Innlegg

FEST: – Det er håp og fremtid i dette bygget, innledet kretsleder Vegard Hetlebakke åpningsfesten for nye Raknestunet med. ALLE FOTO: Brit Rønningen

Raknestunet feiret og innviet

/0 Kommentarer/i , /av

Det nye bygget er ferdig, men for kretsleder Vegard Hetlebakke i Nordhordland Indremisjon er det nå det begynner for nye Raknestunet.

OSTERØY: Vegard Hetlebakke er tydelig glad når han skal si noen ord på åpningsfesten for nye Raknestunet lørdag 20. august. Nærmere 120 gjester har møtt opp og er samlet i den nye matsalen og møtesalen.

– Det er håp og fremtid i dette bygget. Arbeidet med bygget har vært en god prosess, og vi har fått et bra resultat, sier kretslederen og fortsetter:  

– Vi var på topp i Bygdanytt, Strilen og Dagen. I Dagen var overskriften: – Gjeldfri.

Gaver
Kostnadene for nye Raknestunet ble på 27 millioner kroner. 22. januar i fjor skrev sambåndet.no at 13 millioner skulle tas fra kretsens evangeliserings- og nybrottsfond. Resten var det meningen at skulle finansieres med gaver. I januar i fjor var det kommet inn 7 millioner i gaver. 20. august i år skrev Dagen at bidraget fra gaver kom opp i 14 millioner. Det betyr ingen gjeld.

MAT: Oksesteik, fløtegratinerte poteter og grønnsaker er menyen på åpningsfesten.

Hetlebakke bruker også talen til å takke.

– Takk til dugnadsgjengen. Du spør kanskje: «Er det verdt det?» Jeg håper ikke du tenker at «nå er det ferdig». Bygget er ferdig, men det er nå det begynner.

For å understreke akkurat det, nevner han ungdommene på ungdomsleiren i sommer som inngikk en pakt om at de skal på nyttårsleir på Raknestunet.

Kretsstyreleder Ove Fotland bekrefter i sin hilsen at det stemmer det som står i Dagen om økonomien.

– Det ser ut til at vi får inn penger uten at vi må ta opp lån, sier han.

VETERAN: Leirulf kommer med lott og løye.

Historien
Møteleder Alse Hetlebakke tar gjestene gjennom historien til Raknestunet.

– I 1960 vurderte Nordhordland Indremisjon om de skulle bygge, og i 1963 ble det «Samrøystes vedtak» om å bygge. Det er første gang en hadde enstemmig vedtak i Nordhordland Indremisjon, og den 22. august 1965 ble det nye leirstedet vigslet, forteller Hetlebakke.

Leirbostedet på Raknestunet var ferdigbygd i 1971, og i 1974 vedtok kretsstyret utbygging av Raknestunet til 800 000 kr. Ny matsal og nytt kjøkken sto ferdig i 1976.

– Det var kvalitet i arbeidet. Veggene står, konstaterer Hetlebakke.

Leirulf
Han blir avbrutt i sin historiefortelling av Leirulf som kommer med lått og løye. Leirulf er forsinket til gildet fordi ferga fra Breistein ikke gikk. Derfor ringte han til en pizzabutikk i Åsane og bestilte maten levert til Raknestunet, og ba dem ta ferga fra Breistein siden det er korteste veien. De ble litt forvirra da de kom til Breistein, men så det som en styrelse at Leirulf tilfeldigvis var der og kunne tilby gratis hjelp med guiding helt til dørene på Raknes, det var mer enn et halvt under. Pizzasjåføren sa han aldri før har truffet en så nyttig medhjelper, og han har vært i bransjen i over 30 år.

Dermed stadfester Leirulf det som Hetlebakke har nevnt om reisemåter til Raknestunet i sin historiske oversikt – at det er ikke enkelt å komme til Raknestunet med offentlig transport, verken for noen tiår siden eller i dag.

– Jeg har med gaver til Raknestunet, sier Leirulf og overleverer dem til Hetlebakke.

Kronikøren pakker opp blant annet boksehansker, yatzy og en vedkubbe.

SAMKLANG: Johnn Hardang fremholder at samklang med Guds vilje ikke ødelegger gleden og lovsangen.

Offer og lovsang
Etter besøket av Leirulf og en pause, er en kommet til festens høydepunkt, ifølge to damer som Sambåndet snakker litt med i pausen, nemlig tale av Johnn Hardang.Med seg på talerstolen har

Hardang en 7. sans fra 1973, det året han var på leirplassen for første gang. Han var ute og reiste for misjonen og skulle blant annet tale på en eldreleir på Raknestunet. Til og med kostnaden for opphold og reisepenger for tre uker, som var på 3000 kr, har Hardang notert seg.

– Det skal bli spennende å se hva Raknestunet har betydd for evigheten, synes han.

Så tar han utgangspunkt i 2. Krøn 29 som handler om kong Hiskia som renset templet for avgudsdyrkelse. Etter 16 dagers renselse ble det fest, og i forbindelse med festen er det er særlig v. 27-28 Hardang trekker frem: «… på samme tid som ofringen begynte, begynte også sangen for Herren … å lyde … og dette varte til ofringen var til ende.»

– Vi lengter etter mer glede, mer lovsang. Ingen har brakt et så stort offer som Jesus. Jesu døde for alle, men alle er ikke frelst for det. Det må et «ja takk» til. Vi møter det risikable kallet: «Følg meg!» Som kristne mennesker og Guds barn har vi møtt situasjoner der vi blir utfordret til å si «ja», som betyr å si «nei» til andre ting. Samklangen med Guds vilje ødelegger ikke gleden og lovsangen. La oss betale prisen for å stå for det som er sant og rett, sier Hardang.

