HAMAS: Yahua Sinwar (t.v.), som var Hamas' leder på Gazastripen, og Ismail Haniyeh (t.h.), som var øverste politiske leder, er nå drept. Bildet er fra 8. desember 2012. FOTO: Hadi Mohammad/Wikimedia Commons

Dagen etter Hamas på Gazastripen

ANALYSE Hamas' lederskap er eliminert, og håpet om løslatelse av gislene og en slutt på krigen er tent. Hvem skal ta over styringen på Gazastripen?

Publisert 17. oktober 2024 kl. 23.13. Utvidet 18. oktober kl. 06.53.

– Hamas kommer ikke lenger til å regjere over Gazastripen. Dette er begynnelsen på dagen etter Hamas. Det sa Israel statsminister, Benjamin Netanyahu, etter at det torsdag kveld ble bekreftet at israelske soldater hadde drept Hamas-leder Yahya Sinwar i en skuddveksling i åpent lende dagen før.

Det er grunn til å tro og håpe at dette representerer et vendepunkt i  krigen.

Fritt leide?

I talen sin kom Netanyahu, slik The Times of Israel gjengir den, med flere appeller. Til gislenes familier gjentok han at løslatelse av gislene er «den høyeste plikt» for både regjeringen og ham selv. Sivilbefolkningen på Gazastripen fikk høre at dette er «en mulighet for dere til endelig å frigjøre dere fra Hamas’ tyranni». Han ba dem med andre ord om å gjøre opprør mot Hamas.

Til de gjenværende terroristene sa statsministeren at alle som holder gisler fanget, vil få lov til å leve dersom de legger ned våpnene og frigir fangene. Dersom de i stedet skader gislene, vil gislenes blod være over terroristenes hoder, og de vil få med Israel å gjøre.

Min yrkesbror i Jerusalem Post, Zvika Klein, tok torsdag dette siste et steg videre i en kommentarartikkel. Han refererte til «et forslag som sirkulerer i sikkerhetskretser» i Israel om å gi gjenværende terrorister fra Hamas og Islamsk hellig krig tilbud om å forlate Gazastripen dersom de løslater gislene.

Dette skal i så fall skje under internasjonal observasjon, og terroristene er tenkt relokalisert til land som Qatar, Tyrkia og til og med Europa.

Netanyahus plan

Gjentatte ganger, og senest torsdag kveld, har det blitt hevdet i norske medier at Israels statsminister ikke har noen plan for Gazastripen etter krigen som terrororganisasjonen Hamas startet 7. oktober i fjor. Det er ikke riktig. 22. februar i år la Netanyahu fram en plan. BBC gjenga hovedpunkter fra planen 23. februar:

  • Israel kontrollerer sikkerheten på Gazastripen på ubestemt tid. Palestina-arabere uten forbindelse til grupper som er fiendtlige overfor Israel, skal utgjøre styrende myndigheter. Torsdag kveld ble muligheten for at den palestinaarabiske selvstyremyndigheten på «Vestbredden» (Judea og Samaria) kan komme til å ta over styringen. Det alternativet var ikke nevnt i Netanyahus plan. Ifølge BBC skal statsministeren på et tidligere tidspunkt ha utelukket denne muligheten.
  • Gazastripen blir demilitarisert. Israel vil fjerne alt militært utstyr utover det som er nødvendig for å opprettholde ro og orden.
  • Det skal være et stengsel på grensa i sør, mot Egypt, som skal forhindre over- og underjordisk smugling.
  • «Av-radikaliseringsprogrammer» skal gjennomføres i alle institusjoner som berører religion, undervisning og velferd. Arabiske land kan bli involvert i dette.
  • Israel skal kontrollere sikkerheten over hele området vest for Jordan, både fra land, sjø og luft.

Etterretningsdepartementet

Det er gjenkjennbare elementer her fra en studie som det israelske etterretningsdepartementet la fram allerede 13. oktober i fjor, mindre enn en uke etter at krigen brøt ut. Studien anbefalte en evakuering av sivilbefolkningen på Gazastripen, noe det internasjonale samfunnet forutsigbart nok var sterkt imot. Studien ble i det hele tatt latterliggjort utenfor Israel.

Alternativene der befolkningen ble værende under krigen, slik resultatet ble, var enten å la den palestinske selvstyremyndigheten på «Vestbredden» overta styringen på Gazastripen etter at Hamas var satt ut av stand til å styre (alternativ A), eller å bygge opp et lokalt, arabisk styre (alternativ B).

Utfordringer

Alternativ B er nok det som ligner mest på den planen Netanyahu selv la fram noen måneder senere. Etterretningsdepartementet så for seg et innledende israelsk militært styre, mens man parallelt forsøkte å bygge opp et lokalt arabisk ikke-islamsk styre til å ta seg av sivile forhold. Modellen skulle være De forente arabiske emirater. Humanitære behov skulle ivaretas av Israel.

