INVITERER: Dagleg leiar Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden inviterer til forsamlingskonferanse laurdag. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Frå hjarte til hjarte på forsamlingskonferanse

/0 Kommentarer/i , /av

Indremisjonssamskipnaden inviterer igjen til forsamlingskonferanse på Norheimsund bedehus.

– I fjor vart forsamlingskonferansen gjennomført digitalt. Derfor gler vi oss til å kunne møtast att, sjå kvarandre og snakka med kvarandre, seier dagleg leiar Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden til sambåndet.no.

Laurdag 19. mars skal kretsen samlast til konferanse på Norheimsund bedehus. For fem–seks år sidan tok generalsekretær Erik Furnes i ImF og pastor Runar Landro i Fredheim Arena initiativ til den første forsamlingskonferansen. Det starta med samling både på Leirvik og i Norheimsund.

Program

– Det meste av programmet er felles med utgangspunkt i temaet «… frå hjarte til hjarte …», fortel Ådnanes.

Ho vil sjølv snakka om «Eg kallar dykk vener!» (jf. Joh 15,15), medan Andreas Evensen og Eirik Stensland vil tala om høvesvis «Med den styrke Gud gir» og «Korleis deler me tru med kvarandre?». I programmet blir det også glimt til inspirasjon, det vil seia glimt frå det som skjer av arbeid lokalt.

– Så har vi fokustid der ein kan velja mellom temaa barne- og ungdomsarbeid, fellesskap og leiarskap, seier Ådnanes.

Inspirasjon

Så langt har 44 personar meldt seg på forsamlingskonferansen. Dei var rundt 50 på sist forsamlingskonferanse, men det har også vore oppe i  60-70 deltakarar.

– Det er ein heil delegasjon, 11 personar, som kjem frå Voss, og det er kjekt. Forsamlingsleiar Knut Kvamme i Nainkyrkja ImF-Voss skal fortelja om erfaringar med å bruka filmserien «Chosen».

Betydning

– Kva er nytt med årets forsamlingskonferanse?

– Vi har nye tema kvart år. Elles har vi sidan den første konferansen justert og funne kva som fungerer og ikkje. No har vi funne ein modell som fungerer.

– Kva har Kraftkonferansen og forsamlingskonferansen betydd?

– Det må nesten folk svara på sjølv. Etter Kraftkonferansen i februar var det ein som sa at «denne dagen har gitt så masse.»  Fellesskapet og det at ein ikkje er åleine, trur eg betyr mykje, svarar Marit H. Ådnanes, som ønskjer å få fram at dei har hatt eit veldig bra samarbeid med dei lokale i Norheimsund.

– Dei klargjer lokala og står for mat og alt det praktiske. Vi berre går inn med program, seier den daglege leiaren i Indremisjonssamskipnaden.

SANDNES: Fredheim Arena Konferansesenter AS har fastprisavtale på strøm. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV  

Fikk 15.000 i fratrekk på strømregningen

/1 Comment/i , /av

To store forsamlinger – to ulike strømavtaler. Prisøkningen på slutten av fjoråret ga store utslag.

Fredheim Arena i Sandnes og ImF Straume i Øygarden er to av de store forsamlingene i indremisjonsfamilien som også holder til i store bygg.   

– Hos oss er det slik at forsamlingen leier av Fredheim Arena konferansesenter AS, og det er AS-et som betaler strømmen, sier daglig leder Andreas Bjørntvedt til Sambåndet. 

Sikringspris 

Anne Marie Tørressen er daglig leder i aksjeselskapet. Hun bekrefter at forsamlingen betaler husleie, og at strømmen er innbakt i den. 

Tørressen opplyser at Fredheim har strømavtalen Knif Sikret 50 (se artikkel publisert 16.03.22). Hun har hentet ut januarregningen for 2021 og sammenlignet med tilsvarende måned i år. I januar i fjor lå prisen på rett under 36 øre per kilowattime (kWh), mens den i januar i år var på 184 øre. I januar 2021 betalte de 10.000 kroner for 27.000 kWh. 

43 prosent

– I januar i år var brukte vi 19.500 kilowattimer, og det skulle ha kostet 35.000 kroner. Men så ble 15.000 kroner i sikring trukket fra, slik at vi betaler 20.000 kroner for januar 2022, sier Anne Marie Tørressen.    

Fratrekket utgjør nesten 43 prosent av totalen for januar. Avgifter til staten er ikke med i regnestykkene.  

Spotpris

Straume Forum AS i Øygarden huser forsamlingen ImF Straume. AS-et har den andre avtalen fra Knif, Knif Spotpris. Straume Forum AS betaler strømmen, men regningen viderefaktureres de ulike brukerne av huset etter en fordelingsnøkkel.

Mens eksempelvis ImF sentralt betaler 29,5 prosent som eier av 4. etasje i bygget, betaler forsamlingen ImF Straume et fast kronebeløp i måneden i strøm. 

228 prosent

Willy Landro er den som betaler fakturaene på vegne av Straume Forum AS. Han kan fortelle om en kraftig prisstigning på strømregningen i desember 2021 sammenlignet med samme måned i 2020. 

– Det dreier seg om en økning på nesten 40.000 kroner, eller 228 prosent, sier Landro. 

Daglig leder Anne Marie Tørressen påpeker at Fredheim Arena Konferansesenter AS kan ha betalt en høyere pris enn de som har spotpris-avtalen, i måneder der markedsprisen var lav. 

KNIF: – Avtalen med sikring har etablert seg som standard strømprodukt, sier Kåre Hegle i Knif Innkjøp. Bildet er fra Lyngdal Bibelcamp i fjor. FOTO: PETTER OLSEN

Sikret seg mot økt strømpris

/0 Kommentarer/i , /av

En bestemt avtale har gjort at medlemmer av innkjøpsfellesskapet Knif har spart 29 millioner kroner bare for desember måned i fjor.

– Det utgjorde nærmere én krone per kilowattime på strømregningen for desember, opplyser seniorrådgiver Kåre Hegle i Knif Innkjøp til Sambåndet.

