Innlegg

LYNGDAL: I 2019 var det ganske fullt på campen helt fra slutten av første uke. Dette bildet fra en møtesamling i KVS-hallen er fra midten av uke 27. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Ny vekstsesong på Lyngdal Bibelcamp

Om lag 8000 mennesker var gjester på Lyngdal Bibelcamp (LBC) i juli 2019.

– Oppsummert vil jeg si at årets sesong var en kjempesuksess, sier markeds- og arrangementsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, til Sambåndet.

21 prosent.

Joakim Elgsæther, som hadde sommerjobb som butikksjef på LBC, har hentet ut tall som viser at det var 4275 bookinger på LBC i år. Målt mot fjorårets 3527 gir det en økning på 21 prosent. Det er andre år på rad at antall bestillinger øker med drøyt 20 prosent sammenlignet med året før.

Dette tallet gir likevel ikke hele bildet. Grunnen er at LBC hittil ikke har hatt nøyaktige tall for hvor mange personer som skjuler seg bak hver enkelt booking, altså hvor mange gjester som finnes på hvert av de tilgjengelige 98 rommene og om lag 150 campingtomtene. I flere år har man operert med et anslag på 7000 personer.

Siste uka.

– Denne sesongen har vi til en viss grad ført antall personer per booking, og et totaltall på 8000 gjester er en kalkulasjon fra min side basert på opplysninger i bookingsystemet, sier Elgsæther.

Ifølge butikksjefen var det mye folk på campen allerede fra slutten av den første uka. I 2018 var det merkbart færre gjester i uke fire enn i de øvrige ukene. I år ble det gjort endringer i programmet, og antall utleide rom siste uka økte med om lag 150 prosent, fra 23 i 2018 til i underkant av 60 i år. Det var også flere tilreisende den siste uka i år enn i fjor.

Kollekt.

– Når man driver med bibelcamp, ønsker man jo å nå ut til stadig flere, kommenterer Kenneth Foss, som selv var leirsjef i den tredje uka.

Foss viser til et annet parameter som også indikerer vekst, og det er kollekten. I 2018 kom det inn ca. 450.000 kroner, mens det under årets sesong ble gitt 577.000. Det er en økning på 28 prosent.

– At det kommer flere år for år sier noe om kvalitet. Det viktigste er jo likevel det åndelige. Eksempelvis var det opp mot 290 barn på kidz camp hver uke, og vi har aldri fått så mange gode tilbakemeldinger fra foreldre som i år, sier Foss.

Faktisk er det slik at dersom tilbudet til de yngste skal kunne øke ytterligere, kan det være behov for økt areal til denne gruppen.

Inspirerer.

Foss gleder seg også over at minst én person ble frelst i løpet av sesongen.

– Campen inspirerer mennesker til kristent arbeid utover høsten. Aktiviteten på noen lokale bedehus har blitt lavere, og det å kunne gå på møter og bibeltimer i en hel uke, betyr mye for mange, påpeker Foss.

Inkludering.

Evalueringen av årets sesong er i gang, og det er særlig to ting den markeds- og arrangementsansvarlig vil trekke fram. I aldersgruppen 25–50 år er det flere som etterlyser et sted å samles etter kveldsmøtet. Det andre punktet er litt mer sårt. Noen besteforeldre som har hatt med seg barnebarn i tenårene, forteller at de blitt sittende på rommet eller i vogna etter første kvelden, fordi de ikke opplevde seg sett på campen.

– Vi må tilstrebe en enda mer inkluderende holdning overfor folk vi ikke kjenner, og vi som møteledere må bli flinkere til å si noe om dette fra talerstolen, sier Kenneth Foss.

BIBELTIMER: Ole Magnus Breivold var en av fire bibeltimeholdere denne sesongen på Lyngdal bibelcamp. Dette bildet er fra 2017, dra bibellæreren på Bildøy bibelskole undervisete på LBC for første gang. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Bibelcampen på nett

Bilbeltimene fra de to midtukene på Lyngdal Bibelcamp er nå ute på nett - og flere kommer.

Fikk du ikke med deg årets sesong på Lyngdal Bibelcamp (LBC) eller ønsker du å lytter til bibeltimene en gang til – eller for første gang for den del? Da kan du nå gå til ImF Ungs podcast og få med deg bibeltimene fra John Roger Nesje og Ole Magnus Breivold. Snart vil også undervisningen fra generalsekretær Erik Furnes bli lagt ut.

De siste årene har flere bibelcampdeltakere etterlyst opptak av undervisningen, og dette året lyktes det altså å gjennomføre dette for det meste av sesongen. 

Herrens høytider

I uke 28 (8.-14. juli) hadde John Roger Nesje temaet «Herrens høytider». Fritidsforkynneren tok utgangspunkt i 3. Mos 23 og snakket om jødenes ukentlige høytid (sabbaten) og de sju årlige høytidene. 

Også talene til Aud Karin Kjølvik Ringvoll på kveldsmøtene i uke 28 kan lyttes til.

Daniels bok

Uken etter (15.-21. juli) var det Ole Magnus Breivold som hadde ansvaret for bibeltimene. Bibellæreren ved Bildøy bibelskole underviste utfra Daniels bok. 

