FRIMODIGHET: ‒ Jeg har et sterkt ønske om at konferansen skal skape troens trygghet og frimodighet hos kristne på arbeidsplassen, sier Njål Skrunes. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Vil skape frimodighet på arbeidsplassen

Hvordan ferdes som kristen på arbeidsplassen? Det spørsmålet blir løftet frem på en konferanse i Betlehem i Bergen lørdag.

Lørdag 30. oktober arrangerer Bergens Indremisjon i samarbeid med Laget, Tent og NLA Høgskolen, konferansen «Tro og arbeid – kristen på arbeidsplassen.» Sambåndet skrev om arrangementet i oktobernummeret som kom ut tidligere i måneden.

‒ Vi tilbringer store deler av livet på arbeidsplassen, og det er derfor også en viktig arena for å leve ut den kristne troen, sier Njål Skrunes, som er leder for eldsterådet i Bergens Indremisjon, til sambåndet.no.

Arbeid
I en pressemelding om konferansen står det følgende: «Hva betyr dette for oss som bekjenner troen på Gud som våre Skaper og Frelser? Hvordan skal vi se på vårt arbeid i lys av Guds ord, og hvordan skal vi ferdes som kristne på arbeidsplassen? Slike og tilsvarende spørsmål ønsker vi å løfte fram i denne konferansen.»

Videre står det at det er en konferanse både for de som er i utdanning og forbereder seg for arbeidslivet, og for alle som er yrkesaktive og som kjenner på kallet til å være kristen på arbeidsplassen.

Program
‒ Vi har lagt vekt på å veksle mellom ulike formidlingsformer og responsmuligheter, sier Skrunes

Det blir to forelesninger. Professor Magne Supphellen vil forelese om «Kristen på arbeidsplassen. Holdninger, atferd og strategier.». Apologet og forfatter Bjørn Are Davidsen vil forelese over temaet «Holdning til kristne arbeidstakere. Et arbeidsmarked i endring?». I tillegg blir det intervju med Silje Nordal Sylta, som i flere år har jobbet blant studenter for å forberede dem på å møte dagens yrkesliv med en kristen tanke og holdning, og fire arbeidstakere fra ulike yrker vil fortelle om sine erfaringer som kristen i arbeidslivet. Det blir også panelsamtale.

Forventninger
‒ Hva slags forventninger har du til konferansen?

‒ Jeg har et sterkt ønske om at konferansen skal skape troens trygghet og frimodighet hos kristne på arbeidsplassen. Som kristne bærer vi med oss en åndelig rikdom og et perspektiv på livet som vi ikke skal gjemme bort, men som vi skal dele med andre til Guds ære, sier Njål Skrunes.

Sambåndet er til stede på konferansen.

SANDNES: Fredheim Arena vil øke satsingen på aldersgruppene fra konfirmant til ung voksen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Fredheim jakter leder for ungdomsarbeidet

Ungdomsarbeidet skal forsterkes, og det skal satses videre på arbeid blant unge voksne i Fredheim Arena.

I utlysningsteksten på Fredheim Arenas Facebookside står det at de søker en ny pastor/leder i 70-100 % stilling i ungdomsarbeidet som sammen med en annen ansatt skal lede satsingen videre mot konfirmanter, ungdom og unge voksne. Søknadsfristen er 15. november.

‒ Vi trenger en ny ansatt i dette arbeidet på grunn av redusert bemanning. En ungdomsleder skal ned i stillingsprosent, og en konfirmantleder skal snart slutte. Den nye ungdomspastoren/lederen vil fordele oppgavene med ungdomslederen på bakgrunn av utrustning, sier daglig leder/pastor Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena.

Daglig leder/pastor Andreas Bjørntvedt. FOTO: ImF Media arkiv

Awana
I konfirmant- og ungdomsarbeidet bruker menigheten «Smak og Se», et konfirmantopplegg som Awana Norge har vært med på å utvikle sammen med Imi-Kirken, og et opplegg fra Awana som konfirmantene blir invitert inn i, i årene etter konfirmasjonen.

‒ Vi regner det derfor som en forutsetning at de som blir ansatt, ønsker å jobbe i tråd med dette og forstår at det har en verdi i seg selv å tenke helhetlig i trosopplæringen. Hos oss er Awana premissleverandør for det, forteller Bjørntvedt.

Unge voksne
‒ Hvordan er det med Unge voksne-arbeidet hos dere?

‒ Vi har mange unge voksne på gudstjenestene våre, samtidig som de har et eget opplegg i løpet av uken. Vi ser dette som en svært viktig gruppe i menigheten, som vi for noen år tilbake hadde et veldig stort arbeid iblant. Vi ønsker fremover å være enda mer til stede blant de som er i denne fasen av livet.

‒ Betyr denne stillingen en ekstra satsing på unge voksne?

‒ Denne stillingen innebærer en forsterkning av ungdomsarbeidet og en satsing videre på unge voksne, sier Andreas Bjørntvedt.

INTERNAT: Skoleanlegget skal stå ferdig til jul. I forgrunnen på bildet er det internatbygget som er under arbeid. Bildet er fra 6. oktober. FOTO: SJØHOLT FOLKEHØGSKOLE

Du kan få skriften på veggen på Sjøholt

Nå kan folk være med på å fullfinansiere ImFs nye folkehøgskole. En gavebrevaksjon rulles ut i flere aviser.

15.09.2021 meldte sambåndet.no om kostnadsøkning for Sjøholt folkehøgskole, som startet opp i høst. Nå har ImF startet en gaveaksjon for å finansiere skolen med en annonsekampanje i Sambåndet og andre aviser.

På skolens hjemmeside kan en tegne et gavebrev. Ved gaver fra og med 5000 kr, 10 000 kr og 50 000 kr får man et gavebrev i henholdsvis bronse, sølv og gull, og ved gaver fra og med 100 000 kr får en navnet sitt på veggen i skolens foajé.

Behov
– I annonsekampanjen gjør vi behovet kjent, og alt er klart teknisk til at folk kan gi på Sjøholt folkehøgskoles hjemmeside, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

– Hvordan skiller denne gaveaksjonen seg ut fra andre?

– Vi har hatt lignende gaveaksjoner knyttet til andre prosjekter, som for eksempel Bibelskolen, og har hatt ulike måter å få inn penger på, som personlig lån.