Knif tilbyr innkjøpsavtaler og flere andre tjenester som skal være spesielt tilpasset frivillige og ideelle organisasjoner. ImF er blant medlemmene, og virksomheter som er eid av ImF, kan også melde seg inn.

Avtaler

Når det gjelder strøm, tilbyr Knif to avtaler i samarbeid med Fjordkraft: Knif spotpris, der prisen følger markedet fra time til time, og Knif Sikret 50. Halvparten av strømforbruket i sistnevnte avtale får en forutsigbar pris – sikringspris – mens man betaler spotpris for den andre halvdelen. Hegle er ansvarlig for strømavtalen med Fjordkraft.

I Knif Sikret 50 gjør meglere i Statkraft sikringskjøp av strøm for inntil to år i forkant til en gitt pris som antas å være god.

– Vi har nok aldri truffet så godt som vi gjorde for 2021, sier rådgiver Jofred Nesje i Knif Innkjøp.

Pris

Ifølge interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Energi Norge lå gjennomsnittlig spotpris i 2019 og 2020 på henholdsvis om lag 40 øre og rekordlave 11,6 øre per kilowattime. Det var mye regn og snø i fjellet og gode vindforhold, og 2020 var i tillegg et varmt år som gjorde at forbruket ble lavere. Dette var altså forutsetningene for sikringskjøpet av strøm som gjaldt for 2021.

Når gjennomsnittlig spotpris så økte med 447 prosent fra 2020 til 2021, fra rekordlave 11,6 til rekordhøye 63,4 øre per kilowattime, slo det altså svært godt ut for Knif-medlemmer som hadde strømavtalen med sikring. Mot slutten av fjoråret var som kjent spotprisen mye høyere enn snittet for 2021, særlig i Sør-Norge.

– Avtalen med sikring har etablert seg som standard strømprodukt for organisasjoner, institusjoner og menigheter blant Knif-medlemmene, sier Kåre Hegle.

Endring

Knif ønsker ikke å spå noe om hvordan spotprisen på strøm vil bli framover.

– Strømmarkedet ser ut til å ha tatt en ny utvikling i løpet av de to siste årene. En større produksjon kommer nå fra sol og vind, produksjon som ikke kan reguleres slik en kan gjøre med vannkraft. Sør-Norge er også blitt koblet sterkere til Europa, og følgelig blir vi mer påvirket av de faktorene som setter kraftprisen her. Flere land har redusert produksjonen av energi via atom- og kullkraft, som tidligere sto for den største delen av energiproduksjonen i Europa, sier Kåre Hegle i Knif Innkjøp.

Før Russlands krig mot Ukraina skrev Energi Norge skriver på sitt nettsted at spotprisen på strøm var forventet å legge seg på mellom 40 og 50 øre i løpet av våren 2022. Da er ikke nettleie og statlige avgifter regnet med.

Krigen

Analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight, som driver med analyse av energimarkedet, sier til NTB (publisert i Nettavisen 4. mars) at det kom en prisstigning på 30-40 prosent sammenlignet med før krigen.

– Før det hadde prisene en fallende tendens, blant annet på grunn av høyere fyllingsgrad i vannmagasinene, sier Lilleholt.

Han mener at det er store muligheter for at strømprisene kan fortsette å stige den kommende tiden.

– Vi er langt fra taket. Europa ligger nå på dobbel pris av Sør-Norge, så strømprisen har mye å gå på hvis systemet skal dras etter håret, sier Lilleholt.

Les også: Mulig å søke om støtte til strømregningen.

Andre halvår

Alle medlemsorganisasjoner tilknyttet Knif kan tiltre strømavtalen med skring.

– Men nye kunder som kommer inn nå, får dessverre ikke nyte godt av de prisene som ble sikret i løpet av 2021. Velger man å tiltre avtalen nå, vil man derfor ha ren spotavtale første halvår, før man tiltrer en sikret pris fra andre halvår. Slik markedet er nå, kan det likevel være fornuftig i et langsiktig perspektiv, mener seniorrådgiver Kåre Hegle.

Les i morgen: To store forsamlinger – to ulike strømavtaler.

TRUMFKORT: I Klepp kommunestyre 14. februar holdt Kolbjørn Sandve (SV) fram fylkespolitikerne som et forbilde i forsøk på å begrense konservative kristne fra å få offentlig støtte. FOTO: SKJERMBILDE

Når loven ikke faller i smak

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Er det greit at politikere ber byråkrater vurdere hvordan man kan omgå loven? Spørsmålet må stilles med bakgrunn i en sak fra Rogaland fylkeskommune.

I Klepp kommunestyre 14. februar ble det klart at saken om retningslinjer for støtte til kulturarbeid går til lovlighetskontroll i staten. Stridens kjerne er setningen om at «Organisasjonar må rekna alle medlemmer/deltakarar som likeverdige når det gjeld å kunne veljast til styre, tillitsverv og posisjonar, uavhengig av samlivsform, seksuell orientering, kjønn eller etnisitet».

Det innebærer i praksis at bedehuskristne i kommunen vil få avslag om de søker om støtte. Med 20 mot 11 stemmer vedtok kommunestyret 13. desember i fjor, i strid med kommunedirektørens innstilling, å ta med dette vilkåret.

Unntak

Fra talerstolen i Klepp rådhus 14. februar kunne Kolbjørn Sandve (SV) triumferende opplyse om en tilsvarende sak i Rogaland fylkeskommune.  Her handler det om tilskudd til regionale frivillige organisasjoner innen kulturfeltet.

Også i fylkeskommunen er det et vilkår for støtte at «Organisasjonen må være åpen for deltakelse (…) uavhengig av kjønn (…) eller seksuell orientering» (punkt 3). Kjønn og seksuell orientering kan ikke diskvalifisere fra tillitsverv (punkt 4).

