FARSUND: Brøvigs Minde barnehage ligger høyt hevet i Sundeveien, like utenfor bykjernen. FOTO: PETTER OLSEN

Vil forhandle om salg av barnehage

/0 Kommentarer/i , /av

Styret for misjonseide Brøvigs Minde barnehage har tatt kontakt med Farsund kommune med tanke på salg av barnehagen.

Publisert 18. august 2022 kl. 19.30.

Det går fram av en pressemelding fra ImF Sør, som eier og driver barnehagen. Ansatte og foreldre er orientert i eget møte.

Styret for Brøvigs Minde barnehage AS ønsker nå å få avklart om det er grunnlag for forhandlinger om mulig salg av bygningsmasse og barnehagedrift til Farsund kommune.

Økonomi

– Barnehagen og dens styre, har i lengre tid arbeidet aktivt for å bedre en anstrengt økonomi, uten at det har ført til forventede resultater. Færre barn, pensjonskostnader, gjeld  og innstramminger i tilskuddsordninger har ført til at styret har kommet til denne beslutning, heter det i pressemeldingen.

Tre avdelinger

Barnehagen ligger rett utenfor bykjernen i Farsund. De beskriver seg selv som «en flerkulturell, privat barnehage med kristen formålsparagraf».

Brøvigs Minde barnehage ble åpnet i april 1972. I april 2014 flyttet de inn i nytt bygg ved siden av det gamle. Barnehagen har tre avdelinger med plass til totalt 62 barn.

ÅPNINGSDAG: På åpningsdagen for KVS Lyngdal møtte 388 elever opp, noe som er rekord for skolen. FOTO: Andreas Kjøndal

Rekord for KVS Lyngdal

/0 Kommentarer/i , /av

På åpningsdagen for nytt skoleår på KVS Lyngdal møtte 388 elever frem. Det er det høyeste antallet skolen noen gang har hatt.

– Det er veldig flott at så mange vil gå hos oss, sier rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal til sambaandet.no.

Skoleåret 2022-23 setter altså den ImF-eide videregående rekord i antall elever. Hele 388 elever møtte frem på åpningsdagen 17. august. Det er åtte flere enn i fjor høst.

– I år har vi budsjettert med 390 elever, så vi var ganske nær det vi har budsjettert med, forteller Andersen.

Mandag skrev sambåndet.no at KVS Bygland fikk sitt nest høyeste antall elever, med 77.

Kapasitet
– Hvordan er det med kapasiteten på skolen?

– Vi har 320 elever som skal bo på internat. For å få nok kapasitet har vi revet den gamle rektorboligen og satt opp et nytt modulbygg som kom på plass i juli, noe som har gitt oss 44 nye rom.

Rekord i elevtilgang betyr at det helt fullt på skolens internat, men Andersen opplyser at de har noen få ledige skoleplasser på studiespesialisering.

Ansatte
– Hva med ansatte?

– Vi klarer oss med de lærerne vi har, men vi har ansatt flere på internat, en stilling som internatmedarbeider.

Andersen fremholder at denne økningen i elevtilgang ikke betyr at skolen ikke behøver å bekymre seg for økonomien.

– Skolens økonomi er i en negativ utvikling, siden tilskuddet gikk ned fra 2021 til 2022, og på grunn av økte strømutgifter, sier Andersen.

Ambassadører
– Hvordan forklarer du denne rekorden i antall elever?

– Mange elever er gode ambassadører for skolen. Fornøyde foreldre og elever er de beste ambassadørene, svarer Ståle Andersen.

I helgen blir det klart hvor mange elever den tredje videregående skolen ImF eier helt eller delvis, Framnes kristne vidaregåande skule, får i høst. Bildøy bibelskole og flere folkehøgskoler åpner også da.

GLØD: "Som finnmarking er det stort å være vitne til denne kjærlighet, glød og nød for mitt folk!", skriver Håkon Garvo. FOTO: LEO KJÆR

Vitnesbyrd fra velsignet leir 

/0 Kommentarer/i , /av

Uken som ligger bak meg, har vært blant de mest velsignede uker i mitt snart 30-årige liv. Jeg har fått være med på Vitne – Finnmark sin første leir!

For dere som ikke har fått dette med dere, så har det vært innbudt til leir i Finnmark 1.–5. august, en annerledes og ny leir med et sterkt budskap om å dele evangeliet. (Sambåndet forhåndsomtalte leiren i nr. 6–7/22, red.anm.) 

På leiren hadde vi to utreisedager hvor vi reiste ut til plasser for å holde møter og barnelag, og på disse møtene bidro leirens deltakere med taler, åpninger, ledelse, andakter, musikk og aktiviteter med mer. Plassene vi tok turen til, var Karasjok, Indre Billefjord, Lakselv, Nyvoll, Kvalsund og Hammerfest. Det er forskjellig fra plass til plass hvor mye møter det er på sommeren, og noen av plassene har få møter gjennom året. Vi opplevde stor takknemlighet fra de som kom på arrangementene, vi fikk sterke møter med lokale kristne og fikk kjenne på søskenfellesskapet i troen på Jesus. 

Samtidig som deltakerne deltok aktivt i forkynnelsen på utreisene, fikk de høre og ta imot fra Guds Ord. Vi hadde med Thor Fremmegård, bibelskolelærer ved Fjellheim Bibelskole, og han holdt rike bibeltimer for oss om temaet «Guds velsignelse». Det var utrolig flott å lytte til det Herren hadde lagt Thor på hjertet, og det var virkelig til stor velsignelse! 

Seminarer 

ARKTISK: «Vi fikk til og med oppleve havtåka på Nordkapp», rapporterer Håkon Garvo. FOTO: LEO KJÆR

Det ble en del farting rundt i Finnmark så deltakerne fikk virkelig sett seg om. Vi fikk til og med oppleve havtåka på Nordkapp! Midtveis i leiren skiftet vi boplass. Leirens første del var på Karalaks Leir- og utfartssenter i Porsanger kommune, før vi etter hvert flyttet til Repparfjord Camping og misjonssenter i Hammerfest kommune. Det er spennende med en leir hvor leirens start og slutt er ca. 100 km fra hverandre! 

