SOTRA: Virksomheten til ImF Straume er blitt så stor at forsamlingen trenger en ansatt. Bildet er fra 25. september 2016 og første gudstjeneste i Straume Forum. Foto: ImF Media arkiv

ImF Straume vil ansette

Forsamlingen ImF Straume har vokst så mye at den har behov for å ansette en forsamlingsleder eller -arbeider.

‒ Vi vurderer innholdet i stillingen etter hvem som søker, sier styreleder Alte Våge i ImF Straume til sambåndet.no.

Etter at forsamlingen i Brattholmen bedehus flyttet inn i Straume Forum i 2016 og ble ImF Straume, har forsamlingen vokst. Den har 170 medlemmer, og det kan være 200 stykker på gudstjenestene på søndag. Derfor søker ImF Straume etter forsamlingsleder/-arbeider i opptil 60 % stilling. Vedkommende vil være ansatt i ImF Midthordland, mens styret i ImF Straume vil ha personalansvar og oppfølging. Søknadsfristen er 1. september.

Åpent
‒ Vi er blitt et stort apparat og har behov for assistanse på flere områder. Men vi lar det være litt åpent hva slags kompetanse vi ser etter, for vi vil ikke innskrenke eller begrense oss. Vårt primærbehov er likevel en som kan jobbe med ungdom, sier Våge.

I utlysningsteksten som foreløpig vil bli lagt ut på forsamlingens egen hjemmeside, står det at arbeidsområdene vil være en eller flere av følgende områder; ungdomsarbeid, lederutvikling, forkynnelse og undervisning og forsamlingsutvikling. Det presiseres at endelige ansvarsområder og arbeidsinstruks vil bli utformet i dialog med den som blir ansatt.

Samarbeid
‒ Hva slags person ser dere etter?

‒ Vi ser etter en som kan samarbeide med oss. Det er helt nødvendig at det er en som kan gå i takt med oss.

‒ Hva betyr det at vedkommende må kunne gå i takt med dere?

‒ Det betyr at vi er ute etter en som kan bli en del av forsamlingen. Vi er ikke ute etter en gjest. Vedkommende må ville bli en del av oss. Vi kan ikke bygge forsamling med å være på besøk.

Menighet
Leder for strategisk utvikling ved NLA Høgskolen i Bergen, Rolf Kjøde, tok opp behovet for å ansette flere ledere i bedehusforsamlingen på et seminar i mai i regi av Tankesmia Bedehusforsamlinger. Han ønsker ikke å kommentere den konkrete stillingen som ImF Straume utlyser og at ansvarsområdet er holdt ganske vidt og åpent alt etter hvilke søkere de får.

‒ Men på generelt grunnlag vil jeg si at når vi i bedehus-Norge bygger menighet, trenger vi å reflektere over den pastorale og diakonale rollen og ansvaret vi har. I det ligger det ikke nødvendigvis at en ansetter en pastor, men at en har en bevissthet om at en som menighet vil følge mennesker i ulike livssituasjoner og gjennom hele livet, sier Kjøde til sambåndet.no.

‒ Kan du utdype det?

‒ Det gjelder undervisning og forkynnelse, og at det er en plan for det, og det gjelder lære og sjelesorg hvor taushetsplikten blir ivaretatt og folk får hjelp til åndelig modning og veiledning. Dette skal følge en menighet, sier Rolf Kjøde.

Brattholmen bedehus er solgt. Foto: ImF Media arkiv

Brattholmen bedehus solgt til ortodoks menighet

Styreleder Atle Våge i ImF Straume er glad for at en kristen organisasjon har kjøpt Brattholmen bedehus.

Etter å ha stått tomt i flere år har Brattholmen bedehus fått en kjøper. Huset er solgt for takstpris, kr 4,6 millioner, til en rumensk-ortodoks menighet i Bergen som pr. i dag holder sine gudstjenester i Øvsttun kapell på Nesttun og ledes av Andrei Pop.

‒ Vi solgte til dem fordi de har oppsøkt oss og spurt om å få se huset og vist størst interesse og gitt et seriøst bud innenfor det vi tenkte å akseptere, forteller Atle Våge.

Vokser
I 2012 meldte sambåndet.no at Brattholmen indremisjonslag på Sotra var i ferd med å vokse ut av lokalene, og at det derfor var planer om et nytt bedehus til kr 48 millioner. Fire år senere, i september 2016 var det nye bedehuset innflyttingsklart.

Brattholmen bedehus er fra 1953 og ble bygget på 1990-tallet.

Regulert
Styrelederen opplyser at totalt fem aktuelle kjøpere har sett på bedehuset og fått en orientering.

‒ Det er menigheter og organisasjoner. Noen sa at det er for tidlig eller at det ikke passet å kjøpe nå, og noen syntes at lokalet var for lite. Det er regulert til bedehus, noe som betyr at det ikke kan selges til privatpersoner.

Forkjøpsrett
Fjell kommune har forkjøpsrett til bygget, men varaordfører Tom Georg Indrevik opplyser til sambåndet.no at kommunen ikke kommer til å benytte denne. Dermed vil avtalen tre i kraft om et par uker.

‒ Det er kjempefint at de har fått solgt huset, og det er bedre enn at det bare står tomt, sier Indrevik.