I motsetning til Klepp kommunes retningslinjer tar imidlertid det fylkeskommunale regelverket hensyn til likestillings- og diskrimineringslovens skille mellom ulovlig diskriminering og lovlig forskjellsbehandling. I punkt fem i retningslinjene står det slik: «Det kan gis unntak (…) for forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende (…)»

Diskriminering?

I regional-, kultur- og næringsutvalget (RKNU) 3. februar satte Unni Fuglestad (V) fram et forslag som ble enstemmig vedtatt, det vil si også med stemmene til KrF. Fylkesrådmannen skal «sjå på korleis retningslinjene skal unngå framtidige tilskot til frivillige lag og organisasjonar som diskriminerer». I framtiden må organisasjoner som søker om tilskudd, gjøre det klart at de ikke diskriminerer. Søker de om unntak etter punkt 5, må de grunngi dette. Neste møte i utvalget er 24. mars.

I et notat som fylkesrådmannen hadde lagt fram, var han opptatt av kjønn. Uttalelser i Aftenbladet tydeliggjør at politikerne er minst like opptatt av seksuell orientering. Daniel Bøhn Rayner (Ap) sa 3. februar at «Det Norske Misjonsselskap har i sine retningslinjer at homofile som lever i par, ikke kan ha ledende stillinger». Han hevdet at dette var eksempel på diskriminering.

– Vi ønsker klarhet i hva som gjør at noen organisasjoner kan diskriminere og likevel motta støtte fra fylkeskommunen. I fortsettelsen vil vi vite hvem som søker om unntak, slik at vi kan ta stilling til om de skal få tilskudd eller ei, sa Rayner til Aftenbladet.

Likevel …

Kolbjørn Sandves tolkning i Klepp kommunestyre av den fylkeskommunale saken var interessant:

– Det har vist seg at unntaksbestemmelsen (punkt 5, min anm.) kan innebære at organisasjoner som diskriminerer, får støtte. Et samlet fylkesutvalg har vedtatt å revurdere dette. Fylkesutvalget stiller seg altså spørrende til om noen kan diskriminere og likevel få støtte, sa Sandve.

Ber fylkespolitikerne i realiteten fylkesrådmannen om å fortelle dem hvordan de kan komme utenom loven?

Klepp-politikeren tolket med andre ord fylkessaken rett inn i Klepp kommunes sak, som først og fremst handler om seksuell orientering. Jeg forstår fylkespolitikerne på samme måte. Det synes klart at politikerne ønsker å begrense adgangen til å få støtte etter punkt fem. Jeg spør meg da om det fylkespolitikerne i realiteten gjør, er å be fylkesrådmannen fortelle dem hvordan de kan komme utenom den menneskerettighetsbegrunnede regelen om lovlig forskjellsbehandling. For det andre viser den igjen manglende evne til å skille mellom hva som er diskriminering etter loven og hva som ikke er det. Begge deler er trist.

SUNNMØRE: - Vi har ledig kapasitet frem til 1. august, sier rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt Folkehøgskule. FOTO: RUNE SÆTHER

Ønsker å ta imot ukrainske flyktninger

/0 Kommentarer/i , /av

Sjøholt folkehøgskole har tatt kontakt med kommunen og stiller et nytt internat til disposisjon for flyktninger, og leirstedet Fjell-ly er på listen for kriseberedskap i kommunen.

– Vi har sagt at vi har fullt belegg med arrangement, men er det krise, så er det krise. Da avlyser vi for å avhjelpe situasjonen, sier daglig leder på ImF Midthordlands leirsted Fjell-ly, Solveig Holth til sambåndet.no.

Situasjonen det er snakk om, er flyktningkrisen som følge av krigen i Ukraina. Fjell-ly står på listen for kriseberedskap i Øygarden kommune.

Initiativ
ImF Sunnmøre har leirstedene Orreneset og Brusdalsheimen. Kretsleder Johann Halsne i ImF Sunnmøre opplyser til sambåndet.no at de ikke har fått noen forespørsel fra kommunen om å leie ut leirstedene til fordel for flyktninger fra Ukraina.

– Om det spørsmålet skulle komme, må vi selvsagt vurdere det for å avhjelpe situasjonen. Vi har i ImF Sunnmøre forskjellig bygningsmasse som kunne vært brukt til leir om vi leide ut et av stedene til flyktninger. På eget initiativ har vi tilbudt deler av bygningene på Brusdalsheimen til en liten gruppe fra Ukraina som vurderer å flykte. Dette er personer vi har kjennskap til, forteller Halsne.

Sjøholt
Sjøholt folkehøgskule har også tatt kontakt med kommunen og stilt det nye internatet til disposisjon.

– Vi har et halvt internat som er ferdig i løpet av mars og har derfor ledig kapasitet frem til 1. august, forklarer rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt Folkehøgskule.

Kommunedirektør Jon Steven Hasseldal i Ålesund kommune sier at de ikke har gitt et klart svar på den henvendelsen.

– Det er tidlig ennå, og vi er i dialog med statsforvaltningen og vet ennå ikke hvilken rolle kommunen skal ha i forhold til frivillige aktører. Vi har ennå ikke gått ut med en felles uttalelse om hvordan vi skal tilrettelegge og regulere det, sier Hasseldal.

Elevplass
Nordhordland folkehøgskole har også tilbudt plass til ukrainske flyktninger. De har heller ikke fått svar, ifølge rektor Harald Wiig Andersen.

Rektor Andreas Granerud ved Alta folkehøgskole opplyser at de ikke har vurdert å leie ut til mottak da de ikke har plass til det.

– Vi vil vurdere å innlosjere noen få flyktninger om behovet skulle meldes seg her oppe. En annen mulighet vil være å gi noen flyktninger i folkehøgskolealder elevplass – om myndighetene vil være med og kompensere for dette, sier Granerud.

Rektor Geir Reinertsen ved Folkehøgskolen Sørlandet melder at de nå har tilbudt en tidligere lærerbolig til flyktningtjenesten i kommunen, og rektor Helge Kjøll ved Molde folkehøgskole opplyser at de har sendt brev til ordførere i Romsdalskommunene Aukra, Hustadvika, Vestnes, Rauma og Molde med tilbud om at flyktninger i alderen 18-22 år kan få skoleplass ved skolen.

