Tag Archive for: Lyngdal Bibelcamp

MEET316: Appen kan blant annet lastes ned både for IOS (Apple) og Android/Windows. Ikonet sees nederst til høyre på det første bildet i montasjen. ILLUSTRASJON: Skjermbilder fra appen.

Vellykket test av app for påmelding til Bibelcampen

/0 Kommentarer/i , /av

I løpet av helgen er appen for påmelding til møter og måltider på Lyngdal Bibelcamp klar til bruk.

‒ Testen var utrolig vellykket. Flere kunne ha vært med og testet ut appen, men det er ingen ting som tyder på den ikke takler så mange samtidig, sier en fornøyd generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet til sambåndet.no.

App er en forkortelse for applikasjon i betydningen dataprogram.

Smittevern

Lyngdal Bibelcamp begynner mandag kveld 29. juni, og for at man skal kunne forholde seg til smitteverntiltak har, ingeniør-utdannede Furnes jobbet med å lage en app hvor folk kan melde seg på samlinger og måltider. Torsdag 25. juni sendte Furnes e-post og ba om at så mange som mulig prøvde å laste ned appen og melde seg på arrangement for å teste appen under hard belastning. Ifølge generalsekretæren var 35 stykker inne samtidig og prøvde å melde seg på arrangement.

‒ I teorien kan tusenvis bruke appen samtidig, men det er jo et spenningsmoment om vi har maskinvare og database som takler høy belastning, men det ser ut til at dette fungerer fint så langt. Nå holder vi på å lage en oppdatert veiledning og legge inn programmet, så alt skal være klart i løpet av helgen.

Forutsetning

De som bor på campen, må melde seg på et møte 26 timer før, mens de som besøker campen, må melde seg på et møte 15 timer før. Middag må man bestille tre timer før, og frokost må man bestille etter middag dagen før.

‒ På denne måten kan vi gjennomføre Bibelcampen på en trygg og forsvarlig måte. Jeg håper folk vil akseptere det, og at de vil ta ansvar og følge smittevernreglene. Det tror jeg folk vil, sier Erik Furnes.

På imf.no finner du installasjonsveiledning for appen.

På bibelcampen.no finner du mer informasjon om program og påmelding.

CAMPING: Lyngdal Bibelcamp følger den nye smittevernveilederen fra NHO reiseliv Foto: ImF Media arkiv

Manglende felles veileder skapte korona-krøll

/0 Kommentarer/i , /av

(Korona) I påvente av en nasjonal smittevernveileder for campingplasser har NHO Reiseliv laget en. Driftsleder Thomas Knutsen ved Lyngdal Bibelcamp har tatt den i bruk.

‒ Det er mange foreninger som ønsker en nasjonal standard for smittevern for campingplasser. Vi sendte et forslag til høring til regjeringen for fem år siden. Siden har vi har ikke hørt noe fra dem, sier Jarle Buseth, bransjesjef i NHO Reiseliv til sambåndet.no. Mer fra ham senere i artikkelen. 

I forbindelse med koronaepidemien har NHO Reiseliv sjekket med regjeringen og Folkehelseinstituttet (FHI) om regelverket for campingplasser. Som det går frem av en artikkel i siste nummer av Bobil og Caravan Magasin, er det den enkelte kommune som har ansvaret for campingplassene. Konkret betyr det at det i praksis er de kommunale smittevernoverlegene som hver for seg avgjør hva som skal skje med campingplassene i forbindelse med koronaepidemien.

Sabeltann

I nyeste nummer av Sambåndet, 06-07/20 som kom ut 16. juni, beskrev vi et eksempel på hvordan dette kan arte seg. 4. juni meldte vg.no at Dyreparken planlegger å spille Kaptein Sabeltann for 800 personer per forestilling, da ved hjelp av soner med plass til 200 i hver. Kommuneoverlege Dagfinn Haarr i Kristiansand mente opplegget var trygt.

Imidlertid reagerte helseminister Bernt Høie. Han argumenter for at man her deler ett arrangement opp i ulike arrangement, og at det ikke er innenfor regelverket. Etter den 15 juni har myndighetene åpnet opp for arrangementer for opptil 200 personer. 

Høie fikk støtte fra assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad på regjeringens pressekonferanse fredag 5. juni. Helsedirektoratets vurdering er at å dele opp publikum i grupper på 200 ikke er tilstrekkelig for å forebygge spredning av smitte.  

Lyngdal

Dermed ble det skapt usikkert om Lyngdal Bibelcamp (LBC), som åpner mandag 29. juni, ville få samme vurdering. Programmet for Lyngdal Bibelcamp viser nemlig at det blir to parallelle familiemøter om morgenen med maks 200 på hvert, ett i hallen og ett i møteteltet. På kveldsmøtene i hallen legges det opp til direkte overføring av møtene til fotballdelen av hallen på stor skjerm, og der vil det maksimalt kunne være 200 personer til stede. For disse er det egen inngang. 

‒ Jeg synes det er litt vanskelig å tolke hva Høie egentlig uttaler seg om. Vi forholder oss til at det er maks 200 per arrangement, og at det ikke er oppgitt noe maksgrense for campingplasser. Arrangementene på Bibelcampen og campingplassen er to forskjellige ting. Jeg kan ikke skjønne annet enn at vi er innenfor smittevernreglene, sa arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til Sambåndet nr. 06-07/20.

Smittevern 

Folk må registrere seg og melde seg på via den ImF-utviklede konferanseappen «meet316» for å få plass på de ulike samlingene. Matservering krever også påmelding. Frokost og middag vil serveres puljevis i matsalen i løpet av to–tre timer, mens kvelds blir tilbudt som matpakke. Denne appen vil også være til hjelp i arbeidet med smittesporing om det skulle oppstå smitte.  

 ‒ Vi har laget en egen smittevernplan, sier driftsleder på Lyngdal Bibelcamp, Thomas Knutsen.  

Forutsetninger  

Kommuneoverlege Henriette Pedersen i Lyngdal kunne berolige i nyeste nummer av Sambåndet. 

