ANKESAK: Päivi Räsänen bærer kristen lære på sine skuldre når hun igjen må innta tiltalebenken i Helsingfors. FOTO: Den finske regjeringen/Flickr

Kristendommen på tiltalebenken i Finland

/2 Kommentarer/i , /av

ANALYSE Aktoratet klarte ikke å bevise at Päivi Räsänen hadde sagt eller skrevet noe ulovlig. I ankesaken vil anklagerne derfor be retten om å kriminalisere selve det kristne dogmet om synd.

Kl. 09 torsdag 31. august må den kristne politikeren, som for øvrig nylig ble gjenvalgt til riksdagen, igjen møte i retten. Påtalemyndigheten anket den blanke frifinnelsen av Räsänen i Helsingfors tingrett 30. mars i fjor. Ankesaken skulle egentlig ha startet 22. august i år, men ble utsatt med en uke etter anmodning fra aktoratet.

Det var en luthersk prest, Harri Meronen, som opprinnelig politianmeldte Päivi Räsänen. Etter flere lange avhør av den tidligere finske innenriksministeren innstilte politijuristene på å avslutte saken uten etterforskning. Politiet uttalte at etterforskning ikke kunne brukes som en kanal for å kritisere «frie religiøse meninger og verdier, selv om de ble oppfattet som forstyrrende og upassende». Juristen henviste varsleren (Meronen) til å respondere på Räsänens uttalelser ved å debattere, publisere og diskutere dem på de ulike plattformene i det sivile samfunn.

«Etnisk agitasjon»

Statsadvokaten var imidlertid av motsatt oppfatning. Det ble tatt ut tiltale med hjemmel i lov om etnisk agitasjon, seksjon ti om krigskriminalitet og forbrytelser mot menneskeheten (!). Her heter det (alle sitater er fritt oversatt fra engelsk) at «en person som gjør tilgjengelig for allmennheten (…), eller holder tilgjengelig for allmennheten, et synspunkt eller annet budskap der en bestemt gruppe blir truet, ærekrenket eller fornærmet, skal dømmes for etnisk agitasjon til bot eller fengsel i inntil to år».

Det ble tatt ut tiltale med hjemmel i lov om etnisk agitasjon, seksjon ti om krigskriminalitet og forbrytelser mot menneskeheten

Aktor prøvde å bevise at Räsänen hadde sagt i et radiointervju at homoseksualitet er en genetisk degenerasjon (negativ biologisk utvikling, min anm.) som må behandles, at Gud ikke skapte homoseksuelle, at homoseksuelle har lavere verdi enn andre mennesker, og at de av natur har anlegg for pedofil barnemishandling. Retten kunne ikke finne i det framlagte materialet at Päivi Räsänen hadde sagt noe av dette.

Avviste aktors påstander

Den finske teologen, apologeten og radiomannen Pasi Turunen fulgte rettssaken. På et seminar under European Leadership Forum (ELF) i mai 2022 forklarte han at Räsänen var blitt spurt av programlederen for radiosendingen om hun mente homoseksualitet kunne være genetisk. Hun svarte at det ikke er bevist at homoseksualitet er forårsaket av, eller bestemt av, gener, men at selv om det skulle være tilfelle, betyr det ikke at homoseksualitet er en normal oppførsel.

POLEN: Teologen Pasi Turunen hadde seminar om Räsänen-saken på European Leadership Forum i mai 2022. FOTO: PETTER OLSEN

Etter å ha lyttet til programmet avviste de fire dommerne aktors påstand om at Päivi Räsänen hadde sagt noe om degenerasjon, som hun var anklaget for. Dommerne fastslo videre at Räsänen heller ikke hadde sagt at homoseksuelle ikke er skapt av Gud slik som heteroseksuelle er. Den finske politikerens religiøse synspunkt om at homoseksuelle handlinger er synd, betyr ikke det samme som å si at homoseksuelle ikke er Guds skapninger, fastslo retten.

Synd

Førsteamanuensis ved Universitet i Helsingfors, Timo Eskola, har studert påtalemyndighetens 26 sider lange ankeskrift. Han mener at det er nettopp syndskonseptet aktoratet nå vil bygge ankesaken på. Ettersom tingretten allerede har avvist at det Päivi Räsänen har sagt eller skrevet, er ulovlig, må anklagen rettes inn mot hennes religiøse synspunkter.

Dersom dette argumentet skulle vinne fram, blir den kristne kirkes forståelse av synd ulovlig i Finland

Aktoratet vil hevde at selv om den kristne politikeren ikke fornærmer individuelle homoseksuelle personer, eller sier at de er mindreverdige, så er det å si at homoseksuelle handlinger er synd, i seg selv støtende og fratar homoseksuelle personer deres menneskelige verdighet.

Dersom dette argumentet skulle vinne fram, blir altså den kristne kirkes forståelse av synd ulovlig i Finland. – At dette er del av kristen lære, fjerner ikke det nedverdigende aspektet, hevder aktoratet i ankeskriftet.

Med andre ord forventes det at den kristne kirke forandrer sin to tusenårige lære om seksuelt samliv, og hvem vet hva som blir det neste innen kristen lære som blir forsøkt kriminalisert.

Ideologisk

Eskola, som underviser i Det nye testamentet, mener statsadvokatembetet går etter Päivi Räsänen av ideologiske og anti-religiøse grunner. Aktoratet forsøker å gjøre radikal kjønnsideologi – om at kjønn er flytende og knyttet til følelser i stedet for biologi – til et prinsipp som de mener ensidig skal ligge bak tolkningen av straffeloven.

Klassisk kristen lære, som Räsänen står for, går imot denne postmoderne tenkningen om kjønn, og anklagerne mener den kristne politikerens holdning dermed er klanderverdig. I tillegg legger aktoratet til grunn det marxistiske samfunnssynet om at grupper i befolkningen, ofte inndelt etter seksualitet (LHBT), er undertrykte ofre som må få sin konfliktsøkende forståelse av seg selv beskyttet av samfunnet.

Kristendommen

For få tiår siden var det kristendommen som formet menneskers selvbilde. Men fordi den har normer for seksualiteten og lærer at seksuelt samliv tilhører ekteskapet mellom én mann og én kvinne, er kristendommen blitt en fiende for offergruppene som ikke kan gis rom i offentligheten. Ut fra dette kommer for øvrig også kanselleringskulturen, som Eskola mener aktoratet blir en del av.

Kristendommen er blitt en fiende for offergruppene som ikke kan gis rom i offentligheten

Oppsummert mener dermed aktoratet at den kristne læren, seksualmoral inkludert, må fordømmes, fordi den oppfattes støtende av LHBT-grupper i befolkningen. «Religiøse ytringer må holde seg innenfor kravene i lovverket til ikke-diskriminering», heter det eksempelvis i ankeskriftet.

På ELF i mai i fjor refererte da også Pasi Turunen aktor på følgende måte i forkant av den første rettssaken: «Du har lov til å sitere fra Bibelen, men du har ikke lov til å være enig i det den sier.»