Åpen
Kretsleder Ragnar Ringvoll i ImF Sør skriver i en e-post at ImF Sør i lys av situasjonen er åpen for å ta imot flyktninger dersom behovet oppstår og spørsmålet kommer.

– Vi har meldt ifra om dette til ansvarlige myndigheter. Som kristen organisasjon kan vi ikke lukke øynene for den smerte, lidelse og nød som nå møter det ukrainske folk, skriver Ringvoll.

Daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden, kretsleder Ole Christian Martinsen i Nordmøre og Romsdal Indremisjon og kretsleder Sondre Orrestad sier til sambåndet.no at de ikke har vurdert å leie ut leirstedene i sine kretser til flyktninger, men de vil vurdere det om de får spørsmål om det.

– Sannsynligvis vil vi være positive til det, sier Orrestad.

OGNATUN: – Vi ønsker å finne så gode løsninger som mulig hvis det er bruk for våre rom, leiligheter og senger til flyktninger, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland. FOTO: PETTER OLSEN

Ognatun
I ImF Rogaland har de snakket om å leie ut Ognatun til ukrainske flyktninger.

– Vi ønsker å finne så gode løsninger som mulig hvis det er bruk for våre rom, leiligheter og senger til flyktninger, sier kretsleder Torgeir Lauvås.

De har ikke fått henvendelse fra det offentlige, men en privatperson som vurderte å hjelpe flyktninger, tok uformelt kontakt.

– Men det er ikke gjort noen avtaler så langt, forteller Lauvås og føyer til:
– Vi har jo en forpliktelse ovenfor de som har gjort leieavtaler med oss, så vi kan ikke leie ut mange rom eller hele Ognatun siden det er mye avtalt utleie hos oss framover. Skulle situasjonen bli prekær med veldige flyktningestrømmer, eller vi får konkrete spørsmål, tenker vi at vi kan gå i dialog med leietakere om å endre eller tilpasse deres bookinger for å gi rom for flyktninger og krigsofre som måtte trenge tak over hodet og en seng å sove trygt i. Vi har gode bygg og mange senger, og det ville vært fint å få vise gjestfrihet og omsorg til trengende.

Reservert
Kretsleder Paul Tore Garvo i Finnmark Indremisjon tror ikke det blir aktuelt for dem å leie ut til flyktninger hvis de skulle få en forespørsel.

– Det er nok vanskelig for oss å gjøre det, selv om gjerne skulle gjort det, fordi vi har reservert kapasiteten vår til turister, forklarer Garvo.

POLITIKK: Klepp kommune har lagt et opplegg for mulig omkjøring i saken om støtte til kulturarbeid. FOTO: PETTER OLSEN

Klepp tar høyde for rundkjøring om kulturstøtte

/0 Kommentarer/i , /av

Hovedutvalg for samfunn og kultur i Klepp kommune garderer seg med tanke på at de omstridte retningslinjene om kulturstøtte kan bli omgjort.

14. februar ble det mye omtalte vedtaket som i praksis hindrer bedehuskristne i kommunen i å få støtte til kulturarbeid, sendt til Statsforvalteren i Rogaland for lovlighetskontroll. Det var en gruppe på seks kommunestyrepolitikere som krevde slik kontroll.

Som kjent sier retningslinjene at alle medlemmer i lag og foreninger må være valgbare til tillitsverv i disse, uavhengig av blant annet samlivsform og seksuell orientering. Eksempelvis homofilt samlevende eller heterofile samboere skal dermed kunne velges til styret for et lag som har arbeid på bedehuset. Kommunedirektøren i Klepp var imot å ta dette inn i retningslinjene.

Kan fremdeles søke

8. mars la kommunedirektøren fram en sak for hovedutvalget for samfunn og kultur om hvordan tildelingen av kulturstøtte for 2022 kan skje. Søknadsfristen er 1. april. Kommunedirektøren antar at «ein del lag anten ikkje vil søkja i år eller ikkje vil oppfylla alle krav i dei nye retningslinene», begrenset til området musikk og lagsarbeid.

For å ta høyde for at lovlighetskontrollen kan vende tommelen ned for den omstridte delen av retningslinjene, foreslo kommunedirektøren en todelt tildelingsprosess. En del av tilskuddssummen bør holdes tilbake til høsten i påvente av resultatet av lovlighetskontrollen. De resterende pengene blir så enten fordelt til de som søkte innen fristen 1. april og oppfyller alle krav, eller – om lovlighetskontrollen går imot Klepp kommune – fordelt etter en ny søknadsrunde fra lag som ikke oppfyller vilkårene slik de ble vedtatt.

Ny søknadsrunde

– Dersom det siste blir aktuelt, bør kommunen kontakte de aktuelle lagene som ikke har søkt eller ikke oppfyller vilkårene i vedtaket, og holde en ny søknadsrunde for disse, tilrår kommunedirektøren.

I hoveduvalgsmøtet 8. mars ble dette opplegget enstemmig vedtatt.

KRIG: Krigen i Ukraina har ført til at mange har måttet flykte. Bildet er tatt i Donetsk-regionen i starten av krigen. FOTO: Privat

Hjelper ukrainske flyktninger

/0 Kommentarer/i , /av

Ukrainahjelpen driver til vanlig diakonalt arbeid blant fattige, Nå hjelper foreningen ukrainske flyktninger i den ukrainske byen Khmelnitskiy.

Administrasjons- og økonomileder Kurt André Henriksen i Plussreiser var med og startet Ukrainahjelpen for 18 år siden.

– Det er en liten organisasjon, med base i Ålesund og som er knyttet til Plussreiser gjennom årlige hjelpesendingsturer, sier Henriksen og utdyper:

– Det er ingen ansatte, alt er basert på frivillig arbeid. Alt som blir samlet inn, går rett videre til arbeidet. Ingen ting går til administrasjon.

