Innlegg

Oddvar Pedersen opplevde å bli helbredet fra kreft med spredning. Alle foto: Brit Rønningen

Kreften som forsvant

I fjor sommer så det mørkt ut for Oddvar Pedersen. Han hadde kreft med spredning. I år kan han planlegge ferie til Færøyane og Shetland.

LYNGDAL: I tolv år har Oddvar Pedersen fra Bømlo hatt fast plass på Lyngdal Bibelcamp. Den første Bibelcampen han var på, var i 1969. Han er også på årets Bibelcamp. På Kveldsåpent i matsalen på KVS Lyngdal tar han seg tid til å snakke med sambåndet.no. Og han har noe å fortelle.

Alvorlig
‒ I fjor var jeg plaget av nyrestein. De oppdaget flekker på bekkenet. Jeg var inn og ut av sykehus og tok prøver på sykehusene på Stord og i Haugesund. De fulgte meg bra opp. Jeg fikk pakkeforløp, var først i køen for alle undersøkelser, begynner Pedersen.

Han fikk diagnosen kreft med spredning, og han kunne ha tre eller seks måneder igjen å leve. Fastlegen så mørkt på det.

‒ Det var veldig alvorlig. På vei hjem etter at jeg hadde fått diagnosen, hørte jeg på radioen i bilen. Edgar Paulsen sang I Herrens hender der har du hvile. Jeg spolte tilbake for å se hva jeg har fått med meg i livet. En veldig fred kom over meg, og jeg kjente meg veldig takknemlig for å ha fått rike år på livsveien. Jeg var veldig rolig i en alvorlig situasjon, for alt ligger i Herrens hender.

Oddvar Pedersen har vært tolv ganger på Lyngdal Bibelcamp.

Forbønn
Pedersen søkte forbønn blant annet hos forkynner Olav Eikemo i Indremisjonssamskipnaden og på Lyngdal Bibelcamp.

‒ Jeg kjente at Olav hadde varme hender, sier Pedersen.

De ba også for ham i forsamlingen på Laurhammer bedehus hvor han er med.

‒ Det fineste jeg opplevde med forbønn, var to store jenter på søndagsskolen som hadde så stor nød for å be for meg, forteller Pedersen som selv har vært søndagsskolelærer.

Helbredelse
Den 1. august ble han innlagt på Haukeland universitetssykehus for å ta vevsprøver av bekkenet.

‒ Før jeg skulle inn på Haukeland, kjente jeg at det begynte å vibrere i kroppen, og det kom ut væske med blod. Jeg spurte om det kunne være kreften.

På Haukeland var det såpass fullt at Pedersen måtte ligge på gangen. Siden han var oppegående, fikk han dra hjem på permisjon. Legen skulle ringe ham når prøvene var klare.

‒ Først ringte den ene legen. Han sa at de kunne ikke finne kreften på bildene. En annen lege ringte senere og sa det samme. Kreften var borte. Jeg var blitt helbredet. Kona spratt opp og begynte å nynne og tørke støv. Jeg kjente meg som en ballong det var stukket hull på.

Som en dokumentasjon på at en helbredelse virkelig har skjedd, nevner Pedersen at på det første bildet av bekkenet var det det tre flekker, på det andre bildet var det fem flekker på bekkenet, og på det siste var det ingen flekker.

Oddvar Pedersen viser frem bilde fra årets lofotfiske

Tur
Senere i år skal han på tur med skoleskipet «Gann» til Færøyane og Shetland i regi av Plussreiser.

‒ Det er herlig å kunne planlegge slikt. I fjor sommer kunne jeg ikke det.

Så tar han frem mobilen og viser bilder hvor han er om bord i en båt full av torsk.

‒ I år har jeg også fått lov til å være med på lofotfiske med svigersønnen. Vi fikk fange 14,3 tonn fisk og hadde 66 garn i sjøen. Det var en fantastisk opplevelse. Jeg var der også i fjor, før jeg fikk diagnosen, forklarer han.

Mektig Gud
Pedersen har også opplevd at det har skjedd ting i forsamlingen.

‒ Mange unge fikk en fin opplevelse med bønn. Det har grepet inn i forsamlingen. Det har vært trosstyrkende.

‒ Hva vil du si til de som ikke ber og ber om helbredelse, men som likevel ikke blir helbredet?

‒ Jeg vet ikke hvorfor noen blir helbredet og andre ikke. Vi har en mektig Gud, og han hører når vi ber, men han svarer ikke bestandig som vi vil og når vi vil, men som han ser er best, svarer Oddvar Pedersen.

Karen Sofie Aasmyr om kvalitetene i en sunn menighet. Begge foto: Brit Rønningen

Fellesskap ut fra bibelske prinsipper

Karen Sofie Aasmyr er veileder i naturlig menighetsutvikling. Hun går til Bibelen for å finne hvordan en menighet kan bli sunn.

LYNGDAL: ‒ Naturlig Menighetsutvikling (NaMu) understreker og bekrefter Bibelen. Ikke tro at NaMu er en ny idé. Vi gå tilbake til Bibelen, sier NaMu-veileder Karen Sofie Aasmyr.