Presedens

Førsteamanuensis Timo Eskola mener aktoratet tenker slik at om det ikke kan påvises ærekrenkelse eller fornærmelse i Räsänens direkte uttalelser, ligger det hatprat mellom setningene. «Rent faktiske uttalelser kan være ganske ærekrenkende», hevdes det eksempelvis i ankeskriftet.

Dersom appelldomstolen, i motsetning til tingretten, går med på en slik ideologisk argumentasjon fra aktors side, blir den lutherske kirke kriminalisert. Det er med andre ord mye som står på spill når retten settes torsdag. Og en fellende dom kan skape presedens i store deler av den vestlige verden.

Også publisert på dagen.no 30.08.23 og i Dagens papiravis 31.08.23.

FEST: Florvåg bedehus feirer 100 år. FOTO: Privat

En 100-årsjubilant ser tilbake og fremover

/0 Kommentarer/i , /av

Florvåg bedehus på Askøy har feiret 100-årsjubileum. Det begynte med forening. I dag er det Indremisjonsforsamlingen Askøy, der en liten flokk har sitt åndelige hjem.

Formann Aslak Lauvrak i Indremisjonsforsamlingen Askøy er fornøyd med Florvåg bedehus sin 100-årsjubileumsfest som var lørdag 19. august.

– Det ble en veldig flott fest, og det var representanter fra de aller fleste av lokale forsamlinger på øya. Da vi var ferdig om kvelden, var vi slitne, men utrolig takknemlige for festen. Så vi ser tilbake på en flott opplevelse, sier Lauvrak til sambåndet.no.

Festen

Han forteller at det var nær 60 festdeltagere. Sanggruppen Evangelis fra Nordre Haugland deltok med sang, Ole Abel Sveen var festtaler, og ordfører Siv Høgtun representerte kommunen. ImF var representert ved daglig leder Anja Ulveseth Heggen.

Tilbakeblikk på de 100 årene og en gjennomgang av historien var også en del av programmet. Historien begynner med et referat fra innvielsen i 1923 som sto i Dagen.

SANG: Sanggruppen Evangelis fra Nordre Haugland deltar med sang. FOTO: Privat

Historien

– Helt fra begynnelsen av tok de kontakt med Bergens Indremisjon og spurte om de kunne skaffe talere til bedehuset i Florvåg, og det svarte de ja på. Florvåg ble en lokalforening av Bergens Indremisjon, og samarbeidet varte helt til 1989, forteller Lauvrak.

I begynnelsen fungerte bedehuset også som skole. Folketallet på Askøy vokste kraftig. Før var Erdal og Florvåg en skolekrets, men så ble Florvåg skilt ut, og bedehuset ble brukt som skole fra 1923 til skolehuset i Florvåg ble bygget i 1933. Også fra 1980 til 1989 ble bedehuset utleid til bruk for skolen i Florvåg.

FESTTALE: Ole Abel Sveen holder festtale. FOTO: Privat

Lauvrak nevner også at det i 1933/34 var stor vekkelse på Florvåg. Da kom mange mennesker med, og det ble dannet Florvåg Kristelige Ungdomsforening og en sangforening i 1936.

– Begge varte til midt på 60-tallet, sier Lauvrak.

Forsamling

Den 23. oktober 2005 ble det besluttet at foreningen Florvåg Indremisjon skulle avvikles, og Indremisjonsforsamlingen Askøy ble dannet i stedet.

– Grunnen til at vi startet opp igjen, var at det nesten ikke var medlemmer igjen i Florvåg Indremisjon som gikk på møtene, og vi bestemte oss for å gå videre som en ny forsamling, forklarer Lauvrak.

– Hvordan har det gått etter at dere ble forsamling?

– Det er tretten registrerte medlemmer, så vi er en liten forsamling, men vi har et veldig bra fellesskap. På et vanlig søndagsmøte er det cirka femten stykker som møtes. Dette er vårt åndelige hjem, og vi har det veldig fint med hverandre. Vi er en liten forsamling uten tilvekst, men vi står på så lenge vi kan.

INNVIELSE: Bilde fra innvielsesdagen i 1923.

Forsamlingen har møter hver søndag klokken 11.00 og bønnemøte annenhver tirsdag klokken 19.30, og den har samarbeid med Nordre Haugland Indremisjon om en møteuke.

I DAG: Florvåg bedehus i 2023. FOTO: Privat

Fremtiden

– Hva tenker dere fremover med tanke på å nå den unge generasjonen?

– Vi tenker at det er en sak Gud får jobbe med, og at arbeidet ligger i Guds hånd. Vi er et bønnefolk, og vi ber hele tiden om at det må skje en fornyelse. Det har vi lagt fra oss, og det ligger i Guds hånd, sier Aslak Lauvrak.

FINNMARK: En av leirdeltakerne holder andakt i et barnelag i Vestre Jakobselv. FOTO: LEO KJÆR

Rapport: Leir med to unike trekk

/0 Kommentarer/i , /av

I begynnelsen av august i fjor hadde jeg vært på Vitne-Finnmark sin aller første leir, nå har jeg vært på leir nr. 2.

To ting gjør denne leiren litt annerledes enn andre leirer. For det første bidrar deltakerne i løpet av leiren med eksempelvis tale, sang, musikk, andakter og vitnesbyrd. For det andre er leiren i Finnmark. Det er to ganske unike ting! Sist år var vi i Indre- og Vest-Finnmark, i år ble det i Øst-Finnmark i Vestre Jakobselv. 

Deltakernes bidrag skjer på utreiser som arrangeres under leiren. Det er to utreisedager hvor det arrangeres møter, husmøter og barnelag på forskjellige plasser i «nær»-området. Denne gangen ble det utreiser til Vardø, Vadsø, Vestre Jakobselv, Nesseby, Tana Bru, Austertana og Polmak.  

Utreise

På utreisene er det deltakerne som står for store deler av opplegget, og det er stort å se hvordan ungdommene møter det å bli utfordret på denne måten. Noen er vant med å si noe om Jesus, mens andre sjelden eller aldri sier noe om troen sin. En slik leir er en fantastisk mulighet og gir en god og trygg ramme for å dele troen! På en av disse utreisene var det noen som hadde andakt for aller første gang. Er ikke det utrolig flott? Vår bønn er at Gud kan bruke opplevelsene fra leiren til å fylle oss alle med frimodighet og tro! 

En del av utreisene består av middagsbesøk hos de hellige, vi innbys til middag og får dele liv og tro rundt middagsbordet. Det har vært en så stor velsignelse! Det er fantastisk å kjenne på søskenkjærligheten og det vi har i lag i troen på Jesus! På den måten får leirdeltakerne møte kristne i området, høre deres historie og bli kjent med hvordan det er å leve i troen på Jesus i området. Vi får del i gleder og sorger og nøden som ligger på hjertene, og det er så spennende hva det kan få gjøre i hjertene til ungdommene! 