Fjerde og siste uke (22.-28. juli) var det generalsekretæren i ImF, Erik Furnes, som hadde ansvaret for bibeltimene. Undervisningen hans vil du om kort tid finne på samme podcast-side (se lenke øverst).

Les mer

Det mangler opptak fra første uke. Sambåndet hadde en reporter til stede deler av den uka, og her kan du lese om hva bibeltimeholder Andreas Evensen snakket om 1.-7. juli.

Første uke var det Karen Sofie Aasmyr som hadde ansvaret for kveldsmøtene, og her får du et innblikk i hva hun snakket om.

På podcastsiden til ImF-Ung finnes også mye fra Lederkonferansen i 2018 og generalforsamlingen i 2016, for å nevne noe. 

Mormor og Knerten i Anne-Cath Vestlys familiepark. Illustrasjon: Anne-Cath. Vestly familiepark

KVS-Lyngdal får Knerten til nabo

KVS-Lyngdal og Lyngdal Bibelcamp ser positivt på at Lyngdal får Anne-Cath Vestlys familiepark.

Audnedal, Kvinesdal, Farsund og Lyngdal har gått sammen om et regionalt samarbeid for å realisere Anne-Cath Vestlys familiepark og museum. I tillegg har prosjektet fått støtte fra Vest-Agder fylkeskommune og en toårig nasjonal støtte på statsbudsjettet. Den vil ligge noen 100 meter fra KVS-Lyngdal, som er eid av Indremisjonsforbundet.

Selger
Rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal opplyser til sambåndet.no at de har avtalt å selge 50 dekar til parken. På arealet de selger, er det i dag ei hinderløype og 800 meter med vei. Som kompensasjon skal Familieparken lage tilsvarende lengde ny vei på KVS-Lyngdals andre arealer, og hinderløypa skal flyttes til skolens arealer.

– Aktiviteter i parken kan være fint for våre elever, og kanskje kan de også bli engasjert i arbeidet i parken, sier rektor Ståle Andersen ved KVS-Lyngdal.

Naboer
– Hva tenker du om å få en slik familiepark som nabo?

– Jeg ser positivt på det og håper på positive ringvirkninger. Det skal bli spennende å følge prosjektet.

Noe av det samme sier prosjektleder Kiersten Kauffman.

‒ Vi kommer til å ha mye glede av å samarbeide med KVS-Lyngdal, sier hun.

Nasjonalt
Til Lister24.no har hun uttalt at: «det vi har klart, har nasjonal betydning. I Sverige har de Astrid Lindgren. Det er en tydelig skatt som de har løftet frem. Det samme har danskene gjort med H.C. Andersen. Nå skal vi sette på plass det som mangler her i Norge.»

‒ Det er et spennende prosjekt, og det er unikt at det har støtte fra staten og fylkeskommunen. Mange lokale aktører blir involvert, for det finnes mye gode ressurser her i regionen, sier Kauffman til sambåndet.no.

Økonomi
‒ Hvor langt er dere kommet i prosessen?

‒ Neste steg nå er at reguleringsplanen blir godkjent.

Det er ifølge Kauffman for tidlig å si veldig mye konkret om kostnadene rundt prosjektet, men det jobbes med detaljeringsplaner – både på bygg og attraksjoner.

Slik tenker man seg at parken skal se ut. FOTO: Anne-Cath. Vestly familiepark

Barnefamilier
Det er brødrene Stig og Gaute Ubostad som først lanserte ideen om en temapark for syv år siden. De driver Sørlandsbadet i regionen​. ​Til Lister24.no sier Gaute Ubostad: «Vi skal nå være med og bygge en region som skal være best på barnefamilier.»

Deler av parken skal etter planen åpnes i løpet av 2020, samme år som den folkekjære forfatteren ville fylt 100 år, mens resten av parken planlegges åpnet året etter. «Knerten», Mormor og de åtte ungene, Ole Aleksander Fillibom-bom-bom og mange flere av figurene til Anne-Cath Vestly vil bli å finne i parken, og den vil være fylt av opplevelser ute og inne som skal engasjere på tvers av generasjoner.

Positivt
Driftsleder på Lyngdal Bibelcamp, Thomas Knutsen, er positiv til prosjektet.

–​ Vi er spente på hvordan det vil bli, men jeg tror det blir positivt for hele Lyngdal. Det kan bidra til å tiltrekke seg flere campingturister og flere til Lyngdal Bibelcamp. På campen fokuserer vi på barnefamilier, og nå kommer denne parken i tillegg, som gjør det samme, sier han. 

Prosjektleder Kauffman ser også positivt på at Anne-Cath Vestlys familiepark får Lyngdal Bibelcamp som nabo.

‒ De som vil ha glede av Lyngdal Bibelcamp, håper vi også vil få glede av Familieparken, sier Kiersten Kauffman.

FØRSTE UKE: Karen Sofie Aasmyr taler på kveldsmøte på Lyngdal Bibelcamp. Begge foto: Brit Rønningen

‘- En ny arbeidsfordeling

− Ikke la bekymringene kvele troen og det mennesket du er, advarer Karen Sofie Aasmyr.

LYNGDAL: 26. juni avslørte Karen Sofie Aasmyr overfor sambåndet.no litt om hva hun skulle snakke om på kveldsmøtene den første uken på Lyngdal Bibelcamp. Onsdag kveld (3. juli, red.anm.) ønsker hun at tilhørerne skal få det inn med hele seg at de er unike og verdifulle fordi de er skapt av Gud, og at det er Gud som gir oss verdi.