Hjelp

Normalt driver foreningen i hovedsak diakonalt arbeid overfor vanskeligstilte, som utdeling av matkasser til fattige.

– Nå dreier det seg om å hjelpe de som er skadelidende av krigen. I første omgang vil det si å støtte kirkene som er våre samarbeidspartnere i byen Khmelnitskiy og en bygd øst for byen Lviv, forteller Henriksen.

Begge stedene ligger i vestre del av Ukraina (se kart nederst i artikkelen). Kirkene har tatt imot og prøver å hjelpe flyktninger som kommer fra øst, med mat og klær, forteller Henriksen.

Ukrainahjelpen handler også inn varer for å hjelpe sårede ukrainske soldater, som det ifølge Henriksen er mange av. To av byens sykehus er blitt gjort om til sykehus for sårede soldater.

– Soldatene trenger alt mulig, fra toalettartikler til klær, bandasjer og medisiner. Sykehusene trenger vaskepulver og vanntanker, for å nevne noe. Selvfølgelige ting som de ikke har.

Emblem

Forkynner i ImF Sunnmøre og styreleder i Emblem bedehusforsamling i Ålesund, Arild Ove Halås, skriver på sin Facebook-side at Emblem bedehusforsamling har bevilget 50 000 kr til Ukrainahjelpen, og at han utfordrer hele ImF-familien til å bidra.

– Hva vil dere bruke pengene fra Emblem bedehusforsamling til?

– De vil gå til prosjektene som våre samarbeidspartnere driver for å hjelpe flyktningene – til mat, klær, toalettartikler og medisiner, svarer Kurt André Henriksen.

Press

– Hvordan er situasjonen i Khmelnitskiy og bygda øst for Lviv?

– Ennå har det ikke vært krigshandlinger i Khmelnitskiy (intervjuet ble gjort 7. mars, red.anm.), men det nærmer seg. Raketter slo ned fem mil unna, og de kan nå se svart røyk fra byen.  Situasjonen er veldig usikker. Våre kontakter sier at butikkene begynner å mangle alt, og flyalarmen går flere ganger om dagen og natten. Veldig mange teller på knappene om de skal reise eller ikke. Det er et vanskelig valg som må tas, og de står under stort press når det gjelder hva de skal gjøre. De må eventuelt reise fra ektefelle eller gamle foreldre som ikke klarer å reise. I bygda øst for Lviv er det en jevn strøm av flyktninger som trenger mat, hvile og overnatting før de drar videre, sier Kurt André Henriksen i Ukrainahjelpen.

UKRAINA: Kartet er datert 26. februar, to dager etter den russiske invasjonen. KILDE: Viewsridge/Wikimedia Commons.

TILSKUDD: Generalsekretær Jan Erik Sundby i Kristne friskolers forbund forventer kompensasjon for friskolene i revidert nasjonalbudsjett.

Mener friskolene fikk for lite i tilskudd

/0 Kommentarer/i , /av

To uavhengige rapporter fastslår at friskolene fikk for lite i statstilskudd i 2022. Kristne friskolers forbund (KFF) forventer kompensasjon i revidert nasjonalbudsjett.

Publisert 8. mars 2022 kl. 15.15.

Det er generalsekretær Jan Erik Sundby i KFF som opplyser dette til sambåndet.no. I nr. 12/21 skrev Sambåndet at de videregående skolene der ImF er hel- eller deleier, til sammen fikk 8,6 millioner kroner mindre enn forventet over statsbudsjettet for 2022. Hovedårsaken ble antatt å være lavere kostnad i 2020 for den offentlig skolen som følge av koronapandemien. Friskolene skal få støtte tilsvarende 85 prosent av de gjennomsnittlige driftskostnadene til den offentlige skolen, og støtten for 2022 ble beregnet ut fra regnskapsåret 2020.

– Ikke i noe år har tilskuddene falt så brutalt som for 2022. Til sammen dreier det seg om kutt på 170 millioner kroner, sier Sundby.

– Ikke grunnlag

Som Sambåndet også skrev i nr. 12/21, hyret KFF inn konsulentselskapet Agenda Kaupang for å gjennomgå beregningen av satser for tilskudd til friskolene for 2022. Utdanningsdirektoratet (Udir) har beregnet lavere satser for 2022 enn for 2021.

Agenda Kaupang viser til at tilskuddsgrunnlaget for 2022 er blitt justert ned blant annet på grunn av at det ble gitt statstilskudd for ekstraordinære korona-kostnader til alle skoler i 2020. Staten forutsetter at merutgiftene per elev tilsvarer de ekstraordinære tilskuddene som den offentlige skolen har fått. Selskapets undersøkelser viser imidlertid at utgiftene ikke økte i offentlige skoler i 2020 på grunn av covid-19. Utgiftsveksten fra 2019 til 2020 var tvert imot lavere enn årene før, både i grunnskolen og i videregående skole.

– Etter vår vurdering er det ikke faglig grunnlag for å redusere tilskuddsgrunnlaget for 2022 tilsvarende de covid-19-tilskudd som er gitt til kommuner og fylkeskommuner, så lenge utgiftene ikke økte. Det burde heller justeres opp for å gi friskolene grunnlag for ordinær drift i 2022, skriver Agenda Kaupang i rapporten.

Selskapet påpeker også at besparelsen som de offentlige skolene hadde, ikke er kartlagt eller rapportert til myndighetene.

Sterkere kostnadsvekst for friskoler

Agenda Kaupang har undersøkt kostnadsutviklingen i friskoler og offentlige skoler fra 2018 til 2020. De konkluderer med at friskolene har hatt sterkere kostnadsvekst enn offentlige skoler fra 2019 til 2020. Differansen er på 2,4 prosent i grunnskolen og 0,6 prosent i videregående skole.

– Satsene for 2022 fanger derfor ikke opp den faktiske kostnadsveksten i friskolene fra 2019 til 2020, konstaterer konsulentselskapet.

Arbeidsgiveravgift

Et annet koronatiltak fra staten var å redusere arbeidsgiveravgiften med fire prosent i to måneder i 2020. Også dette ble friskolene trukket for i statstilskuddet for 2022, og igjen setter Agenda Kaupang et spørsmålstegn.