Departementet så i oktober i fjor en utfordring i at det manglet lokal opposisjon til Hamas. Et lokalt styre ville dermed delvis kunne bestå av Hamas-tilhengere, noe som ville gjøre det vanskelig å skape nødvendig ideologisk endring på Gazastripen. En hel generasjon er vokst opp under innflytelse av Hamas’ ideologi. Dette kan, advarte departementet, føre til at det vokser fram islamistiske bevegelser som er verre enn Hamas.

Appell

I talen sin torsdag kveld påpekte Benjamin Netanyahu at krigen ennå ikke er over. Men drapet på Sinwar gjør det klart overfor kritikere, i inn- og utland, hvorfor regjeringen insisterte på å fortsette kamphandlingene og blant annet gå inn i Rafah.

Statsministeren henvendte seg også til befolkningen i hele Midtøsten og sa at Sinwars død innebærer en «stor mulighet til å stoppe ondskapens akse og skape en annen framtid, en framtid med fred og der hele regionen kan vokse».

– Sammen kan vi presse forbannelsen tilbake og fremme velsignelsen, sa Benjamin Netanyahu – med klare bibelske assosiasjoner.

SELBERG: Gården som ble solgt torsdag, har større gårdsbruk rundt seg. Bygningene skimtes mellom trærne øverst til venstre på bildet. FOTO: PETTER OLSEN

Bibelskolen har solgt gården i Bygstad

Bildøy bibelskole avsluttet torsdag et salg som betyr at arven skolen fikk, har en samlet verdi på drøyt 11 millioner kroner.

sambåndet.no skrev 3. oktober om gården på Selberg i Bygstad som dagen før var lagt ut for salg.

Gården var en arv fra Bjørg Ingrid Selberg som inkluderte en leilighet i Oslo. Den ble solgt for 9,45 millioner kroner like før sommerferien.

Fornøyd

Torsdag 17. oktober ble også gården solgt. Salgsprisen ble 1,7 millioner kroner, 100.000 under takst.

– Vi er fornøyd med salget, sier rektor Andreas Evensen til sambåndet.no.

Ulike objekter

Han viser til at arven besto av helt ulike salgsobjekter.

– Leiligheten kunne vi ha forventning om en god pris på. Gården var vanskeligere, og handlet mer om å få et salg, påpeker Evensen.

Den totale verdien av arven ble dermed på 11,15 millioner kroner.

TUN: Det er tre bygninger på gården, bolighuset til høyre. FOTO: PETTER OLSEN

Fem interessenter

Der var visning på gården onsdag 16. oktober. Fem personer hadde på forhånd meldt fra at de kom.

– Men det ble bare lagt inn ett bud, opplyser Andreas Evensen.

Gården er konsesjonspliktig, så salget må godkjennes av Sunnfjord kommune før overtakelse kan skje.

Også publisert denne veka:

Dagen etter Hamas på Gazastripen (17.10.)

BT får kjeft for å sleppa han til (17.10.)

Fullt hus i Sammen (16.10.)

Vil stå imot påvirkning fra kjønnsideologi (15.10.)

Nytt bedehus står ferdig i Ølensvåg (14.10.)

 

NØGD: – Det er utruleg stas å vinna, seier Jarle Mong som måndag mottok Medierosen 2024. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

BT får kjeft for å sleppa han til

Jarle og Egil er ikkje eit nytt sangevangelistpar, men to markerte mediefigurar som veit å nytta stemmen og som det vart gjort stas på i Oslo denne veka.

Som sambåndet.no meldte 4. oktober, er Jarle Mong (43) årets vinnar av Medierosen, som kvart år vert utdelt ut av Tro & Medier. Egil Svartdahl (70) vart tildelt organisasjonen sin heiderspris – som den andre personen i historia.

Begge mottok både blomar og verbal ros og fekk ein flott inngang til veka i Normisjon sine lokale i Staffeldts gate måndag 15. oktober.

Allmenne medium

Før Jarle Mong fekk Medierosen 2024, vart det vist ein liten heiderskavalkade.

Først ut var kulturredaktør Jens Kihl i Bergens Tidende (BT), ei avis Mong ofte skriv innlegg i. Kihl sa at avisa stadig får kjeft for å sleppa til Mong så mange gonger, men sa han ikkje hadde nokre planar om å nytte Mong mindre.

Mong har elles uttalt at «Jeg kan skrive innlegg i Dagen og sånn, men jeg synes det er mest interessant å skrive innlegg til andre enn «menigheten»».

