FRA 1. MARS: Runar Landro og Anja Ulveseth Heggen skal lede ImF sentralt i en overgangsperiode. FOTO: ERIK FURNES

Duo skal lede ImF i to år

Runar Landro og Anja Ulveseth Heggen skal lede ImF i en toårig periode fra 1. mars 2023.

Publisert 21. desember kl. 14.32.

Det ble gjort kjent for ansatte i ImF-sentralt onsdag 21. desember. Det var styreleder Gabriel Pollestad i ImF og innleid konsulent Edvard Thormodsæter fra rådgivningsbyrået Human som overbrakte nyheten. Det skjedde først i et møte med ledergruppa og deretter for øvrige tilstedeværende ansatte i ImF sentralt i forbindelse med lunsjen.

– De to skal sammen utgjøre den nye ledelsen av ImF, sier Pollestad.

Her kan du lese hvem Sambåndet-redaktøren mener kan bli ny generalsekretær på mer permanent basis.

Roller

Landro skal jobbe i 60 prosent stilling, mens ImF-styret ser for seg 80 prosent stilling for Heggen. Mens Heggen vil være fysisk til stede på Straume, vil Landro i mindre grad være det.

Pollestad beskriver rollefordelingen mellom Landro og Heggen slik:

– Runar Landro skal ha den åndelige lederskapsfunksjonen og den synlige eksterne rollen, og han skal lede prosesser og personaloppfølging, mens Anja Ulveseth Heggen skal ha den administrative delen. Hun skal komplementere Runar i alt det han ikke skal gjøre og være en del av Runar sitt lederskap.

– Krevende

– Dette er ikke en reserveløsning. Organisasjonen kan være krevende å lede i den fasen vi er i, blant annet med utfordringer med tanke på økonomi. Vi har et misjonsfolk som trenger en sterk og god organisasjon i ryggen i det arbeidet de står i. Parallelt vil ImF-styret fortsette arbeidet med å få på plass en permanent generalsekretær, utfyller Pollestad.

Styrelederen bruker uttrykket «operasjonell leder» om Heggens funksjon. Han ser for seg at det blir noen spørsmål om nettopp dette med rollefordelingen.

– Det må vi derfor ha gode svar på, vedgår han – og legger til: – Vi er klare på hvem som er åndelig leder, og samtidig er det viktig å få et nytt moment i organisasjonen og det å kunne se ting litt utenfra, sier Pollestad.

Oppgaver

At toppledelsen nå skal utgjøres av to personer i inntil 1,4 stilling er blant annet basert på en liste som Erik Furnes har levert over hvilke oppgaver han har hatt i sin tid som generalsekretær. Disse oppgavene er fordelt mellom Landro og Heggen i et foreløpig arbeidsdokument.

– ImF-styret ser av de oppgavene Erik har hatt, at vi kanskje skal tenke nytt om hva en generalsekretær skal håndtere av oppgaver. Det er utfordrende å kalle folk til en altoppslukende lederrolle. Man skal kunne ha familie og et liv utenom også i en stilling som generalsekretær. Vi øker lønnskostnadene i en periode med denne løsningen, men vi tenker at det likevel er nødvendig å gjøre det, sier Pollestad.

Kjent

I den nye lederduoen er Runar Landro godt kjent for misjonsfolket som pastor i Fredheim Arena og innleid forsamlingskonsulent i ImF sentralt i 20 prosent. Sistnevnte rolle skal han ikke lenger ha, og disse 20 prosentene kommer derfor «til fratrekk» i de 140 prosentene lederduoen utgjør. Landro skal fortsette i en deltidsstilling i forsamlingen i Sandnes.

Anja Ulveseth Heggen er godt kjent blant ImF-ansatte etter blant annet to perioder som henholdsvis administrasjonsleder og personalleder. Hun var også fungerende generalsekretær mens Erik Furnes hadde studiepermisjon.

Utsatt

Varigheten på to år fra 1. mars har sammenheng med at ImF er inne i en prosess med tanke på omorganisering av organisasjonsstrukturen. Det som har vært offentlig kjent fram til nå, er at den nye strukturen skal vedtas på en ekstraordinær generalforsamling (GF) i november neste år.

– Det kan ligge an til at dette vil ta noe lengre tid enn det vi har sett for oss. Og styret ønsker å ha en styringsdyktig ledelse på plass fram til dette er mer avklart, påpeker Pollestad.

To år fra 1. mars 2023 bringer oss fram til 1. mars 2025. Da kan en se for seg en ekstraordinær GF i november 2024 og vedtak på kretsårsmøtene våren 2025.

Endret strategi

Gabriel Pollestad beskriver en rekrutteringsprosess som startet på møtet i ImF-styret 16. september. Her ble navn på mulige kandidater notert. Human ble så engasjert i månedsskiftet september/oktober. Sambåndet.no meldte 1. november at styret hadde et dusin navn på blokka.

– Disse har vi snakket med. Noen svarte at de ikke hadde mulighet til å gå inn i rollen som generalsekretær, mens andre så seg ikke selv som den kandidaten andre vurderte dem til å være, sier Pollestad.

I starten av november endret styret strategi til å lete etter en slik overgangsløsning som nå er presentert.