Nådegaver
− Det har gått overraskende bra, sier hun etterpå når sambåndet.no spør hvordan det så langt hadde vært å være taler på kveldsmøtene.

− Jeg har vært helt rolig, det er godt å være her, vi koser oss som familie, og det er en fred over oppholdet. I går snakket jeg om nådegaver. Mange er takknemlige for at jeg snakker om noe som vi ikke snakker så mye om. Kanskje har jeg tatt bort noe av det skumle med nådegaver. Vi må oppmuntre til å la nådegavene få plass, for det er bibelsk, legger hun til.

Såkornet
Nå er det fredag kveld 5. juli, og Aasmyr skal tale igjen.

− Jeg vil snakke om å bli bevart gjennom livet, og jeg vil gjøre det utfra historien i Luk 8,4-5 om såkornet som faller på ulike steder, sier hun.

Det stedet hun vil se nærmere på, er tornebusken og kornet som falt der.

− Livets bekymringer, rikdommens bedrag og nytelse/lysten på alle andre ting kan ta overhånd, og såkornet kan kveles av det.

Bekymringer
Denne fredagskvelden er Aasmyr opptatt av bekymringer og hvordan de kan kvele troen.

− Livets bekymringer overtar vår tro når vi tillater en tanke å dvele rundt aktuelle og mulige vanskeligheter eller utfordringer, sier hun.

Aasmyr peker på at de aller fleste av våre bekymringer kan vi ikke gjøre noe med.

− Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på kroppen, siterer hun fra Ordspråkene 17,22.

− Det er vanskelig å være bekymret og ha tro og tillit til Gud. Bekymring påvirker helsen fysisk og psykisk, og det påvirker det åndelige livet. Det kan føre til dårlig helse og bidra til angst, depresjon, høyt blodtrykk og så videre.

Arbeidsfordeling
For at bekymringene ikke skal ta overhånd tror hun det er viktig å vite hvem Gud er.

− Gud er mer enn omsorg. Han har ubegrenset makt og de beste løsningene. I 1. Pet 5,7 står det at vi kan kaste alle bekymringene på Herren, og i Fil 4,6 står det: «Vær ikke bekymret for noe». Hva skal vi gjøre i stedet? Komme til Jesus som det står i Matt 11,28. Vi må velge å sette vår lit til Gud. Han vil gi hvile og bevare våre hjerter og gi oss en fred som overgår all forstand. Det blir en ny arbeidsfordeling. Utfordringene er Gud sine. Mitt ansvar er å vente på Gud sin løsning, sier Aasmyr og kommer til slutt med et råd.

− Ikke la bekymringene kvele troen og det mennesket du er. Kornet i den gode jord stoler på noe større enn seg selv. Det venter i tillit på ham som gir oss Guds fred.

FØRSTE UKE: Andreas Evensen holder bibeltime om å følge etter Jesus. Foto: Brit Rønningen

− Disipler trenger Jesus og hverandre

På ImFs lederkonferanse i fjor var temaet "Følg meg!. Det er også tema for Andreas Evensens bibeltimer på Lyngdal Bibelcamp.

LYNGDAL: Tidligere har Andreas Evensen talt på Ungdomscampen og på kveldsmøter, men dette er første gang han har fått i oppdrag å ha bibeltimene i en av ukene på Lyngdal Bibelcamp. Han har valgt å ha «Følg meg» som tema for bibeltimene.

Følg meg
− Jeg synes det er et spennende tema, og det er noe jeg har tenkt på lenge; hva er det Jesus kaller oss til, og hva kjennetegner Jesu fellesskap med disiplene, sier Evensen til sambåndet.no.

− Jesu kall er: Følg meg! og det å gå ut å gjøre disipler. Han knytter disiplene tettere til seg.

Det viktigste er å holde frem korset Jesus kom for å dø på. Vi trenger Jesus. Vi trenger også hverandre, og Jesus sendte disiplene ut to og to, starter han bibeltimen med den første torsdagen i juli.

Judas
Som en advarsel kommer han med tre eksempler fra Bibelen på hva som skjedde når noen av disiplene var alene mens de andre var samlet om Jesus.

− Hva ville skjedd hvis Judas ikke hadde gått alene når han forrådte Jesus? I Joh 12 står det at Judas hadde problemer med penger. Han var en tyv. Men når vi har det vanskelig, skulle vi hjelpe hverandre med etterfølgelsen og søke til det kristne fellesskapet. Tenk om noen hadde sagt til Judas: «Vi vet at du har et problem, men hvorfor går du ikke til Jesus?» Hva hadde skjedd da?

Evensen viser til Jak 1,14-15 som beskriver hvordan fristelsen til å synde begynner med begjæret, og som så får utvikle seg slik at en synder.

− Å gi etter for fristelsen til å synde kan være mer forlokkende enn å gå til korset. Vi tror vi må fikse livet før vi kan være kristne, men det er godt å være ærlig med livet for en gangs skyld overfor noen man har tillit til. Vi kan hjelpe hverandre til å følge Jesus og være noe for hverandre.

Thomas
Den neste disippelen som Evensen trekker frem, er Thomas.

