forsamlingens hjemmeside står det at det er et stykke med halssprekkende stunt og nyfiken oppdagertrang, og spørsmålet er om hovedpersonene vil finne Jesus-barnet, om dassen ta av, og om bestefar endelig får være med ut i verdensrommet.

– Det er en familieforestilling med mye humor, noe for både voksne og barn, legger Bjørntvedt til.

– Og hele menigheten er med på dette prosjektet?

– Ja, og det skaper engasjement i menigheten, sier Andreas Bjørntvedt. Trailer kan ses her.

jakten på julen

Feirer med ny idrettspris

Fredhem Arena markerer denne uken sitt 10-årsjubileum. I går delte de ut den nyopprettede Arenaprisen til Sviland idrettslag.

− I sammenheng med at vi denne uken har en jubileumsuke fra tirdag til søndag, ønsker vi å gi noe tilbake til byen. Vi gir en pris på 50 000 kroner i år til et idrettslag, sier hovedpastor Runar Landro i Fredheim forsamling.

Prisen ble delt ut for første gang i går, og det skjedde i samarbeid med Idrettsrådet i Sandnes. Det var 15 lag som søkte. Juryen besto av ordfører Stanley Wirak i Sandnes kommune, leder i Idrettsrådet og Runar Landro. Den heldige vinneren var Sviland Idrettslag. Ordføreren delte ut prisen.

Dugnadsinnsats
− Hovedbegrunnelsen var at Sviland Idrettslag holder til i en bydel hvor de er en viktig faktor i nærmiljøet, og lagets dugnadsinnsats. De har bygget en kunstgressbane på dugnad. Det er dugnadsinnsatsen vi premierer, sier Landro.

− Dette er første gang dere deler ut Arenaprisen. Blir det pris til neste år?

− Det kan bli flere priser. Vi er innstilt på det, men først må vi evaluere denne jubileumsuken.

Fredheim forsamling, som er innmeldt i Indremisjonsforbundet, eier og driver Fredheim Arena (se faktaboks), derav navnet på prisen.

Sponsoravtale
Det var ikke bare prisutdeling i går.

− Vi hadde et flott og oppbyggelig foredrag av Erik Thorstvedt om verdien av fellesskap og at vi er sterkere sammen. Og det var kulturinnslag av elever fra Skeiene ungdomsskole, forteller Landro.

Det er imidlertid ikke bare med Arenaprisen at Fredheim støtter idretten i Sandnes. Tidligere på dagen var det sponsormøte, og det ble inngått en ettårskontrakt hvor Fredheim Arena sponser Sandnes Ulf med verdier tilsvarende 100 000 kroner.

− Vi vil være en forsamling som gir og ikke bare tar imot. Vi ønsker å være rause, som er en av verdiene våre, forklarer Landro.

En bank fylt med godhet

Hjertebanken er ikke som andre banker. I stedet for å sette inn og ta ut penger, kan man gi og ta imot godhet og hjelp. Bankens utfordring er at det er lettere for folk å gi enn å ta imot.

Hjertebanken startet i ImF Sandnes på Fredheim i april 2012.

− Det ble startet ved at en ressursgruppe for den diakonale satsningen på Fredheim fant ut at Hjertebanken var et tjenlig verktøy til å administrere og formidle hjelpebehov og potensielle hjelpere til å utføre omsorg i Sandnes og i menigheten, og vi brukte trekvart år på å utarbeide konseptet, forteller pastor i Fredheim Arena, Andreas Bjørntvedt.

− Hvorfor startet dere med Hjertebanken?

− Fordi vi mener menigheter må ha Jesus som forbilde også gjennom å være der for de svake, utstøtte, fattige, de som kanskje ikke har noen andre rundt seg. Hvis vi overser behovene i samfunnet vi lever i, er jeg usikker på om Jesus selv ville ha trivdes i menighetene våre. Vi startet Hjertebanken fordi vi tror at veldig mange sitter inne med både lyst og iver etter å bidra inn i menneskers liv, vi tror dette er noe Gud skaper i oss når han forandrer oss på innsiden!