Appellerer
– Hvor viktig blir denne gaveaksjonen for finansieringen av Sjøholt folkehøgskole?

– Det vil responsen vise. Vi begynner med denne gaveaksjonen. Det er et samfunnsbyggende prosjekt som jeg tror appellerer bredt, både til eget misjonsfolk og andre som kan tenne på visjonen. Den er å være en tydelig kristen skole og det å hjelpe ungdom som trenger et pauseår for å finne veien videre i livet. Så får vi se hva vi må gjøre av andre aktiviteter for å finansiere prosjektet.

– Hva slags forventinger har du til gaveaksjonen?

– Vi håper å få inn 39 millioner kr. Målet er å nedbetale gjelden skolen ikke selv klarer å betjene. Det blir veldig spennende å se hva som blir resultatet, sier Erik Furnes.

FOSTERFAR PÅ HELTID: Kenneth Hjortland sier det har vært en vanskelig avgjørelse å ta å søke permisjon fra det han opplever som drømmejobben i P7. FOTO: VILHELM VIKSØY

P7 uten daglig leder

Kenneth Hjortland søker permisjon fra stillingen som daglig leder i P7 Kristen Riksradio for å bli fosterfar på heltid.

– I styret jobber vi med å sørge for at oppgavene til daglig leder blir ivaretatt, sier styreleder Anja Ulveseth Heggen i P7 til sambåndet.no.

Kenneth Hjortland bekrefter at han kommer til å søke seks måneders permisjon fra lederjobben.

– Stiftelsen Fyrlykta, i samarbeid med Bufetat (den statlige Barne-, ungdoms- og familieetaten), blir min nye arbeidsgiver, sier Hjortland.

Han og kona Lisbeth er blitt utfordret til å bli det som kalles et forsterket fosterhjem eller statlig familiehjem for et fem år gammelt barn med betydelige helseutfordringer. Ekteparet har i sju år vært fosterforeldre til et barn med tilsvarende problemstillinger.

Erfaring

– Vi har dermed en betydelig kompetanse og erfaring som gjorde det naturlig for Bufetat å sondere mulighetene for at vi kunne ta på oss dette. Men Bufetat krever at vi begge to går inn på fulltid, sier Hjortland.

Barnet ekteparet allerede er fosterforeldre for, har hatt en god utvikling når det gjelder helsetilstanden. Så sent som tirsdag kveld denne uka bestemte Lisbeth og Kenneth Hjortland seg for å svare ja til det nye oppdraget.

– Det kan være at dette blir for mye for oss, eller at det viser seg at de to barna ikke fungerer godt sammen. Derfor søker jeg permisjon i første omgang. Men om vi får det til å fungere, kan det bli slik at barnet blir værende hos oss til det når voksen alder, sier Hjortland.

Kan bli oppsigelse

Han bekrefter at det betyr at oppsigelse av jobben i P7 også er aktuelt, og at han tror det vil bli klart relativt tidlig i permisjonsperioden.

– Vi har gått mange runder hjemme og med familien før vi tok denne beslutningen. Det var på ingen måte selvsagt, sier Hjortland.

Når det gjelder stillingen i P7, beskriver Kenneth Hjortland den som «drømmejobben».

– Jeg er veldig glad for å ha hatt en så meningsfull jobb, så det er ikke med lett hjerte jeg søker permisjon, understreker Hjortland.

Jobber med løsninger

Idet sambåndet.no snakker med ham torsdag ettermiddag, er han og kona på vei for å treffe barnet og dets biologiske foreldre. Etterpå skal de ha en to ukers planlagt ferie.

De ansatte i P7 ble informert onsdag på det som skulle være en strategidag for staben. Den gikk med andre ord ikke helt som planlagt.

– I styret for P7 jobber vi nå med løsninger på kort og lang sikt, sier styreleder Anja Ulveseth Heggen.

Hun har i en periode vært kjent med at Hjortland hadde fått henvendelsen fra Bufetat.

– Fra og med den dagen daglig leder skulle ha vært tilbake etter ferien, må vi ha fått på plass organisatoriske løsninger som gjør at staben får gjort det den enkelte skal. Vi vil jobbe både med interne og eksterne ressurser, og målet er minst mulig slitasje på de ansatte. Styret og de ansatte er et godt team, sier Heggen.

Pådriver

Foreløpig er ikke en konkret person utfordret til å gå inn i stillingen som daglig leder.

– Hva har Kenneth Hjortland betydd for P7?

– Han har drevet P7 opp og fram, særlig gjennom de mange endringene det siste året, sier Heggen.

Styrelederen tenker da blant annet på nye tekniske løsninger blant annet som følge av at teknisk ansvarlig Olav Hardang sluttet i stillingen.

– Kenneth har vært en vesentlig ressurs og sterk pådriver for oss, og det vil være et tap for P7 å miste ham. Samtidig skjønner vi også godt at han ønsker å ta på seg dette oppdraget, sier Anja Ulveseth Heggen.

DELTAKERE: I 2018, som dette bildet er hentet fra, var nær 500 påmeldt til Lederkonferansen da siste frist var ute. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Spennende innspurt til Lederkonferansen

Vil ImFs lederkonferanse for 2021 nå opp i samme deltakerantall som første gang den ble arrangert, i 2017? Klokken tikker ned mot endelig påmeldingsfrist søndag 24. oktober kl. 23.55.

BAKGRUNN

Da fristen gikk ut for å melde seg på Lederkonferansen til laveste pris den 8. oktober i år, var antall påmeldte 279. Det er 25 prosent færre enn ved samme frists utløp i 2019. Basert på antall påmeldinger etter tidligfristens fristens utløp i 2019, kunne en da håpe på å «konkurrere» med første gang lederkonferansen ble arrangert, i 2017. Det nøyaktige deltakerantallet for 2017 var 396.

Når det gjelder bruk av 2019 som prognose-år, må man imidlertid ta høyde for at fristen for å melde seg på til laveste pris, var langt tidligere enn i år, nærmere bestemt 24. september. Endelig frist var i 2019 den samme som i år, nemlig 24. oktober rett før midnatt. Antallet som hadde meldt seg på før midnatt 24. september 2019, var 374.

Prognose

For i år, der tidligfristen gikk ut 8. oktober, var antall påmeldte 279, altså 25 prosent færre. I skrivende stund, ved lunsjtider fredag 22. oktober, er antallet 321.