BILDER: Audun Hjellvik dokumenterer byggeprosessen med egne bilder.

Bilder
Det blir litt stemningsskifte på festen idet forkynner Audun Hjellvik kommer frem for å dokumentere byggeprosessen med egne bilder.

– Jeg har aldri fått så mye positiv respons som jeg har fått på bildene. Fra emissær til fotograf, slår Hjellvik fast.

Som bevis på positiv respons forteller han om en som var syk og som sa at lyspunktet var å følge med på prosessen med nye Raknestunet.
Festen går mot avslutning, og møteleder bruker anledningen til å sette tingene i et større perspektiv.

BYGGET: Slik ser det nye Raknestunet ut.

Perspektiv
– Hva er det viktigste vedtaket som er blitt gjort i Nordhordland Indremisjon? Det var da de i 1914 vedtok å kjøpe Frekhaug gård og startet folkehøgskole der. Hvilket vedtak er det som er blitt gjort som har hatt størst konsekvenser? Det var da de kjøpte Raknestunet. Vi nyter godt av deres offervilje. Vi vet ikke hva vi får igjen for å investere i Guds rike, enten det er penger, arbeid eller bønn. Kanskje frukten av din tidsbruk kommer om 100 år, undrer Hetlebakke.

Festen er over, men som kretslederen har sagt, så er det nå det begynner. Dagen etterpå skal det nye Raknestunet innvies.

SØNDAGEN: Det er fullt hus på Raknestundagen med innvielse.

Innvielse
Til innvielsen dukker det opp mange småbarnsfamilier, og det er så fullt at det ikke er nok stoler til alle. Flere barn sitter på gulvet eller på fanget til sine foreldre. Det er ikke bare innvielse, men også Raknestundagen, som er en dag med mange aktiviteter for barn. Men det er innvielse først, og den står Asle Hetlebakke for.

INNVIELSE: – Vi ønsker vi å innvie bygget til Herren slik at folk kan si at «Herren er på dette sted», understreket Asle Hetlebakke.

– Raknestunet er bygd med vanlige materialer, men vi ønsker også at det skal være Guds hus, og da ønsker vi å innvie det til Herren slik at folk kan si at «Herren er på dette sted», framholder Hetlebakke.

Nelly Sofia Aasmyr, Silje Hetlebakke, Ove Fotland og Karina Andersen leser hver sine bibeltekster som handler om Guds folk og hus, før Hetlebakke ber for det nye bygget og det som skal skje der.

Leirplass
I sin tale tar Awana-konsulent i ImF-Ung, Cecilie Skår Holmgren, opp dette med leirplass.

– Leirplass har eksistert i flere tusen år. Da Moses og israelsfolket dro ut av Egypt, hvor de var slaver, måtte de pakke sammen og slå leir en annen plass. De vandret i ørken, og Gud gikk foran dem i en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten. Folket klaget på at de manglet mat. De fikk manna og kjøtt. På leirplassen fikk de alt de trengte. I Jesus var Gud her på jorden, ikke i en skystøtte. Når jeg ser på Jesus, ser jeg ser ingen skystøtte, jeg ser en vei. Vi er heldig som har en leirplass. Her kan vi bli kjent med Gud, sier Skår Holmgren.

Hun formidler inntrykket som en sitter igjen med etter åpningshelgen på Raknestunet, at det er mye takknemlighet og engasjement som ligger bak dette leirstedet.

ISRAELSFOLKET: Cecilie Skår Holmgren snakker om leirplass i sin tale.

SENGESTREKK: Audun og Signe Hjellvik legger laken på madrassene. ALLE FOTO: Brit Rønningen

Bygger Guds rike på dugnad

/0 Kommentarer/i , /av

Daglig leder Martin Eknes på Raknestunet har ikke noe problem med å få folk til å stille på dugnad. Forrige helg ble den nyrenoverte leirplassen tatt i bruk.

OSTERØY: 13. juni er det fortsatt kaos og full aktivitet på Nordhordland Indremisjons leirsted Raknestunet. Siden oktober i fjor har det vært dugnadsarbeid hver uke på leirstedet som ligger idyllisk til innerst i Raknesvågen på Osterøy.

Nå nærmer dugnaden seg snart slutten, og sambåndet.no har lyst til å få med seg litt av dugnadsstemningen før det er for sent. En gjeng på ti stykker er i sving denne mandagskvelden. En av dem er Kristoffer Christensen, som jobber som kjøkkenmedarbeider på Raknestunet.

– Jeg har vært med på hele dugnaden siden den begynte, og har hatt ansvar for mat, kaffekoking og annet arbeid. Vi hadde nedpakkingsleir i august der vi tømte bygget for å gjøre det klart til at håndverkerne kunne jobbe. Da var det ganske fullt med folk her, forteller Christensen, som regner Raknestunet for sitt andre hjem.

KAOS: Kristoffer Christensen er klar for å få orden i det nye Raknestunet.

Optimistisk
Leirstedet pusses opp til 25 millioner kr, og planen er at det nye Raknestunet skal være klar til å tas i bruk i løpet av uka. Helgen 17.–19. juni skal det være leir, og 19.–21. august blir det åpningsfest.