Hun har seminar om NaMu på Lyngdal Bibelcamp, og om lag 30 stykker er møtt opp i matsalen på KVS Lyngdal for å lære mer om naturlig menighetsutvikling.

Redskap
‒ Menighet eller forsamling er der kristne kommer sammen. Vi har forskjellig tilnærming til fellesskap. Det er et redskap til å nå nye og bevare de som går der og til å utruste og disippelgjøre dem, sier Aasmyr og går inn på hva som er viktig for et kristent fellesskap.

‒ Det må være en passelig balanse slik at det kommer nye til i fellesskapet og samtidig at ikke alle går ut av det. Noen kan for eksempel tenke at bare nådegavene er på plass, ordner det seg. Vi tenker veldig ulikt om hva som er viktig og hva en skal prioritere og hva en brenner for. Noen fellesskap stagnerer fordi folk brenner for så mange ting, og alt kan være bra. Men hva er viktig?

Guds verk
Aasmyr henviser til Mark 4,26-29, der Guds rike sammenlignes med en mann som sår korn i jorden.

‒ Det er Gud som gir vekst, og det er Guds verk. Vi skal ikke frelse noen, men jobbe med jordsmonnet. Vi kan ikke skape vekst, men vi kan hindre vekst eller vi kan legge til rette for vekst. Noen ganger er det noen små justeringer som må til. Et fellesskap kan trenge noen utenfra for å få til å gjøre noen justeringer.

Her har Aasmyr en advarsel å komme med.

‒ Noen menigheter som har lykkes, kan si: «Gjør som oss, så vil dere lykkes.» Det fungerer gjerne ikke, for menighetene er forskjellige, og folkene er forskjellige.

Undersøkelse
Menigheter og forsamlinger som søker hjelp fra NaMu, deltar i en undersøkelse. Ifølge Aasmyr er 30 personer fra en forsamling nok til en undersøkelse.

‒ De må ha en tjeneste og være med i en gruppe. Det er nok til å gi et bilde av kvalitetene og situasjonen i fellesskapet. NaMu er målrettet og langsiktig arbeid, og jeg tror det er et godt verktøy inn mot våre forsamlinger. Undersøkelsen gir et bilde av dagens situasjon, forteller hun og viser til at noen menigheter har jobbet med NaMu over flere år og tatt flere undersøkelser

‒ Etter tre undersøkelser kunne forsamlingen se vekst i sunnhet og i antall.

Kvalitet
Når det gjelder hvem fra en menighet som blir med i en NaMu-gruppe, fremhever Aasmyr at det er viktig at gruppen har med noen fra styret, men ikke for mange slik at det blir en gruppe for styret.

For å måle kvaliteten på et fellesskap og hvordan det er å være medlem i det, tar NaMu utgangspunkt i lederskap, tjeneste, trosliv, strukturer, gudstjeneste, grupper, evangelisering og relasjoner og hvordan disse faktorene fungerer.

‒ Lederskapet skal være utrustende, tjenesten skal være nådegavebasert, troslivet skal være engasjert, strukturene skal være hensiktsmessige, gudstjenestene skal være inspirerende, gruppene skal være livsnære, evangelisering skal være behovsorientert, og relasjonene skal være varme, ramser Aasmyr opp.

Prioritering
‒ Namu skal være målrettet. Men hva skal en forsamling prioritere å jobbe med hvis den går inn i en prosess med NaMu?

‒ Man skal jobbe med det som er minst utviklet. Ta for eksempel utrustende lederskap. I en forsamling ønsket de å sette pris på de frivillige lederne og laget en fest for dem. Det førte til bevisstgjøring blant lederne på deres rolle som ledere, og senere sendte forsamlingen dem på kurs i utrustende lederskap. I en annen forsamling var det før bibelgrupper som på omgang tok ansvar for møtene. Ingen likte det. Så opprettet de en gruppe som likte å jobbe med det, og møtene er blitt mer inspirerende.

Konflikt
En deltaker på seminaret lurer på hva NaMu eventuelt kan bidra med i forsamlinger der det er konflikt og ulike grupperinger som ønsker å gå i forskjellig retning.

‒ Da må en først jobbe med konflikten og kanskje få hjelp utenfra. Konflikt påvirker sunnheten og relasjonene i forsamlingen, og det blir vanskelig å få vekst, svarer Karen Sofie Aasmyr.

Fredrik Ree holder bibeltime på Ungdomscampen. Alle foto: Brit Rønningen

En interaktiv bibeltime

Når Fredrik Ree skal holde bibeltime på Ungdomscampen, foretrekker han at ungdommene deltar.

Klokken nærmer seg 12.00 og man kan finne ungdommene på Lyngdal Bibelcamp inne i hallen på KVS Lyngdal. Det er tid for bibeltime på Ungdomscampen og Fredrik Ree som har ansvaret for bibeltimene, er klar. Han har valgt Møter med Jesus som tema. I dag vil han snakke om hvordan Jesus møter to personer, nemlig synagogeforstanderen Jairus og kvinnen som hadde hatt blødning i tolv år, som det står om i Mark 5, 22-43.

Møter
‒ Hva ser dere her? Hva foregår i denne teksten, spør Ree etter at han har lest teksten.