  ‒ For meg virker det som at opplegget for LBC er lov og innenfor regelverket siden det er snakk om to forskjellige samlinger. Forutsetningen er at det er i to forskjellige lokaler, og at det er plass til minst en meters bevegelighet mellom folk til enhver tid, sa Pedersen. 

 ‒ Lyngdal Bibelcamp er både arrangement og campingplass. Hvor mange kan være på området samtidig om man skal holde seg innenfor regelverket? 

 ‒ Det avhenger av utformingen og størrelsen på plassen. Man må bruke skjønn og vurdere stedet utfra hvor mange toaletter det er og hvor hyppig renhold man har, svarer Pedersen. 

 Ifølge Knutsen har Bibelcampen renhold tre ganger for dagen, og de vil bruke ekstra tid på det i sommer.  

Spørsmål
Brannsjef i NHO Reiseliv, Jarle Buseth, kan fortelle om mange spørsmål etter at regjeringen startet den gradvise gjenåpningen av samfunnet.

‒ Vi ble bombardert med henvendelser før, under og etter at det ble åpnet opp etter koronastegningen. Derfor har vi laget en smittevernveileder for campingplasser for å hjelpe våre medlemmer. Nå kan campingplassene åpne, men de må vurdere selv med tanke på kapasitet, renhold og avstand. Veilederen er for alle og kan fungere som felles standard, sier Buseth.

Veilederen som kom 29. april og ble oppdatert 9. juni, tar utgangspunkt i de tre bærende pilarene for smittevern som Helsedirektoratet har basert sine veiledere på:

  • God hygiene
  • Redusert kontakthyppighet mellom personer
  • Syke personer skal være i isolasjon/ karantene

VIKTIG: – Smittevernveilederen fra NHO Reiseliv er en oppfordring til å følge felles regler, sier driftsleder Thomas Knutsen ved Lyngdal Bibelcamp. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Anbefalinger
Driftsleder Thomas Knutsen ved Lyngdal Bibelcamp kjenner til veilederen.

‒ Den er viktig, og den er en oppfordring til å følge felles regler. Vi følger anbefalingene i den, og den legger særlig vekt på renhold og avstandsregler, sier Knutsen.

‒ Har dere savnet en nasjonal standard for smittevern for campingplasser?

‒ Det har ikke vært noe voldsomt problem med å få på plass smittevernregler. Vi har laget vår egen smittevernplan som vi har sendt til kommuneoverlegen og fått godkjent, og så følger vi veilederen fra NHO reiseliv.

Ansvar
‒ Har dere oppdaget noe nytt i veilederen fra NHO reiseliv som har fått konsekvenser for Lyngdal Bibelcamp?

‒ I grunnen ikke, men vi følger anbefalingene med ekstra renhold og avstandsregler i butikken, svarer Knutsen.

Han ønsker samtidig å få frem at det også er viktig at folk tar ansvar og holder avstand og vasker hender ofte.

Respons
Ifølge Buseth har NHO Reiseliv fått masse respons på veilederen.

‒ Våre medlemmer er veldig fornøyde med veilederen. Kommuneoverlegene har forskjellige kriterier slik at det er ulikt fra kommune til kommune hvordan campingplasser forholder seg til smittevern. Etter at vi kom med smittevernveilederen, er det mange kommuneoverleger som har henvist til den. Den er et tillegg til det den respektive campingplass allerede har av renholdsrutiner sier han og føyer til:

‒ De fleste campingplasser har allerede gode renholdsrutiner, men de må legge ekstra vekt på renhold av berøringsflater.

Uvitenhet
‒ Hvorfor tror du at det ikke er kommet på plass en nasjonal standard for smittevern på campingplasser?

‒ Det kan ha å gjøre med at de fleste campingplasser har gode renholdsrutiner. Så kan det være litt uvitenhet om hvor stort det med camping er og hvor mange som ferierer på den måten, tror Jarle Buseth.

Han viser til at NHO Reiseliv avdeling camping har cirka 250 medlemmer som er stjerneklassifisert i henhold til Nordiske stjernekrav.

Ifølge tall fra Norsk bobil- og caravanclub er det cirka 225 000 personer som eier campingvogn eller bobil i Norge i dag, av disse er 120.000 registrert. Videre er det cirka 800 større campingplasser i Norge i dag, hvorav nesten 90 er medlem i Norsk Bobil og Caravan Clubs Topp Camping. Rundt 250 er med i NAFs campingkjede. Norske campingplasser har nesten 10 millioner gjestedøgn pr år.

AVKLARING: Generalsekretær Erik Furnes i ImF gleder seg over at det etter alt å dømme blir bibelcamp i Lyngdal også i 2020. Men så tett som på dette bildet fra 2018-sesongen, vil ikke folk kunne sitte. Og det kan maksimalt være 200 til stede på hver samling. FOTO: PETTER OLSEN

Det blir bibelcamp

/0 Kommentarer/i , /av

Det blir bibelcamp i Lyngdal også i 2020, riktignok i noe tilpasset utgave. Forutsetningen er at det blir lov å samles 200 personer fra og 15. juni, slik regjeringen legger opp til. Forbundsteltet hentes fram igjen.

‘- Jeg er glad for at vi får arbeide med det vi er til for, det å formidle evangeliet. Lyngdal Bibelcamp (LBC) er en viktig del av det, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet.

Furnes understreker at den planen for gjennomføring som ImF og KVS Lyngdal nå legger fram, baserer seg på de nåværende smittevernreglene og signalet om at 200 kan samles fra 15. juni. Det siste er ifølge regjeringen avhengig av utviklingen i antall smittede fram mot midten av juni.

Fredag 8. mai sendte ImF sentralt brev til kommuneoverlegen i Lyngdal med anmodning om klarsignal til å arrangere det som riktignok blir en litt annerledes bibelcamp enn det gjestene er vant til. Allerede mandag kom det samtykke fra kommuneoverlegen til de 15 punktene som ressurspersoner fra både KVS Lyngdal, ImF sentralt og flere av kretslederne var blitt enige om. Bakgrunnen var regjeringens pressekonferanse 7. mai om en gradvis gjenåpning av Norge.