– Forberedt

På lunsjmøtet onsdag var både Runar Landro og Anja Ulveseth Heggen til stede. Landro, som blir 65 år i januar, har vært 30 år i forsamlingen i Sandnes. Han fortalte at han allerede for tre år siden hadde sagt på Fredheim at han ønsket en endring i sin stilling. Det var i retning av å være mindre lokalt og mer sentralt, det vil si å være disponibel for mer reising. For om lag et år siden hadde han også formidlet til leder og nestleder i ImF-styret at han var disponibel for å bruke mer tid i ImF, for eksempel i en tilsynsfunksjon.

– Det som nå ligger på bordet, var ikke i min tanke da, men noe var likevel forberedt i meg og gjorde at da spørsmålet kom, var det både overraskende og ikke overraskende på samme tid, sier Landro.

Han viser til Efes 2 om å vandre i ferdiglagte gjerninger.

– Trygghet

– Jeg er veldig klar over mine svakheter, og kanskje også noen sterke sider. Det er positivt at jeg kjenner ImF og er kjent i ImF. Bevegelsen vår trenger trygghet nå, og jeg tror jeg kan representere det. Det kan hjelpe folk til å takle endringer som må komme, og jeg vet hvordan det er å stå i en storm, sier Landro.

Den påtroppende ImF-lederen tror han er god på strategi, formidling og det å skape engasjement, men trenger hjelp til «å gjøre mine tanker gjennomførbare». Han forteller at han derfor stilte som betingelse at det kom en person ved hans side som kan «tette mine hull», som han uttrykker det.

– Anja og jeg kommer som et team utenfra, men samtidig kan vi nesten si at vi er innenfra, påpeker han.

Landro understreker at han vil finne en god balanse mellom de nære relasjonene i hjem og storfamilie og arbeidet som nå venter.

– Det er viktig å modellere at lederskap kan kombineres med å ta ansvar for det viktige som skjer på hjemmebane, både med tanke på tilstedeværelse og troverdig trosformidling, understreker han.

– Tillit

– Jeg sitter her på grunn av tillit fra ImF-styret og fra Runar, sa Anja Ulveseth Heggen i sin hilsen til de ansatte.

Hun gikk ut av vikariat som personalleder i august og hadde ikke sett for seg verken å være tilbake så raskt eller i en slik rolle.

– Jeg avsluttet et av mine engasjement et annet sted i november, og vi satt hjemme og snakket om hva jeg nå skulle gjøre. Ved siden av min egen bedrift har jeg kapasitet til annet arbeid. Jeg ble positivt overrasket av den modellen som Gabriel presenterte for meg, og jeg er beæret over å ha blitt spurt. Det er med stor respekt jeg nå trer inn i denne oppgaven, sier Heggen.

Hun forteller om «mye tankekjør og bønner» i første halvdel av desember, og at hun svarte styrelederen lørdag 17. desember.

Andre boller

– Jeg har jobbet med Runar i mange år, men ikke så tett som det vil bli nå, sier Anja Ulveseth Heggen.

Den påtroppende operasjonelle lederen i ImF har en Circle K-stasjon i familien og kom med følgende løfte til de ansatte:

– Bollefaktoren kommer til å gå opp igjen!

FRAMMØTE: Årets Stjernedryss i advent var godt besøkt. FOTO: Privat

Drysser julestjerner av humor og kunnskap

Etter et opphold under koronapandemien og digital versjon i fjor, har ImF Sunnmøre igjen invitert til fysisk Stjernedryss i adventstiden.

Kretsleder Johan Halsne i ImF Sunnmøre regner på det og kommer frem til at det har vært arrangert Stjernedryss i advent siden 2005. Fra 2005-2015 var Stjernedryss i regi av ImF, og da ble det gjennomført i Rogaland. Fra 2015-2022 har det vært arrangert på Sunnmøre.

Det har vært arrangert 160 Stjernedryss gjennom disse årene.  På grunn av korona ble det ikke noe Stjernedryss i 2020. I fjor hadde de en digital versjon. I år har ImF Sunnmøre hatt fire fysiske Stjernedryss fire ulike steder i kretsen, nærmere bestemt i Langevåg, Ulsteinvik, Valderøy og Brattvåg.

– Vi har feiret 140-årsjubileum for ImF Sunnmøre. Derfor har vi hatt færre Stjernedryss enn vi pleier, sier Halsne til sambåndet.no.

SANG: Emilia Lindberg bidrar med sang på Stjernedryss i advent. FOTO: Privat

Program
– Hvordan var årets Stjernedryss?

– Jeg synes det har vært fint. Det var veldig godt besøkt, mellom 100 og 200 besøkende, og folk sier at dette er et program de synes om og liker å være en del av.

Årets gjester var sanger, kunstner og komiker Torolv Nordbø fra Ryfylke, Arild Ove Halås og Randi Fagerhol Lauvås fra ImF Sunnmøre/Emblem bedehusforsamling og Bjarte Ystebø som gikk av som redaktør i Norge i Dag etter sommerens generalforsamling.

– Jeg hadde en forventning til programmet og gjestene, og de ble innfridd. Gjestene våre tok opp tema som psykisk helse, det å savne noen og det å gjennomleve og håndtere konflikt, fortsetter Halsne.