Ser vi på dagene mellom 24.09.19 og 24.10.19, altså tiden mellom tidligfrist og endelig frist, meldte ytterligere 98 personer seg på. Lar vi det være en prognose for i år, kan det gi håp om ca. 380 påmeldte innen klokken har nådd midnatt på søndag.

Kortere tid

Men i år er det altså bare 16 dager mellom tidlig frist og endelig frist, mens det i 2019 var 31 dager. Dermed er det mer realistisk med en tilvekst på ca. 50 deltakere mellom de to fristene i år, som i så fall vi gi et deltakerantall på ca. 330.

I skrivende stund er tilveksten siden tidligfristens utløp 8. oktober, på 42. Mye av potensialet kan altså være hentet ut allerede. Uansett blir det noen spennende timer fram mot midnatt søndag.

Ser vi bare på de to siste dagene før endelig frist gikk ut i 2019, var det 24 personer som meldte seg på. Bruker vi det som en prognose for i år, blir deltakerantallet rett i underkant av 350.

Så gjenstår deg jo også å se om det vil dukke opp omstendigheter som gjør at den endelige påmeldingsfristen blir forlenget.

Årsaker

Markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i ImF kan tenke seg flere grunner til at antall påmelde i går ligger etter 2019l. Nettsiden for konferansen var ikke klar før i slutten av august, mot 1. juli tidligere. ImF måtte avlyse i fjor, og siden mars 2020 har det vært lite arbeid lokalt på grunn av pandemien. For det tredje kan det hende at noen fortsatt er skeptiske til å oppholde seg sammen med mange andre selv om samfunnet har åpnet opp.

– Vi har et bra program og håper og tror at en del flere melder seg på, sier Foss.

Innhold

Deltakerne kan velge mellom 12 nettverk, og til nå er det «Ungdomsledere» (48), «Mennesker som kommer til tro» (42), «Sjelesorg og samtaler» (41) og «Forsamlingsbygging» (36) som har flest påmeldte.

Blant seminarene fredag er det «Ett med dem – Inspirasjon fra våre forfulgte søsken» (44), «Sang med mening» (38), «Bønn i forsamlingen» og «Å lede i krise» (begge 36) som skiller seg ut. «Menn og kvinners tjeneste i ImF: spørsmål og svar» har 29 påmeldte til nå.

Lørdag er det landsmøte for medarrangør ImF-Ung i seminartiden, og det er bare satt opp fire seminarer. «Kirke utenfor kristenbobla» er det som til nå har suverent flest påmeldte, med 109.

TANKEKORS: – Det er et ekstra stort tankekors i en bevegelse som har hatt så mye misjon og der kvinner har bidratt med økonomi og har vært aktive i bønn og misjon, at kvinner gjerne kan bidra med pengene og bønnene, men ikke med ledelse, mener Ingunn Folkestad Breistein. FOTO: ANSGAR HØYSKOLE

‒ Kvinner kan også ivareta den kristne læren

Ingunn Folkestad Breistein spør seg om lekmannsbevegelser som reserverer eldstefunksjon for menn, innfører en embetstankegang.

Rektor ved Ansgar Høyskole, Ingunn Folkestad Breistein, har fått med seg at det i det siste har vært diskusjon i ImF om menn og kvinners tjeneste. Hun er også professor i kirkehistorie og har blant annet kompetanse på frikirkelighet og vekkelsesbevegelser.

Menigheter

‒ Det er jo i nyere tid at de lavkirkelige vekkelsesbevegelsene har organisert seg som menigheter, så utfordringen med hvem som kan være eldste, oppstår i den forbindelse. Her synes jeg at vekkelsesbevegelsen, som ImF er en del av, møter seg selv i døra, sier Breistein til Sambåndet.

Her synes jeg at vekkelsesbevegelsen møter seg selv i døra

Breistein påpeker at det som kanskje er lekmannsbevegelsens viktigste brudd med 1700- og 1800-tallets kristendomsforståelse, er at den påstår at lekfolket kan holde egne møter der de kan tale og holde vitnesbyrd uten at det trenger å være embetsmenn til stede.

– Det myndige lekfolket mente at de både kunne lese og forstå Bibelen. Selve begrunnelsen for at lekmannen kunne tale, var den samme som at lek-kvinnene kunne tale: det allmenne prestedømmet. Det innebærer at Gud også velger ut mennesker uten teologisk utdanning, han velger ut de som har naturgaver og nådegaver til å lede. Når lavkirkelige bevegelser reserverer et lederverv for menn, innfører de nesten et embete igjen og bryter dermed med sin egen lavkirkelige tradisjon, mener Breistein.

Guds bilde
Rektoren mener at kvinner kan ha alle funksjoner i Guds rike: – Nettopp fordi kvinner og menn er forskjellige, er det så viktig at både kvinner og menn er representert også som eldste. Ledelsen må representere og speile menighetssammenhengen, og her er det minst like mange kvinner som menn.

Nettopp fordi kvinner og menn er forskjellige, er det så viktig at både kvinner og menn er representert også som eldste

Slik Breistein tenker, er det ikke menn eller kvinner som speiler Guds bilde. – Det står at mann og kvinne er skapt i Guds bilde, og at de sammen skal speile Gud. Derfor tror jeg at hvis kvinner ikke får tjene på lik linje med menn, får vi ikke hele kilden som Gud vil vise oss sitt ansikt i.

Vranglære 

Så går hun inn på 1. Tim, som hun forklarer er skrevet til en menighet som var truet av en vranglære (gnostisisme) som gikk ut på at kvinner skulle stå over mennene.

‒ Det er denne vranglæren Paulus ønsker å avvise, og ikke det å begrense kvinners tjeneste generelt.  Denne teksten handler ikke om eldste- eller embetsfunksjon, men det står at «jeg tillater ikke en kvinne å lære» – et verb, ikke et substantiv. Det står ikke noe om en funksjon der. Jeg kan ikke skjønne at verset skal tolkes slik at kvinner, kristne kvinner, skal være mindre i stand til å ivareta den kristne læren enn menn, sier Breistein.