Smittevern

Som annonsert før koronakrisen blir årets sesong av Lyngdal Bibelcamp (LBC) arrangert i uke 27.-30, det vi si fra 29. juni til 26. juli. ImF har fått bekreftet at grensen på 200 forsamlede personer fra 15. juni gjelder per samling og ikke for det totale antallet på campen. Alle samlinger skal skje i samsvar med veilederen fra Norges kristne råd, som sambåndet.no omtalte 9. mai. Relevante veiledere som regjeringen måtte komme med framover, vil også bli hensyntatt.

– KVS Lyngdal har fått erfaring med å ha elever i skoleanlegget underlagt smittevernregler, og dette er også relevant for forsvarlig renhold og drift for en campingsesong, påpeker Furnes.

Skolen har laget rutiner for desinfisering av både fellesrom og utstyr i henhold til gjeldende krav

Dagsprogram

Overnatting vil som vanlig skje i campingvogner, bobiler, leiligheter og internatrom. Kommuneoverlegen har heller ikke innvendinger mot overnatting i telt, for de forholdsvis få det normalt gjelder. Møtesamlingene skal skje i lokaler som er store nok til å ha to meters avstand mellom hver husstand.

Det blir dette året ingen samlinger der det bare er barn og ledere til stede. I stedet blir det familiesamlinger der foreldre/foresatte er med og kan hjelpe til med å overholde smittevernreglene. Hver formiddag kl. 10.30 skal totalt 500-600 mennesker kunne samles til tre-fire ulike samlinger med maksimalt 200 til stede på hver:

  • Familiemøte i KVS-hallen. Foreldre og de minste barna er målgruppe.
  • Familiemøte i ImF-teltet der foreldre og de største barna er målgruppe.
  •  Bibeltime for de voksne i ungdomssalen «Eden» eller et større lokale.
  •  Eventuelt samling for ungdom kl. 12 i KVS-hallen.

Hver kveld legges det opp til å samle totalt 400 mennesker med inntil 200 hvert lokale:

  • Et kveldsmøte i KVS-hallen kl. 19.30.
  •  Møteoverføring til ImF-teltet.
  •  Ungdomsmøte i KVS-hallen kl. 22 (trolig annenhver kveld).

Familiemøter og kveldsmøter fra KVS-hallen blir streamet, både med tanke på campinggjester og folk som sitter hjemme.

Hver torsdag kl. 16 blir det familiekonsert, ved behov kl. 15 og 17 eller ved å supplere med en annen ukedag.

Den eneste programposten som går helt ut, er Kveldsåpent, som vanligvis samler flest eldre. Dette av smittevernhensyn. 

Matpakker og app

For de som ønsker å kjøpe måltider, vil det dette året bare være middag som serveres i matsalen. Frokost og kvelds vil bli tilbudt som matpakker. Middagen i matsalen skal serveres puljevis i løpet av to-tre timer, og gjestene må reservere plass ut fra når det er ledig kapasitet.

– Vi har en egen mobilapp der voksne kan reservere plass til middag og samtlige møtesamvær både for seg selv og barn og unge, opplyser Furnes.

Kapasitet for alle lokaler blir lagt inn i appen, og alt skjer under forutsetning av at appen blir brukt. Dermed vet man hvor mange som kommer til alle sammenkomster og kan melde fullt når det er fullt.

– Vi vet også hvem som kommer til alle samlinger, slik at eventuell smittesporing kan skje i etterkant, sier Furnes og sammenligner med en flyplass:

– Vi gjør som flyselskapene: Du bestiller plass på forhånd og skanner selv mobilt ombordstigningskort ved «gaten».

Smarttelefon

Generalsekretæren, som av utdanning er dataingeniør, har selv utviklet den nevnte appen, som altså får sin ildprøve under LBC 2020. For å kunne laste ned appen, må en ha en ikke altfor gammel smarttelefon. Konkret må telefonen kunne kjøre henholdsvis fra og med Android 5.1 (2015) eller IOS 10 (2016).

– Hva med de som har en eldre mobiltelefon eller som eventuelt ikke har mobiltelefon i det hele tatt?

– Man vil kunne melde seg på via resepsjonen i kombinasjon med en manuell sjekk på vei inn i matsal eller samling. Det er også mulig å bruke pc eller mac til å reservere plass, sier Furnes.

Alle persondata behandles trygt og konfidensielt og skal slettes når det ikke lenger er bruk for dem utfra smittevernhensyn. 

Selv med usikkerhet som har vært, ligger bookingen til årets sesong ikke veldig langt etter det som er vanlig på denne tiden. For de som har avventet situasjonen, er det derfor bare å bestille rom nå.

LYNGDAL: I 2019 var det ganske fullt på campen helt fra slutten av første uke. Dette bildet fra en møtesamling i KVS-hallen er fra midten av uke 27. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Ny vekstsesong på Lyngdal Bibelcamp

/0 Kommentarer/i , /av

Om lag 8000 mennesker var gjester på Lyngdal Bibelcamp (LBC) i juli 2019.

– Oppsummert vil jeg si at årets sesong var en kjempesuksess, sier markeds- og arrangementsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, til Sambåndet.

21 prosent.

Joakim Elgsæther, som hadde sommerjobb som butikksjef på LBC, har hentet ut tall som viser at det var 4275 bookinger på LBC i år. Målt mot fjorårets 3527 gir det en økning på 21 prosent. Det er andre år på rad at antall bestillinger øker med drøyt 20 prosent sammenlignet med året før.

Dette tallet gir likevel ikke hele bildet. Grunnen er at LBC hittil ikke har hatt nøyaktige tall for hvor mange personer som skjuler seg bak hver enkelt booking, altså hvor mange gjester som finnes på hvert av de tilgjengelige 98 rommene og om lag 150 campingtomtene. I flere år har man operert med et anslag på 7000 personer.

