IKKE FUSJON: Eivind Algrøy, t.v., og Willy Landro er to av dem som har representert henholdsvis Tremorkirken og ImF Straume i samtalene. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Avslutter fusjonssamtaler

/0 Kommentarer/i , /av

Forsamlingene ImF Straume og Tremorkirken kommer ikke til å slå seg sammen, men samarbeid om ungdomsarbeid er aktuelt.

De to forsamlingene er tilknyttet henholdsvis ImF og Misjonssambandet. 15. desember i fjor skrev sambåndet.no at det var startet en prosess mellom dem der fusjon også ville bli vurdert. Det var ImF Straume som tok initiativ til samtalene.

Nå er det klart at gruppen som har ført samtalene, ikke anbefaler fusjon. Styret i ImF Straume har vedtatt å avslutte fusjonsprosessen og informerte medlemmene om dette på møte torsdag 8. juni.

Samarbeid

– Samtidig er det viktig å si at det har vært gode samtaler, der vi har blitt bedre kjent med hverandre og kommet nærmere hverandre. Derfor ønsker vi framover på ledernivå å møtes jevnlig for å dele erfaringer, be sammen og se om det er områder vi i framtiden kan samarbeide på, sier styreleder Kenneth Foss i ImF Straume til sambåndet.no.

Et av områdene det kan være mulige å samarbeide på, er ungdomsarbeidet. Lederne for ungdomsarbeidet i begge forsamlinger har vært med i innledende samtaler.

– Så vil framtiden vise hva slags samarbeid det eventuelt kan bli snakk om, sier Foss.

– Velsignelse

Fra Tremorkirken har Sturle Minde og Geir Morten Nilsen vært med i samtalene innledningsvis, mens Fredrik Ree og Eivind Algrøy ble med etter hvert. Fra ImF Straume har Willy Landro, Øyvind Blom og Kamilla Furnes Hauge vært med, mens Kenneth Foss og Gunnar Ferstad ble med i de siste møtene.

Som en oppsummering skriver gruppa blant annet at «Alle som har vært med, uttrykker takknemlighet for måten samtalene er ført på, og vi opplever at det har vært til stor velsignelse å komme tettere på hverandre på denne måten. Vi tror det kan føre til mye godt for menighetene våre og for regionen vi er kalt til.»

Pastor

– En endring fra da samtalene startet, er at nå har også ImF Straume fått en pastor. Har det hatt betydning for konklusjonen?

– Alle faktorer har talt med, og dette er en av dem, men avgjørelsen er tatt på bakgrunn av en helhetsvurdering, sier styreleder Kenneth Foss i ImF Straume.

Les også: Torgeir Lauvås til Fredheim Arena (09.06.23) En betydningsfull fest (06.06.23)

 

PASTOR-TEAM: Som kretsleder i Rogaland har Torgeir Lauvås (t.v.) den siste tiden ledet organisasjonsprosessen i ImF sammen med ImF-leder Runar Landro. Fra 1. oktober blir de to kolleger i forsamlingen Fredheim Arena i Sandnes. Bildet ble tatt i forkant av Misjonsrådet i ImF 30. mai. FOTO: PETTER OLSEN

Torgeir Lauvås til Fredheim Arena

/0 Kommentarer/i , /av

Torgeir Lauvås går fra stillingen som kretsleder i ImF Rogaland til ny jobb som pastor i Fredheim Arena fra 1. oktober.

Publisert fredag 09. juni 2023 kl. 11.49. Oppdatert søndag 10. juni kl. 14.16.

– Jeg har et ønske om å gå inn i «førstelinjetjeneste», sier Lauvås til sambåndet.no.

Forsamlingen Fredheim Arena orienterte medlemmene sine om dette fredag 9. juni. Sambåndet.no omtalte stillingsutlysningen 13. mars og skrev da at den nye pastoren skal gå inn i et team sammen med pastorene Runar Landro, Andreas Bjørntvedt og Anne Lene Otterøen.

Omsorg

Andreas Bjørntvedt, som også er daglig leder for forsamlingen, opplyser at stikkord for stillingen Lauvås går inn i, vil være småfelleskap, utadrettet diakoni, Alpha-kurs og omsorg.

– Ellers er Torgeir en erfaren forkynner, og han vil selvsagt få bruke de gavene i Fredheim Arena, både i gudstjenester og andre i andre settinger, sier Bjørntvedt og legger til:

– Vi ser frem til å få Torgeir inn som pastor. Han er lett å like på så mange måter, og han kjenner forsamlingen ganske godt. Vi føler oss trygge på at han vil tilføre gode kvaliteter på en del områder hvor vi i lengre tid har opplevd å ikke strekke til pastoralt og ledelsesmessig.

Lang prosess

I artikkelen på sambåndet.no 13. mars uttalte Andreas Bjørntvedt at det lå en prosess bak stillingsutlysningen som startet for flere år siden, og som ble aktualisert av at hovedpastor Runar Landro fra 1. mars reduserte sin stilling i Fredheim Arena for å bli ImF-leder i 60 prosent.

Sambåndet får bekreftet at kontakten med Lauvås ble opprettet for et par år siden. Han var ikke blant de åtte–ni personene som formelt søkte på stillingen i vår, men var en av dem som ble kontaktet av rekrutteringsbyrået Human i tillegg til søkerlisten.

– Dette har vært en lang ansettelsesprosess. Så det er tilfeldig at denne offentliggjøringen kommer på fredagen før Torgeir skal tale hos oss på søndagsgudstjeneste. Det tror jeg likevel han vil håndtere fint, og at forsamlingen vil ta godt imot ham, sier Bjørntvedt.

GUDSTJENESTE: Uavhengig av ansettelsen var det avtalt at Torgeir Lauvås skulle tale på gudstjenesten i Fredheim Arena 11. juni. FOTO: PETTER OLSEN

Leies tilbake

Torgeir Lauvås har i 14 år vært kretsleder i ImF Rogaland. Han er også sentral i organisasjonsprosessen i ImF, både som medlem av kretsgruppa for Rogaland og også en av lederne for prosessen totalt sett.

– Det er ikke snakk om at han skal slutte i kretsen umiddelbart, sier Andreas Bjørntvedt

Tiltredelsesdatoen er satt til 1. oktober. Lauvås blir ansatt 100 prosent i Fredheim Arena fra den datoen, men vil så bli utleid i 50 prosent til ImF Rogaland fram til kretsårsmøtet i 2024.

– Vi ønsker ikke å sette kretsen i en vanskelig situasjon, understreker Bjørntvedt.

Riska

Torgeir Lauvås er også sterkt involvert i arbeidet i Riska bedehusforsamling i Hommersåk i Sandnes.

– Vi vil gå i dialog om et mulig samarbeid, sier Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena.

Førstelinje

Kretsstyret ble orientert i møte 24. mai. – Vi har satt ned et utvalg som skal se på veien videre, sier styreleder Egil Vigdel til sambåndet.no.