Konsept

Jeg har tenkt litt på at konseptet med leiren er noe som også kan fungere andre steder i vårt land. Vi har ikke tatt patent på noe, så bare vær frimodig! Vårt land trenger Jesus, og vår bønn er at dette arbeidet kan være med og gi frukt i Guds rike. Vi trenger å utfordre ungdommen til å dele troen, at de kan få åpnet øynene for at det er behov for kristne rundt om på både små og store plasser, at de kan få møte kristne som står i tjenesten på slike steder, og at det kan inspirere dem! 

Noen av målene til Vitne-Finnmark er dette: At mennesker blir kjent med misjonsarbeidet i Finnmark. Mennesker får et hjerte for Finnmark. Mennesker får et kall til Finnmark og blir en aktiv del av misjonsarbeidet. Dette er med på å gjøre dette arbeidet veldig spennende!  

Med ledere og deltakere var vi totalt 28 stk. på leir disse dagene. Det ble et rikt og godt fellesskap, og det er stort for oss at vi ble så mange. Be for oss alle at Gud kan få bruke det vi var sammen om, til noe stort i Sitt rike! 

LEIR: Fra familiemøte i Vestre Jakobselv. Foto: Håkon Garvo

Seminar

Deltakerne på leiren fikk også sitte og ta imot: Vi hadde noen gode og sterke seminar. Elizabeth Wikman, som bor i Vardø med familien, delte om hvordan Gud hadde ledet dem til Vardø og hvordan de får lov å vandre i Herrens plan. Det var trosstyrkende å høre hennes historie og vitnesbyrdet om at Gud er med! Videre hadde vi «en ærlig panelsamtale»: Sofie Yri Aaberg, Øyvind Kjelling og Sindre Asser Netland Nilssen delte fra deres liv. Både om det som er godt og om det som kan være tungt i livet som kristen i Finnmark. Vi ber om at det som ble delt i panelsamtalen og fra Elizabeth, får gjøre noe med hjertene! 

Thor Fremmegaard, lærer ved Fjellheim Bibelskole, var i år også med som taler, og det er vi utrolig takknemlig for. Det er ikke alle som kjører over 750 km for å tale! Må Herren velsigne det han fikk dele og velsigne Thor rikt for at han var med oss på leir! 

Høst

Vi er takknemlig for alle som ber for Finnmark og for Vitne-Finnmark. Husk på de hellige, husk på arbeidere i Guds rikes arbeid og be om at Jesus kan få gjøre noe stort i nord! 

Joh 4,35–36: «Dere sier: Ennå er det fire måneder til innhøstingen. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst. Den som høster, får sin lønn og samler inn grøde for det evige liv, slik at den som sår og den som høster, kan glede seg sammen.» 

Matteus 9,37–38: Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» 

Rapporten fra leiren er skrevet av Håkon Garvo, som er kretsleder i Finnmark Indremisjon.  

Også publisert 28. august: Sambåndet-redaktøren svarer Vårt Land (i kommentarfeltet nederst i lenken).

ØKONOMI: - Jeg er redd for at mange av oss, både kristne og ikke-kristne, først og fremst tenker på vår egen lommebok når vi skal velge våre politikere, skriver journalist Brit Rønningen i denne kommentarartikkelen.

Gi meg en politiker som sier at nå har vi nok

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Det nærmer seg valg, og da kommer det gjennom vår stemmegivning fram hva som er viktigst for oss og hva og hvem vi egentlig tror på.

Dette er en kommentarartikkel der innholdet representerer forfatterens syn.

Den 11. september er det kommunestyre- og fylkestingsvalg. Politikk handler om økonomi og fordeling av begrensede ressurser. Politikerne snakker gjerne foran et valg at dette valget er et verdivalg, og at vi velgere nå har mulighet til å velge hvilke verdier vi vil skal styre samfunnet fremover.

Vi kristne ønsker gjerne at samfunnet skal preges av kristne verdier, men vi er ikke nødvendigvis enige i hva disse kristne verdiene er for noe. Vi vektlegger eller rangerer disse verdiene ulikt, og da kan en få inntrykk av at vi i grunnen ikke står for de samme verdiene.

En få inntrykk av at vi kristne ikke står for de samme verdiene

Bil og verdier
I en kommentar på vl.no 14.08.2023 tar Erling Rimehaug opp bilismen og mener at den representerer et slikt verdivalg.  For sin egen del oppsummerer han verdiene som ligger under bilismen, som individuell frihet framfor samfunnsinteresser, effektivitet framfor natur, privat komfort framfor kårene til flertallet i verden.

Om man er enig i dette, kan man spørre hvorvidt individuell frihet, effektivitet og privat komfort er mer kristne verdier enn samfunnsinteresser, natur og kårene til flertallet i verden. Man kan også spørre hvor mye natur vi er villig til å ødelegge med veibygging for at vi skal komme raskest mulig fram fra a til b. Det er et snakk om et verdivalg.

Økonomi og teologi
Den tyskfødte kostarikanske teologen og økonomen Franz Hinkelammert, som nylig døde, 92 år gammel, så på forholdet mellom økonomi og teologi. Hans Egil Offerdal ved Universitetet i Bergen skriver om Hinkelhammert i et innlegg på verdidebatt på vl.no 15.08.2023. Han nevner at et poeng for teologen og økonomen er at økonomisk teori lever i, og reproduserer, et eget «religiøst univers». Nåtidens verden er ifølge Hinkelammert styrt av det absolutte markedets religion, som krever stadig økonomisk vekst og profitt og som kan ofte natur og medmennesker dersom det kan gi økonomisk besparelse og fortjeneste.

Hinkelammert har kanskje rett i at økonomisk vekst og markedet er vår tids gud eller avgud

Utfra presentasjonen av Hinkelammerts analyse vil kanskje noen lesere avvise ham som vel venstrevridd, men han har kanskje rett i at økonomisk vekst og markedet er vår tids gud eller avgud.

Aldri nok

Ved lokalvalg vil vi gjerne at kommune- og fylkespolitikerne skal sørge for flere arbeidsplasser, flere boliger, flere veier, flere sykehjemsplasser, flere barnehager, bedre skole og bedre kollektivtilbud, for bare å nevne noe. Og vi vil ha økt lønn og mer i pensjon. Vi får liksom aldri nok og blir liksom aldri fornøyde. Vårt økonomiske system hadde kanskje kollapset hvis vi var fornøyde og takknemlige.

Hadde den økonomiske veksten enda ført til bedre fordeling, at veksten gikk til dem som ikke har nok, men den gjør visst ikke det. Forskningen til Rolf Aaberg i SSB (Statistisk sentralbyrå) viser at inntektsulikheten i Norge er mye større enn det offisiell inntektsstatistikk viser. Forklaringen er at statistikken bare tar med inntekt som er rapportert i de personlige skattemeldingene. I et intervju nrk.no hadde med Aaberg for to år siden, går det frem at en av fem kroner går til den rikeste ene prosenten i Norge.