«Menigheten»

Deretter vanka det i tur og orden ros frå kona Olene, frå Skaperkraft-leiar Joakim Magnus, frå tidlegare fotballkollega på Bryne sitt A-lag, Vegar Landro, og frå Vebjørn Selbekk.

– Mong har ein skarp og god penn og er ei viktig og god stemme. Vi ser fram til gode debattbidrag framover, sa Dagen-redaktør Selbekk.

Dessutan kom det ein straum av støttefråsegner frå kollegaar på Framnes kristne vidaregåande skule der Mong til daglig er lærar. Skulen er eigd av Indremisjonssamskipnaden og ImF.

VINNARAR: Jarle Mong (til venstre) og Egil Svartdahl var begge påverka av rosen dei blei til del måndag. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Mange kandidatar

Dagleg leiar Jarle Haugland i Tro & Medier syntest det var «utrolig stas» å dela ut prisen til Mong, utpeika frå eit sterkt og breidt felt av kandidatar og ei opphaveleg liste med 20-30 framlegg.

Haugland sa at prisvinnaren ifylgje det han visste, hadde fått eitt raudt kort i fotballkarriera si, men var ikkje viss på om det var for ureglementert spel eller røff språkbruk.

I alle høve roste Haugland namnebror sin som ein dyktig og modig skribent som har fått spalteplass i medium som Klassekampen, VG og Bergens Tidende utanom kristenpressa.

– Han er ein mann med motstraumstankar, sa Haugland før han ga ordet til prisvinnaren.

«Kvifor gidd du?»

– Det er utruleg stas å vinna, og det hjalp nok i avstemminga å ha 250 framnesingar i ryggen, sa Mong spøkefullt frå podiet.

– Vi likar å bli verdsette. Det gir oppdrift og er inspirerande. Mange kristne spør kvifor eg gidd å skrive i avisene, for det vert berre krangel av det, sa Mong.

Jesus synleg

Han meiner den kristne trua vert snikprivatisert i vår tid, medan ho høyrer heime på gater og torg – og i avisene.

– Vi må synleggjera Jesus på alle flater, for Jesus er eit fellesgode, ikkje berre eit gode for oss kristne. Jesus er for alle, og same om folk trur eller ikkje, vil det at vi snakker om Jesus, føre til eit betre samfunn, resonnerte Jarle Mong.

HEIDER: – Biletet treff meg så djupt, derfor er eg svært rørt, kommenterte Egil Svartdahl som ein augneblink under utdelinga vart heilt stum. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Heiderspris

Tro & Medier sin Heiderspris er berre blitt utdelt éin gong før, i 2021. Då var det medieveteranen og forkynnaren Asbjørn Kvalbein som fekk han.

Prisen vert tildelt personar som har bidrege i media over fleire år, og Egil Svartdahl er ein person som overoppfyller dette kriteriet.

Jarle Haugland baud på nokre hovudpunkt frå ein lang medie-CV: Svartdahl er utdanna konditor, men har bakt lite i yrkeslivet sitt. I staden har han brukt mykje tid som forkynnar, pastor og mediemann, med avbrot for eitt år som søppelkøyrar i Kristiansand i dei tidlege pastordagane sine.

TV-pastor

Seinare har det vort masse TV-arbeid, mest på TV 2 der han vart «heile Norge sin TV-pastor» i programseriar som «Gudesens Konditori» (1993–1995), «Søndagsåpent» (1998–2004), «TV-pastoren» (2005–2007), «Pastor på prøve» (2008–2011), «Fyrlyset» (2012) og «Reisen hjem» (2013–2018).

For denne innsatsen har han fått Petter Dass-prisen frå Vårt Land (1995), Medierosen frå Tro & Medier for «Søndagsåpent» (2005) og Økumenikkprisen frå Norges Kristne Råd.

Svartdahl lo godt då han fekk sjå innslag med seg sjølv på storskjerm frå tidleg i TV-karriera, med glimt frå alt frå «Gudesens Konditori» til «Reisen hjem» og serien «Plussord», alt saman produsert av TV Inter – eit mangeårig team Svartdahl insisterer på å dele Heidersprisen med.

Innlysande

– Egil Svartdahl har bidrege til å gjere Jesus synleg i media over fleire år og har hatt stor påverknad. Det er innlysande at dette er ein pris Egil Svartdahl skal få, sa Jarle Haugland.

Han overrekte eit innramma bilete med bibelmotiv, eit signert trykk av kunstnaren Oscar Jansen, av ein gut med brød og fisk – eit kunstverk som for ein gongs skuld gjorde Svartdahl stum, og dessutan blank i auga.

– Biletet treff meg så djupt, derfor er eg svært rørt, kommenterte han og takka Tro & Medier, teamet i TV Inter og ikkje minst kona, som han seier har halde han nede på jorda.