Torgeir Lauvås framholder at det ikke først og fremst er antall år han har vært i kretslederstillingen, som er årsaken til at han nå gjør et skifte.

– Jeg har kjent en stund på at jeg kanskje skal inn i en ny oppgave. «Frontlinjen» i ImF er forsamlingene våre. Det er en base for Jesu disipler i deres nærmiljø. Jeg har fram til nå reist vidt og bredt først nasjonalt og så i kretsen. Å kunne bruke kreftene mine lokalt framover er noe jeg har kjent på. Det er en lengt i livet mitt etter å få være med i frontlinjen, sier Lauvås.

VELSIGNELSE: Torgeir Hauge ga uttrykk for at han trengte forbønn for sin tjeneste som pastor i Fredheim Arena, og gudstjenesten 11. juni ble avsluttet med nettopp det, familien inkludert. FOTO: PETTER OLSEN

Prøveordning

På Misjonsrådet i ImF 30. mai til 01. juni var organisasjonsprosessen i ImF ett av temaene. Torgeir Lauvås bemerket da, i egenskap av kretsleder, at mannskapsbytte kunne være én anledning til å gjøre endringer i organiseringen av eksempelvis en krets.

Til sambåndet.no sier Lauvås at stillingsendringen gjør det usikkert hvilken rolle han eventuelt skal spille i organisasjonsprosessen fremover.

– Men jeg har tanker om organisering som jeg kan dele med dem som jobber med prosessen, om de skulle ønske det, sier han og fortsetter:

– I Rogaland er vi ikke så redde for å forsøke noe nytt. Kanskje det kan bli snakk om en prøveordning, antyder han.

Nettverk

Kretsstyreleder Egil Vigdel, som også er medlem av kretsgruppa i organisasjonsprosessen, sier de har lagt fram noen tanker for årsmøtet. De tre modellene som har vært diskutert, er som kjent å fortsette som i dag, slå sammen kretser til regioner eller jobbe i nettverk.

– I Rogaland kan nettverksmodellen være fornuftig, men vi må ha mer «kjøtt på beina», og ingenting er bestemt. Det jeg sier, er at vi kan kan enten bli styrt av omstendigheter rundt oss, eller ta styring selv. Jeg foretrekker det siste, framholder Vigdel.

Kretsstyrelederen er enig med Torgeir Lauvås i at dette kan være en anledning til en prøveordning for kretsen, uten at han ennå kan si noe om hvordan dette kan se ut.

Oppgaver

Vigdel påpeker at nettopp organisasjonsprosessen gjør det utfordrende å vite hvilke egenskaper man skal spørre etter med tanke på en eventuell ny kretsleder. Utvalget som styret har satt ned, skal ha møte 20. juni.

– Fram til det kan jeg ikke si om Torgeir blir værende kretsleder i den stillingsprosenten han leies tilbake i. Det viktigste blir å konkretisere oppgavene vi ønsker at han skal løse, og så har vi behov for å få dekket inn resten av stillingsprosenten så fort det lar seg gjøre. Han vil bli veldig sterkt savnet, sier Egil Vigdel.

Forankring

Svein Arne Fasseland er leder for kretsgruppa i Rogaland. Han påpeker at kretslederne er svært viktige i organisasjonsprosessen, og at han dermed er spent på hva som vil skje videre med ledelsen av ImF Rogaland.

– Omfattende prosesser uten at kretslederen er med, er vanskelig. Møtene i gruppa vår vil fortsette. Men samtalene må forankres i kretsen og kretsstyret, og der har kretslederen en viktig oppgave. Vi er avhengig av at en ny kretsleder kommer på plass fort, sier Fasseland og legger til:

– Kretsstyrelederen, som også er med i gruppa, vil være den viktigste for oss å forholde oss til framover De signalene kretsstyret gir om hva som skal skje med ledelsen av kretsen, blir viktig for oss.

Tenke bredt

Også Fasseland peker på et at mannskapsbytte som det vi her snakker om, gir kretsstyret en mulighet til å snakke om en helt ny løsning. Uten sammenligning for øvrig viser han til prosessen som er startet med tanke på å legge ned Sogn og Fjordane Indremisjon som egen juridisk enhet.

– At kretslederen slutter gir anledning til å tenke litt bredt, sier Svein Arne Fasseland.

FEST: Over 200 mennesker feiret Bildøy bibelskoles 40-årsjubileum. ALLE FOTO: Brit Rønningen

En betydningsfull fest

/0 Kommentarer/i , /av

Når mange samles til jubileumsfest, kommer det frem hva jubilanten har betydd. Jubilanten Bildøy bibelskole er det mange som har noe godt å si om.

Der er lørdag 3. juni, og Bibelskolehallen på Bildøy er full av jubileumsstudenter kledd til fest. Det skal feires at det er 40-år siden bibelskolen flyttet fra C. Sundts gate i Bergen til Søre Bildøy. Over 200 mennesker er samlet for å feire jubilanten. Her er studenter som avsluttet bibelskolen for 5, 10, 20, 25, 30, 40, 50, 60 eller 70 år siden.

– Vi har spurt tidligere studenter om hva som var det viktigste som skjedde med dem som kristen og menneske i løpet av året på Bildøy, sier rektor Andreas Evensen som leder festen sammen med studieveileder Laila Eidsheim Flaa. Han viser fram noen av svarene på en Power Point-presentasjon.

REKTORER: Nåværende rektor Andreas Evensen (til h.) intervjuer tidligere rektorer Gunnar Ferstad (til v.) og Karl Johan Hallaråker.

Vitnesbyrd
«Ta oppgjør med fortiden og ønske å bli en Jesu etterfølger.»

«Blitt mer bevisst på min tro og på Jesus som herre over livet mitt.»

«Det viktigste er nok et nært forhold til Bibelen, en dypere forståelse av Bibelen, bibelske historier og bibeltolkninger, og ikke minst en frelsesvisshet jeg ikke hadde før jeg begynte her.»

«Jeg har fått større evighetsperspektiv. Guds storhet har gått mer og mer opp for meg, viktigheten av bønn og hvor kraftig det er.»

– Dette er vitnesbyrd om det som har skjedd her på skolen, fastslår rektor stolt.

SANG: divisi sørget for sang på jubileumsfesten.

Bibelkvinne
Rigmor Blomvik Holst har også et vitnesbyrd om hva som er skjedd på skolen, og hun kommer med en hilsen fra de som gikk sammen med henne for 50 år siden.

– Jeg husker Harald Myklebust, og der ser jeg ham, sier Blomvik Holst og vinker til Myklebust før hun fortsetter:

– Han er vel den eneste blant lærerne fra den gang som fortsatt lever. Og i 1917/18 gikk min bestemor på bibelskolen. Jeg fant hennes dagbok fra bønnerommet fra det året. Hun hadde en drøm om å bli en bibelkvinne. Bibelkvinner var en del av Santalmisjonens arbeid i India. Det var kvinner som var analfabeter, men de gikk rundt med bibelfortellinger.