Han foretrekker å gjøre det interaktivt når han skal ha bibeltime, for han vil gjerne at de unge skal lære noe, og da må de være aktive.

– Jesus var ute på sjøen og går på den andre siden. Der møter han synagogeforstanderen som har en syk datter. Så kommer kvinnen, og hun rører ved Jesus, sier en.

– Folkemengden lo da Jesus sa at datteren ikke er død, men at hun sover, svarer en annen.

‒ Det er to historier her. Jairus løper til Jesus for at han skal komme og legge hendene på datteren slik at hun kan bli helbredet. Kvinnen kommer og forstyrrer hans agenda. Hva gjør Jesus, spør Ree.

Hvorfor
‒ Hun falt ned for Jesus, kommer det fra en.

‒ Ja, hun falt ned for Jesus og fortalte hele sannheten. Jesus lytter til hennes historie. Hvorfor var kvinnen der? Og hvorfor tok Jesus seg tid til henne når Jairus ventet på ham, undrer Ree.

Det kommer flere forslag fra ungdommene.

‒ Men det er én ting dere ikke observerte, og det er det som skjedde under samtalen med kvinnen. De kommer med beskjed om at Jairus’ datter er død. Hvorfor sier han at datteren sover? Og andre hvorfor-spørsmål: Hvorfor lar han Jairus gå i uvisshet om datterens skjebne? Hvorfor legger han seg på kne for Jesus, vil Ree vite.

Etter bibeltimen er det samtale i grupper.

Uren
Spørsmålene blir hengende i luften før han går nærmere inn på kvinnen.

‒ Det står at kvinnen hadde gått til mange leger, det betyr at hun hadde gått til heksedoktorer. I Det gamle testamentet er kvinner med blødninger urene. Hvis man tok på noen som var uren, ble man selv uren. Jødene var nøye med renhetsforskriftene. At kvinnen har hatt blødninger i tolv år betyr at hun ikke har blitt berørt på tolv år. Vi trenger å bli berørt for å leve. Jesus setter seg med henne. Hvorfor skjelver hun?

Ree svarer selv:

‒ Hun vet konsekvensene av å berøre Jesus. Alle i folkemengden risikerte å bli urene på grunn av henne, og hun kunne bli strengt straffet.

Timing
Så vender han tilbake til spørsmålet hvorfor Jesus sier at Jairus’ datter sover.

‒ Jesus vil vise at det er han som har makt over døden. Det skjer en vekst hos Jairus fra han ber til han får bønnesvar. Han venter på Jesus, og det gjør at han får tillit til Gud, sier Ree og konkluderer:

‒ Når vi ikke får bønnesvar, lurer vi på: Hva holder du på med, Gud? Hvorfor svarer du ikke? Vår timing er ikke alltid som Jesus sin, og hvis vi prøve å presse vår timing over på Jesus, vil vi slite med å føle oss elsket av Jesus. Av og til er det bra at Gud ikke gir oss de svarene vi vil ha.

Bibeltimen er over, og ungdommene deler seg inn i grupper for å samtale om den.

Et av divisi-konsertens høydepunkt: Greater av Samuel Ljungblahd. Alle foto: Brit Rønningen

Konsert og forkynnelse i ett

Det står gospelkonsert med divisi på programmet, og det betyr konsertforkynnelse, en oppfordring til å tro.

LYNGDAL: ‒ Musikk er følelsenes språk og vi prøver å gjøre alt for å manipulere dere. Vær i det øyeblikket som er tiltenkt deg, sier dirigent Jostein Myklebust i divisi til de cirka 100 tilhørerne som er kommet for å få med seg den første konserten på Lyngdal Bibelcamp den første fredagen i juli.

Det er lovet at dette skal være en gospelkonsert, men den begynner med jazz, med Heaven av Duke Ellington. Divisi synger med en klang som gir en lengsel etter himmelen. Kan man kalle det gospeljazz? I all fall har både jazz og gospel sine røtter fra negro spirituals.

Frihet
Den neste sangen Freedom, også av Duke Ellington, blir et av konsertens høydepunkter. Koret og musikerne begynner drømmende, lyder som en tørst, som så blir til et rop om frihet. Til slutt høres det ut som de griper friheten, tar den som sin, ja, friheten er også din og min.

Med This the Lord’s Doing av Tore Aas kommer divisi med påstander om Gud. Han er hyrden, lyset, den himmelske fredsfyrsten og den første og den siste og derfor jeg ikke å frykte. Koret ikke bare synger dette, de proklamerer det, som for å slå fast at det er sant, og tilhørerne blir utfordret til å tro at det de synger er sant. Dette blir understreket sterkt av trommis Andreas Skorpe Sjøen i avslutningen.

Dansefoten
‒ Vi ønsker å beskrive Gud ikke med ord, men med musikk. Kor blir gjerne sett på som sosialiseringstiltak. Vi ser på det som verktøy for forkynnelse, og vi er korforkynnere, sier Myklebust.

Neste sang ut, Reign av Kurt Carr, får det til å rykke i dansefoten, men tilhørerne som eventuelt kjenner det rykker, gir ikke etter, men blir sittende rolig på stolen sin. Og det er jo i grunnen synd, for divisis fremføring og energi formelig ber om at folk rører på seg, selv det ikke blir gjort eksplisitt.