− Og hva hadde skjedd med Thomas om han ikke hadde vært alene når de andre disiplene var samlet og Jesus viste seg for dem? Han tvilte på Jesus og ville ha gode grunner for å tro og kunne ikke bare forholde seg til det de andre fortalte. Og det er viktig at troen blir bygd på gode grunner. Det er ikke sant fordi vi tror det, men vi tror det fordi det er sant, sier Evensen.

Han spør igjen hva som hadde skjedd om Thomas hadde vært på det første møtet da Jesus viste seg for disiplene.

− Hadde han trodd? Thomas er heldig, for han får se Jesus. Det er mye som kunne vært annerledes i våre fellesskap, men det er der vi kan få hjelp til å følge Jesus. I Apg 2 står det om de første kristne at de brukte å være der når kristne samles. De holdt seg ikke borte.

Peter
Det siste eksemplet Evensen nevner, er Peter.

− Peter fornektet Jesus tre ganger, men han var alene da. Før det hadde han lovet at han uansett ikke ville svikte Jesus. Løsningen for Peter er å komme til Jesus og bli gjenopprettet som disippel. Jesus spurte Peter tre ganger: «Elsker du meg?» Peter får det grunnleggende kallet Følg meg, sier Andreas Evensen.

Bilde over: Jon Løvland steppet inn på kort varsel som taler på kveldsmøtet på Lyngdal Bibelcamp. Alle foto: Brit Rønningen

Den vanskelige generasjonsvekslingen

På kort varsel stiller menighetsrådgiver Jon Løvland i Metodistkirken i Norge opp på Lyngdal Bibelcamp for å gi råd om hvordan gi evangeliet videre til neste generasjon.

LYNGDAL: Det er egentlig forsamlingskonsulent i Nordhordland Indremisjon, Karen Sofie Aasmyr, som skal tale på kveldsmøtet torsdag 4. juli på Lyngdal Bibelcamp. Men i kveld blir det en endring i programmet.

Aasmyr tar sofapraten, som er en fast del av programmet på kveldsmøtene, i stedet for leirsjef Torgeir Lauvås og introduserer menighetsrådgiver Jon Løvland i Metodistkirken i Norge. De har sammen tatt veilederutdanning i Naturlig Menighetsutvikling (Namu).

− Når jeg skulle forberede kveldens tale, fikk jeg ikke fred. Jeg kontaktet Jon tidligere i dag og spurte om han kunne ta det i stedet. Han sa ja på kort varsel, og jeg tror han vil si det jeg egentlig vil dele, forteller Aasmyr.

Stafettløp
Det Løvland vil si noe om eller Aasmyr vil dele, er hvordan gi evangeliet videre til neste generasjon.

− Som menighetsrådgiver har jeg besøkt mange menigheter. Mange steder er det høy gjennomsnittsalder og mange eldre. Det må vi kunne gjøre noe med, sier Løvland.

Han foreslår å gi evangeliet videre som et stafettløp.

− Gode vekslinger er viktige. Det krever trening og målbevissthet. Noen ganger får vi det ikke til. Det blir kluss i vekslingene.

Løvland viser to videoer med fire generasjoner. Den første får frem det første som kan gå galt i vekslingen. Den eldste løper og løper uten å levere fra seg stafettpinnen. I den andre videoen løper den eldste, og ved veksling vil hun levere stafettpinnen til den neste, men der er ingen til å ta imot.

Investering
− Jesus trente disipler og viste tjenende lederskap. Vi må jobbe så mye med mennesker at de gir det videre. Hvordan kan vi gi det videre, spør Løvland.

For å svare viser han flere bilder; et av en gutt som spiller trommer og som han har brukt mye tid på, et annet av gutten som ung mann og musikklærer og et tredje av en annen gutt som Løvland tok med til den unge mannen for at han skulle lære gutten å spille trommer. I en video spiller de to sammen.

− En jeg har investert i, investerer i andre. Så kan vi spørre: Hvem har investert i meg?

Jon Løvland viser bilde av fire generasjoner.

Prinsipp
Da Løvland på 1990-tallet skulle til Zimbabwe som misjonær, fikk han tre prinsipper han ble anbefalt å følge og som han deler for å illustrere hvordan vekslingen mellom generasjonene kan gjøres på en god måte.

− Ta med noen som lærlinger, gjør det selv og la dem se hvordan du gjør det. Gjør det sammen i fellesskap. La dem gjøre det og du ser på. Ikke rør, sier Løvland.

Av andre eksempler på vellykkede generasjonsskifter nevner han eiendomsovertakelse der man gir det videre når neste generasjon er klare og har energi til å overta, og eierskifte i landbruket. Og så kommer han med eksemplet om en ung jente som ble leder for vertskap i menigheten, og som fikk en oppgave; å finne, rekruttere og trene neste leder.

Dyp kjøl
− Gir vi det videre med forventing om at det skal fortsette på min måte, eller får den som skal overta, gjøre det på sin måte? Kan det være store sko å fylle? Skal en følge samme spor eller samme sko? Husk at selv om man bruker forskjellige veier, kan det lede mot de samme mål, sier Løvland og spør:

− Så hvorfor gir vi det ikke videre?