BIBELKVINNE: Rigmor Blomvik Holst kommer med hilsen fra 50-årsjubilantene.

Blomvik Holst leser litt fra sin bestemors dagbok. «Kjære Gud, i dag har det skjedd noe, men det vil jeg ikke fortelle deg om.» «I dag ser Blomvik bedrøvet ut. Jeg tror jeg vet hvorfor.» «Kjære Gud, i dag har jeg tatt en beslutning. Jeg vil takke ja til Blomviks frieri. Og jeg har tatt en beslutning til: Jeg vil tjene deg, Gud, uansett hvor hen.»

En kan nesten si at Rigmor Blomvik Holst også har vært og er en bibelkvinne. Hun er en sunnmøring som har bodd mange år i Sverige og reist som forkynner og arbeidet som bibelskolelærer.

Bygger karakter
Ordfører Tom Georg Indrevik er invitert for å komme med en hilsen fra kommunen, og han bruker anledningen til å skryte av Bildøy bibelskole.

HÅND: For Olaug Bollestad er en bibelskole en sterk og god hånd.

– Det er noe av det beste som har hendt kommunen at skolen ble lokalisert her. Den er en naturlig del av nærmiljøet. Og tenk på alle unge som reiser fra kommunen med gode minner, fremholder Indrevik.

KrF politiker Olaug Bollestad, som har gått på bibelskole, men ikke på Bildøy, er også invitert til festen.

– Med en far som ikke var kristen og en mor som var syk, var bibelskolen som en sterk og god hånd som ga meg tro, forteller Bollestad i sin hilsen.

– Bibelskolen skaper tro og trygghet i unge mennesker. Bibelskolen bygger folk. Jeg skal jobbe for at det skal fortsette. Vi blir fattigere uten bibelskolene, avslutter Bollestad.

Laila Eidsheim Flaa er i løpet av festen inne på noe av det samme.

– På Bildøy sier vi at vi gir ikke karakter, vi bygger karakter, fastslår hun.

Holdbarhetsvare
De to tidligere rektorene Karl Johan Hallaråker og Gunnar Ferstad blir intervjuet av dagens rektor og blir spurt om hva som var viktig for dem som rektor på Bildøy.

– Det var møte med elevene og samholdet i personalet, svarer Hallaråker.

– Det var å virkeliggjøre mottoet «nær Jesus – nær livet» og verdier som tydelighet og det å være ærlig om livet, slik at det kan bli holdbarhetsvare ut året. Og det var å gi solid bibelundervisning og å være nær studentene, svarer Ferstad.

FINT: Edmund Giskeødegård hadde et fint år på Bildøy.

For livet
Festtaler er ImF-leder Runar Landro som gikk på bibelskolen i 1977 og er sønn av tidligere rektor Mikael Landro.

– For meg var det skolen for livet. Den har en spesiell personlig betydning, både menneskelig og åndelig, og den formidler boken for livet, begynner Landro.
– Det er en fare at vi som regner oss som bibeltro, blir opptatt av hva andre skal mene og tro. Det er lett å peke utover, men vi må først peke innover, fortsetter han.

Han tar utgangspunkt i Ordsp 23,7 «Som han tenker i sin sjel, slik er han» og 2. Kor 10,4-5 som handler om å ta tankene til fange i Kristus.

– Slik vi tenker, slik er vi. Hvordan være preget av at jeg tar enhver tanke til fange i Kristus? Hva tenker vi om tro? Hva tenker vi om livet? Det går på måten vi lever på, prioriterer på med tanke på penger og tid. Hva tenker vi om vandringen med Jesus? I Ef 4,17 blir vi oppfordret til å ikke leve som hedningene, men å legge av oss det gamle mennesket. Det skal ikke prege den som har tatt imot Jesus. Ordet må først være til oss og treffe oss. Bibelen er boken for livet, radikal, nær, ekte, sier Landro.

VOKSTE: Karoline Ramsdal vokste i troen de to årene hun gikk på Bildøy.

Vokse
I pausen etter middagen får sambåndet.no snakket med to jubileumsstudenter, Edmund Giskeødegård og Karoline Ramsdal.
Giskeødegård gikk på Bildøy i 1992/93 på Bibel og misjonslinjen og jobber i dag på Toro fabrikker.

– Det var et veldig fint år. Jeg vokste menneskelig og fikk mye ut av det året, sier Giskeødegård.

Ramsdal har gått to år på Bildøy, først på musikk og så på disippel. Hun gikk der i 2017-19. I dag studerer hun teologi på NLA høgskolen.

– Det var veldig fine år. Jeg vokste i troen, jeg fikk lov til og turte å stille spørsmål, og jeg har fått venner for livet. Det har gjort meg tryggere og er en verdifull bakgrunn å ha når en studerer teologi, sier Ramsdal.

Veileder og forkynner Aud Karin K. Ringvoll kommer med egen hilsen og hilsen fra ImFs kretsledere. Hun er inne på hva det har betydd for henne å gå på bibelskolen.

– Det er en skole som har satt dype spor i livet. Det har gjort livet mitt rikt, og for meg har det vært møte med mennesker, møte med Gud og utvikling og utfordring, sier Ringvoll.

SANG: Politiet kom da Bjørg K. Børtveit og medstudenter sang utfor på altanen i 1953.

Sang
I det sambåndet.no gjør seg klar til å dra hjem fra festen, treffer vi på 90-åringen Bjørg K. Børtveit. Hun gikk på bibelskolen i C. Sundts gate i 1953. 70-årsjubilanten har en morsom historie hun husker fra året på bibelskolen.

– Vi sang utenfor på altanen, og politiet kom. Vi hadde ikke lov til å synge. Men det gikk en som var politi, på skolen. Han gikk ut og snakket med dem, og da ordnet det seg, forteller Børtveit.

Hun har vært kristen hele livet, men året på bibelskolen betydde mye for at hun fortsatt er en kristen, og det betydde også at hun fikk venner.

– Jeg ble kjent med en som jobbet på kjøkkenet, og vi er fortsatt venner, sier Bjørg K. Børtveit.

I Sambåndet som kommer ut i uke 25, kan du lese mer om hvordan det gikk til da bibelskolen flyttet til Bildøy.

AKTIV: Som kretssekretær i Sogn og Fjordane Indremisjon har Sondre Orrestad vært aktivt med i organisasjonsprosessen i ImF. Her fra generalforsamlingen i 2022. FOTO: PETTER OLSEN

Sogn og Fjordane Indremisjon ett vedtak fra nedleggelse

/0 Kommentarer/i , /av

Årsmøtet i Sogn og Fjordane Indremisjon stemte lørdag ettermiddag for å oppløse kretsen som egen juridisk enhet.

Publisert 03. juni 2023 kl. 18.43.

Det opplyser kretssekretær Sondre Orrestad til sambåndet.no.