Greater
‒ Tenk for et kor det vil være i himmelen. Jeg tror der er mye uforløst lovsang i våre sammenhenger, kommenterer Myklebust etterpå.

Et nytt høydepunkt kommer med Samuel Ljungblahds Greater. Soliststemmen er fyldig og behersker et drivende tempo og koret jubler ut at det finnes ingen som er større enn Gud. Det er vanskelig å sitte i ro, for med sitt spill jubler også musikerne.

Provoserende
Som avslutning på konserten kommer divisi med en anmodning om å smile og takke. Smile av Kirk Franklin er en munter og provoserende sang. Koret synger med letthet og det passer til budskapets letthet. Rådet er å smile selv om solen ikke skinner, det er mørkt inni deg og du er såret. Kan jeg likevel få et smil fra deg? Vel kan man tro og oppleve at Gud er der også på dårlige og triste dager, men kan man ikke få lov til å se trist ut, når det er det man er? Skal man presses til å smile, når man gråter inni seg? En teologisk diskusjon trenger seg på.

Takk
Til slutt er det In everything give thanks av Geron Davis. Med forførende lyd og forrykende tempo vil divisi og musikerne at folk skal takke Gud under alle forhold, selv når alt går galt. En mektig og fresende finale på en konsert med variert repertoar og musikere og et divisi og som holder god kvalitet og har stor energi. Og man må slå fast at dirigenten har sine ord i behold; divisi er korforkynnere.

Forsidebilde: Fotballturneringen er i gang. Bilde over: Full action under volleyballturneringen. Alle foto: Brit Rønningen

Action på Ungdomscampen

Ungdommene på Lyngdal Bibelcamp trenger ikke å kjede seg. Det sørger actiondag med volleyball- og fotballturnering for.

LYNGDAL: En gjeng ungdommer har samlet seg på volleyballbanen på KVS Lyngdal. Flere kommer til. De er med på Ungdomscampen på Lyngdal Bibelcamp og venter på action og på at volleyball- og fotballturneringen skal begynne. Høyttalere er rigget til og på et bord jobber noen med å gjøre klar en pc. Noen etternøler kommer slengende. Omsider kan turneringen begynne. Aktivitetsleder Christian Løkhammer orienterer først om reglene.

Barbeint
− I fotballturneringen er det første mann til tre mål på fem minutter. I volleyball er det første mann til 21 poeng, forklarer han.

Så leser han opp lagene. Cirka 60 ungdommer har meldt seg på turneringen og de blir delt opp i 12 lag. Ikke alle ungdommene har skotøy som passer like godt til å spille turnering i og noen går barbeint.

− For å gjøre det rettferdig, må alle spille barbeint, sier Christian.

Etter hvert kommer også målene til fotballturneringen på plass på plenen ved siden av volleyballbanen.

− Lag 1 og 2 går på fotballbanen og lag 7 og 8 går på volleyballbane 1 og lag 5 og 6 går på volleyballbane 2. Er dere klar, spør Christian før han tar nedtelling. Og så er kampen er i gang.

Rakel Naomi Thorstvedt, Emilie Olivia Nordhaug og Marius Foss liker seg godt på Ungdomscampen.

Stemning
Rakel Naomi Thorstvedt står og venter på at hennes lag skal få spille, mens Emilie Olivia Nordhaug bare ser på.

− Jeg skal ikke delta på turneringen, for da blir jeg støl i kroppen, sier hun spøkefullt til sambåndet.no.

Hun har vært mange ganger på Ungdomscampen.

− Jeg trives her og det er kjempegod stemning og fine folk.

Rakel Naomi har også vært på Ungdomscampen flere ganger.

− Vi er en gjeng fra Tremor kirken som reiser sammen. Det er fint å være her, sier hun.

Vokst opp
Marius Foss er ferdig med en volleyballturnering som laget hans vant, og nå venter han på å få spille igjen. Han er nærmest vokst opp med Lyngdal Bibelcamp.

− Jeg hadde ikke vært her hvis det ikke hadde vært for Bibelcampen. Mamma og pappa traff hverandre her, forteller han.

Fredrik Ree sitter og venter på at laget hans skal spille.

Bibeltimeholder på Ungdomscampen, Fredrik Ree, deltar også på turneringen.

− Tema for bibeltimene er «Møter med Jesus», og jeg snakker om hvordan Jesus møter ulike mennesker i Bibelen. Det er interaktiv undervisning der deltagerne ikke bare hører på meg, men der vi leser og tolker bibelteksten sammen. Jeg ønsker å lære ungdom å lese Bibelen på egen hånd, sier Fredrik.

Sommerjobb
Aktivitetsleder Christian er med på Ungdomscampen på sjette året.

− Det er veldig kjekt og gøy på Ungdomscampen, og jeg liker mottoet for Bibelcampen: «Ferie gir hvile – Guds ord gir kraft», forteller han.

Så da han trengte en sommerjobb og han så at Ungdomscampen søkte etter aktivitetsleder, søkte han og fikk jobben.

Resultatet av turneringen blir at lag 10, som er Christians lag, vinner volleyballturneringen, mens lag 9 vinner fotballturneringen.