Det er vanskelige ord som er vanskelig å forstå

Hun fortsetter med 1.Tim 2,15. ‒ Her står det at en kvinne skal bli frelst gjennom sin barnefødsel. Det er en vanskelig tekst å tolke, og vi kan forklare det som en del fortolkere har gjort, ut fra hvilken situasjon denne menigheten var i og at kvinnen skulle føde mannen. Hvis man skal legge vekt på å la bibelordet være styrende for kvinners og menns tjeneste i Bibelen, er en det ingen i norsk sammenheng som ville finne på å si at det er en egen frelsesvei for kvinner, og det er gjennom barnefødsler. Det er vanskelige ord som er vanskelig å forstå og som står helt i motsetning til alt som ellers står. At vi gjør det til det viktigste prinsippet når det gjelder menns og kvinners tjeneste, tror jeg ikke er riktig.

Bibeltekster
‒ Nå er du inne på bibelvers. Hvordan forholder du deg til bibelvers om kvinner som kan virke harde?

‒ Det er klart det er noen tekster der som både er krevende og vanskelige, men noe kan forklares utfra samtiden, altså det at kvinner ikke kan være lærere og at kvinner skal ha langt hår og be med noe på hodet. Det er jo de færreste kristne som praktiserer det i dag, konstaterer Breistein.

Noe kan forklares ut fra samtiden

Når det står om eldste i Bibelen, forsetter rektoren, står det blant annet at en eldste skal være «en kvinnes mann». Hun mener det kan tolkes som om det kun er menn som kan være eldste, eller som at en som skal være eldste, må være trofast mot sin ektefelle.

– Noen mener at fordi Jesus valgte 12 menn til disipler, har menn en viktigere rolle i Guds rike enn kvinner. Men både disiplene og de eldste i Det nye testamentet var jøder og omskårne. Man trekker altså ut en egenskap ved eldste/disiplene – at de var menn – men unnlater å vektlegge at de var jøder og omskårne, reflekterer Breistein.

Må skjelne

Hun understreker at disse vanskelige tekstene må ses sammen med de andre tekstene som helt tydelig fremmer kvinners tjeneste, og at vi også må skjelne mellom hva som er evigvarende i Bibelen og hva som er avhengig av det kulturelle eller samtiden og som har endret seg.

KOLLEGER: I Apg 18 leser vi om Paulus som slo seg sammen med Akvilas og kona Priskilla, som han utøvde teltmaker-yrket sammen med. I samme kapittel står det at ekteparet underviste Apollos. ILLUSTRASJON: Gravering av J. Sadeler etter Jodocus Winghe. KILDE: Iconographic Collections/Wikimedia Commons

‒ Kvinner kan være profeter, kvinner ledet menigheter og var evangelister, menigheten var samlet hos dem, og de var med og lærte, som Priska som lærte opp Apollos (Apg 18). Så må vi spørre hva som er viktigst her. Vi må lese Bibelen i hele sin bredde slik at når man skal fortolke vanskelige eller uforståelige ord, må det gjøres utfra at det er Kristus som kjernen og Bibelens sentrum.

Kristendommen var jo kvinnefrigjørende i sin samtid

En del av det som står i Bibelen om kvinner, er ifølge Breistein helt åpenbart preget av en samtid som så annerledes på kvinner. Så var det ting i kristendommen som var radikalt forskjellig fra samtiden, for eksempel måten Jesus behandlet kvinner på, og det at kvinner og menn var sammen i samme forsamlingssal, noe som ikke var vanlig i verken jødisk kultur eller i det romerske samfunnet.

– Kristendommen var jo kvinnefrigjørende i sin samtid ved at menn og kvinner ble frelst på lik linje, og at også kvinner fikk åndelige gaver. Det var jo helt annerledes i den jødedommen og den romerske samtiden, framholder Breistein.

Allment presteskap
Rektoren trekker fram to måter å måter å forstå de bibelske tekstene på. Det ene er at man i utgangspunktet tenker at det må være en underordningsteologi, der man tenker hierarki. Først er det Gud, så er det Jesus, så er det mannen, og så er det kvinnen.

– Men vi kan også tenke at «nei, her er det en likestillingsteologi der mann og kvinne speiler Guds bilde og mangfold i Gud, de er likestilt i den forstand at begge har tatt imot frelsen på samme vilkår». Kvinner trenger ikke noen mellommann mellom seg og Jesus mer eller mindre enn menn trenger det. Begge står i direkte kontakt med Jesus, sier Breistein og legger til:

Kvinner trenger ikke noen mellommann mellom seg og Jesus mer eller mindre enn menn trenger det

‒ Det jeg tenker er viktig når det gjelder kvinners stilling, er at hele forutsetningen for både det som ligger i vekkelsesbevegelsene og lekmannsbevegelsen og frikirkene, som Misjonskirken som jeg er en del av, er at alle mennesker som er frelst, er frelst til å vitne om Jesus Kristus og så gi evangeliet videre. Og den oppgaven får vi ikke på bakgrunn av kjønn, alder, sosial status eller etnisitet. Mitt anliggende og Bibelens anliggende er jo dette med det allmenne presteskap.

Hun fremholder at frimenigheter og organisasjoner også har ledere.

‒ Men det er ikke en ledelsesstruktur som du finner for eksempel i Den katolske kirken som går ut fra en embetsforståelse. I frimenigheter og organisasjoner er det en mer pragmatisk lederordning enn det vi finner der hvor de har en embetsforståelse.

UNDERVISNING: ImF valgte videoformatet til å undervise om menn og kvinners tjeneste. FOTO: PETTER OLSEN

Likestilling og likeverd
‒ I videoserien som ImF har laget om menn og kvinners tjeneste, nevnes det at kvinner og menn er likeverdige, men ikke likestilte. De har ulike funksjoner. Hva tenker du om det?

‒ Jeg mener at man ikke bør skille mellom likeverd og likestilling på en slik måte at kvinner ikke kan ha samme oppgaver i menigheten som menn. Helt fra skapelsen av har Gud skapt kvinner og menn til å utfylle hverandre, men nettopp derfor er det viktig at de kan utføre samme oppgaver på forskjellig måte.

Man bør ikke skille mellom likeverd og likestilling på en slik måte at kvinner ikke kan ha samme oppgaver i menigheten som menn

‒ Hvis vi ser på historien, begynner vel diskriminering – som kan utvikle seg videre til undertrykkelse – ved at enkelte grupper, som svarte under apartheidregimet i Sør-Afrika og raseskilleregimet i USA, blir ekskludert fra viktige posisjoner i samfunnet. Er likeverd mulig uten likestilling? Er ikke likestilling det samme som likeverd i praksis?