– Det var 14 stemmeberettigede. 12 stemte for oppløsning, én stemte imot og én stemme var blank, utdyper Orrestad.

Nytt årsmøte

Oppløsning krevde to tredels flertall. Flertallet var på nesten 86 prosent.

I tråd med kretsens lover skal det nå avholdes et ekstraordinært årsmøte der det også må være to tredels flertall for oppløsning.

sambåndet.no presenterte 26. mai de to alternativene som årsmøtet hadde å velge mellom. Nedlegging innebærer at arbeidet i området skal administreres av ImF sentralt, med en ansatt områdearbeider.

Ikke først

ImF region Trøndelag og Nordland var den første kretsen i indremisjonsfamilien som vedtok å legge seg selv ned. Det skjedde med virkning fra 1. januar 2014. Kretsen ble stiftet i Stjørdal 23. april 2007 og fikk med andre ord et kort liv. Hovedårsaken til nedleggelsen var problemer med å få folk til å påta seg lederansvar.

Fusjon

Et organisert indremisjonsarbeid i Sogn og Fjordane vokste fram fra 1870-årene av. Den første foreningen ble stiftet i Holmedal i 1878. Fellesforeningen for Dalsfjord og Bremanger kom i 1902 (Dalsfjord og Bremanger Indremisjon fra 1946).

For ytre og indre Sogn ble det stiftet fellesforening i henholdsvis 1879 og 1945. I 1982 ble indremisjonsarbeidet i Sogn slått sammen til én krets, Sogn Indremisjon. I 2003 ble Dalsfjord og Bremanger Indremisjon slått sammen med Sogn Indremisjon og ble til den kretsen vi kjenner i dag (kilde: hundreårsskriftet «Ordets folk»).

Ordfører i Øygarden, Tom Georg Indrevik, mener Bildøy bibelskole har vært med og sette vertskommunen på kartet. På bildet klipper han snoren under åpningen av Bruktbutikken i Straume Forum i 2016, assistert av Atle Våge. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Ordfører roser bibelskole-jubilant

/0 Kommentarer/i , /av

Øygarden-ordfører Tom Georg Indrevik (H) bor i nærheten av Bildøy bibelskole og opplever at skolen har levd godt sammen med lokalsamfunnet de siste 40 årene.

Ordføreren skal ha en hilsen på jubileumsfesten lørdag 3. juni.

På spørsmål fra sambåndet.no om hva slags betydning Bildøy bibelskole har hatt som arbeidsplass i Øygarden kommune, svarer Tom Georg Indrevik (H):

– Bibelskolen har vært med og sette kommunen på kartet ved å rekruttere lærere, og ungdommer fra hele landet velger å gå på skolen, og det er jo positivt.

Respekt

– Hva tenker du om at konservativ kristendom blir holdt frem på en skole i din kommune?

– Jeg tenker at vi skal ha stor respekt for ulike tros- og livssyn. Jeg er åpen for skoler basert på ulike tros- og livssyn som del av et samfunn preget av mangfold, og jeg tror slike skoler kan bidra til respekt for mangfoldet, sier ordføreren og legger til:

– Jeg bor i samme skolekrets som Bibelskolen ligger i, og jeg opplever at den har levd godt med lokalsamfunnet gjennom disse årene den har vært her.

Stevne

Gjennom året vil det på ulike måter markeres at det er 40 år siden Bibelskolen flyttet fra Bergen til Bildøy.

– Vi kommer til å markere jubileet i forbindelse med utreisehelger og ImFs arrangementer, sier rektor Andreas Evensen til sambåndet.no.

Feiring
Selve feiringen blir helgen 2.–4. juni i forbindelse med det årlige studentstevnet, med jubileumsfest lørdag 3. juni. Årets studentstevne på Bildøy bibelskole blir altså litt spesielt.

– Vi har invitert alle tidligere ansatte og jubileumsstudenter, sier Evensen.

Jubileumsstudenter vil si de som avsluttet bibelskolen for 5, 10, 20, 25, 30, 40, 50, 60 eller 70 år siden. Selv om jubileumsstudenter er spesielt invitert, er likevel «alle tidligere studenter velkommen», ifølge bibelskolens hjemmeside. Per i dag (30. mai) er det 140 påmeldte til festen.

Brenna kunne ikke
– Vi inviterte kunnskapsminister Tonje Brenna, men hun kunne ikke komme, forteller Evensen videre.

Blant dem som derimot kommer, er – i tillegg til ordføreren, KrF-leder Olaug Bollestad (KrF), som skal ha hilsen, ImF-leder Runar Landro, som skal tale, og Divisi, som vil synge.

I juni-nummeret av Sambåndet blir det mer om prosessen rundt flyttingen av Bibelskolen fra Bergen sentrum til Søre Bildøy.

STRUKTUR: På ImFs generalforsamling i 2022 var Sondre Orrestad ein av innleiarane i saka om organisasjonsprosessen. No blir kretsen han er leiar for, den første til å gjera endringar. FOTO: PETTER OLSEN

Sogn og Fjordane Indremisjon blir først med å endra

/0 Kommentarer/i , /av

Sogn og Fjordane Indremisjon blir anten oppløyst som krets og arbeidet i området administrert av ImF sentralt, eller restarta i forenkla form med større geografisk ansvar lagt på lokale forsamlingar.

Det er valet årsmøtet i Vestland-kretsen blir invitert til å ta 3. juni. I sakspapira er det gjort greie for begge alternativa. Det første, som har fått bokstaven A, inneber at kretsen opphøyrer som sjølvstendig juridisk eining. Alt av ansvar, forpliktingar, eigedelar, gjeld og tilsette blir overført til ImF sentralt.

ImF klar

– Samtalar med ImF-leiar Runar Landro syner at ImF er klar for å ta dette ansvaret, og at det kan fungera bra, heiter det i utgreiinga.

På møtet i ImF-styret 5. mai vart det gjort vedtak om at administrasjonen skal starta ein prosess for å finna ut korleis dette kan skje i praksis.

– Det var eit vedtak me trong for å kunne leggja dette alternativet fram for årsmøtet, seier kretssekretær Sondre Orrestad til sambåndet.no.

To årsmøte

I dag har kretsen kretssekretær i 80 prosent stilling og har gitt støtte til 20 prosent stilling i Bygstad Indremisjon. Går årsmøtet for oppløysing av kretsen, er det klart at ImF vil tilsetja ein områdeleiar for Sogn og Fjordane og kanskje også fleire deltidsstillingar med tanke på dei store avstandane.

Alternativ A treng to tredels fleirtal på årsmøtet 3. juni og må også få to tredels fleirtal på eit ekstraordinært årsmøte innan tre månadar etter det første vedtaket.

Restart

Alternativ B går på ein forenkla krets med ei ny rolle. Kretsen vil primært forvalta ressursar, som eigarskap, økonomi og eventuelle tilsette, medan lokale einingar vil stå for mest mogleg av det operative arbeidet. Løn og personalarbeid vil bli flytta til ei lokal eining eller til ImF sentralt.