− Det var en vellykket turnering. Folk synes alltid det er gøy med turneringer nå man er på leir, oppsummerer Christian.

− Som aktivitetsleder prøver en å finne aktiviteter som en tror alle vil like, legger han til.

FØRSTE GANG: Karen Sofie Aasmyr skal være taler på kveldsmøtene den første uken på Lyngdal Bibelcamp. Her taler hun på et kveldsmøte på Lederkonferansen 2017. Foto: Brit Rønningen

Taler på Bibelcampen for første gang

Karen Sofie Aasmyr har fått ansvar for noe hun ikke har gjort før, nemlig forkynnelsen på kveldsmøtene første uken på Lyngdal Bibelcamp.

‒ Jeg sitter og forbereder meg, sier Karen Sofie Aasmyr når sambåndet.no ringer for å høre hvordan det er å ha fått den ære å være ny taler på Lyngdal Bibelcamp.

De som besøker Bibelcampen i kommende uke, 1.-7. juli, kan høre henne på kveldsmøtene. I tillegg vil hun ha seminar onsdag om «Et felleskap ut fra Bibelens prinsipper – hvordan kan Naturlig menighetsutvikling hjelpe oss nærmere Guds tanke med felleskapet?»

Nytt
Det andre som er nytt med årets Bibelcamp, er at man ønsker at flere skal komme siste uken, uke 30, 22.-28. juli.

‒ Derfor vil Erik Furnes være bibeltimeholder og Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes være talere på kveldsmøtene den siste uken, forteller markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i Indremisjonsforbundet (ImF) til sambåndet.no.

Det har gitt resultat.

‒ Den uken ser vi økt antall bestillinger av rom og leiligheter, sier Foss.

Fredag den uken vil generalsekretær Erik Furnes i ImF også ha seminar om generalforsamlingen i november og sakene som skal behandles der.

Uke 29 er det ganske fullt på Bibelcampen, mens uke 27 og 28 er det ganske likt som i 2018 når det gjelder hvor mange som har booket plass. Noe som blir tatt opp igjen etter noen år, er en konsert hver fredagskveld. Den første uken vil divisi ha konsert, mens vinneren av Norske Talenter, Morten Samuelsen, kommer i uke 29.

Råd
Aasmyr opplyser at hun har forhørt seg og fått råd fra andre som har vært talere på kveldsmøtene før.

‒ Jeg prøver å beholde meg selv opp i det og være meg selv innenfor rammene jeg har fått. Talen skal være på 20 minutter hver kveld.

‒ Du ville helst holde på lenger?

Ja, men jeg prøver å tilpasse meg, sier hun lattermildt.

Tema
‒ Hva skal du snakke om?

‒ Jeg fått velge tema selv, og jeg vil positivt utfordre til å leve litt mer likt som Jesus har tenkt for oss. Mer konkret skal jeg ta opp tidsklemma, bekymringer, nådegaver og selvfølelse og hvordan bli bevart i alt dette.

‒ Hva vil du formidle?

‒ Jeg ønsker å gi råd utfra Bibelen om hvordan vi i praksis kan leve som kristne når vi kommer hjem fra bibelcampen, svarer Karen Sofie Aasmyr og legger til:

‒ Jeg gleder meg til å være en uke på Lyngdal Bibelcamp.

SIKKERHET: To departementer strides nå om det er nok med fire meters avstand mellom "spikertelt". FOTO: ImF Media arkiv

Slutt-strid om fire eller åtte meters avstand

To direktorater står mot hverandre i føljetongen om hvilke avstandskrav som skal gjelde mellom særlig «spikertelt» på campingplasser.

Siden høsten 2013 har Sambåndet fulgt denne saken tett (se faktaboks) – naturlig nok med bakgrunn i at ImF er eier av Lyngdal bibelcamp (LBC). Etter et branntilsyn 10. september 2013 ble det konstatert at «campingplassen oppfyller ikke krav til avstand mellom camping-/boenheter». Brannvesenet forholdt seg da til at «spikertelt» (byggverk forbundet med campingvogner eller bobiler og som har preg av å være permanent plassert) kom inn under det generelle kravet i plan- og bygningsloven om minimum åtte meters avstand mellom «lave byggverk». LBC og de fleste andre campingplasser har forholdt seg til tre meter. En rekke andre campingplasser fikk samme påpekning.

Fra tre til fire meter
Etter ramaskrik fra bransjen (eksempelvis mente Norsk bobil og caravan club at det økonomiske grunnlaget for campingplasseierne ville forsvinne) valgte myndighetene ikke å sette makt bak dette. I stedet begynte de å se nærmere på regelverket. Sist Sambåndet omtalte dette arbeidet, var i nr. 9/18. Da lå det an til at et høringsforslag om å øke avstandskravet fra dagens tre meter til fire – inkludert mellom spikertelt – ville bli sendt ut i løpet av høsten 2018. Så har ikke skjedd, og redaksjonen har i mellomtiden fortsatt å be om innsyn i sakens dokumenter.

