HAMAS: Yahua Sinwar (t.v.), som var Hamas' leder på Gazastripen, og Ismail Haniyeh (t.h.), som var øverste politiske leder, er nå drept. Bildet er fra 8. desember 2012. FOTO: Hadi Mohammad/Wikimedia Commons
Dagen etter Hamas på Gazastripen
ANALYSE Hamas' lederskap er eliminert, og håpet om løslatelse av gislene og en slutt på krigen er tent. Hvem skal ta over styringen på Gazastripen?
Publisert 17. oktober 2024 kl. 23.13. Utvidet 18. oktober kl. 06.53.
– Hamas kommer ikke lenger til å regjere over Gazastripen. Dette er begynnelsen på dagen etter Hamas. Det sa Israel statsminister, Benjamin Netanyahu, etter at det torsdag kveld ble bekreftet at israelske soldater hadde drept Hamas-leder Yahya Sinwar i en skuddveksling i åpent lende dagen før.
Det er grunn til å tro og håpe at dette representerer et vendepunkt i krigen.
Fritt leide?
I talen sin kom Netanyahu, slik The Times of Israel gjengir den, med flere appeller. Til gislenes familier gjentok han at løslatelse av gislene er «den høyeste plikt» for både regjeringen og ham selv. Sivilbefolkningen på Gazastripen fikk høre at dette er «en mulighet for dere til endelig å frigjøre dere fra Hamas’ tyranni». Han ba dem med andre ord om å gjøre opprør mot Hamas.
Til de gjenværende terroristene sa statsministeren at alle som holder gisler fanget, vil få lov til å leve dersom de legger ned våpnene og frigir fangene. Dersom de i stedet skader gislene, vil gislenes blod være over terroristenes hoder, og de vil få med Israel å gjøre.
Min yrkesbror i Jerusalem Post, Zvika Klein, tok torsdag dette siste et steg videre i en kommentarartikkel. Han refererte til «et forslag som sirkulerer i sikkerhetskretser» i Israel om å gi gjenværende terrorister fra Hamas og Islamsk hellig krig tilbud om å forlate Gazastripen dersom de løslater gislene.
Dette skal i så fall skje under internasjonal observasjon, og terroristene er tenkt relokalisert til land som Qatar, Tyrkia og til og med Europa.
Netanyahus plan
Gjentatte ganger, og senest torsdag kveld, har det blitt hevdet i norske medier at Israels statsminister ikke har noen plan for Gazastripen etter krigen som terrororganisasjonen Hamas startet 7. oktober i fjor. Det er ikke riktig. 22. februar i år la Netanyahu fram en plan. BBC gjenga hovedpunkter fra planen 23. februar:
- Israel kontrollerer sikkerheten på Gazastripen på ubestemt tid. Palestina-arabere uten forbindelse til grupper som er fiendtlige overfor Israel, skal utgjøre styrende myndigheter. Torsdag kveld ble muligheten for at den palestinaarabiske selvstyremyndigheten på «Vestbredden» (Judea og Samaria) kan komme til å ta over styringen. Det alternativet var ikke nevnt i Netanyahus plan. Ifølge BBC skal statsministeren på et tidligere tidspunkt ha utelukket denne muligheten.
- Gazastripen blir demilitarisert. Israel vil fjerne alt militært utstyr utover det som er nødvendig for å opprettholde ro og orden.
- Det skal være et stengsel på grensa i sør, mot Egypt, som skal forhindre over- og underjordisk smugling.
- «Av-radikaliseringsprogrammer» skal gjennomføres i alle institusjoner som berører religion, undervisning og velferd. Arabiske land kan bli involvert i dette.
- Israel skal kontrollere sikkerheten over hele området vest for Jordan, både fra land, sjø og luft.
Etterretningsdepartementet
Det er gjenkjennbare elementer her fra en studie som det israelske etterretningsdepartementet la fram allerede 13. oktober i fjor, mindre enn en uke etter at krigen brøt ut. Studien anbefalte en evakuering av sivilbefolkningen på Gazastripen, noe det internasjonale samfunnet forutsigbart nok var sterkt imot. Studien ble i det hele tatt latterliggjort utenfor Israel.
Alternativene der befolkningen ble værende under krigen, slik resultatet ble, var enten å la den palestinske selvstyremyndigheten på «Vestbredden» overta styringen på Gazastripen etter at Hamas var satt ut av stand til å styre (alternativ A), eller å bygge opp et lokalt, arabisk styre (alternativ B).
Utfordringer
Alternativ B er nok det som ligner mest på den planen Netanyahu selv la fram noen måneder senere. Etterretningsdepartementet så for seg et innledende israelsk militært styre, mens man parallelt forsøkte å bygge opp et lokalt arabisk ikke-islamsk styre til å ta seg av sivile forhold. Modellen skulle være De forente arabiske emirater. Humanitære behov skulle ivaretas av Israel.
Departementet så i oktober i fjor en utfordring i at det manglet lokal opposisjon til Hamas. Et lokalt styre ville dermed delvis kunne bestå av Hamas-tilhengere, noe som ville gjøre det vanskelig å skape nødvendig ideologisk endring på Gazastripen. En hel generasjon er vokst opp under innflytelse av Hamas’ ideologi. Dette kan, advarte departementet, føre til at det vokser fram islamistiske bevegelser som er verre enn Hamas.
Appell
I talen sin torsdag kveld påpekte Benjamin Netanyahu at krigen ennå ikke er over. Men drapet på Sinwar gjør det klart overfor kritikere, i inn- og utland, hvorfor regjeringen insisterte på å fortsette kamphandlingene og blant annet gå inn i Rafah.
Statsministeren henvendte seg også til befolkningen i hele Midtøsten og sa at Sinwars død innebærer en «stor mulighet til å stoppe ondskapens akse og skape en annen framtid, en framtid med fred og der hele regionen kan vokse».
– Sammen kan vi presse forbannelsen tilbake og fremme velsignelsen, sa Benjamin Netanyahu – med klare bibelske assosiasjoner.