Lokalt er det primært Sogndal indremisjonsforsamling i Sogn og Bygstad indremisjonsforsamling i Sunnfjord ein tenkjer på når det gjeld å ta eit områdeansvar og som tilsette skal arbeida ut frå.

Dette alternativet krev lovendring og må difor også ha to tredels fleirtal 3. juni, men det er ikkje krav om ekstraordinært årsmøte.

Nettverk

Utgangspunktet for endring er organisasjonsprosessen i ImF. Kretsstyret ber årsmøtet om å velja mellom alternativa, og styret har også sagt at det er kretsgruppa som er sett ned i samband med organisasjonsprosessen, som skal leggja saka fram for årsmøtet.

– Kretsgruppa kjem ikkje med ei felles tilråding om A eller B, men begge vert lagt fram for årsmøtet som reelle alternativ, og det vil bli lagt til rette for gruppesamtale og plenumssamtale, opplyser Orrestad.

I organisasjonsprosessen har særleg to organisasjonsformer vore diskutert, nettverksmodell og regionsmodell. Kretssekretæren stadfestar at særleg årsmøtet i fjor gjekk i retning av nettverksmodellen, og at arbeidsforma i den liknar mest på alternativ A.

Tilsett

– Årsmøtet i 2022 var likevel klar på at det måtte vera ein områdeleiar, og det har ImF sagt at ein vil sikra i første omgang for tre år, peikar Orrestad på.

Områdeleiaren vil primært driva med forkynning, undervisning, nettverksbygging og å halda kontakt med lokale einingar.

Kretsstyre

Kretsårsmøtet i juni 2022 viste, slik det står i årsmeldinga, at det er blitt vanskelegare å finna folk til å ta på seg verv i indremisjonen i Sogn og Fjordane. Dei fleste verva vart ståande opne, og årsmøtet valte eit interimsstyre på tre personar til å leia kretsen. Kretssekretær Sondre Orrestad har vore open om at desse vanskane har vore eit argument for oppløysing av kretsen, altså alternativ A.

I ein restarta krets etter alternativ B vil styret bli redusert frå fem til tre–fire medlemmer, og det blir ikkje noko valnemnd.

– Tre personar har no sagt seg villig til å gå inn i eit styre for ein forenkla krets, noko som gjer alternativ B meir aktuelt enn det har vore fram til no, seier kretssekretær Sondre Orrestad.

GODHET: Vara i styret i ImF Straume, Marit Skogestad Kleiven. Forsamlingen skal delta i godhetsaksjonen. FOTO: Privat

ImF Straume vil vise godhet

/0 Kommentarer/i , /av

Etter noen års opphold skal ImF Straume igjen være med på den årlige godhetsaksjonen.

Styret i ImF Straume i Øygarden kommune har bestemt at forsamlingen skal være med på godhetsaksjonen 2023 som går fra 23.-25. mai, sammen med seks andre menigheter i kommunen.

Da kan folk melde inn behov hvis de trenger hjelp til arbeid i hus og hage og melde seg som frivillig til å hjelpe. Vara i styret, Marit Skogestad Kleiven, er kontaktperson for godhetsaksjonen for ImF Straume.

Kjekt
– Hvorfor vil ImF Straume være med på godhetsaksjonen?

– Det er et ønske om å ta med unger og ungdom på oppdrag. Vi synes det er kjekt å samarbeide med andre kristne om å vise Guds godhet gjennom praktisk hjelp i hus og hage, og vi vil være med på et løft for å vise godhet, sier Kleiven til sambåndet.no.

Godhetsaksjonen i Øygarden kommune blir koordinert av Fjell kirke, som er med på aksjonen for niende gang.

– Det er veldig hyggelig og kjekt å være med på Godhetsaksjonen, og vi treffer mange takknemlige folk, sier Eigil Nødtvedt fra Fjell kirke.

Få oppdrag
Han opplyser til sambåndet.no at det per 23. mai er meldt inn 16 oppdrag, og 16 har registrert seg for å jobbe.

– Det er litt få oppdrag. Vi håper det kommer flere, sier Nødtvedt.

Ifølge ham bruker det å være 20 frivillige og 20 oppdrag på godhetsaksjonen.

– Hvor godt kjent er Godhetsaksjonen blant folk?

– Den burde vært godt kjent. Vi har skrevet om det i menighetsbladet og informert om det på gudstjenestene. Vi har også hatt oppslag på butikker og delt ut plakater til menighetene som er med.

Flere godhetssteder
Godhetsaksjonen eller godhetsuka startet i Stavanger i 2006. I 2012 ble Godhet Norge opprettet, en organisasjon som ønsker å gi støtte og hjelp til lag og foreninger i hele landet som ønsker å starte Godhet på sitt eget hjemsted. Ifølge leder i Godhet Norge, Norunn Kvamme Bakkebø, er det i dag 45 godhetssteder i landet, og det blir stadig flere.

– På hvert godhetssted går menigheter sammen om å arrangere godhetsaksjon/-uke/-festival, sier Bakkebø.

Behov
– Hvordan er behovet for hjelp?

– Behovet er stort, men det er ikke lett å få tak i dem som har det vanskeligst og har størst behov. Det kan av og til oppleves som litt flaut å be om hjelp. Vi har sett en endring i samfunnet de siste årene ved at det for eksempel er flere som har behov for mat enn tidligere. For noen har det blitt mer utfordrende å håndtere økonomien når både matvarepriser og lånerenter har gått opp.

– Hvordan nå de som har det vanskeligst?

– Der er det viktig å samarbeide med kommunen, frivillighetssentraler og organisasjoner som for eksempel Blå Kors, som ser og vet hvor behovene er. Mange av oss kan absolutt se oss rundt i nabolaget for å tilby hjelp, sier Bakkebø og legger til:

– Alle har glede av å bidra. Forskning og erfaring viser at de som gjør noe godt for andre, nyter mange goder av det. Øverland sier at den største glede en kan ha, er å gjøre andre glad. Det erfarer vi!

– Hvordan er det for menigheter å yte gratis tjenester når alt er blitt dyrere?

– De som er med og tar oppdrag, betaler 100 kroner for å bidra. Vi ønsker å være samfunnsbyggende, og da bidrar vi. Menighetene betaler alle utgiftene under en godhetsaksjon. Vi tar opp kollekter på gudstjenester og prøver å få sponsorer til godhetsuka/godhetsaksjonen. Vi ønsker at alle som mottar godhet, skal få det som en gratis gave. Når vi for eksempel maler et hus, kjøper vi maling og gjør hele jobben gratis, sier Norunn Kvamme Bakkebø i Godhet Norge.

Respons
Marit Skogestad Kleiven fra ImF Straume forteller om god respons fra folk i forsamlingen når hun har informert om godhetsaksjonen.