– Eg hamna i godt lag med TV Inter-gjengen, la han til og fekk tilsvarande respons attende frå Einar Matre som er dagleg leiar i produksjonsselskapet:

– Egil kan prate med alle. Det har gjort at vi saman har fått til masse, sa han mellom anna.

TEAMARBEID: Berre glede hjå TV Inter-gjengen som Egil Svartdahl (framme) har jobba tett med i mange år, frå venstre Henrik Peder Govertsen, Ole Kristiansen, Brynjar Sætre og Einar Matre. Foto: Stein Gudvangen, KPK

– Stel blikkontakten

Tro & Medier sin daglege leiar, Jarle Haugland, nytta elles høvet til å snakke om noko organisasjonen har vore oppteken av ei stund: Skjermfridom.

– Skjermane stel blikkontakten mellom menneske, sa Haugland som tok opp att noko han tidlegare har vedgått: – Eg lir av scrolling.

Han meiner vi i skjermane sin tidsalder har fått ein svekka evne til å bygge relasjonar og til å ta frie val. Haugland problematiserte sterkt den utbreidde mobilbruken i samfunnet og slo eit slag for skjermfrie soner. KPK

Reportasjen er laga av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor – stein@kpk.no. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

Også publisert torsdag 17. oktober: Dagen etter Hamas på Gazastripen (analyse).

 

SARON: Jens Kåre Reime og sonen Bendik kjem til å nytta seg av det nye tilbodet framover. FOTO: PETTER OLSEN

Fullt hus i Sammen

- Her trur eg vi blir "tittgjengde", seier Jens Kåre Reime. Saman med sonen Bendik på eitt og eit i halvt år er han med på opninga av Sammen på Saron.

BRYNE: Tysdag 15. oktober er gangen i første etasje i bedehuset Saron på Bryne full av barnevogner, og inne i Nystova myldrar det med foreldre med små born. Dei har vore saman i to timar på det er som første samling i Sammen, eit nytt tilbod for denne målgruppa. Bak står Blå Kors Bryne, der Bedehuskirken og Misjonskirken på Bryne er involvert.

sambåndet.no fortalde 7. september i år at Blå Kors Bryne har fått lovnad om 300.000 kroner i årleg tilskot frå Time kommune fram til 2027 for å etablera ein møteplass for foreldre med små born. Tilbodet skal erstatta den opne barnehagen på Nyland.

SAMAN: Mykje folk og stor stas då Blå Kors Sammen, eit nytt tilbod for foreldre med sma barn, opna på bedehuset Saron på Bryne. FOTO: PETTER OLSEN

Vera saman

Møteplassen har altså fått namnet Sammen, og Hilde Birkeland – ei av dei tilsette – spela på dette då ho ynskte velkomen til offisiell opning.

– Det er viktig å vera saman, å bruka tid i saman, sa ho.

På sokkeleisten

Ingen ringare enn varaordførar Gaute Stokka (Frp) er møtt fram for å representera kommunen. Han kjem inn i Nystova på sokkeleisten, slik dei andre har gjort.

– Det er kjekt at det er så mange her første gongen. Eg er glad for at Blå Kors Bryne tok utfordringa med å driva dette, og eg har stor tru på at det skal bli ein suksess, seier Stokka.

Snorklyppig høyrer naturleg med til ei opning, og når barnet som eigentleg skulle håndtera saksa, bed seg friteken, er ikkje varaordføraren vond å be.

HØGTIDSSAMT: Varaordførar Gaute Stokka i Time kommune klypper snora, godt hjulpen av Hilde Birkeland (t.v.) og Maria Torland. Heilt til høgre står Kjersti Landro, som er styremedlem i Blå Kors Bryne. FOTO: PETTER OLSEN

– Me takkar Time kommunen for den tilliten dei har vist oss, responderer styremedlem i Blå Kors Bryne, Kjersti Landro – før det er klart for kake og boller.

Frå Klepp

Sammen skal ha ope tysdagar og torsdagar. For Jens Kåre Reime betyr det at han og kona kjem til å dela dagane mellom seg slik det høver med permisjonane deira.

Saman med sonen Bendik har han tatt plass ved ein bordende.

– Me bur på Klepp og har gått litt i opne barnehagar på Nærbø og Sandnes. Då tilbodet her på Bryne kom, passa det godt for oss, fortel han til sambåndet.no.

Familien går frå før i Bedehuskirken, og dermed kjenner han ein del av dei andre foreldra.

TYSDAGAR OG TORSDAGAR: Tydelege spor i gangen på Saron om kva aldersgruppe som sto i sentrum denne dagen. FOTO: PETTER OLSEN

Bedehuskirken

Styremedlem i Blå Kors Bryne, Kjersti Landro, er til dagleg tilsett som pastor i Bedehuskirken. Forsamlinga er informert om ho fram mot sommaren 2025 vil bruka om lag halve stillinga si på arbeidet i Blå Kors Bryne. Då denne foreininga vart etablert i 2019, var det som del av Bedehuskirken sin visjon om å vera til beste for byen.