Videreutvikle
– Er Stjernedryss en tradisjon dere vil fortsette med?

– Vi vil fortsette med Stjernedryss, men vi er opptatt av å videreutvikle form og innhold, slik at det blir enda bedre og vi får frem julens innhold ved kombinasjon av humor og tilført kunnskap om hva jul virkelig er, sier Johan Halsne.

SAMARBEID: Her er gjengen som har samarbeidet om matutlevering på Fitjar. Anders Sætre sitter til høyre. FOTO: Privat

Samarbeider om julegaveaksjon og matutlevering

I Sandnes er Fredheim Arena med på en julegaveaksjon, og på Fitjar er ImF Fitjar med på å levere matkasser til folk som trenger det.

Pastor Runar Landro i Fredheim Arena er med i en predikantforening der også predikanter fra Frelsesarmeen er med.

– På det siste møtet i foreningen nevnte de fra Frelsesarmeen julegaveaksjonen som de har, og at behovet for gaver er større enn noen gang. Jeg tok det opp blant våre medlemmer, sier Landro til sambåndet.no.

Responsen
– Hvordan var responsen?

– Vi fikk ikke så lang tid på oss denne gangen, så det var nok bare 15-20 personer som rakk å bidra med gaver, med cirka fire gaver pr. person/familie, forteller Landro.

Gavene blir levert ut av Frelsesarmeen.

– Vi har tidligere år vært invitert til å bidra sammen med Frelsesarmeen, men da har vi gjerne visst om det minst en måned på forhånd, og da med adskillig flere fra forsamlingen som bidro, sier Landro.

Fitjar
På Fitjar samarbeider ImF Fitjar, Fitjar indremisjon og Fitjar kyrkje for første gang med Frelsesarmeen på Stord om tilbud om matutlevering til enslige og familier som trenger det og bor på Fitjar.

– Det er flere ting som gjør at vi har gått sammen om dette. Økte mat- og strømutgifter har ført til at flere har fått det vanskelig. Vi ønsket også å møte de som har utfordringer og gjøre noe for å hjelpe med den sosiale nøden, sier Anders Sætre som er med i ImF Fitjar.

Han tok kontakt med Frelsesarmeen og ringte til menigheter og organisasjoner for å høre om de ville være med.

– Gjennom jobben min som SLT-koordinator (samordner tiltak i forbindelse med rusbruk og kriminalitetsforebygging, red.anm.) i kommunen samarbeider jeg med Nav, psykisk helsetjeneste og frivillighetssentral, og det var en hjelp til å kartlegge behov.

Samarbeid
– Hvordan har dere gjort det rent praktisk?

– Frelsesarmeen på Stord stilte med matkasser, mens ImF Fitjar, Fitjar indremisjon og Fitjar kyrkje har vert med og supplert med mat som blir levert ut sammen med matkassene. Folk fra ImF, indremisjonen og kirken var med og kjørte ut matpakkene. Sammen med matpakkene har vi også lagt ved en julehilsen der vi blant annet skriver «du er viktig, trygg og elska.»

Til sammen har de delt ut matkasser til 23 familier, og Fitjar er en kommune med 3200 innbyggere.

– Jeg tror vi fremover vil se at det blir tøffere for stadig flere i Norge, og at det å være gode medmennesker for hverandre og vise nestekjærlighet, blir viktigere. Det viktigste er at kristne står sammen om å møte den sosiale nøden, sier Anders Sætre.

Forsamlingene Tremorkirken, på bildet representert ved pastor Eivind Algrøy, og ImF Straume, representert ved medlem av Hyrderådet, Willy Landro, skal føre samtaler med sikte på å avklare en mulig sammenslåing. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV. MONTASJE: SAMBÅNDET

ImF Straume og Tremorkirken vil vurdere fusjon

ImF-forsamlingen ImF Straume og NLM-forsamlingen Tremorkirken starter en prosess som kan ende med at forsamlingene slår seg sammen.

Publisert 15. desember 2022 kl. 11.48.

Det får sambåndet.no bekreftet fra medlem av Hyrderådet i ImF Straume, Willy Landro, og leder av Eldsterådet i Tremorkirken, Sturle Minde.

Begge forsamlingene holder til på Straume i Øygarden kommune. ImF Straume har eget lokale i Straume Forum, mens Tremorkirken leier lokale i Startor Storsenter.

Forsamlingene hadde medlemsmøte på samme tidspunkt onsdag kveld. ImF Straume samlet om lag 60 til fysisk møte, mens Tremorkirken hadde sitt møte digitalt.

Initiativ

I ImF Straume er det satt ned en gruppe på tre personer med representasjon fra Hyrderådet, forsamlingsstyret og fra eier av Straume Forum, Straume Forum AS.

– Det var Hyrderådet som tok initiativ overfor forsamlingsstyret til å ta kontakt med Tremorkirken med invitasjon til samtaler, sier Willy Landro.

sambåndet.no vet at styret for ImF Straume var delt i sitt vedtak, men at det var et tydelig flertall for å føre samtaler.