– Flere er interessert og har vært med på det før. Men jeg vet ikke hvor mange som melder seg på, sier hun.

Som del av aksjonen blir det gratis bilvask utenfor Fjell kirke og utdeling av boller.

Sjokkere
– Når vi startet med godhetsuke, var utgangspunktet at vi ville sjokkere byen med godhet. Vi ville at kirken skulle ha en naturlig plass i samfunnet. Godhet er ofte det språket folk forstår og den måten vi kan nå ut til de som bor rundt oss. Vi har jo verdens beste budskap. Tenk om vårt rykte som kristne er at vi er de som gjør godhet! Vi ønsker å bidra til at det skapes en godhetskultur i våre kirker og forsamlinger som kan inkludere alle som kommer til oss, sier leder i Godhet Norge, Norunn Kvamme Bakkebø.

OPPFYLT: Folkehøgskolen Sørlandet har jobbet for å oppfylle alle pålegg fra Arbeidstilsynet. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Misjonseid skole unngår tvangsmulkt

/0 Kommentarer/i , /av

Folkehøgskolen Sørlandet, som er deleid av ImF Sør, slipper å betale tvangsmulkt fra Arbeidstilsynet.

– Jeg har fått muntlig bekreftet fra Arbeidstilsynet at de to påleggene det til slutt handlet om, nå vil bli vurdert som oppfylt. Det sier konstituert rektor Tommy Land ved Folkehøgskolen Sørlandet til sambåndet.no.

I et brev datert 28. mars i år kommer det fram at Arbeidstilsynet hadde gjort vedtak om tvangsmulkt på tusen kroner per virkedag regnet fra 30. april. Skolen fikk samtidig frist på seg til samme dato med å dokumentere at påleggene var oppfylt.

Korrespondansen i saken er offentlig i henhold til offentlighetsloven. Folkehøgskolen Sørlandet er eid av Normisjon region Agder (60 prosent), ImF Sør (30 prosent) og KFUK/KFUM Agder krets (10 prosent).

Tilsyn

Saken starter med at Arbeidstilsynet var på tilsyn ved skolen på Birkeland i Birkenes kommune den 31. oktober i fjor. I tilsynsrapporten datert 11. november ble det varslet seks pålegg Arbeidstilsynet mente at skolen ikke jobbet systematisk med rutiner for HMS-arbeid (helse, miljø og sikkerhet), og at ledelse og verneombud ikke hadde gjennomført HMS-opplæring. Ifølge Arbeidstilsynet ble det heller ikke jobbet godt nok med forebygging av psykiske plager og forebygging og håndtering av vold og trusler. Dette var brudd på arbeidsmiljøloven og/eller tilhørende forskrifter.

Konflikt

På punktet om psykiske plager («psykososiale og organisatoriske faktorer») refererer Arbeidstilsynet til «en pågående konflikt i arbeidsmiljøet som preger de ansatte. Det fortelles at dette gir seg utslag i fysiske plager og arbeidsrelatert fravær». Tilsynet vurderer det slik at det «dreier seg om organisatoriske forhold, men at dette igjen påvirker det psykososiale arbeidsmiljøet. Ledelsen og de ansatte forteller om en låst situasjon, og de uttrykker et behov for bistand til å løse denne». Se kommentar fra rektor senere i artikkelen.

Tilsynsrapporten ble omtalt av regionavisen Fædrelandsvennen 15. november i fjor, men den senere utviklingen i saken har ikke vært offentlig kjent før nå.

Seks pålegg

1. desember sender Arbeidstilsynet brev med vedtak om å gi seks pålegg for det som var omtalt i tilsynsrapporten. Skolen får nå frist til 28. februar med å dokumentere at påleggene som var gitt, var oppfylt.

28. februar sender skolen inn et dokument på 49 sider, som blant annet er utarbeidet av Avonova. Firmaet beskriver seg selv som «Nordens ledende tilbyder av bedriftshelsetjeneste». Her blir det beskrevet hvordan skolen vil oppfylle de seks påleggene.

Delvis godkjent

10. mars har Arbeidstilsynet vurdert det omfattende dokumentet skolen hadde sendt inn. Konklusjonen er nå at skolen har oppfylt fire av seks pålegg, deriblant det som er nevnt ovenfor om psykiske plager. Men Arbeidstilsynet vurderer det slik at to av påleggene fortsatt ikke er oppfylt. Tilsynet varsler tvangsmulkt på tusen kroner per virkedag for begge disse to.

De to gjenstående punktene er for det første opplæring av verneombud. Under tilsynet i fjor kom det fram at det to nyvalgte verneombudene ikke hadde gjennomført HMS-opplæring med normal varighet på 40 timer. I brevet av 28. februar hadde skolen dokumentert gjennomføring av todagers kurs for verneombud, men Arbeidstilsynet skriver at 40-timerskurset ikke kan velges bort på bakgrunn av skolens egne vurderinger.

Risikovurdering

For det andre handler det om risikovurdering av fare for å bli utsatt for vold og trussel om vold. I henhold til forskrift om organisering, ledelse og medvirkning skal arbeidsgiver kartlegge forhold som kan medføre at arbeidstaker blir utsatt for slike ting.

Selv etter å ha vurdert dokumentasjonen i brevet fra skolen av 28. februar, påpeker Arbeidstilsynet 10. mars at skolen ikke har gjennomført eller dokumentert en slik kartlegging og risikovurdering, og at det ikke er gitt opplæring og øvelse i forebygging og håndtering av slike situasjoner.

Vedtak om tvangsmulkt

Da er vi framme ved 28. mars, da Arbeidstilsynet altså sendte ut vedtaket om tvangsmulkt. Skolen kan likevel unngå dette ved å dokumentere, innen 30. april, at påleggene er oppfylt.

Overfor sambåndet.no kommenterer konstituert rektor Tommy Land de to gjenstående punktene. Senest mandag 22. mai snakket han med saksbehandleren hos Arbeidstilsynet og fikk da bekreftet at saken vil løse seg uten tvangsmulkt.

Løsning

– Vår kursleverandør vurderte det slik at det var mulig med kortere kurs, så dette har vært gjort i god tro fra vår side. Arbeidstilsynet tolker loven annerledes, og nå sender vi de to verneombudene på kurset på 40 timer, sier Land.

Når det gjelder punktet om risikovurdering av fare for vold og trussel om vold, har det ifølge rektor ikke vært noen slike konkrete saker ved skolen.

– Det er de skriftlige rutinene som ikke har vært godkjent, det er ingen saker ved skolen som gjelder trusler og vold, påpeker Tommy Land.

Etter 10. mars har bedriftshelsetjenesten Avonova jobbet mer med rutinene for å unngå slike situasjoner, og rektor har fått bekreftet at rutinene nå vil bli godkjent.

Rektor gikk av

Selv om pålegget knyttet til psykiske plager ble vurdert som oppfylt allerede 10. mars, er rektor ærlig på at det har vært en konflikt her, og at den ennå ikke er løst.

