Innlegg

NYTT: Slik vil Raknestunet sjå ut når ombygginga er fullført neste år. ILLUSTRASJON: Nordhordland Indremisjon

Rehabilitering av Raknestunet i gong

Leirstaden til Nordhordland Indremisjons skal pussast opp for rundt 25 millionar kroner, og no har arbeidet starta.

Osterøy kommune har gjeve byggeløyve til Nordhordland Indremisjon sin leirstad Raknestunet på øya Osterøy. Leirstaden har vore stengt sidan midten av august.

‒ Entreprenøren gjekk i gong denne veka, men vi hadde dugnad førre veke. No held dei på å rive den nordlege delen av bygget, seier dagleg leiar ved Raknestunet, Martin Eknes, til sambåndet.no.

Denne delen av Raknestunet skal erstattast av nybygg, som også vil få gymsal i kjellaren.

Investering
Ifølgje ei pressemelding frå Nordhordland Indremisjon skal det investerast rundt 25 millionar kroner i prosjektet, som ikkje berre inneheld nybygg, men også oppussing av eksisterande internat. Der skal det gjerast mykje innvendig, som utskifting av vindauge, dører, golvbelegg og møblement. I tillegg skal mykje malast.

‒ Neste veke startar entreprenør med å grave ut der det skal bli gymsal, og så går dei i gong med å støype. I internatdelen har vi tømt alle rom og vi begynner å sparkle neste veke, fortel Eknes.

Dugnad
‒ Klarer de å halde dykk innafor 25 millionar kr?

‒ Ja, eg trur vi skal klare det. Målet er å få gjort mest mogleg av internatdelen på dugnad, slik at det blir eit meir fleksibelt og rimeleg prosjekt, seier den daglege leiaren.

Plan B
Etter planen skal Raknestunet opna igjen 31. mai neste år.

‒ Vi har ein plan B om vi ikkje er ferdig med arbeidet då. Vi køyrer inga utleie neste sommar, men planlegg leirar og har ein reservestad om vi ikkje kan vere på Raknestunet, seier Martin Eknes.

NYBYGG: Det blir likevel rimelegare å byggje delvis nytt på Raknestunet. Slik vil den nye norddelen sjå ut. ILLUSTRASJON: Arkoconsult AS

Delvis nybygg likevel på Raknestunet

Konkrete anbod viser at det likevel blir rimelegare å rive delar av Raknestunet og byggje nytt.

Nordhordland Indremisjons leirstad Raknestunet skal rehabiliterast. Då sambåndet.no skreiv om saka i januar i år, var det klårt at det ikkje var økonomisk grunnlag for nybygg, og at fjorårets årsmøte hadde vedteke at det i staden skulle rehabiliterast.

I Venehelsing nr. 2 – 2021 i april står det at delar av Raknestunet skal rivast og erstattast, medan resten skal pussast opp. Internatdelen, peisestue og resepsjonsområde vil bli ståande, og delar av dette bygget vil få ein grundig rehabilitering, medan delen av huset som omfattar møtesal, matsal og kjøken, skal totalfornyast.

Jogeir Romarheim, leiar i prosjektgruppa som arbeider med saka, seier til Venehelsing: «Då vi fekk inn tilboda med ulike alternativ, viste det seg at det ville verta billigare å totalfornya den nordre delen samanlikna med å rehabilitera.»

Tilbod
Kva er det som har skjedd sidan januar som gjer at det no er billigare å rive delar av bygget og byggje nytt?
– I januar tok vi utgangspunkt i kalkylar. Då hadde vi berre kalkylar og ikkje noko tilbod. Vi forventar avstand mellom kalkylar og faktisk tilbod. Etter det har vi hatt prosjektet ute på anbod og fått tilbod frå ulike selskap. Då viser det seg at å rive ned norddelen av bygget og byggje nytt, er blitt rimelegare, forklarar kretsleiar Ole-Jørgen Storsæter til samåndet.no.

– Vi gjekk inn i anbodsprosessen med to ulike alternativ på det vi kallar norddelen, som inneheld kjøkken, matsal og møtesal. Utifrå kalkylane vi hadde, var det ganske små forskjellar i pris på dei to alternativa, og difor ville vi vente med den avgjerda til vi hadde meir sikre prisar på bordet. Når no prisane kjem att, er det framleis jamt, men nybygg kjem ut hakket betre enn rehabiliteringsløysinga.

Kva er det som konkret er blitt rimelegare?

– Det er jo ikkje blitt rimelegare, det er berre at kalkylane viste seg å vere litt for låge. Det er jo også mange andre argument som tilseier at det er fordelaktig å velgje nybygg framfor rehabilitering.

 Detaljnivå
– No er vi i full gang med å gjennomgå detaljane i anboda og gjere eventuelle justeringar og finjusteringar for å effektivisere prosjektet så mykje som vi kan. Det er sluttsummen som tel, og då gjeld det å få utnytta dei pengane me har til rådigheit på den best moglege måten. Vi vil ta endeleg avgjerd ut ifrå kva slags tilbod vi får og har råd til.

Planen er at arbeidet skal starte i august, og at det skal være ferdig sommaren 2022.