Positiv

– Vi tre i gruppen fra ImF Straume har hatt ett møte med representanter fra Tremorkirken, og der kom det fram at også de var interessert i å føre samtaler for å avklare om det er grunnlag for fusjon, sier Willy Landro.

Dette møtet ble holdt i uke 49.

Landro oppfattet at stemningen på medlemsmøtet til ImF Straume onsdag kveld i hovedsak var positiv.

– Vi vil starte samtalene i januar, sier Landro.

Tremorkirken

Tremorkirken ble etablert som forsamling i 2005 og er innmeldt i Misjonssambandet. De leide første lokaler på Danielsen Sotra og har siden 2007 vært leietaker i Sartor Storsenter.’

– Vi fikk en invitasjon fra ImF Straume om slike samtaler, og vi fikk positive tilbakemeldinger på det fra de hjemmene som var med på det digitale medlemsmøtet. Det sier leder for Eldsterådet i Tremorkirken, Sturle Minde, til sambåndet.no.

Verken Willy Landro eller Sturle Minde ønsker å si så mye mer akkurat nå, heller ikke om hvilke vurderinger som ligger til grunn for å starte samtalene.

Ansatte

– Det er en viktig og spennende prosess vi går inn i, understreker Minde.

ImF Straume har eget lokale, men ikke ansatte. For Tremorkirken er det omvendt. NLM-forsamlingen har blant annet fire pastorer i ulik stillingsprosent.

Det er på det rene at ImF Straume bærer et stort økonomisk ansvar for bygget. Forsamlingene er noenlunde jevnstore med om lag 150 voksne i hver, i tillegg til barn.

HØRING: Christina Ellingsen deltok på høring i Stortinget 17. september 2020 nettopp for å advare om at "kjønnsidentitet" ble tatt inn i straffelovens paragraf om hatefulle ytringer. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDE FRA HØRINGEN

Politiet bekrefter: Anmeldelse for hatefulle ytringer henlagt

Politiet henlegger anmeldelsen mot Christina Ellingsen for påstått hatkriminalitet mot en transperson. Henleggelsesgrunnen regnes som frifinnelse.

Publisert 14. desember 2022 kl. 07.34. Oppdatert kl. 17.02.

Twitter meldte Ellingsen selv om at politiet hadde lagt bort saken (se nedenfor). Hun var anmeldt for brudd på straffelovens paragraf 185 d, som skal verne kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk. Sambåndet omtalte saken på lederplass i julinummeret.

Bekrefter

sambåndet.no tok kontakt med Oslo politidistrikt ved 08-tiden onsdag morgen. Først like før kl. 15 kom svaret fra politiadvokat Marianne Aune. Via en kommunikasjonsrådgiver påpeker hun at politiet ikke gir opplysninger om hvem som er anmeldt eller hvem som har anmeldt. På direkte spørsmål om anmeldelsen av Christina Ellingsen er henlagt, får sambåndet.no likevel bekreftende svar.

– Anmeldelsen er henlagt på koden  »intet straffbart forhold anses bevist», skriver kommunikasjonsrådgiver Kamilla Karlsholmen Hauge.

Frifinnelse

«Dette regnes som en kvalifisert frifinnelse, da slik henleggelsesbegrunnelse fordrer at etterforskningen har frembrakt bevis av tyngde for at den som er anmeldt ikke kan ha begått lovbruddet saken gjelder», forklarer Store norske leksikon.

Ellingsen har ventet på avgjørelsen i nesten åtte måneder. Hun har opplyst at hun har blitt avhørt i til sammen ni timer av politiet.

Høring

Det Christina Ellingsen selv mener å ha uttalt, og som hun ble anmeldt for, er at menn ikke kan bli kvinner.

Sammen med blant andre generalsekretær Erik Furnes i ImF, deltok Ellingsen på høring i Stortinget 17. september 2020 som handlet om hvorvidt straffelovens paragraf om hatefulle ytringer, skulle utvides til å inkludere kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

SJEKK: Jofrid Torland Mjåtveit fra Gjensidigestiftelsen (fra venstre) overleverer en sjekk på 200.000 kroner til pop up-butikken på Bryne. Bente Siqveland Kalheim, Nina Sidletska og Anne Lovise Skailand tar imot. FOTO: Kjersti Landro

Blå Kors Bryne får innvilget prosjektstøtte

I sommer var Blå Kors Bryne med og åpne gratis pop up-butikk og samlingsplass for flyktninger og innvandrere. Nå støtter Gjensidigestiftelsen prosjektet med 200.000 kroner.

Pop up-butikken og samlingsplassen på Saron, Bryne er et samarbeid mellom Blå Kors Bryne, Bedehuskirken og Misjonskirken. Torsdag 8. desember kom Jofrid Torland Mjåtveit fra Gjensidigestiftelsen etter avtale innom. Med seg hadde hun en sjekk på 200.000 kroner til Blå Kors Bryne. Organisasjonen har søkt om prosjektstøtte, og Mjåtveit kom med det innvilgete søkerbeløpet.

Målet
– Det er alltid stas på få overrekke sjekk, og det er ekstra stas når vi klarer å overraske dem uten at de har fått informasjon tidligere, sier Mjåtveit.