− Det kan være frykt for vind, frykt for forandring. Men kirken har dyp kjøl. Vi tåler mye vind. Vår oppgave er å heie frem og gi det videre til neste generasjon, svarer Jon Løvland og avslutter med å vise et sitat av Egil Svartdahl på skjermen: «Hvem har du ved din side dag som kun etter kort tid overtar og gjør det du gjør i dag?»

Oddvar Pedersen opplevde å bli helbredet fra kreft med spredning. Alle foto: Brit Rønningen

Kreften som forsvant

I fjor sommer så det mørkt ut for Oddvar Pedersen. Han hadde kreft med spredning. I år kan han planlegge ferie til Færøyane og Shetland.

LYNGDAL: I tolv år har Oddvar Pedersen fra Bømlo hatt fast plass på Lyngdal Bibelcamp. Den første Bibelcampen han var på, var i 1969. Han er også på årets Bibelcamp. På Kveldsåpent i matsalen på KVS Lyngdal tar han seg tid til å snakke med sambåndet.no. Og han har noe å fortelle.

Alvorlig
‒ I fjor var jeg plaget av nyrestein. De oppdaget flekker på bekkenet. Jeg var inn og ut av sykehus og tok prøver på sykehusene på Stord og i Haugesund. De fulgte meg bra opp. Jeg fikk pakkeforløp, var først i køen for alle undersøkelser, begynner Pedersen.

Han fikk diagnosen kreft med spredning, og han kunne ha tre eller seks måneder igjen å leve. Fastlegen så mørkt på det.

‒ Det var veldig alvorlig. På vei hjem etter at jeg hadde fått diagnosen, hørte jeg på radioen i bilen. Edgar Paulsen sang I Herrens hender der har du hvile. Jeg spolte tilbake for å se hva jeg har fått med meg i livet. En veldig fred kom over meg, og jeg kjente meg veldig takknemlig for å ha fått rike år på livsveien. Jeg var veldig rolig i en alvorlig situasjon, for alt ligger i Herrens hender.

Oddvar Pedersen har vært tolv ganger på Lyngdal Bibelcamp.

Forbønn
Pedersen søkte forbønn blant annet hos forkynner Olav Eikemo i Indremisjonssamskipnaden og på Lyngdal Bibelcamp.

‒ Jeg kjente at Olav hadde varme hender, sier Pedersen.

De ba også for ham i forsamlingen på Laurhammer bedehus hvor han er med.

‒ Det fineste jeg opplevde med forbønn, var to store jenter på søndagsskolen som hadde så stor nød for å be for meg, forteller Pedersen som selv har vært søndagsskolelærer.

Helbredelse
Den 1. august ble han innlagt på Haukeland universitetssykehus for å ta vevsprøver av bekkenet.

‒ Før jeg skulle inn på Haukeland, kjente jeg at det begynte å vibrere i kroppen, og det kom ut væske med blod. Jeg spurte om det kunne være kreften.

På Haukeland var det såpass fullt at Pedersen måtte ligge på gangen. Siden han var oppegående, fikk han dra hjem på permisjon. Legen skulle ringe ham når prøvene var klare.

‒ Først ringte den ene legen. Han sa at de kunne ikke finne kreften på bildene. En annen lege ringte senere og sa det samme. Kreften var borte. Jeg var blitt helbredet. Kona spratt opp og begynte å nynne og tørke støv. Jeg kjente meg som en ballong det var stukket hull på.

Som en dokumentasjon på at en helbredelse virkelig har skjedd, nevner Pedersen at på det første bildet av bekkenet var det det tre flekker, på det andre bildet var det fem flekker på bekkenet, og på det siste var det ingen flekker.

Oddvar Pedersen viser frem bilde fra årets lofotfiske

Tur
Senere i år skal han på tur med skoleskipet «Gann» til Færøyane og Shetland i regi av Plussreiser.

‒ Det er herlig å kunne planlegge slikt. I fjor sommer kunne jeg ikke det.

Så tar han frem mobilen og viser bilder hvor han er om bord i en båt full av torsk.

‒ I år har jeg også fått lov til å være med på lofotfiske med svigersønnen. Vi fikk fange 14,3 tonn fisk og hadde 66 garn i sjøen. Det var en fantastisk opplevelse. Jeg var der også i fjor, før jeg fikk diagnosen, forklarer han.

Mektig Gud
Pedersen har også opplevd at det har skjedd ting i forsamlingen.

‒ Mange unge fikk en fin opplevelse med bønn. Det har grepet inn i forsamlingen. Det har vært trosstyrkende.

‒ Hva vil du si til de som ikke ber og ber om helbredelse, men som likevel ikke blir helbredet?

‒ Jeg vet ikke hvorfor noen blir helbredet og andre ikke. Vi har en mektig Gud, og han hører når vi ber, men han svarer ikke bestandig som vi vil og når vi vil, men som han ser er best, svarer Oddvar Pedersen.

Karen Sofie Aasmyr om kvalitetene i en sunn menighet. Begge foto: Brit Rønningen

Fellesskap ut fra bibelske prinsipper

Karen Sofie Aasmyr er veileder i naturlig menighetsutvikling. Hun går til Bibelen for å finne hvordan en menighet kan bli sunn.

LYNGDAL: ‒ Naturlig Menighetsutvikling (NaMu) understreker og bekrefter Bibelen. Ikke tro at NaMu er en ny idé. Vi gå tilbake til Bibelen, sier NaMu-veileder Karen Sofie Aasmyr.