Tilskuddene for 2020 var basert på kostnadsnivået i offentlige skoler i 2018, korrigert for prisvekst, og var basert på ordinær arbeidsgiveravgift. Friskolene gikk med overskudd på arbeidsgiveravgiftene i 2020, men vil gå med tilsvarende underskudd i 2022.

– Vesentlig kompensasjon

Også Udir selv, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (KD), har fått laget en rapport, som er levert av BDO. Rådgivnings- og revisjonsselskapet skriver i sammendraget at årsaken til at utgiftene i offentlig skole gikk ned fra 2019 til 2020, hovedsakelig var reduksjon i pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift og reduserte utgifter som følge av korona.

– Friskolene ser ikke ut til å ha tilsvarende utgiftsnedgang som offentlig skole, særlig ikke når det gjelder pensjonsutgifter, skriver BDO i sin rapport.

Selskapet anbefaler Udir å justere fjorårets satser med prisveksten, og konstaterer at det vil innebære «en vesentlig kompensasjon for friskoler».

PRISVINNAR: Wagma Feroz er vinnar av Stefanusprisen for 2022 som vert delt ut 24. mai. Foto: Emme A2K Photography.

Kjempar for trusfridom og kvinners rettar i Pakistan

/0 Kommentarer/i , /av

Stefanusprisen for 2022 går til den pakistanske filmskaparen og aktivisten Wagma Feroz (32) for hennar innsats for kvinner sine rettar og for trusfridom i heimlandet.

Wagma Feroz er filmskapar, journalist og aktivist for menneskrettar frå provinsen Khyber Pakhtunkhwa, nordvest i Pakistan.

Stefanusprisen er oppretta av Stefanusalliansen og vert delt ut annakvart år til ein eller fleire som har gitt eit ekstraordinært bidrag i kampen for trus- og livssynsfridom og andre menneskerettar.

Årets prisvinnar kjem frå eit hjørne av Pakistan der samfunnet er prega av sterkt konservative muslimske haldningar. Det inneber at kvinner vert diskriminerte, og derfor blir det ikkje sett på med blide auge at jenter får tilbod om utdanning. Jenteskular er blitt bomba av militante muslimske grupper, og kvinner manglar generelt grunnleggande rettar som vert rekna som sjølvsagte i Vesten. Dette vert begrunna med æreskodeksen og «kulturelle tradisjonar» i  området.

Les også: Norge og Vesten må sette press på Pakistan (kommentar)

– Imponerer

Feroz er ei av få kvinner som har våga å stå opp imot desse tradisjonane. Ho er høgare utdanna, mellom anna med ein bachelorgrad i psykologi frå universitetet i Peshawar.

Ho har vunne ein pris for filmen She makes everything beautiful (Ho gjer alle ting vakre). Filmen fortel den sanne historia om Sonia, ei kristen kvinne som finn både arbeid og aksept hjå ei muslimsk kvinne som driv ein skjønnheitssalong i byen Swat. Eigaren har teke dette modige valet for å overvinne kulturelle og religiøse skiljeliner.

Minoritetskvinnene er ekstra utsette for diskriminering ifylgje nettstaden American Muslim Today, som også opplyser at Feroz mottok ein pris på 3500 dollar for filmen under Religious Freedom Film Competition i fjor.

Ifylgje Stefanusalliansen har filmen hjulpe Feroz med å nå fram offentleg. Arbeidet hennar er omtalt både i nasjonale og internasjonale medier. Feroz er dessutan frilansjournalist sjølv, og ho har jobba for BBC.

– Wagma Feroz imponerer med motet sitt og viljen og evna ho har til å visa ein ny veg i eit samfunn der menn tradisjonelt har definisjonsmakta. Ho kommuniserer vidt og gjev kvinner mot til sjølv å stå opp for rettane sine, seier biskop Ingeborg Midttømme i høve pristildelinga. Ho leiar priskomiteen.

Glad for prisen

Wagma Feroz seier at ho er opprømt over å få Stefanusprisen.

– I eit samfunn der folk vert trakasserte, angripne og til og med drepne på grunn av religiøse forskjellar, har eg alltid vore inspirert til å arbeida for interreligiøs harmoni og fredeleg sameksistens. Eg har ynskt å skapa rom der vi kan snakka om problema våre og arbeida saman for å løysa dei. Trass alt er vi menneske, og vi trivst best når vi kan arbeida saman for samfunnet vårt og for komande generasjonar. Det har vore ei krevjande reise, men yngre generasjonar syner gradvis interesse for dialog og debattar for å skape ei fredeleg framtid for seg sjølv, seier ho ifylgje Stefanusalliansen.

Etter psykologistudia har Feroz gitt alt ho har i eit arbeid for marginaliserte kvinner og barn i Swat-dalen som grensar mot Tadsjikistan og Afghanistan. Her har islamistiske grupper lenge hatt fotfeste.

I Peshawar leier Feroz kvinnerettsorganisasjonen Da Torsaro Saadar. Der arbeider ho med andre forsvararar av kvinners rettar, lokale samfunnsleiarar og politiske beslutningstakarar for dialog om spørsmål som har med kvinner og born å gjere.

– Eg dedikerer Stefanusprisen til alle kvinnene i Afghanistan, Pakistan og resten av verda, til alle som kjempar for dei grunnlegjande menneskerettane sine – og til alle som har lidd og ofra mykje på vegen, seier Feroz vidare. KPK

Artikkelen er skrevet av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor.