Som sambåndet.no meldte forrige torsdag, hadde forsamlingen som nå heter ImF Straume, fått et lån på 1 million kroner fra Fjell kommune til Brattholmen bedehus. Lånet ble, sammen med en rekke andre lån til frivillige organisasjoner, vedtatt ettergitt av Fjell kommune. Ettersom Brattholmen bedehus selges etter at dette vedtaket ble gjort, sitter forsamlingen igjen med hele salgssummen. Det vil lette gjeldssituasjonen for nybygget Straume Forum. 

Glad
Det er ikke første gang et bedehus er solgt til en ortodoks menighet. I 2016 solgte ImF Midthordand Søreide bedehus til den russisk-ortodokse menigheten Kristi Åpenbaringsmenighet.

‒ Hva synes du om at det er den rumensk-ortodokse menighet som er kjøper?

‒ Jeg har god samvittighet for å ha solgt det til dem. Jeg er glad for at det ble en kristen organisasjon som kjøpte, og at vi ikke må gå om reguleringsplanen og søke kommunen om å omregulere bygget som bolig. Det koster å omregulere. Vi ville fått mye mindre for det om det hadde blitt solgt som bolig, svarer Atle Våge.

FØRSTE GANG: Karen Sofie Aasmyr skal være taler på kveldsmøtene den første uken på Lyngdal Bibelcamp. Her taler hun på et kveldsmøte på Lederkonferansen 2017. Foto: Brit Rønningen

Taler på Bibelcampen for første gang

Karen Sofie Aasmyr har fått ansvar for noe hun ikke har gjort før, nemlig forkynnelsen på kveldsmøtene første uken på Lyngdal Bibelcamp.

‒ Jeg sitter og forbereder meg, sier Karen Sofie Aasmyr når sambåndet.no ringer for å høre hvordan det er å ha fått den ære å være ny taler på Lyngdal Bibelcamp.

De som besøker Bibelcampen i kommende uke, 1.-7. juli, kan høre henne på kveldsmøtene. I tillegg vil hun ha seminar onsdag om «Et felleskap ut fra Bibelens prinsipper – hvordan kan Naturlig menighetsutvikling hjelpe oss nærmere Guds tanke med felleskapet?»

Nytt
Det andre som er nytt med årets Bibelcamp, er at man ønsker at flere skal komme siste uken, uke 30, 22.-28. juli.

‒ Derfor vil Erik Furnes være bibeltimeholder og Marit Stokken Berland og Irene Krokeide Alnes være talere på kveldsmøtene den siste uken, forteller markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i Indremisjonsforbundet (ImF) til sambåndet.no.

Det har gitt resultat.

‒ Den uken ser vi økt antall bestillinger av rom og leiligheter, sier Foss.

Fredag den uken vil generalsekretær Erik Furnes i ImF også ha seminar om generalforsamlingen i november og sakene som skal behandles der.

Uke 29 er det ganske fullt på Bibelcampen, mens uke 27 og 28 er det ganske likt som i 2018 når det gjelder hvor mange som har booket plass. Noe som blir tatt opp igjen etter noen år, er en konsert hver fredagskveld. Den første uken vil divisi ha konsert, mens vinneren av Norske Talenter, Morten Samuelsen, kommer i uke 29.

Råd
Aasmyr opplyser at hun har forhørt seg og fått råd fra andre som har vært talere på kveldsmøtene før.

‒ Jeg prøver å beholde meg selv opp i det og være meg selv innenfor rammene jeg har fått. Talen skal være på 20 minutter hver kveld.

‒ Du ville helst holde på lenger?

Ja, men jeg prøver å tilpasse meg, sier hun lattermildt.

Tema
‒ Hva skal du snakke om?

‒ Jeg fått velge tema selv, og jeg vil positivt utfordre til å leve litt mer likt som Jesus har tenkt for oss. Mer konkret skal jeg ta opp tidsklemma, bekymringer, nådegaver og selvfølelse og hvordan bli bevart i alt dette.

‒ Hva vil du formidle?

‒ Jeg ønsker å gi råd utfra Bibelen om hvordan vi i praksis kan leve som kristne når vi kommer hjem fra bibelcampen, svarer Karen Sofie Aasmyr og legger til:

‒ Jeg gleder meg til å være en uke på Lyngdal Bibelcamp.

NY BOK: Tarald Ueland kommer med den første boka med Sambåndet Forlag-logoen på etter fusjonen med Lunde Forlag AS. BEGGE FOTO: PETTER OLSEN

Sier de gode ordene med andres ord

Tarald Ueland utgir en bok der Bibelens forfattere sier de gode ordene for ham.

Forfatteren, forleggeren og gründeren trekker en helt ny bok opp av veska. «Til hvilens vann» er tittelen, med undertittel «40 bilder – 40 tekster – 40 stunder». Tekstene er hentet fra Bibelen, bildene er tatt av fotograf Atle Helland. 

Bibelord

«I denne boken har jeg noe viktig å fortelle, men jeg er redd for at mine ord kan ta noe av kraften og styrken fra Bibelens ord. Derfor har jeg valgt å la disse kjente og gode bibelordene stå alene.»

Slik heter det i pressemeldingen om boken. Hva er det viktige Tarald Ueland ønsker å fortelle?

Et lite smil tar form i Uelands ansikt.

