Innlegg

ANKLAGET: Bildet av Andrew Brunson er tatt under et møte i Det hvite hus 15.10.19. FOTO: Det hvite hus/Wikimedia Commons. MONTASJE: Sambåndet

Forfulgt pastor møtte Räsänen

Pastor Andrew Brunson, som risikerte 35 år i tyrkisk fengsel, fløy til Helsinki mandag for å gi sin støtte til den hatprat-tiltalte kristne politikeren Päivi Räsänen.

Publisert 14. februar kl. 16.

Amerikanske Brunson ledet i 23 år en liten protestantisk kirke i Izmir i Tyrkia. Han ble fengslet 7. oktober 2016, anklaget for spionasje og støtte til terror. Han satt fengslet uten lov og dom i to år. 25. juli 2018 ble han overført til husarrest. 12. oktober 2018 ble han løslatt. Ifølge bladet Stefanus ble flere vitnemål trukket tilbake og avslørt som løgn i retten. Tyrkia hadde også vært under politisk og økonomisk press fra USA, dit Brunson nå kunne flytte tilbake til.

Støtte

Mandag 14. februar hadde altså Andrew Brunson tatt turen til Finland for å møte Päivi Räsänen før hun tok fatt på sin andre dag på tiltalebenken i Helsingfors tingsrätt. Med seg hadde han et støttebrev signert av kristne over hele verden. Det er Christian Network Europe som melder dette på sin direkteblogg fra rettssalen.

– Vi ærer deg for ditt mot og din tro og den gode måten du representerer Jesus Kristus på, sier Brunson i en video som ble lagt ut på Twitter av den kristne jussorganisasjonen ADF International.

Påstand om bøter

Rettssaken mot den finske politikeren ble avsluttet mandag ettermiddag. Aktor la ned påstand om 120 dagslønner i bot for Räsänen og 60 dagslønner for hennes medtiltalte, biskop Pohjola. Dommeren opplyste at dommen vil bli offentliggjort 30. mars.

DOMSTOL: Helsingfors tingrett holder til i et tidligere brennevinsdestilleri. FOTO: MakeF/Wikimedia Commons

Når handlingen skal definere mennesket

KOMMENTAR Aktor i saken mot den kristne riksdagspolitikeren Päivi Räsänen, utfordrer et viktig prinsipp innen kristendommen.

Kl. 09 mandag 24. januar i Helsingfors tingsrätt startet rettssaken mot den kristne politikeren og tidligere statsråden som er tiltalt for tre tilfeller av påstått hets mot homofile.

Som sambåndet.no tidligere har skrevet utfyllende om, gjelder anklagene en Twitter-melding, et radiointervju og et hefte om homoseksualitet i et bibelsk perspektiv. I forbindelse med det siste er også biskop Juhana Pohjola i Misjonsprovinsen i Finland tiltalt, som utgiver av heftet. I Sambåndet nr. 3/20 brakte vi et intervju med Räsänen som del av en temaseksjon om trosfrihet.

Ytring

Det kristne nyhetsnettstedet Christian Network Europe (CNE) rapporterte fra rettssalen via en direkteblogg. Med den som bakgrunn – og begrensning – kan vi danne oss et bilde av hovedlinjer i rettsforhandlingene. Rettsaken fortsetter 14. februar med partenes sluttinnlegg.

I innledningsforedraget sa aktor, statsadvokat Anu Mantila, at saken ikke handler om teologi eller bibelfortolkning. Ei heller gjelder tiltalen det faktum at Räsänen siterte Bibelen. Ifølge aktor handler det heller ikke om friheten til å tolke Bibelen slik man vil, for alle har religions- og trosfrihet. Det saken imidlertid handler om ifølge aktor, er at det å uttrykke seg om dette, har noen grenser. Slik aktor ser det, har Räsänen brukt uttrykk som er diskriminerende og støtende.