Kva tenkjer du om at det no blir delvis nybygg?

– Eg er berre glad for at prosjektet ruller og for at vi har dyktige folk som jobbar med det, seier Ole-Jørgen Storsæter.

Skal bruke 20 millioner på Raknestunet

Nå detaljplanlegges det for hvordan det nye Raknestunet skal se ut. Kretsleder Ole-Jørgen Storsæter i Nordhordland Indremisjon ser frem til å få et bra og tjenlig leirsted.

‒ Gjennom høsten har kretsstyret og prosjektgruppa jobba tett sammen for å finne de gode løsningene for utbedring av Raknestunet. Og nå gjøres de siste forberedelser før prosjektet blir sendt ut på anbud, sier kretsleder Ole-Jørgen Storsæter i Nordhordland Indremisjon.

Økonomi
Den 02.06.2020 meldte sambåndet.no at det ikke var økonomisk grunnlag for nybygg på kretsens leirsted Raknestunet. I stedet vedtok årsmøtet 22.08.2020 at Nordhordland Indremisjon skal bruke 13 millioner kr fra evangeliserings- og nybrottsfondet på rehabilitering av Raknestunet i tillegg til det som er kommet inn i gaver, litt over 7 millioner kr, og det som måtte samles inn fremover.

‒ Hva tenker du om at det ikke blir nybygg på Raknestunet?

‒ Jeg er bare veldig glad for å få et bra og tjenlig leirsted og at vi fortsatt kan ha et leirsted hvor kan forkynne om Jesus, sier Storsæter.

Detaljplan
‒ Det ble vedtatt at dere skulle bruke høsten 2020 til planlegging av hvordan rehabiliteringen av Raknestunet skal være. Hvor langt er dere kommet i planleggingen?

‒ Vi har brukt høsten på å gjennomgå hele det store hovedbygget og detaljplanlagt hvilke rom som skal renoveres og hvordan. De største summene kommer til å gå til det vi kaller «nord-delen», som inneholder kjøkken, matsal og møtesal. Så er det også tekniske ting som må tas, som varmepumpe og vann- og kloakkanlegg. Bortsett fra det, er det et spørsmål om hva som gjøres, hva vi kan gjøre og hva vi vil gjøre. Det går på detaljnivå som dører, vegger, trapp og gulv. Prosjektgruppa henter inn faglig kompetanse for å gi oss et godt grunnlag for å fatte gode beslutninger.

Prioritering
Firmaet Arkoconsult er engasjert i arbeidet. Prosjektgruppa er med på alle kretsstyremøtene, og kretsen er med i prosessen rundt arbeidet md prosjektet.

‒ Det er snakk om både rehabilitering og mulig tilbygg. Kretsstyret må ta stilling til hvor mye skal vi legge inn i rehabilitering og prioritere, og så er det pengene som setter grenser for hva vi kan gjøre, sier Ole-Jørgen Storsæter.

PÅ PLASS: Martin Eknes er Raknestunets nye daglige leder. FOTO: Privat

Raknestunet har fått ny daglig leder

Martin Eknes har vært mye på Nordhordland Indremisjons leirsted, både som deltaker og leder på leir. Nå blir han leder for stedet.

‒ Jeg så at de lyste ut stillingen, men tenkte ikke at det var noe jeg skulle søke på. Så ble jeg spurt om å søke av et rekrutteringsbyrå. Raknestunet har betydd mye for troen min. Etter hvert som prosessen gikk, kjente jeg at dette skal jeg gjøre, sier Eknes til sambåndet.no.

Jobben han snakker om, er stillingen som daglig leder for Raknestunet leirsted. Nordhordland Indremisjon ønsker å satse på Eknes og har ansatt ham i stillingen. De kjenner hverandre godt. Eknes er 25 år, vokst opp i Nordhordland i en indremisjonsfamilie og har vært mye på Raknestunet både som deltaker og leder på leir. Etter at videregående har han vært ettåring i Laget og på Sygna VGS. Han har også jobbet i Felleskjøpet og nå sist i administrasjonen på Helgeland Folkehøgskole.

Engasjement
‒ Jeg vil at Raknestunet skal være et sted som folk ønsker å reise til, både for utleie og på leir. Hovedtanken er at det skal være en trygg og god plass der en får høre om Jesus, sier Eknes.

Hva tenker du om det som skjer med oppgradering av Raknestunet?

‒ Det er jeg veldig glad for, for det er ingen hemmelighet at det trengs, og det er bra det blir gjort. Nordhordland Indremisjon ønsker at det skal satses på Raknestunet, og det har skapt ekstra engasjement.

Fremtiden
Hva tenker du om fremtiden for Raknestunet?       

‒ Jeg tenker at den ser bra ut. Stedet har mye utleie, men leirarbeidet er det vi legger hovedvekten på. Det er tydelige tegn på at en ønsker å fortsette arbeidet, og at en ser at det har stor verdi.

Eknes ser en utfordring i at han ikke har erfaring som daglig leder, men tror det er en fordel at han kjenner Raknestunet godt og vet hvordan ting har vært gjort der.