‒ Jeg tenker på det du sier, at vi kan stenge en hel gruppe, i dette tilfellet halvparten av kristne, ute av denne tjenesten, og da tenker jeg at da er det ikke likeverd heller. Jeg tror at likeverd på mange måter forutsetter likestilling. Jeg vil si at det å likestille kvinner og menn er en del av evangeliet. Som Paulus skriver i Gal 3,28: «Her er ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann eller kvinne. Dere er alle ett i Jesus Kristus.» Det er veldig viktige ord.

Det å likestille kvinner og menn er en del av evangeliet

Tolkning
Breistein konkluderer med det samme som kommer frem i videoserien som ImF har laget om menn og kvinners tjeneste. Der konkluderes det med at det er plass i indremisjonsfamilien for en annen oppfatning i spørsmålet om kvinnelige eldste, enn det ImF sentralt har. Forutsetningen er at man har jobbet grundig med de aktuelle bibeltekstene.

‒ Ja, jeg tror det er åpning for de med konservativ bibeltolkning og bibeltro forståelse å si at dette er en tjeneste som er åpen både for menn og kvinner. I Bibelen finnes det vers som går i retning av underordning og overordning, og så finnes det andre vers som går i retning av likestilling, som «underordne dere under hverandre» og det at kvinnen er skapt til å være mannens like og derfor til å kunne inneha alle tjenester. Jeg tenker det er fullt mulig å stå for en teologi der man åpner for at kvinner kan ha alle tjenester, uten å dermed bryte med Guds ord.

Hauge
Breistein viser til Hans Nielsen Hauge og Misjonsforbundets grunnlegger Fredrik Franson. Hauge skal kun ha hatt følgende spørsmål når han ble spurt om man kunne bruke kvinner som forkynnere og ledere: «Er hun til å stole på? Har hun gaver til å utføre dette arbeidet og til å lede? Hvis ja, så kan dere bruke henne.»

Franson skal ha sagt at: «Det må være djevelen som har lurt menigheten til å tenke at halvparten av menighetens medlemmer ikke skal få være med å forkynne for menigheten.» På 1880-tallet sendte han ut kvinnelige forkynnere i Norge og også til Kina. Han sendte kvinner alene som ledere på egne misjonsfelt uten at det var menn der.

Lekmannsbevegelsen har ikke fulgt Hauge når det gjelder kvinner

‒ Jeg synes det er veldig interessant at Hauge var et stort forbilde innenfor hele lekmannsbevegelsen, og at man ikke har fulgt ham når det gjelder kvinner. Da mener jeg at de egentlig ikke følger opp det som ligger som basis i selve grunntanken i vekkelsesbevegelsen og lekfolkbevegelsen.

Tankekors

‒ Du tenker på det allmenne prestedømme?

‒ Ja, selve grunnen til at lekmannen kunne ha de posisjonene som han fikk, er også grunnen til at lekkvinnen kunne ha de samme posisjonene, og det er at man tar et oppgjør med embetstenkningen og at man ikke trenger ordinasjon.  Det er et ekstra stort tankekors i en bevegelse som har hatt så mye misjon og der kvinner har bidratt med økonomi og har vært aktive i bønn og misjon, at de gjerne kan bidra med pengene og bønnene, men de kan ikke bidra med ledelse. Det tror jeg ikke er bibelsk.

Nådegaver
For Breistein er det også viktig å få frem at tjeneste i Guds rike ikke er noe null-sum-spill, altså at hvis man gir kvinnene anledning til å få disse stillingene, så skal de være erstatning for menn.

Gud har bruk for oss alle og ønsker å gjøre bruk av dem som har disse gavene

‒ Det er slik at Gud har bruk for oss alle og ønsker å gjøre bruk av dem som har disse gavene. Hvis vi tenker at Guds rike skal vokse, må vi gå ut fra de som har gaver, enten det er unge eller gamle, kvinner eller menn, hvite eller svarte, rike eller fattige. Så en skal ikke velge ut fra kjønn, men ta utgangspunkt i hvilke gaver og hvilke nådegaver Gud har gitt den enkelte, sier hun og fortsetter:

‒ Ellers i samfunnet er vi veldig opptatt av at vi bør bruke de som er best i de forskjellige oppgavene. Så hvis det er en funksjonshemmet som er best, eller en som er brun i huden eller fattig eller rik, så bruker vi dem, for å dele Guds ord. Her er vi inne på likeverd, nettopp at fordi alle er like mye verd for Gud, kan han også bruke forskjellig mennesker i sin tjeneste. Vi jo alle avhengig av Guds nåde for å forkynne.

Samfunnet
Når det gjelder «ellers i samfunnet», påpeker Breistein at kvinner kan være statsminister og ha andre ulike lederposisjoner.

‒ At de da ikke kan være eldste i en menighet, tror jeg fører til at evangeliet ikke får det gjennomslaget det kan få. Vi skal ikke gjøre det for å tilfredsstille samtiden, for det er alltid noe med korset som er en dårskap, men vi skal heller ikke legge unødvendige snublesteiner for evangeliet.

At kvinner ikke kan være eldste i en menighet, tror jeg fører til at evangeliet ikke får det gjennomslaget det kan få

Noen vil kanskje tenke at hvis en åpner for kvinner, gir en etter for en type feminisme eller press fra samfunnet. Men feminisme er ikke det store problemet, mener Breistein.

‒ Jeg vil heller si at det store problemet er krav fra samfunnet som undertrykker kvinner og barn. Og de samfunnene vi helst ikke vil sammenligne oss med, for eksempel de som styres etter islamsk fundamentalisme, har jo en total deling mellom kvinner og menn, og der er kvinner undertrykt, sier Ingunn Folkestad Breistein.

I forbindelse med den omtalte videoserien fra ImF er disse artiklene publisert tidligere:

Løfter fram kvinnen som hjelper (22.09.21)

Rom for to syn i ImF om kvinners tjeneste (29.09.21)

I Sambåndet nr. 10/21, som kom ut mandag 18. oktober, kan du lese mer om temaet menn og kvinners tjeneste i ImF.  Her får du blant andre møte forsamlingsarbeider og teolog Rannveig Møller og eldsterådsmedlem i Emblem bedehusforsamling, Randi Fagerhol Lauvås. Ikke abonnent? Ta kontakt på sambaandet@imf.no 

VINNER: Helga Bjørke Harnes er vinner av Forsker Grand Prix 2021. FOTO: Simen Søvik/NLA Høgskolen

NLA-stipendiat og forsker vant Forsker Grand Prix

Helga Bjørke Harnes var best til å formidle sitt forskningsprosjekt i løpet av fire minutter.

BERGEN: Forsker Grand Prix er en formidlingskonkurranse der doktorgradsstudenter (ph.d) forteller om forskningen sin, og den som er best til å engasjere både publikum og dommere, vinner. Først får deltakerne fire minutter til å overbevise om at de hører hjemme i en finale, så får de tre beste fire minutter som skal skille ut en vinner. Under årets konkurranse i Bergen den 1. oktober var det stipendiat ved lærerutdanning, samfunnsfag, ved NLA Høgskolen, Helga Bjørke Harnes, som gikk av med seieren.

Gap
Hun er historiker, og temaet for hennes prosjekt handler om vår samtid og fortid som har ulike moralske verdier.

– I historiefaget er det et stort gap mellom sånn som vi tenker i dag og sånn som de tenkte i fortiden. Og det gjorde meg nysgjerrig. Hvordan kan vi som lærere hjelpe elevene til å forstå historien? I prosjektet har jeg sett på hvordan en i historieundervisningen forholder seg til og forstår kolonialiseringen av Afrika, forklarer Bjørke Harnes overfor sambåndet.no.

Hun har samarbeidet med fem lærere og har vært i fire skoleklasser på en skole med et undervisningsopplegg, og cirka 90 9. klassinger var med i prosjektet. Utfra dette har hun samlet inn et bredt sammensatt materiale, så som skriftlig materiale fra ungdommene, lydopptak av gruppearbeid når elevene jobbet, opptak av intervju med lærere og observasjon av undervisning.

Funn
– Hva er dine funn?

– Ett funn er at ungdommene både søker å forstå fortiden på fortiden sine premisser samtidig som de ikke blir relativistiske. En kan bli relativistisk og mene at sånn tenkte og gjorde de i fortiden, og det var ikke galt da. Men elevene holder fast på at det var galt å undertrykke mennesker, det var galt å ta over land, men de ser også at for noen i fortiden var det samtidig rasjonelt, for det ga makt, og det styrket landets økonomi og status i Europa, sier Bjørke Harnes.

Et annet funn hun nevner, er at elevene har en ganske avansert forståelse av hva historie er.

– En kan si at historie, fortiden, er alt det som har skjedd, mens historie er fortellinger om alt det som har skjedd, og den fortellingen vil alltid ha et perspektiv og et utvalg. I større grad enn både jeg og lærerne trodde på forhånd, skjønte elevene at fortiden er en ting, og at historiefortellingen gir et glimt inn i fortiden, men det er ikke fortiden. Flere hadde en avansert forståelse i starten, og mange beveget seg mot en mer avansert forståelse av fortiden, noe som er veldig spennende.

FORMIDLING: Helga Bjørke Harnes i aksjon under Forsker Grand Prix. FOTO: Simen Søvik/NLA Høgskolen

Overraskelse
– Var det noen overraskelser som kom frem?

– Når en begynner med et sånt prosjekt, så er det alltid tema som er interessante som vi kanskje ikke hadde ventet på forhånd. Det gikk blant annet på ord om hudfarge. Eleven jobbet med historiske kilder, og i kolonitiden er hudfarge veldig sentralt for å forstå hvordan de delte verden inn etter raser og hadde et hierarki der hvit var mer verdt enn svart. Men elevene var ganske tause om hudfarge i starten, så det framsto som et slags tabu. Så ser jeg at dette forandret seg gjennom prosjektet, at elevene bruker ord om hudfarge i større grad enn før og ser i større grad dette verdensbildet som er inndelt etter rase. Så de har fått en lærdom knyttet til dette. Det var ikke mitt primære formål, men det var et veldig spennende funn det å være vitne til ubehaget og tabuet rundt hudfarge. Faren ved at det blir så ubehagelig at en ikke ønsker å snakke om det, er jo at vi underkommuniserer diskriminering basert på hudfarge.

Gøy
Hva betyr det for deg å vinne Forsker Grand Prix?

– Det var først og fremst veldig kjekt å være med på prosessen frem mot prisen, for vi har jo fått veldig god oppfølging fra Forskningsdagene, og jeg har fått veiledning og innspill som har vært viktige når jeg nå skal skrive ferdig avhandlingen. Så er det jo absolutt gøy å vinne, sier Helga Bjørke Harnes.

VANYLVEN: Salget av Åheim misjonshus gikk raskt.

Åheim misjonshus solgt til elektrofirma

29. september var det visning, og dagen etter var Åheim misjonshus solgt.

På ImF Sunnmøres hjemmeside står det om Åheim misjonshus i Vanylven kommune på Sunnmøre som er til salgs. Nå er bedehuset, som er cirka 50 år gammelt, solgt til et elektrofirma for 550 000 kr.

‒ Lokalt ble det bestemt at Åheim misjonshus skulle selges, og at ImF Sunnmøre skulle stå for salget. De som har stått for driften, hadde ikke lenger kapasitet eller helse til å fortsette arbeidet, forteller kontaktperson Arild Ove Halås.

Ett bud
Det var visning på huset den 29. september, og dagen etter var det solgt.

‒ Siden det ikke var noen føringer eller klausul knyttet til salg av huset, gikk det raskt, sier Halås.

‒ Hvor mange var interessert?

‒ Det var flere som var interessert, men det var bare de som la inn bud. Det er ikke hvem som helst som kjøper et bedehus.

Seriøs
‒ Hva tenker du om at et bedehus blir solgt til et elektrofirma?

‒ Et elektrofirma er ikke det verste man kan selge til. Vi er veldig godt fornøyde med at det gikk smertefritt, og at det gikk til et firma som har godt ord på seg i bygda, og at det er seriøse aktører.

Avvikling
I midten av november blir det loppemarked for å få solgt alt inventaret, og firmaet vil ifølge Halås overta 1. desember.

Det er ikke første gang han er borti salg av bedehus. Da Halås var kretsleder i Nordmøre og Romsdal Indremisjon, var han med på å selge eller avvikle rundt 25 bedehus.

VISUELL BIBEL: – Færre og færre leser Bibelen, sier Hans Petter Foss som mener vi må tenke nytt om hvordan vi formidler bibelhistorien. Nå har han åpnet en visuell bibelutstilling i Katakomben kultursenter. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Viser vei gjennom Bibelen

Bok & Media-gründer Hans Petter Foss brenner sterkt for å forklare bibelhistorien gjennom visuelle hjelpemidler i den nye utstillingen «Veien».

For Hans Petter Foss er arbeidet med Stiftelsen Katakomben kultursenter og deres nye permanente bibelutstilling «Veien» nærmest for et kall å regne.

– Det brenner i meg. Jeg er bare nødt til å gjøre dette, sier Foss til Kristelig Pressekontor når vi møter ham i kjellerlokalene til den kristne bokhandelen Bok & Media, som han også er hovedeier av.

Bibelutstillingen, som har fått navnet «Veien», tar besøkende gjennom bibelhistorien fra skapelsen til Jesu død og oppstandelse. På vandringen møter du sentrale hendelser og personer, med tilhørende gjenstander, modeller, kart og litt tekst. Den apostoliske trosbekjennelsen går som en rød tråd gjennom utstillingen.

Våkenetter

Det hele startet i 1987 da Foss gjennom tre vanvittige våkenetter fikk en idé om å lage et kultursenter i Oslo sentrum.

– Jeg ble sittende å skrive og lage tegninger til kultursenteret i tre hele døgn.

Han forteller at en åndelig opplevelse i 1991 har vært en drivkraft bak alt han gjør.

– I 1991 åpnet plutselig kjelleren under Bok & Media seg, og jeg fikk lov å leie hele området, sier Foss og forteller at kjelleren da var i så dårlig forfatning og så full av rotter at de ansatte i bokhandelen ikke våget å gå ned der.

Etter hvert fikk Foss lov av daværende eier å gjennomføre en massiv oppussing av kjellerlokalene som de siste årene blant annet har huset den for mange kjente og kjære julekrybbeutstillingen. Denne er nå blitt en del av den nye permanente utstillingen som går gjennom hele bibelhistorien.

– Færre leser Bibelen

Tanken bak den nye utstillingen er å skape en visuell bibel for både voksne og barn, forteller Foss:

– Jeg har et ønske om å billedgjøre, fornye og dramatisere hele Bibelen gjennom visuelle hjelpemidler. Færre og færre leser Bibelen, og vi er nødt å tenke annerledes om hvordan vi kan forklare hva Bibelen handler om.

Foss er særlig opptatt av at man ikke må utelukke Det gamle testamentet når man skal vise hvem Jesus er.

– Messiasprofetiene i Det gamle testamentet har liksom forsvunnet litt, og vi snakker bare om Jesus Kristus. For oss som tror at Jesus også er Messias etter Skriftene, er det ikke mulig å hoppe over Det gamle testamentet og bare snakke om Det nye.

Fra egen lomme

Foss viser oss stolt rundt i utstillingen, der de fleste gjenstandene er kjøpt og hentet i Israel, Midtøsten eller Nord-Afrika. Utstillingen er blitt til gjennom donasjoner fra Bok & Media samt private givere. Den tidligere bokhandleren har også bidratt med en hel del fra egen lomme.

– Jeg har søkt om en og en halv million kroner i støtte fra mange forskjellige offentlige instanser, men har ikke fått fem øre, så jeg har måttet bruke mine egne penger for å få den opp og stå, forteller Foss.

Han legger til at det kanskje er like greit at han ikke har fått penger fra det offentlige til utstillingen.

– Nå kan jeg si og gjøre hva jeg vil, og jeg tror på Bibelen som en sannhet. Det er det jeg vil formidle.

Trosopplæring, inspirasjon og glede

Nå håper han på frivillige gaver og mange besøkende for å kunne dekke husleia og andre utgifter. Selv om Foss nå er den eneste som jobber frivillig som omviser på utstillingen, er det flere som har vært involvert underveis. Han nevner spesielt kunstmurer Peder Solvang og kunstner og lektor i kunstfag, Anne Søgni Flatvad.

– Jeg håper også det er noen flere frivillige som vil være med på å bidra. Dette er et trosprosjekt, og jeg regner med at det ordner seg og at vi blir flere etter hvert, sier Foss som gleder seg til å vise frem utstillingen til kjente og ukjente.

Hans Petter Foss forteller at han ønsker å fortsette å utvikle utstillingen, blant annet med pedagogiske opplegg. Han håper også etter hvert å få utviklet digitale elementer i tillegg til de fysiske gjenstandene. Men først vil han sikre at utstillingen virkelig blir permanent.

– Jeg håper å få til en avtale over 30 år, slik at jeg kan sikre at utstillingen får stå lenge. Jeg håper det kan bli et godt sted for trosopplæring og til inspirasjon og glede for oss som tror. KPK

Artikkelen er skrevet av Ingunn Marie Ruud, Kristelig Pressekontor

 

 

NYTT: Slik vil Raknestunet sjå ut når ombygginga er fullført neste år. ILLUSTRASJON: Nordhordland Indremisjon

Rehabilitering av Raknestunet i gong

Leirstaden til Nordhordland Indremisjons skal pussast opp for rundt 25 millionar kroner, og no har arbeidet starta.

Osterøy kommune har gjeve byggeløyve til Nordhordland Indremisjon sin leirstad Raknestunet på øya Osterøy. Leirstaden har vore stengt sidan midten av august.

‒ Entreprenøren gjekk i gong denne veka, men vi hadde dugnad førre veke. No held dei på å rive den nordlege delen av bygget, seier dagleg leiar ved Raknestunet, Martin Eknes, til sambåndet.no.

Denne delen av Raknestunet skal erstattast av nybygg, som også vil få gymsal i kjellaren.

Investering
Ifølgje ei pressemelding frå Nordhordland Indremisjon skal det investerast rundt 25 millionar kroner i prosjektet, som ikkje berre inneheld nybygg, men også oppussing av eksisterande internat. Der skal det gjerast mykje innvendig, som utskifting av vindauge, dører, golvbelegg og møblement. I tillegg skal mykje malast.

‒ Neste veke startar entreprenør med å grave ut der det skal bli gymsal, og så går dei i gong med å støype. I internatdelen har vi tømt alle rom og vi begynner å sparkle neste veke, fortel Eknes.

Dugnad
‒ Klarer de å halde dykk innafor 25 millionar kr?