I løpet av dagene hadde vi to seminarer. Ida Johnston som har virket som barnemisjonær i Finnmark i snart 40 år, delte med oss kall og erfaringer fra tjenesten. Det var både utfordrende og inspirerende å lytte til. Ida er virkelig et stort forbilde, hun har holdt fast på kallet og Guds Ord og stått stødig i tjenesten gjennom mange år. Vi er utrolig takknemlighet for Ida og det hun delte med oss. Vær gjerne med og be for Ida og tjenesten hennes i Guds rikes arbeid! 

SEMINAR: «Vi delte om det store vi har fått være med på, men også om utfordringene som kommer i arbeidet her nordpå», forteller Håkon Garvo, som har tatt dette bildet.

I den andre seminarbolken var det noen av oss ledere på leiren som skulle i ilden. Ester Høgsås som er barne- og ungdomsarbeider for Finnmark Indremisjon i Vadsø og Vardø, Per Tore Pedersen som har vært barne- og ungdomsarbeider i Lakselv for Misjonssambandet (NLM) Region Nord og undertegnede som er barne- og ungdomsleder i Finnmark Indremisjon.  

Det ble et sterkt seminar hvor både gleder og sorger fikk plass. Vi delte om det store vi har fått være med på, men også om utfordringene som kommer i arbeidet her nordpå, hvor det kristne miljøet kan være lite, og du kan stå mye alene. Et ærlig og sterkt seminar om tjenesten i Guds rikes arbeid i Finnmark. Husk gjerne på oss og andre som står i Herrens tjeneste her nord! 

Nød 

Som finnmarking er det stort å være vitne til denne kjærlighet, glød og nød for mitt folk! Der er mange plasser her nord hvor det verken er kristent arbeid eller kristne som bor, og det er utrolig sterkt å se ungdom som virkelig brenner for at evangeliet skal nå ut! Jeg ble minnet om det flere ganger i løpet av leiren: de mange rundt omkring i vårt land som har gitt av sin tid og sine penger, de mange som har ropt til Herren for Finnmark.

 

VÅTT: «Det ble en del farting rundt i Finnmark så deltakerne fikk virkelig sett seg om. Leirens første del var på Karalaks Leir- og utfartssenter i Porsanger kommune, før vi etter hvert flyttet til Repparfjord Camping og misjonssenter i Hammerfest kommune.» Det forteller Håkon Garvo, som har tatt dette bildet.

Det er en dyp takknemlighet som sitter i meg og jeg ber om at dere fortsatt kan huske på oss! Husk på de hellige, husk på arbeidere i Guds rikes arbeid og be om at Jesus kan få lov å gjøre noe stort i nord! 

Ny leir

Vi har et sterkt ønske om at dere kan ta med Vitne – Finnmark på deres bønnelister, vi er utrolig takknemlig for alle som har vært med og be for leiren, og vi ser med forventning fram til hva Herren ønsker å bruke dette arbeidet til.  

FORBØNN: «Jeg ber om at dere fortsatt kan huske på oss! Husk på de hellige, husk på arbeidere i Guds rikes arbeid og be om at Jesus kan få lov å gjøre noe stort i nord!» Slik lyder oppfordringen fra Håkon Garvo. FOTO: LEO KJÆR

Vi satser på en leir i Øst-Finnmark neste sommer og har allerede begynt å glede oss til det! Matteus 9,37–38: Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

 Rapporten er skrevet av Håkon Garvo, barne- og ungdomsleder i Finnmark Indremisjon. Først publisert i Sambåndet nr. 08/22.

HUSTADVIKA: Kretskontoret holder til på leirstedet Frænabu. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Utfordrende økonomi i Nordmøre og Romsdal Indremisjon

/0 Kommentarer/i , /av

Sommergave og inntekter fra overnatting gjør at Nordmøre og Romsdal Indremisjon kan drive videre uten å måtte nedbemanne.

– Økonomien har vært litt ekstra trang i vår, innrømmer kretsleder Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) overfor sambåndet.no.

Tidligere i sommer sendte kretsen ut en giro for sommergave der de skriver at økonomien er såpass utfordrende at NRI står i fare for å måtte redusere antall årsverk i kretsen og på leirstedet Frænabu.

Ikke nytt
– Situasjonen er noe endret siden det brevet ble sendt. Vi har fått inn penger i form av gaver, og vi har tjent ekstra på camping og overnatting, forteller Martinsen.

Det er ikke noe nytt med trang økonomi i NRI. Martinsens forgjenger, Arild Ove Halås, gikk både i 2012, 2014 og 2017 ut i blant annet Sambåndet med at den økonomiske situasjonen for kretsen var slik at det var fare for at en måtte redusere antall årsverk.

Underskudd
– Jeg håper vi er kommet over kneika. Vi satser på vanlig sesong i høst, sier Martinsen.

Rapporten som er utarbeidet pr. 31.05.2022, viser et underskudd på kr 920.146 (inkludert krets, Visthus og Frænabu). På samme tid i fjor var underskuddet på 305.274.

Tallene for gavene som er kommet inn etter at kretsen sendte ut giroen, er ikke helt klare, men ifølge Martinsen har det komme inn cirka 50 000 kr i sommergave.

Bemanning
– Så det er ingen planer om nedbemanning?

– Så langt har ikke styret drøftet nedbemanning. Vi har hatt en naturlig reduksjon i årsverk ved at et vikariat gikk ut, svarer Martinsen og påpeker at ansettelser er kretsstyrets ansvar.

Leder i kretsstyret, Oddvar Myrset, skriver i en e-post til Sambåndet at kretsstyret ikke har drøftet reduksjon av bemanningen så langt.

Inntekter
– Dette er selvfølgelig noe som må diskuteres, men vi vil unngå det om vi finner andre løsninger, skriver han i e-posten.

På spørsmål om hva den økonomiske situasjonen betyr for arbeidet i kretsen, svarer han at kretsstyret bør ta stilling til det på neste kretsstyremøte og tenke gjennom hvordan en kan bruke kreftene mest mulig effektivt og hva som kan gi NRI flere inntekter.