For Sambåndets utsendte ser det litt optimistisk ut at stedet blir ferdig til helgen. Inntrykket er at det er en del arbeid som gjenstår.

– Kanskje vi må jobbe litt utover det, medgir Christensen.

– Jeg har troen på at vi blir ferdig til fredag, sier daglig leder Martin Eknes.

En drøm
– Hvordan har det vært å være daglig leder under dette prosjektet?

– Det er veldig spennende, og det er over 30 år siden Raknestunet ble rehabilitert. Jeg har ikke vært med på et slikt prosjekt før, svarer Eknes.

Han opplever at mange er engasjerte og ønsker at nye Raknestunet skal bli bra.

– Sånn sett er det en drøm å holde på med. Vi har ikke behøvd å anstrenge oss for å få folk til å stille på dugnad. Vi har bare lagt ut informasjon på Facebook, og folk har kommet. Noen har vært på dugnad 60 ganger, forteller han.

Særlig vil den daglige lederen trekke frem Leiv Nesheim som en som har gjort en flott jobb med å få med seg folk på dugnad slik at de har hatt folk der jamt og trutt gjennom prosessen.

Engasjement
Hoveddøren går opp, og Audun og Signe Hjellvik kommer inn for å gjøre en innsats. Audun har med seg fotoapparat og er der blant annet for å dokumentere byggeprosessen. Han kan bekrefte at det er engasjement for Raknestunet.

– Det er en voldsom interesse. Det er gamle leirdeltakere fra 40 år tilbake som vil bidra med dugnad og penger. Mange sier det er deres åndelige hjem, forteller Hjellvik.

For å belegge sin påstand viser han til at Raknestunets Facebookside har 540 følgere, og at det i løpet av to måneder er samlet inn 180.000 kr.

Selv var han med på leir da Raknestunet åpent i 1965.

– Jeg var med som leirdeltaker. Siden har jeg vært med som leder og som taler, utdyper han.

I tillegg til å ta bilder er Auduns jobb denne kvelden å legge laken på madrassene sammen med Signe.

– Det var noen fruer som ville ha nye tepper og nye møbler til den gamle peisestuen, fortsetter Audun.

– Men det har de ennå ikke fått gjennomslag for, skyter Signe inn.

Noe større
I rommet som blir brukt som kiosk, er Siv-Merethe Myhr opptatt med å vaske, tørke støv og henge opp gardiner. Det er hennes første gang på dugnad.

– Det er en kjekk plass å komme til. Jeg har gode minner herifra, og jeg håper fremtidige generasjoner får glede av dette stedet. Vi ønsker jo at de skal bli kjent med Jesus. Du kan si vi bygger hus, men vi bygger også noe større. Vi bygger Guds rike, og vi kan bygge opp om at vi kan bli flere, sier Myhr.

RENT: Solveig Romarheim (foran) og Wenche Soltveit vasker gulv.

Skryt
Wenche Soltveit og Solveig Romarheim vasker gulvet i korridoren i andreetasjen.

– Jeg er med i styret for Raknestunet og har vært med på noen vaske- og ryddedugnader, forteller Soltveit.

Romarheim har vært ti ganger på dugnad, blant annet maledugnad.

– Det er ikke mye å skryte av, synes hun.

Audun Hjellvik kommer ut av et av soverommene. Han synes tvert imot at det er grunn til å skryte av Romarheim.

– Vet du hvor langt hun har kjørt for å komme på dugnad? Seks mil hver vei, opplyser han.

Ansatt
På kjøkkenet vasker Gunlaug Melhus opp. Hun og mannen Rune Melhus ble spurt om de ville jobbe på Raknestunet. Etter å ha tenkt seg om, bestemte de seg for å si ja. De begynner å jobbe 1. august, hun som kjøkkenarbeider og han som vaktmester. Men de er begynt å jobbe på forhånd. Hun skal jobbe på kjøkkenet på leiren til helgen.

– Nå har vi muligheten til å jobbe for at andre skal komme på leir. Det er viktig arbeid, sier Gunnlaug.

Rune er enig.

– Leirarbeidet er noe av det viktigste ImF driver med. Det vil være synd med det nye bygget om man skulle stå uten mannskap til å drive leirarbeid. Vi får håpe unge kommer på leir, sier han.

Spennende
De siste sju årene har han vært pensjonist.

– Jeg har fått hvilt meg noen år. Nå er jeg klar til å jobbe igjen. Det kan være greit å jobbe på samme sted som kona, fortsetter Rune.

Han har vært med på dugnad siden i fjor sommer, og når han regner på det, viser det seg at han har vært 55 dager på dugnad.

– Det er litt spennende å se hvor ferdig det blir til helgen og hvordan kjøkkenet virker, sier Gunlaug.

Hun var på leir første gang da hun gikk i 3. klasse, siden har det blitt familieleirer, og hun har jobbet dugnad på leir i helgene.

– Jeg gleder meg til å begynne å jobbe her. Jeg håper barn, unge og voksne kan trives her, og at det kan være det andre hjemmet for noen, sier hun.

PAUSE: Uten mat og drikke …

Utpå kvelden samles gjengen i spisesalen. Kristoffer Christensen og Gunlaug Melhus har ordnet med rundstykker og kaffe. På dugnad trenger man også en pause.

 

BYGGEPLASS: Raknestunet er en byggeplass for tiden, og derfor arrangerer Nordhordland Indremisjon sine leirer andre steder. FOTO: Privat

Leirer seg andre steder mens Raknestunet er stengt

/0 Kommentarer/i , /av

I vår leier Nordhordland Indremisjon andre leirsteder for å arrangere sine leirer. Kretsens eget leirsted er en eneste stor byggeplass.