Siste uka.

– Denne sesongen har vi til en viss grad ført antall personer per booking, og et totaltall på 8000 gjester er en kalkulasjon fra min side basert på opplysninger i bookingsystemet, sier Elgsæther.

Ifølge butikksjefen var det mye folk på campen allerede fra slutten av den første uka. I 2018 var det merkbart færre gjester i uke fire enn i de øvrige ukene. I år ble det gjort endringer i programmet, og antall utleide rom siste uka økte med om lag 150 prosent, fra 23 i 2018 til i underkant av 60 i år. Det var også flere tilreisende den siste uka i år enn i fjor.

Kollekt.

– Når man driver med bibelcamp, ønsker man jo å nå ut til stadig flere, kommenterer Kenneth Foss, som selv var leirsjef i den tredje uka.

Foss viser til et annet parameter som også indikerer vekst, og det er kollekten. I 2018 kom det inn ca. 450.000 kroner, mens det under årets sesong ble gitt 577.000. Det er en økning på 28 prosent.

– At det kommer flere år for år sier noe om kvalitet. Det viktigste er jo likevel det åndelige. Eksempelvis var det opp mot 290 barn på kidz camp hver uke, og vi har aldri fått så mange gode tilbakemeldinger fra foreldre som i år, sier Foss.

Faktisk er det slik at dersom tilbudet til de yngste skal kunne øke ytterligere, kan det være behov for økt areal til denne gruppen.

Inspirerer.

Foss gleder seg også over at minst én person ble frelst i løpet av sesongen.

– Campen inspirerer mennesker til kristent arbeid utover høsten. Aktiviteten på noen lokale bedehus har blitt lavere, og det å kunne gå på møter og bibeltimer i en hel uke, betyr mye for mange, påpeker Foss.

Inkludering.

Evalueringen av årets sesong er i gang, og det er særlig to ting den markeds- og arrangementsansvarlig vil trekke fram. I aldersgruppen 25–50 år er det flere som etterlyser et sted å samles etter kveldsmøtet. Det andre punktet er litt mer sårt. Noen besteforeldre som har hatt med seg barnebarn i tenårene, forteller at de blitt sittende på rommet eller i vogna etter første kvelden, fordi de ikke opplevde seg sett på campen.

– Vi må tilstrebe en enda mer inkluderende holdning overfor folk vi ikke kjenner, og vi som møteledere må bli flinkere til å si noe om dette fra talerstolen, sier Kenneth Foss.

BIBELTIMER: Ole Magnus Breivold var en av fire bibeltimeholdere denne sesongen på Lyngdal bibelcamp. Dette bildet er fra 2017, dra bibellæreren på Bildøy bibelskole undervisete på LBC for første gang. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Bibelcampen på nett

/0 Kommentarer/i , /av

Bilbeltimene fra de to midtukene på Lyngdal Bibelcamp er nå ute på nett - og flere kommer.

Fikk du ikke med deg årets sesong på Lyngdal Bibelcamp (LBC) eller ønsker du å lytter til bibeltimene en gang til – eller for første gang for den del? Da kan du nå gå til ImF Ungs podcast og få med deg bibeltimene fra John Roger Nesje og Ole Magnus Breivold. Snart vil også undervisningen fra generalsekretær Erik Furnes bli lagt ut.

De siste årene har flere bibelcampdeltakere etterlyst opptak av undervisningen, og dette året lyktes det altså å gjennomføre dette for det meste av sesongen. 

Herrens høytider

I uke 28 (8.-14. juli) hadde John Roger Nesje temaet «Herrens høytider». Fritidsforkynneren tok utgangspunkt i 3. Mos 23 og snakket om jødenes ukentlige høytid (sabbaten) og de sju årlige høytidene. 

Også talene til Aud Karin Kjølvik Ringvoll på kveldsmøtene i uke 28 kan lyttes til.

Daniels bok

Uken etter (15.-21. juli) var det Ole Magnus Breivold som hadde ansvaret for bibeltimene. Bibellæreren ved Bildøy bibelskole underviste utfra Daniels bok. 

Fjerde og siste uke (22.-28. juli) var det generalsekretæren i ImF, Erik Furnes, som hadde ansvaret for bibeltimene. Undervisningen hans vil du om kort tid finne på samme podcast-side (se lenke øverst).

Les mer

Det mangler opptak fra første uke. Sambåndet hadde en reporter til stede deler av den uka, og her kan du lese om hva bibeltimeholder Andreas Evensen snakket om 1.-7. juli.

Første uke var det Karen Sofie Aasmyr som hadde ansvaret for kveldsmøtene, og her får du et innblikk i hva hun snakket om.

På podcastsiden til ImF-Ung finnes også mye fra Lederkonferansen i 2018 og generalforsamlingen i 2016, for å nevne noe. 

Mormor og Knerten i Anne-Cath Vestlys familiepark. Illustrasjon: Anne-Cath. Vestly familiepark

KVS-Lyngdal får Knerten til nabo

/0 Kommentarer/i , /av

KVS-Lyngdal og Lyngdal Bibelcamp ser positivt på at Lyngdal får Anne-Cath Vestlys familiepark.

Audnedal, Kvinesdal, Farsund og Lyngdal har gått sammen om et regionalt samarbeid for å realisere Anne-Cath Vestlys familiepark og museum. I tillegg har prosjektet fått støtte fra Vest-Agder fylkeskommune og en toårig nasjonal støtte på statsbudsjettet. Den vil ligge noen 100 meter fra KVS-Lyngdal, som er eid av Indremisjonsforbundet.

Selger
Rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal opplyser til sambåndet.no at de har avtalt å selge 50 dekar til parken. På arealet de selger, er det i dag ei hinderløype og 800 meter med vei. Som kompensasjon skal Familieparken lage tilsvarende lengde ny vei på KVS-Lyngdals andre arealer, og hinderløypa skal flyttes til skolens arealer.