– David er en mye bedre forfatter enn jeg er, kanskje den aller beste. Formuleringene i Salme 23 må være det ypperste av alt som er skrevet!

Ueland kan da også vise til en statistikk som viser at nettopp Salme 23 lå på søketoppen på internett i 2018. 

Å finne ord

Noen ganger, fortsetter Ueland, skikker livet seg slik at en ønsker å formidle noe til andre som er virkelig godt.

– Så er det slik for meg, og kanskje også for andre, at en slett ikke alltid finner disse gode ordene, og så blir det til at en ikke sier noe i det hele tatt, reflekterer Ueland.

Han forteller om en kvinne som hadde mistet både ektemannen sin og et barn. 

– «Det verste var å bli oversett», sa hun. Folk vek unna fordi de ikke fant de rette ordene å si. 

Tarald og kona Laila opplevde at datteren deres, Lillian Ueland, fikk kreft. Hun døde i 2015, bare 47 år gammel.  Tarald Ueland er ikke i tvil om hvor ordene kom fra som gav ham trøst og styrke i den situasjonen.

– De beste ordene i mine mil i sorgens dal, var ordene fra Bibelen. De var slitesterke, og de bar, sier han.

Garborg

I 2017 ga Ueland ut boka «Utanfor, i vest, bryt havet på» – om åpningskapittelet i Arne Garborgs «Fred».

– Mye kan sies om Garborgs forhold til kristendommen. Men i «Fred» skriver Garborg om jærbuene at de «trur på skillingen og trøystar seg til Gud», påpeker Ueland.

Med egne røtter på Jæren kjenner Tarald Ueland seg godt igjen i den siste delen av dette sitatet.

– Jeg har gått mange ganger på Varhaug gamle kirkegård og sagt til Vårherre at «nå må du tenke deg om! Det kan ikke være slik at datteren min skal dø før meg!» Men den samme Gud som lot datteren min dø, er også den som har trøstet meg.

Lunde og bibelcamp

Ueland var tidligere i mange år forlagssjef for Sambåndet Forlag AS. I fjor høst ble det indremisjonseide forlaget vedtatt fusjonert med Lunde Forlag AS, der NLM er hovedeier. Sambåndet Forlag skal likevel leve videre som varemerke, og «Til hvilens vann» er den første boka som kommer ut med logoen til Sambåndet Forlag etter fusjonen.

– Det er jeg godt fornøyd med, sier Ueland.

Lanseringen skjer på kveldsmøtet på Lyngdal Bibelcamp onsdag 3. juli.

– Det er der kristenfolket er på sommeren, og selv har jeg hatt et forhold til Lyngdal Bibelcamp i 50 år, forklarer Tarald Ueland.

Boka er allerede på plass hos bokhandlerne. 

HOVUDTALAR: Homofile David Bennett har valt å leva i sølibat etter at han blei kristen. FOTO: Skjermdump frå BBC-dokumentaren "Young, gay and Christian"/KPK

Homofil velger å leve enslig

Laget har invitert David Bennett, en homofil mann som har valgt å leve i sølibat etter at han møtte Jesus, som hovedtaler til Filosofiuka.

Hver sommer arrangerer Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget) Filosofiuka, en uke hvor «unge voksne samles i fri natur til spennende, god undervisning om filosofi, teologi og vitenskap, gode samtaler, lavere tempo, tid for stillhet, tanke og tidebønn». 

I år er tema seksualitet og identitet, og Laget melder på sin Facebook-side at australske David Bennett er hovedtaler.

Bennett tar doktorgrad i teologi og etikk på Oxford, har vært med på BBC-dokumentaren «Young, Gay, Christian» og har skrevet boken «A War of Loves».

Møtte Jesus

Han trodde at han var diskvalifisert fra Guds kjærlighet på grunn av sin seksualitet, og han så kristendommen som en fiende av frihet for LHBT-folk (LHBT står for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner). Tidlige erfaringer med fordommer og motstand styrte hans ønske om å bli en anti-kristen homofili-aktivist. Så kom Jesus inn i livet hans på en svært uventet måte og førte ham ned en sti han aldri ville ha forestilt seg eller spådd.

I dag lever han i selvvalgt sølibat og tenker at vi må ta et steg tilbake og tenke dypere om de større spørsmålene om identitet, seksualitet og kjærlighet, for å skape bedre samtaler om disse temaene.

Filosofiuka er for unge nysgjerrige i alderen 18 til 35 år og arrangeres på Havglimt leirsted 29. juli til 4. august. Utenom Bennett er Martin Jakobsen bekreftet som taler. Han er nettopp ferdig med en religionsfilosofisk doktorgrad hvor han har skrevet om moralsk realisme og Guds eksistens. KPK

Les også: Dei som riv ned (om Pride-bevegelsen)

 

AVTALE: Divisi har inngått en avtale med Bergens Indremisjon. Bildet er fra en fellesforsamling på lederkonferansen i 2018. Foto: Brit Rønningen

Divisi får forsamlingsansvar

Divisi skal ha en del av det musikalske ansvaret i forsamlingen Betlehem i Bergen.

‒ Det er en veldig positiv plan for begge parter. Vi som kor får komme inn i en forsamling. Avtalen ble positivt mottatt på årsmøtet og enstemmig vedtatt, sier formann Jon-Osvald Harila i divisi til Sambåndet.