  • Familieleir på Misjonsselskapets leirsted Alværa på Lavik ved Sognefjorden
  • Ungdomsleir på Helgatun fjellpensjonat i Myrkdalen som er eid av Indremisjonssamskipnaden
  • Barneleirer på ImF Midthordlands leirsted Fjell-ly i Møvik på Sotra – det er leirprogrammet for Nordhordland Indremisjon våren 2022.

Byggeplass
‒ Raknestunet er en eneste stor byggeplass. Der er det verken kjøkken eller andre fasiliteter som vi trenger for å kunne arrangere leirer, forteller kretsleder Vegard Hetlebakke i Nordhordland Indremisjon til sambåndet.no.

‒ Jeg er bare glad for at vi kan ha leir mens vi pusser opp, og at vi kan tilby noe selv om vi må bruke andre steder. Så gleder vi oss til vi igjen kan arrangere leir på Raknestunet, sier daglig leder på Raknestunet, Martin Eknes.

Savner
 Etter planen skal kretsens eget leirsted blir klart til å tas i bruk den 1. juni i år.

‒ Foreløpig ligger vi godt an til å klare å bli ferdig til da, sier Hetlebakke.

‒ Hvordan er det å bruke andre bygg for å arrangere leir?

‒ Vi må være så ærlig å si at vi savner Raknestunet og er veldig glad i det leirstedet. Heldigvis har vi fine leirsteder i nærområdet som vi har fått leie, og vi har fått veldig gode avtaler hos dem og har opplevd samarbeidet her som veldig positivt. forteller Hetlebakke.

Økonomi
‒ Hvordan blir det økonomisk med disse leirene når dere må leie andre bygg – vil dere gå med større underskudd enn normalt?

‒ Jeg har ikke full oversikt over det økonomisk, men på generell basis vil det selvsagt koste oss en del ekstra å leie andre leirplasser. Det er nok heller ikke fullt så stor oppslutning om leirene våre når de ikke er på Raknestunet, som også spiller inn på økonomien i dette. Samtidig tror vi jo at dette er en viktig og nødvendig investering i framtida, og jeg tenker at det er viktig å bevare relasjoner til deltakere i byggeperioden. Det vil jeg påstå er en mye viktigere faktor enn det økonomiske tapet, sier Vegard Hetlebakke.

NYTT: Slik vil Raknestunet sjå ut når ombygginga er fullført neste år. ILLUSTRASJON: Nordhordland Indremisjon

Rehabilitering av Raknestunet i gong

/0 Kommentarer/i , /av

Leirstaden til Nordhordland Indremisjons skal pussast opp for rundt 25 millionar kroner, og no har arbeidet starta.

Osterøy kommune har gjeve byggeløyve til Nordhordland Indremisjon sin leirstad Raknestunet på øya Osterøy. Leirstaden har vore stengt sidan midten av august.

‒ Entreprenøren gjekk i gong denne veka, men vi hadde dugnad førre veke. No held dei på å rive den nordlege delen av bygget, seier dagleg leiar ved Raknestunet, Martin Eknes, til sambåndet.no.

Denne delen av Raknestunet skal erstattast av nybygg, som også vil få gymsal i kjellaren.

Investering
Ifølgje ei pressemelding frå Nordhordland Indremisjon skal det investerast rundt 25 millionar kroner i prosjektet, som ikkje berre inneheld nybygg, men også oppussing av eksisterande internat. Der skal det gjerast mykje innvendig, som utskifting av vindauge, dører, golvbelegg og møblement. I tillegg skal mykje malast.

‒ Neste veke startar entreprenør med å grave ut der det skal bli gymsal, og så går dei i gong med å støype. I internatdelen har vi tømt alle rom og vi begynner å sparkle neste veke, fortel Eknes.

Dugnad
‒ Klarer de å halde dykk innafor 25 millionar kr?

‒ Ja, eg trur vi skal klare det. Målet er å få gjort mest mogleg av internatdelen på dugnad, slik at det blir eit meir fleksibelt og rimeleg prosjekt, seier den daglege leiaren.

Plan B
Etter planen skal Raknestunet opna igjen 31. mai neste år.

‒ Vi har ein plan B om vi ikkje er ferdig med arbeidet då. Vi køyrer inga utleie neste sommar, men planlegg leirar og har ein reservestad om vi ikkje kan vere på Raknestunet, seier Martin Eknes.

NYBYGG: Det blir likevel rimelegare å byggje delvis nytt på Raknestunet. Slik vil den nye norddelen sjå ut. ILLUSTRASJON: Arkoconsult AS

Delvis nybygg likevel på Raknestunet

/0 Kommentarer/i , /av

Konkrete anbod viser at det likevel blir rimelegare å rive delar av Raknestunet og byggje nytt.

Nordhordland Indremisjons leirstad Raknestunet skal rehabiliterast. Då sambåndet.no skreiv om saka i januar i år, var det klårt at det ikkje var økonomisk grunnlag for nybygg, og at fjorårets årsmøte hadde vedteke at det i staden skulle rehabiliterast.

I Venehelsing nr. 2 – 2021 i april står det at delar av Raknestunet skal rivast og erstattast, medan resten skal pussast opp. Internatdelen, peisestue og resepsjonsområde vil bli ståande, og delar av dette bygget vil få ein grundig rehabilitering, medan delen av huset som omfattar møtesal, matsal og kjøken, skal totalfornyast.