ELEVTALL: Rektor Steffen Røykenes gleder seg over "nesten-rekord" for KVS Bygland denne høsten. FOTO: PETTER OLSEN

God semester-åpning for KVS Bygland

/0 Kommentarer/i , /av

På åpningsfesten på KVS Bygland søndag møtte det opp 77 elever. Det er 7 flere enn det skolen har budsjettert med.

– Vi har hatt 80 elever, men dette er en god nummer to. Det er vi særdeles fornøyd med, sier en glad rektor, Steffen Røykenes, ved KVS-Bygland til sambåndet.no om inntaket til skoleåret 2022-23.

På skolens åpningsfest søndag 14. august møtte alle de 77 elevene son skolen hadde forventning om. I fjor høst startet KVS Bygland med 60 elever, men i vår var de 57 elever.

Fullt
– Hvordan er dette elevtallet i forhold til det dere har budsjettert med?

– Vi budsjetterte med 70 elever. Med de økte inntektene på elevinntaket får vi dekket inn igjen noe av de økte utgiftene til strøm og mat. De sju ekstra elevene som er begynt, gir en økt inntekt på ca. 750 000,- for 2022, sier Røykenes.

Han opplyser om at de har plass til to gutter på Byggfag, ellers er internatet helt fullt med 68 elever. Fordelingen er 45 elever og fullt på naturbruk – med venteliste i tillegg – og 32 på byggfag.

HOVEDBYGG: Steffen Røykenes viser fram et av de nyoppussede rommene på det gamle internatet. FOTO: PETTER OLSEN

Internat
– For å huse alle elevene, har vi måttet ta i bruk det gamle internatbygget. Der har vi pusset opp rommene og bad, sier han.

Seks rom er klar, og to til skal klargjøres. På disse rommene skal det til sammen bo ni elever.

– Mye av tømrerarbeidet er gjort av husfar Espen Ripegutu, forteller Røykenes.

De to andre videregående skolene som ImF eier helt eller delvis, KVS Lyngdal og Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS), har ennå ikke startet skoleåret. KVS Lyngdal har oppstart onsdag 17. august, mens Framnes har åpningshelg 20.–21. august.

OPTIMISTISK: - Hils hjem og si at vi er ved god mot og klar for 20 nye år, avsluttet rektor Steffen Røykenes festen som markerte KVS Byglands 20-årsjubileum. FOTO: PETTER OLSEN

Har bygd karakter på Bygland i 20 år

/0 Kommentarer/i , /av

- De får bygge karakter, sa lærer Hans Olav Gurebo om hva som skjer med elevene som kommer til den ImF-eide skolen midt i Setesdal.

BYGLAND: Lørdag 13. august markerte KVS Bygland sine første 20 år på historisk grunn i Bygland sentrum. Og det var ikke bare karakterer i vanlig forstand han tenkte på, skogsbrukslæreren som ble intervjuet på scenen av inspektør Jon Gunnar Kjetså. Og det selv om Ole Magne Omdal trakk fram fra sin rektor-tid med start i i 2012, at også skoleresultatene var gode.

– Det gildeste er å se utviklingen faglig og personlig som de får gjennom året. Fra de kommer hit litt nervøse til de sitter her på en scene. Og at man kan være med og dele tro og ha et innspill i hverdagen, utdypet lærer Gurebo.

Og tredjeårselev Daniel kunne bekrefte fra sofasetet ved siden av: – KVS Bygland har forandret livet mitt. Det har vær helt fantastisk, med engasjerte lærere.

SAMTALE: Lærer Hans Olav Gurebo (til venstre) og tredjeårselev Daniel ble intervjuet av inspektør Jon Gunnar Kjetså. FOTO: PETTER OLSEN

De første skolebygningene der KVS Bygland holder hus, ble bygd rundt 1918, fikk vi høre. Da var det to skoleslag på tunet, en landbruksskole og en husmorskole. I 1964 var begge disse lagt ned og avløst av en praktisk skogsskole i regi av daværende Aust-Agder fylkeskommune. Den holdt på fram til 200o, hvoretter skolebygningene sto tomme i et par år. Da var det snakk om å etablere  eksempelvis asylmottak på eiendommen. Men slik skulle det ikke gå.

Berømt telefonsamtale

Leidulv Nesgård var på denne tiden rektor på misjonseide Lyngdal jordbruksskole (Nå KVS Lyngdal). I august 1999 mottak han telefonsamtalen som skulle bli begynnelsen på KVS Byglands historie. I den andre enden av fasttelefonlinja var fylkesordfører i Aust-Agder, Jon Fløistad: «Kan dykk overta Bygland skogsskule?, lød spørsmålet til en overrasket rektor.

REKTOR: Leidulv Nesgård fikk den berømte telefonsamtalen som startet historien til KVS Bygland. FOTO: PETTER OLSEN

Nesgård husker godt hva han svarte: «Tuller du med meg?» Men den avtroppende fylkesordføreren fra Sp mente alvor.

«Gudfeldig»

– Jeg tror det var «gudfeldig» at han ringte til misjonseide Lyngdal jordbruksskole. Han visste at Johan Martin Wisløff som generalsekretær for Indremisjonsselskapet, hadde startet Tomb jordbruksskole. Der sa forresten ikke grisen «nøff», men «wisløff», imiterte Nesgård – til stor munterhet fra salen. – Takk for at du ringte, Jon, hilste Leidulv Nesgård den tilstedeværende fødselshjelperen.

Forhandlingene kom i gang, der daværende styreleder i Lyngdal, Arnt Taksdal, var sentral. Ommund Tveit, som var rektor før tidligere nevnte Ole Magne Omdal, hadde for øvrig med seg hilsen fra Taksdal til festdeltakerne.

Bare tre stemte imot

Forhandlingene endte med at ImF skulle få overta skolebygningene fra Bygland kommune for den samme symbolske krona kommunen selv hadde betalt til fylket. 10.000 dekar eiendom fulgte med. Bygland kommune stilte også med tre millioner til internat, og det tilsvarende beløp kom fra Agder skogeierlag. På generalforsamlingen til Indremisjonsforbundet i 2001 var det kun tre stemmer imot å overta skolen på Bygland, resten stemte for.