I prosjektbeskrivelsen til Blå Kors Bryne står det: «Målet vårt er å lage en samlingsplass for flyktninger/innvandrere hvor de kan bli kjent med hverandre, få norske kontakter og plukke med seg klær og utstyr som de trenger, helt kostnadsfritt. Vi tar imot pent brukte klær og stiller dette ut som i en butikk med kafélokale ved siden av. Her kommer nyankomne flykninger/innvandrere for å «handle» som i en vanlig butikk uten at det koster en krone. Det er leker og tilrettelagt for barn. Behovet er stort, så vi ønsker å utvikle samlingsplassens innhold.»

Blå Kors Bryne har søkt på Gjensidigestiftelsens utlysning i høst – Aktiv fritid for alle 2022 – som har følgende målsetting: At flere skal få delta i organiserte fritidstilbud i lokalmiljøet, som deltakere og som frivillige.

Begrunnelse
– Prosjektet oppfyller kriteriene for å få støtte. Det er basert på frivillighet, og det inkluderer flyktninger og bidrar til integrering, sier Mjåtveit til sambåndet.no.

I begrunnelsen heter det at det er «behov for prosjektet i lokalsamfunnet. Godt begrunnet at tiltaket kan gi positive virkninger for målgruppen. Tiltaket vil trolig kunne vare utover prosjektperioden det søkes om midler til. Vurderer at gjennomføringsevnen til organisasjonen er god. Benytter utstyr organisasjonen allerede eier eller som kan lånes/leies.»

Fantastisk
– Det er helt fantastisk, og vi er veldig glade for at Gjensidigestiftelsen ser på det vi gjør, som viktig arbeid som de vil støtte, sier daglig leder i Blå Kors Bryne, Anne Lovise Skailand, til sambåndet.no.

Hva betyr denne støtten for dere?

– Det betyr at vi kan fortsette arbeidet vi driver.

Hva vil dere bruke pengene til?

– Det vet vi ikke ennå, svarer Skailand.

GODT BUDSKAP: Adventssamling rundt julekrybba på garasjeveggen til Arild Ove Halås og Randi Fagerhol Lauvås. FOTO: Privat

Inviterer til adventssamling

17 grupper fra skoler og barnehager har takket ja til Emblem bedehusforsamlings førjulskos som setter julefortellingen i sentrum.

I fjor laget Arild Ove Halås og kona Randi Fagerhol Lauvås en stor julekrybbe som henger på garasjeveggen deres.

– Vi gjorde det for å minnes hvorfor vi feirer jul. Mange stoppet opp og ga uttrykk for takknemlighet for denne enkle måten å løfte frem julebudskapet på, forteller Halås til sambåndet.no.

Invitasjon
Tilbakemeldingene ga Halås og Lauvås ideen til å invitere barnehagene og 1.-4. klasse på Flisnes og Emblem til en enkel samlingsstund med utgangspunkt i denne julekrybba, og de fikk Emblem bedehusforsamling med på å stå som arrangør. To barnehager og tre barneskoler har takket ja til invitasjonen. De vil ha til sammen 17 samlinger for totalt 370 barn.

Ålesund
Mange av skolene i Ålesund tilbyr også lignende opplegg, som julegudstjeneste. I en e-post til sambåndet.no skriver seksjonssjef skule i Ålesund kommune, Hilde Sørdal, at det i Ålesund kommune er opp til skolene å vurdere om de vil tilby skolegudstjenester til sine elever.

«Kommunen har ingen offentlig politikk i så måte, bortsett fra at slike arrangementer skal vere i tråd med Utdanningsdirektoratet sine retningslinjer», skriver Sørdal.

Spørsmålet fra sambåndet.no om hva hun synes om initiativet fra Emblem bedehusforsamling, har hun ikke svart på.

Kjekt
Når sambåndet.no ringer til Halås torsdag 8. desember, har ektefellene hatt fem samlinger med 120 barn som deltakere. De første samlingene var dagen før.

– Vi hadde laget benker barna kunne sitte på og begynte med et julevers, før Randi leste julefortellingen. Så var det kakao og boller rundt bålpanna og et julevers til avslutning. Vi delte også ut et lite kort med bilde av julekrybba til barna med en liten hilsen fra oss, forteller Halås.

– Hvordan opplevde du de første samlingene?

– Det var veldig kjekt både for barna, de voksne og oss, og det var veldig julestemning med snø. Folk fra Emblem bedehusforsamling var med og bakte 440 boller og 130 liter kakao. Ungene var veldig lydhøre. Ei jente sa: «Nå forstår jeg mer hva julefortellinga er for noe», sier Arild Ove Halås.

SLUTTER: Janne Ferstad har sagt opp stillingen som daglig leder. FOTO: Brit Rønningen

Bergen Kristne Bokhandel jakter ny daglig leder

Den nye daglige lederen av Bergen Kristne Bokhandel bør ifølge nåværende daglig leder tenke kreativt og nytt og ha pågangsmot.

I 2018 overtok Janne Ferstad som daglig leder i Bergen Kristne Bokhandel. Nå har hun sagt opp stillingen og slutter 1. april 2023.

