Tag Archive for: Lyngdal Bibelcamp

POSITIV: – Kanskje kan det bli litt mer normalt på bibelcampen i år enn i fjor, sier avtroppende driftsleder Thomas Knutsen. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Bestillingar strøymer på til Lyngdal Bibelcamp

Folk satsar på at sommaren blir normal nok til at det blir bibelcamping i Lyngdal i år også.

Ved nyttår vart det opna for å bestille overnatting til Indremisjonsforbundet sitt største sommar-evenement, Lyngdal Bibelcamp. Campen byrjar 5. juli og varer ut månaden, men dei ivrigaste melder seg alltid med ein gong det let seg gjere å bestille.

Mange har tydelegvis god tru på at sommaren skal bli ganske normal, sjølv om ingen kan garantere for ein virusfri ferie i 2021. 300-400 personar har uansett bestilt overnatting i leiligheiter på KVS Lyngdal, den vidaregåande skulen som er vertskap for bibelcampen.

Når sommarfolket strøymer på, får mange av dei husrom der elevane bur til dagleg. Dei som ikkje bur under tak, rykker inn på campingplassen som er open det meste av skuleferien, det vil seie også før og etter sjølve bibelcampen.

Nesten normalt

– Det er bortimot normalt med tingingar i år også, seier Thomas Knutsen som er avtroppande driftsleiar på campingplassen.

Han fortel til Kristelig Pressekontor at det alltid er stort trykk den første påmeldingsdagen. Då er det nokre faste feriegjester som skal sikre seg og familien den same leiligheita som dei har hatt i alle år og som dei er så nøgd med.

Knutsen og co. har plass til oppimot 1000 menneske på ein gong, og alt i januar kan mykje tyde på at det vert mange deltakarar på bibelcampen også i år.

Den fire veker lange bibelcampen kan bli gjennomført med ein del restriksjonar dette året også, men dette vil avhenge av smittespreiinga framover. Indremisjonsforbundet planlegg for ein sommar både med og utan koronatiltak.

– Det er litt tidleg å seie, men ut frå råda regjeringa kjem med, kan det kanskje bli litt meir normalt i år enn i fjor, vonar ein optimistisk Thomas Knutsen.

– Grunna koronasituasjonen må vi planleggje for fleire scenarier, seier arrangements- og marknadsansvarleg Kenneth Foss i Indremisjonsforbundet til hovudorganet Sambåndet. – Vi planlegg for vanleg sesong. I tillegg må vi sjå på situasjonen når det nærmar seg og kva koronatiltak som gjeld og planlegge bibelcampen ut frå det, seier han.

Talarar
Programmet er ikkje heilt klart enno, men talarlista ligg føre. Der står det namn som Andreas Evensen, Ruben Lie Monsen, Gunnstein Nes, Marit Stokken og Irene Krokeide Alnes, Aud Karin K. Ringvoll, Johan Halsne, Erik Furnes og Runar Landro.

Desse skal i elden ei veke kvar seg fordelt på dei fire vekene bibelcampen varar. KPK

BESTILLING: Torsdag starter bookingen av rom og leiligheter til årets sesong av Lyngdal bibelcamp. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Nå starter bookingen til Bibelcampen

Bookingen av leiligheter og rom for Lyngdal Bibelcamp 2021 åpner torsdag 7. januar kl. 09. Det planlegges for Bibelcamp med og uten koronatiltak.

Bookingen til Lyngdal Bibelcamp skjer på nett eller på telefon. Man går inn på bibelcampen.no og menyvalg booking for å bestille rom eller leilighet. Sesongen er fra 5. juli til 1. august.

– Vi foretrekker at folk booker selv på nettet. Men hvis en har problemer med å gjøre det selv, kan en få hjelp på telefon, sier Thomas Knutsen.

Driftsleder
Den 1. januar sluttet han som driftsleder, men han vil jobbe litt i en overlappingsfase til det er kommet en ny person på plass i stillingen.

– Vi har gjort om og utvidet stillingen til arrangementsansvarlig som får noe ansvar også inn mot KVS Lyngdal. Slik kan vi få til en full stilling, sier rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal.

De har hatt utlysning med søknadsfrist 3. januar.

Det er mange gode søkere, til sammen over tjue søkere. Vi starter snart med intervju og håper å ha en person på plass innen 1. mars, sier Andersen.

Planlegging
Nytt for årets Bibelcamp er at det er 30 % rabatt for første og siste uke for å få flere til å komme de ukene. Det er i uke to og tre det bruker å være flest folk.