– Og jeg var ikke en av de tre, avklarte generalsekretær i ImF, Erik Furnes, i sin hilsen til jubilanten.

– KVS Bygland er en nydelig blomst i den buketten av 25 skoler som ImF er hel- eller deleier av. Skolen har stått vårt hjerte nær i de utfordringer som har vært, sa Furnes.

KFF: Jorunn Hallaråker Heggelund gratulerte på vegne av Kristne friskolers forbund. FOTO: PETTER OLSEN

Menneskerettigheter

Karl Johan Hallaråker var generalsekretær i ImF da beslutningen ble tatt, og Leidulv Nesgård husket at Hallaråker talte ut fra Åpenbaringen under innvielsesfesten 14. august 2002. Eks-generalens datter, Jorunn Hallaråker Heggelund, var en av flere som hadde kjørt langt for å kunne være med på festen 20 år senere. Som nytiltrådt generalsekretær i Kristne friskolers forbund (KFF) hadde hun med seg hilsen fra faren sin.

– Friskoler eksisterer ikke på grunnlag av velvilje fra politikere, men på basis av menneskerettighetene, understreket Heggelund.

Hun beklaget at regjeringen Støre ikke tar med friskolene i sitt ønske om å styrke skolesektoren i Norge.

– KVS Bygland er unntaket som bekrefter regelen, i og med den kom som en gavepakke, med dere som jobber her, vil noe ekstra for elevene. Ulike meninger og måter å leve på, splitter ikke, det er måten vi møter hverandre på, som gjelder, understreket Jorunn Hallaråker Heggelund.

GODT FORHOLD: Bygland-ordfører Sigbjørn Åge Fossdal (Ap, til venstre) garanterte at KVS Bygland og rektor Steffen Røykenes ikke ville få problemer med lokalpolitikerne. I midten i bakgrunnen tidligere rektor Hallvard Nessa flankert av styreleder for skolen, Gabriel Pollestad, (t.v.) og tidligere styreleder Terje Greibesland. FOTO: PETTER OLSEN

Garanti

Flere av de øvrige talerne hektet seg på KFF-generalens innlegg:

– Skal vi kunne si at foreldreretten betyr noe, er det viktig å ha slike skoler. Det er noe som samfunnet vårt trenger. Alle forsøk på å ensrette et samfunn har gjennom historien vist seg å være en fiasko, framholdt Erik Furnes.

Sigbjørn Åge Fossdal er ordfører for Ap i Bygland kommune.

– Jeg tror ikke dere skal få problemer med politikerne i Bygland, det er en garanti, erklærte Fossdal og fortsatte:

– Skoleanlegget har betydd mye for bygda i alle år. At vi overdro for 1 krone sier noe om hvor mye skolen betyr. Vi ønsker å være en aktiv medspiller og tilrettelegger, sa ordføreren.

FYLKET: Varaordfører Bjørn Ropstad i Agder fylkeskommune forsikret at KVS Bygland også hadde en heiagjeng i fylket. FOTO: PETTER OLSEN

Heiagjeng

Bjørn Ropstad er tidligere ordfører i nabokommunen Evje og Hornnes kommune og nå varaordfører for KrF i Agder fylkeskommune.

– Det var en vidsynt fylkesordfører som i sin tid tok telefonen til Leidulv, og veldig bra at utfallet ble som det ble. 20 år er ingen selvfølge. Dere skal vite at dere har en heiagjeng på fylket også som ønsker at dere skal lykkes, sa Ropstad.

Nøyaktig etter oppsatt tid kunne rektor Steffen Røykenes oppsummere i en optimistisk tone, selv om elevtallet «i mange år har vært som å spille lotto», som han uttrykte det. I løpet av søndagen er 77 elever ventet inn på tunet.

«Utrolig glad»

– Det er ikke rekord, men en god nummer to, og vi er utrolig glade for elevtallet, sa Røykenes. Om arbeidene som er gjort i sommer for å gjøre skolen klar til så mange, fortalte han at «siste sagspon ble sopt opp et kvarter før dere kom».

– Hils hjem og si at vi er ved god mot og klar for 20 nye år, avsluttet Steffen Røykenes, før han kunne invitere til viltgryte og kaffe i hovedbygningen.

GJESTER: Festen fant sted i gymnastikksalen på KVS Bygland, med matservering i administrasjonsbygget. FOTO: PETTER OLSEN

LEIR: Flerkulturell leir på Ognatun skulle gjerne hatt flere leirledere. Her fra tilsvarende leir i 2019. FOTO: Privat

– Lettere å få frivillige til dugnad enn til leir

/0 Kommentarer/i , /av

Flerkulturell leir på Ognatun skulle gjerne hatt flere frivillige ledere, og i Indremisjonsrøsten etterlyser ImF Sør leirledere.

– Det er vanskelig å få tak i nok ledere. Det sliter på de ansatte og de andre leirlederne, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no.

På kretsens leirsted Ognatun er det flerkulturell leir 11.–14. august. Når sambaandet.no intervjuer Lauvås dagen før leiren, har fire leirledere trukket seg.

– Når vi mangler leirledere, blir det veldig travelt for de ansatte og leirlederne. Og det går også utover leirdeltagerne.

Til den flerkulturelle leiren er det det 71 deltagere fra til sammen 15 familier, og det er 11 ledere og to-tre hjelpeledere.

Engasjement
– Hvordan er engasjementet for Ognatun i forhold til engasjementet for å stille som leirledere?

– Det er godt engasjement for at leirstedet Ognatun skal være i god stand og være tjenlig for våre arrangement. Vi opplever at det er lettere å få tak i folk til dugnadsarbeid på huset enn å få tak i folk til å være leirledere, svarer Lauvås.

Noe av det samme erfarer kretsleder Ragnar Ringvoll i ImF Sør.

– Det er krevende å få nok ledere til vår leirvirksomhet. Vi bruker mye ressurser på å få nok ledere. Vi må også vurdere om vi må avlyse noen leirer på grunn av mangel på frivillige, sier Ringvoll.

Forklaringer
I lederplass i siste nummer av kretsbladet Indremisjonsrøsten skriver André Heradstveit, medlem i Barne- og ungdomsrådet i ImF Sør, at de mangler leirledere, og han oppfordrer folk til å melde seg.