Augustin

Et svært interessant punkt i aktors argumentasjon, slik CNE gjengir den, er den indirekte henvisningen til kirkefaderen Augustin av Hippo (354-430). Han uttalte at «du skal hate synden, men elske synderen». Selve uttrykket finnes ikke i Bibelen, men det er god teologi å si at Gud elsker menneskene, på tross av at de synder, men tåler ikke selve synden. Det var da også derfor Jesus ble til synd i vårt sted og banet veien for oss til et gjenopprettet forhold til Gud.

Aktor foregrep Räsänens forsvar på dette punkt og hevdet at homoseksuelle handlinger ikke kan ses atskilt fra den aktuelle personens seksuelle identitet. Dette er et alvorlig angrep på sentral kristendomsforståelse.

Den finske anklagemyndigheten er da heller ikke først ute med å argumentere slik. 17. mars 2021 brakte sambåndet.no en artikkel fra KPK som omhandlet rettssaken mot den tyske presten Olaf Latzel. Han ble anklaget – og dømt – for hat mot homofile. Hans forsvar om at han skiller mellom homofili, som han avviser, og homofile, som han respekterer som mennesker, ble avvist av dommeren. Homofili uten mennesker er utenkelig. Den seksuelle orienteringen er en del av en person og definerer personligheten hans eller hennes, uttalte dommer Ellen Best.

Handling

Aktor i saken mot Päivi Räsänen fortsatte med å hevde at det ikke kan anses uskyldig å si at homoseksualitet er en synd. Dersom man fordømmer en handling (ved å kalle den for en synd, slik vi må forstå aktor), fordømmer man personen, hevdet Mantila. Dersom man fordømmer homoseksuelle handlinger, bryter man ned en homoseksuell persons identitet, utdypet aktor.

Dette er en oppsiktsvekkende argumentasjon som, slik Sambåndet påpekte på lederplass i nr. 5/21, «kan få uante konsekvenser». Skal det virkelig være slik at det er handlingene som definerer mennesket, og at man ikke skal kunne skille en persons handlinger fra selve personen? Hvordan kan man i så fall fastholde at alle mennesker har samme verdi?

Det er mulig at aktor her forstår mennesket først og fremst som et seksuelt vesen, som følgelig må få leve ut sin seksualitet for å være menneske. I så fall er også dette dypt problematisk. Hva da med menneskeverdet til dem som ikke kan – eller ikke ønsker – å ha sex, og skal alle begjær kunne leves ut?

Hatprat

Å beskrive homofili som synd er akseptert i Norge, i alle fall dersom man skal forholde seg til Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug. I Dagen 30. oktober 2015 svarte han bekreftende på spørsmål om en prest kan undervise om homofili som synd.

Da den såkalte rasismeparagrafen i 1981 ble utvidet til også å gjelde hatefulle ytringer mot homofile, var hensynet til den religiøse forkynnelsesfriheten sentralt. Da paragrafen ble ytterligere utvidet i 2020, skulle den bare ramme såkalt kvalifisert krenkende uttalelser. Det handlet om å oppfordre til integritetskrenkelser (krenkelse av en persons eiendom, legeme og psykiske grenser) og å komme med utsagn som innebærer en grov nedvurdering av en persons menneskeverd.

Dersom menneskeverdet skal defineres ved en persons handlinger, slik som den finske statsadvokaten kan forstås, kan man i prinsippet ikke utpeke noe som galt, før man har trådt over grensen til straffbar hatytring. Hvordan et samfunn da i det hele tatt skal kunne regulere menneskers adferd, framstår som gåtefullt.

Også publisert på dagen.no 28.01.22.

TILTALA: – Eg set mi lit til at vi framleis lever i eit demokrati der kristne ikkje skulle trenge å drive med sjølvsensur, seier den finske politikaren Päivi Räsänen. Foto: Privat.

Räsänen til retten med sinnsro og tru til Gud

Måndag startar rettssaka mot den tidlegare finske innanriksministeren Päivi Räsänen, som er anklaga for å skape hat mot homofile ved å sitere Bibelen. Ho nektar straffskuld.

Saka mot Räsänen (62) har vakt oppsikt internasjonalt. Den rettslege prosessen mot henne starta i 2019 og har sin bakgrunn i tre tilfelle av påstått hatefulle ytringar, gjennom attgjeving av bibelvers mellom anna på Twitter, og kommentarar knytta til dette.