– På grunn av koronasituasjonen må vi planlegge for flere scenarioer. Vi planlegger for vanlig sesong. I tillegg må vi se på situasjonen når det nærmer seg og hvilke koronatiltak som gjelder og planlegge Bibelcamp ut fra det, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i Indremisjonsforbundet.

Program
Programmet blir lagt ut på bibelcampen.no så snart som mulig når det er klart. Det som foreløpig er klart, er følgende:

  • I uke 27 vil Andreas Evensen være bibeltimeholder, Ruben Lie Monsen vil tale på kveldsmøtene og Solveig Hosøy er leirsjef.
  • I uke 28 blir Gunnstein Nes bibeltimeholder, Marit og Irene taler på kveldsmøtene, og Kenneth Foss er leirsjef.
  • I uke 29 er Aud Karin K. Ringvoll bibeltimeholder, Johan Halsne taler på kveldsmøtene, og Ragnar Ringvoll er leirsjef.
  • I uke 30 er Erik Furnes bibeltimeholder, Runar Landro taler på kveldsmøtene og Torgeir Lauvås er leirsjef.

BESØKSTALL: Et spesielt år gav lavere besøkstall for Lyngdal bibelcamp. Det var særlig merkbart for kveldsmøtene - og dermed også for kollekten. Bildet er fra første uka av 2020-sesongen, med avstand mellom stolene. FOTO: PETTER OLSEN

Gode bibelcamp-tall, men tynnere i korga

– Det hadde smakt godt med en solid ekstrakollekt på seinsommeren, sier Kenneth Foss.

Med et nedstengt Norge var det lenge usikkert om det ble Bibelcamp i Lyngdal denne sommeren. Men en egenutviklet app fra generalsekretær Erik Furnes gjorde at campen kunne gjennomføre en tilpasset sesong på en forsvarlig måte. 

Komme sammen

– Alt det praktiske gikk bra, og jeg tror folk opplevde seg godt ivaretatt, også med tanke på smittevern (lenke til egen sak finnes i faktaboksen). Jeg tror det gjorde godt for folk å komme sammen på Bibelcampen, og kanskje var det enda viktigere i år enn tidligere, sier markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i ImF.

Maksgrensen på 200 per samling ble løst med streaming-overføring fra møtehallen til andre bygg på KVS Lyngdal. Møtene kunne følges også hjemme i stuene, og de digitale besøkstallene er gode. Barnesamlingene ble gjennomført i færre, men større grupper. Foreldrene deltok for å sikre smittvernsavstand for egne barn.

Mer ro

– Vi har fått mange tilbakemeldinger på en større ro i Kidz-samlingene dette året. Om det skyldes foreldrenes innsats eller at det var mindre pirking i sidemannen, vet vi ikke, men vi vil ta med oss disse og andre erfaringer vi gjorde i planleggingen av neste års sesong, sier Foss.

For å komme i mål med antall rom var det gamle forbundsteltet tatt i bruk til barnesamlinger (lenke til egen sak finnes i faktaboksen), men det ble ikke behov for å bruke dette som ekstra «tv-stue» på voksenmøtene.

– Det er nok kveldsmøtene vi merker mest nedgang i besøket. Det ser vi også igjen i kollekten, påpeker Foss.

Sensommergave

For til tross for gode streaming-tall og gode digitale kollekter, er de totale kollekttallene lavere enn før. Misjonsløpet ble i år gjennomført med færre deltakere og dermed lavere inntekter, og kontant-summene fra møtene er lavere. I kommentarfeltet på Facebook var det noen av dem som fulgte streamen fra Bibelcampen, som oppfordret folk til å gi selv om de ikke var fysisk til stede.

– Foreløpige tall viser at vi ligger ca. 200 000 kroner bak budsjettet. Derfor vil jeg oppfordrer folk til å gi en sensommergave. Kanskje du kan lage ditt eget misjonsløp i hagen eller gå en tur og sponse deg selv? Vippsen vår – 115623 – er åpen hele sesongen, sier Kenneth Foss.

DUK: Forbundsteltet var hentet fram igjen og brukt som lokale for barnemøtene. FOTO: BRIT RØNNINGEN

SEMINAR: John Roger Nesje har seminar om Israel i dag og i fremtiden. FOTO: Brit Rønningen

‒ Bibelen handler om Israel

Når John Roger Nesje skal holde seminar om Israel i dag og i fremtiden, bruker han Bibelen som kilde.

LYNGDAL: Det hender styreformann John Roger Nesje i Ordet og Israel får spørsmål om hvorfor han er så opptatt av Israel. Da svarer han:

‒ Har du i det hele tatt åpnet Bibelen?