– På våre leirsteder er det god oppfølging når det gjelder dugnad for å holde bygningene i stand. Det er et lite problem med å få folk til dugnad. Det er enklere å få folk til å stille på dugnad enn å stille som leirledere, fortsetter Ringvoll og legger til:

– Det virker også som pandemien har gjort det enda mer krevende å få tak i leirledere. Jeg vet ikke hvorfor.

Lauvås har en annen forklaring på hvorfor det kan være utfordrende å få tak i nok leirledere.

– Leir er helgebasert, og helg er den viktigste fritiden. Mange har en krevende hverdag og opplever det krevende og da skulle engasjere seg som leirleder. De vil heller ha skikkelig fri i helgene, sier han.

Raknestunet
Nordhordland Indremisjon har nylig rehabilitert og bygd ut leirstedet Raknestunet, som skal ha åpningshelg 19.–21. august. Kretsleder Vegard Hetlebakke kan fortelle om en enorm dugnadsinnsats for det nye bygget.

– I Nordhordland er det mange som er glade i Raknestunet og som synes det kjekt med et nytt bygg.

Mange er engasjert og synes det er viktig arbeid, sier Hetlebakke.

– Hvordan er engasjement for å være leirleder sammenlignet med engasjementet for bygget Raknestunet?

– Jeg synes er god dugnadsånd både når det gjelder huset og våre leirer. I sommer har vi hatt gode ledere til leirene, men det er mye jobb å ringe rundt og rekrutter leirledere. Noen leirer er det vanskeligere å rekruttere til enn andre, svarer Vegard Hetlebakke.

RONG: Nedlagde Blomvåg skule ligg like ved avkøyringa som fører ned mot Blomvåg kyrkje. Bildet er frå 2008. FOTO: 3s/Wikimedia Commons

KrF røysta imot kristen friskule i «gamle» Øygarden

/1 Comment/i , /av

ANALYSE KrF viste til "den politiske situasjonen" då partiet røysta saman med fleirtalet for å seia nei til kristen friskule i Blomvåg. Sotralista (SL) vart splitta i kommunestyret.

Danielsen skole AS har søkt Utdanningsdirektoratet (Udir) om godkjenning for ein skule for 80 elevar frå 1.-7. trinn frå hausten 2023. Slik prosessen er, skal vertskommunen uttala seg, og  fleirtalet av kommunestyrerepresentantane rår Udir til å avvisa søknaden.

Ulikt med Ap- og Sp-styrte Voss herad, der Sambåndet tidlegare har skrive om at det er massiv motstand mot friskule, har ikkje nokon av dei tradisjonelle politiske blokkene fleirtal i Øygarden kommune. H, KrF, Frp og Venstre har til saman 19 av 45 representantar i kommunestyret og manglar då fire på å ha fleirtal. På den andre sida har Ap, Sp, SV og Raudt 15 representantar og treng åtte fleire for å koma over midten. Til dømes har Sotralista (SL) fem røyster og Folkets parti (FP) tre. Folkets parti  bar tidlegare namnet «Folkeaksjonen nei til mer bompenger».

Foreldreinitiativ

I søknaden til Udir gjer Danielsen skole AS det klart at dei først vil avklara med kommunen om det er mogleg å overta bygget etter Blomvåg skule, som vart vedtatt nedlagd våren 2022. Dei fortel at dei har hatt kontakt med foreldre sidan våren 2021. Ei gruppe på ti foreldre har kome med eit formelt initiativ overfor Danielsen-skulane om å etablera ein kristen barneskule i Blomvågen. Foreldregruppa har orientert om at om lag 50 foreldre i området i skuleåret 2020/21 meldte ei generell interesse for friskule.

Foreldregruppa har i dag dialog med 20-25 familiar som er særleg interessert i ein kristen friskule i området rundt Blomvåg. Det er òg interesse for ein slik skule i andre område av gamle Øygarden kommune som ikkje er berørt av skulenedlegginga i Blomvåg. Totalt kan ein då snakka om 25-50 familiar. Fleire av desse har meir enn eitt barn i barneskulealder.

Kommunedirektøren tilrådde å seia nei både til etablering og sal av bygg. Ved kommunesamanslåinga i 2020 hadde nye Øygarden kommune 21 skular. Ifølgje kommunedirektøren er det politisk fleirtal for «å utvikle ein meir rasjonell skulestruktur med færre einingar». Elevane på Blomvåg skule vart frå hausten 2022 flytta til naboskulane Rong og Tjeldstø, som soleis har fått styrka sitt elevgrunnlag.

Fellesframlegg

Saka var til handsaming i Utval for tenestår og levekår (UTL) 1. juni. På vegner av Folkets parti (FP) sette Per Reidar H. Wergeland Asheim fram forslag om både å tilrå godkjenning og å selja skulebygget til Danielsen skole AS.

Ernst Morten Einarsen (H) leverte eit fellesforslag som òg inkluderte Frp, SL og KrF. I punkt ein heiter det at Øygarden kommunestyre er «positiv til at kommunen har skular drivne av private/ideelle aktørar». Men sidan det nyleg er vedtatt å leggja ned ein skule i Blomvåg, kan ikkje kommunestyret (punkt to) tilrå etablering av ny skule i området. Fellesframlegget seier ikkje direkte nei til sal av skulebygget, men viser (punkt tre) til at det i september skal koma ei sak om etterbruken.

Asheim sitt framlegg om å seia ja til etablering og sal, fekk berre Folkets parti si eiga røyst, medan Einarsen sitt fellesframlegg fekk fleirtal på seks av 11 røyster. Innstillinga frå kommunedirektøren fekk fire røyster (Ap, SV og Sp).

KrF

16. juni kom saka til kommunestyret, og Vidar Klepsvik (KrF) fann då grunn til å få inn ein protokollmerknad. Her går det fram at KrF er «prinsipielt tilhengarar av friskular» – med henvising til menneskerettane – men at «den politiske situasjonen i Øygarden kommune no», med nedlegging av Blomvåg skule, «gjer det imidlertid vanskeleg å stemma for ein positiv høyringsuttale i Blomvåg».