Utfordringer
− I strategiplanen til ImF står det at ImF ønsker å fornye hverdagsdiakonien ved blant annet å spre konseptet Hjertebanken videre i organisasjonen. Hvorfor tror du Hjertebanken blir nevnt som et eget punkt her?

− Jeg håper det er fordi vi som bevegelse tror at Jesus også blir gjort synlig gjennom det at vi faktisk er der for hverandre på et medmenneskelig plan også uten bruk av forkynnelse. Og at vi gjør dette ikke som en evangeliseringsstrategi, men fordi vi oppriktig bryr oss om mennesker! Så tror jeg de ønsker å bruke nettopp Hjertebanken fordi dette er en veldig enkel måte å få satt det diakonale hjerte som sannsynligvis lever i menigheten, ut i praksis, så det er veldig gjennomførbart, svarer Bjørntvedt.

Han legger til at der også er utfordringer med Hjertebanken.

− En av de største er nok at Hjertebanken virkelig skal få et rotfeste i majoriteten av forsamlingen, og ikke bare hos en liten del av den. Utfordringene hos hver enkelt forsamling i dette arbeidet vil nok gjenspeiles av utrustningen til de som primært arbeider med Hjertebanken, hvorvidt de brenner mest for å nå ut eller jobbe internt i menigheten, sier han.

En annen problemstilling er at selv om vi så gjerne vil, sliter de fleste av oss med å finne ut hvordan vi skal komme i kontakt med de behovene vi vet er der, så det blir ofte med tanken, sier han.

Godt verktøy
Foreløpig er det bare Bergens Indremisjon som har adoptert konseptet.

− Bergens Indremisjon har hatt det diakonale som en av grunnpilarene i 150 år. Det er et klart ønske om å hjelpe mennesker og ikke bare forkynne evangeliet. Det diakonale er viktig for Bergens Indremisjon. Vi har lært av Fredheim Arena. De tok initiativ til Hjertebanken, og vi har adoptert det. Vi begynte i august i fjor, forteller administrasjonsleder Kenneth Hjortland i Bergens Indremisjon.

− Hva slags erfaringer har dere gjort dere så langt?

− Hjertebanken er et godt verktøy for de som vil gi og ta imot hjelp. Det er et godt formidlings- og koblingsverktøy. Det er ikke så mye som skal til. Man må kontakte IT-avdelingen for å få opp en egen hjemmeside. Det ligger en ferdig mal, sier Hjortland.

Når Sambåndet snakker med ham, har Hjertebanken i Bergens Indremisjon løst cirka 25 enkeltoppdrag. Det er to uttak i Hjertebanken som ikke er løst. Samtidig er det 20 bidrag eller innskudd er meldt inn, men som ingen har vist noen interesse for å ta ut.

Vanskelig å ta imot hjelp
− Vi har to utfordringer: Den ene er at vi må ha mer ressurser til å promotere Hjertebanken. Den andre er å få folk til å melde sine behov. Det er mye lettere å gi hjelp enn å be om hjelp. Mange ser det som vanskelig ikke å gi noe igjen hvis de får hjelp. Derfor sliter vi med å finne oppdrag til alle som har lyst til å gjøre noe. Terskelen for å spørre om hjelp er for høy, sier Hjortland.

Det er også Bjørntvedts erfaring i arbeidet med Hjertebanken.

− Fortsatt er det slik at det største problemet ikke er å skaffe frivillige, men å få inn behovene. Det går nok på synet på selv. Vi vil klare oss selv og være sterke. Hvis vi gir uttrykk for at vi trenger hjelp, er vi blant de svake og hjelpetrengende. Vi har også erfart at det er lettere å gi hjelp en gang enn å følge og hjelpe folk over tid. I en travel hverdag kvir folk seg for å forplikte seg. Så krever arbeidet med Hjertebanken en innsats i nettopp det å komme i kontakt og relasjon med behovene og instansene i byen, sier han.