‒ Det motiverer meg at stillingen som daglig leder er en oppgave med mange roller, og så ønsker jeg å jobbe i misjonen.

Leirarbeid
Hva har Raknestunet og leirarbeidet betydd for deg?

‒ Leir har betydd mye for meg. Selv om jeg kommer fra en kristen familie, er det noe annet å treffe andre kristne og komme sammen for fellesskap og forkynnelse. På leir har jeg også fått lederansvar og ledertrening, sier Martin Eknes.

Nye Raknestunet legges på is

Det er ikke økonomisk grunnlag for å starte byggingen. Prosjektgruppen foreslår derfor rehabilitering av dagens bygg når årsmøtet samles 22. august.

– Vi er veldig takknemlige for alle som har vært med og støttet opp om prosjektet med tid og krefter – og ikke minst alle som har støttet opp økonomisk, sier Jogeir Romarheim, prosjektleder for nye Raknestunet.

Men oppslutning og entusiasme var ikke nok til å realisere nybygg for leirstedet til Nordhordland indremisjon. Prislappen var på hele 53 millioner kroner og til nå var bortimot 17 av disse på plass. 1,5 millioner er knyttet til gaveavtaler, 4,5 millioner er enkeltgaver og 10 millioner er tilskudd fra kretsens evangeliseringsfond.

ØKONOMISK FORUTSETNING
Da vedtaket om nybygg ble gjort på fjorårets kretsårsmøte, var forutsetningen at økonomien kom på plass. Hvis ikke skulle pengene gå til oppgradering av dagens leirsted. Forslaget nå er altså i tråd med årsmøtets vedtak.

– Jeg ser ikke på dette som noe nederlag, men det er en viktig avklaring, sier Romarheim.

– Vi har helte tiden vært åpne om at hvis vi ikke lykkes med nybygg, skal pengene brukes så optimalt som mulig på dagens anlegg.

GYMSAL?
I disse dager jobber derfor prosjektgruppa tett sammen med entreprenøren for å tegne veien videre for det som nå blir det oppgraderte og ikke nye Raknestunet.

– Hvor mye klarer vi for det vi har til rådighet? Tak, kledning, vinduer, drenering, innvendig oppgradering, kjøkken, ventilasjon? Det er veldig mange ting å ta tak i når vi skal ruste Ranestunet for de neste 30 årene.

En av drømmene for framtiden, har vært egen gymsal på leirstedet. Om dette blir med drømmen, vil ikke Romarheim si noe om.

– Det er årsmøtet som er oppdragsgiveren vår. Derfor vil det ikke være rett av meg å gå i detaljer om hva som blir og ikke bli akkurat nå. Vi skal først regne ferdig og så vil årsmøtet få en god og helhetlig plan når vi kommer så langt.

FONDSMIDLER?
Årsmøtet var også de som gav grønt lys til å bruke 10 millioner av et fond kretsen har satt av til evangeliserings- og nybrottsarbeid. Fondet var da på 13,5 millioner, nå ca 15. Dette tilskuddet vil ikke endres selv om det nå ikke blir nytt bygg, men oppgradering.

– Det ligger ingen forutsetning om nybygg i vedtaket, sier kretsformann Helge Skår.

– Men en del ting henger jo litt i luften nå, og vi må ha en totalvurdering på alt. Per nå forholder vi oss til vedtaket som er gjort, men ting kan jo alltid endre seg på et årsmøte, sier Skår.

Heller ikke han er skuffet eller overrasket over at byggeplanene nå endres.

– Det har vært stor entusiasme, men vi har sett en stund at det kom til å gå denne veien og det har vi vært ærlige om på samlingene vi har hatt, sier han.

GIVERVILJE
Som en del av forarbeidet til nye Raknestunet, ble det utført en uforpliktende spørreundersøkelse om både oppslutning og givervilje. Den gang var det antydet over 12 millioner i gaver bare blant de 200 som responderte. Summen nå er halvparten.

– Det var en uforpliktende undersøkelse der folk antydet noe om viljen til å gi og i den summen regner gaver 30 år fram i tid. Det er ikke forsvarlig i en reell kalkyle. Der regner vi mer nøkternt, og da ser vi at det ikke er realistisk å bygge til 53 millioner basert på det vi nå har fått løfter om, sier prosjektleder Jogeir Romarheim.

Hvor mye han måtte hatt for å anbefalt bygging, vil han derimot ikke si.

– Å, nei. Den fellen vil jeg ikke gå i, sier han, og ler godt.

PS:
Båtlotteriet som skulle vært avsluttet 29. mai, har fått utvidet salgstid til 9. oktober.   

— — — — — 

LES også:

Så langt er det samla inn 16,2 millionar kr til Raknesprosjektet. ILLUSTRASJON: «mulighetsstudie – LINK arkitektur» «Illustrasjon – SVAL arkitektur»

Mykje pengar på kort tid til Raknestunet

Raknestunkveldar på bedehusa i kretsen og innsamlingsaksjon kor det er samla inn 16 millionar kroner, er foreløpig status for Raknestunprosjektet.