I Blå Kors Bryne går Kjersti Landro no inn i ei mellombels rolle som dagleg leiar. Ho skal jobba med nye prosjekt og med tilsetjingar, strukturar og ordningar for personal og økonomi.

«Vi tror Gud gjør noe her, og det ønsker vi å følge inn i», skreiv staben i Bedehuskirken i ein e-post til medlemmene i forsamlinga.

Blå Kors Bryne driv frå før Lyspunkt, som er ein samlingsplass for flyktningar og innvandrarer som også driv med utdeling av gratis klær.

INITIATIV: Øivind Benestad er daglig leder for initiativtakeren, Stiftelsen Mor Far Barn. Bildet er fra Lederkonferansen i 2018. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Vil stå imot påvirkning fra kjønnsideologi

Offentlige myndigheter og organer misbruker sitt mandat og makt hvis de prøver å presse norske borgere og organisasjoner til å tilpasse seg "skeiv teori" angående kjønn, seksualitet og ekteskap. Det mener et stadig voksende antall organisasjoner og kirkesamfunn som stiller seg bak en felleskristen erklæring.

Publisert tirsdag 15. oktober 2024 kl. 09.30. Sist oppdatert 23. oktober 2024.

Tirsdag morgen 15. oktober ble Felleskristen erklæring om «kjønns- og seksualitetsmangfold», samt nettstedet felleskristen.no, lansert. ImF er blant de til nå 41 organisasjoner og kirkesamfunn som hittil har underskrevet erklæringen.

Frikirken (Den evangelisk lutherske frikirke) var ikke med fra starten, men sluttet seg til erklæringen etter synodemøtet mandag 21. oktober, skrev dagen.no 22. oktober. Løpende oppdatert oversikt over medutgiverne finnes her.

Felles plattform

nettstedet felleskristen.no leser vi at erklæringen er resultat av et lagarbeid som har involvert mer enn 50 ledere i 30 kristne organisasjoner og kirkesamfunn. Det var Stiftelsen Mor Far Barn, med daglig leder Øivind Benestad, som tok initiativet i slutten av mai i år. Nettstedet skal fungere som et ressurssenter for innholdet i erklæringen.

– Utgiverne ønsker at erklæringen skal bidra til å bygge en felles plattform der pinsevenner, katolikker, lutheranere og andre kan stå sammen i møte med ulike forsøk på å endre kristen tro og etikk i sine grunnvoller, heter det i en pressemelding som ble sendt ut kl. 09 tirsdag 15. oktober.

24 punkter

I 17 punkter lister erklæringen opp hva utgiverne «forsvarer» om Bibelen, biologien og barnet – «med basis i bekjennelsen av Bibelen som Guds ord, i anerkjennelsen av biologiske realiteter og i respekt for barns rettigheter».

Ytterligere sju punkter presenterer erklæringens verdigrunnlag. Advarselen til offentlige myndigheter og organer som er nevnt innledningsvis, er ett av disse sju punktene.

«Alle medutgivere av denne erklæringen støtter intensjonen og budskapet i dokumentet, men de står fritt til å reservere seg mot enkeltformuleringer i teksten», presiseres det i folderen.

Bibelen

Erklæringen fastslår at ekteskapet mellom én mann og én kvinne er den bibelske rammen for seksuelle relasjoner og samliv. «Andre varianter av seksuell atferd er former for ‘seksualitetsmangfold’ som bryter med Bibelens skapelsesteologi og Jesu etiske undervisning – uansett graden av trofasthet eller varighet».

Det innebærer at samboerskap og samkjønnede ekteskap ligger utenfor den bibelske rammen.

Respekt

Erklæringen påpeker at Jesu liv og lære viser at ethvert menneske er vår neste og vårt medmenneske.

«Uavhengig av hvor dyp uenigheten er om livssyn og virkelighetsforståelse, etikk og livsførsel, oppfordrer vi derfor alle til å møte hverandre med respekt og vennlighet, understreker utgiverne.

Biologi

Om biologi heter det at «Det finnes kun to biologiske kjønn», og at «Menneskets kjønn blir bestemt ved unnfangelsen».

«Ideen om subjektiv kjønn og selvvalgt ‘kjønnsidentitet’ basert på følelser eller preferanser, bygger på ideologi og har ikke et biologisk eller naturvitenskapelig fundament», fastslår erklæringen.

Og å «undervise barn og unge om ‘gutter, jenter og andre kjønn’, at det finnes ‘indre kjønn’, at de kan være ‘født i feil kropp’ og at kjønn er ‘flytende’, er dypt problematisk», konstaterer utgiverne.