Og det er til Bibelen han går når han holder seminar om Israel i dag og i fremtiden onsdag 8. juli på Lyngdal Bibelcamp.

Ny pakt
‒ Den nye pakt som kom med Jesus, handler også om Israel, påpeker Nesje.

Han viser til at når Jesus snakker om fikentreet, så snakker han om Israel som nasjon og symboliserer landpakten eller løftet om landet som Gud har gitt Israel. Oljetreet symboliserer det gjenfødte Israel – Messiasriket eller den nye pakt som er åndelig.

Nesje viser frem Rom 11,13-32 på skjermen og leser avsnittet.

‒ Den nye pakt er tilgjengelig, men bare ved tro. Det er kommet en forherdelse over Israel inntil tidens fylde er kommet inn. Bibelen sier ikke noe om når eller hvor mange som vil bli frelst, men det står at hele Israel skal bli frelst, og hedningene har fått miskunn fordi Israel var ulydig. Pakten med Israel har Israel forkastet, og hedningene er podet inn. Menigheten er hedningene og de frelste av Israel, sier Nesje.

Historien
Før han går inn på dagens Israel, tar han en kort historisk gjennomgang.

‒ Jerusalem ble ødelagt av romerne, og jødene ble spredt over hele verden. I Sak 7,14 kan vi lese om hvordan landet Israel så ut. Det var ørken. Språket hebraisk har nesten vært utryddet. På 1800-tallet skjer det noe. Jøder begynner å reise tilbake til landet, og staten Israel ble dannet i 1948.

I dag
Dagens situasjon beskriver han ved å påpeke at i dag er hebraisk førstespråk i Israel, og at landet har gått fra å være ørken til å bli grønt med henvisning til Jes 41,18-19: «jeg åpner elver på snaue høyder og kilder midt i dalene. Jeg gjør ørken til innsjø og tørt land til oppkomme. Jeg planter sedrer i ørkenen, akasie, myrt og oliventrær. Jeg setter sypress i ødemarken sammen med gran og buksbom.»

‒ Bibelen flyter over av ord om det som skal komme, slår Nesje fast.

Noe annet som han mener holder på å skje, er at Israel er i ferd med å bli frelst. Han nevner tall som viser at det i 1948 var 3 messianske jøder i Israel. I 2019 var det 30 000 messianske jøder og 300 messianske menigheter i Israel, og hver uke er det 22 000 internettsøk fra Israel på Yeshua og Messiah på hebraisk.

‒ Det har vært vanskelig for jødefolket å se at Jesus er Messias, for det har ligget et slør over Israel.

HISTORIE: John Roger Nesje har en kort gjennomgang av jødefolkets historie. FOTO: Brit Rønningen

Mirakel
Nesjes kommentar til sin egen historiske oppsummering er følgende:

‒ Det er et mirakel at staten Israel eksisterer og at hebraisk er oppstått igjen, og det er spennende å følge med på Israel i dag. I over 1000 år har jødefolket beholdt sin jødiskhet. Det er noe helt spesielt med dette folket som har beholdt sin identitet og reiser tilbake til Israel. De utgjør mindre enn 0,2% av verdens befolkning, og de fleste bor i Israel og USA. De her fostret folk som Albert Einstein, Levi Strauss og Felix Mendelshon, og de er overrepresentert blant nobelprisvinnere.

Fremtiden
Når det gjelder fremtidens Israel går Nesje til Luk 12,54-56, der Jesus kritiserer folkemengden for å kunne tyde hvordan været blir, men de kan ikke tyde denne tiden.

‒ Et det ille å sjekke værmeldingen? Det er ikke å sjekke værmeldingen som er galt, men å gå glipp av det som skjer i dag. De løftene som angår Israel, begynner å ta form. Vi vet ikke når de vil oppfylles, men det begynner å ta form, forklarer John Roger Nesje.

Aud Karin Kjølvik Ringvoll taler på kveldsmøte på Lyngdal Bibelcamp. Foto: Brit Rønningen

Vil fremme den gode samtalen

Aud Karin Kjølvik Ringvoll har tro på den gode samtalen hvor en ser og bekrefter hverandre. Det blir det seminar av.

LYNGDAL: Dagen før forsamlingsarbeider Aud Karin Kjølvik Ringvoll i Flekkerøy bedehusforsamling skal ha seminar på Lyngdal Bibelcamp om den gode samtale, møter sambåndet.no henne rett før bibeltimen på Bibelcampen.