Jogeir Romarheim, leiar i prosjektgruppa som arbeider med saka, seier til Venehelsing: «Då vi fekk inn tilboda med ulike alternativ, viste det seg at det ville verta billigare å totalfornya den nordre delen samanlikna med å rehabilitera.»

Tilbod
– Kva er det som har skjedd sidan januar som gjer at det no er billigare å rive delar av bygget og byggje nytt?
– I januar tok vi utgangspunkt i kalkylar. Då hadde vi berre kalkylar og ikkje noko tilbod. Vi forventar avstand mellom kalkylar og faktisk tilbod. Etter det har vi hatt prosjektet ute på anbod og fått tilbod frå ulike selskap. Då viser det seg at å rive ned norddelen av bygget og byggje nytt, er blitt rimelegare, forklarar kretsleiar Ole-Jørgen Storsæter til samåndet.no.

– Vi gjekk inn i anbodsprosessen med to ulike alternativ på det vi kallar norddelen, som inneheld kjøkken, matsal og møtesal. Utifrå kalkylane vi hadde, var det ganske små forskjellar i pris på dei to alternativa, og difor ville vi vente med den avgjerda til vi hadde meir sikre prisar på bordet. Når no prisane kjem att, er det framleis jamt, men nybygg kjem ut hakket betre enn rehabiliteringsløysinga.

– Kva er det som konkret er blitt rimelegare?

– Det er jo ikkje blitt rimelegare, det er berre at kalkylane viste seg å vere litt for låge. Det er jo også mange andre argument som tilseier at det er fordelaktig å velgje nybygg framfor rehabilitering.

 Detaljnivå
– No er vi i full gang med å gjennomgå detaljane i anboda og gjere eventuelle justeringar og finjusteringar for å effektivisere prosjektet så mykje som vi kan. Det er sluttsummen som tel, og då gjeld det å få utnytta dei pengane me har til rådigheit på den best moglege måten. Vi vil ta endeleg avgjerd ut ifrå kva slags tilbod vi får og har råd til.

Planen er at arbeidet skal starte i august, og at det skal være ferdig sommaren 2022.

– Kva tenkjer du om at det no blir delvis nybygg?

– Eg er berre glad for at prosjektet ruller og for at vi har dyktige folk som jobbar med det, seier Ole-Jørgen Storsæter.

Skal bruke 20 millioner på Raknestunet

/0 Kommentarer/i , /av

Nå detaljplanlegges det for hvordan det nye Raknestunet skal se ut. Kretsleder Ole-Jørgen Storsæter i Nordhordland Indremisjon ser frem til å få et bra og tjenlig leirsted.

‒ Gjennom høsten har kretsstyret og prosjektgruppa jobba tett sammen for å finne de gode løsningene for utbedring av Raknestunet. Og nå gjøres de siste forberedelser før prosjektet blir sendt ut på anbud, sier kretsleder Ole-Jørgen Storsæter i Nordhordland Indremisjon.

Økonomi
Den 02.06.2020 meldte sambåndet.no at det ikke var økonomisk grunnlag for nybygg på kretsens leirsted Raknestunet. I stedet vedtok årsmøtet 22.08.2020 at Nordhordland Indremisjon skal bruke 13 millioner kr fra evangeliserings- og nybrottsfondet på rehabilitering av Raknestunet i tillegg til det som er kommet inn i gaver, litt over 7 millioner kr, og det som måtte samles inn fremover.

‒ Hva tenker du om at det ikke blir nybygg på Raknestunet?

‒ Jeg er bare veldig glad for å få et bra og tjenlig leirsted og at vi fortsatt kan ha et leirsted hvor kan forkynne om Jesus, sier Storsæter.

Detaljplan
‒ Det ble vedtatt at dere skulle bruke høsten 2020 til planlegging av hvordan rehabiliteringen av Raknestunet skal være. Hvor langt er dere kommet i planleggingen?

‒ Vi har brukt høsten på å gjennomgå hele det store hovedbygget og detaljplanlagt hvilke rom som skal renoveres og hvordan. De største summene kommer til å gå til det vi kaller «nord-delen», som inneholder kjøkken, matsal og møtesal. Så er det også tekniske ting som må tas, som varmepumpe og vann- og kloakkanlegg. Bortsett fra det, er det et spørsmål om hva som må gjøres, hva vi kan gjøre og hva vi vil gjøre. Det går på detaljnivå som dører, vegger, trapp og gulv. Prosjektgruppa henter inn faglig kompetanse for å gi oss et godt grunnlag for å fatte gode beslutninger.

Prioritering
Firmaet Arkoconsult er engasjert i arbeidet. Prosjektgruppa er med på alle kretsstyremøtene, og kretsen er med i prosessen rundt arbeidet md prosjektet.

‒ Det er snakk om både rehabilitering og mulig tilbygg. Kretsstyret må ta stilling til hvor mye skal vi legge inn i rehabilitering og prioritere, og så er det pengene som setter grenser for hva vi kan gjøre, sier Ole-Jørgen Storsæter.

PÅ PLASS: Martin Eknes er Raknestunets nye daglige leder. FOTO: Privat

Raknestunet har fått ny daglig leder

/0 Kommentarer/i , /av

Martin Eknes har vært mye på Nordhordland Indremisjons leirsted, både som deltaker og leder på leir. Nå blir han leder for stedet.