‒ Vi har brukt mye ressursar. Både prosjektgruppa, krinsstyret, tilsette og andre frivillige har vært representert på alle Raknestunkveldene, seier krinsleiar Ole-Jørgen Storsæter i Nordhordland Indremisjon til Sambåndet.

Engasjement
I januar og februar har kretsen hatt Raknestunkvelder på forskjellige bedehus.

‒ Her har folk samlast frå bygdene for å høyre og samtale om Raknestunet og utbyggingsprosjektet. På kveldane har det vore mykje engasjement og positivitet, og det har kome mange gode innspel, korreksjonar og gode idéar både til Raknestunet og til innsamlinga, fortel Storsæter.

Vedtak

4. mai 2019 rapporterte Sambåndet om ei undersøking som viste at 80 prosent av dei som svarte, vil at Nordhordland Indremisjon skal prøve å realisere eit nybygg for Raknestunet. På fjorårets årsmøte vedtok Nordhordland Indremisjon å gå for prosjektgruppas dyraste anbefaling for utbygging av kretsens leirstad, Raknestunet, som inneber eit nybygg til 53 millionar kroner. Det andre alternativet er ei rehabilitering til 34 millionar kr.

Prosjektgruppa har lagt opp til ein trappetrinnmodell der innsamla beløp vil bli brukt til oppussing av Raknestunet om ein ikkje klarer å samle inn til nybygg.

Resultat
I august i fjor starta prosjektgruppa ein innsamlingsaksjon som skal vare fram til juni 2020.

Storsæter opplyser at dei til no har samla inn om lag 16,2 millionar kr. Av desse er 10 millionar vedtatt av årsmøtet, tatt av fond, 1,4 millionar er faste givaravtaler over 10 år, medan resten er innsamla eingongsgåver, eller lova gåver.

‒ Kva synest du om resultatet av innsamlinga så langt?

‒ Eg synest det er kjempebra. Det er sjeldan vi klarer å samle inn såpass mykje pengar på så kort tid.

Aksjonar
Elles har kretsen og prosjektgruppa laga ei nettside, mittraknestunet.com, og hatt aksjonar på Facebook kor folk kan kjøpe lodd til båtlotteriet som går til prosjektet, og gåvekort.

‒ Vi jobbar også inn mot bedrifter for å finne sponsorar. Så skal krinsstyret og prosjektgruppa arbeide vidare med å konkretisere prosjektet. Til kretsens årsmøte skal prosjektgruppa legge fram ein plan, og så skal årsmøtet bestemme kva alternativ ein går for, seier Ole-Jørgen Storsæter. 

Også publisert fredag: Ny episode av podcasten Lydbåndet frå ImF og Sambåndet. Tema er ImF-økonomien og Awana DNA-konferansen 

OVERVELDET: - Helt fantastisk og overraskende og utrolig flott og kjekt at det faktisk er mulig, sier en overveldet styreleder Helge Skår i Nordhordland Indremisjon. Bildet er fra årsmøtet i 2918. Foto: Petter Olsen

Innsamlingsaksjon over all forventning

En oppfordring til misjonsfolket i Nordhordland Indremisjon om å samle inn kr 2 millioner til kretsen i løpet av juni har resultert i kr 1 million etter en drøy uke.

‒ Det er helt fantastisk og overraskende og utrolig flott og kjekt at det faktisk er mulig, sier en overveldet styreleder Helge Skår i Nordhordland Indremisjon til sambåndet.no.

Han snakker om innsamlingsaksjonen som nå er på gang for å få kretsens driftsøkonomi i balanse. En deltaker på kretsens årsmøte 1. og 2. juni 2019 kom med en konkret oppfordring til misjonsfolket om å samle inn 2 millioner kroner i løpet av juni til kretsøkonomien. Pr. 12. juni er det kommet inn kr. 1,1 million til kretsen.

Gnist
‒ Dette viser at det fortsatt er et stort engasjement for det arbeidet kretsen står ansvarlig for, og kanskje kan også Raknestunet-prosjektet ha skapt en ekstra gnist i misjonsfolket. Når vi begynner å konkretisere utfordringene, engasjerer folk seg. Og det viser at folk tar situasjonen på alvor, kommenterer Skår.

På årsmøtet (se første lenke over) ble det vedtatt at det skal arbeides videre for å finne ut om det er mulig å realisere et nybygg på kretsens leirsted Raknestunet, et prosjekt som i så fall er kostnadsberegnet til ca. kr 53 millioner, men med muligheter for tilpasninger for å få ned kostnaden. Årsmøtet vedtok videre at en parallelt med oppstart av en innsamlingsaksjon til nye Raknestunet, vil det være viktig å arbeide med å styrke kretsens driftsøkonomi. Kretsens underskudd for 2018 var på cirka kr 1,7 millioner.

Løft
‒ Hva betyr denne innsamlingsaksjonen for Nordhordland Indremisjon?

‒ Den gir kretsen et økonomisk løft nå i 2019 som gir administrasjonen og styret mulighet til å tenke strategisk omkring det langsiktige arbeidet. Samtidig vil et stabilt inntektsgrunnlag gjøre det enklere å planlegge langsiktig. Vi ønsker en levende organisasjon og trenger da ansatte som er synlig ute i kretsen, svarer Skår.