‒ Jeg vil ha seminar om det fordi jeg har tro på det og på bevisstgjøring om betydningen av den gode samtalen, sier Kjølvik Ringvoll.

Tilstedeværelse
‒ Hva er en god samtale?

‒ Det kan være den spontane samtalen som oppstår når man for eksempel snakker med noen på telefonen, eller når man er i butikken. Det kan også være den planlagte samtalen som kan finne sted når man møter noen til medvandringssamtale eller sjelesorgssamtale, forklarer Kjølvik Ringvoll og utdyper:

‒ Den gode samtale handler om tilstedeværelse og kunne lytte til hverandre. Det går på innstilling, at en er bevisst på å se og bekrefte hverandre. Den planlagte samtalen er en samtale hvor en deler hvordan man har det. Det er noen som vet hvordan man har det.

Redskap
‒ Hvorfor er den gode samtale viktig?

‒ Den gode samtale er et redskap til å sortere i egne tanker og følelser. Målet med den gode samtale må være at en lytter til andre på en sånn måte at en kan høre seg selv bedre.

‒ Hvorfor kan det være vanskelig å få en god samtale?

‒ Vi kan være så travle og flyktige at vi ikke klarer lytte til eget og andres indre og ikke klarer å være tilstede i eget liv.

Kjølvik Ringvoll trekker frem hvordan Jesus møtte mennesker.

‒ Se for eksempel på emmausvandrerne. Jesus stilte dem spørsmål og fikk dem til å dele

hvordan de hadde det, og han delte selv.

Konflikter
‒ Hvordan kan en ta opp konflikter og det som er vanskelig og samtidig ha en god samtale?

‒ Det er viktig med en aksepterende atmosfære og at en har respekt for hverandre, og det er helt avgjørende at en kjenner at en vil hverandre vel. Å kunne snakke om det som er skamfullt, konfliktfylt, krevende og vanskelig er sunt og viktig, fremholder Aud Karin Kjølvik Ringvoll.

 

 

 

 

Energi: Seven har mye energi på scenen. FOTO: Brit Rønningen

Konsert med bibelundervisning

De som går på konsert med den kristne jentegruppa Seven får både musikk, dans og bibelhistorier.

LYNGDAL: Den andre torsdagen i juli er det familiesamling med jentegruppa Seven i hallen på Lyngdal Bibelcamp. Som navnet sier er de syv jenter i gruppa.

Denne ettermiddagen går de fra den ene bibelhistorien til den andre. Noah er med og Moses og israelittenes vandring i Egypt og kong David og selvfølgelig Jesus.

Sant
«Stole på» synger de med energi mens de danser med raske trinn som er godt koordinert. Det dreier seg om vi kan stole på bibelhistorien, noe sangen gir uttrykk for at vi kan.

En liten quiz følger. En av jentene spør om det er sant at Gud talte til i en brennende tornebusk. Om det er sant at israelittene vandret 40 år i ørkenen. Om det er sant at israelittene måtte flykte fra Egypt fordi egypterne ville drepe alle israelittiske guttebarn under to år. Her blir publikum oppfordret til å spørre seg selv: Hva er sant? Og hva er ikke sant?

Far til alle
‒ Noen ganger har jeg triste tanker og jeg blir trist fordi jeg kjenner meg ensom og ikke har noen jeg kan dele tankene med, sier en av jentene.

En annen av jentene forteller at man uansett kan gå til Gud med alt, for Gud er far til alle og det var det en profet som sa.

‒ Og det er sant, sier hun

Med sangen «Hvem kan» utdyper Seven bildet av Gud som en god far som kan hjelpe når vi ikke får det til.

PUBLIKUM: Publikum er med når Seven vil ha dem med på musikken. FOTO: Brit Rønningen

Kjærlighet
Og de fortsetter med sangen «My God», en sang om Guds glede, barmhjertighet, kjærlighet og fred. Igjen er det høyt tempo og dans med god koreografi.

‒ Hvordan er egentlig Jesus? Er han streng? Er han glad? Er han sint, spør en av jentene.

‒ Aller mest er Jesus kjærlighet, og Jesus er verdens lys som viser veien til Gud, svarer en annen.

Familiesamlingens høydepunkt er når Seven får salen til å danse til «Shackle», en sang som handler om frigjøring, en bønn om at lenkene må bli fjernet slik at jeg-personen kan danse og prise Gud. Og denne bønnen kan rettes både til Gud og mennesker. For det er vel mennesker som holder mennesker i lenker, eller er det Gud?