– Det dreide seg om et forhold mellom noen ansatte og tidligere rektor, og det førte til at rektor sluttet våren 2022, sier Land.

Tommy Land ble så konstituert som rektor for skoleåret som nå er avsluttet.

– Min inntreden har ikke skapt ro i den konkrete konflikten. Nå er det ansatt en ny rektor, Ingfrid Farestad Skofteland, fra 1. august, og vi ser fram til det, sier Land.

Prosessen

Den konstituerte rektoren har i hovedsak opplevd den lange prosessen med Arbeidstilsynet som positiv.

– De har hjulpet oss med å få gode rutiner. På den andre siden har oppslag i regionavisa med ord som «trusler» og «vold» i ingressen, skapt støy, sier Land.

Nedgang

I likhet med folkehøgskoleslaget generelt opplever også Folkehøgskolen Sørlandet lavere søkertall for skoleåret 2023/24.

– Det har vært en reduksjon i elevtallet de to siste skoleårene, og den trenden har forsterket seg inn mot kommende skoleår, sier han.

102 elever avsluttet skoleåret nå i mai, og den avtroppende rektoren kan slå fast at det blir færre til høsten.

– Det kan føre til overtallighet i staben, med det er ikke avklart ennå, sier konstituert rektor Tommy Land.

DAGLIG LEDER: – P7 ønsker å følge med i tiden og sørge for at vi også når nye generasjoner med det gode budskapet om Jesus Kristus, sier Ole Kristian Sameien. FOTO: P7 KRISTEN RIKSRADIO

Fra konstituert til fast P7-sjef

/0 Kommentarer/i , /av

P7 Kristen Riksradio har ansatt Ole Kristian Sameien (52) som daglig leder i fast stilling. Sameien har vært konstituert daglig leder i P7 siden august 2022.

Publisert 19. mai 2023 kl. 16.38.

Det får sambåndet.no opplyst fra den kristne mediekanalen der ImF er en av medlemsorganisasjonene (se faktaboks nederst).

Ole Kristian Sameien kom til P7 i februar 2020 som utvikler og forkynner. Tidligere hadde han i nesten 17 år jobbet som pastor i Hamarkirken, som er en forsamling tilsluttet Norsk Luthersk Misjonssamband.

Mediemisjon

Før han ble pastor, har han siden 1996 hatt ulike stillinger i Misjonssambandet.

– P7 er en mediemisjon som ønsker å formidle Guds ord der folk er – på radio, TV og andre medieplattformer. P7s radiovirksomhet vokser, og i store deler av landet er P7 den største kristne radiokanalen, påpeker Sameien.

Endring

Den nyansatte daglige lederen viser samtidig til at medievanene er i endring. – P7 ønsker derfor å følge med i tiden og sørge for at vi også når nye generasjoner
med det gode budskapet om Jesus Kristus, sier Ole Kristian Sameien.

Han gleder seg til å utvikle P7 videre sammen med dyktige medarbeidere.

To konstituerte

Etter at Kenneth Hjortland høsten 2021 gikk ut i permisjon og senere sa opp stilling som daglig leder for P7, for å bli fosterfar på heltid, har kanalen hatt to konstituerte daglige ledere. At man ventet med å ansette ny daglig leder i fast stilling, har sammenheng med fusjonssamtalene med PTro, som nå er lagt på is.

Først ut var radio- og TV-pastor Ingvald André Kårbø. Da han gikk ut i farspermisjon, overtok Ole Kristian Sameien, som altså nå får lederstillingen på fast basis.

Fakta

● P7 Kristen Riksradio er en tverrkirkelig medieorganisasjon basert på Lausanne-pakten.
● P7 har fem medlemsorganisasjoner: Den indre sjømannsmisjon, Ibra Radio, Indremisjonsforbundet, Kabb (Kristent arbeid blant blinde og svaksynte) og Tro & Medier. P7 samarbeider også med andre kristne organisasjoner.
● P7 har hovedkontor i Straume Forum i Øygarden kommune.
● P7 har fire ansatte i tillegg til flere frivillige medarbeidere.
● P7 er en partnerorganisasjon med Trans World Radio og samarbeider om internasjonal mediemisjon med TWR.
● P7s radiokanaler har ca. 20.000 daglige lyttere, og over 50.000 månedlige lyttere på landsplan.

Kilde: P7 Kristen riksradio

HAMAR: Folkehøgskolefestival erstatter årsmøtet for Noregs Kristelege Folkehøgskolelag. Sted er Hedmarktoppen folkehøyskole. Bildet er fra 2006. FOTO: CATO EDVARDSEN/WIKIMEDIA COMMONS

Inviterer til første folkehøgskolefestival

/0 Kommentarer/i , /av

Noregs Kristelege Folkehøgskolelag bytter ut sitt landsmøte med folkehøgskolefestival.

Leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF), Helge Kjøll jr., skal snart ønske velkommen til landets første folkehøgskolefestival.

– Det er noe helt nytt. NKF har en lang landsmøtehistorie, og vi har hatt flotte landsmøter med relativt god oppslutning. Men vi ser at yngre folkehøgskolelærere ikke prioriterte å få med seg landsmøtet. Vi fant ut at vi måtte kaste garnet på den andre siden av båten, sier Kjøll jr. til sambåndet.no.

I en pressmelding forteller han at de har hatt et mål om mellom 150 og 200 påmeldte til festivalen. Når sambåndet.no snakker med ham 16. mai, er det 220 påmeldte til festivalen, som blir arrangert 23.–25. mai på Hedmarktoppen folkehøyskole.

Endring
– Vi har doblet antall deltakere i forhold til de siste landsmøtene. Tydeligvis har vi truffet med programmet. Mange yngre har meldt seg på.

– Hva skiller folkehøgskolefestivalen fra tidligere landsmøte?

LYKKES: Leder i NKF, Helge Kjøll jr., konstaterer at festival tiltrekker seg flere deltakere enn landsmøte. FOTO Svein Finneide

– Landsmøtene har brukt å være fire dager. Nå har vi redusert det med to dager. På landsmøtet var det en konsert – på festivalen blir det tre konserter. Det blir flere foredrag enn det bruker å være på et landsmøte, og på festivalen blir det en rekke workshops (seminarer, red.anm.), som er helt nytt.

Påfyll
– Hva vil dere med folkehøgskolefestivalen?

– Vi skal som kristne folkehøgskoler ha program for både ånd, sjel og kropp. Ordet «påfyll» skal være sentralt. Festivalen skal gi påfyll som gir motivasjon og inspirasjon til å fortsette å jobbe i kristen folkehøgskole. Seminarene skal gi faglig påfyll, sier Kjøll jr.