Valg
Det er nesten så jeg kvir meg for å si det, men jeg har lyst til å stemme på de politikerne som våger å si til oss velgere at nordmenn generelt har mer enn nok nå, og at vi trenger å redusere forbruket vårt. Og for at vi skal få det til, så vil vi love dere velgere blod, svette og tårer heller enn mer penger til mer unødvendig forbruk.

Gi meg politikere som utfordrer oss til å se utover vår egen lommebok og navle!

Gi meg politikere som utfordrer oss til å se utover vår egen lommebok og navle! Men jeg tviler på at slike politikere har en sjanse til å bli valgt. Jeg er redd for at mange av oss, både kristne og ikke-kristne, først og fremst tenker på vår egen lommebok når vi skal velge våre politikere, og at vi stemmer på de politikerne som lover fortsatt økonomisk vekst, i stedet for å stemme på politikere som sier at vi må endre vår levemåte for at våre medmennesker andre steder på kloden skal ha et livsgrunnlag, og at våre barn og barnebarn kan ha en fremtid.

Vekst

Ideen om at vi må ha økonomisk vekst er så rotfestet at det er vanskelig å tenke seg et alternativ til det. Selv med en sommer hvor Europa og Norge virkelig har kjent på at natur- og klimakrisen er reell, sliter vi med å se at disse krisene henger sammen med vår jakt på økonomisk vekst, og vi lever og fortsetter å reise som om ingen ting har skjedd, selv om prisene på energi og mat har økt på grunn av krigen i Ukraina.

Ifølge Avinors tall var det i mars i år en økning på 21 prosent i flytrafikken sammenlignet med mars 2022, men det er fortsatt lavere trafikk sammenlignet med 2019, før koronapandemien.

Gullkalven
Det er som om vi danser rundt gullkalven, som israelittene gjorde da de ikke kunne se Gud og måtte vente på at Moses kom ned fra fjellet. De stolte ikke på at Gud ville sørge for dem. De gjorde (og vi gjør?) det motsatte av det forfatteren av Hebreerbrevet oppfordrer og oppmuntrer til i Hebr 13,5-6: «La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke. Derfor kan vi tillitsfullt si: Herren er min hjelper, jeg frykter ikke. Hva kan mennesker gjøre meg?»

Vi klarer ikke å slutte å danse rundt gullkalven, men vi er ikke alene i våre forsøk på å slutte

Det er selvfølgelig ikke lett det å ikke la pengene styre livet og ikke la dem få den plassen som Gud skal ha. Men som kristne vet vi at vi er ikke alene i den kampen. Jesus viser oss at vi er elsket av Gud og forteller i Bergprekenen at vi derfor ikke trenger å bekymre oss for maten, klærne og morgendagen, og derfor kan vi elske Gud og vår neste som oss selv. Han vet at dette klarer vi ikke alene.

Vi klarer ikke å slutte å danse rundt gullkalven, men vi er ikke alene i våre forsøk på å slutte. Han er med oss, og vi har hverandre. Så får hver enkelt av oss finne ut hvordan dette skal påvirke vår stemmegivning ved det kommende kommunestyre- og fylkestingsvalget. Godt valg!

SOTRA: Rektor Andreas Evensen kan glede seg over at Bildøy bibelskole har passert 100 studenter. Bildet er fra april. FOTO: PETTER OLSEN

Bibelskolen i hundre

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Bildøy bibelskole kunne i helgen ta imot 104 studenter. Nordvestlandet og Nordhordland folkehøgskoler holder stand på elevtallet i en landsdekkende trend med nedgang for folkehøgskoleslaget.

Publisert 21. august 2023 kl. 17.18. Oppdatert 23. august 2023 kl. 09.16 og 18.51 og 28. august kl. 10.16.

Helgen 19.–20. august var det oppstart for Bibelskolen og de fleste folkehøgskolene. Tunet på Søre-Bildøy fyltes av 104 studenter. I tillegg har ytterligere to sagt at de kommer i september ved avsluttet militærtjeneste. Ved skolestarten i fjor var tallet 95.

– Vi er selvsagt svært fornøyde med antallet og gleder oss til å bli kjent med den enkelte, sier rektor Andreas Evensen til sambåndet.no.

Sunnmøre

På ImF-heleide Sjøholt folkehøgskole kan rektor Lars Johan Klokk rapportere om 47 elever ved skolestart. I fjor hadde skolen 61 elever. Skolen har godkjenning for 100 elever.

– Vi har bare holdt på i tre år, og vi har en jobb å gjøre for å gjøre skolen kjent, sier Klokk til sambåndet.no.

– Jeg tror det er sammensatt hvorfor vi har en nedgang. Den negative omtalen av økonomien kan spille inn, men egentlig koster det ikke så mye å gå på folkehøgskole, fortsetter Klokk og viser til at en får dekket det meste via lån og stipend fra Lånekassen.

Sørlandet

Kristiansand folkehøgskole er også en av de nyere kristne folkehøgskolene. Den eies av Frikirken, og rektor er Tor Inge Askeland, som tidligere ledet KVS Bygland. Også Askeland opplever litt nedgang i antall elever, fra 110 og full kapasitet ved skolestart i fjor til 100 i år.

– Vi hadde en veldig fin oppstart, men vi skulle gjerne hatt ti elever til. Hvis noen etternølere vil søke hos oss, tar vi gjerne imot, sier Askeland.

Trend

Han peker på at det er en generell nedgang i søkningen til folkehøgskolene, i snitt en nedgang på 11–12 %.

– Jeg tror det henger sammen med at alt er blitt dyrere, og da blir det gjerne mer usikkerhet knyttet til om man skal bruke penger på et år på folkehøgskole.

– Regnes det ikke for å være matnyttig nok?

– Vi mener at folkehøgskole er et veldig viktig skoleslag med tanke på modning og danning og motivasjon for retning videre i livet og det å få et nettverk. Det er en arena for å bygge sosiale nettverk.

Nedbemanning

Folkehøgskolen Sørlandet har 63 elever ved skolestart. I fjor på samme tid hadde den 108 elever. Det er en nedgang på nesten 42 prosent.

– Det er et betraktelig mindre enn ønsket, men fordelen er at vi alle blir bedre kjent med hverandre. Vi kan finne på flere aktiviteter med elevene. De blir alle mer synlig i fellesskapet, skriver nyansatt rektor Ingfrid Farestad Skofteland i en SMS.

Hun fremholder at de må jobbe aktivt fremover med rekruttering av nye elever for neste skoleår .

– Skolen skal fylles opp igjen, selv om det kan ta litt tid, skriver Farestad Skofteland.

Den betraktelige nedgangen i elevantall har gjort det nødvendig for skolen å nedbemanne. Ifølge Ingrid Farestad Skofteland har de redusert med 5,5 årsverk.

Alta
Alta folkehøgskole har 60 elever dette skoleåret, og med halvårskurset får skolen 70 elever. I fjor var de 80 elever.

– Vi skulle gjerne hatt enda flere elever, men vi har nok elever til å drive en god skole. Jeg er glad for at det kom såpass mange elever, for det viser at det fortsatt er populært å gå på folkehøgskole, sier rektor Andreas Granerud.