Godhet
‒ Hvordan bli lykkelig? Gjør godt mot andre selv om de ikke gjør godt mot deg. Gjør noe for at det skal bli bedre, sier en av jentene og siterer Bergprekenen.

For å vise hva det vil si å være god, lar de publikum høre på et brev som er spilt inn. Det er brevet til en mann som er i fengsel fra faren til mannen som han drepte. Faren budskap er at han tilgir mannen og han avslutter med «hilsen Gud». Det virker sterkt, men kanskje de kunne brukt et annet bilde enn det juridiske for å få frem hva Gud har gjort for oss gjennom Jesus?

Konserten avsluttes med «Get together» som fremfører med en entusiasme som smitter over på publikum.

Etterpå sitter vi igjen med den store fortellingen som handler om lyset som kom ned til jorden. Seven har formidlet den med glede og engasjement.

 

 

 

 

 

 

FORNØYD: Oddvar og Solfrid Pedersen er fornøyd med at Bibelcampen ikke ble avlyst på grunn av korona. FOTO; Brit Rønningen

Med fast plass på Bibelcampen

For Solfrid og Oddvar Pedersen er Lyngdal Bibelcamp en del av sommeren, og de er glade for at årets bibelcamp ikke ble avlyst på grunn av korona.

LYNGDAL: Kveldsmøtet på Lyngdal Bibelcamp er ferdig. Aud Karin Ringvoll har vært taler og tatt for seg personer i Apostlenes gjerninger. Folk er på vei ut av KVS Hallen, og blant dem er også ekteparet Solfrid og Oddvar Pedersen fra Bømlo.

Styr
‒ Det er mye styr med korona. Jeg kjenner ikke på samme gleden her på Bibelcampen på grunn av det, innrømmer Oddvar.

På fjorårets Bibelcamp ble han intervjuet av sambåndet.no om hvordan han i 2018 fikk diagnosen kreft med spredning, og han fikk beskjed om at han kunne ha tre til seks måneder igjen å leve. Pedersen søkte forbønn og da han på sensommeren 2018 tok nye undersøkelser, viste det seg at han var kreftfri. Han var blitt helbredet.

Fornøyd
‒ Men jeg er veldig fornøyd med at dette er blitt alternativet til å ikke ha noe Bibelcamp, at det blir gjennomført og at de som ikke kan komme, kan høre på nettet det som blir forkynt her, sier Oddvar.

Koronaviruset har ikke fått ham til å holde seg borte fra årets Bibelcamp. Han og kona var på Lyngdal Bibelcamp for første gang i 1969, og de siste tretten årene har de hatt fast plass her.

Oppmuntret
‒ Vi føler at det er veldig mye jobb med vasking og renhold. De ansatte gjør en utrolig god jobb, synes Solfrid og legger til:

‒ For oss er det kjekt å se så mange unge familier, og vi blir oppmuntret av det. Det er også kjekt å se møteteltet igjen.

De kom tirsdag første uka og skal være på Bibelcampen til nest siste uke.

‒ Det var veldig mange som var her første uka, forteller Oddvar.

Han tror det kan henge sammen med at Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes talte og sang på kveldsmøtene.

‒ Det er mange som vi høre dem, sier Oddvar Pedersen.

 

 

LIV: Familiemøte i teltet begynner med frisk musikk, dans og hopp og sprett. Alle foto: Brit Rønningen

Forbundsteltet i bruk igjen

Etter mange år er møteteltet på nytt tatt frem på Lyngdal Bibelcamp. Det er stedet der de eldre barna samles til familiemøte.

LYNGDAL: ‒ Det har fungert veldig bra å ha familiemøter i teltet. Det eneste problemet er at det er litt hull i taket. Så når det regner, kan det bli litt vått. Heldigvis har vi hatt oppholdsvær, sier Linn Merete U. Peducassé til sambåndet.no.

Hun er med i lederteamet på Kidzcamp den andre uka på Lyngdal Bibelcamp, og den trede uka er hun leder for hele Kidzcampen.

Nytt
Nytt i år er at samlingene for de største barna på Kidzcamp foregår i møteteltet, og barna er sammen med foreldre på familiemøte og ikke egne samlinger. Det er også maks 200 personer som kan delta på familiemøtene, og man må melde seg på møtene i appen Meet314.

Den andre fredagen i juli begynner familiemøtet med frisk musikk, hopp og sprett og dans for at deltakerne skal bli ordentlig våkne. Så er det selvfølgelig en påminnelse om å holde en meter avstand.

ANDAKT: Sarah Hetland forkynner.