I et brev fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) datert 28.06.18 kommer det som trolig er årsaken til utsettelsen, fram: DSB, underlagt Justis- og beredskapsdepartementet (JD), er uenig med Direktoratet for byggkvalitet (DIBK), underlagt Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD). Det er sistnevnte som styrer saken.

DIBK og KMD ønsker en forenkling ved å innføre et generelt avstandskrav på fire meter både mellom enkeltstående campingvogner og mellom lave byggverk, altså «spikerteltene» som mange vogneiere har utvidet campingarealet sitt med. 

«Ikke tilrådelig»
DSB viser til at mange campingplasser i dag praktiserer en avstand på tre meter mellom campingenhetene «uavhengig om det er campingenhet med fortelt/terrasse eller campingenheter som er omhyllet med byggverk («spikertelt», ISO-camp m.v.).» Ved å øke avstanden til fire meter «vil man kunne argumentere for» at det i praksis vil føre til økt sikkerhetsnivå på nyetablerte campingplasser. Men så kommer det: «DSB setter spørsmålstegn ved hvor klokt det vil være å endre reglene for å få dem i tråd med praksis dersom praksisen ikke er tilrådelig».

Med andre ord opprettholder DSB Brannvesenets syn på at «spikertelt» er lave byggverk som det skal være åtte meter imellom. Fire meter er etter direktoratets syn bare greit mellom campingenheter uten «spikertelt».

– Å akseptere et lavere sikkerhetsnivå på campingplasser kan ikke anbefales, avslutter direktør Cecilie Daa og fungerende seksjonssjef Hans Kristian Madsen brevet.

Svarer ikke
17. desember i fjor uttalte statssekretær Lars Jacob Hiim i KMD til Sambåndet at «departementet jobber nå med høringsutkastet og flere viktige avklaringer». Hiim nevner spesifikt «Justisdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap». Det er all grunn til å tro at det handler om problemstillingene i brevet som er omtalt ovenfor. Når Sambåndet på nytt tar kontakt med Hiim, via kommunikasjonsenheten i departementet, unnlater han imidlertid å svare på spørsmål om dette. Han svarer heller ikke på om regelendringene vil få virkning for årets campingsesong.

– Saken har høy prioritet. Vi håper at høringen kan gå ut i løpet av første kvartal, sier Lars Jacob Hiim. 

BOOKING: Nå kan du bestille rom eller leilighet til årets sesong på Lyngdal bibelcamp. FOTO: ImF Media arkiv

Sikret seg rom på Bibelcampen

Nå kan folk melde seg på Lyngdal Bibelcamp og begynne å planlegge ferien. Kirsten Mona Aadland er en av dem som allerede har booket rom på Bibelcampen 2019.

Klokken 24.00 den 3. januar – natten mellom onsdag og torsdag denne uka – åpnet bookingen for Lyngdal Bibelcamp. Årets sesong er fastlagt til uke 27 til 30, 1.-28. juli.

En del har allerede meldt seg på.

‒ Foreløpig er nesten alle leilighetene i internatene C og F opptatt i uke 29, og det tikker stadig inn nye bookinger, forteller driftsleder Thomas Knutsen ved Lyngdal Bibelcamp til sambåndet.no.

På hjemmesiden www.bibelcampen.no er det oversikt over hva Bibelcampen kan tilby og en link til bookingsiden. Man kan booke på internett og på telefon.

‒ Men vi foretrekker at folk booker på nettet, sier Knutsen.

Uslåelig
Studieleder og musikklærer på Bildøy Bibelskole, Kirsten Mona Aadland, er en av dem som har vært tidlig ute og meldt seg på Bibelcampen.

‒ Vi er en familie på fire med to gutter som i sommer er henholdsvis 5 og snart 10 år. Vi reiser i lag med en vennefamilie fra Stord og har gjort det fast i uke 29 noen år nå. Vi synes at kombinasjonen av møter, bibeltimer, kjempeflott opplegg for barna, flotte leiligheter å bo i, stort uteområde og strand og masse kjekke folk er uslåelig, sier Aadland.

‒ Hvorfor har dere allerede meldt dere på?

‒ Vi satt klar til å booke oss inn fordi vi ville leie en spesiell plass. Det er stor rift om de mest populære leilighetene, så derfor måtte vi være klar da bookingen åpnet.

Kampanje
Arrangements- og markedsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, opplyser at det har vært et mål å få ferdig så mye av programmet på Bibelcampen som mulig før bookingen åpnet.

‒ Vi har fått på plass talere og leirsjefer. Nå jobber vi med å få på plass forsangere og ledere for Kveldsåpent og Kidzcamp og Ungdomscampen, sier Foss.

‒ Er det noe nytt i år?

‒ Vi prøver å ha en utskiftning av talere, sier Foss.

Knutsen meddeler at Bibelcampen har en kampanje i januar. Man får 15% rabatt hvis man i løpet av januar booker rom på internat B, D og G i uke 30.

‒ Så nå satser vi på at det tikker inn masse bookinger, sier driftsleder Thomas Knutsen.

MANGE: Det var en god sesong på Lyngdal Bibelcamp. Bildet er fra formiddagsmøtet 22. juli. FOTO: PETTER OLSEN

Økning for Bibelcampen

Det registrerte antallet gjester på Lyngdal Bibelcamp var 23 prosent høyere i år enn i fjor.