‒ Jeg så at de lyste ut stillingen, men tenkte ikke at det var noe jeg skulle søke på. Så ble jeg spurt om å søke av et rekrutteringsbyrå. Raknestunet har betydd mye for troen min. Etter hvert som prosessen gikk, kjente jeg at dette skal jeg gjøre, sier Eknes til sambåndet.no.

Jobben han snakker om, er stillingen som daglig leder for Raknestunet leirsted. Nordhordland Indremisjon ønsker å satse på Eknes og har ansatt ham i stillingen. De kjenner hverandre godt. Eknes er 25 år, vokst opp i Nordhordland i en indremisjonsfamilie og har vært mye på Raknestunet både som deltaker og leder på leir. Etter at videregående har han vært ettåring i Laget og på Sygna VGS. Han har også jobbet i Felleskjøpet og nå sist i administrasjonen på Helgeland Folkehøgskole.

Engasjement
‒ Jeg vil at Raknestunet skal være et sted som folk ønsker å reise til, både for utleie og på leir. Hovedtanken er at det skal være en trygg og god plass der en får høre om Jesus, sier Eknes.

‒ Hva tenker du om det som skjer med oppgradering av Raknestunet?

‒ Det er jeg veldig glad for, for det er ingen hemmelighet at det trengs, og det er bra det blir gjort. Nordhordland Indremisjon ønsker at det skal satses på Raknestunet, og det har skapt ekstra engasjement.

Fremtiden
‒ Hva tenker du om fremtiden for Raknestunet?       

‒ Jeg tenker at den ser bra ut. Stedet har mye utleie, men leirarbeidet er det vi legger hovedvekten på. Det er tydelige tegn på at en ønsker å fortsette arbeidet, og at en ser at det har stor verdi.

Eknes ser en utfordring i at han ikke har erfaring som daglig leder, men tror det er en fordel at han kjenner Raknestunet godt og vet hvordan ting har vært gjort der.

‒ Det motiverer meg at stillingen som daglig leder er en oppgave med mange roller, og så ønsker jeg å jobbe i misjonen.

Leirarbeid
‒ Hva har Raknestunet og leirarbeidet betydd for deg?

‒ Leir har betydd mye for meg. Selv om jeg kommer fra en kristen familie, er det noe annet å treffe andre kristne og komme sammen for fellesskap og forkynnelse. På leir har jeg også fått lederansvar og ledertrening, sier Martin Eknes.

Nye Raknestunet legges på is

/0 Kommentarer/i /av

Det er ikke økonomisk grunnlag for å starte byggingen. Prosjektgruppen foreslår derfor rehabilitering av dagens bygg når årsmøtet samles 22. august.

– Vi er veldig takknemlige for alle som har vært med og støttet opp om prosjektet med tid og krefter – og ikke minst alle som har støttet opp økonomisk, sier Jogeir Romarheim, prosjektleder for nye Raknestunet.

Men oppslutning og entusiasme var ikke nok til å realisere nybygg for leirstedet til Nordhordland indremisjon. Prislappen var på hele 53 millioner kroner og til nå var bortimot 17 av disse på plass. 1,5 millioner er knyttet til gaveavtaler, 4,5 millioner er enkeltgaver og 10 millioner er tilskudd fra kretsens evangeliseringsfond.

ØKONOMISK FORUTSETNING
Da vedtaket om nybygg ble gjort på fjorårets kretsårsmøte, var forutsetningen at økonomien kom på plass. Hvis ikke skulle pengene gå til oppgradering av dagens leirsted. Forslaget nå er altså i tråd med årsmøtets vedtak.

– Jeg ser ikke på dette som noe nederlag, men det er en viktig avklaring, sier Romarheim.

– Vi har helte tiden vært åpne om at hvis vi ikke lykkes med nybygg, skal pengene brukes så optimalt som mulig på dagens anlegg.

GYMSAL?
I disse dager jobber derfor prosjektgruppa tett sammen med entreprenøren for å tegne veien videre for det som nå blir det oppgraderte og ikke nye Raknestunet.

– Hvor mye klarer vi for det vi har til rådighet? Tak, kledning, vinduer, drenering, innvendig oppgradering, kjøkken, ventilasjon? Det er veldig mange ting å ta tak i når vi skal ruste Ranestunet for de neste 30 årene.

En av drømmene for framtiden, har vært egen gymsal på leirstedet. Om dette blir med drømmen, vil ikke Romarheim si noe om.

– Det er årsmøtet som er oppdragsgiveren vår. Derfor vil det ikke være rett av meg å gå i detaljer om hva som blir og ikke bli akkurat nå. Vi skal først regne ferdig og så vil årsmøtet få en god og helhetlig plan når vi kommer så langt.

FONDSMIDLER?
Årsmøtet var også de som gav grønt lys til å bruke 10 millioner av et fond kretsen har satt av til evangeliserings- og nybrottsarbeid. Fondet var da på 13,5 millioner, nå ca 15. Dette tilskuddet vil ikke endres selv om det nå ikke blir nytt bygg, men oppgradering.

– Det ligger ingen forutsetning om nybygg i vedtaket, sier kretsformann Helge Skår.

– Men en del ting henger jo litt i luften nå, og vi må ha en totalvurdering på alt. Per nå forholder vi oss til vedtaket som er gjort, men ting kan jo alltid endre seg på et årsmøte, sier Skår.

Heller ikke han er skuffet eller overrasket over at byggeplanene nå endres.