Ansvar
På Bergens Indremisjons årsmøte den 25. april ble det inngått en avtale mellom Bergens Indremisjon (BI) og koret divisi. Avtalen går ut på at divisi får det musikalske ansvaret på åtte gudstjenester i Betlehem i året i tillegg til ansvar for to inspirasjonssamlinger i året. Til gjengjeld får koret 100 000 kr. i året fra BI. De to gangene divisi er i Bergen for å ha konsert, har de forpliktet seg til å være i Betlehem. Avtalen gjelder fra høsten 2019.

Positiv
‒ Det vil gi divisi tilknytning til BI, og de kan profilere BI når de er ute på andre oppdrag. Jeg synes det er en avtale som er positiv for forsamlingen og som kan bidra til å styrke sang- og musikkarbeidet, sier styreleder Øystein Bydall i BI til Sambåndet.

Divisis medlemmer er bosatt i ulike deler av landet, og Harila opplyser at sang- og musikktjenesten i BI er noe som medlemmene som bor i Bergens-området, vil gjennomføre på vegne av divisi.

– På den måten kan koret være med og gi impulser og få impulser fra en aktiv forsamling. Det er viktig for oss som kor, sier Harila. 

Avtale

– Blir divisi nå et forsamlingskor?

– Divisi endrer ikke sin karakter som kor som følge av avtalen med BI. Vi vil fortsatt være korforkynnere med det samme formål som tidligere, og vi vil rekruttere like bredt som tidligere. For øvrig har vi alltid hatt et repertoar som passer inn i en forsamling.

– Hva skjer nå med avtalen divisi har med ImF sentralt?

– Avtalen fornyes årlig. Vi ønsker å fortsette vårt samarbeid med ImF sentralt og vil være i fortløpende dialog med ImF for å se hvordan vårt oppdrag kan forsterkes. Dette er et tiltak som forsterker vår rolle og betydning, også for ImF, sier korformannen.

KONSERT: Divisi hadde en godt besøk konsert under ImFs lederkonferanse i 2018. Foto: Petter Olsen

Inspirasjon
Harila regner at cirka 12 av divisis 40 medlemmer går i Bergens Indremisjon.

‒ Vi skal få være med og gi inspirasjon til kor og allsang i forsamlingen. Og de kan bruke oss i markedsføring. Divisi vil markedsføres som en del av BI og som et aktuelt tilbud for unge voksne og studenter, og vi vil bidra til at BI er en forsamling man har lyst til å gå i, sier Harila.

Ikke Bergenskor

Jon-Osvald Harila forsikrer at divisi nå ikke vil bli et Bergenskor i stedet for et ImF-kor.

– Tvert imot. Tanken er at en slik tilknytning er med på å styrke vår betydning for ImF gjennom å være tilknyttet både Bildøy bibelskole og Bergens Indremisjon.

Harila påpeker at mange av studentene på Bildøy vil fortsette sine studier i Bergen, og at avtalen mellom divisi og BI kan styrke muligheten til å forlenge deres tilknytning til ImF ved å være en port inn til forsamlingen i Betlehem. 

– Derfor er det også gledelig å se at koret denne våren har rekruttert flere tidligere Bildøy-elever, sier Harila.

Styrke
‒ Hva betyr avtalen for divisi?

‒ Det er utrolig godt å få føle at man hører til en plass. Det vil styrke divisis identitet som en del av ImF, og styrke samarbeidet mellom ImF, Bildøy Bibelskole, Bergens Indremisjon og divisi. Det er viktig å få være en del av en forsamling, sier Jon-Osvald Harila.

IKKE BRA NOK: – Elevene blir lurt hvis de godtar de feilene som står i lærebøkene om kirken og om kristen tro, mener forfatter Bjørn Are Davidsen. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Foreslår å sende lærebøker på høring

Vi kan ikke være bekjent av hvordan kirken og den kristne tro framstilles i norske lærebøker, mener forfatter Bjørn Are Davidsen.

Han er i disse dager på markedet med utgivelsen Lurt av læreboken?, og han mener bøkene norske skoleelever trekker med seg i skolesekken, bare unntaksvis holder mål.

– Hva vil du si er tilstanden i feltet, og kan vi være bekjent av hvordan det står til?

– Nei, vi kan ikke være bekjent av dette. På tross av noen bøker som er bedre enn andre, er framstillingen av kirke og kristendom i beste fall ganske misvisende og i verste fall helt feil. Det er selvsagt ikke mulig å få alt 100 prosent riktig, og ting kan diskuteres, men på dette feltet er det en såpass grov formørking av middelalderen – og en så feilaktig framstilling av kristen tro og av kirken – at nivået er uakseptabelt dårlig. Dessuten er kristnes rolle i nyere tid nærmest glemt, sier Davidsen til Kristelig Pressekontor.

– Lett å misforstå

Bjørn Are Davidsen er ansvarlig for brorparten av innholdet i Lurt av læreboken? og står bak de over 200 sidene i bokas hoveddel. Der vurderer han hvordan lærebøker fremstiller kirke og kristen tro i ulike deler av historien – og ikke minst: Hvilket inntrykk får elevene gjennom nåtidens og fortidens lærebøker?