Barn

Erklæringen fastslår at «Barn er en gave fra Gud, ikke en rettighet for voksne».  Barns rettigheter og barns beste må veie tyngre enn voksnes krav og ønsker.

Men uansett hvordan barn er blitt unnfanget, er «alle barn like verdifulle og like høyt elsket av Gud».

Lunsjmøte

Arbeidet startet som nevnt i slutten av mai. Stiftelsen Mor Far Barn inviterte da en del kristne pastorer og ledere i Kristiansand til et lunsjmøte «for å drøfte om det er behov og interesse for å etablere en felles plattform, og på sikt et uformelt nettverk, som fokuserer på tematikken kjønn, seksualitet og ekteskap». Det var ti deltakere på møtet, fra åtte ulike kristne sammenhenger.

Det ble satt ned en redaksjonskomité med fire personer fra fire ulike kristne sammenhenger. I tillegg var en prosjektgruppe på 12-15 personer med i arbeidet. I slutten av august ble det sendt invitasjon til over 30 kristne organisasjoner og kirkesamfunn om å stå som medutgivere.

Ekteskapserklæring

22. juni 2016 kunne sambåndet.no melde at 32 organisasjoner og kirkesamfunn stilte seg bak en erklæring «om ekteskapet, barnet og Bibelen i møte med vår tids kjønnsnøytrale ideologi». Øivind Benestad bekrefter overfor sambåndet.no at erklæringen som ble lansert 15. oktober i år, er en oppfølging av denne.

– Ekteskapserklæringen kom ut rett rundt dagen da lov om endring av juridisk kjønn ble kunngjort, sier Benestad.

Loven ble kunngjort 17. juni 2016 og trådte i kraft 1. juli samme år.

Oppfølging

– Den felleskristne erklæringen om «kjønns- og seksualitetsmangfold» er både en oppfølging og utdyping av Ekteskapserklæringen. Samtidig er den mer kortfattet. Sammen med nettsiden felleskristen.no tror vi den kan være veldig nyttig for kristne ledere og andre i undervisning, sier Benestad.

Ifølge nettstedet felleskristen.no har årets erklæring en viss kobling til «Regjeringens handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold (2023-2026).

Påvirke

«Planens 49 tiltak inneholder også fire tiltak rettet mot tros- og livssynssamfunn, der det uttalte målet er å påvirke alle samfunnsarenaer til å akseptere og tilpasse seg ideologien som ligger under begrepet ‘kjønns- og seksualitetsmangfold'», påpeker utgiverne.

– Begrepet «kjønnsidentitet» – altså hva en person subjektivt føler eller foretrekker – brukes nå av mange som om det er viktigere og mer fundamentalt enn biologisk kjønn, konstaterer daglig leder Øivind Benestad i Stiftelsen Mor Far Barn.

Lausanne

I pressemeldingen blir det påpekt at budskapet i den felleskristne erklæringen er i tråd med et nytt dokument fra den verdensomspennende kristne Lausanne-bevegelsen, nærmere bestemt Seoul-erklæringen. I slutten av september i år feiret Lausannebevegelsen 50-årsjubileum med en kongress i Seoul, Sør-Korea. Der deltok 5.200 delegater fra 202 land. Til sammen representerer de flere hundre millioner kristne.

VINDAFJORD: Nye Vågen bedehus ligg sentralt plassert i Ølensvåg og skal romma aktivitetar for store og små i åra som kjem.

Nytt bedehus står ferdig i Ølensvåg

18.-20. oktober er det opningshelg for nytt bedehus til 25 millionar kroner i Ølensvåg i Nord-Rogaland.

Det gamle bedehuset i Ølensvåg har i lang tid vore både for gammalt og for lite.

 — Det var over 110 år gammalt og svært modent for utskifting, seier Leif Thorsen, styreleiar for Vågen bedehus, i ei pressemelding.

Bedehusfolket i Ølensvåg har hatt tankar om nytt bedehus lenge. I mange år var det mangel på ei tenleg tomt som gjorde det mest utfordrande.

Vedtak

— I februar 2023 vedtok årsmøtet bygging av nytt bedehus. Men i over ti år har me samla inn pengar til nytt hus, gjennom blant anna ei årleg julemesse og fast givarteneste, held Thorsen fram.

Sambåndet skreiv om bygginga i nr. 7/23 (som kom ut 18. oktober i fjor) og på sambåndet.no 17. desember 2023.

I oktober 2024 er altså nye Vågen bedehus ferdig – sentralt og godt synleg plassert i Ølensvåg, like ved barneskulen og bygdesenteret i bygda.