Bjarne Karsten Bergesen sette fram framlegget frå Folkets parti i UTL om å seia ja til Danielsen skole AS, men fekk berre partiet sine eigne tre røyster.

Det vart så røysta punktvis over framlegget som fekk fleirtal i UTL. Eit fleirtal på 28 av 45 stemte for punkt ein. Mindretalet på 17 beståande av ein av fem frå Sotralista (SL) og dei samla partigruppene til Sp (4), Ap (8), SV (2) og MDG (2) kunne ikkje stå inne for at det var positivt med skular drivne av «private/ideelle aktørar». Tre (Folkets parti) røysta naturleg nok imot punkt to, medan punkt tre vart samrøystes vedteke.

Uttalen fylgjer no søknaden vidare i Utdanningsdirektoratet.

Artikkelen har fått mange reaksjonar på Facebook-profilen til Sambåndet (lenka opnar seg i nytt vindauga). Leiaren for Øygrden KrF, Kristin Brennhaug, svarar på kritikk. Bli gjerne med i debatten anten der eller i kommentarfeltet under artikkelen.

DIGITAL RELIGION: Studien fra Nord-Amerika viser at religiøse unge voksne særlig benytter seg av passive tilbud som taler og gudstjenester på nett mer enn aktiv publisering. ILLUSTRASJONSFOTO: KPK

Trosutøvelse på nett skyver ikke ut fysisk deltakelse

/0 Kommentarer/i , /av

De fleste unge voksne som bruker digitalt innhold knyttet til troen, gjør det som tillegg til fysisk oppmøte på kristne samlinger, ikke i stedet for. Det viser ny undersøkelse.

Den første generasjonen som kan kalles innfødte i den digitale verden, er mindre deltakende i personlige religiøse aktiviteter generelt. Men for dem som engasjerer seg, er religiøs utfoldelse i digitale rom med på å gjøre trosopplevelsen rikere, ifølge ny forskning.

Studien «Digital Religion Among U.S. and Canadian Millennial Adults», nylig publisert i Review of Religious Research, utforsker utbredelsen av digital religionspraksis blant 18 til 35 år gamle unge voksne (millennials) i USA og Canada. Kildegrunnlag er data fra 2019 Millennial Trends Survey. Rapporten er skrevet av professor i sosiologi ved University of Waterloo, Sarah Wilkins-Laflamme.

– Rikere

Millennials beskrives som «de som er født og oppvokst på slutten av 1980-tallet, 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet». For formålet med denne studien var utvalget begrenset til personer født i årene 1984 til 2001.

– Vi vet at flere og flere mennesker henvender seg til digitale medier for spiritualitet, som chat-grupper med pastorer, nettprekener og religiøst innhold på sosiale medier, sier Wilkins-Laflamme til The Christian Post.

– Vi har funnet ut at selv om digital religion ikke nødvendigvis tiltrekker seg mange nye millennials, gjør den trosopplevelsen til de som allerede er involvert, rikere.

Forbruket av digital religion gjør seg ifølge studien særlig gjeldende ved passive former for innholdsforbruk sammenlignet med mer aktive former som publisering i sosiale medier. Sosialt miljø spiller en viktig rolle, med digital religionspraksis er mye mer utbredt i den generelt mer religiøse amerikanske konteksten, sammenlignet med den generelt mer sekulære kanadiske konteksten. Studien viser også at digital religionspraksis ofte, men ikke alltid, er knyttet til andre personlige religiøse og åndelige aktiviteter blant unge voksne.

Betydelig minoritet

Wilkins-Laflamme fant at digital religion praktiseres jevnlig av en betydelig minoritet av målgruppen. De fleste amerikanske og kanadiske millennials som engasjerer seg i digital religion minst en gang i måneden, gjør også minst én personlig religiøs eller åndelig aktivitet månedlig, antyder studien.

Omtrent 29 % av kanadiske millennials i studien rapporterte at de konsumerte religiøst eller åndelig digitalt innhold minst en gang i måneden. 17 prosent postet selv religiøst innhold på sosiale medier minst én gang i måneden.

I USA sa 41 % av millennials at de bruker religiøst eller spirituelt digitalt innhold minst en gang i måneden. 32 prosent postet selv slikt innhold på sosiale medier månedlig.

Kombinasjon

I Canada var det bare 5 prosent av de 29 prosentene som rapporterte at de konsumerte religiøst innhold månedlig eller oftere, som sa at de gjorde dette uten å engasjere seg i fysisk, personlig religionsutøvelse minst en gang i måneden.

– For det meste er folk involvert fysisk og supplerer det med digitalt innhold, sier Wilkins-Laflamme til Religion News Service (RNS).

Pauline Cheong er professor ved Universitetet i Arizona og forsker på religion og kommunikasjonsteknologier.

– Funnene i undersøkelsen vil være en trøst for kristne ledere som er bekymret for at teknologi vil erstatte religiøsitet. Digital religion utgjør ikke en forstyrrende endring. Det er mange kunnskapsrike trosutøvere som bruker digitale virkemidler for å utfylle eksisterende bånd til religion, sier Cheong til RNS.

Studien indikerer at en større andel av millennials til en viss grad kommer i regelmessig kontakt med religion og spiritualitet på nett, ettersom frekvensen av mer konvensjonell religiøs praksis, som personlig oppmøte i religiøse tjenester, har falt de siste årene blant yngre generasjoner.

Ikke koronaeffekt

Siden studien baserer seg på data fra 2019, fanger den ikke opp hvordan koronapandemien påvirket forbruket av digital religion blant de unge voksne. Men den antyder at det allerede var et flertall av millennials i både USA og Canada som konsumerte religiøst eller spirituelt digitalt innhold minst en gang i året. KPK

Artikkelen er skrevet av Ingunn Marie Ruud, Kristelig Pressekontor, med bidrag fra Petter Olsen, Sambåndet.

FØRSTE GANG: Mary-Ann N. Lindalen (64) har aldri stått og evangelisert på gata før og trur det blir både spennande og utfordrande. – Herren som må visa meg korleis eg skal gjera det, seier ho. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Vil overkomma eiga frykt og søkja Gud

/0 Kommentarer/i , /av

Mary-Ann N Lindalen (64) har aldri stått på gata og evangelisert før. - Eg har fått det sterkare og sterkare på hjartet, seier ho.