I del 2 bidrar gjesteskribentene Ole Petter Erlandsen og Torgeir Landro med hvert sitt kapittel. Erlandsen gjennomgår faktorer og tenkesett som kan ha påvirket lærebøkene, mens Landro trekker leseren inn i en øvelse i kritisk tenkning blant annet rundt «den svartmalte middelalderen».

Det er ikke første gang Davidsen behandler myter og forvrengninger i bokform. Det har han også gjort i Da kvinnen fikk sjel (1998) og Da jorden ble flat (2010). Lurt av læreboken? med undertittelen Feil og forvirring om kristen tro i læremidlene er skrevet i samme tradisjon.

– En del av de samme temaene er berørt, selv om dette er en nyskrevet bok. Noen avsnitt bygger på tidligere bøker, men ikke mange. Denne gangen har jeg gått systematisk igjennom en rekke læremidler og sett på hvordan de framstiller en del temaer i historien, som kristen tro og tanke og kirkens rolle. Jeg har tatt for meg hva som sies, hva som ikke sies og hvilket inntrykk som etterlates. Hva sier man for eksempel om kristningen av Norge og om kirken i middelalderen? Ofte går man i bøkene glipp av sammenhengen noe står i, og hvis lærerne ikke er nøye med å oppklare dette, er det lett for elevene å misforstå, sier Davidsen.

– Og du mener elevene blir lurt?

– Ja, effektivt blir elevene lurt, hvis de godtar de feilene som står i lærebøkene.

Faktoider

Davidsen tar blant annet for seg såkalte faktoider, populære oppfatninger som tilsynelatende er faktabaserte, men ikke er det.

– Noen steder er det bare snakk om trykkfeil, mens påstanden om at man i middelalderen mente at jorden var flat, eller at kirken presset denne tanken på folk, er en typisk faktoid, sier Davidsen og legger til at det dessverre finnes mange slike.

Han mener at lærebokforfattere og -forlag legger lista altfor lavt når det gjelder det feltet han har gransket.

– Bør det gjeninnføres en statlig kontroll med lærebøkene?

– Ikke å dømme etter resultatet av den godkjenningsordningen vi hadde fram til år 2000. Det var vel så mange feil og mangler da, og jeg siterer jo fra lærebøker helt tilbake til 1863 på et av temaene. Det er veldig mye som ligger så tungt i bakhodet også på dem som godkjenner bøkene i forlagene at vi kanskje heller skulle hatt en høringsrunde på hver lærebok, for det er så mange ting man kan gjøre feil, sier Davidsen.

Han mener det må stilles noen klarer minimumskrav til bøkene:

– Det man sier om fakta, bør være sant. Men allerede der stryker man. Det neste er at man får med seg sammenhengen noe står i, slik at det ikke feiltolkes. Vi burde ta en runde med eksempler på myter og få lærere og elever til å skjerpe seg. Dette sier jeg ikke fordi jeg er en sur kristen kar, men fordi jeg er opptatt av kunnskap og at alt skal være riktig. Samtidig er det slik at hvis noe ikke er viktig eller eksistensielt for deg, reagerer du sjelden på slike feil. Som kristen legger man lettere merke til åpenbare feil om kristen tro og kristne miljøer. På samme måte vil en i Arbeiderpartiet reagere når noen sier rare ting om Stoltenberg eller Gerhardsen.

Dårlig stemning

Davidsen jobber delvis for tankesmien Skaperkraft og delvis for Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (Laget). Boka si gir han ut på Veritas forlag, som Laget var med og starte. Bakgrunnen var blant annet bekymringsmeldinger om kristne studenter og skoleungdom som stadig opplevde feil og svartmaling av kirke og kristendom i lærebøkene.

– Hver for seg er ikke én og én feil så farlige, men når det er så mange av dem, kan de gi en slitasje og sårhet blant kristen ungdom, sier Davidsen og fortsetter:

– Det er ikke enkelt å vite hvordan man kan eller bør reagere når kristne stadig omtales som noe negativt i historien eller glemmes helt. Det er ikke uvanlig med feil og sterke meldinger i kommentarfeltene på nettet, men det bør være mer riktig og balansert i lærebøkene. Og ikke bare fordi vi har en skole med en formålsparagraf knyttet til kristne og humanistiske verdier.

Det etterlatte inntrykk

– Hva vil du skal være det etterlatte inntrykket hos dem som leser denne boka?

– Litt kort sagt at vi har flere myter i bakhodet enn vi innbiller oss. Det er vanskelig å avsløre feil på områder hvor vi tror at vi vet hvordan tingene henger sammen. Alt ser annerledes ut når vi leser primærkilder. Kristen tro er langt bedre enn ryktet de har fått i lærebøkene. Generaliseringer er alltid løgn.

– Og det gjelder også denne generaliseringen?

– Ja, knegger Bjørn Are Davidsen. KPK

STRAUME FORUM: Byggeleder Atle Våge, til venstre, hadde med seg generalsekretær Erik Furnes i ImF på befaring i mai 2015. FOTO: ImF Media arkiv

Sletter misjonsgjeld på 4,5 millioner

OPPDATERT Kommunestyret i Fjell vedtok torsdag å slette gjeld på 1 millioner kroner for forsamlingen ImF Straume og 3,5 millioner for kretsen ImF Midthordland.