Gideon
‒ Vi har snakket om Rut og Deborah. I dag skal vi snakke om en mann som heter Gideon, begynner Sara Hetland dagens forkynnelse og fortsetter med å forklare hva Gideon betyr.

‒ Gideon betyr Guds kjempe, men Gideon var litt pysete. Han skulle gjøre noe som er litt skummelt. Jeg er ikke god i fotball, og heller ikke god i ballett eller solodans. Men noen ganger må vi gjøre noe vi ikke er gode på eller glad i å gjøre. Vi har forskjellige ting vi er gode på.

Hetland forteller videre at Gideon fikk i oppgave å redde israelittene fra midjanittene, et folkeslag som var sterkere og flere enn israelittene og som ikke var greie med israelittene. ‒‒‒ ‒ Gud sier om Gideon at han er en djerv kriger. Djerv betyr evne til å være modig. Herren er med deg. Bruk din styrke til å redde israelittene fra midjanittenes hånd. Han følte seg liten og at det var en skummel oppgave å få. Hvordan tror du Gideon følte seg når Gud sa at han var djerv?

‒ Overrasket, svarer en gutt.

BRUK: Møteteltet er i bruk igjen.

Tegn
‒ Så ba Gideon om et tegn fra Gud om at Gud ville hjelpe ham til å berge Israel. Han la ut ull på treskeplassen. Hvis det er dugg på ulla, men ikke på gresset, er det et tegn fra Gud. Gresset var helt tørt, og det var dugg på ullen. Så ba han om et tegn til. Hvis gresset var vått og ulla er tørr, da er det et tegn fra Gud. Da kan han stole på Gud, forteller Hetland videre.

Historien om Gideon som står i Dom 6-8, fortsetter med at han samler en hær på 32 000 israelitter til å gå mot midjanittenes hær på 135 000 mann. Gud syntes israelittenes hær var for stor og ba Gideon om å redusere den helt ned til 300 mann, som vil si 450 misdjanitter pr israelitt.

‒ Her må Gideon stole på Gud. Etterpå takker israelittene Gud for at det er han som har hjulpet dem mot midjanittene. Det er han som har gjort det. Vår Herre er stor og rik på kraft, avslutter Hetland.

Lek
Etterpå er det leken «Alle som har…reiser seg» og en sangkonkurranse. Deltakerne blir delt inn i to lag og på skjermen kommer det opp et ord. Lagene skal finne en sang som har det aktuelle ordet i seg. Konkurransen skaper liv i teltet.

Etter familiemøtet venter det en overraskelse, en is til barna utenfor teltet.

Engasjert
Anne Gunn Vassbø fra Lye har to barn som er med på familiemøtet og to barn som jobber på Bibelcampen.

‒ Familiemøtene i teltet er veldig bra. Alle er så engasjerte.

‒ Hvordan synes du smittevernet fungerer?

‒ Det går fint. Stolene er plassert ut med en meter avstand, folk holder en meter avstand og det er et begrenset antall som kommer inn på møte. Det har vært en god løsning, og det virker trygt. Med appen har de god mulighet for smittesporing og vi må sprite oss hele veien, enten det er i butikken eller før vi går inn på møte. Så er det veldig godt og variert program og mye glede og veldig koselig å være i lag på familiemøte.

Rolig
Peducassé opplever at det har vært mer ro over årets Kidzcamp.

‒ Det har vært flotte og rolige samlinger. God avstand gir barna bedre plass, og det skaper mer ro. Det betyr også noe at de har foreldre med seg på møtene, sier Linn Merete U. Peducassé.

 

 

 

SRITEKANON: Raksina Pholtham spriter idrettshallen med spritekanon. Alle foto: Brit Rønningen

Smittevern gir ekstraarbeid

Driftsleder Thomas Knutsen på Lyngdal Bibelcamp jobb er blant annet å sørger for at årets bibelcamp holder seg innenfor smittevernreglene. Det gir travle dager.

Lyngdal Bibelcamp er i full gang, og det er ikke så lett få en avtale med driftsleder Thomas Knutsen. På ettermiddagen den andre torsdagen i juli tar han seg imidlertid tid til å avse noen minutter til sambåndet.no for å snakke om smittevernregler på Bibelcampen.

‒ Nå synes jeg vi har fått ting på plass når det gjelder smittevern. Folk skjønner de avstandsreglene vi har i idrettshallen, butikken og matsalen, sier Knutsen.

DRIFTSLEDER: Som driftsleder har Thomas Knutsen ansvar smittevernarbeidet på Lyngdal Bibelcamp.