Det er hovedsakelig enkeltgaver som nå er kommet inn, og ifølge Skår er mange som har gitt, også faste givere. Han regner at omtrent 40 personer har gitt til aksjonen så langt.

‒ Det er mange flere i kretsen enn de som var på årsmøtet. Vi har et stort potensial hvis vi klarer å nå ut til alle i kretsen, sier Helge Skår og legger til:

‒ Det er fantastisk å se hvordan misjonsfolket har svart på utfordringen, og jeg vil rette en stor takk til hver enkelt som er med på denne aksjonen.

 

OSTERØY: Slik ser man for seg at et nybygg for Raknestunet kan se ut. ILLUSTRASJON: «mulighetsstudie – LINK arkitektur» «Illustrasjon – SVAL arkitektur»

Nordhordland vedtok utbygging

Kretsårsmøtet bestemte også at deler av summen for å realisere nye Raknestunet, skal hentes fra evangeliserings- og nybrottsfondet.

– Det er et signal om at årsmøtet vil at vi skal gå i gang med prosjektet, og at det ser potensialet og mulighetene i Raknestunet, sier kretsstyreleder Helge Skår i Nordhordland Indremisjon til Sambåndet.

Han er fornøyd med vedtaket som ble gjort på kretsens årsmøte 01–02. juni. Med 61 mot 7 stemmer ble det vedtatt at nytt Raknestunet skal realiseres gitt at en oppnår finansiering før årsmøtet 2020. Innsamlingen starter i august 2019. Hvis en ikke klarer å finansiere nybygg, vil pengene gå til oppgradering av Raknestunet.

Fondstapping
I tillegg ble det vedtatt at 10 millioner kroner fra kretsens evangeliserings- og nybrottsfond vil bli brukt til delfinansiering av prosjektet. Fondet er på 13,4 millioner kroner.

– Hva er begrunnelsen for å ta så mye fra evangeliserings- og nybrottsfondet for å finansiere nybygg for Raknestunet?

– Raknestunet er en viktig del av arbeidet, og mange barn, unge og voksne er innom Raknestunet på leir og andre arrangementer. Det er en god formidlingsplass og en viktig plass for å drive misjonsarbeid. Så det er innenfor fondets mandat, sier Skår.

– Jeg tror ikke misjonsarbeidet har godt av at vi skal ha en stor pengesekk som ikke blir brukt til å gå ut med Guds Ord til folket. Vi er kalt til å gå med evangeliet,
ikke telle penger på en stor bankkonto. Likevel er det jo en viss spenning med å bruke så mye av det som de siste åra har vært likviditetsreserve, sier kretsleder
Ole-Jørgen Storsæter.

– Hva kom frem i samtalen?

– Det var en oppklarende og ryddig debatt. Noen ville ikke at vi skulle ta så mye fra fondet. Bekymringen går på hvis vi må ta opp et stort lån. Den eldre generasjon er kanskje mest skeptisk til å gå i gang med et så stort prosjekt, sier Skår.

Økonomi
I vedtaket står det også at en parallelt med innsamlingsaksjonen vil arbeide med å styrke Nordhordland Indremisjon sin driftsøkonomi.

– Kan dere styrke kretsens økonomi når dere skal satse på nybygg på Raknestunet?

– Både ja og nei. Vi ser at Raknestunetprosjektet har utløst en entusiasme, og vi har mulighet til å få inn friske penger, og mange har en relasjon til Raknestunet.

Storsæter tror også at satsingen på Raknestunet kan være positiv for kretsens økonomi.

– Dette må vi se som en mulighet til å få større oppmerksomhet om vår virksomhet. Ikke dermed sagt at det ikke kreves en enorm innsats for å snu et så stort driftsunderskudd, for det gjør det absolutt, sier Storsæter.

På årsmøtet i 2020 skal det avklares hva som er mulig å realisere av prosjektet.

– Vi skal bruke året til å samle inn penger og se hva som er potensialet for utbygging, sier Helge Skår.

Les fredag: Pengene kommer.

RESULTAT: På den andre Raknestunkvelden ble undersøkelsen lagt frem. Foto: Sindre Kvalheim

Stor støtte til nytt Raknestunet

80 prosent av dem som svarte i en undersøkelse, vil at Nordhordland Indremisjon skal forsøke å realisere et nybygg for Raknestunet.

Reultatet av undersøkelsen ble lagt fram på Raknestunkvelden 25. april.

‒ Det var en veldig kjekk kveld med nærmere 70 fremmøtte, sier medlem i prosjektgruppa for utbygging av Raknestunet, Jogeir Romarheim.

Den var andre gang den planlagte utbyggingen av leirstedet Raknestunet på Raknes i Osterøy kommune var tema.

Formål
‒ Formålet med kvelden var å samtale om utbyggingsalternativene og tydeliggjøre innholdet i prosjektgruppens anbefaling. Det er viktig at folk forstår at det er en anbefaling som åpner opp for et nybygg, men som samtidig håndterer muligheten for at det ender med en rehabilitering. Det avhenger blant annet av innsamlingsbeløp, forteller Romarheim

den første Raknestunkvelden 24. februar la prosjektgruppa frem to forslag til utbygging; deres egen anbefaling, som er et nybygg til 53 millioner kroner, og en rehabilitering til 34 millioner kroner.