Det var Dagen som onsdag kunne fortelle om den litt spesielle saken i Fjell kommunestyre. Som del av forslag til vedtak i sak 33/19 foreslo rådmann Steinar Nesse å slette lån til frivillige lag og organisasjoner på til sammen 25,6 millioner kroner.

Dette ble enstemmig vedtatt i kommunestyret torsdag ettermiddag som del av den omfattende saken økonomirapport pr. 1. tertial 2019. 

– Dette er den litt spesielle og gøyale delen av denne saken, sa Tom Georg Indrevik (H), som var den eneste i kommunestyret som direkte kommenterte ettergivelsen av lånene.

Gjeld

ImF Midthordland lånte 3,5 millioner kroner av Fjell kommune til bygging av ny gymsal og bowlingbane på leirstedet Fjell-ly. Brattholmen Indremisjon, nå ImF Straume, lånte 1 millioner kroner til totalrenovering av Brattholmen bedehus. Forsamlingen holder som kjent nå til i nybygget Straume Forum. At denne heftelsen på Brattholmen bedehus nå forsvinner, vil gjøre det lettere for ImF Straume å selge bedehuset og betale ned på gjelden på Straume Forum.

– Dette betyr absolutt at vi nå bør selge Brattholmen bedehus. Vi har ikke hatt kapasitet til å jobbe dugnad på to bygg, sier styreleder i ImF Straume, Atle Våge, til sambåndet.no.

 Våge bekrefter at han har invitert til dugnad på Brattholmen lørdag 29. juni, der oppgaven er å tømme huset.

– Det er for å gjøre det klart til et eventuelt salg, sier styrelederen. 

Fjell forsvinner

I kommunestyresalen satte Tom Georg Indrebø ettergivelsen i sammenheng med at Fjell kommune går inn i nye Øygarden kommune 1. januar 2020.

– Mange har sett på disse lånene som tilskudd. Det ville vært utfordrende for Fjell kommune å dra disse lånene med seg i balansen inn i den nye kommunen. Å ettergi dem er derfor både en god anvendelse samtidig som vi får ryddet opp i balansen, sa Høyre-representanten.

Den offisielle forklaringen fra rådmann Steinar Nesse var likevel litt annerledes:

– Stort sett ble alle disse lånene gitt i perioden 2003-05. De skulle være rente- og avdragsfrie i en periode på 15 år. De årene har nå gått, og det er det som er den egentlige grunnen til at det kommer opp nå, ikke at Fjell kommune forsvinner, presiserte rådmann Steinar Nesse.

I sakspapirene legger rådmannen til grunn «at låna ikkje kan innfriast, og at dei difor bør slettast». Konsekvensene for kommunen blir uansett små: «Slettinga vil ikkje ha resultatverknad og heller ikkje føre til reduksjon i eigenkapitalen til kommunen, då den vert ført mot kapitalkontoen», skriver rådmann og økonomisjef. 

FORSLAG: Willy Landro fikk kretsårsmøtet med seg på at minst 50 prosent av inntektene fra framtidig salg av bedehus skal gå til det nye fondet. Bildet er fra kretsårsmøtet i 2016. FOTO: PRIVAT

Setter av 2,5 mill. til forsamlingsbygging

Årsmøtet i ImF Midthordland vedtok også at 50 prosent av inntektene ved fremtidige bedehussalg, skal gå til det nye fondet.

Opprettelse av forsamlings- og evangeliseringsfond var en av de viktige sakene som ble tatt opp på ImF Midthordlands årsmøte 2019 lørdag 1. juni. På årsmøtet 2018 ble et forslag om opprettelse av et fond for forsamlingsbygging utsatt. Til årsmøtet 2019 la kretsstyret frem et forslag om en samkjøring av dagens evangeliseringsfond med et nytt forsamlingsfond slik at kretsen kun har ett fond å forholde seg til.

Fond
Dette forslaget ble vedtatt, og det betyr at dagens evangeliseringsfond oppheves og erstattes av et nytt felles forsamlings- og evangeliseringsfond. Kretsen overfører kr 2 millioner fra sin egenkapital til fondet. I tillegg kommer gjenstående beløp fra dagens evangeliseringsfond, kr 559 420, altså til sammen kr 2 559 420. 

I nr. 10/18 meldte Sambåndet at ImF-styret har vedtatt å gjøre det tidligere Evangeliseringsfondet om til et plantingsfond med en kapital på 3 millioner kroner. ImF-styret oppfordret samtidig kretser og lokalforeninger om å gjøre tilsvarende vedtak. Det har altså nå ImF Midthordland gjort. 

Forslag
Fra Willy Landro kom det et forslag om å øke overføringen til fondet til kr 5 millioner.

‒ Bakgrunnen for forslaget er at ImF Midthordland har solgt to bedehus til nærmere kr 10 millioner. Det er 5 millioner av disse pengene jeg foreslo skulle gå til fondet, opplyser han til sambåndet.no.

Da forslaget ikke fikk støtte, kom Landro med et forslag til tillegg i vedtaket, at minst 50% av fremtidig salg av bedehus skal gå til fondet. Årsmøtet støttet forslaget.

Argument
‒ Mitt hovedargument er strategi- og handlingsplanen hvor det står at vi skal prioritere nye forsamlinger. Jeg er fornøyd med at det forslaget ble vedtatt, men det er synd at fondet ikke ble økt til kr 5 millioner, sier Landro.