Forsamling

Den viktigaste brukaren til bedehuset er Vågen bedehusforsamling med rundt 115 medlemmer. Her har aktiviteten vore aukande dei siste åra. Det er fleire år sidan denne flokken vaks seg ut av det gamle bedehuset. På føremiddagsmøta her kan det koma opp mot 150 personar. På grunn dette har storsamlingane blitt haldne på bygdesenteret dei siste åra.

Den nye storstova på 500 kvadratmeter rommar både møtesal, stove, grupperom, kjøken og loft. Det meste på eitt plan. Huset kan også leigast av andre aktørar som treng tenlege lokale til forskjellige arrangement.

Finansiering

Prislappen på huset er 25 millionar kroner, to millionar meir enn det Sambåndet har skrive om tidlegare. Tidlegare innsamla pengar syter for 13 millionar, medan dei siste 12 blir finansiert gjennom lån.

Forholdsvis lite av arbeidet er gjort av frivillige, men noko dugnad har det blitt likevel, blant anna planlegging og prosjektstyring, montering av kjøken og anna inventar, teknisk arbeid, noko utearbeid og utvask.

Gåver

— I løpet av byggeperioden har me fått mange små og store gåver til bedehuset. Til saman utgjer dette fleire millionar kroner, noko som me ikkje hadde budsjettert med. Mykje har også lagt seg til rette slik at me ikkje berre får nytt hus, men også eit fantastisk flott område rundt i tilknyting til skule og bygdesenter, avsluttar  Leif Thorsen.

Helga 18.-20. oktober blir det opningshelg med variert program. Fredag kan ein få med seg temasamling om å byggja levande fellesskap, laurdag blir det konsert med koret Voice of Joy og søndag opningssamling for både store og små.

NEW YORK: Israels statsminister Benjamin Netanyahu i et tilsynelatende gemyttlig øyeblikk med USAs president Joe Biden 23. september i fjor. Foto: Cameron Smith/Det hvite hus/Wikimedia Commons

Derfor blir det ikke våpenhvile

KOMMENTAR Ekspertene bommer i sine forklaringer på hvorfor ikke den israelske regjeringen gir etter for de gjentatte kravene fra USA og andre land om å inngå våpenhvile.

Mandag 7. oktober publiserte NTB en artikkel med tittel «Biden ydmykes gang på gang av Netanyahu«. Artikkelen påpekte blant annet at Israels statsminister har motsatt seg flere amerikanske forslag til våpenhvile i Midtøsten. Det underliggende spørsmålet er hvordan Netanyahu våger å utfordre Israels viktigste allierte på denne måten.

USAs utenriksminister Antony Blinken har eksempelvis vært i Midtøsten åtte ganger det siste året uten å få til noen våpenhvile på Gazastripen.

Valget i USA

Overfor NTB forklarer både professor Hilmar Mjelde og tidligere ambassadør i Washington og Tel Aviv, Kåre Aas, dette med at det er valgår i USA, og at den sittende presidenten vil tape på å bli sett på «som noe annet enn en ubetinget forsvarer av Israel» (Mjelde). Netanyahu vet at Donald Trump kan bli valgt til president, «noe som kan gi ham (Netanyahu, min anm.) en enda sterkere hånd i forhold til USA» (Aas).

Kåre Aas peker på at USA har årlige finansielle overføringer til Israel og jevnlige militære forsyninger til landet. Dette er maktmidler som Biden kunne ha tatt i bruk, men av hensyn til valget tror ikke Aas at den amerikanske presidenten vil gjøre det.

Iran

Det kommende presidentvalget har nok en viss betydning for Netanyahu, men jeg tror ikke det er avgjørende for den israelske statsministerens holdning.

Jeg tror ikke valget i USA er avgjørende for den israelske statsministerens holdning.

Av de ekspertene NTB har intervjuet, kommer Erik Kvindesland nærmest etter mitt syn. Doktorgradsstipendiaten i historie ved Universitetet i Oxford trekker inn forholdet til Iran:

«Selv om USA har enorme problemer med Netanyahu og er uenig i hvordan krigene utkjempes i Gaza og Libanon, støtter de fortsatt Israel fordi det er en brikke i et større stormaktspill», blir han sitert på av NTB.

Rebeccah L. Heinrich

Men heller ikke dette går langt nok i å forklare hvorfor Israel ikke gir etter for presset om våpenhvile i krigen som Hamas startet 7. oktober i fjor, støttet av Iran. Da låner jeg heller øre til Rebeccah L. Heinrichs. Hun er seniorstipendiat ved den amerikanske tenketanken Hudson Institute og har spesialisert seg på amerikansk forsvarspolitikk.

17. september i år er hun gjest i podkasten The Bulletin, som det kristne magasinet Christianity Today ( i sin tid etablert av Billy Graham) står bak.