– Aktiviteter i parken kan være fint for våre elever, og kanskje kan de også bli engasjert i arbeidet i parken, sier rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal.

Naboer
– Hva tenker du om å få en slik familiepark som nabo?

– Jeg ser positivt på det og håper på positive ringvirkninger. Det skal bli spennende å følge prosjektet.

Noe av det samme sier prosjektleder Kiersten Kauffman.

‒ Vi kommer til å ha mye glede av å samarbeide med KVS-Lyngdal, sier hun.

Nasjonalt
Til Lister24.no har hun uttalt at: «det vi har klart, har nasjonal betydning. I Sverige har de Astrid Lindgren. Det er en tydelig skatt som de har løftet frem. Det samme har danskene gjort med H.C. Andersen. Nå skal vi sette på plass det som mangler her i Norge.»

‒ Det er et spennende prosjekt, og det er unikt at det har støtte fra staten og fylkeskommunen. Mange lokale aktører blir involvert, for det finnes mye gode ressurser her i regionen, sier Kauffman til sambåndet.no.

Økonomi
‒ Hvor langt er dere kommet i prosessen?

‒ Neste steg nå er at reguleringsplanen blir godkjent.

Det er ifølge Kauffman for tidlig å si veldig mye konkret om kostnadene rundt prosjektet, men det jobbes med detaljeringsplaner – både på bygg og attraksjoner.

Slik tenker man seg at parken skal se ut. FOTO: Anne-Cath. Vestly familiepark

Barnefamilier
Det er brødrene Stig og Gaute Ubostad som først lanserte ideen om en temapark for syv år siden. De driver Sørlandsbadet i regionen​. ​Til Lister24.no sier Gaute Ubostad: «Vi skal nå være med og bygge en region som skal være best på barnefamilier.»

Deler av parken skal etter planen åpnes i løpet av 2020, samme år som den folkekjære forfatteren ville fylt 100 år, mens resten av parken planlegges åpnet året etter. «Knerten», Mormor og de åtte ungene, Ole Aleksander Fillibom-bom-bom og mange flere av figurene til Anne-Cath Vestly vil bli å finne i parken, og den vil være fylt av opplevelser ute og inne som skal engasjere på tvers av generasjoner.

Positivt
Driftsleder på Lyngdal Bibelcamp, Thomas Knutsen, er positiv til prosjektet.

–​ Vi er spente på hvordan det vil bli, men jeg tror det blir positivt for hele Lyngdal. Det kan bidra til å tiltrekke seg flere campingturister og flere til Lyngdal Bibelcamp. På campen fokuserer vi på barnefamilier, og nå kommer denne parken i tillegg, som gjør det samme, sier han. 

Prosjektleder Kauffman ser også positivt på at Anne-Cath Vestlys familiepark får Lyngdal Bibelcamp som nabo.

‒ De som vil ha glede av Lyngdal Bibelcamp, håper vi også vil få glede av Familieparken, sier Kiersten Kauffman.

FØRSTE UKE: Karen Sofie Aasmyr taler på kveldsmøte på Lyngdal Bibelcamp. Begge foto: Brit Rønningen

‘- En ny arbeidsfordeling

/0 Kommentarer/i , /av

− Ikke la bekymringene kvele troen og det mennesket du er, advarer Karen Sofie Aasmyr.

LYNGDAL: 26. juni avslørte Karen Sofie Aasmyr overfor sambåndet.no litt om hva hun skulle snakke om på kveldsmøtene den første uken på Lyngdal Bibelcamp. Onsdag kveld (3. juli, red.anm.) ønsker hun at tilhørerne skal få det inn med hele seg at de er unike og verdifulle fordi de er skapt av Gud, og at det er Gud som gir oss verdi.

Nådegaver
− Det har gått overraskende bra, sier hun etterpå når sambåndet.no spør hvordan det så langt hadde vært å være taler på kveldsmøtene.

− Jeg har vært helt rolig, det er godt å være her, vi koser oss som familie, og det er en fred over oppholdet. I går snakket jeg om nådegaver. Mange er takknemlige for at jeg snakker om noe som vi ikke snakker så mye om. Kanskje har jeg tatt bort noe av det skumle med nådegaver. Vi må oppmuntre til å la nådegavene få plass, for det er bibelsk, legger hun til.

Såkornet
Nå er det fredag kveld 5. juli, og Aasmyr skal tale igjen.

− Jeg vil snakke om å bli bevart gjennom livet, og jeg vil gjøre det utfra historien i Luk 8,4-5 om såkornet som faller på ulike steder, sier hun.

Det stedet hun vil se nærmere på, er tornebusken og kornet som falt der.

− Livets bekymringer, rikdommens bedrag og nytelse/lysten på alle andre ting kan ta overhånd, og såkornet kan kveles av det.

Bekymringer
Denne fredagskvelden er Aasmyr opptatt av bekymringer og hvordan de kan kvele troen.

− Livets bekymringer overtar vår tro når vi tillater en tanke å dvele rundt aktuelle og mulige vanskeligheter eller utfordringer, sier hun.

Aasmyr peker på at de aller fleste av våre bekymringer kan vi ikke gjøre noe med.

− Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på kroppen, siterer hun fra Ordspråkene 17,22.

− Det er vanskelig å være bekymret og ha tro og tillit til Gud. Bekymring påvirker helsen fysisk og psykisk, og det påvirker det åndelige livet. Det kan føre til dårlig helse og bidra til angst, depresjon, høyt blodtrykk og så videre.

Arbeidsfordeling
For at bekymringene ikke skal ta overhånd tror hun det er viktig å vite hvem Gud er.

− Gud er mer enn omsorg. Han har ubegrenset makt og de beste løsningene. I 1. Pet 5,7 står det at vi kan kaste alle bekymringene på Herren, og i Fil 4,6 står det: «Vær ikke bekymret for noe». Hva skal vi gjøre i stedet? Komme til Jesus som det står i Matt 11,28. Vi må velge å sette vår lit til Gud. Han vil gi hvile og bevare våre hjerter og gi oss en fred som overgår all forstand. Det blir en ny arbeidsfordeling. Utfordringene er Gud sine. Mitt ansvar er å vente på Gud sin løsning, sier Aasmyr og kommer til slutt med et råd.