‒ For oss som jobber for å plante nye forsamlinger, er det godt å få vedtatt et forsamlings- og evangeliseringsfond, og at man i fremtiden vil sikre at halvparten av overskudd fra salg av bedehus skal gå til fondet, sier årsmøteutsending fra Neo-kirken på Angeltveit bedehus, Otto Dyrkolbotn.

ÅRSMØTE: Den planlagte utbyggingen av leirstedet Fjell-ly ble utsatt for andre år på råd. Foto: ImF Media arkiv

ImF Midthordland utsatte sin leirstedsutbygging

Årsmøtet i ImF Hordaland har satt av 100 000 kroner til overvannsprosjektering på Fjell-ly.

En av sakene som var til behandling på ImF Midthordlands årsmøte 1. juni, var utbygging av Fjell-ly, kretsens leirsted. PÅ forrige årsmøte ble det vedtatt å utrede en utbygging av Fjell-ly. Forslaget om opprettelse av et fond for forsamlingsbygging (se egen sak) ble samtidig utsatt. Årsaken var et ønske om å utrede de økonomiske konsekvensene under ett.

Utsatt
Utbygging av Fjell-ly ble i år utsatt. Forslaget som innebærer et tilbygg på 550 m² over totalt fire etasjer, er kostnadsberegnet til drøyt 20 millioner kroner. Under forhåndskonferanse med Fjell kommune ble det klart at man kan få pålegg om store tiltak mot ekstremregn. En slik sikring kan koste 1,5 til 2 millioner. På grunn av usikkerhet rundt spørsmålet om overvannsprosjektering utsatte årsmøtet saken til dette er utredet og avklart. Det ble satt av 100 000 kroner til prosjektering.

Kapasitet
I en leder i kretsbladet Vegen Fram argumenterer kretsleder Ole Andreas Wastvedt for at det er behov for nybygg på Fjell-ly. Hans viktigste argument er at Fjell-ly med sine 19 rom har for liten kapasitet til å arrangere forsamlingsweekender for kretsens egen forsamling ImF Straume og ved utleie til konferanser og arrangementer med voksne deltakere. Et annet argument han nevner, er at den økonomiske situasjonen viser at kretsen ikke klarer å drive misjonsarbeidet med kun gaver som inntektskilde, og at kretsen derfor er nødt til å tenke alternativt til hvordan misjonen skal finansieres.

Utfordret
På årsmøtet utfordret tidligere kretsstyreformann Willy Landro kretsen på å legge frem dokumentasjon på at Fjell-ly etter utbygging kan bli selvfinansiert.

‒ I sakspapirene til årsmøtet står det at en utbygging av Fjell-ly må være selvfinansierende, sier Landro.

Han fremmet forslag om at styret må legge frem et realistisk regnestykke om at utbyggingen er selvfinansierende før saken om utbygging legges frem for endelig vedtak. Årsmøtet vedtok forslaget fra Landro med stort flertall.

‒ Det er vel vanskelig å komme med slik dokumentasjon før utbyggingen?

‒ Det er årsmøtet som skal vurdere hvor realistisk dokumentasjonen som blir lagt frem, er, sier Willy Landro til sambåndet.no.

Les onsdag: Nytt fond i ImF Midthordland.

FRUSTRERT: Rektor ved Normisjon-skulen Gå Ut Senteret, Ørjan Tinnen, meiner Utdanningsdirektoratet ikkje forstår kor stort behovet for bibelkunnskap er i kristne yrker. FOTO: Gå Ut Senteret

Mener bibel-linje ikke er yrkesrettet nok

SAKEN ER OPPDATERT Utdanningsdirektoratet setter en stopper for ny bibelkunnskapslinje på bibelskole eid av Normisjon. Bildøy bibelskole har søkt om å få starte en tilsvarende linje.

Gå ut-senterets planlagte bibelskoletilbud «Bare bibel», med studier av alle Bibelens bøker, fikk i april avslag fra Utdanningsdirektoratet. Avslaget ble opprettholdt etter klage fra skolen, som nå tar saken videre til Kunnskapsdepartementet.

– Vi ønsker å utruste unge mennesker med bibelkunnskap og til å formidle Bibelens budskap. Læreplanen for Bare bibel skal gi studentene full gjennomgang av hele Bibelen i løpet av skoleåret, forteller rektor Ørjan Tinnen i en pressemelding.

«Bare bibel» var ment å være et svar på behovet for økt kjennskap til Bibelen, hvor elevene ville bruke skoleåret på å gå gjennom alle Bibelens bøker fra perm til perm. Linjen hadde 17 søkere og skulle etter planen starte til høsten. Men med tidsrammen for klagebehandlingen blir dette umulig selv om skolen skulle få medhold hos Kunnskapsdepartementet.

– Manglende innsikt

Rektoren på Normisjon-skolen forteller at avslaget er begrunnet med at tilbudet ikke er tilstrekkelig yrkesrettet. Han mener myndighetene har manglende innsikt i utfordringene som kirker og organisasjoner står ovenfor.