– Det er en bransje som er under press. Den som skal ha ansvaret som daglig leder, må tenke kreativt og nytt og ha pågangsmot og være på. Situasjonen vi har, er utfordrende. Folk endrer vaner slik at det er mer netthandel og masse lydbok og e-bok. Alle skjermene er en konkurrent til det å sette seg ned i ro for å lese en bok, sier Ferstad.

Oppbygging
– Hvorfor slutter du?

– Jeg har vært med i oppbyggingen av butikken i nye og bedre lokaler og med flere ansatte i deltidsstillinger og frivillige medarbeidere. Det er kanskje på tide med annen kompetanse, og kanskje ikke dumt med nye folk som tenker helt nytt.

– Hva skal du gjøre videre?

– Det er litt åpnet.

Bergen Kristne Bokhandel AS ble startet høsten 2015 og eies av flere kristne forlag, organisasjoner, menigheter og privatpersoner. I april 2020 flyttet bokhandelen i nye lokaler sentralt i Bergen.

Kriterier
Styreleder Mildrid Jorunn Haugland i Bergen Kristne Bokhandel AS opplyser at styret jobber med å rekruttere ny daglig leder. De har hatt utlysning i Dagen, BT og på Finn.no.

– I tillegg har vi gjort det kjent gjennom vårt nettverk, sier Haugland til sambåndet.no.

– Hvilken person tenker du at dere trenger?

– Det viktigste er å finne en person som brenner for kristen litteratur og som kan selge og følge opp de frivillige. Den formelle kompetansen må også være på plass. Vedkommende må også kjenne til kirkeliv og kristne organisasjoner i Bergen og stå for det som vi gjør, svarer Haugland.

Behov
– Hvordan går det med Bergen Kristne Bokhandel?

– Salgstallene viser en liten stigning. Det er veldig positivt. Jeg er veldig glad for den flyttingen til nye lokaler. Men jeg skulle ønske vi ble mer brukt. Vi har behov for flere kunder. Det er viktig og verdifullt for Bergen by at der er en slik butikk, sier Janne Ferstad.

Ifølge proff.no hadde Bergens Kristne Bokhandel AS driftsinntekter på 3,8 millioner kroner og et resultat før skatt på 360.000 kroner i 2021. Driftsinntektene økte dermed med nær 26 prosent sammenlignet med 2020. 2020 endte med et underskudd på 215.000 kroner.

Janne Ferstad oppfordrer menigheter, skoler og barnehager til å bruke bokhandelen. Ifølge Ferstad selger de mye til menigheter som kjøper det de trenger til trosopplæring og konfirmasjonsopplegg. De selger også mye barnelitteratur og bibler og nye utgivelser og bestselgere. Bokhandelen sender også på bestilling varer til hele landet. Ferstad ønsker å fremheve utvalget.

– Vi har god bredde i utvalget. Vi har det meste fra de fleste kristne forlagene og kan skaffe andre titler med kort leveringstid, sier hun.

METODISTER: – Bedehusbevegelsen i Norge har vært metodister uten å vite det, mener professor Ola Honningdal Grytten. FOTO: PETTER OLSEN

– Hauge var konservativ

Det er veldig rart at noen prøver å gjøre Hans Nielsen Hauge til anti-konservativ teologisk og en skap-sosialist, mener professor Ola Honningdal Grytten.

SANDNES: Professoren i økonomisk historie ved Norges handelshøyskole deltok på en markering av Hans Nielsen Hauge i Riska bydel i Sandnes 10.–11. november. Arrangør var menighetene i Riska, deriblant Riska bedehusforsamling, og Riska historielag. Torsdag 10. november var det temakveld i Riska kirke der nær 150 personer var til stede. Fredag morgen var om lag 20 personer samlet til lederfrokost på den nystartede Dolly Dimple’s-restauranten i Hommersåk, som er sentrum av Riska. 

Protestantisk

Etter at den litt uvanlige frokosten var fortært, trakk Grytten fram forskning fra slutten av 1800-tallet som viste sammenheng mellom lekmannskristendom og entreprenørskap. Etter reformasjonen på 1500-tallet vokste det fram en protestantisk etikk som sto i forhold til protestantisk teologi, der det handlet om enkeltmenneskets forhold til Gud. Derfor var det viktig at folk kunne lese Bibelen selv. Dette sto i motstrid til katolske land, der tolkning av Bibelen var overlatt til prestene.  

Gjennom den protestantiske etikken som tilsa at man jobbet hardt, kunne lese og skrive og hadde individuelt ansvar, hadde man også evnen til å skape noe og reinvestere penger. Mens kunnskap forble i klostrene i katolske land, ble den tatt ut til folket i de protestantiske. Dermed gikk protestantiske land forbi katolske.  

Bevegelse

Dette var bakgrunnen da Hans Nielsen Hauge ble født i 1771, på Rolvsøy i Fredrikstad. Hauge ble leder av en vekkelsesbevegelse som også ble Norges første folkebevegelse. Han reiste rundt i landet som forkynner, forfattet 34 skrifter og grunnla minst 30 industriforetak.  

Hauge ble ansett som en oppvigler og tilbrakte ni år i fengsel, noe som ødela helsen hans. Han døde i 1824, nær 53 år gammel. 

– Haugianismen ble etter hvert assimilert inn i (tatt opp i, red.anm.) bedehusbevegelsen, sa Grytten. 