− Ikke la bekymringene kvele troen og det mennesket du er. Kornet i den gode jord stoler på noe større enn seg selv. Det venter i tillit på ham som gir oss Guds fred.

FØRSTE UKE: Andreas Evensen holder bibeltime om å følge etter Jesus. Foto: Brit Rønningen

− Disipler trenger Jesus og hverandre

/0 Kommentarer/i , /av

På ImFs lederkonferanse i fjor var temaet "Følg meg!. Det er også tema for Andreas Evensens bibeltimer på Lyngdal Bibelcamp.

LYNGDAL: Tidligere har Andreas Evensen talt på Ungdomscampen og på kveldsmøter, men dette er første gang han har fått i oppdrag å ha bibeltimene i en av ukene på Lyngdal Bibelcamp. Han har valgt å ha «Følg meg» som tema for bibeltimene.

Følg meg
− Jeg synes det er et spennende tema, og det er noe jeg har tenkt på lenge; hva er det Jesus kaller oss til, og hva kjennetegner Jesu fellesskap med disiplene, sier Evensen til sambåndet.no.

− Jesu kall er: Følg meg! og det å gå ut å gjøre disipler. Han knytter disiplene tettere til seg.

Det viktigste er å holde frem korset Jesus kom for å dø på. Vi trenger Jesus. Vi trenger også hverandre, og Jesus sendte disiplene ut to og to, starter han bibeltimen med den første torsdagen i juli.

Judas
Som en advarsel kommer han med tre eksempler fra Bibelen på hva som skjedde når noen av disiplene var alene mens de andre var samlet om Jesus.

− Hva ville skjedd hvis Judas ikke hadde gått alene når han forrådte Jesus? I Joh 12 står det at Judas hadde problemer med penger. Han var en tyv. Men når vi har det vanskelig, skulle vi hjelpe hverandre med etterfølgelsen og søke til det kristne fellesskapet. Tenk om noen hadde sagt til Judas: «Vi vet at du har et problem, men hvorfor går du ikke til Jesus?» Hva hadde skjedd da?

Evensen viser til Jak 1,14-15 som beskriver hvordan fristelsen til å synde begynner med begjæret, og som så får utvikle seg slik at en synder.

− Å gi etter for fristelsen til å synde kan være mer forlokkende enn å gå til korset. Vi tror vi må fikse livet før vi kan være kristne, men det er godt å være ærlig med livet for en gangs skyld overfor noen man har tillit til. Vi kan hjelpe hverandre til å følge Jesus og være noe for hverandre.

Thomas
Den neste disippelen som Evensen trekker frem, er Thomas.

− Og hva hadde skjedd med Thomas om han ikke hadde vært alene når de andre disiplene var samlet og Jesus viste seg for dem? Han tvilte på Jesus og ville ha gode grunner for å tro og kunne ikke bare forholde seg til det de andre fortalte. Og det er viktig at troen blir bygd på gode grunner. Det er ikke sant fordi vi tror det, men vi tror det fordi det er sant, sier Evensen.

Han spør igjen hva som hadde skjedd om Thomas hadde vært på det første møtet da Jesus viste seg for disiplene.

− Hadde han trodd? Thomas er heldig, for han får se Jesus. Det er mye som kunne vært annerledes i våre fellesskap, men det er der vi kan få hjelp til å følge Jesus. I Apg 2 står det om de første kristne at de brukte å være der når kristne samles. De holdt seg ikke borte.

Peter
Det siste eksemplet Evensen nevner, er Peter.

− Peter fornektet Jesus tre ganger, men han var alene da. Før det hadde han lovet at han uansett ikke ville svikte Jesus. Løsningen for Peter er å komme til Jesus og bli gjenopprettet som disippel. Jesus spurte Peter tre ganger: «Elsker du meg?» Peter får det grunnleggende kallet Følg meg, sier Andreas Evensen.

Bilde over: Jon Løvland steppet inn på kort varsel som taler på kveldsmøtet på Lyngdal Bibelcamp. Alle foto: Brit Rønningen

Den vanskelige generasjonsvekslingen

/0 Kommentarer/i , /av

På kort varsel stiller menighetsrådgiver Jon Løvland i Metodistkirken i Norge opp på Lyngdal Bibelcamp for å gi råd om hvordan gi evangeliet videre til neste generasjon.

LYNGDAL: Det er egentlig forsamlingskonsulent i Nordhordland Indremisjon, Karen Sofie Aasmyr, som skal tale på kveldsmøtet torsdag 4. juli på Lyngdal Bibelcamp. Men i kveld blir det en endring i programmet.

Aasmyr tar sofapraten, som er en fast del av programmet på kveldsmøtene, i stedet for leirsjef Torgeir Lauvås og introduserer menighetsrådgiver Jon Løvland i Metodistkirken i Norge. De har sammen tatt veilederutdanning i Naturlig Menighetsutvikling (Namu).

− Når jeg skulle forberede kveldens tale, fikk jeg ikke fred. Jeg kontaktet Jon tidligere i dag og spurte om han kunne ta det i stedet. Han sa ja på kort varsel, og jeg tror han vil si det jeg egentlig vil dele, forteller Aasmyr.

Stafettløp
Det Løvland vil si noe om eller Aasmyr vil dele, er hvordan gi evangeliet videre til neste generasjon.

− Som menighetsrådgiver har jeg besøkt mange menigheter. Mange steder er det høy gjennomsnittsalder og mange eldre. Det må vi kunne gjøre noe med, sier Løvland.

Han foreslår å gi evangeliet videre som et stafettløp.

− Gode vekslinger er viktige. Det krever trening og målbevissthet. Noen ganger får vi det ikke til. Det blir kluss i vekslingene.