Hun har seminar om NaMu på Lyngdal Bibelcamp, og om lag 30 stykker er møtt opp i matsalen på KVS Lyngdal for å lære mer om naturlig menighetsutvikling.

Redskap
‒ Menighet eller forsamling er der kristne kommer sammen. Vi har forskjellig tilnærming til fellesskap. Det er et redskap til å nå nye og bevare de som går der og til å utruste og disippelgjøre dem, sier Aasmyr og går inn på hva som er viktig for et kristent fellesskap.

‒ Det må være en passelig balanse slik at det kommer nye til i fellesskapet og samtidig at ikke alle går ut av det. Noen kan for eksempel tenke at bare nådegavene er på plass, ordner det seg. Vi tenker veldig ulikt om hva som er viktig og hva en skal prioritere og hva en brenner for. Noen fellesskap stagnerer fordi folk brenner for så mange ting, og alt kan være bra. Men hva er viktig?

Guds verk
Aasmyr henviser til Mark 4,26-29, der Guds rike sammenlignes med en mann som sår korn i jorden.

‒ Det er Gud som gir vekst, og det er Guds verk. Vi skal ikke frelse noen, men jobbe med jordsmonnet. Vi kan ikke skape vekst, men vi kan hindre vekst eller vi kan legge til rette for vekst. Noen ganger er det noen små justeringer som må til. Et fellesskap kan trenge noen utenfra for å få til å gjøre noen justeringer.

Her har Aasmyr en advarsel å komme med.

‒ Noen menigheter som har lykkes, kan si: «Gjør som oss, så vil dere lykkes.» Det fungerer gjerne ikke, for menighetene er forskjellige, og folkene er forskjellige.

Undersøkelse
Menigheter og forsamlinger som søker hjelp fra NaMu, deltar i en undersøkelse. Ifølge Aasmyr er 30 personer fra en forsamling nok til en undersøkelse.

‒ De må ha en tjeneste og være med i en gruppe. Det er nok til å gi et bilde av kvalitetene og situasjonen i fellesskapet. NaMu er målrettet og langsiktig arbeid, og jeg tror det er et godt verktøy inn mot våre forsamlinger. Undersøkelsen gir et bilde av dagens situasjon, forteller hun og viser til at noen menigheter har jobbet med NaMu over flere år og tatt flere undersøkelser

‒ Etter tre undersøkelser kunne forsamlingen se vekst i sunnhet og i antall.

Kvalitet
Når det gjelder hvem fra en menighet som blir med i en NaMu-gruppe, fremhever Aasmyr at det er viktig at gruppen har med noen fra styret, men ikke for mange slik at det blir en gruppe for styret.

For å måle kvaliteten på et fellesskap og hvordan det er å være medlem i det, tar NaMu utgangspunkt i lederskap, tjeneste, trosliv, strukturer, gudstjeneste, grupper, evangelisering og relasjoner og hvordan disse faktorene fungerer.

‒ Lederskapet skal være utrustende, tjenesten skal være nådegavebasert, troslivet skal være engasjert, strukturene skal være hensiktsmessige, gudstjenestene skal være inspirerende, gruppene skal være livsnære, evangelisering skal være behovsorientert, og relasjonene skal være varme, ramser Aasmyr opp.

Prioritering
‒ Namu skal være målrettet. Men hva skal en forsamling prioritere å jobbe med hvis den går inn i en prosess med NaMu?

‒ Man skal jobbe med det som er minst utviklet. Ta for eksempel utrustende lederskap. I en forsamling ønsket de å sette pris på de frivillige lederne og laget en fest for dem. Det førte til bevisstgjøring blant lederne på deres rolle som ledere, og senere sendte forsamlingen dem på kurs i utrustende lederskap. I en annen forsamling var det før bibelgrupper som på omgang tok ansvar for møtene. Ingen likte det. Så opprettet de en gruppe som likte å jobbe med det, og møtene er blitt mer inspirerende.

Konflikt
En deltaker på seminaret lurer på hva NaMu eventuelt kan bidra med i forsamlinger der det er konflikt og ulike grupperinger som ønsker å gå i forskjellig retning.

‒ Da må en først jobbe med konflikten og kanskje få hjelp utenfra. Konflikt påvirker sunnheten og relasjonene i forsamlingen, og det blir vanskelig å få vekst, svarer Karen Sofie Aasmyr.

Fredrik Ree holder bibeltime på Ungdomscampen. Alle foto: Brit Rønningen

En interaktiv bibeltime

Når Fredrik Ree skal holde bibeltime på Ungdomscampen, foretrekker han at ungdommene deltar.

Klokken nærmer seg 12.00 og man kan finne ungdommene på Lyngdal Bibelcamp inne i hallen på KVS Lyngdal. Det er tid for bibeltime på Ungdomscampen og Fredrik Ree som har ansvaret for bibeltimene, er klar. Han har valgt Møter med Jesus som tema. I dag vil han snakke om hvordan Jesus møter to personer, nemlig synagogeforstanderen Jairus og kvinnen som hadde hatt blødning i tolv år, som det står om i Mark 5, 22-43.

Møter
‒ Hva ser dere her? Hva foregår i denne teksten, spør Ree etter at han har lest teksten.