Tall som er hentet ut fra bookingsystemet til Lyngdal Bibelcamp (LBC), viser at det var 3527 gjester på LBC i år. Tilsvarende tall for 2017 var 2878. Tallene inkluderer ikke barn og unge og heller ikke langtidsleiere eller dagsbesøkende. De reelle tallene er altså høyere enn det bookingsystemet viser.

– Flere som har vært gjester på campen i mange år, ga overfor meg uttrykk for at 2018 må ha vært tidenes sesong. Det baserte de både på antall campere og oppslutning om møtene. Folk som over flere år har jobbet på campen, hadde samme inntrykk, sier arrangements- og markedsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, til Sambåndet.

Kollekt

Foss var selv leirsjef i uke tre. Han påpeker at det er viktig å forholde seg til faktiske tall.

– Både kollektsum og bookingtall er viktige indikatorer som kan si noe konkret om utviklingen, påpeker Foss.

Når det gjelder kollekter i løpet av campingsesongen, er det relevant å sammenligne med 2016. Da kom det ifølge Foss inn om lag 380.000 kroner. I 2017 var tallet om lag 450.000 kroner, altså en økning på 70.000 eller 18 prosent.

– Også i år kom det inn ca. 450.000, som kan tyde på at økningen fra 2016 til -17 ikke var et blaff. Trenden er ellers at kort og bankterminal er på vei ut. Bare ca. 15.000 kom inn på den måten i år. Resten er noenlunde likt fordelt mellom Vipps og kontanter, sier Foss.

649 flere

Ser vi litt mer på bookingtallene for 2018, gir de i gjennomsnitt 881 voksne gjester per uke eller 126 per dag. Økningen på totalt 649 voksne gjester fra 2017 til -18 utgjør slik sett fem «ekstra» dager.

– Vi fyller først opp med gjester på selve campingen og har så jordet oppe ved KVS-Lyngdal i reserve. I år måtte vi begynne å sende folk opp allerede første uka, og så var det fullt der både i uke 28 og 29, sier Foss.

– Hva tror du er årsakene til økningen?

 – Det er jo fristende å svare at det er det gode programmet som er årsaken, sier Foss med smil om munn – og legger til:

Kvalitet

– Vi reklamerer egentlig ikke så mye. Men de som kommer, er godt fornøyd, og vi ser at familier og vennegjenger kommer tilbake år etter år og sprer gode opplevelser til andre, sier Foss.

Han legger heller ikke skjul på at været var bedre i år enn i fjor, noe som nok førte til at noen ble flere dager enn de egentlig hadde tenkt.

Kenneth Foss er litt usikker på hvor stor betydning det nye servicebygget hadde for det økte antallet besøkende, men regner med at det også hadde en viss betydning.

– Vi er opptatt av kvalitet på de ulike samlingene. På Kidzcamp i år utvidet vi fra tre til fire grupper, slik at det ble litt færre barn på hver gruppe. Det fikk vi svært gode tilbakemeldinger på og vil fortsette med, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss.

Forsidebilde: Jarle Waldemar får foreldre og barn er med på sang med bevegelser. Bilde over: Jarle Waldemar holder høyt tempo på scenen. Alle foto: Brit Rønningen

Party for barn i alle aldre

Jarle Waldemar vil at dagens barn og unge skal trives i Guds hus. Da må bibelundervisningen også være morsom.

I møtehallen på Lygdal Bibelcamp denne fredagen, 20. juli, er foreldre og barn samlet til Kidzparty, Det er Jarle Waldemar som inviterer, Han begynner friskt og får forsamlingen med på noen fengende sanger med spreke bevegelser til. Waldemar er høyt og lavt på scenen og har høyt tempo.

– Jeg tror på Bibelen. Den er Guds ord. Den forteller om Gud. Den forteller meg hva som er rett, sier Waldemar og får voksne og barn til å gjenta det etter seg.

Lignelser
– Denne sommeren har jeg fokusert på Jesu lignelser og da særlig hans mest kjente lignelser, og mine tanker rundt det og hvordan barn og unge kan oppdage flere sider ved dem, forteller Waldemar til sambåndet.no. Han hadde familiekonsert på Bibelcampen på torsdag 19. juli.

Dagens lignelse er den barmhjertige samaritan.

– En mann gikk alene. Noen røvere så ham og tenkte: «Han kan vi ta.» Så overfalt de mannen og slo ham og lot ham ligge igjen nede. Det kom en skriftlærd og en prest forbi. De hjalp ikke. Så kom det en samaritan forbi. Han stoppet opp og hjalp mannen. Samaritanerne var man ikke venner med, sier Waldemar.

Team Rogaland i aksjon.

Lagspill
Han trekker paralleller til det som skjedde med mannen og det å mobbe og plage andre.

– Det er galt, slår Waldemar fast.

– Men det er like mye et ord ti voksne som til barn om å vise vennlighet og godhet.
Så viser han et bilde hvor noen gutter spiller fotball. Den ene gutten på bildet har ballen og det virker ikke som han har lyst til å spille den videre til de andre på laget.