Løvland viser to videoer med fire generasjoner. Den første får frem det første som kan gå galt i vekslingen. Den eldste løper og løper uten å levere fra seg stafettpinnen. I den andre videoen løper den eldste, og ved veksling vil hun levere stafettpinnen til den neste, men der er ingen til å ta imot.

Investering
− Jesus trente disipler og viste tjenende lederskap. Vi må jobbe så mye med mennesker at de gir det videre. Hvordan kan vi gi det videre, spør Løvland.

For å svare viser han flere bilder; et av en gutt som spiller trommer og som han har brukt mye tid på, et annet av gutten som ung mann og musikklærer og et tredje av en annen gutt som Løvland tok med til den unge mannen for at han skulle lære gutten å spille trommer. I en video spiller de to sammen.

− En jeg har investert i, investerer i andre. Så kan vi spørre: Hvem har investert i meg?

Jon Løvland viser bilde av fire generasjoner.

Prinsipp
Da Løvland på 1990-tallet skulle til Zimbabwe som misjonær, fikk han tre prinsipper han ble anbefalt å følge og som han deler for å illustrere hvordan vekslingen mellom generasjonene kan gjøres på en god måte.

− Ta med noen som lærlinger, gjør det selv og la dem se hvordan du gjør det. Gjør det sammen i fellesskap. La dem gjøre det og du ser på. Ikke rør, sier Løvland.

Av andre eksempler på vellykkede generasjonsskifter nevner han eiendomsovertakelse der man gir det videre når neste generasjon er klare og har energi til å overta, og eierskifte i landbruket. Og så kommer han med eksemplet om en ung jente som ble leder for vertskap i menigheten, og som fikk en oppgave; å finne, rekruttere og trene neste leder.

Dyp kjøl
− Gir vi det videre med forventing om at det skal fortsette på min måte, eller får den som skal overta, gjøre det på sin måte? Kan det være store sko å fylle? Skal en følge samme spor eller samme sko? Husk at selv om man bruker forskjellige veier, kan det lede mot de samme mål, sier Løvland og spør:

− Så hvorfor gir vi det ikke videre?

− Det kan være frykt for vind, frykt for forandring. Men kirken har dyp kjøl. Vi tåler mye vind. Vår oppgave er å heie frem og gi det videre til neste generasjon, svarer Jon Løvland og avslutter med å vise et sitat av Egil Svartdahl på skjermen: «Hvem har du ved din side dag som kun etter kort tid overtar og gjør det du gjør i dag?»

Oddvar Pedersen opplevde å bli helbredet fra kreft med spredning. Alle foto: Brit Rønningen

Kreften som forsvant

/0 Kommentarer/i , /av

I fjor sommer så det mørkt ut for Oddvar Pedersen. Han hadde kreft med spredning. I år kan han planlegge ferie til Færøyane og Shetland.

LYNGDAL: I tolv år har Oddvar Pedersen fra Bømlo hatt fast plass på Lyngdal Bibelcamp. Den første Bibelcampen han var på, var i 1969. Han er også på årets Bibelcamp. På Kveldsåpent i matsalen på KVS Lyngdal tar han seg tid til å snakke med sambåndet.no. Og han har noe å fortelle.

Alvorlig
‒ I fjor var jeg plaget av nyrestein. De oppdaget flekker på bekkenet. Jeg var inn og ut av sykehus og tok prøver på sykehusene på Stord og i Haugesund. De fulgte meg bra opp. Jeg fikk pakkeforløp, var først i køen for alle undersøkelser, begynner Pedersen.

Han fikk diagnosen kreft med spredning, og han kunne ha tre eller seks måneder igjen å leve. Fastlegen så mørkt på det.

‒ Det var veldig alvorlig. På vei hjem etter at jeg hadde fått diagnosen, hørte jeg på radioen i bilen. Edgar Paulsen sang I Herrens hender der har du hvile. Jeg spolte tilbake for å se hva jeg har fått med meg i livet. En veldig fred kom over meg, og jeg kjente meg veldig takknemlig for å ha fått rike år på livsveien. Jeg var veldig rolig i en alvorlig situasjon, for alt ligger i Herrens hender.

Oddvar Pedersen har vært tolv ganger på Lyngdal Bibelcamp.

Forbønn
Pedersen søkte forbønn blant annet hos forkynner Olav Eikemo i Indremisjonssamskipnaden og på Lyngdal Bibelcamp.

‒ Jeg kjente at Olav hadde varme hender, sier Pedersen.

De ba også for ham i forsamlingen på Laurhammer bedehus hvor han er med.

‒ Det fineste jeg opplevde med forbønn, var to store jenter på søndagsskolen som hadde så stor nød for å be for meg, forteller Pedersen som selv har vært søndagsskolelærer.

Helbredelse
Den 1. august ble han innlagt på Haukeland universitetssykehus for å ta vevsprøver av bekkenet.

‒ Før jeg skulle inn på Haukeland, kjente jeg at det begynte å vibrere i kroppen, og det kom ut væske med blod. Jeg spurte om det kunne være kreften.

På Haukeland var det såpass fullt at Pedersen måtte ligge på gangen. Siden han var oppegående, fikk han dra hjem på permisjon. Legen skulle ringe ham når prøvene var klare.

‒ Først ringte den ene legen. Han sa at de kunne ikke finne kreften på bildene. En annen lege ringte senere og sa det samme. Kreften var borte. Jeg var blitt helbredet. Kona spratt opp og begynte å nynne og tørke støv. Jeg kjente meg som en ballong det var stukket hull på.

Som en dokumentasjon på at en helbredelse virkelig har skjedd, nevner Pedersen at på det første bildet av bekkenet var det det tre flekker, på det andre bildet var det fem flekker på bekkenet, og på det siste var det ingen flekker.

Oddvar Pedersen viser frem bilde fra årets lofotfiske

Tur
Senere i år skal han på tur med skoleskipet «Gann» til Færøyane og Shetland i regi av Plussreiser.