Stefanusprisen

 

  • Stefanusprisen vert delt ut annakvart år til ein eller fleire som har gitt eit ekstraordinært bidrag i kampen for trudoms- og livssynsfridom og andre menneskerettar.
  • Prisen vart fyrste gongen delt ut i 2005 til biskop Thomas i Egypt.
  • I 2020 gjekk prisen til juristen og hoa hao-buddhisten Nguyen Bac Truyen i Vietnam som framleis sit fengsla.
  • Prisen består av eit kunstdiplom og 10.000 euro som kjem ei sak som prisvinnaren bestemmer, til gode.
  • Stefanusalliansen har oppnemnt ein komite for utdeling av Stefanusprisen. Han består av komiteleiar Ingeborg Midttømme, som også er styremedlem i Stefanusalliansen, skribent Erling Rimehaug, stortingsrepresentant Dag Inge Ulstein og forskar Ingvill Thorson Plesner.
  • Stefanusprisen for 2022 vert delt ut i Oslo tirsdag 24. mai.

MEDIESENTER: Ansvarlig redaktør Johnn Hardang utenfor lokalene til TV12 Mediesenter. FOTO: Brit Rønningen

Bedehuskanalen starter prøvesendinger

/1 Comment/i , /av

Fra og med 27. mars vil den nye TV-kanalen Bedehuskanalen sende programmer hver dag.

ØYGARDEN: I lokalene til Sotra Bruk på Brattholmen i Øygarden kommune er det hektisk aktivitet for å bygge butikk- og kontorlokalene om til tre studioer for det nye TV12 Mediesenter, som nå består av Bedehuskanalen og Bladet Evangelisten. Søndag 6. mars er det klart for den første prøvesendingen fra Bedehuskanalen. Søndag 13. og 20. mars vil det også komme prøvesendinger fra den nye TV-kanalen.

– Det blir tre-fire timers sendinger på formiddagen og tilsvarende på kvelden. Noen av programmene kommer fra andre leverandører, de andre er våre egne produksjoner – blant annet «Ved kilden», som blir Bedehuskanalens faste søndagsmøte. Poenget nå er å komme på lufta, slik at folk oppdager at vi er der. Vi tar et skritt videre, sier ansvarlig redaktør Johnn Hardang til sambåndet.no.

Operative

Fra 27. mars vil kanalen levere programmer hver dag, men ikke hele døgnet alle dager i uken. Da sambåndet.no intervjuet Hardang 2. september 2021, sa han at de jobbet mot sendestart 1. desember 2021. Studioene skulle etter planen være ferdig innen 1. mars. Status nå er at det meste skal være klart i løpet av denne måneden.

– Vi er noen måneder forsinket, men i forhold til den justerte planen er vi nesten i rute, konstaterer Hardang.

Han forteller at på Bedehuskanalens regionale TV-base på Hermon Høyfjellssenter i Hallingdal er de operative og holder på med programproduksjon. På en annen TV-base, Fjellhaug skoler, er de også operative med studio og opptak. Flekkerøy er nok stedet de har kommet lengst, her er det produsert en god del allerede.

Det er utviklet fire ulike apper som gir folk adgang til Bedehuskanalen. Hardang selv har registrert 250 nedlastinger av appene siden de ble lansert for tre uker siden, men han tror tallet er enda høyere.

PRØVESENDING: Ansvarlig redaktør Johnn Hardang og Bedehuskanalen er klar for prøvesending. FOTO: Brit Rønningen

Ansatte

– Hvordan er det med ansatte?

– Pr i dag har vi ni ansatte i ulike stillingsprosenter som utgjør cirka fem årsverk. Men vi trenger flere på filming, klipp, redigering og grafikk. Først når vi får flere folk på plass her, begynner staben å bli komplett, svarer Hardang.

På Bedehuskanalens hjemmeside står det at den «ønsker å ha oppmerksomhet på barn og ungdom. Vi ønsker så snart som mulig å ha faste barneprogrammer på sende-planen, og vil på sikt også prøve å få på plass programmer for ungdomsgenerasjonen».‍

– Hvordan er det med barne- og ungdomsprogrammer?

– Ungdomsprogrammer vil det være flott hvis vi får til, men det er ikke høyeste prioritet. Barneprogrammer vil vi prioritere høyere, men heller ikke her er vi kommet så langt. Vår primære målgruppe er 60+.

Økonomi

Den nye TV-kanalen prøver å rekruttere både forbedere og givere. Det er mulig å tegne fast avtalegiro, og på hjemmesiden kan en ellers følge med på hva som skjer.

– Vi trenger også flere programleverandører, sier Hardang.

– Hvordan er det med økonomien?

– Vi har hatt tilgang på kapital som gjør at vi har kunne etablere oss. Nå må vi bygge opp en solid givertjeneste. Det vil koste cirka 15 millioner kroner årlig å drifte Bedehuskanalen. To tredeler av disse kostnadene satser vi på å få inn via kollekter og givertjeneste. Og en tredel satser vi på å få inn på reklame og sponsing. Antallet faste givere øker, men ikke så raskt som en kunne ønske. Og kollektene, som vil stå svært sentralt for å få dette til å gå, vil vi knytte til de faste møtesendingene. Jeg håper virkelig bedehusfolket vil ta ansvar for Bedehuskanalen.

Barmhjertighetskanalen

Hardang fremholder at Bedehuskanalen ønsker å være det han kaller en barmhjertighetskanal.

– Det betyr at vi skal samarbeide med misjonsorganisasjoner og prosjekter i utlandet som driver med misjon, humanitært arbeid og kamp mot fattigdom.

Her nevner han at de blant annet vil støtte Stiftelsen KPK-Ukraina, en offentlig godkjent humanitær stiftelse med formål å hjelpe mennesker i det vestlige Ukraina som lever i fattigdom og nød.

– Med krigen som foregår der, er det veldig aktuelt. Disse bidrar akkurat nå med å hjelpe flyktninger i den svært kritiske situasjonen som er nå, forteller Johnn Hardang.

BER: Nasjonalt Bønneråd har slått seg sammen med UIO om en felles bønnekampanje i fastetiden. For Bibel og Bekjennelse har sin egen bønneaksjon for det ufødte liv. ILLUSTRASJONSFOTO: Pexels/Rodnae Productions.

Slik kan du be for Ukraina og for det ufødte liv

/0 Kommentarer/i , /av

Gjennom fasten er mange kristne på tvers av kirke-Norge med på større bønneaksjoner. I år er det kanskje mer å be om enn noen gang.