– Det har vært stor entusiasme, men vi har sett en stund at det kom til å gå denne veien og det har vi vært ærlige om på samlingene vi har hatt, sier han.

GIVERVILJE
Som en del av forarbeidet til nye Raknestunet, ble det utført en uforpliktende spørreundersøkelse om både oppslutning og givervilje. Den gang var det antydet over 12 millioner i gaver bare blant de 200 som responderte. Summen nå er halvparten.

– Det var en uforpliktende undersøkelse der folk antydet noe om viljen til å gi og i den summen regner gaver 30 år fram i tid. Det er ikke forsvarlig i en reell kalkyle. Der regner vi mer nøkternt, og da ser vi at det ikke er realistisk å bygge til 53 millioner basert på det vi nå har fått løfter om, sier prosjektleder Jogeir Romarheim.

Hvor mye han måtte hatt for å anbefalt bygging, vil han derimot ikke si.

– Å, nei. Den fellen vil jeg ikke gå i, sier han, og ler godt.

PS:
Båtlotteriet som skulle vært avsluttet 29. mai, har fått utvidet salgstid til 9. oktober.   

— — — — — 

LES også:

Så langt er det samla inn 16,2 millionar kr til Raknesprosjektet. ILLUSTRASJON: «mulighetsstudie – LINK arkitektur» «Illustrasjon – SVAL arkitektur»

Mykje pengar på kort tid til Raknestunet

/0 Kommentarer/i , /av

Raknestunkveldar på bedehusa i kretsen og innsamlingsaksjon kor det er samla inn 16 millionar kroner, er foreløpig status for Raknestunprosjektet.

‒ Vi har brukt mye ressursar. Både prosjektgruppa, krinsstyret, tilsette og andre frivillige har vært representert på alle Raknestunkveldene, seier krinsleiar Ole-Jørgen Storsæter i Nordhordland Indremisjon til Sambåndet.

Engasjement
I januar og februar har kretsen hatt Raknestunkvelder på forskjellige bedehus.

‒ Her har folk samlast frå bygdene for å høyre og samtale om Raknestunet og utbyggingsprosjektet. På kveldane har det vore mykje engasjement og positivitet, og det har kome mange gode innspel, korreksjonar og gode idéar både til Raknestunet og til innsamlinga, fortel Storsæter.

Vedtak

4. mai 2019 rapporterte Sambåndet om ei undersøking som viste at 80 prosent av dei som svarte, vil at Nordhordland Indremisjon skal prøve å realisere eit nybygg for Raknestunet. På fjorårets årsmøte vedtok Nordhordland Indremisjon å gå for prosjektgruppas dyraste anbefaling for utbygging av kretsens leirstad, Raknestunet, som inneber eit nybygg til 53 millionar kroner. Det andre alternativet er ei rehabilitering til 34 millionar kr.

Prosjektgruppa har lagt opp til ein trappetrinnmodell der innsamla beløp vil bli brukt til oppussing av Raknestunet om ein ikkje klarer å samle inn til nybygg.

Resultat
I august i fjor starta prosjektgruppa ein innsamlingsaksjon som skal vare fram til juni 2020.

Storsæter opplyser at dei til no har samla inn om lag 16,2 millionar kr. Av desse er 10 millionar vedtatt av årsmøtet, tatt av fond, 1,4 millionar er faste givaravtaler over 10 år, medan resten er innsamla eingongsgåver, eller lova gåver.

‒ Kva synest du om resultatet av innsamlinga så langt?

‒ Eg synest det er kjempebra. Det er sjeldan vi klarer å samle inn såpass mykje pengar på så kort tid.

Aksjonar
Elles har kretsen og prosjektgruppa laga ei nettside, mittraknestunet.com, og hatt aksjonar på Facebook kor folk kan kjøpe lodd til båtlotteriet som går til prosjektet, og gåvekort.

‒ Vi jobbar også inn mot bedrifter for å finne sponsorar. Så skal krinsstyret og prosjektgruppa arbeide vidare med å konkretisere prosjektet. Til kretsens årsmøte skal prosjektgruppa legge fram ein plan, og så skal årsmøtet bestemme kva alternativ ein går for, seier Ole-Jørgen Storsæter. 

Også publisert fredag: Ny episode av podcasten Lydbåndet frå ImF og Sambåndet. Tema er ImF-økonomien og Awana DNA-konferansen 

OVERVELDET: - Helt fantastisk og overraskende og utrolig flott og kjekt at det faktisk er mulig, sier en overveldet styreleder Helge Skår i Nordhordland Indremisjon. Bildet er fra årsmøtet i 2918. Foto: Petter Olsen

Innsamlingsaksjon over all forventning

/0 Kommentarer/i , /av

En oppfordring til misjonsfolket i Nordhordland Indremisjon om å samle inn kr 2 millioner til kretsen i løpet av juni har resultert i kr 1 million etter en drøy uke.

‒ Det er helt fantastisk og overraskende og utrolig flott og kjekt at det faktisk er mulig, sier en overveldet styreleder Helge Skår i Nordhordland Indremisjon til sambåndet.no.

Han snakker om innsamlingsaksjonen som nå er på gang for å få kretsens driftsøkonomi i balanse. En deltaker på kretsens årsmøte 1. og 2. juni 2019 kom med en konkret oppfordring til misjonsfolket om å samle inn 2 millioner kroner i løpet av juni til kretsøkonomien. Pr. 12. juni er det kommet inn kr. 1,1 million til kretsen.