Undersøkelse
Som neste steg i prosessen har prosjektgruppa gjennomført en spørreundersøkelse for å kartlegge givergleden. Resultatet ble lagt frem på den andre Raknestunkvelden. Undersøkelsen viser at 80% av de som svarte, ville forsøke å revitalisere Raknestunet med et nybygg.

Undersøkelsen analyserte også meningen til de som er faste givere i Nordhordland Indremisjon (NHI) i dag. 80 prosent av de som deltok, og som også oppgir at de er faste givere i NHI i dag, svarte at de går inn for alternativet med nybygg.

‒ Så prosjektgruppa har god støtte for sin anbefaling om å forsøke å realisere et nybygg, sier Romarheim.

Han opplyser til sambåndet.no at det var 200 personer som svarte på undersøkelsen som ble distribuert på nettet via Facebook og epost. Han er usikker på hvor stort dette utvalget er i forhold til hvor mange som er aktivt med i Nordhordland Indremisjon.

Undersøkelsen viser også et potensial for finansiering. Blant de som svarte, var det et potensial på 12 ½ millioner kroner i kombinasjon engangsgaver og faste givere over 25 år.’

Trappetrinnmodell
‒ Det er et stykke igjen til 53 millioner kroner?

‒ Det er det, men dette er også en trappetrinnmodell der innsamlet beløp vil bli brukt til oppussing av Raknestunet hvis vi ikke klarer å samle inn til nybygg, forklarer Romarheim.

Trappetrinnmodellen består av tre trinn, der det første er nybygg hvis man klarer å få finansiering. Trinn to består av stor rehabilitering for innsamlet beløp, og trinn tre er mindre rehabilitering for innsamlet beløp.

Engasjement
‒ Hva vil du si til dem som er redd for at en stor satsing på Raknestunet vil gå utover inntektene til kretsen?

‒ Raknestunet er en leirplass som har gitt gode opplevelser til mange tusen barn og unge. Håpet er at Raknestunprosjektet kan skape engasjement og giverglede hos mennesker som ikke er fast giver hos NHI i dag. På den måten kan Raknestunprosjektet skape meirverdi for hele NHI. For eksempel kan vi lese fra undersøkelsen at 30 prosent av de 12 ½ millioner kronene kom fra folk som ikke er givere i dag. Så et innsamlet beløp til Raknestunet trenger ikke å gå ut over inntektene til kretsen.

Mye mer
Dersom det blir vedtatt på årsmøte i juni 2019 å sette i gang prosjektet, kan det bli et spennende år for Raknestunet. Som en integrert del av prosjektet starter prosjektgruppa Raknestunåret med en innsamlingsaksjon fra august 2019 til juni 2020.

‒ I løpet av Raknestunåret vil vi jobbe for å understøtte arbeidet for Raknestunet og for å få flere voksne til å reise til Raknestunet slik at flere kan få eierskap til plassen og prosjektet. Og vi ønsker å bruke Raknestunet som fellesprosjekt i misjonsarbeidet i Nordhordland Indremisjon for å skape engasjement for hele kretsen, sier Jogeir Romarheim og legger til:

‒ Raknestunet er mye mer enn bygget. Det er drift av leirplassen, og det er Nordhordland Indremisjon, kretsen. Alle i prosjektgruppa vil at Raknestunet og Nordhordland Indremisjon skal lykkes som organisasjon.

OSTERØY: Slik ser man for seg at et nybygg for Raknestunet kan se ut. ILLUSTRASJON: «mulighetsstudie – LINK arkitektur» «Illustrasjon – SVAL arkitektur»

ANBEFALT: Dette er forslaget prosjektgruppen går inn for. «mulighetsstudie - LINK arkitektur» «Illustrasjon - SVAL arkitektur»

Ønsker å bygge nytt Raknestunet til 53 mill.

Nordhordland Indremisjon står foran store investeringer når kretsens leirsted skal oppgraderes.

MELAND: Det er Raknestunkveld torsdag 21. februar. Mange har møtt frem på Nordhordland folkehøgskole for å bli informert om det som skjer når det gjelder utvikling av Nordhordland Indremisjons leirsted, Raknestunet. En av dem er Christian Skoge, som er miljøarbeider ved skolen og forkynner i Nordhordland Indremisjon.

Gymsal
‒ Det store spørsmålet blir nok om vi skal ha gymsal eller ikke. Og så er det et spørsmål hvor mye penger vi skal bruke og hvor mye vi skal låne, sier Skoge til sambåndet.no.

Han har vært mye på Raknestunet og var leirleder der for første gang i 1995.

‒ Jeg opplever at kapasiteten er OK, men det trengs oppussing. Det er 30 år siden det ble pusset opp, forteller Skoge.

Han er ikke er tvil om hva som må veie tungt når man skal bestemme seg for en plan for leirstedet.