Nasjonalt Bønneråd har slått seg sammen med Ungdom i Oppdrag (UIO) om en felleskirkelig kampanje i fastetiden, i år fra 2. mars til 14. april.

Samtidig startet foreningen For Bibel og Bekjennelse (FBB) på askeonsdag (2. mars) en bønneaksjon for vern av det ufødte liv kalt 40 dager for livet.

Ukraina

Situasjonen i Ukraina har ligget inne som et viktig tema fra første dag av bønnekampanjen UIO og Bønnerådet står bak. Det ligger allerede en video ute på nettet om dette. Den var den første som ble presentert.

– Krigen og lidelsene der, vil følge oss i hele fastetiden selv om det ikke vil være et eget tema fra vår side hver eneste dag gjennom bønneaksjonen, sier Andreas Nordli.

ImF

Også Bedehuskirken på Bryne oppfordrer til bønn for Ukraina ved inngangen til fastetiden, og har laget en bønneressurs med tanke på dette. Se også et innlegg på Facebook-profilen til mangeårig forkynner i Nordhordland Indremisjon, Audun Hjellvik.

Lederne for aksjonen i regi av Nasjonalt Bønneråd og UIO har ikke presise tall for hvor mange som engasjerer seg i bønn i løpet av fastetiden, men leder Jon Steinar Kjøllesdal i Nasjonalt Bønneråd opplyser at det er godt over 5000 følgere til sammen på Facebook-siden Bønn for alle og siden som er navet for årets bønneaksjon, Bønn for Norge. Det kan dog være en del overlapping mellom disse to gruppene.

Står sammen

– Vi tror det er viktig å stå sammen på tvers av kirker og kristelige organisasjoner i hele landet. Derfor har vi spurt en rekke mennesker fra ulike sammenhenger om å være med og bidra med en kort video for å presentere dagens bønneemner. Målet er at så mange som mulig fra bredden av kirkelandskapet vil være med og be for land og folk i fastetiden, sier UiO-leder Andreas Nordli til Kristelig Pressekontor i anledning bønneaksjonen.

BREDDE: – Målet er at så mange som mulig fra bredden av kirkelandskapet vil være med og be for land og folk i fastetiden, sier leder for Ungdom i oppdrag, Andreas Nordli. Bildet er fra ImFs lederkonferanse i 2019. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Ulike stemmer fra en bredde av norsk kristenliv vil være med og presentere ulike bønneemner. Fra Misjonssambandet stiller generalsekretær Øyvind Åsland, Lemma Desta representerer Norges Kristne Råd, Linda Askeland i Åpne Dører er med, Alv Magnus stiller for Ungdom i Oppdrag, mens Håkon Fagervik fra Nordic Harvest Mission og generalsekretær Kjetil Vestel Haga i Normisjon med flere også blir å se på skjermen.

På søndagene i fastetiden vil det særlig bli bedt om vekkelse og fornyelse i Norge.

Facebook

Facebook er et nav i fellesaksjonen UIO og Bønnerådet står bak. Facebook-gruppa Bønn for Norge blir en plattform for å formidle bønneemner.

– På denne siden vil vi hver dag legge ut en kort videosnutt med presentasjon av dagens bønneemner, sier Nordli, som forteller at emnene vil være knyttet til de seks målområdene for den store misjonssamlingen The Send som går av stabelen på Fornebu 25. juni.

Emnene det vil bli bedt for, er nabolag, vanskeligstilte barn, skoler og studiesteder, misjonsarbeid, fornyet bibelengasjement og bønnevekkelse.

Omkring 30 kirkesamfunn og organisasjoner står bak The Send, og fellesaksjonen har sett det som naturlig å bruke de seks målområdene for samlingen som bønneknagger. Samtidig legges det ingen føringer på hva man kan be for. Bønneemnene som er satt opp, er ikke ment å være begrensende.

Oppfordres til faste

Aksjonen oppfordrer kristne til å finne ulike måter å faste på.

«Det er viktig at hver enkelt som ønsker å være med, finner sin egen måte å gjøre dette på som er tilpasset livssituasjonen hver enkelt befinner seg i. Noen kan faste fra mat noen dager i løpet av perioden, eventuelt en dag i uka, eller et måltid om dagen over en lengre periode. Men det går også an å faste fra TV, aviser, nyheter, film og sosiale medier», blir det foreslått.

MENNESKEVERD: – Det er krig i Ukraina, og vi ber for dem som er rammet av den, men det er også en krig mot barna og mot menneskeverdet, sier Boe Johannes Hermansen, som er daglig leder i foreningen For bibel og bekjennelse. Bildet er tatt under en markering av Hauge-jubileet i juni 2021. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

– Drap som menneskerett

Foreningen For Bibel og Bekjennelses bønneaksjon for det ufødte liv, går for andre år på rad.

«Vi lever i et samfunn der drap på det ufødte mennesket er opphøyet til en uangripelig menneskerett», skriver FBB i bønneheftet som er gitt ut i forbindelse med aksjonen.

Heftet er en norsk omarbeiding av et tilsvarende dokument som den danske organisasjonen Retten til Liv har laget, og det har et bønnepunkt for hver av fastens 40 dager.

«Med dette initiativet vil vi gjerne invitere deg med inn i en frimodig bønn for de ufødte», står det i heftet.

– Det er krig i Ukraina, og vi ber for dem som er rammet av den, men det er også en krig mot barna og mot menneskeverdet, og derfor bruker vi fastetiden til å be for de barna som ennå ikke er født. Vi har tro på at bønn er viktig og nødvendig, og vi prøver å holde dette høyt. Det er ikke bare noe som FBB driver med, men et økumenisk anliggende, sier Boe Johannes Hermansen som er daglig leder i foreningen.

Han opplyser at heftet ligger nedlastbart for alle på FBBs nettside samt på deres Facebook-side. KPK

Artikkelen er skrevet av Stein Gudvangen i Kristelig Pressekontor. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.