‒ Ja, eg trur vi skal klare det. Målet er å få gjort mest mogleg av internatdelen på dugnad, slik at det blir eit meir fleksibelt og rimeleg prosjekt, seier den daglege leiaren.

Plan B
Etter planen skal Raknestunet opna igjen 31. mai neste år.

‒ Vi har ein plan B om vi ikkje er ferdig med arbeidet då. Vi køyrer inga utleie neste sommar, men planlegg leirar og har ein reservestad om vi ikkje kan vere på Raknestunet, seier Martin Eknes.

BERØRT: Det har vært rundt 300 elever på de første torsdagsmøtene ved KVS Lyngdal i høst, og et tosifret antall har tatt imot Jesus. FOTO: ANDREAS KJØNDAL

Elever på KVS Lyngdal søker Jesus

Det har vært en spesiell skolestart på KVS Lyngdal med flere elever enn tidligere som er med på skolens kristne møter og bønnemøter, og flere som har sagt ja til å følge Jesus.  

 I en artikkel den 28. februar 2017 meldte sambåndet.no om stor oppslutning om kristne skolemøter på særlig KVS Lyngdal. Da kunne det komme 100-150 elever på skolens kristne møter på torsdagene for elever og ansatte. Dette skoleåret er det enda større oppslutning om torsdagsmøtene. Ifølge rektor Ståle Andersen kom det rundt 300 elever på det første torsdagsmøtet, og på det andre kom det omtrent like mange. Skolen har 380 elever.  

Spesielt 

‒ På det andre møtet ble det gitt en invitasjon til å ta imot Jesus. Ti elever gikk frem og sa «ja» til at de vil følge Jesus, og 50 elever gikk frem til forbønn, sier Andersen. 

Fram mot 15. september, da denne artikkelen ble sendt i trykken sammen med resten av septembernummeret, ble tallet ti nyfrelste økt til 12.

Lærer Martin Lande som er ansvarlig for torsdagsmøtene, tror det som skjer er et bønnesvar. 

‒ Det er jo spesielle ting som skjer, men det er ikke noe som har skjedd over natten. Vi ansatte ber for skolen før elevene kommer, for å ha oppmerksomheten på rett plass, forteller Lande. 

‒ Hvordan vil du karakterisere det som skjer? 

‒ Jeg vet ikke om jeg vil kalle det vekkelse. Da tenker en gjerne på antall og møter på bedehuset. Men vi opplever at folk ønsker å søke Jesus og bli kjent med ham, og da er det mange som tar imot ham. «Smak og se at Harren er god», skriver David, og jeg opplever at på KVS Lyngdal får elevene mulighet til å smake, og da får de se at Gud er god.  

Fellesskap 

Emma Oline Vik er elev i 3. klasse på idrettslinja. Hun er med som forbeder på torsdagsmøtene. 

‒ Det er mye kult som har skjedd. Mange har tatt imot Jesus, og mange har fått en ny start. 

Det er også mange som har begynt å dele sine erfaringer fra det andre torsdagsmøtet, sier Vik.  

‒ Hvordan opplever du det som skjer på skolen? 

‒ Det som skjer, skaper fellesskap. Vi har fått et åpent fellesskap hvor vi snakker med hverandre på tvers av linjer og klassetrinn og tar vare på hverandre, og en får være den en er, forteller Vik. 

‒ Det er andakt hver dag, og det betyr mye. Vi får høre om lærernes erfaringer med det å leve som kristen. Noen tror at det å leve som kristen, er å være konservativ, men her får vi se at å leve som kristen kan være et liv i glede og med masse gøy.  

‒ Hvordan er det å være forbeder? 

‒ Før vi blir forbedere, får vi opplæring i hvordan vi gjør det. Vi har taushetsplikt og bringer ikke videre det vi får vite når folk deler sine problemer. 

VELSIGNET: – Som ansatt er en velsignet som får oppleve dette. Det er som å gå i ferdiglagte gjerninger, sier lærer Martin Lande. FOTO: ANDREAS KJØNDAL

Bønn  

Det er ikke bare på torsdagsmøtene at mange elever kommer. Det er også godt oppmøte på skolens bønnesamling.  

‒ De kan spontant møtes til bønn, eller be kort sammen når de er ute. Når noen har et problem, kan de plutselig be for hverandre i matsalen. Det er herlig å se. Som ansatt er en velsignet som får oppleve dette. Det er som å gå i ferdiglagte gjerninger, sier lærer Martin Lande.  

En gang i uken er det bønnesamling hvor guttene og jentene samles hver for seg.  

‒ Elevene kommer med bønneemner og erfarer at bønnesamlingen er et sted hvor maskene kan falle og en kan være ærlig med livet. Det skjer noe når en får gjort opp alt og ingen ting er skjult og en er ærlig med alle ting. Vi har delt guttene og jentene for seg for å skape trygghet. Det er lettere å være åpen og ærlig når en er i ren jente- eller guttegruppe. 

Påvirker 

Rektor Ståle Andersen merker også at det som skjer, preger skolen på en positiv måte.  

‒ Elevene har omsorg for hverandre, sier han. 

Martin Lande peker på at elevene gjerne er mer frimodige enn mange voksne som har vært kristne lenge.  

‒ Her får unge trening i å vitne, be for folk og svare på spørsmål, og de ønsker å bli mer lik Jesus. Elever i tredje klasse gir råd, deler vitnesbyrd og leder lovsang og går foran som gode eksempler, sier Lande og legger til:  

‒ Å være kristen handler ikke om å gå på kristne møter, men om en relasjon og tid til Bibel, bønn og Jesus. Det viktige er ikke at elevene har et forhold til torsdagsmøtet, men et forhold til Jesus. 

‒ Du er ikke redd for at de brenner så mye at de om noen år vil brenne ut? 

‒ Jeg er mer redd for voksne som ikke brenner. Jeg har større tro på ungdommer som brenner. Ungdom er ikke grodd fast. Når Moses møter Gud i den brennende busken, brenner ikke busken opp. På samme måte er det med det kristne livet; man kan brenne uten å brenne opp. Så er det selvsagt sånn at livet svinger og ting kan bli vanskelig. I slike tilfeller er det en styrke å kjenne Han som gir ny kraft. Så må vi prøve å hjelpe våre elever så de ikke brenner lyset i begge ender, svarer lærer Martin Lande.