‒ Det er herlig å kunne planlegge slikt. I fjor sommer kunne jeg ikke det.

Så tar han frem mobilen og viser bilder hvor han er om bord i en båt full av torsk.

‒ I år har jeg også fått lov til å være med på lofotfiske med svigersønnen. Vi fikk fange 14,3 tonn fisk og hadde 66 garn i sjøen. Det var en fantastisk opplevelse. Jeg var der også i fjor, før jeg fikk diagnosen, forklarer han.

Mektig Gud
Pedersen har også opplevd at det har skjedd ting i forsamlingen.

‒ Mange unge fikk en fin opplevelse med bønn. Det har grepet inn i forsamlingen. Det har vært trosstyrkende.

‒ Hva vil du si til de som ikke ber og ber om helbredelse, men som likevel ikke blir helbredet?

‒ Jeg vet ikke hvorfor noen blir helbredet og andre ikke. Vi har en mektig Gud, og han hører når vi ber, men han svarer ikke bestandig som vi vil og når vi vil, men som han ser er best, svarer Oddvar Pedersen.

Karen Sofie Aasmyr om kvalitetene i en sunn menighet. Begge foto: Brit Rønningen

Fellesskap ut fra bibelske prinsipper

/0 Kommentarer/i , /av

Karen Sofie Aasmyr er veileder i naturlig menighetsutvikling. Hun går til Bibelen for å finne hvordan en menighet kan bli sunn.

LYNGDAL: ‒ Naturlig Menighetsutvikling (NaMu) understreker og bekrefter Bibelen. Ikke tro at NaMu er en ny idé. Vi gå tilbake til Bibelen, sier NaMu-veileder Karen Sofie Aasmyr.

Hun har seminar om NaMu på Lyngdal Bibelcamp, og om lag 30 stykker er møtt opp i matsalen på KVS Lyngdal for å lære mer om naturlig menighetsutvikling.

Redskap
‒ Menighet eller forsamling er der kristne kommer sammen. Vi har forskjellig tilnærming til fellesskap. Det er et redskap til å nå nye og bevare de som går der og til å utruste og disippelgjøre dem, sier Aasmyr og går inn på hva som er viktig for et kristent fellesskap.

‒ Det må være en passelig balanse slik at det kommer nye til i fellesskapet og samtidig at ikke alle går ut av det. Noen kan for eksempel tenke at bare nådegavene er på plass, ordner det seg. Vi tenker veldig ulikt om hva som er viktig og hva en skal prioritere og hva en brenner for. Noen fellesskap stagnerer fordi folk brenner for så mange ting, og alt kan være bra. Men hva er viktig?

Guds verk
Aasmyr henviser til Mark 4,26-29, der Guds rike sammenlignes med en mann som sår korn i jorden.

‒ Det er Gud som gir vekst, og det er Guds verk. Vi skal ikke frelse noen, men jobbe med jordsmonnet. Vi kan ikke skape vekst, men vi kan hindre vekst eller vi kan legge til rette for vekst. Noen ganger er det noen små justeringer som må til. Et fellesskap kan trenge noen utenfra for å få til å gjøre noen justeringer.

Her har Aasmyr en advarsel å komme med.

‒ Noen menigheter som har lykkes, kan si: «Gjør som oss, så vil dere lykkes.» Det fungerer gjerne ikke, for menighetene er forskjellige, og folkene er forskjellige.

Undersøkelse
Menigheter og forsamlinger som søker hjelp fra NaMu, deltar i en undersøkelse. Ifølge Aasmyr er 30 personer fra en forsamling nok til en undersøkelse.

‒ De må ha en tjeneste og være med i en gruppe. Det er nok til å gi et bilde av kvalitetene og situasjonen i fellesskapet. NaMu er målrettet og langsiktig arbeid, og jeg tror det er et godt verktøy inn mot våre forsamlinger. Undersøkelsen gir et bilde av dagens situasjon, forteller hun og viser til at noen menigheter har jobbet med NaMu over flere år og tatt flere undersøkelser

‒ Etter tre undersøkelser kunne forsamlingen se vekst i sunnhet og i antall.

Kvalitet
Når det gjelder hvem fra en menighet som blir med i en NaMu-gruppe, fremhever Aasmyr at det er viktig at gruppen har med noen fra styret, men ikke for mange slik at det blir en gruppe for styret.

For å måle kvaliteten på et fellesskap og hvordan det er å være medlem i det, tar NaMu utgangspunkt i lederskap, tjeneste, trosliv, strukturer, gudstjeneste, grupper, evangelisering og relasjoner og hvordan disse faktorene fungerer.

‒ Lederskapet skal være utrustende, tjenesten skal være nådegavebasert, troslivet skal være engasjert, strukturene skal være hensiktsmessige, gudstjenestene skal være inspirerende, gruppene skal være livsnære, evangelisering skal være behovsorientert, og relasjonene skal være varme, ramser Aasmyr opp.

Prioritering
‒ Namu skal være målrettet. Men hva skal en forsamling prioritere å jobbe med hvis den går inn i en prosess med NaMu?

‒ Man skal jobbe med det som er minst utviklet. Ta for eksempel utrustende lederskap. I en forsamling ønsket de å sette pris på de frivillige lederne og laget en fest for dem. Det førte til bevisstgjøring blant lederne på deres rolle som ledere, og senere sendte forsamlingen dem på kurs i utrustende lederskap. I en annen forsamling var det før bibelgrupper som på omgang tok ansvar for møtene. Ingen likte det. Så opprettet de en gruppe som likte å jobbe med det, og møtene er blitt mer inspirerende.

Konflikt
En deltaker på seminaret lurer på hva NaMu eventuelt kan bidra med i forsamlinger der det er konflikt og ulike grupperinger som ønsker å gå i forskjellig retning.

‒ Da må en først jobbe med konflikten og kanskje få hjelp utenfra. Konflikt påvirker sunnheten og relasjonene i forsamlingen, og det blir vanskelig å få vekst, svarer Karen Sofie Aasmyr.