Gnist
‒ Dette viser at det fortsatt er et stort engasjement for det arbeidet kretsen står ansvarlig for, og kanskje kan også Raknestunet-prosjektet ha skapt en ekstra gnist i misjonsfolket. Når vi begynner å konkretisere utfordringene, engasjerer folk seg. Og det viser at folk tar situasjonen på alvor, kommenterer Skår.

På årsmøtet (se første lenke over) ble det vedtatt at det skal arbeides videre for å finne ut om det er mulig å realisere et nybygg på kretsens leirsted Raknestunet, et prosjekt som i så fall er kostnadsberegnet til ca. kr 53 millioner, men med muligheter for tilpasninger for å få ned kostnaden. Årsmøtet vedtok videre at en parallelt med oppstart av en innsamlingsaksjon til nye Raknestunet, vil det være viktig å arbeide med å styrke kretsens driftsøkonomi. Kretsens underskudd for 2018 var på cirka kr 1,7 millioner.

Løft
‒ Hva betyr denne innsamlingsaksjonen for Nordhordland Indremisjon?

‒ Den gir kretsen et økonomisk løft nå i 2019 som gir administrasjonen og styret mulighet til å tenke strategisk omkring det langsiktige arbeidet. Samtidig vil et stabilt inntektsgrunnlag gjøre det enklere å planlegge langsiktig. Vi ønsker en levende organisasjon og trenger da ansatte som er synlig ute i kretsen, svarer Skår.

Det er hovedsakelig enkeltgaver som nå er kommet inn, og ifølge Skår er mange som har gitt, også faste givere. Han regner at omtrent 40 personer har gitt til aksjonen så langt.

‒ Det er mange flere i kretsen enn de som var på årsmøtet. Vi har et stort potensial hvis vi klarer å nå ut til alle i kretsen, sier Helge Skår og legger til:

‒ Det er fantastisk å se hvordan misjonsfolket har svart på utfordringen, og jeg vil rette en stor takk til hver enkelt som er med på denne aksjonen.

 

OSTERØY: Slik ser man for seg at et nybygg for Raknestunet kan se ut. ILLUSTRASJON: «mulighetsstudie – LINK arkitektur» «Illustrasjon – SVAL arkitektur»

Nordhordland vedtok utbygging

/0 Kommentarer/i , /av

Kretsårsmøtet bestemte også at deler av summen for å realisere nye Raknestunet, skal hentes fra evangeliserings- og nybrottsfondet.

– Det er et signal om at årsmøtet vil at vi skal gå i gang med prosjektet, og at det ser potensialet og mulighetene i Raknestunet, sier kretsstyreleder Helge Skår i Nordhordland Indremisjon til Sambåndet.

Han er fornøyd med vedtaket som ble gjort på kretsens årsmøte 01–02. juni. Med 61 mot 7 stemmer ble det vedtatt at nytt Raknestunet skal realiseres gitt at en oppnår finansiering før årsmøtet 2020. Innsamlingen starter i august 2019. Hvis en ikke klarer å finansiere nybygg, vil pengene gå til oppgradering av Raknestunet.

Fondstapping
I tillegg ble det vedtatt at 10 millioner kroner fra kretsens evangeliserings- og nybrottsfond vil bli brukt til delfinansiering av prosjektet. Fondet er på 13,4 millioner kroner.

– Hva er begrunnelsen for å ta så mye fra evangeliserings- og nybrottsfondet for å finansiere nybygg for Raknestunet?

– Raknestunet er en viktig del av arbeidet, og mange barn, unge og voksne er innom Raknestunet på leir og andre arrangementer. Det er en god formidlingsplass og en viktig plass for å drive misjonsarbeid. Så det er innenfor fondets mandat, sier Skår.

– Jeg tror ikke misjonsarbeidet har godt av at vi skal ha en stor pengesekk som ikke blir brukt til å gå ut med Guds Ord til folket. Vi er kalt til å gå med evangeliet,
ikke telle penger på en stor bankkonto. Likevel er det jo en viss spenning med å bruke så mye av det som de siste åra har vært likviditetsreserve, sier kretsleder
Ole-Jørgen Storsæter.

– Hva kom frem i samtalen?

– Det var en oppklarende og ryddig debatt. Noen ville ikke at vi skulle ta så mye fra fondet. Bekymringen går på hvis vi må ta opp et stort lån. Den eldre generasjon er kanskje mest skeptisk til å gå i gang med et så stort prosjekt, sier Skår.

Økonomi
I vedtaket står det også at en parallelt med innsamlingsaksjonen vil arbeide med å styrke Nordhordland Indremisjon sin driftsøkonomi.

– Kan dere styrke kretsens økonomi når dere skal satse på nybygg på Raknestunet?

– Både ja og nei. Vi ser at Raknestunetprosjektet har utløst en entusiasme, og vi har mulighet til å få inn friske penger, og mange har en relasjon til Raknestunet.

Storsæter tror også at satsingen på Raknestunet kan være positiv for kretsens økonomi.

– Dette må vi se som en mulighet til å få større oppmerksomhet om vår virksomhet. Ikke dermed sagt at det ikke kreves en enorm innsats for å snu et så stort driftsunderskudd, for det gjør det absolutt, sier Storsæter.

På årsmøtet i 2020 skal det avklares hva som er mulig å realisere av prosjektet.

– Vi skal bruke året til å samle inn penger og se hva som er potensialet for utbygging, sier Helge Skår.

Les fredag: Pengene kommer.