Han foretrekker å gjøre det interaktivt når han skal ha bibeltime, for han vil gjerne at de unge skal lære noe, og da må de være aktive.

– Jesus var ute på sjøen og går på den andre siden. Der møter han synagogeforstanderen som har en syk datter. Så kommer kvinnen, og hun rører ved Jesus, sier en.

– Folkemengden lo da Jesus sa at datteren ikke er død, men at hun sover, svarer en annen.

‒ Det er to historier her. Jairus løper til Jesus for at han skal komme og legge hendene på datteren slik at hun kan bli helbredet. Kvinnen kommer og forstyrrer hans agenda. Hva gjør Jesus, spør Ree.

Hvorfor
‒ Hun falt ned for Jesus, kommer det fra en.

‒ Ja, hun falt ned for Jesus og fortalte hele sannheten. Jesus lytter til hennes historie. Hvorfor var kvinnen der? Og hvorfor tok Jesus seg tid til henne når Jairus ventet på ham, undrer Ree.

Det kommer flere forslag fra ungdommene.

‒ Men det er én ting dere ikke observerte, og det er det som skjedde under samtalen med kvinnen. De kommer med beskjed om at Jairus’ datter er død. Hvorfor sier han at datteren sover? Og andre hvorfor-spørsmål: Hvorfor lar han Jairus gå i uvisshet om datterens skjebne? Hvorfor legger han seg på kne for Jesus, vil Ree vite.

Etter bibeltimen er det samtale i grupper.

Uren
Spørsmålene blir hengende i luften før han går nærmere inn på kvinnen.

‒ Det står at kvinnen hadde gått til mange leger, det betyr at hun hadde gått til heksedoktorer. I Det gamle testamentet er kvinner med blødninger urene. Hvis man tok på noen som var uren, ble man selv uren. Jødene var nøye med renhetsforskriftene. At kvinnen har hatt blødninger i tolv år betyr at hun ikke har blitt berørt på tolv år. Vi trenger å bli berørt for å leve. Jesus setter seg med henne. Hvorfor skjelver hun?

Ree svarer selv:

‒ Hun vet konsekvensene av å berøre Jesus. Alle i folkemengden risikerte å bli urene på grunn av henne, og hun kunne bli strengt straffet.

Timing
Så vender han tilbake til spørsmålet hvorfor Jesus sier at Jairus’ datter sover.

‒ Jesus vil vise at det er han som har makt over døden. Det skjer en vekst hos Jairus fra han ber til han får bønnesvar. Han venter på Jesus, og det gjør at han får tillit til Gud, sier Ree og konkluderer:

‒ Når vi ikke får bønnesvar, lurer vi på: Hva holder du på med, Gud? Hvorfor svarer du ikke? Vår timing er ikke alltid som Jesus sin, og hvis vi prøve å presse vår timing over på Jesus, vil vi slite med å føle oss elsket av Jesus. Av og til er det bra at Gud ikke gir oss de svarene vi vil ha.

Bibeltimen er over, og ungdommene deler seg inn i grupper for å samtale om den.

Et av divisi-konsertens høydepunkt: Greater av Samuel Ljungblahd. Alle foto: Brit Rønningen

Konsert og forkynnelse i ett

Det står gospelkonsert med divisi på programmet, og det betyr konsertforkynnelse, en oppfordring til å tro.

LYNGDAL: ‒ Musikk er følelsenes språk og vi prøver å gjøre alt for å manipulere dere. Vær i det øyeblikket som er tiltenkt deg, sier dirigent Jostein Myklebust i divisi til de cirka 100 tilhørerne som er kommet for å få med seg den første konserten på Lyngdal Bibelcamp den første fredagen i juli.

Det er lovet at dette skal være en gospelkonsert, men den begynner med jazz, med Heaven av Duke Ellington. Divisi synger med en klang som gir en lengsel etter himmelen. Kan man kalle det gospeljazz? I all fall har både jazz og gospel sine røtter fra negro spirituals.

Frihet
Den neste sangen Freedom, også av Duke Ellington, blir et av konsertens høydepunkter. Koret og musikerne begynner drømmende, lyder som en tørst, som så blir til et rop om frihet. Til slutt høres det ut som de griper friheten, tar den som sin, ja, friheten er også din og min.

Med This the Lord’s Doing av Tore Aas kommer divisi med påstander om Gud. Han er hyrden, lyset, den himmelske fredsfyrsten og den første og den siste og derfor jeg ikke å frykte. Koret ikke bare synger dette, de proklamerer det, som for å slå fast at det er sant, og tilhørerne blir utfordret til å tro at det de synger er sant. Dette blir understreket sterkt av trommis Andreas Skorpe Sjøen i avslutningen.

Dansefoten
‒ Vi ønsker å beskrive Gud ikke med ord, men med musikk. Kor blir gjerne sett på som sosialiseringstiltak. Vi ser på det som verktøy for forkynnelse, og vi er korforkynnere, sier Myklebust.

Neste sang ut, Reign av Kurt Carr, får det til å rykke i dansefoten, men tilhørerne som eventuelt kjenner det rykker, gir ikke etter, men blir sittende rolig på stolen sin. Og det er jo i grunnen synd, for divisis fremføring og energi formelig ber om at folk rører på seg, selv det ikke blir gjort eksplisitt.