Bedehus 

På spørsmål fra Sambåndet om hvordan disse to bevegelsene påvirket hverandre, trekker professoren inn personer som Carl Olof Rosenius (1816–68), Gisle Johnson (1822–94) og Lars Oftedal (1938–1900). 

– Hauge var den første av disse, og det er sterke røtter fra Hauge i bedehusbevegelsen. Men Hauge startet aldri forsamling, han startet venneflokker. Forsamlingstankegangen kom sannsynligvis fra Rosenius, utdypet Grytten. 

Rosenius var ifølge professoren sterkt påvirket av metodismen. – Det var Hauge til dels også, så bedehusbevegelsen i Norge har vært metodister uten å vite det, framholdt Grytten muntert.  

Indremisjon

Hauge var en dynamisk mann, og det var den første generasjonen etter Hauge også. Men så skjedde det noe, mener professoren. Etter hvert var det noen som ble museumsvoktere, mens andre fortsatte å være dynamiske.  

– Og de som var mest dynamiske, gikk inn i bedehusbevegelsen, gjerne indremisjonen. Andre var opptatt av å vokte Hauges tradisjon. Så var det nok etter hvert noen i indremisjonen også som ble opptatt av å bevare det man hadde, konstaterte Grytten.  

Agenda

I høst kom det ut en bok om Hauge, skrevet av Trygve Riiser Gundersen, som er blitt mye omtalt. Gundersen mener at Hauges ettermæle ble kuppet av konservative krefter i form av den lutherske lekmannsbevegelsen. Mannen som på 1870-tallet skrev den første biografien om Hauge, hadde sterke bånd til Lutherstiftelsen, som var forløperen til Det norske lutherske indremisjonsselskap, der nevnte Gisle Johnson var sentral (Normisjon i dag). 

Ola Honningdal Grytten har lest boken. – Gundersen mener at Hauge var en rebell og en radikaler, og jeg synes forfatteren har en agenda der han prøver å gjøre Hauge til en «skap-sosialist», er Gryttens vurdering overfor Sambåndet. 

Professoren viser i stedet til at Hauge og haugianerne hadde sterke liberalistiske trekk.  

– Trygve Riiser Gundersen har rett i at Hauge var en opprører og en rebell. Men det at han prøver å gjøre Hauge til en anti-konservativ mann, anti-konservativ teologisk, synes jeg er veldig rart, fordi Hauge var veldig konservativ teologisk på mange områder. Men han hadde noe rebelsk i seg, vedgår Grytten og viser til kvinnens frie stilling i haugianerbevegelsen. 

Først publisert i Sambåndet nr. 11/22, som kom ut 17. november. 

Fortapt bibeloversettelse

LEDER Bibelselskapet står i fare for å gjøre seg irrelevant for bedehusfolket med den reviderte bibeloversettelsen som kommer i januar 2024.

I mer enn fire år har Bibelselskapet arbeidet med en revisjon av Bibel 2011. Arbeidet ble først offentlig kjent gjennom en artikkel i Vårt Land 25. oktober i år, og Bibelselskapets styre skal gjøre vedtak i desember. Denne gang er det særlig Det nye testamente som har vært under lupen. 

Endringen som er mest omtalt, er at «gå fortapt» i Joh 3,16, blir til «gå til grunne». Reaksjonene fra liberalt hold var forutsigbare: «Jeg er veldig glad for at vi nå ikke lenger skal gå fortapt», uttalte Bjørn Eidsvåg til Vårt Land 31. oktober. Det er en rørende naiv holdning, dette, at Gud skulle la seg styre i sin handlemåte av hvordan hans ord blir oversatt, fortolket eller bortforklart.  

Det er en rørende naiv holdning, dette, at Gud skulle la seg styre i sin handlemåte av hvordan hans ord blir oversatt, fortolket eller bortforklart

I Dagen 7. november skrev tidligere Fast Grunn-redaktør Jon Kvalbein at utskiftningen av ordet «fortapt» «signaliserer en læremessig endring som ikke kan aksepteres». 9. november avviser generalsekretær i Bibelselskapet, Øyvind Haraldseid, dette. Han skriver at «gå til grunne» handler om en «evig ødeleggelse». Oversettelsen beholder betydningen at «uten Jesu frelse er mennesket redningsløst fortapt».  

Skal vi tro generalsekretæren, ønsker altså Bibelselskapet ikke å endre forståelsen av Den lille bibel, heller ikke det evige alvoret i verset. Det er vi selvsagt glad for, men setter da spørsmålstegn ved hvorfor de vil endre ordlyden og dermed åpne for den forståelsen som eksempelvis Bjørn Eidsvåg umiddelbart gjør seg til talsmann for. Bibelselskapet mener «gå til grunne» ligger nærmere det greske verbet som er brukt, men fraviker denne oversettertanken i andre endringer (såkalt kjønnsinkluderende språk). 