Den tverrkyrkjelege misjonsorganisasjonen Open Air Campaigners (OAC) heldt den første veka i august sitt sommarstemne Reach the City i hovudstaden for 12. gang. På stemnet lærer deltakarane å evangelisera på gata på kreative måtar. Men det viktigaste ifølgje dei er å overkomma eiga frykt og søkja Gud.

– Eg har fått det sterkare og sterkare på hjartet at vi skal gå ut med evangeliet til alle, slik som det står i Misjonsbefalinga, seier deltakar Mary-Ann N. Lindalen til Kristelig Pressekontor.

Vi snakkar med 64-åringen frå Gjøvik under eit praktisk seminar der deltakarane skal bli utrusta til å presentera evangeliet på gata med papir, maling og malarkost.

– Eg ønskte å bli meir disippelgjort og vart tipsa om OAC. Eg er heilt grøn og ny på dette her, men eg synest opplegget er kjempebra, seier Lindalen.

Ho har aldri stått på gata og evangelisert før.

– Det er ei utfordring, men det blir spennande. Det er viktig med øving og å få tilbakemelding. Det er ein morosam og fin måte å få folk til å stoppa opp og lytta.

VIL UTRUSTA: Dagleg leiar i Open Air Campaigners i Noreg, Hartvig Kloster, ønsker å utrusta og utfordra deltakarane på Reach the City til å dela evangeliet på gata. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Skal utrustast og utfordrast

Evangelist og dagleg leiar i OAC i Norge, Hartvig Kloster, er opptatt av at dei 30 deltakarane skal få god opplæring for å kunna dela evangeliet både med venner, kollegaer og folk på gata.

– Vi har stor tru på meiropplæring der vi blir medvandrarar og kan gi feedback og rettleia slik Jesus gjorde med disiplane sine. Vi ønsker at den enkelte skal utrustast og veksa i tru og teneste, seier han.

Kloster ønskjer å utfordra deltakarane, men er samtidig opptatt av at ingen skal pressast utover sine eigne grenser.

– Det er viktig at leiarar er bevisste på dette og lærer av dei erfaringane vi høyrer om i debattane som har vore i forkant av The Send. Erfaringa vår er at viss vi gjer det på ein god og bibelsk måte og vandrar tett med folk slik at ingen blir pressa til å gjera noko dei ikkje ønskjer, så reiser deltakarane heim med godt mot og gode kjensler.

I år er mellom anna den engelske OAC-evangelisten Peter Kennelly med som gjestetalar og -underviser på Reach the City.

– Du må vera deg sjølv når du evangeliserer, seier han på seminaret.

WORKSHOP: Med maling og talmagi lærer Open Air Campaigners-evangelisten Peter Kennelly frå London dei norske deltakarane på Reach the City å dela evangeliet på gata. Sumarstemnet fann stad på Fjellhaug Internasjonale Høgskole i Oslo. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

– Nokon har nok negative opplevingar

Mary-Ann N. Lindalen fortel at ho vart kristen i 2005, og at ho til vanleg går i Raufoss Baptistmenighet. Der har nokon byrja å dela ut flyers på gata, men Lindalen seier det ikkje har vore lagt mykje vekt på gateevangelisering.

– Det handlar meir om å få folk inn i forsamlinga og om misjonærar som reiser langt bort, seier ho.

Ho trur grunnen kan vera at ein har dårlege erfaringar med gateevangelisering.

– Eg trur nokre pastorar har hatt negative opplevingar med det, der folk har tredd ting nedover hovudet på dei. Eg kjem ikkje frå nokon kristen heim og har ikkje den same erfaringsbakgrunnen, seier ho.

No håper ho at ho etter kvart kan ta med seg nye erfaringar frå OACs sumarstemne tilbake til forsamlinga si.

– Men det er Herren som må visa meg korleis eg skal gjera det. Eg må søka Herren i bønn og stola på han. Eg må gi slepp på Mary-Ann og la Herren bli stor i livet mitt.

Eg må gi slepp på Mary-Ann og la Herren bli stor i livet mitt

Eiga frykt

38 år gamle Lawrence Wang har drive litt med gateevangelisering før og er på Reach the City for å læra meir.

– Den første og største utfordringa er eiga frykt. Du har lyst å snakka med folk om evangeliet, men det er så mykje frykt at du ikkje tør, seier han.

Wang, som er med i den kinesiske kyrkja i Oslo, fortel at han sjølv klarte å overkomma frykta då han var ute og evangeliserte med søstera si.

– Søstera mi er veldig frimodig og gir meg meir pågangsmot. Ho er synshemma og har berre 10% syn på eitt auge, så ho ber meg nokon gongar om å beskriva personane vi møter. Denne dagen var det to menn som eg valde å beskriva som «skumle menn». Vi valde først å unngå dei, men så kjente eg på at vi måtte gå tilbake og snakka med dei «skumle mennene», fortel Wang.

Mennene var ikkje interesserte i å høyra bodskapen deira, men for Wang gav det likevel mot.

– I den augneblinken følte eg at no kunne eg evangelisera for kven som helst utan frykt. Men sjølv om du har overkomme frykta, så er ho der igjen neste gang. Det krev trening, strekar han under.

Wang framhevar viktigheita av å ha eit team.

– Eg og søstera mi oppmuntrar og styrker kvarandre når vi går saman. Også i Bibelen blir sendt folk ut to og to.

OVERKOM EIGA FRYKT: Den største utfordringa med gateevangelisering er å overkomma si eiga frykt, seier Lawrence Wang (38). FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Ein naturleg del av det å vera kristen

Hartvig Kloster fortel at deltakarane på Reach the City er ei mangfaldig gruppe.

– Vi har eit herleg spekter frå 6 til 64 år, der dei fleste er mellom 25 og 35. Det er folk frå ulike forsamlingar og med ulike livssituasjonar. Rundt ein firedel er menneske med ein annan bakgrunn enn etnisk norsk, fortel han.

Kloster trur at i mange andre land er evangelisering ein mykje meir naturleg del av det å vera kristen enn det er i Norge.