Tid og kostnader
Sammen med leirsjef og smittevernleder har han hovedansvaret for smittevern på Bibelcampen og at det fungerer.

‒ Det var mye planlegging opp mot Bibelcampen for at det skulle være mulig å gjennomføre den, og vi har hatt samtaler med ImF og kommuneoverlegen. Smittevern tar ganske mye tid og utgjør en ekstra kostnad. Vi har kjøpt inn spritekanon og plexiglass i butikken, fortsetter Knutsen.

SOMMERJOBB: Jonas Hetland jobber i butikken på Bibelcampen.

Butikken
Jonas Hetland har sommerjobb i butikken og smittevern er også blitt en del av hans jobb. Han jobber bak plexiglass.
‒ Vi må desinfisere flere ganger pr dag, og vi har satt et maks antall for hvor mange som kan være i butikken, sier Hetland.

RENHOLD: Raksina Pholtham og Ida Sofie Heim jobber med å holde Bibelcampen ren.

Han og de andre som jobber i butikken, har også fått mange spørsmål om appen Meet316 som er viktig i smittevernarbeidet, og de hjelper folk med nedlastning, registrering og andre problemer som oppstår med appen.

‒ Folk må ta hensyn og passe på slik at ingen blir syke, fremholder Hetland.

Rengjøring
På internat G er Rakshina Pholtham og Ida Sofie Heim opptatt med å rengjøre dørhåndtak, vinduer, karmer og gelender. Pholtham bekfrefter at det går mer tid til vasking under årets bibelcamp.

‒ Sætlig dørhåndtak må vi ta ekstra, og toalett må vi vaske 2-3 ganger om dagen, sier hun.

Lederteamet på Ungdomscampen og Kidzcampen har fått ansvar for å rengjøre stolene i møtelokalene etter hvert møte. Etter bibeltime ved John Roger Nesje er blant annet Marta Marie Kaspersen i gang med tørke av stolene i idrettshallen.

STOLVASK: Marta Marie Kaspersen vasker stolene i idrettshallen etter møtene.

Innkjørt
Knutsen forteller at de har hatt et par tilfeller på Bibelcampen av at noen hatt forkjølelse.

‒ Vi oppfordrer folk til å ta kontakt med fastlegen om de merker noen symptomer, sier han.

‒ Hvordan synes du folk forholder seg til smittevernreglene?

‒ Folk er ganske innkjørt i smittevernreglene, men det er veldig viktig å informere om reglene. Vi kan ikke kontrollere folk, men vi har hengt opp informasjon flere steder.

DOKUMENTASJON: På rommene på internatet ligger det bekreftelse på at de er rengjort og desinfisert.

 

 

QR-KODE: Før man slipper inn på møter på Bibelcampen, må man skanne QR-koden i appen Meet316. Alle foto: Brit Rønningen

Fire på gata om appen

Årets nyhet på Lyngdal Bibelcamp er appen Meet316, og den gir litt ekstraarbeid og nye muligheter.

LYNGDAL: ‒ Alt som er nytt, er en utfordring. Jeg er ingen datanerd, men jeg klarer meg. Det var ingen problem å laste ned appen og reservere til møter. Jeg er helt imponert over Erik Furnes som har laget appen, sier Bernt Jarl Berge til sambåndet.no.

Det handler om appen Meet316. Sambåndet.no hadde heller ikke problem med å laste den ned eller registrere seg, men å reserve et møte tok litt tid, fordi man må gå inn på familie eller venner for å reservere, og det virket mer logisk å reservere til seg selv før man går inn på familie eller venner for å reservere til eventuelle familiemedlemmer eller venner.

Et annet startproblem som går seg til, er det å skanne QR-koden som kontrollerer alle som kommer. Etter hvert lærer en at en bør stille inn på lav oppløsning når en skal skanne koden. Og så gjelder det å følge med på når det åpnes og stenges for reservering til møter og måltider.

APP: Bernt Jarl Berge viser frem Meet316.

Erfaringer
Tre eldre damer som vil være anonyme, opplevde at de hadde mobiler som ikke kunne laste ned appen.

‒ Vi måtte registrere oss via andre som fikk oss registrert som venner, sier den ene.

Tormod Vindenes har derimot ikke hatt noen problemer med Meet316.

‒ Det er fantastisk at ImF har klart å lage appen, ellers hadde vi nok ikke kunne arrangert Bibelcamp. Det har fungert veldig bra med registrering og skanning når man skal inn på møte, men når vi kom hit, måtte vi ha hjelp til å laste ned appen, forteller Tormod Vindenes til sambåndet.no.

Han og familien skal være en uke på Bibelcampen, og han regner ut at det er tredje gangen de er her.

Smittevern
‒ Hvordan er det på årets Bibelcamp sammenlignet med tidligere Bibelcamper?

GLAD: Tormod Vindenes er glad for at Meet316 har gjort det mulig å arrangere Bibelcamp.

‒ Det er ikke så veldig annerledes i år, men vi må forholde oss til smittevernreglene. Det fungerer veldig bra, og måten de har lagt det opp på er bra. De har plass til mange. De tar smittevern på alvor.

Berge har vært på Bibelcampen mange ganger, og han er fornøyd med årets Bibelcamp.

‒ Det blir gjennomført på en god måte, og det virke er veldig godt planlagt og forberedt. Jeg kjenner meg veldig trygg, sier han.

Prøveprosjekt
Turid Thunem har fast plass på Bibelcampen, og Trond Riska er også godt kjent på Bibelcampen.

‒ Det har vært litt problemer med appen til å begynne med. Vi fant ikke ut hvordan vi kom inn i det og hvordan det fungerer, men nå fungerer det. Det er jo et prøveprosjekt vi må igjennom, sier Thunem.

Sambåndet snakker med dem samme dag som Riska ankommer Bibelcampen.

‒ Det var ikke noe problem å laste ned appen og reservere kveldsmat. Den eldste datteren min har vært her en uke og for henne har det heller ikke vært noe problem, sier Riska.

BBIBELCAMPERE: Turid Thunem og Trond Riska er fast inventar på Bibelcampen.

INFO: I år er det mye informasjon en leirsjef må gi. FOTO: Brit Rønningen

Leirsjefen

I år har Solveig Hosøy og Lyngdal Bibelcamp 30-årsjubileum, og det feirer hun med å være leirsjef.

LYNGDAL: Den første og andre uken på årets Bibelcamp er det Solveig Hosøy som er leirsjef. Og korona har gjort det slik at det ikke er helt det samme å være leirsjef i år som tidligere. I år må deltakerne på Bibelcampen blant annet forholde seg til appen Meet316.

‒ Det er to ting jeg vil si: Dette får vi til. App er gøy. Så er det litt informasjon: Vi ønsker at de som har reservert sammen i gruppe, kommer sammen i gruppe, og ikke at noen i gruppa kommer da og noen kommer et kvarter senere. Det hjelper oss til å ha mer kontroll, sier Hosøy etter å ha ønsket velkommen til kveldsmøtet 7. juli.

Media
Dagen etterpå tar hun seg tid til å snakke med sambåndet.no. Vi treffes ved resepsjonen, og Hosøy er opptatt i mobilen når hun kommer.

‒ Vårt Land var her i går, og KPK har vært her, og Norge IDag kommer hit i morgen, sier hun når hun har lagt på mobilen.

‒ Og nå er det sambåndet.no?

‒ Å forholde seg til mediene har blitt en del av jobben som leirsjef, konstaterer Hosøy.

Hun har vært leirsjef en gang før, men har mye erfaring fra Bibelcampen. I år kan hun feire at hun og Bibelcampen har 30-årsjubileum, og 18 av disse årene har hun vært leirmedarbeider.

LEIRSJEF: Solveig Hosøy er leirsjef på Lyngdal Bibelcamp. FOTO: Brit Rønningen

Smittevern
‒ Hvordan har det vært å være leirsjef i år?

Det har vært annerledes. Vi har vært nødt til å forholde oss til smittevern, og det har vært mye å passe på og mye informasjon som må gis. De ansatte ble gjort oppmerksom på at der var noen problemer med appen. Det var mange spørsmål omkring den den første uken, men nå går det seg til.

‒ Hvordan synes du folk forholder seg til smittevernreglene?

De tar ansvar. Det er ingen ting som tyder på at det er noe smitte her, selv om det er mye folk her. Vi legger til rette for smittevern slik at vi kan gjennomføre Bibelcampen, så er det opp til folk å følge smittevernreglene.

Fellesskap
‒ Hva er det beste med å være leirsjef?

Det beste er at vi får samles her, siden det var usikkerhet om det ble Bibelcamp. Det er mange som lengter etter fellesskap og som setter pris på å kunne samles igjen. Unge er glad for at det er mulig å møtes på Ungdomscampen. Det er utrolig kjekt å se folk igjen, og jeg gleder meg til vi kan klemme hverandre igjen, sier Solveig Hosøy.