Markedsføring

– Hvorfor tror du det er nedgang?
– Det er flere faktorer som spiller inn, som kraftig prisstigning og at arbeidsledigheten er svært lav. Det er lett å få jobb. Vi jobber med markedsføring for å få frem hvor fantastisk et år på folkehøgskole kan være.

Nordmøre
På Nordvestlandet folkehøgskole møtte 80 elever til skolestart. Også i fjor hadde de 80 elever. De har plass til 100.

– Det er ganske bra. Vi er rimelig fornøyde. Det er flere faktorer som spiller inn og forklarer hvorfor folkehøgskolene opplever en nedgang. Forsvaret skal ha inn folk til førstegangstjeneste. Korona spilte kanskje en rolle, og mange ønsker å jobbe, sier rektor Bjarte Grøteide.

Romsdal

På Molde folkehøgskole møtte 70 elever fram. Det er ti færre enn høsten 2022.

– Vi hadde en fantastisk start i nydelig sommervær. Vi gleder oss over at det er gode tilbakemeldinger fra foresatte og elever i åpningshelgen. Etter festen lørdag dro hele kullet på fotballkamp der Molde spilte mot Vålerenga, forteller rektor Oddvar Sæter jr.

Søndagen var det fellestur til Varden der elever fikk se Moldepanoramaet med 222 fjelltopper.

Årets elever kommer fra Norge, USA, Frankrike og Afrika.  – Vi gleder oss til å skape et utviklende og flott år for våre elever med skolens verdier som fundament, sier Oddvar Sæter jr.

Vestland

Lørdag 26. august hadde Nordhordland folkehøgskole skolestart. Rektor Harald Wiig Andersen opplyser at det møtte opp 171 elever. Det er nesten det samme som i fjor, da skolen begynte med 172 elever. Med det har skolen full kapasitet.

– Vi er veldig tilfreds med at vi har fullt når vi vet at det er mange folkehøgskoler som sliter, sier Wiig Andersen.

–Hvorfor tror du at dere ikke sliter med elevtilgang?

–Det er en kombinasjon av flere ting. Elever som har gått her, snakker godt om oss, og vi har klart å fornye oss med nye linjer og nye valgfag, sier Wiig Andersen.

Videregående

De ImF-eide videregående skolene KVS Bygland og KVS Lyngdal hadde første skoledag henholdsvis 14. og 16. august. Begge skolene hadde rekordoppmøte med 86 elever på Bygland og 404 i Lyngdal.

ImF er deleier av Framnes kristne vidaregåande skule, som hadde skolestart 19. august. Her møtte 275 elever opp til første skoledag.

– Det ble veldig bra skolestart. Det er ikke rekord, for to år siden begynte det 278 elever hos oss, men det er et av de beste årene våre. Mange vil gå hos oss, men vi kan ikke ta inn flere. Det er fullt i klassene og på internatet, sier rektor Harald Voster.

Ålesund folkehøgskole har ikke oppgitt elevtall ved skolestart. 

Rettelse: I den første versjonen av denne artikkelen kom redaksjonen i skade for å omtale Kristiansand folkehøgskole som Folkehøgskolen Sørlandet. 

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.

OPPMØTE: Det var godt oppmøte på Verdidebatt på Bryne Mølle. FOTO: PRIVAT

Kristne på Bryne vil være en aktør i samfunnsdebatten

/0 Kommentarer/i , /av

Bedehuskirken har sammen med andre menigheter på Bryne arrangert politisk debattmøte for å snakke om hvilke verdier de ønsker skal prege Time kommune.

Mandag 14. august arrangerte Bedehuskirken sammen med Misjonskirken Bryne og andre menigheter på Bryne, Verdidebatt på Bryne Mølle. Her debatterte ordførerkandidater for de ulike partiene som sitter i kommunestyret, ulike verdispørsmål knyttet til tema som frivillighet, ensomhet, skole, innvandring og miljø og forvalteransvar.

Svein Arne Fasseland fra Bedehuskirken var en av dem som var med på å organisere møtet.

– Det var en som utfordret og spurte meg om jeg vil være med og bidra til å arrangere et politisk debattmøte for å vise at menighetene på Bryne er samfunnsengasjerte. Jeg var med og ordnet det rent tekniske på møtet, sier Fasseland til sambåndet.no.

Oppmøte
Han forteller at det var stort oppmøte, med 110 deltakere på debatten, og sammenligner det med politikernes egen debatt i Jærdagen debatt, der de samlet svært få.

– Jeg synes det var en bra debatt. Da frivillighet ble diskutert, var de ganske uenige i de politiske blokkene i hva de tenker om hvor mye frivillige skal være med og gjøre og hvor mye det offentlige skal gjøre. Men det er vanlig blokktenkning med tanke på de ulike partiene, sier Fasseland.

Aktør
Hovedpastor Thomas Aas Pedersen i Misjonskirken Bryne forklarer hvorfor menigheten var med og tok initiativ til Verdidebatt.

– Vi arrangerte møtet fordi vi ønsket å delta i samfunnsdebatten som menighet og kirker. Vi ønsker å være en aktør i samfunnsdebatten, og så ønsket vi å sette ulike tema på kartet og hvilke verdier vi ønsker skal prege kommunen vår.

Viktige tema
– Hvorfor akkurat temaene skole, frivillighet, ensomhet, innvandring og miljø og forvalteransvar?

– Det er viktige temaer som vi ønsket å si noe om. Vi kunne sagt noe om andre ting også, men vi valgte å lande på de temaene. Så tror jeg at det er viktig å belyse dette med ensomhet, fordi det er mange mennesker som er ensomme. Det er også viktig å sette søkelys på innvandring og flyktninger som kommer, med tanke på verdenssituasjonen som er nå, sier Aas Pedersen.

VERDIDEBATT: Ordførerkandidatene i Time kommune debatterer frivillighet, ensomhet, skole, innvandring og miljø- og forvalteransvar. FOTO: Privat

Disiplinert
Kommentator og tidligere sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Tom Hetland, var debattleder på Verdidebatt.

– Det var ganske disiplinerte paneldeltakere. Det er jo et stort panel å lede med åtte debattanter når du bare har en time på deg, men det gikk på et vis. Så kan en si at en skulle ønske de var enda mer konkrete. Men dette er jo tema som de kanskje ikke er så vant med å debattere. Det må en akseptere, sier Hetland.

– Hvordan opplevde du debatten?

– Jeg er aldri helt fornøyd selv etter sånne debatter, men jeg tror i alle fall ut fra responsen etterpå at publikum syntes det var interessant. Det at en diskuterer ut fra en vinkel som ikke er så vanlig i valgdebatter, tror jeg mange setter pris på.

Engasjement
– Hvilket tema var det størst engasjement rundt?