Derfor ønsker han å få frem at ingen behov er for små til å melde inn, og at folk ikke må være i en så og så vanskelig situasjon i livet for å be om hjelp fra Hjertebanken. I det store og hele synes han at Fredheim Arena har veldig bra erfaring med Hjertebanken gjennom å være til stede for mennesker som trenger hjelp på ulike områder.

− Noen av de tingene vi har formidlet, har vært helt fantastiske, som en blind gutt fra et annet land som ikke mestrer språket, som er uten noen sosial kontakt, som får en som ønsker å bruke tid med han, som tar han med på sosiale ting i hverdagen. Eller som det at vi hver tirsdag nå er til stede og lager lunsj på et hospitslignende sted for narkomane like i nabolaget vårt, eller som det at flere er med og gir hjelp og omsorg til narkomane, flyktninger og handikappede i byen. Så er det jo alle oppdragene som er av mindre størrelse som hekk- og gressklipping. Men for de som melder behovene, er dette sannsynligvis til større hjelp enn vi tror. Erfaringen er også at vi vet vi nå betyr mer for byen vår. Vi er i kontakt med både frivillighetssentral, flyktningeenhet, asylmottak og bo- og aktivitetssentre i byen vår, forteller Bjørntvedt.

Både Bjørntvedt og Hjortland synes det er en god ide å spre Hjertebanken videre.

− Jeg tror Hjertebanken har et langt større potensial enn det vi hittil har fått av gjennomslagskraft i Sandnes, og vi håper og tror andre vil ta dette enda lengre enn dit vi har tatt det til nå, sier Bjørntvedt.

Bedrageri med påmeldingslister

For andre gang er det sendt inn falske påmeldinger til arrangement som involverer Fredheim forsamling i Sandnes.

– Vi spør oss om de som står bak, kan ha et ønske om å gjøre det vanskelig for oss, sier pastor Runar Landro til Sambåndet. Det seneste tilfellet var Lev livet-konferansen i Fredheim Arena 20.–21. september.

10 PROSENT
– Da vi tok kontakt med folk for å avklare praktiske ting, viste det seg at i overkant av 30 personer som sto på listene, ikke var påmeldt likevel. Noen av dem kjente ikke til konferansen en gang, sier Landro. De falske påmeldingene utgjorde om lag 10 prosent av de 350 plassene på konferansen. Påmeldingene kom inn fra august av. Og mot slutten kom det inn en del gruppepåmeldinger.

– Dermed så det ut som om konferansen var fullbooket, og vi slappet av i promoteringsarbeidet i den viktige fasen med å fange opp etternølere, sier Landro.

MERARBEID
Personene det gjaldt, var alle knyttet til kristen virksomhet. De som jobbet med listene, hadde derfor ikke noen foranledning til å tvile på om påmeldingene var ekte.

– Det førte først og fremst til et kolossalt merarbeid, fordi vi måtte finne ut av hvem som reelt sett var påmeldt. Vi gikk gjennom samtlige navn og måtte kontakte en god del, sier Landro.

– Hvordan reagerte de som ble oppringt og som viste seg ikke å være påmeldt likevel?

– Mest med overraskelse, sier Landro.

MERUTGIFTER
Pastoren utelukker ikke at de falske påmeldingene fikk økonomiske konsekvenser i form av at det for eksempel ble bestilt inn mer mat enn det som viste seg å være nødvendig, og at det ble for sent å avbestille.

– Vi vurderte å politianmelde saken, men fikk beskjed om at siden påmeldingssystemet vårt ikke gjorde det mulig å spore hvilken adresse de falske påmeldingene kom fra, ville ikke politiet kunne gjøre noe, sier Landro.

BEDRAGERI
Sambåndet får opplyst fra politiet at dette i tilfelle ville ha blitt etterforsket som bedrageri, fordi de falske påmeldingene var egnet til å påføre tap ved at en sa nei til ekte påmeldinger. Bedrageri kan straffes med ubetinget fengsel. Den første refleksjonen Runar Landro gjør seg, både på egen og andre forsamlingers vegne, er at systemene for registrering må være mer proffe i framtiden. Også for to-tre år siden, i forbindelse med en ungdomsleir, kom det inn falske påmeldinger.