Fra å ha en anerkjent bibeloversettelse av 1930 gjorde Bibelselskapet seg i mange år uaktuelle på bedehuset med «meningsoversettelsen» som kom i 1978

Fra å ha en anerkjent bibeloversettelse av 1930 (bokmål) gjorde Bibelselskapet seg i mange år uaktuelle på bedehuset med «meningsoversettelsen» som kom i 1978. Denne utgaven banet vei for misjonseide Norsk Bibel AS og deres oversettelse av 1988 (revidert i 2007). En av oversetterne, Thoralf Gilbrant, framholdt i boken «Hva er skjedd med Bibelen» at Bibelselskapet i 1978 brøt med en 150-årig bibeltradisjon: «Viktige ord som i århundrer har stått som bærere av teologiske hovedbegreper, er kastet ut av Bibelen.»  

Etter at Bibelselskapet nærmet seg 1930-oversettelsen i 2011, er det nå endringsiveren fra 1978 som styrer. Annenhver, altså. Det er ingen automatikk i at en ny bibeloversettelse blir tatt i bruk. Vi tror utgaven fra Norsk Bibel, som nå utgis av ImF-deleide Lunde Forlag, vil få et styrket marked framover.

Først publisert i Sambåndets novembernummer, som kom ut 17. november.

Les også: Hva er risikoen med ny bibeloversettelse?

FORNØYD: Kenneth Foss kan konstatere at det var flere på Lederkonferansen i år enn i fjor. FOTO: PETTER OLSEN

Planlegging i gang for neste år

Lederkonferansen 2022 er over, og bibelcampsesongen er evaluert. Det er tid for oppsummering og å se framover.

375. Det blir stående som det offisielle tallet for antall registrerte deltakere på årets lederkonferanse. Arrangements- og markedsansvarlig i ImF, Kenneth Foss, har dermed sine ord fra i fjor i behold om at det ville bli flere enn de 356 som kom inn døren til Straume Forum på fjorårets konferanse.

– 375 er færre enn det var i perioden 2017–19, og jeg skulle gjerne ha sett at antall deltakere passerte 400 igjen. Men det er likevel mye folk, og vi kan ikke være misfornøyd, sier Foss til Sambåndet. 

I tillegg til de 375 var det 25 personer som kun deltok på generalforsamlingen (GF) som foregikk på lørdagen under Lederkonferansen. Antall utsendinger der kom opp i 142, mot 194 med stemmerett i 2019. Det er en nedgang på 27 prosent.

Tidspunkt bestemt  

På nyåret skal Kenneth Foss samle programkomiteen for Lederkonferansen for å evaluere og begynne arbeidet med neste års arrangement. Men tidspunkt for neste års konferanse er allerede klart – det blir 3. til 5. november.

– Utfra evaluering i konferanseappen og tilbakemeldinger ellers, virker folk stort sett fornøyd, konstaterer Foss. 

Sambåndet vil komme tilbake når det er mer å si om evalueringen. 

SANG: Et lovsangsteam fra Bedehuskirken på Bryne ledet allsangen på lederkonferansen i år som i fjor. FOTO: PETTER OLSEN

Kvinner 

Nytt i 2022 var at seminarene gikk på formiddagstid, mens nettverk var samlet på ettermiddag og kveld.

– Hensikten var at de som har problemer med å være til stede fra starten av dagen fredagen, i størst mulig grad skulle få med seg nettverkssamlingene. Vi får se på om det blir videreført, sier Foss. 

I avisen Vårt Land ble det gjort et poeng av at tre av fem talere på fellessamlingene i år var kvinner.

– Kjønnsfordelingen har i alle år vært en utfordring i flere sammenhenger, så i år var vi veldig fornøyd med akkurat det, sier Kenneth Foss.

Han understreker likevel at komiteen ikke driver med kjønnskvotering, det er budskapet man tror taleren kan bidra med, som er det viktige. 

Også de fem møtelederne på fellessamlingene hadde god fordeling – tre menn og to kvinner. 

Bibelcampen 

Når det gjelder Lyngdal Bibelcamp (LBC) 2022 har man dette året i større grad enn tidligere klart å registrere hvor mange gjester som overnattet på rom/leiligheter eller campingenheter som telt, campingvogn eller bobil. Antall gjestedøgn kom derfor opp i 8611. Dette er langt høyere enn i fjor (4182), men i 2021 ble det ikke i samme grad registrert antall gjester på hver overnattingsenhet. Derfor blir det feil å sammenligne direkte med fjoråret.  

– Vi håper vi bedre kan sammenligne 2023 med 2022, sier arrangementsansvarlig i KVS Drift AS, Mats Alvheim, til Sambåndet. 

Et trekk han merker seg med årets sesong, er at det var færre som bodde på rom enn tidligere år, særlig var det god kapasitet på dobbeltrom. Med andre ord var det flere som bodde i telt eller campingvogn i år. 

LEK: Lått og løye er en del av livet på Lyngdal bibelcamp, så også i 2022. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Booking 

– Bookingen av rom og leiligheter for 2023-sesongen starter 5. januar, opplyser Alvheim. 

Kenneth Foss kan fortelle at programkomiteen for Bibelcampen har vedtatt en endring for 2023.

– Vi vil åpne for å dele kveldsmøtene i løpet av en uke, på flere talere, sier han. 

Planen er å ha hovedtalere og leirsjefer til LBC klar innen 1. januar.  

Først publiser i Sambåndet 11/22, som kom ut 17. november.