Deltakerne kan velge mellom temaer som «Reisens pedagogikk», «Hva er dannelse?», «Fake news», «Apologetikk», «Bærekraft», «Friluftsliv og sikkerhet», «Den gode elevsamtalen», «Kristen folkehøyskole med ånd, sjel og kropp» og «Volleyball». De tre nevnte konsertene blir med Trygve Skaug, Marianne Engebretsen og Oslo Funckybaptized.  Tidligere biskop Per Arne Dahl skal snakke om «Sårbarhetens kraft» og «Håp i krevende tider».

Demokrati
– Den ukrainske ambassadøren i Norge, dr. Liliia Honchharevych, kommer også til festivalen. Hvorfor har dere invitert henne?

– Vi har invitert den ukrainske ambassadøren rett og slett fordi vi som folkehøgskoler er opptatt av demokrati og menneskerettigheter. Når demokratiet er truet som følge av den russiske invasjonen i Ukraina, viser det hvor viktig det er, og hvor viktig det er å jobbe for eget demokrati og ikke ta det for gitt.

Erstatter
– Skal dette bli en årlig festival?

– Det blir nok flere festivaler, og folkehøgskolefestivalen erstatter landsmøtet. Vi skal evaluere etterpå. Det er et stort arrangement, så vi vurdere om festivalen skal arrangeres hvert eller annet hvert år, sier Helge Kjøll jr.

Rektor Oddvar Sæter jr. ved Molde folkehøgskole, som eies av Nordmøre og Romsdal Indremisjon, er positiv til at folkehøgskolefestival erstatter landsmøtet.

– Nytt navn og en dag kortere festival kan få flere av de yngre folkehøgskolepedagogene til å delta og utveksle erfaringer og få påfyll. Programmet ser spennende og innholdsrikt ut og oser av god kvalitet. Jeg gleder meg til å delta, sier Sæter jr.

LENGSEL: – Jeg tror folk har en lengsel etter å oppleve Gud i sitt liv, og folk vil ha mer av Jesus. Det sier Marianne Timenes Norum, som er med i arbeidet på Vigeland bedehus. FOTO: PRIVAT

Tror at Gud har en plan på Vigeland

/0 Kommentarer/i , /av

- Vi merker at vi blir vekket opp. Både kristne og ikke-kristne blir forandret, sier Marianne Timenes Norum fra Vigeland bedehus.

Marianne Timenes Norum er til daglig lærer på KVS Lyngdal og er med i arbeidet på Vigeland bedehus, som tilhører Normisjon. Til sambåndet.no forteller hun den etter hvert ganske kjente historien om det som startet med et vanlig søndagsmøte i november i fjor.

– Sangevangelist Arthur Robertsen talte om å få gnisten igjen, forteller Norum.

Møtet i november førte til at de begynte å snakke om å ha flere møter.

– Vi opplevde oppmuntring, og at dette er noe vi vil, å få gnisten tilbake. Forkynnelsen handlet om hva Gud kan gjøre gjennom hver enkelt av oss, og den var personlig, fortsetter Norum.

Det ble bestemt å ha en møtehelg februar, fra fredag til søndag, med Robertsen som taler. Bedehuset var nesten fullt den helgen.

Respons

– Det var mer enn dere hadde forventet?

– Vi hadde forventinger, men ikke at det kom så mange. Det var fine møter. Mange ble berørt av Gud, noen ble helbredet, og mange søkte forbønn.

Siden de fikk god respons og det kom henvendelser til ledelsen for møtehelgen, ble det bestemt å ha flere møter. Det ble nye møter i mars.

– Da var det enda mer respons. Vi måtte ta inn ekstra stoler for å få plass til alle. Vi hadde også video-overføring på Teams, og på en kafé kunne 60 personer følge møtene, sier Norum.

Måtte flytte

Den første helgen etter påske var det fullt en time før møtet. Møtet på lørdagskvelden ble flyttet til Betania Vigeland for å få plass til flere. Det kom bortimot 500 personer på møtene.

– Det hadde aldri vært plass på bedehuset, men nå var det plass.

De hadde en møtehelg til i Betania Vigeland, og da kom det enda flere, over 800 personer.

– Folk kom to og en halv time før møtet for å få plass, og de satt på gulvet og sto i gangen. Det var fantastisk. Det sprer seg blant folk. De som har vært på møtene, forteller om hva de har opplevd der, det sprer seg på sosiale medier, og aviser har skrevet om det.

FOR LITE: Vigeland bedehus er blitt for lite, og forsamlingen inviterer derfor til møtehelg i Lindesneshallen for å få plass til alle. FOTO: Marianne Timenes Norum

Hall

– Har dere jobbet mye med markedsføring av møtene?

– Vi har ikke det. Det trenger vi ikke, slår Norum fast.

Nå har de hatt møter med kommunen om å ha møtehelg i Lindesneshallen, og det skjer 19.–21. mai.

– Vi gleder oss veldig til dette. Kommunen har vært veldig positiv og møtt oss med velvilje. Vi er ydmyke og tror at Gud har en plan.

Lengsel

– Hvorfor tror du så mange kommer på møtene?

– Jeg tror folk har en lengsel etter å oppleve Gud i sitt liv, og folk vil ha mer av Jesus. Det prates mye om dette. Da sprer det seg, og folk blir nysgjerrige. Det er en enkel møtestil og ikke noe fancy. Det er bedehussanger, og Arthur Robertsen leder an sangen. Det er god og konkret forkynnelse som alle kan forstå. Han bruker hverdagslige eksempler. Guds nærvær er sterkt på møtene. Folk lengter etter det.

– Hvem er det som kommer på møtene?

– Det er aller flest voksne, men det kommer også mange ungdommer, og det er folk fra alle samfunnslag som har tatt imot Jesus. Det er både kristne som blir fornyet og satt i brann på nytt, og folk som tar imot Jesus.

På møtene har det ifølge Norum vært folk fra hele Sørlandet og til og med folk helt fra Bømlo og Østlandet, og hun har også fått telefon fra en dame fra Bergen som hadde lyst til å komme.

– Vi ønsker at det skal spre seg, og at kristne blir tent i brann og går inn i ferdiglagte gjerninger der de bor.

Oppfølging

– Hva med oppfølging av de som blir kristne?

– Vi har at forbeder-team. Der noterer de navn og telefonnummer hvis folk vil, for å kunne følge opp. Mange kommer sammen med kristne som har invitert dem, og det er naturlig at de blir med i deres fellesskap og følges opp der. De som er blitt frelst, er blitt tatt med av noen, men vi må følge med hvis det er noen som ikke har noen som kan følge dem opp.

Forandret

– Hva vil du kalle det som skjer, er det vekkelse?

– Det er ikke godt å si, og det er ikke så viktig hva vi kaller det. Vi merker at vi blir vekket opp. Både kristne og ikke-kristne blir forandret. Vi reklamerer ikke med vekkelsesmøter, men vi inviterer til møte, og så kommer folk, sier Marianne Timenes Norum.

Lytt: Hva ligger i begrepet «vekkelse», og hva gjør det med oss? Det er temaet for nyeste episode av ImF-podkasten Lydbåndet.