Nektar skuld

Räsänen sit i den finske riksdagen for Kristdemokraterna (Suomen Kristillisdemokraatit) og var innanriksminister i Finland i åra 2011 til -15. Ho risikerer no inntil to år i fengsel for ytringane sine, men nektar seg skuldig på alle dei tre tiltalepunkta.

Ei melding ho la ut på Twitter i 2019, er nok den som har fått størst merksemd. Der synte ho til Romarbrevet 1,27 og kritiserte Den evangelisk-lutherske kyrkja i Finland for at dei stødde Pride-markeringa det året.

«Korleis passar det med kyrkja og Bibelen si lære når skam og synd vert løfta fram som noko å vere stolt over?» spurde ho.

I det aktuelle verset omtaler Paulus homofili som utukt og ei villfaring som Gud vil straffe.

– Absurde avhør

I ein Youtube-video produsert av den kristne støttegruppa Alliance Defending Freedom i forkant av rettssaka, fortel Räsänen korleis ho har opplevd dei i alt 13 timar lange politiavhøyra.

– Avhøyra var dels svært absurde. Eg sat der med Bibelen på bordet, og politiet spurde meg om trua mi. Mellom anna spurde dei meg om kva eg meinte om det apostelen Paulus skriv om homoseksuelle handlingar, fortel ho.

Samstundes ser ho det som eit privilegium å ha vore igjennom avhøyra.

– Dei ga meg ein sjanse til å fortelje politiet kva Bibelen seier om menneskeverdet og at alle menneske er skapte i Guds bilete. Det er jo dette som gjer at vi alle er så verdifulle, seier Räsänen som er lækar av yrkje.

Politi-ansvarleg

Räsänen skal mellom anna ha blitt spurd om ho var viljug til å seie frå seg synspunkta sine og fjerne dei fra sosiale medium.

– Eg svarte at eg vil halde fast ved det eg trur på, og at eg vil snakke og skrive om desse tinga fordi det handlar om overtydinga mi, ikkje berre nokre meiningar eg har, står det i ei attgjeving av videoen som nettstaden Evangelical Focus har gjort.

Medan Räsänen var innanriksminister, hadde ho det politiske ansvaret for politiet.

– Eg såg aldri for meg medan eg hadde dette ansvaret, at eg ein dag ville bli avhøyrd av politiet og bli stilt slike spørsmål på ein politistasjon. Dette var vanleg i sovjettida, men ikkje i demokratiske samfunn, seier Räsänen.

Ho fortel at ho alltid har vore svært open om trua si.

– Då eg skreiv om og diskuterte desse tinga, meinte eg aldri å fornærme eller ærekrenkje nokon, for eg trur at alle menneske har same verdi og at alle er dyrebare. Mi overtyding har si rot i kjærleik, ikkje i hat, seier Räsänen.

Mykje debatt

Saka har ført til omfattande debatt i media samt i riksdagen og i kyrkjelege krinsar. Päivi Räsänen seier ho har sinnsro i møte med rettsvesenet sjølv om ho også er ein tanke nervøs.

– Eg er nervøs fordi eg ikkje har vore i ein liknande situasjon før, så eg ber om at eg får visdom når eg skal svare for meg. Eg set min lit til at vi framleis lever i eit demokrati der kristne ikkje skulle trenge å drive med sjølvsensur, seier ho og syner til den finske grunnlova og internasjonale konvensjonar som sikrar trus- og ytringsfridomen.

Samstundes er ho uroa fordi ho merker at kristne er usikre på kva dei kan seie og ikkje seie.

– Nokre pastorar har sendt meg talar og ting dei har skrive, og spurd meg om dei risikerer å bli skulda for noko kriminelt, fortel Räsänen, som trur at særleg unge truande no er redde for å seie at dei er kristne av frykt for dei mogelege konsekvensane.

Ho har fått monarleg mykje støtte i Finland, ikkje minst frå den næraste familien.

– Dessutan stolar eg på Gud, seier den finske politikaren veka før rettssaka tek til. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen i Kristelig Pressekontor