‒ Vi må bygge for fremtiden. Det skal fungere i mange år fremover. Vedlikehold er viktig, men jeg har inntrykk av at det ikke har vært noen fast ordning på det på Raknestunet, og derfor må man kanskje bruke mer penger på vedlikehold enn det man ellers ville vært nødt til.

Mandat
Årsmøtet 2018 for Nordhordland Indremisjon ga en prosjektgruppe mandat til å legge frem grunnlag for beslutning til årsmøte 2019 eller tidligere om planarbeidet for opprusting av kretsens leirsted – og i tillegg utrede mulighet for idrettshall. Dette arbeidet startet allerede høsten 2016, da kretsstyret i Nordhordland Indremisjon ga styret og daglig leder for Raknestunet i oppdrag å utarbeide en vedlikeholds-, opprustings- og utviklingsplan for leirstedet, ved bruk av eksterne rådgivere.

Nå er prosjektgruppen kommet så langt i arbeidet at de kan legge frem alternative planer for oppgradering av Raknestunet.  Torbjørn Vedå i prosjektgruppen presenterer to forslag og viser skisseprosjekt som er gjennomført med Link arkitektur.

Slik ser gymsalen ut. «mulighetsstudie – LINK arkitektur» «Illustrasjon – SVAL arkitektur»

Alternativ 1
Det første alternativet innebærer full rehabilitering pluss en egen idrettshall utenfor bygget og inventar og er beregnet til å koste 34 millioner kroner. Dette forslaget oppfyller ifølge prosjketgruppen i mellomstor grad målsettingene for Raknestunet, som blant annet er å skape en attraktiv leirplass for barn og unge og gjøre det attraktivt for ledere og frivillige å arbeide der de neste 40 årene.

‒ Fordelen med dette alternativet er at det utgjør en mindre investering. Ulempene er at det utsetter nødvendige tiltak og kostnader på 1965-bygget og 1991-bygget, og det oppgraderer ikke internatrommene til dagens standard når det gjelder lyd, sier Vedå.

En annen ulempe han nevner, er at det kan være krevende å bygge en frittliggende idrettshall i området.

Alternativ 2
Det andre alternativet inneholder nybygg pluss gymsal og nytt inventar og er kostnadsberegnet til 53 millioner kroner. Vedå trekker frem flere fordeler med dette alternativet.

‒ Det oppfyller tekniske krav fra 2017. Her satser man tydelig på barn og unge med gymsal sentralt i bygget. Det blir mer attraktivt for intern og ekstern bruk med nye internatrom, og det er det beste alternativet dersom man ønsker å drive leir på Raknestunet i langsiktig perspektiv, argumenterer han.

Forslaget vil i stor grad oppfylle målsettingene for Raknestunet. Den eneste ulempen Vedå trekker frem med alternativ to, er at det er en større investering.

Anbefaling
Av disse to alternativene er prosjektgruppens anbefaling og forslag til vedtak på årsmøte 2019 at et nytt «Raknestunet» skal realiseres gitt at finansiering oppnås, det vil si alternativ to. Videre heter det i prosjektgruppens forslag til vedtak at finansiering for prosjektet skal oppnås før årsmøtet 2020, og at innsamlingsaksjon for prosjektet starter i august 2019.

Ansatte
Etter fremleggingen av planene sitter Willy Vedå, som var med da det første spadetaket på Raknestunet ble tatt i 1963, og fordøyer forslagene som er blitt presentert.

Willy Vedå er usikker på om man vil klare å finansiere forslaget fra prosjketgruppen. Foto: Brit Rønningen

‒ Jeg forstår at å bygge nytt er bedre, men det skal finansieres. Kretsen har ikke har nok fast ansatte til å drifte et slik bygg. Skal de gå for nybygg, må de har flere fast ansatte. Vi kan ikke basere alt på frivillige. Men vi vil få et fantastisk bygg, er hans kommentar til prosjektgruppens anbefaling.

Samtale
‒ Det var en fin samtale og god stemning. De fleste som tok ordet, gikk inn for alternativ 2. Folk ser utfordringen når det gjelder økonomi, men der er tro på at det kan realiseres, oppsummerer møteleder Helge Hellem etter møtet.

Prosjektgruppen vil som neste steg i prosessen gjennomføre en spørreundersøkelse om giverglede. Resultatet fra undersøkelsen vil bli presentert på den neste Raknestunkvelden, som er den 25. april.

MØTE: "Gjennom sine mange år som artist, også i Norge, veit ho at vi priser Gud på ulikt vis. I Indremisjonen på Vestlandet er det ikkje mest gjennom hallelujarop og oppløfta hender, som ho sa, men gjennom å lytta til ho denne kvelden fekk vi alle som var der, eit møte med Gud", skriv Astrid Blindheim Husdal frå konserten på Nordhordland folkehøgskole. FOTO: Geir Jensen

Lynda Randle song for Raknestunet

Gospelsongaren Lynda Randle fylte Nordhordland folkehøgskole i takknemlighetskonsert for leirstaden Raknestunet.