– I Norge er det dessverre ofte ein idé om at evangelisering berre er for nokre få med ei spesiell nådegåve. Vi opplever at mange migrantkyrkjer er veldig opne for evangelisering og å læra. Dei har ein hunger som vi dessverre ikkje ser på same måte i etniske norske forsamlingar. KPK

Artikkelen er skriven av Ingunn Marie Ruud, Kristelig Pressekontor. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

KRIGEN: Ronald Fangen (t.h.) på Ullevål sjukehus i 1941, vakta av ein norsk statspolitibetjent. FOTO: Skanna frå Carl Frederik Engelstad: Ronald Fangen, p. 177. Oslo: Gyldendal, 1946. KJELDE: WIKIMEDIA COMMONS

Skreiv misjonssalmar i skuggen av krigen

/0 Kommentarer/i , /av

«... de er få som kjemper for Jesus her på jord", skreiv Sigurd Lunde i salmen til 100-årsjubileet for Det norske misjonsselskap (NMS) i krigsåret 1942. «… mens verdens riker stiger og de synker», fulgte Ronald Fangen opp.

Det var krig i Norge. Mange forsamlingar opplevde stor søkning til gudstenestene sine, samtidig som Den norske kyrkja var under sterkt press frå dei nazistiske styresmaktene om å tilpassa seg «den nye tida».

Det norske Misjonsselskap skulle markera sitt 100-årsjubileum i 1942. Same år hadde selskapet tilsett den 26 år gamle cand.theol. Sigurd Lunde som ungdomssekretær. Sigurd Lunde (1916–2006) var frå Stavanger, der også Misjonsselskapets hovudkontor låg. Allereie som 16-åring hadde han skrive tekst og melodi til ein song som framleis blir hugsa: «Jeg er frelst, å, for en nåde».

I jubileumsåret skreiv han ein ny tekst. Det var «Se, markene er hvite og høsten er så stor/og de er få som kjemper for Jesus her på jord». Sjølv om Lunde komponerte melodiar sjølv, valde han i dette tilfellet å bruka ein melodi av den tysk-amerikanske salmekomponisten Adam Geibel (1855–1933).

Ikkje i salmeboka

«Se, markene er hvite» er godt kjent i norske vekkingsrørsler, og det er derfor litt overraskande at den faktisk berre står i den lutherske Sangboken og i Frelsesarmeens Sangbok. Han står ikkje i Norsk Salmebok og heller ikkje i songbøkene til pinsebevegelsen, Dei frie vennene eller Misjonsforbundet.

I Frelsesarmeens songbøker har han vore med sidan 1948, i «Sangboken» kom salmen med i 1962. Det berande motivet i teksten er Jesu ord i Johannes-evangeliet: «Seier de ikkje: Enno er det fire månader til grøda skal haustast inn? Men eg seier dykk: Lyft auga og sjå åkrane, korleis dei kvitnar mot hausten!» (Joh 4, 35).

Etter krigen vart Sigurd Lunde redaktør for Norsk Misjonstidende. I 1952 vart han tilsett som programsekretær for religiøse program i NRK. Her blir han hugsa særleg for programposten «Sanger og salmer vi gjerne hører».

SALMEDIKTAR: Sigurd Lunde (1916–2006) var biskop i Stavanger bispedømme frå 1976 til 1986. Før den tid jobba han i Det norske misjonsselskap (NMS). FOTO: RIGMOR DAHL DELPHIN/DIGITALT MUSEUM/WIKIMEDIA COMMONS

Etter nokre år som prest i Ullern i Oslo, vart han i 1977 biskop i Stavanger. Han var ikkje blant dei kyrkjeleiarane som skapte overskrifter i sine ni bispeår. Han var vurdert som ein teologisk konservativ men personleg romsleg kyrkjeleiar. Han var levande opptatt av kristen song og musikk, og han sat som medlem i fleire komitear som arbeidde med dette.

Blant dei mange songane han dels skreiv, dels komponerte, dels omsette, kan nemnast «Dine løfter er mange», som han skreiv både tekst og melodi til, og «Jeg er i Herrens hender», som han skreiv tonen til. Han skreiv òg fleire bøker.

«Jordas største under»

Ein annan salmetekst som vart til i samband med Misjonsselskapets 100-årsjubileum, var «Guds menighet er jordens største under», med tekst av Ronald Fangen og melodi av Arild Sandvold.

Ronald Fangen (1895–1947) var ein kjent, kulturkonservativ forfattar i mellomkrigstida. På 1930-talet kom han i kontakt med Oxford-rørsla og opplevde ei sterk, personleg omvending. Dette prega forfattarskapet hans resten av livet.

Alt i 1940 vart han, som den første norske forfattaren, arrestert av tyskarane og plassert i Møllergata 19. Tida i fengsel skada helsa hans. Over nyttår 1941 blei han overført fra Møllergaten til den tyske avdelinga ved Ullevål sjukehus, der tilhøva var mildere, og han blei vakta av norske politifolk. På Wikipedia kan vi leisa at han blei sett fri natt til 24. juni 1941.

Kantate

Då tok han fatt på arbeidet med å skriva ein kantate (komposisjon for kor, solistar og orkester, red.anm.) til Misjonsselskapets 100-årsjubileum året etter. Kantaten var delt i tre: «Frå Babel til Kristus», «Frå Kristus til i dag» og «Frå i dag til Kristi attkomme». Det vi i dag kjenner som denne salmen, er dei tre siste av i alt fem vers i ein tekst frå denne delen av kantaten. I 1967 laga Arnfinn Øien (1922–2018) ein ny melodi, og det er denne som blir brukt i dag.

Fangens tekst er sterkt prega av tida ho vart til i, som når det i det første verset heiter «… mens verdens riker stiger og de synker» og i det tredje «… er natten lang, er kampen full av kvaler», og det heile munnar ut i Jesu løfte: «Se, jeg kommer snart».

Om begge desse misjonssalmane frå krigens dagar kan det vel seiast, med ein omskriving av Henrik Wergeland: «I slik en tid skapes salmer, Gud!». KPK

Artikkelen er skriven av Nils-Petter Enstad, Kristelig Pressekontor. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen