Innlegg

TRENING: Menighetsarbeider Anne Wenche Hellem iniveterer forbedere og andre til å trene på å be for andre. FOTO: Privat

Forbedere får trening i å be

Forbederne i Fredheim Arena skal få undervisning og trene på det å be for andre. Det er viktig å utruste forbederne, mener menighetsarbeider Anne Wenche Hellem.

– Vi ønsker at våre forbedere skal møte de som kommer til forbønn, på en god, respektfull og varm måte. Da er det lurt å trene, sier Hellem til sambåndet.no.

Fredheim Arena har tilbud om forbønn etter gudstjenestene og har 10-12 forbedere som rullerer slik at det er mellom to og fire forbedere på hver gudstjeneste. Torsdag 23. mars skal de få undervisning og trening. Da kommer Jan Torland fra Ungdom i Oppdrag for å undervise og trene med dem.

Utruste
– Han vil be for noen av oss for å modellere hvordan man kan be for andre. Etterpå trener vi selv ved at vi ber for hverandre. Slik får vi også erfaring i hvordan det er bli bedt for og hvordan det oppleves, forteller Hellem.

Samlingen er spesielt for de som er forbedere og for alle som har lyst til å lære mer.

– Målet er å utruste og dyktiggjøre forbederne. Vi ønsker også å skape et miljø for dem og rekruttere flere forbedere. Vi er en ganske stor menighet, og alle kjenner ikke hverandre like godt. Da er det viktig at vi som er forbedere, får være sammen og bli kjent med hverandre. Det skaper større trygghet i tjenesten, fremholder Hellem.

Sårbar
– Hva tenker du om behovet for å lære og trene på det å be for andre?

– Det er veldig viktig at vi trener for å gjøre forbønnshandlingen trygg og god – at vi har øvd på det å be og gjerne snakket om hvordan vi ordlegger oss, gir en større trygghet og varhet i situasjonen. Folk er ofte i en sårbar situasjon når de kommer til forbønn. Vi trenger å bli bevisstgjort på hvordan vi fremtrer og hva vi sier. Derfor er det viktig med undervisning og trening. Vi trenger å lære å møte folk på en fin måte. Der blir vi aldri utlært. Det er en livslang prosess.

Ikke nytt
– Er det første gang dere har en slik samling for forbedere?

– Dette er ikke noe nytt. Vi har hatt det med ujevne mellomrom, men nå er det en stund siden sist.

– Hva vil du si om forbederne i Fredheim Arena og hvordan de ber for andre?

– Jeg opplever at vi har gode forbedere, men det handler om å gjøre de gode bedre og få flere forbedere og skape fellesskap, sier Anne Wenche Hellem.

ÅPNINGSFEST: Geir Inge Fuglestad (t.h) og Trond Rossland, som begge har vært sentrale under renoveringen, ble møtt med konfetti av staben på Fredheim. FOTO: Vilhelm Viksøy

Nyrenovert Fredheim-bygg står ferdig

340 kvadratmeter av bygget like ved siden av Fredheim Arena, blir kontorfløy for hele Fredheim-staben. Bygget skal også romme øvingsrom, studio og et senter for familieveiledning.

Det lukter fortsatt møbel- og teppebutikk i de nye lokalene til Fredheim. Skjønt, nye er de ikke. Det er et bygg fra 60-tallet som har hatt ekstern utleie helt siden menigheten flyttet inn i 2005, som nå er totalrenovert og klar for Fredheim-staben.

– Dette blir våre nye kontorlokaler, sier Andreas Bjørntvedt, daglig leder og pastor i Fredheim Arena.

Lokalene bærer fortsatt preg av flytting. Ikea-kvitteringer ligger i vinduskarmen, flytte-esker som også inneholder Sambåndet, står i kroken, kaffekrusene er av papp, og kontormøblement er litt på vent.

Frivillig innsats
Bygget har nå fått ferdigattest og kan tas i bruk. Det ble markert med kaffe og kake torsdag 16. mars. og Sambåndet var invitert med på feiringen. Det var også Geir Inge Fuglestad og Trond Rossland, som begge har vært svært sentrale i arbeidet med de nye lokalene. Fuglestad er i tillegg styreleder i AS-et som drifter bygget, med styret i forsamlingen som generalforsamling.

– Vi vil gjøre litt stas på disse to, for uten innsatsen til frivillige som dem, ville ikke dette gått så bra som det har gjort. De kommer ikke til å like oppmerksomheten, men det er ikke så nøye, sier Bjørntvedt.

Selve rehabiliterings-jobben er gjort av eksterne firma, men Fuglestad og Rossland, som begge er i bygg- og anleggsbransjen, har gjort det meste av plan- og prosjekteringsarbeidet på fritiden.

– Min jobb har bare vært å følge dem opp og gjøre som de ber meg om. Jeg har kommet med noen innspill, men ellers har de gjort det meste, sier Bjørntvedt.

Avhengig av frivillige
Med dagens kakestunt ønsker han å løfte fram de frivillige som er en forutsetning for et godt menighetsliv.

– Det er veldig mye bra folk i en menighet som kan så mye forskjellig. Det er fantastisk når de velger å bruke gavene sine, og da tenker jeg ikke bare på nådegaver, men alle sine evner, utdanning og kompetanse til det beste for felleskapet i menigheten. Jeg blir faktisk rørt av bredden av kompetanse vi finner i en medlemsmasse i en kombinasjon med villigheten til å bidra til det beste for felleskapet. Er vi egentlig klar over hvor heldig vi er som får være en del av et slikt felleskap, som bedehus og kirke er, spør Bjørntvedt.

– Vi er en større menighet med stor stab. Da kan en fra utsiden være fristet til å tenke at det er «staben sitt ansvar». Vi er vel og merke også mennesker fullt med svakheter, mangler og hull, på så mange ulike områder. Vi greier lite uten de frivillige, men samlet er vi et legeme, hvor alle har sin plass, og den jobben som er gjort her, er helt fabelaktig.

Familiesenter
Nybygget skal i tillegg til kontorfløy få øvingsrom i kjelleren, et lite studio og ikke minst et område som skal bli et familiesenter.

– Vi vet ikke hvordan familiesenteret kommer til å se ut eller hvordan det skal driftes, men vi vet at vi ønsker det. Et slikt familiearbeid er en del av strategien vår, og behovet i byen er stort. Når vi nå bygger om, bygger vi også for dette.

De gamle kontorlokalene i hovedbygget blir ikke stående tomme. Der er det allerede laget en stue til barne-, ungdoms- og unge voksne-arbeidet, som nok er det mest populære rommet på bygget for øyeblikket. Nå bygges det også et kapell.

– Det arbeidet starter vi med i morgen, og planen er på plass. Igjen er Trond involvert, men denne gangen skal jobben gjøres av firmaet han leder, sier Bjørntvedt og går mot døren, for nå kommer de to frivillige som er «innkalt til møte» – et møte med kake, konfetti og ballonger.

For fellesskapet
– Nei, vi teller ikke timer. Dette er en del av engasjementet vårt i menigheten. Da gjør vi det bare, og det er kjekt å kunne bidra med det vi kan, sier Geir Inge Fuglestad, og Trond Rossland nikker bekreftende etter at kaken er inntatt.

De to frivillige smiler til oppmerksomheten, men vil på ingen måte ta æren for prosjektet. De har «bare gjort jobben» som andre har bestemt.

– Det er forsamlingen vår som har bestemt at dette bygget skulle bli til. Vi har bare gjennomført og gjort jobben på vegne av fellesskapet. Det er slik det skal være, sier Fuglestad.

Det «nye» bygget er bygget og skal driftes av eiendomsselskapet til Fredheim Arena. Utgiften til forsamlingen blir en økt husleie «til seg selv».

Det nye kontorbygget ligger like bak hovedbygget til Fredheim.

UTVIDER: Fredheim Arena søker ny pastor når Runar Landro nå reduserer sin stilling. Prosessen har pågått lenge og er godt forberedt. Bildet viser staben anno 2016. FOTO: Petter Olsen

Fredheim utvider pastorteamet

– Dette er en prosess som startet for flere år siden og som nå ble aktualisert og fikk ny fart da Runar Landro ble ImF-leder i 60 prosent.

Det sier Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena i Sandnes. Forsamlingen har nå lyst ut etter ny pastor i 50–100 prosent stilling. Det er mer enn Runar Landro reduserer sin stilling med, i praksis blir det dermed en utvidelse av staben.

Del av team
Den nye pastoren blir ikke ny hovedpastor, men går inn som en del av et pastorteam sammen med Runar Landro, Andreas Bjørntvedt og Anne Lene Otterøen.

– Pastorteam er noe vi har hatt lenge, og vi tror det er en bedre måte å organisere oss på. Som team kan vi utfylle hverandre, sier Bjørntvedt.

Og det er en slik utfyllende tenkning som ligger til grunn når kvalifikasjonene hos den nye pastoren listes opp. I jakten på ny pastor har Fredheim-pastorene lett etter svakheter hos seg selv.

– Vi tre som er der i dag, har alle vår styrke i «å gjøre noe nytt». Vi kjenner nok at vi mangler den klassiske «hyrden», en som er sterk på omsorg og diakoni. Vi ønsker en person som ivaretar og følger opp enkeltmedlemmer, en som kan besøke gamle og syke, en med omsorgsperspektivet på plass – ja, en som kan tette bakdøren vår slik at ikke medlemmer forsvinner uten at vi merker det, sier Bjørntvedt.

Huskirkeansvar
Smågrupper og huskirker blir også et ansvarsområde for den nye pastoren.

– Vi tenker at huskirker og smågrupper er noe av det viktigste vi gjør, men spør du medlemmene våre, tror jeg ikke de nødvendigvis opplever det slik. Vi er altså redd det ikke merkes i det daglige. Vi trenger derfor en person som kan løfte dette høyt, sier Bjørntvedt.

Kompetansen som er ønsket, defineres som «relevant høyere utdannelse innen ledelse og/eller teologi». Et annet stikkord er «erfaring».

– Rett person og rett erfaring er viktigere enn formell kompetanse. Derfor har vi ikke søkt etter en person med en spesifikk teologisk kompetanse.

Mann og kvinne
Heller ikke kjønn er vektlagt.

– Vi har plassert det som ImF omtaler som «særskilt hyrde- og læreansvar» og som regnes som tillagt mannen, i vårt eldsteråd. Der kommer Runar fortsatt til å være med fra pastorteamet. Dermed vil ikke spørsmålet om kjønn være avgjørende for ansettelse av en ny pastor, sier Andreas Bjørntvedt.

Søknadsfrist er 19. mars, og Fredheim har bistand fra selskapet Human til karlegging av kandidatene. Det er allerede navn på blokken, men flere er ønsket.

– Vi tenker at dette er en spennende pastorstilling i en utrolig fin menighet! – det er bare å søke, sier pastor og daglig leder, Andreas Bjørntvedt.

SAMARBEID: Fredheim Arena og Klippen Sandnes har hatt felles gudstjenester i sommer. Her fra gudstjenesten 3. juli. FOTO: Privat

Sommer-samarbeid mellom Fredheim og pinsemenighet

I sommer har Fredheim Arena og Klippen Sandnes samarbeidet om gudstjenester for å gi et tilbud om kristent fellesskap for de som ikke er på ferie.

– Utgangspunktet var at vi ser at vi ikke har tilstrekkelig fellesskap om sommeren. Alle er ikke på ferie, av ulike grunner. Det kan være pga. jobb, sykdom, alderdom eller at de ikke har råd til å reise på ferie, eller helt andre ting. Av den grunn er dette i mine øyne kanskje de mest diakonale gudstjenestene vi har i løpet av året, sier pastor Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena når han skal fortelle sambåndet.no om hvorfor samarbeidet med Klippen Sandnes kom i stand.

Dette samarbeidet, som går ut på at de to menighetene har felles gudstjenester om sommeren, begynte i fjor sommer.

– Jeg tok initiativ og kontakt med Klippen Sandnes.

Like
– Hvorfor Klippen Sandnes?

– Hvorfor ikke, spør Bjørntvedt i retur før han svarer.

– Det er en tradisjonell pinsemenighet på omtrent samme størrelse og med samme alderssegment som Fredheim. Det er også en flergenerasjonsmenighet. Pinsebevegelsen er også en vekkelsesbevegelse, som betyr mange likheter. Det er teologiske forskjeller mellom oss, men på veldig mange områder tenker vi ganske likt.

– Da Andreas kom med en henvendelse om samarbeid, var det helt naturlig for oss å svare ja. Vi er begge ganske like menigheter når det gjelder uttrykksform, og sammensetningen er også nokså lik. Å stå sammen på tvers av kirkesamfunn er bare en berikelse, tenker jeg, sier pastor Håkon Vestersjø i Klippen Sandnes.

Det praktiske
Annenhver søndag har det vært gudstjeneste i Fredheim og annenhver søndag i Klippen. Klippen har hatt ansvar når det har vært der, og Fredheim har hatt ansvar når det har vært der.

– Vi har tidligere vært vant til å ha gudstjeneste enkelte søndagskvelder om sommeren, men Klippen hadde ønske om at gudstjenesten skulle være klokken 11, med tilbud til barn. Det har fungert bra. Barneledere i de to menighetene har sammen spilt inn undervisningsopplegg for barn i løpet av våren som blir brukt på søndagene, og som også er blitt lagt ut på Facebook i etterkant, dersom noen på ferie har lyst til å se de, sier Bjørntvedt.

Behov
– Hvordan har det vært å få folk til å stille opp og ta ansvar?

– Det har vært krevende å få tak i folk, som musikere og folk til lovsang og og ikke minst inn mot barneopplegg, men det har ordnet seg til slutt. Vi har klart å ha tolkning på engelsk på de fleste samlingene ettersom vi har ukrainere i felleskapet som ikke kan norsk. På gudstjenestene i Klippen har det også vært tolkning til russisk.

Ifølge Bjørntvedt har det vært i overkant av 150 stykker på noen av gudstjenestene i juli, og ganger med over 50 barn.

– Antallet som kom på gudstjenestene, viser at det er et behov for fellesskap om sommeren. Vi må gjøre det på en overkommelig måte. Mye handler om planlegging, og det har tatt en del tid.

Erfaringer
– Hva slags erfaringer har dere gjort dere med dette samarbeidet?

– Erfaringen er veldig bra. Gudstjenestene er mye mer besøkt i år enn i fjor sommer. Det kan kanskje ha noe å gjøre med at det var nytt i fjor. Så er det kjekt å se at det er folk fra Fredheim på gudstjenestene i Klippen og folk fra Klippen på gudstjenestene i Fredheim. På den siste gudstjenesten avsluttet vi med sammen å dele ut nattverd og lyse velsignelsen. Det var veldig fint, forteller Bjørntvedt.

– Det har vært en markant oppgang i møtebesøkende når vi har møtene sammen på sommerstid, sier Håkon Vestersjø i Klippen Sandnes.

Pastoren i Fredheim anbefaler andre ImF-forsamlinger å gå inn i lignende samarbeid.

– Vi må ikke være redde for å samarbeide på tvers av konfesjonsgrensene. Det er en velsignelse og viser kristen enhet utad. I stedet for å slite seg ut for å få til fellesskap om sommeren alene, kan en samarbeide med andre, og på toppen av det bygger du nye relasjoner, sier Bjørntvedt.

Han er klar på at Fredheim Arena ønsker å gjenta samarbeidet, og han har også opplevd det samme ønske fra Klippen.

– Vårt ønske er at dette er permanent. Det er slik jeg forstår Klippen også, sier Andreas Bjørntvedt.

Ny Fredheim-ansatt 

Dag Reidmar Pettersen (45) blir ny ungdomspastor i Fredheim Arena.

– Jeg har de siste årene kjent at det som begynte som et kall til en tjeneste som trosopplærer og bibellærer, har vokst seg tydeligere og tydeligere til å handle om et kall til en pastortjeneste.

– Erfaringene jeg har gjort i møte med ungdommer, har bekrefte dette, sier Dag Reidmar Pettersen.

Flytter

Den nye ungdomspastoren bor i dag på Sotra vest for Bergen der han de siste elleve årene har arbeidet som trosopplærer i Den norske kirke i Sund. I tillegg til den praktiske erfaringen har han også en bachelor i teologi, årsenhet i psykologi og ulike erfaringer med sjelesorgsarbeid med i bagasjen.

– Da jeg så stillingsutlysningen fra Fredheim, kjente jeg dette som «midt i blinken» for min del. Det passet også godt tidsmessig da vi som familie har tenkt oss «hjem» til Stavanger fra høsten av. En god samtale med Runar Landro og Anne Lene Otterøen under Lederkonferansen til ImF i fjor høst, bekreftet opplevelsen av at dette var noe jeg kunne tenke meg.

– Mange gode

Stillingen ved Fredheim hadde åtte søkere, flere av dem så godt kvalifiserte at de også var med i intervjurundene. Til slutt falt valget på Pettersen.

– Vi valgte Dag Reidmar ut fra hans lange fartstid og hjertet vi opplever han har til ungdom, karakteren hans, erfaringen han har fra ulike kristne miljøer, og kompetansen han har både inn mot teologi, psykologi og sjelesorg, sier Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena.

Han forteller at Pettersen vil få hovedansvaret for ungdom/unge voksne-sektoren.

– Og da med hovedvekt mot konfirmantene, de øvrige ungdommene, unge voksne og ledertrening. Astrid som er allerede er ungdomsleder hos oss, vil lede Zoom In-arbeidet videre.

UiO-bakgrunn

Dag Reidmar er gift med Melissa, og sammen har de tre barn. Han er født og oppvokst i Stavanger og hadde sin ungdomstid i Imi-kirken, og han har også bakgrunn fra Ungdom i oppdrag. De siste årene har han blitt bedre kjent med ImF.

– Godt kjent er jeg nok ikke, men jeg har hatt en tilknytning til bedehusmiljøet i ImF Straume og kjenner mange av dem som holder til her. Jeg tiltales av det jeg ser, men jeg vil nok slite med å ramse opp alle kretsene på strak arm – foreløpig, sier Dag Reidmar Pettersen.
Pettersen begynner i jobben i august 2022.

SANDNES: Fredheim Arena vil øke satsingen på aldersgruppene fra konfirmant til ung voksen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Fredheim jakter leder for ungdomsarbeidet

Ungdomsarbeidet skal forsterkes, og det skal satses videre på arbeid blant unge voksne i Fredheim Arena.

I utlysningsteksten på Fredheim Arenas Facebookside står det at de søker en ny pastor/leder i 70-100 % stilling i ungdomsarbeidet som sammen med en annen ansatt skal lede satsingen videre mot konfirmanter, ungdom og unge voksne. Søknadsfristen er 15. november.

‒ Vi trenger en ny ansatt i dette arbeidet på grunn av redusert bemanning. En ungdomsleder skal ned i stillingsprosent, og en konfirmantleder skal snart slutte. Den nye ungdomspastoren/lederen vil fordele oppgavene med ungdomslederen på bakgrunn av utrustning, sier daglig leder/pastor Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena.

Daglig leder/pastor Andreas Bjørntvedt. FOTO: ImF Media arkiv

Awana
I konfirmant- og ungdomsarbeidet bruker menigheten «Smak og Se», et konfirmantopplegg som Awana Norge har vært med på å utvikle sammen med Imi-Kirken, og et opplegg fra Awana som konfirmantene blir invitert inn i, i årene etter konfirmasjonen.

‒ Vi regner det derfor som en forutsetning at de som blir ansatt, ønsker å jobbe i tråd med dette og forstår at det har en verdi i seg selv å tenke helhetlig i trosopplæringen. Hos oss er Awana premissleverandør for det, forteller Bjørntvedt.

Unge voksne
‒ Hvordan er det med Unge voksne-arbeidet hos dere?

‒ Vi har mange unge voksne på gudstjenestene våre, samtidig som de har et eget opplegg i løpet av uken. Vi ser dette som en svært viktig gruppe i menigheten, som vi for noen år tilbake hadde et veldig stort arbeid iblant. Vi ønsker fremover å være enda mer til stede blant de som er i denne fasen av livet.

‒ Betyr denne stillingen en ekstra satsing på unge voksne?

‒ Denne stillingen innebærer en forsterkning av ungdomsarbeidet og en satsing videre på unge voksne, sier Andreas Bjørntvedt.

EIENDOM: Næringsbygget som nå delvis skal tas i bruk av forsamlingen, ligger i østre del av eiendommen, bak forsamlingsbygget. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Fredheim bygger ut

Fredheim Arena Konferansesenter AS setter i gang en trinnvis utbygging av eiendommen sin i Sandnes.

– Det er vedtatt på ekstraordinært årsmøte høsten 2020, sier hovedpastor Runar Landro til Sambåndet.

Forsamlingens eiendom i Årsvollsveien vest for Sandnes sentrum består av hovedbygget der Fredheim Arena både driver forsamlingsarbeid og utleievirksomhet (nr. 21), og et næringsbygg på østsiden (nr. 19). Det er næringsbygget som er sentralt i utbyggingsplanene. Næringsbygget var en del av eiendomshandelen med Øvstebø Eiendom AS for om lag 20 år siden.

– Planen er å bygge deler av næringsbygget om til kontorer for forsamlingens ansatte og et familiesenter i kjelleretasjen, sier Landro.

Næringsbygg

Eiendommen er på til sammen 13 mål og er regulert for kombinasjonen industri/allmennyttig formål. Fredheim Arena ønsker å bygge ut på en måte som gjør at det ikke blir nødvendig med reguleringsendring. Byggesøknad er ikke sendt inn ennå.

Tre næringsvirksomheter leier i dag ca. 1000 kvadratmeter i næringsbygget, og i tillegg er det en leilighet øverst. I stedet for å si opp avtalen med den ene leietakeren, vil Fredheim, i samarbeid med leietakeren, vurdere å sette opp et nytt næringsbygg for vedkommende på den samme eiendommen.

– Det nye næringsbygget er estimert til å koste tre millioner kroner og vil bli finansiert av leieinntekter, opplyser Runar Landro.

Slå sammen

Planen er så å bygge om de frigjorte arealene i næringsbygget til nye kontorfasiliteter for de ansatte og et nyetablert familiesenter. I tillegg skal det gjøres ombygninger i hovedbygget. Disse arbeidene er beregnet å koste om lag fem millioner kroner. En arkitekt er engasjert for å tegne et familievennlig uteområde med eksempelvis gapahuker og lekeapparater.

– Vi begynner å flytte på vegger i vår, og mye arbeid vil skje på dugnad. Staben vil ha hjemmekontor i hele høst. På lengre sikt kan det bli aktuelt å ta hele næringsbygget i bruk, forteller Landro.

Ressurs

Familiesenter er en del av forsamlingens strategiplan for 2016 til 2025, som sambåndet.no omtalte i februar 2016. Her står det om et «ressurssenter som gir hjelp til livsmestring for mennesker i byen». Senteret skal innen ti år kunne tilby tjenester for ulike personlige og sosiale behov, inkludert ulike botilbud.

– Vi ønsker å bli et ressurssenter for familier som sliter, sa familiepastor Anne Lene Otterøen da strategiplanen ble presentert.

Betaling

Da forsamlingen solgte bedehuset i Solaveien 14 i Sandnes sentrum for snart 20 år siden, ble kjøpesummen fastsatt til 7,5 millioner.

– I stedet for å få kontanter ved salget, ba vi Øvstebø Eiendom om å sette opp et bygg for forsamlingen, forteller Runar Landro.

Det er i dag ikke lån på hovedbygget, som ble verdsatt til 60 millioner for en del år tilbake.

– I tiden som er gått, har vi bygd opp en egenkapital på flere millioner kroner på næringsbygget, opplyser hovedpastor Runar Landro.

ImF «stenges ned»

(Korona) Stadig flere forsamlinger avlyser sine planlagte møter og arrangement. Fredheim stengte sine åpne arrangement allerede onsdag og forbereder seg, på linje med flere andre, på styrket huskirke-liv.

Andreas Bjørntvedt, pastor/daglig leder i Fredheim Arena. Her fra ImFs lederkonferanse 2018

En av de første forsamlingene som stengte ned aktivitet, var Fredheim Arena i Sandnes. Tidlig onsdag ettermiddag annonserte de på sine Facebook-sider at alle offentlige arrangement tok pause, i første omgang til 22. mars.

– Vi har snakket om det noen dager og det har vært interne samtaler om styrken på tiltakene. Stemningen på kontoret på tirsdag beveget seg likevel helt klart i retning av å ta en «timeout» og reflektere gjennom hva vi gjør nå i solidaritet med de menneskene som er i en særlig risikogruppe knyttet til dette viruset, sier pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt i en epost til sambåndet.no torsdag morgen.

Noe av begrunnelsen for nedstengningen, baserer seg på Fredheim Arena sin sammensetning og størrelse.

– Vi vet vi har barn fra 14 skoler og sikkert minst like mange barnehager representert i vårt fellesskap. Vi risikerer dermed å bli en gigantisk hub for smitte, og det opplever vi som usolidarisk som kirke, når samfunnet ber alle ta ansvar. I ettertid er vi glade for at vi tok de valgene vi gjorde, for allerede senere på ettermiddagen opprettet Sandnes kommune meldeplikt på arrangement på størrelse 50+.

Nedstengningen vil berøre alle åpne offentlige arrangement, inkludert en planlagt konfirmant-tur, ca. 45 konfirmanter og mer enn 20 ledere skulle ha reist til London torsdag kveld.

– I går stengte vi ned, i dag jobber vi med hvordan det ser ut å være kirke uten noen form for større samlinger fremover. Hvordan kommuniserer vi, hvordan holder vi kontakten, hvordan underviser vi noe felles, på hvilken plattformer, og ikke minst, hvordan kan vi løfte opp sentraliteten til huskirkene og småfellesskapene i tiden fremover. Dette er noe vi ikke har vært flinke nok til å løfte opp frem til nå. Vi forbereder oss på å være kirke uten offentlige åpne arrangement til og med sommeren, for det er noe vi regner for et svært sannsynlig scenario, sier Andreas Bjørntvedt.

I løpet av onsdagen og utover torsdagen har stadig flere arrangement og samlinger blitt avlyst i takt med resten av landet. For mange skjedde det før den kollektive myndighets-innstrammingen med blant annet stenging av skoler og kulturarrangement, inntraff.

Bedehuskirken på Bryne velger også å bruke muligheten til å være kirke i det nære.

– Vi sier av og til at «gullet» til Bedehuskirken er huskirkene, og med dagens situasjon er disse små fellesskapene nettopp det. Situasjonen krever at vi må avlyse større offentlige samlinger, men vi kan fortsatt være kirke slik vi tror kirke uttrykkes best, skriver Bedehuskirken på sin nettside.

Kirken understreker at de ønsker å være en kirke som vektlegger ansvarlighet og håp. Derfor ønsker de å vise ansvarlighet ved å følge helseminister Høie sitt «budskap om at `hele samfunnet må delta i dugnaden mot coronaviruset´. Dette kan hindre smittespredning og sørge for at alvorlig syke får nødvendig helsehjelp».

– Samtidig med å være en ansvarlig kirke, er vi i denne tiden også bærere av håp. Det finnes mennesker både i våre fellesskap, i våre nabolag, omgangskrets og i vår by som er bekymret og kanskje litt redde. Det er selvsagt lov! Det verste vi kan gjøre med slike følelser er å isolere oss. Vi tror derfor det er viktig å samles i huskirkene våre både for å dele bekymringer, be sammen og for å løfte frem håpet. Når vi samles må vi selvsagt være ansvarlige og følge helsemyndighetenes anbefalinger, skriver Bedehuskirken.

Se faktaboks for oversikt over noen av tiltakene som er iverksatt.

LES OGSÅ: – Følg råd fra myndighetene, er ImFs råd

SANDNES: Fredheim Arena ligger like ved E39 Motorveien. FOTO: PETTER OLSEN

Anker ikke skole-avslag

OPPDATERT Fredheim Arena anker ikke avslaget på søknaden om skoledrift. Dersom forsamlingens årsmøte skulle være uenig i beslutningen, er alternativet å søke på nytt i 2021.

Som sambåndet.no meldte i den opprinnelige versjonen av denne artikkelen, publisert tirsdag 11. februar, fikk Fredheim Arena avslag på søknaden om å etablere KF-skolen Sandnes. Rent formelt var det KF-skolen Sandnes AS som søkte.

– Vi tar avslaget til etterretning og vedkjenner oss at noen av argumentene for avslag både er gode og legitime, var den umiddelbare kommentaren fra Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena.

– IKKE TILSTREKKELIG GRUNNLAG

Tirsdag kveld behandlet forsamlingsrådet, møtepunktet i forsamlingen mellom styret og eldsterådet og dermed høyeste organ utenom årsmøtet, avslaget. Etter å ha sørget for å informere medlemmene sier Andreas Bjørntvedt dette til sambåndet.no fredag ettermiddag: 

– Et samlet forsamlingsråd gikk inn for å ikke anke avslaget. Oppsummert vurderer vi det slik at grunnlaget for å anke ikke er tilstrekkelig. 

Brevet fra Utdanningsdirektoratet (Udir) er datert 31. januar. Udir viser til at søknaden, etter en oppklaringsrunde høsten 2019, tilfredsstiller friskolelovens minstekrav. Grunnlaget for avslaget ligger dermed i den skjønnsmessige vurderingen. Der skal direktoratet blant annet vurdere hvilke konsekvenser en godkjenning vil få for den offentlige skolestrukturen, samt hvilket behov det er for skolen.

MULIG SAMARBEID

– Forsamlingsrådet mener at noen av momentene for avslag er gode og legitime, som påpekningen fra Sandnes kommune om at det bare er 40 prosent dekningsgrad på de kristne skolene som allerede er etablert i kommunen, sier Bjørntvedt.

I stedet for å anke vil forsamlingsrådet foreslå å gå i dialog med kristne friskoler som allerede er etablert i byen, om hvordan et eventuelt samarbeid kan se ut. Forutsetningen for et slikt initiativ er at menigheten ønsker at det skal gjøres.  

– Dette opplever vi også at vil være mer i samsvar med det vi signaliserte i strategidokumentet (se nedenfor) om økt satsing på felleskristelig samarbeid, sier Bjørntvedt.

ÅRSMØTET

Skulle forsamlingens årsmøte i april være uenig i beslutningen fra forsamlingsrådet, kan man sende inn en ny søknad neste år.

– Vi ønsker å takke de medlemmene som har lagt ned mye tid og krefter i arbeidet med skolesøknaden, understreker Andreas Bjørntvedt. 

Prosessen rundt egen barne- og ungdomsskole for Sandnes-forsamlingen startet i 2015, da som en del av et langsiktig strategiarbeid. Målet var å finne ut hvordan hele eiendomsmassen og tomten rundt Fredheim Arena Konferansesenter kan brukes til beste for byen.

– I strategiplanen nevner vi blant annet omsorgssenter, familiesenter, bønnehus, store tiltak mot ensomhet – og skole. Men skole er bare en av mange mulige tanker for fremtiden, sa Andreas Bjørntvedt da Sambåndet skrev om planen i fjor vår.

I FORKANT
Medlemmene og ledelsen i Fredheim Arena har foreløpig ikke avgjort om de ønsker skoledrift. De har likevel valgt å søke for å være i forkant dersom flertallet ser skoledrift som den beste bruk av tomten og noe Fredheim skal gjøre.

Nå kan det altså se ut som at valget allerede er avgjort av andre. De lokale Sandnes-politikerne har vært skeptiske og både rådmannen i Sandnes og et knapt flertall i Utvalg for kultur og oppvekst, vendte i fjor høst tommelen ned. Årsaken var ikke politisk uvilje mot friskoler, de finnes det allerede flere av, men at behovet for elevplasser ikke var til stede.

Det er også hovedargumentet i avslaget fra Udir. Dekningen i Sandnes er så god at det ikke vil være forsvarlig med en ny friskole.

I TAKT MED BYEN

– Vi har flere ganger sagt at vi vil gi honnør til politikerne våre som ønsker det beste for byen. Det samme ønsket har vi, sier Bjørntvedt og utdyper.

– Skole er en av flere muligheter vi har for den aktuelle tomten. Dersom behovet ikke finnes i byen, risikerer vi å komme i konflikt med vårt ønske om å bruke tomten til det beste for byen. Da kan det hende det er andre ting vi heller skal gjøre, sier Andreas Bjørntvedt.

Fredheim Arena vurderer skoledrift

Søknaden er allerede sendt, men det betyr ikke at de allerede er klare for oppstart.

– Vi har søkt med hensyn til at det er søknadsfrist en gang i året, men ingenting er bestemt. Skole er en av mange muligheter som kanskje venter. Ved å søke har vi kjøpt oss noe tid dersom forsamlingen vil at vi gjør dette, sier Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena.

280 elever – 14 i hver klasse, 2 klasser på hvert trinn fra 1. til 10. trinn – det er tallet som ligger til grunn for søknaden Fredheim, ImF forsamlingen i Sandnes, leverte til Utdanningsdirektoratet like før jul. Oppstartsdato i søknaden er høsten 2020,

Medlemsgrunnlag
Fredheim Arena skriver i sin søknad at planene allerede er blitt møtt med velvilje fra foreldre som er kjent med planarbeidet. «Stadig flere i … området ser behovet for en verdiforankret kristen skole som rekrutterer bredt i befolkningen», heter det blant annet.

Men dette betyr altså ikke at det står en rektor og ønsker velkommen på skoletrappa allerede i 2020.

– For at dette skal bli en realitet må det være en stemning for dette i forsamlingen, understreker Bjørntvedt.

Torsdag 27. mars inviterer Fredheim Arena til medlemsmøte der tema er «skole?». Ingenting skal vedtas på medlemsmøtet, det er en sondering for «å lodde stemningen». Det er spesielt de som har «barn i skolealder, eller regner med å ha det de neste årene, eller dere som har tanke for eller imot friskole ut fra Fredheim Arena», som inviteres – nettopp fordi det er viktig at en eventuell skolestart er forankret i og ønsket av medlemsmassen. 

Ifølge innkallingen vil «samtalen i dette møte og en undersøkelse blant egne medlemmer, ligge til grunn på årsmøtet 3 april.» Det vil også bli gjennomført videre analyser av elevgrunnlaget før en eventuell oppstart. 

Nytt forsøk
Spørsmålet om skoledrift har også tidligere vært oppe til samtale i Fredheim Arena, uten at en den gang gikk videre med det. Det er heller ikke første gang medlemmene har den nye skolesaken på agendaen. På fjorårets årsmøte ble det orientert om at dette var et mulig scenario ut fra strategiplan frem mot 2025, da som en del av strategigruppa og eiendomskomiteen sitt arbeid.

– Vi startet en prosess i 2015 der vi ønsket å finne svar på hvordan vi kan bruke tomten vår til å svare mest mulig på de behovene vi finner i byen, knyttet til strategiplanen vår. I strategiplanen nevner vi blant annet omsorgssenter, familiesenter, bønnehus, store tiltak mot ensomhet – og skole. Men skole er bare en av mange tanker for fremtiden, sier Bjørntvedt.

Det er altså ikke skoledrift som ligger til grunn for tanker om en evt. utbygging ved Fredheim Arena Konferansesenter, men det kan bli en del av utbyggingen.

– Dette henger naturlig i lag, men spørsmålet vårt er først og fremst hvordan vi kan utnytte eiendommen vår best mulig og hvordan vi kan tjene byen på en god måte.

Danielsen
Skolen som vurderes, planlegges i samarbeid med KF-skolen, Kristen Friskole AS. De driver fra før skole i Stavanger og på Jørpeland og eies av Normisjon i Rogaland og IMI kirken. At Fredheim, som ImF-forsamling søker den veien og ikke mot Danielsen, skyldes først og fremst lokale forhold.

– I den forrige runden var det Danielsen som var inne og informerte. Denne gangen har vi ikke valgt Danielsen bort, men vi fant det mer naturlig å samarbeide med KF, sier Bjørntvedt.

Svein Bjarte Sårheim fra KF skolen i Stavanger vil også være til stede og medvirke under møtet. Danielsen-skolene er likevel ikke ute av bildet for læreplanen som oppgis i søknaden, er den såkalte Danielsen-planen, utarbeidet av Egil Danielsen Stiftelse.

Andreas Bjørntvedt, pastor/daglig leder i Fredheim Arena. Her fra ImFs lederkonferanse 2018

Andre skoler
KF-skolen er ikke den eneste etablerte skolen som finnes i distriktet. I Stavanger finnes det flere kristne grunnskoler, Jæren har også kristen grunnskole, og i Sandnes er det tre kristne grunnskoler fra før. Sandnes Friskole ble startet i 2004, har 120 elever og drives av to pinsemenigheter. Vatneli er en fådelt skole som drives av Adventistsamfunnet. Den tredje er Tryggheim Forus som ble startet i 1998 av Delk og overtatt av NLM i 2010.

– Dette blir et av spørsmålene som helt sikkert kommer på torsdag. Basert på tilbakemeldingene og responsen i menighet og by må vi jo naturlig nok se på om det er elevgrunnlag nok til å starte opp, sier Bjørntvedt.

I søknaden oppgis Sandnes kommune, som nå er landets 7. største by (77.000 innbyggere pr 2018) og en by i stor vekst, som primærområdet for rekruttering av elever, men også nabokommunene, og da særlig Sola, blir sett på som aktuelle nedslagsfelt. Det blir også pekt på at de nærmeste barneskolene til Fredheim Arena på kort sikt vil «være preget av trangboddhet og for lite plass til å huse den veksten som kommer».

For byen
Men vegen fram er altså lang – til tross for at søknaden er sendt.

– Møtet på torsdag er første møte i en langsiktig prosess, som vil avgjøre om dette er en av veiene vi går videre frem mot 2025. Det viktigste for oss er ikke å starte en skole, men å spørre hvordan vi skal bruke det som er gitt oss til å tjene byen og folkene der på en best mulig måte. Akkurat nå undersøker vi om en grunnskole er et av svarene på dette, sier Andreas Bjørntvedt, pastor / daglig leder i Fredheim Arena.

Fredheim for hjem, by, land og nasjoner

Forsamlingen på Fredheim i Sandnes skal møte de ti neste årene ved å både kalles for og bli en arena.

SANDNES: Juridisk heter forsamlingen i Årsvollveien «Indremisjonsforbundet, Sandnes». «Men vi er kjent i byen som Fredheim Arena, og vi vil at dette navnet skal være det vi bruker i vår daglige omtale av forsamlingen», heter det i Fredheims strategiplan for 2016-25.

Sambåndet var til stede da hovedlinjene i planen ble lansert onsdag kveld. Arrangementet var alt annet enn et strategiseminar, snarere en synliggjøring av hva forsamlingsledelsen tenker via en mobilisering av ressurser i form av sang, intervjuer, innlegg, panelsamtale, opptrinn og videoandakt. Det gjorde det til en flott kveld for alle aldersgrupper – samtidig som det skapte behov sett fra en observatørs synspunkt, for underlagsmateriale for å få oversikt over tankene bak hovedlinjene.

Arena

Ordet «arena» står altså sentralt i planen. Språklig sett stammer det fra latinske «harena», som betegnet den finkornede sanden som hadde til oppgave å samle opp blodet fra kampene som foregikk på tidligere tiders stridsplasser, som Colosseum i Roma. Også i dag bruker vi ordet for å betegne en strids- eller skueplass, men da i overført betydning. Det er på fire slike arenaer Fredheim vil satse de neste ti årene:

  • Hjemmet
  • Byen
  • Landet
  • Nasjonene

Visjon og misjon

Satsingsområdene strekker seg altså fra det helt nære til det helt fjerne. «Disse områdene opplever vi et ekstra kall til å fokusere på», står det i den kortfattede strategiplanen. Planen innevarsler også en endring av visjonen: «Å gjøre Jesus synlig» skifter status til forsamlingens misjon. «Misjon» stammer fra latinsk «missio» og betyr utsendelse og oppdrag. Fredheims overordnede oppdrag er altså å være utsendt for å gjøre Jesus synlig.

Den nye visjonen er formulert med tanke på at den i større grad skal være målbar, og den lyder slik: «Vi vil være en arena hvor hjem og kirke former Jesu etterfølgere».  «Visjon» betyr egentlig syn og kan betegne et framtidig ønsket tilstand – et framtidssyn. At hjemmene til forsamlingens medlemmer og forsamlingen som sådan, skal forme Jesu disipler, er altså en situasjonsbeskrivelse som skal kunne oppleves som virkelig i løpet av en udefinert tidsperiode.

Handlingsplan

Fredheim panel 1

Spørsmålet om ikke dette fort kan bli lite mer enn fagre ord er nærliggende. Ordene til paneldeltaker og tidligere leder for Fredheim Arena (utleiedelen), Edmund Rossland, om «opp og stå, folkens, ut og gå!» (bildet til høyre) kan lyde slagordpreget og forenklet. Men sammen med tanken om å være utsendt for å gjøre Jesus synlig – og understrekningen av «ikke uten deg» – altså at visjon og misjon ikke kan virkeliggjøres uten at alle forsamlingens medlemmer tar aktivt del, fylles Rosslands oppfordring med mening.

For i større grad å sikre at satsingen blir virkeliggjort, er da også strategiplanen supplert av en handlingsplan. Her skal det settes mål for to år om gangen, noe som skal skje i samarbeid med tjenestegrupper i forsamlingen.

Hjem

Hjem-arenaen er definert som både hjem og kirke. Målet er at hjemmet skal forme frimodige etterfølgere av Jesus, og forsamlingen skal samtidig være et storfellesskap av mennesker i alle aldre og av ulike nasjonaliteter, slik at den gjenspeiler byens befolkning med over 12000 innvandrere. Innen ti år er målet at forsamlingen har tilrettelagt materiell som brukes av 70 prosent av familiene i forsamlingen, og at opplegget fra Awana – som Sambåndet har skrevet om flere ganger tidligere – er tatt i bruk i barne- og ungdomsarbeidet. Forsamlingen skal sørge for at alle nye skal ha fått venner og blitt inkludert i huskirke eller tjenestegruppe i løpet av det første året i forsamlingen. Innen 2025 er målet at 80 prosent av forsamlingens medlemmer er med i en huskirke eller et livsnært tjenestefellesskap, og at hjemmet skaper nære relasjoner.

Innen 2025 er målet videre at oppmøtet på storsamlingene øker med 100 prosent – henholdsvis fra 230 til 460 på hovedgudstjenesten G1 hver søndag formiddag og 100 til 200 på mer ungdommelige G2. Det skal avholdes jevnlige Alpha-kurs.

Byen

Byen som satsingsområde er kanskje det som ytre sett framstår aller mest ambisiøst. Forsamlingens eiendom skal utvikles og brukes til å etablere et «ressurssenter som gir hjelp til livsmestring for mennesker i byen». Senteret skal innen ti år kunne tilby tjenester for ulike personlige og sosiale behov, inkludert ulike botilbud.

– Vi ønsker å bli et ressurssenter for familier som sliter, og vi må knytte til oss kompetanse. La oss bli den forsamlingen der familiene har flest fosterbarn eller beredskapshjem, sa familiepastor Anne Lene Otterøen i panelsamtalen.

Fredheim skal være med på å bekjempe fattigdom. Bygget skal fungere som møteplass og brukes til ulike arrangement for kunst, kultur og politikk. Hjertebanken, som Sambåndet har skrevet om tidligere, skal videreutvikles og innen ti år regelmessig berøre hundrevis av mennesker i Sandnes. Forsamlingen skal også være aktiv i det felleskristne arbeidet i bykommunen og ta inntiativ til et felles møtepunkt både mellom kristne i byen og mellom byen og de kristne fellesskapene som holder til der.

– På 50 år er antall innbyggere i Sandnes tredoblet, mens befolkningsveksten i landet for øvrig har vært 40 prosent, opplyste Otterøen.

Landet

Fredheim skal bli kjent som en ressursforsamling for Indremisjonsforbundet (ImF) og andre kirker og organisasjoner, ikke minst gjennom arbeidet forsamlingen legger ned for å ta Awanas opplegg til Norge. Innen ti år skal forsamlingen være i stand til regelmessig å arrangere konferanse med søkelys på trosformidling i hjem, familie og forsamling og ha vært med på å plante eller replante to forsamlinger og være i gang med en tredje.

Nasjonene

Internasjonalt skal forsamlingen sende både penger og mennesker ut «til folkeslagene» og være aktiv i arbeidet med å bekjempe fattigdom både nasjonalt og internasjonalt. Innen ti år er målet at Fredheim årlig skal støtte tre hovedprosjekt i andre land og hvert år sende ut korttidsteam både i Norge og utlandet. Også flere andre prosjekt skal støttes, og all kollekt skal gå til misjon og hjelpearbeid blant fattige.

PANEL: Magny Tekse, til venstre, Lars Magne Ådnanes, Runar Landro, Sigve Øksendal og Esther Ane Hodnefjell Vagle.

PANEL: Magny Tekse, til venstre, Lars Magne Ådnanes, Runar Landro, Sigve Øksendal og Esther Ane Hodnefjell Vagle.

Dette gledet misjonshjertene til paneldeltakerne Magny Tekse og Esther Ane Hodnefjell Vagle:

– Da jeg var ung, lærte vi på bedehuset å støtte både indre- og ytremisjon. Nå får vi begge deler på ett sted, konstaterte Tekse, mens Vagle erklærte seg klar for å være blant dem som skal reise ut.

Jesus på sykkel

«Hvis du ikke vet hvor du skal, vil du sannsynligvis ende et annet sted», lød et av sitatene – dette hentet fra den canadiske pedagogen og forfatteren Laurence J. Peter – som ble vist fram på storskjermen i minuttene før møtet startet. En innvending mot strategier og visjonsformuleringer kan være at de forblir på papiret. Noen vil også kunne si at vår oppgave vel er å forkynne Ordet, og så vil Den hellige ånd gjøre sin virkning med oss og iblant oss. At Jesus, i skikkelse av en kjortel- og sandakledt syklist – gjorde en uanmeldt inntreden på scenen midt i programmet, var kanskje et forsøk på å komme en slikt åndeliggjort innvending i møte. Her ble det tydeliggjort at strategier nytter lite uten at Jesus er midtpunktet også i dette, og Jesus ble da også sitert på storskjermen før møtetstart: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys» (Joh 8,12). I et slikt lys – bokstavelig talt – kan strategiplanen tolkes som et verktøy til hvordan Fredheim forsamling skal følge Jesus.

Avspark

Formann da forsamlingen flyttet fra Sandnes snetrum, Eivind Rossland, holdt andakt på videolink.

Formann da forsamlingen flyttet fra Sandnes snetrum, Eivind Rossland, holdt andakt på videolink.

Dette var da også kveldens andaktsholder, tidligere forsamlingsformann Eivind Rossland, opptatt av i sin appell mot slutten av møtet: – Er du klar for avspark? Gud har bestemt deg til å bli med, sa Rossland mens hans naturligpatriarkalske blikk søkte kontakt med tilhørerne via storskjemen.

Rossland brukte, til en viss munterhet i salen, bilder fra fotballspråket og oppfordret forsamlingen til å støtte opp om «lagledelsen» i det spillersystemet den hadde valgt.

Større nedslagsfelt

– Verktøykassen vår er større, nedslagsfeltet vårt er større, og vi betyr mer for byen enn før, påpekte Edmund Rossland i panelsamtalen tidligere på kvelden. At forsamlingen allerede i dag har satt preg på Sandnes ble da også bekreftet at videosnutten med ordfører Stanley Wirak, som også erklærte at han likte Fredheim bedre enn det noe mørke bildet han hadde fra oppveksten av Det vestlandske indremisjonsforbund.

Ansvar

Dermed kan det være på sin plass å trekke inn et sitat fra Reidar Røyland, forsamlingsmedlem og barnekirkearbeider – og forbundsstyremedlem – i beskrivelsen av hans arbeid og engasjement i forsamlingen: – Dette er livet, folkens, akkurat her og nå.

Fredheim Ikke uten degFredheim forsamling – eller arena, som den nå altså ønsker å bli omtalt som, har lagt fram sin strategi. Basert på de ressurser forsamlingen har og det engasjement som ble lagt for dagen onsdag kveld, skal det bli spennende å følge dem videre. Og på vei ut ble ansvaret lagt inn over den enkelte gjennom en utdelt brosjyre der mottakerne så sitt eget ansikt i et speil: «Ikke uten deg».