– Der motsetningene kom tydeligst frem, var nok det siste temaet som gikk på miljø- og forvalteransvar. Det er nok fordi det har vært en del politiske saker i Time kommune i senere år som spesielt går på dette med jordvern, som har skapt sterk debatt. Det var nok der temperaturen og frontene var sterkest og hardest, sier Hetland og legger til:

– Jeg synes det er veldig spennende at en prøver å arrangere debatter med litt utradisjonelle vinklinger, og at kristenfolket på Bryne på den måten åpner seg mot samfunnet og inviterer politikerne til å diskutere spørsmål med slik vinkling. Det var derfor jeg sa ja til å lede det, for det var et interessant initiativ.

Spørsmål
Thomas Aas Pedersen i Misjonskirken Bryne forteller at det ikke ble åpnet for spørsmål fra salen.

– Det handlet om tid. Det var mye å prate om for politikerne, sier han.

– Ideelt sett synes jeg at det bør åpnes opp for spørsmål fra salen, men nå ble det nå sånn. Det er litt opp til arrangørene hvordan de ønsker å ha debatten, kommenterer Tom Hetland.

Svein Arne Fasseland håper at debattmøter som Verdidebatt kan bidra til at folk engasjerer seg.

– Det er kjempebra med samfunnsengasjement og at flere bidrar mer i samfunnet, fremholder Fasseland.

Samarbeid
Inntrykket Aas Pedersen sitter igjen med etter Verdidebatt, er at alle politikerne vil det beste for kommunen.

– Man vet jo at det er uenighet og at man vil gjøre ting på ulike måter, men alle vil det beste for kommunen. Et stikkord som på en måte oppsummerer det, er samarbeid. Man er flinke i Time kommune til å samarbeide, både bredt politisk samarbeid og med skole, kirke, idrettslag og politikere, sier Thomas Aas Pedersen.

FULLT HUS: Internatansvarlig Bjarne Kjetilstad, tilsynsvakt Sissel Nepstad (fra venstre), internatmedarbeider Maren Øydna og idrettslærer Beate Fjellstad var onsdag med på å ta imot 404 elever ved KVS Lyngdal. Internatene er fulle. FOTO: VILHELM VIKSØY

KVS Lyngdal og KVS Bygland med elevrekord

/0 Kommentarer/i , /av

Skoleåret 2023/24 har KVS Lyngdal 404 elever og KVS Bygland 86 elever, som er rekord for begge skolene.

Oppdatert med tall for KVS Lyngdal 17. august kl. 12.47.

Onsdag 16. august var det skolestart for KVS Lyngdal, og torsdag formiddag har rektor Ståle Andersen rukket å telle at det kom 404 elever.

– Det er ny rekord, sier Andersen.

Ved skolestart i fjor møtte 388 elever opp, åtte flere enn høsten 2021.

Skolen har dermed fullt og venteliste på alle linjer. Den har 340 internatplasser, så det er også fullt på internatet.

– Det er flott at så mange vil gå hos oss, synes Andersen.

– Hva tror du er årsaken til det?

– Det er godt miljø og fornøyde elever som forteller om skolen til andre, sier Andersen.

Full kapasitet
KVS Bygland hadde skolestart allerede mandag 14. august. Som sambåndet.no kunne fortelle samme ettermiddag, møtte det opp 86 elever på skoletunet i Setesdal, og det vil si at det er full kapasitet på internatet. Til sammenligning hadde KVS Bygland 77 elever forrige skoleår.

– Det er rekord, konstaterer rektor Steffen Røykenes og fortsetter:

– Det er jo kjempeflott at det er elever som ønsker å gå hos oss. Økonomisk betyr det også veldig mye. Vi gleder oss.

– Vil du si at den negative trenden for KVS Bygland er snudd?

– Vi har de siste årene hatt gode søkertall. Jeg tror at trenden er snudd, sier Røykenes.

Søknad
14. november 2022 meldte sambåndet.no om at hovedutvalg for utdanning og kompetanse i Agder fylkeskommune vedtok å støtte KVS Byglands søknad om å få omdisponere 35 elevplasser fra idrettsfag til naturbruk og påbygg fra høsten 2023.

I desember samme år fattet Utdanningsdirektoratet (Udir) det endelige vedtaket i saken og godkjente skolens søknad. Det betyr at KVS Bygland dette skoleår har fått 15 ekstra elevplasser på naturbruk, slik at det totalt er 60 plasser på den linjen, og 20 elevplasser på påbygging på generell studiekompetanse.

SKOLESTART: Rektor Steffen Røykenes registrer rekord i antall elever ved årets skolestart. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Optimalisere
– Vi er glade for at det gikk gjennom i Udir som det gjorde. I hovedutvalget for utdanning og kompetanse var det tilslutning til det, og det gjorde til at det gikk så greit. Det gjør at vi kan optimalisere kreftene på naturbruk, sier Røykenes.

Udir hadde frist innen 1. februar 2023 til å ta den endelige avgjørelsen.

– At vi fikk godkjenning fra Udir i desember gjorde at vi fikk tid til å markedsføre de nye plassene frem til søknadsfristen i slutten av mars.

Bedre økonomi
Godkjenningen har gjort det mulig for KVS Bygland å ta inn flere elver på de linjene som den har operative.

– Tidligere har vi ikke fått fylt opp klassene sånn som vi ønsker på grunn av elevtallet. Sånn som vi har hatt det, har vi hatt begrenset mulighet til det. Nå får vi fylt opp, og får bedre økonomi fordi vi får fylt opp med elever i hver klasse, fremholder Røykenes.

Internatplasser
KVS Bygland har godkjenning for 60 elever på bygg, 60 på naturbruk og 20 på generell studiekompetanse.

– Vi kunne egentlig tatt inn flere elever hvis vi hadde hatt flere internatplasser. Vi landet på 86 elever, for det er det vi har internatplasser til, sier Steffen Røykenes.

Øvrige ImF-eide skoler starter i løpet av helgen 19.-20. august. Følg med på sambåndet.no

Også publisert 17. august: Gjør selvstendige valg, Bjørn Kristoffer Bore (kommentar om det misvisende begrepet «privatskole»)

UBERØRT: Leirstedet Visthus er ikke berørt av raset i Vistdalen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Visthus ikke rammet av uværet

/0 Kommentarer/i , /av

Uværet i Vistdalen og Eidsvåg i Molde kommune har ikke berørt leirstedet Visthus.

Søndag 30. juli førte styrtregn til flere ras flere steder i Molde kommune, blant annet i Vistdalen og Eidsvåg.  Vistdalsvegen og veien mellom Eidsvåg og Ersfjord og de kommunale veiene mellom Eidsvåg og Meringdal, ble stengt, ifølge aftenposten.no. Ifølge Nettavisen 31. juli ble totalt ble 64 personer evakuert fra skredområdet, 23 fra Eidsvåg og 41 fra Vistdalen.

Ordfører i Molde kommune, Torgeir Dahl, forteller til NTB at det var en dramatisk situasjon, men påpeker samtidig at Molde kommune er vant til dette. Rundt 100-200 mennesker skal ha vært i aksjon for å hjelpe til.

Vistdalen
I Vistdalen ligger leirstedet Visthus, som eies av Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI). Daglig leder i NRI, Ole Christian Martinsen, forteller til sambåndet.no at Visthus ikke ble berørt av jordraset i Vistdal.