Greater
‒ Tenk for et kor det vil være i himmelen. Jeg tror der er mye uforløst lovsang i våre sammenhenger, kommenterer Myklebust etterpå.

Et nytt høydepunkt kommer med Samuel Ljungblahds Greater. Soliststemmen er fyldig og behersker et drivende tempo og koret jubler ut at det finnes ingen som er større enn Gud. Det er vanskelig å sitte i ro, for med sitt spill jubler også musikerne.

Provoserende
Som avslutning på konserten kommer divisi med en anmodning om å smile og takke. Smile av Kirk Franklin er en munter og provoserende sang. Koret synger med letthet og det passer til budskapets letthet. Rådet er å smile selv om solen ikke skinner, det er mørkt inni deg og du er såret. Kan jeg likevel få et smil fra deg? Vel kan man tro og oppleve at Gud er der også på dårlige og triste dager, men kan man ikke få lov til å se trist ut, når det er det man er? Skal man presses til å smile, når man gråter inni seg? En teologisk diskusjon trenger seg på.

Takk
Til slutt er det In everything give thanks av Geron Davis. Med forførende lyd og forrykende tempo vil divisi og musikerne at folk skal takke Gud under alle forhold, selv når alt går galt. En mektig og fresende finale på en konsert med variert repertoar og musikere og et divisi og som holder god kvalitet og har stor energi. Og man må slå fast at dirigenten har sine ord i behold; divisi er korforkynnere.

Forsidebilde: Fotballturneringen er i gang. Bilde over: Full action under volleyballturneringen. Alle foto: Brit Rønningen

Action på Ungdomscampen

Ungdommene på Lyngdal Bibelcamp trenger ikke å kjede seg. Det sørger actiondag med volleyball- og fotballturnering for.

LYNGDAL: En gjeng ungdommer har samlet seg på volleyballbanen på KVS Lyngdal. Flere kommer til. De er med på Ungdomscampen på Lyngdal Bibelcamp og venter på action og på at volleyball- og fotballturneringen skal begynne. Høyttalere er rigget til og på et bord jobber noen med å gjøre klar en pc. Noen etternøler kommer slengende. Omsider kan turneringen begynne. Aktivitetsleder Christian Løkhammer orienterer først om reglene.

Barbeint
− I fotballturneringen er det første mann til tre mål på fem minutter. I volleyball er det første mann til 21 poeng, forklarer han.

Så leser han opp lagene. Cirka 60 ungdommer har meldt seg på turneringen og de blir delt opp i 12 lag. Ikke alle ungdommene har skotøy som passer like godt til å spille turnering i og noen går barbeint.

− For å gjøre det rettferdig, må alle spille barbeint, sier Christian.

Etter hvert kommer også målene til fotballturneringen på plass på plenen ved siden av volleyballbanen.

− Lag 1 og 2 går på fotballbanen og lag 7 og 8 går på volleyballbane 1 og lag 5 og 6 går på volleyballbane 2. Er dere klar, spør Christian før han tar nedtelling. Og så er kampen er i gang.

Rakel Naomi Thorstvedt, Emilie Olivia Nordhaug og Marius Foss liker seg godt på Ungdomscampen.

Stemning
Rakel Naomi Thorstvedt står og venter på at hennes lag skal få spille, mens Emilie Olivia Nordhaug bare ser på.

− Jeg skal ikke delta på turneringen, for da blir jeg støl i kroppen, sier hun spøkefullt til sambåndet.no.

Hun har vært mange ganger på Ungdomscampen.

− Jeg trives her og det er kjempegod stemning og fine folk.

Rakel Naomi har også vært på Ungdomscampen flere ganger.

− Vi er en gjeng fra Tremor kirken som reiser sammen. Det er fint å være her, sier hun.

Vokst opp
Marius Foss er ferdig med en volleyballturnering som laget hans vant, og nå venter han på å få spille igjen. Han er nærmest vokst opp med Lyngdal Bibelcamp.

− Jeg hadde ikke vært her hvis det ikke hadde vært for Bibelcampen. Mamma og pappa traff hverandre her, forteller han.

Fredrik Ree sitter og venter på at laget hans skal spille.

Bibeltimeholder på Ungdomscampen, Fredrik Ree, deltar også på turneringen.

− Tema for bibeltimene er «Møter med Jesus», og jeg snakker om hvordan Jesus møter ulike mennesker i Bibelen. Det er interaktiv undervisning der deltagerne ikke bare hører på meg, men der vi leser og tolker bibelteksten sammen. Jeg ønsker å lære ungdom å lese Bibelen på egen hånd, sier Fredrik.

Sommerjobb
Aktivitetsleder Christian er med på Ungdomscampen på sjette året.

− Det er veldig kjekt og gøy på Ungdomscampen, og jeg liker mottoet for Bibelcampen: «Ferie gir hvile – Guds ord gir kraft», forteller han.

Så da han trengte en sommerjobb og han så at Ungdomscampen søkte etter aktivitetsleder, søkte han og fikk jobben.

Resultatet av turneringen blir at lag 10, som er Christians lag, vinner volleyballturneringen, mens lag 9 vinner fotballturneringen.

− Det var en vellykket turnering. Folk synes alltid det er gøy med turneringer nå man er på leir, oppsummerer Christian.

− Som aktivitetsleder prøver en å finne aktiviteter som en tror alle vil like, legger han til.