– At Utdanningsdirektoratet ikke ser behovet for økt bibelkunnskap i en sektor av norsk arbeidsliv med flere tusen ansatte og enda flere frivillige, er bare beklagelig. Det er allment kjent i kirken og i kristent organisasjonsliv at svekket bibelkunnskap blant arbeidssøkende er et reelt problem, sier Tinnen.

I sin klage på avslaget har skolen lagt ved tre stillingsutlysninger fra Finnmark Indremisjon fra april i år. Det gjelder barne- og ungdomsarbeider (50 prosent), barne- og ungdomsarbeider/forkynner (50 prosent) og daglig leder ved Repparfjord camping- og misjonssenter (50 prosent).

– Disse viser at gjennomført bibelskole er ønskelig ved ansettelse, påpeker rektor Ørjan Tinnen. 

Bildøy bibelskole 

Som Sambåndet meldte i februarnummeret, har ImF-eide Bildøy bibelskole søkt om tre nye linjer, deriblant en som har fått stikkordet Fordypning og som kan sammenlignes med avslag-rammede Bare bibel. Overfor sambåndet.no kommenterer rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy bibelskole avslaget til Gå ut-senteret slik:

– Jeg er ikke kjent med innholdet i søknaden til Gå ut-senteret, men vil stille meg spørrende til at en avviser en søknad med begrunnelse i at det ikke oppfyller krav om yrkesretting og samfunns- og arbeidslivsnytte. Behovet for grundig bibelkjennskap og innsikt i skillelinjer mellom kristen tro og andre religioner vil representere en svært nyttig kompetanse i det mangfoldet vi har i livssyns- og trosretninger i dag. Min overbevisning er at den aktuelle bibellinja på Gå ut-senteret og andre bibelskoler med lignende linjer, gir arbeidsmarkedet og samfunnet generelt bedre fagfolk innen spesielle sektorer som skole, misjon, bistand og helse, men også i en rekke andre sektorer.

En innstramming i godkjenning av bibelskoler fra 2011 gjør at nye tilbud blant annet må møte behov i arbeidslivet og være yrkesrettet for å bli godkjent. Andre bibelskoler tilbyr skoledager med idrett, musikk, gaming og dans som linjefag.

– Å studere hele kristendommens trosgrunnlag og få trening i å formidle bibelkunnskap er et av de mest yrkesrettede studietilbudene i hele bibelskole-Norge. Bibelen har formet store deler av vårt samfunn, og mange i vårt land arbeider profesjonelt med å formidle dens budskap i en ny tid, sier Tinnen.

Savner praktiske kompetansemål

Kristelig Pressekontor har fått tilgang til svarene fra Utdanningsdirektoratet hvor de blant annet skriver:

«I lys av skolens formål og profil, må skolen på Bare bibel-linjen ha flere kompetansemål for hva studentene skal kunne utrette i praksis. Kompetansemålene er i all hovedsak kunnskapsorienterte mål der studentene skal tilegne seg, gjøre rede for og reflektere over bibelkunnskap.»

I brevet påpekes det at i lys av mengden kunnskapsorienterte kompetansemål, er de praktisk orienterte målene knyttet til formidling svært begrensende i antall på linjen «Bare bibel».

Rektor Tinnen reagerer på dette.

­– Selvsagt må et slikt tilbud inneholde mange kunnskapsmål. Hvis jobben din er å formidle bibelkunnskap, er det faktisk veldig yrkesrettet å tilegne seg bibelkunnskap. Det er ikke sant at å tilegne seg kunnskap ikke er relevant for arbeidslivet. Dessuten er hensikten vår for hele linjen at bibelkunnskapen skal formidles videre. Derfor handler ett av de fem fagene om formidlingspraksis, sier han til KPK.

Støtte fra biskop og organisasjoner

Da skolen klagde på avslaget, fikk de støtte fra flere kristne organisasjoner som skrev hvert sitt brev om behovet for økt bibelkompetanse i samfunnet og arbeidslivet. Blant støttespillerne var Nidaros biskop, Herborg Finnset.

– Kunnskap om Bibelen og bibelfortellingene er avtagende. Det ser vi i samfunnet så vel som i kirken. Også blant ansatte og ledere i kirken kan vi se en mangel på god bibelkunnskap, skriver biskopen i sitt brev til utdanningsmyndighetene.

Også spesialistorganisasjonen for bibeloversettelse, Wycliffe, ønsker det nye tilbudet velkommen.

– Enkelte internasjonale universiteter som tilbyr gradsstudium i lingvistikk og eksegese – studietilbud som har vært benyttet av mange av våre utsendinger – krever bibelskole eller lignende for å komme inn på formelt kompetansegivende studier, skriver Agnes Lid til direktoratet. Hun er daglig leder i Wycliffe Norge og styreleder i den verdensvide Wycliffe-alliansen.

– Et år med Bare bibel ville kunne fylle det behovet, og på den måten kunne være et ledd i yrkesforberedelse for bibeloversettere. Vi har hittil ikke sett et lignende studietilbud her i Norge og vil ønske dette velkommen, avslutter hun.

Gå ut-senterets rektor er tydelig frustrert over avslaget.

– Skolen er godkjent som bibelskole nettopp for å gi opplæring i Bibelen. Absolutt alle vi snakker med, ser behovet for dette tilbudet. Alle bortsett fra Utdanningsdirektoratet, sier Ørjan Tinnen. KPK