– Visthus ligger på andre siden av bygda, og leirstedet ligger sju–åtte meter oppover i høyden i forhold til veien. Det ligger 1 ½-2 km fra skredstedet, sier Martinsen og avdramatiserer:

– Vi har ikke hatt så mye regn som de har hatt på Østlandet. Det har regnet en del, men ikke mer enn vanlig.

Evakueringen i Vistdal ble opphevet tirsdag ettermiddag 01. august.

Eidsvåg
– Hva med bedehus og forsamlinger i området?

– I Visthus-området har vi ingen bedehus eller forsamlinger, avklarer Martinsen.

Søndag kveld 30. juli flommet en elv over sine bredder og fylte Eidsvåg fjordhotell med vann. Mandag kveld 31. juli besluttet Møre og Romsdal politidistrikt å oppheve evakueringen av beboere i Eidsvåg i Molde kommune. Disse fikk dermed reise hjem, ifølge NTB.

Per Magne Brakstad i Eidsvåg indremisjon skriver i en sms til sambåndet.no at Eidsvåg bedehus er uberørt av flommen.

JUBILEUM: Daglig leder Jorunn Fylkesnes Johannessen på Helgatun inviterer til 50-årsmarkering for Helgatun. Bildet er fra 2020. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Helgatun fyller 50 år

/0 Kommentarer/i , /av

Daglig leder på Helgatun, Jorunn Fylkesnes Johannessen, har tro på at 50-åringen Helgatun vil være en misjonsstasjon også i fremtiden.

Til helgen blir det jubileumsfeiring på Helgatun i Myrkdalen på Vossestrand. Det skal markeres at det er 50 år siden fjellpensjonatet ble åpnet. Daglig leder Jorunn Fylkesnes Johannessen melder om fullt hus med overnatting i forbindelse med jubileumsfeiringen.

– Men vi kan tilby leiligheter. Noen vil overnatte fra fredag, andre fra lørdag til søndag, og mange vil komme på dagsbesøk, sier Johannessen.

Program
Jubileumsmarkeringen starter klokken 14.00 på lørdag.

– Ingen er spesielt invitert, men alle er velkomne.

Når det gjelder program, forteller den daglige lederen at det blir tale av Svein Bjarne Aase og sang av Kjerstin Stokken, og at det er satt av tid til hilsninger fra eierne, Indremisjonsforbundet og folk som er veldig engasjert i Helgatun. Det blir også presentasjon av en bok om Helgatun som er laget i forbindelse med jubileet.

Etterpå blir det middag og marsipankake og kaffe. På kvelden blir det jubileumskonsert med Voss gospelkor der Tom Jarle Kristiansen skal ha appell og Knut Inge Røen skal være med. Søndag blir det gudstjeneste der Aksel Ingvard Johannessen skal ha andakt og et barnekor fra Vossestrand skal synge.

VOSS: Helgatun fjellpensjonat er eid av Indremisjonsskipnaden og ligger i Myrkdalen i Voss kommune. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Misjonsstasjon
– Hva vil dere med jubileumsfeiringen?

– Vi vil bare markere at Helgatun har vært i drift i 50 år, og vi ser ikke bare tilbake, men vi ser også fremover. Når vi tenker på denne plassen og at det har vært en misjonsstasjon i 50 år, og vi ser hvor mange folk som kommer og hvor mange som vil bruke plassen, så har jeg stor tro på at det vil bli videreført i fremtiden. Det er flott at en sånn plass kan gå såpass bra at det går an å drifte.

Eldorado
Jorunn Fylkesnes Johannessen har jobbet fem år Helgatun, og før det har hun vært med på arrangement og leir der.

– Jeg gjør en jobb og er med og viderefører en bedrift og misjonsstasjon som har vært i drift i 45 år før jeg begynte. For de som var med da vi startet, er det stort å være med på et 50-årsjubileum, sier Johannessen og føyer til:

– Det som gjør at jeg synes det er en fin plass å være, er at det er stort og positivt å ha en sånn plass midt i et eldorado av hytter og folk, og at folk faktisk vil komme og være her og gå på arrangement som vi lager til.

LYNGDAL: Nytt servicebygg for Lyngdal bibelcamp sto klart i 2018. Dette bildet er fra "korona-sesongen" 2020. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Bibelcamp fra fire til tre uker? 

/1 Comment/i , /av

Vi er godt inne i fjerde uke av Lyngdal bibelcamp 2023. Neste år kan sesongen bli kuttet til tre uker.

Det er arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF som forteller dette til Sambåndet. 

– KVS Lyngdal har pågang fra andre organisasjoner som ønsker å legge sine sommerarrangementer og møter til skoleanlegget – og da samtidig med bibelcampen. På evalueringsmøtet etter årets sesong vil vi drøfte om vi skal kutte bibelcampen til tre uker, sier Foss. 

Han minner om at bibelcampen til å begynne med var én uke, før den ble utvidet og i en periode var oppe i fem–seks uker til den nå i mange år har vært fire uker.

Talere
Nytt på årets bibelcamp er at i stedet for at én taler tar ansvar for kveldsmøtene en hel uke, har to taler delt på oppgaven i tre av ukene. Denne fjerde uken er det Runar Landro og Aud Karin K. Ringvoll som deler på å ha både bibeltimer og kveldsmøter. 

– Vi opplever at det har vært vanskelig å få talere som kan ta en hel uke, men det kan være bra med variasjon. Det virker utfra respons vi har fått, at folk synes det er positivt. 

– Gjør dette det lettere å få talere til kveldsmøtene?
– Det gjør det lettere, bekrefter Kenneth Foss.

Oppgaver
Det er ikke bare talere den arrangements- og markedsansvarlige skal ha tak i. 

– Utfordringen til årets sesong har vært at det har vært vanskeligere å få folk til ulike oppgaver, som teknikere, lovsangsteam, Kidzcamp og ungdomscamp. 

– Hvorfor tror du er blitt vanskeligere å få tak i folk? 

– Selv om de som er med, får betalt, kan vi ikke konkurrere lønnsmessig med andre jobber de kan få, sier Kenneth Foss. 

Dette er en forkortet versjon av artikkelen som først ble publisert i Sambåndet nr. 5/23, som kom ut 21. juni.

Hva synes du om at sesongen eventuelt blir forkortet? Kom gjerne med ditt syn i kommentarfeltet under artikkelen.

Fra årets sesong kan du også lese disse sakene:

SOFAPRAT: – Hadde eg visst kva som kom, hadde eg styrt unna, sa Bjarte Ystebø fredag om Norge Idag-striden – i samtale med leirsjef Solveig Hosøy. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Ystebø: – Ei oppleving av Guds godheit

/0 Kommentarer/i , /av

Han har lagt eit dramatisk halvanna år bak seg etter striden i Norge Idag. Fredag fortalde han som sofagjest på Lyngdal Bibelcamp om opp- og nedturane sine.