– Han spiller alene. Han sier jeg, jeg. Men fotball er et langspill. Det handler om at vi skal vinne sammen. Det handler om vi, vi. Noen av dere har ingen venner, eller kjenner ingen her. Inviter med noen. Ikke la noen være ensomme. Vi kan inkludere, og vi kan være hjelpsomme og vennlige. Men vi trenger også alenetid, sier Waldemar.

Håndballjenta får mange baller i kurven.

Konkurranse
Etter et slikt alvorlig tema er det konkurransetid.

– Jeg trenger frivillige. Noen barn sammen med en mamma eller pappa. Har vi noen fra Rogaland? Og har vi noen fra Hordaland? Og noen fra Agder?

Foreldre og barn kommer opp på scenen. Fylkesveier skal de konkurrere om følgende: Mamma eller pappa skal ta imot flest baller som sønn eller datter kaster til dem. Rogaland vinner.

– Er det pappa som har lært deg å kaste, spør Waldemar jenta fra Rogaland.

– Nei, svarer jenta.

– Hun har lært det selv, konstaterer Waldemar.

Så er det klassetrinene som konkurrerer om å kaste flest baller i nettet som den ene lagdeltakeren holder. Ei jente som får mange baller i nettet, får spørsmål fra Waldemar om hun spiller håndball. Jenta svarer bekreftende.

Gøy
Partyet er over og går kidza går videre ut i dagen og Waldemar signerer bøker.

– Hva vil du med Kidzparty?

– På et møte for barn i alle aldre prøver jeg å gjøre det slik at bibelundervisningen blir givende og inspirerende og morsom. Det skal være gøy. Hvis det bare er bibelundervisning, blir det kjedelig. Vi må ha en blanding av forkynnelse og konkurranser. Jeg vil at dagens barn og unge skal trives i Guds hus. Da blir det mer interessant. Men det betyr ikke at budskapet pakkes inn og blir utydelig. Jeg ønsker å være tydelig i min forkynnelse, sier Jarle Waldemar.

Odd Asbjørn Nybø (til venstre) intervjuer rektor ved KVS Lyngdal, Ståle Andersen. Alle foto: Brit Rønningen

Møte med rektoren

Det handler om KVS-Lyngdal på Kveldsåpent, Lyngdal Bibelcamps tilbud til de som er godt voksne.

Det er lørdag 21. juli klokken 21.00. I matsalen på KVS-Lyngdal er det tid for Kveldsåpent for 55+. Denne uken på Bibelcampen er det Marit og Odd Asbjørn Nybø som har ansvar for Kveldsåpent, og 30-40 har møtt frem denne kvelden.

Deltakerne får utdelt et lodd når de kommer. Marit og Odd Asbjørn vil vite hvor folk kommer fra fylkesvis. Marit plasserer en rosa lapp for hver deltaker på et norgeskart på veggen. Det er flest deltakere fra Sunnmøre og Hordaland.

− Vi begynner med kaffe og kake, sier Odd Asbjørn.

Folk forsyner seg, og praten går livlig rundt bordene før Odd Asbjørn får frem KVS-Lyngdals rektor, Ståle Andersen.

KVS Lyngdal
− Kan du fortelle om skolen, spør Odd Asbjørn.

− Vi har cirka 300 elever, har fire linjer – studiespesialisering, IKT, idrett og naturbruk – hvor elevene kan velge mellom landbruk skogbruk og friluftsliv og hest. Det er gode fritidstilbud for elevene. Vi har kristne møter på torsdagene og opplever at cirka 100 elever kommer på disse kveldsmøtene. Det er et stort engasjement for vårt misjonsprosjekt, som i år er Gunnar Hamnøy og North-South Partnership Aids arbeid i Kenya. Det er viktig med et engasjement for andre, forteller Andersen.

Praten går livlig rundt bordet.

Utfordringer
En i salen vil vite mer om dyrene som skolen har på landbrukslinjen, og hvor de holder til.

− Vi har melkekyr, sauer og høner. Kyrne har vi ute på engen, sauene beiter på utmarken, og hønene er på gården, svarer Andersen.

− Hva er de største utfordringene med å drive kristen friskole, er Odd Asbjørns neste spørsmål.

− Å drive kristen friskole har sine utfordringer, men jeg tenker mest på mulighetene. Det er pedagogiske utfordringer. Vi har også økonomiske utfordringer, og for økonomien er det viktig å få nok elevtilgang, sier Andersen.

Program
Etter intervjuet er det loddtrekning. Gevinsten er en liten julekrybbe fra Israel.

Som avslutning på Kveldsåpent leser Marit en historie fra Alf Kjetil Walgermos bok ”Mestermøter”, som handler om bibelske personers møte med Jesus. I kveld handler det om ”Sønnene som gikk”, Sebedeus sine sønner.

− Dette er første gang vi har ansvar for Kveldsåpent. Det er en del jobb å planlegge programmet, men det er veldig kjekt, sier Marit til sambåndet.no.

Av programmet tidligere i uken nevner hun at de har vist film fra egen fiskefangst – laksefiske med not – og av blomster og frukt fra egen hage, og de har hatt besøk av Haldis Reigstad og Kjell Furnes. Det er med andre ord variert program på Kveldsåpent.