SABOTASJE
Pastoren sier at de ikke har noen mistenkte i saken:

– Vi tenker at det kan være gutteromsstreker uten ond hensikt. Alternativet er at noen bevisst saboterer og er klar over at de lager ekstraarbeid og kan påføre oss unødvendige utgifter, sier Runar Landro.

Klar, ferdig, lær

Litt tid til hver gir mer til alle under speed-learning på ImFs forsamlingskonferanse.

– Ett minutt igjen, roper Glenn Nord-Varhaug til de vel 50 deltakerne som sitter benket rundt fem av bordene i Fredheim Arena.

Volumet økes ørlite samtidig med tempoet. Det gjelder å komme i mål før klokka ringer. 15 minutter har de fått på seg. Først 7,5 minutt til å fortelle om hvert sitt tema, deretter er det tid for spørsmål.

– Vår drøm er ikke bare å dele kjøleskap, men å leve et helt liv sammen, sier Torstein.

Han er en av læremestrene i kveld, og hans tema er “alternative livsformer”. Eller mer konkret: hvordan er det å leve i et kollektiv med tre andre der de deler alt slik de tenker at de første kristne gjorde? Deltakerne rundt bordet lytter aktivt. Dette er ikke hverdagskost; leve sammen og dele både inntekt og gjeld. Det gjelder å få med seg mest mulig i løpet av den korte tiden de har.

– Vi har gjort noe lignende ved flere av samlingene i Dawn-nettverket, forteller forsamlingskonsulent Runar Landro, som tror dette er en god måte å lære på.

– Folk får lov å velge de som interesserer dem mest, og på denne måten rekker man over mer enn om alt skulle skjedd i plenum, sier han.

Drøye timen er satt av i programmet. Fem poster – fire vekslinger. Ett må velges bort denne kvelden.

– Tiden er ute, nå må dere bytte, roper Glenn Nord-Varhaug.

Praten stilner bort i takt med stolben som skraper mot gulv. Nå gjelder det å finne seg en plass ved neste bord før alt er opptatt – litt klokere enn man var for 15 minutter siden.

Ny runde med «Singing In The City»

Konserthelgen ruller snart i gang igjen på Fredheim Arena, Sandnes.

«Singing In The City» vil i år bli arrangert for fjerde gang helgen fredag 15. – søndag 17. mars. Arrangementet er i regi av Indremisjonsforbundet, i samarbeid med ImF Fredheim.

Godt utvalg.
Artistene som deltar er den amerikanske sangeren Charlotte Ritchie, Arne Pareli m/band, sanggruppen «Vokal», gospelkoret «Voice of Joy» og blandakoret «Vitne».

– Egentlig er det ikke noen som er toppet fremfor andre. De vi har fått i år er alle veldig gode, lover Johan Halsne, arrangør av «Singing In The City».

– Flott fellesskap
– Vi ønsker at folk som kommer skal få en opplevelse av et flott fellesskap, mye fin sang, og først og fremst få et møte med Jesus gjennom sang og vitnesbyrd, understreker Halsne.

Han håper på å fylle opp salen lørdag kveld med 500-550 konsertdeltakere, mot 450 i fjor. Det er også mulighet for å kjøpe billettpass for hele helgen. Dette vil gi tilgang til alle konsertene, og i fjor benyttet omkring hundre deltakere seg av dette tilbudet.

Ålesund neste?

Ifølge Johan Halsne, vurderer de å arrangere konserthelgen i Ålesund-området til neste år, men noen konkrete planer er ennå ikke lagt på bordet.

– Vi vil først se hvordan helgen her går, og hvor mange folk som kommer, før vi bestemmer oss for dette, sier han.
Informasjon om bestilling av billetter finner du på www.singinginthecity.no.