Det var Anita Solbakk som hadde skipa til konserten, og det var andre gongen Lynda Randle – kanskje mest kjent frå Gaither Homecoming – besøkte Nordhordland. Ca. 300 personar møtte fram i striregnet torsdag 16. august. Overskuddet går til leirstedet Raknestunet, som er eigd av Nordhordland Indremisjon og der det er planer om ei omfattande rehabilitering

Etter avtale med Anita Solbakk har Sambåndet fått bilder og rapportar frå konserten:

Astrid Blindheim Husdal:

Varme gospeltonar på Frekhaug

I august 2015 song Lynda Randle på 50-årsjubileumskonsert for leirstaden Raknestunet på Osterøy. Nyleg var ho tilbake på Frekhaug på Nordhordland folkehøgskule, denne gongen på «Takknemlighetskonsert» for Raknestunet, og der kom ho med lys og solskinn til alle oss om lag 300 i salen medan regnet hølja ned ute. For Lynda har sterke og gode vitnesbyrd å koma med.

Som 12-åring fekk ho møta Jesus, og dette vart vegen ut av ein vanskeleg barndom og ungdom. Lynda er i dag ein av dei mest folkekjære gospelsongarane i USA, og på konserten på Frekhaug fekk vi høyra hennar historie om Guds leiing, gjennom både tunge og gode dagar. Gjennom kjende songar som «God on the monutain», «I`m free» og «Through it all» vitna ho om at Gud alltid vil vera med oss. Han går føre oss, og Han er bak oss.

Hennar klare og djupe altstemme har gjort Lynda kjend internasjonalt, og ho opptrer mykje på store arenaer og konsertar. Ho er ein underhaldar og stor artist, men aller mest ønsker ho å formidla Guds omsorg gjennom songane sine. Det klarte ho også denne kvelden på Frekhaug. Gjennom sine mange år som artist, også i Norge, veit ho at vi priser Gud på ulikt vis. I Indremisjonen på Vestlandet er det ikkje mest gjennom hallelujarop og oppløfta hender, som ho sa, men gjennom å lytta til ho denne kvelden fekk vi alle som var der, eit møte med Gud. Han berørte gjennom musikken, songen og orda som vart sagt. I tillegg til noko playback hadde Lynda Randle fantastiske musikarar med seg på piano, gitar, trommer og bass.

Ho hadde ein bodskap med seg på turnè i Norge denne sommaren. Det var til alle dei som slit med depresjon og sjølvmordstankar. Gud rettar ut si store sterke hand og vil bæra deg . «He will carry you». 

HJARTEBARN: Det var besteforeldra til Anita Solbakk som gav tomta der Raknestunet vart bygd. FOTO: Geir Jensen

Kvelden vart opna med at Anita Solbakk fortalde om bakgrunnen for konserten og kva Raknestunet har betydd i hennar liv. Det var besteforeldra til Anita som gav eigedomen til bygging av leirstaden og som sende Anita på leir fyrste gongen då ho var lita jente.

I god misjonsånd var det salg av kaker og kaffi i pausen, alt til inntekt for Raknestunet.

Stemninga i salen under og etter konserten tyda på at publikum likte det dei høyrde, og at bodskapen nådde fram. Takk for ein fantastisk kveld!

Geir Jensen:

Anita Solbakk hadde igjen fått Lynda Randle til Frekhaug. Hun var her for tre år siden, og spenningen var stor om publikum igjen ville komme til å fylle opp salen på konserten torsdag sist uke. Ca. 300 mennesker hadde tatt turen denne kvelden. Overskuddet gikk til leirstedet Raknestunet som har vært Solbakks hjertebarn i alle år.

Lynda Randle var på en to uker lang Norges-turné med åtte konserter som begynte i Nord-Norge og fortsatte blant annet med sangfestivalen Skjærgårdssang i Langesund. Å komme til Norge denne gangen viste seg å være en utfordring. Forsinkede fly. Bagasje som ikke kom fram. Og når den kom fram, var kofferter og innhold ødelagt.

Randle er en artist som har sterke vitnesbyrd om Jesus mellom sangene, og hun fortalte ærlig og åpenhjertig om motstanden hun hadde møtt den siste tiden. Hun fortalte om utfordringer blant søsken der det handlet om narkotika, fengselsopphold og sorg etter å ha mistet familiemedlemmer.

Mellom sangene snakket hun åpenhjertig om vanskelige tema som depresjon og selvmordstanker. Men midt i det vanskelige og sorgen ville hun peke på at Jesus er der. Gud er der, midt i motgangen. Hun knyttet vitnesbyrdene sammen med sanger som «God On the Mountian», «He Will Carry You» og «Til the Storm Passes by». Dette sterke budskapet preget konserten på Frekhaug denne kvelden. Hun understreket også at hun elsket å synge om blodet og korset.

Å komme tett på Lynda Randle var en annen opplevelse enn å sitte i en sal med 3000 mennesker på Langesund. Her kunne vi føle og kjenne ektheten i sangene og vitnesbyrdene. Sanger og vitnesbyrd som virkelig traff hjertet.

Måtte vi bare få til flere konserter av dette kaliber i Bergensområdet.

Takk til Anita Solbakk som stod som arrangør, og alle de frivillige som støttet opp om denne konserten.

FREKHAUG: Om lag 300 menneske var til stades på konserten. Foto: Geir Jensen