Publisert 22. juli 2023 kl. 12.05.

Bjarte Ystebø (44) er eit godt stykke inn i eit heilt nytt kapittel i livet. I 23 år var han journalist, redaktør og kronprins i vekeavisa Norge Idag, men då han trudde han skulle ta over som sjefredaktør, vart det i staden open strid om makta med avisgründar Finn Jarle Sæle.

Eit år etter den dramatiske generalforsamlinga i avisa i juni i fjor stilte Ystebø fredag 21. juli som gjest i sofaen på bibelcampen i Lyngdal som Indremisjonsforbundet (ImF) står bak.

– Her kjenner eg meg heime, sa Ystebø.

Han har sjølv pinsebakgrunn, men fekk eit godt tilhøve til indremisjonsfolk og andre kristne gjennom tida si som elev på Danielsen videregående skole i Bergen. Dette hadde lært han å snakke «det kristne språket» flytande, sa han under kveldsmøtet fredag med fleire hundre  tilhøyrarar til stades.

– Ei stor oppleving

Kristelig Pressekontor snakka med Ystebø i forkant av sofavisitten. Han sa då at han ikkje heilt visste kva spørsmål han ville få.

– Men eg går ut ifrå at det vil dreia seg om arbeidet eg no driv i Kristen Media Norge og det eg har opplevd det siste halvanna året, sa Ystebø til KPK på telefon over Atlanteren frå USA der han oppheldt seg tidlegare i veka. I ein kort samtale snakka han ut om tida sidan han gjekk frå stillinga som redaktør i vekeavisa Norge Idag.

– Korleis har det siste året vore for deg?

– Det har vore ei stor oppleving av Guds godheit. Han var med meg og hjalp meg då eg hadde det vanskeleg på ein sånn måte at når eg ser attende på det, er eg glad for det eg har opplevd. Eg er blitt kjend med Gud på ein måte som eg ikkje var før.

Under sofapraten fredag la han til:

– Hadde eg visst kva som kom, hadde eg styrt unna, men det eg visste med hovudet om Guds godheit og truskap, har eg no røynd i livet mitt. Så eg er glad for det eg har opplevd.

Uvissa verst

Det tyngste, seier Ystebø, med perioden då det sto strid om kven som skulle ha hand om drifta i Norge Idag, var uvissa.

– Det verste var påkjenninga knytt til at det var ein berg og dal-bane av kjensler rundt utfallet av prosessen. Ville eg lukkast eller ikkje? Det var ein periode då eg kjende at eg hadde full kontroll, med store aksjonærar på mi side, og så var det periodar då eg trudde det kom til å glippa på generalforsamlinga. Undervegs låg alt i potten, og det var ei veldig påkjenning, for heile yrkeslivet mitt var knytt til Norge Idag. Der låg óg heile framtida mi, slik eg såg det. Men i den fasen fekk eg leggja alt i Guds hender, seier Ystebø.

Han legg til at det alltid er anstrengande når relasjonar vert sett på prøve. Også det var ei stor bør.

TV-PRODUKSJON: – Vi har ein stabel med idear om program vi vil lage. Det er berre ressursane som hindrar oss, sa Bjarte Ystebø om Kristen Media Norge sitt arbeid fredag. Til venstre Solveig Hosøy som intervjua Ystebø på podiet. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Kvifor stiller du no på Lyngdal bibelcamp og let deg intervjua om dette?

– Eg har snakka til eit stort publikum kvar veke på TV, og for meg er det heilt naturleg å fortelja om dei dyrebare røynslene eg har hatt. Dei deler eg veldig gjerne med andre som vil høyra vitnesbyrdet mitt.

– Har gått vidare

– Somme vil tenkja at det hadde vore tid for harde utfall frå di side, men det har vi vel ikkje sett noko særleg til etter at du slutta i Norge Idag?

– Eg har ikkje på noko tidspunkt hatt trong til å koma med slike utfall. Det har eg ikkje no heller. Eg har ikkje noko eg kjenner at eg treng å seia. Eg har gått vidare og konsentrerer meg om det arbeidet eg held på med no. Så kjem det kokre fråsegner som eg må svara på, men eg søkjer ingen debatt etter hendingane i 2022, seier Ystebø.

– Kjekkare enn avis

– Har du no funne di rette hylle?

– Eg trudde at eg var på rett hylle, og det var eg for den tida. Og no er arbeidet eg står i, det som er rett for meg. Eg stortrivst med å laga fjernsyn, og TV er mykje kjekkare enn avis. Eg ser ikkje vekk ifrå at eg kan koma til å stella litt med avisproduksjon att i framtida óg, men det vi gjer no, har mykje å seia for mange.

Ingen rike onkler

– Ut av splitten i Norge Idag er det kome to nye kristne medieaktørar, Kristen Media Norge og nettavisa Verdinytt. Er det plass til alle om ein ikkje har nokre rike onklar med seg?

– Eg har ingen rike onklar, men til å byrja med fekk vi litt hjelp frå nokre som kunne dra på litt ekstra. Elles er det vi held på med, finansiert av gjevarar. Eg trur på det arbeidet som vert dreve av Kristen Media Norge og av venene våre i Verdinytt, men mediebildet generelt er i endring. No har vi fire kristne TV-kanalar, men det har vi kanskje ikkje om fem år. Sektoren generelt er prega av endring, og papiravisa er langt på veg dau, men eg trur at Verdinytt, som vi har ein stoffutvekslingsavtale med, skal klara seg.

– Når de nye sjåarar og lesarar, eller er det berre fleire aktørar som kjempar om merksemda i det same segmentet slik at det vert vanskelegare for alle?

– I den grad det er konkurranse, så er det mellom TV-kanalane. Vi er berre innhaldsprodusentar, omtrent som TV Inter, som leverer program gratis til to kristne TV-kanalar, Kanal 10 og Bedehuskanalen. Eg trur det er betre at vi har denne verksemda enn om vi ikkje hadde halde på, seier Ystebø.

Han poengterte for den fullsette salen i Lyngdal at arbeidet han no driv, er heilt og fullt basert på gåveinntekter.

– Vi har ein stabel med idear om program vi vil laga. Det er berre ressursane som hindrar oss, sa han vidare.

– Ingen god situasjon

Ein bieffekt av striden i Norge Idag vart kampen om rettane til arrangementet Oslo Symposium der Ystebø har vore sentral i fleire år. Så langt har det enda med at det i 2023 er to samlingar som nyttar akkurat same namnet. Norge Idag si utgåve gjekk av stabelen i april, Ystebø sitt symposium vert halde i august.

  – To arrangement med same namnet, vert ikkje det litt rart i lengda?

– Eg skulle gjerne vore utan dette, men eg har freista å ikkje la meg distrahera av det, og vi er på god veg med vårt eige arrangement. Men det er ikkje nokon god situasjon om det held fram, og det veit vi ikkje om det gjer. Vi tek eit år om gongen. Det har vi alltid gjort når gjeld Oslo Symposium, seier Bjarte Ystebø. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, KPK – stein@kpk.no