Menneskenaturen

Programleder Mike Cosper påpeker at diplomati og våpenhvileavtaler i Midtøsten ikke har ført til en varig demping av konfliktnivået. Han ber gjesten reflektere over dette.

Heinrichs mener at de som krever at diplomatiet må få råde,  har låst seg fast i en «feilaktig antakelse om menneskets natur». Dette går tilbake til at man trodde at handel ville være en konfliktdempende faktor mellom nasjoner.

Hva motiverer mennesker, spør Heinrich, og svarer selv:  sjalusi, maktbegjær, ideologi, historiske hendelser, klagemål, hevn etc. Den grunnleggende feilen er altså at man ikke forstår hva som motiverer lederne i land som Iran, Russland, Kina og Nord-Korea.

De progressive tror, observerer Heinrich, at Iran vil det samme som oss, nemlig fred i regionen. Men det er ikke sant.

Hamas

Når det gjelder Hamas, mener Heinrich at terrororganisasjonens mål er å «maksimere menneskelig lidelse». De bruker sivile som menneskelige skjold for at de israelske styrkene skal drepe disse og dermed skape et internasjonalt press på Israel og skade landets omdømme. Dette selv om Israel gjør så godt de kan for å følge krigens folkerett.

Heinrich viser til de seks gislene som Hamas henrettet. – Hamas filmet gislenes siste ord og publiserte videoene for å maksimere lidelsene til familiene deres. Dette er psykologisk krigføring, og det er derfor Hamas også bruker seksuell vold. Dette klarer ikke folk å fatte, men jeg tror israelerne ser det ganske klart, sier Heinrich.

Særmerkte

Eksperten på amerikansk forsvarspolitikk påpeker at Iran og andre diktaturer representerer ulike regimer og ulike folk med ulike historier.

– Disse landene er særmerkte (ideosynkratiske) basert på sin egen historiske bakgrunn og ideologi. Og dette er det vanskelig for amerikanerne å forholde seg til. Det er nesten som vi har mistet vår evne til å forstå ondskap. Det handler om mangel på moralsk forestillingsevne, mener Heinrich.

To utstrakte hender

Rebeccah L. Heinrich understreker at også hun er for å holde åpen en mulighet for diplomati overfor ens fiender.

– Du rekker ut en hånd og sier at «jeg vil forstå mer av hvordan du tenker». Men du rekker ikke ut den hånden uten samtidig å holde fram den militære muligheten du har til å beskytte folket ditt og interessene til landet ditt. Du vil ønske å overbevise fiendene om at det beste for dem er å komme til forhandlinger, og at dersom de ikke vil det, vil vi sette i verk tiltak som vil ha skadelige følger for dem.

Den israelske regjeringen ser at Hamas og Hizbollah må nedkjempes før våpnenes tale kan stilne.

Manglende forståelse

Jeg er enig med Rebeccah L. Heinrich, og jeg tror Benjamin Netanyahu og de fleste israelere til fulle forstår det hun sier. Og at de samtidig ser en mangel på forståelse i Vesten for at Iran og deres «nyttige idioter» som Hamas og Hizbollah, tenker annerledes enn vi gjør.

Den israelske regjeringen ser at Hamas og Hizbollah må nedkjempes før våpnenes tale kan stilne. Dette kan vi beklage, og konsekvensen for sivilbefolkningen er dessverre store. Men en våpenhvile på terroristenes betingelser vil gi dem muligheten til å bygge seg opp igjen, noe som heller ikke vil tjene palestina-araberne. Da vil vi bare være like langt, og den onde sirkelen vil fortsette.

Tidligere kommentarer/analyser etter krigsutbruddet 7. oktober 2023:

Ufrivillige redskaper i Hamas’ hånd? (02.09.24)

Regjeringen gjør opp regning uten vert (22.05.24)

Begår Israel krigsforbrytelser? (03.04.24)

Arabiske land må åpne grensene (12.02.24)

Samme gamle lekse mens palestinaarabere dør (15.01.24)

To stater er ingen løsning (18.11.23)

Hamas’ dager er talte (10.10.23)

Nå må israelerne samle seg (07.10.23)

HARDANGER: MIsjonseigde Framnes kristne vidaregåande skule ynskjer å gi plass til 18 fleire elevar. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Framnes vil auke elevtalet

Framnes kristne vidaregåande skule stangar i taket og har søkt om å få utvida det godkjente elevtalet frå 270 til 288.

Framnes KVGS er eigd av Indremisjonssamskipnaden (IMS) og ImF sentralt. Skulen har i dag 274 elevar, noko som er rekord.

15. august fekk Utdanningsdirektoratet (Udir) søknad frå rektor Harald Voster om å få utvida det antal elevar som gir grunnlag for statstilskot, med 18. I dag er dette talet til 270.

Utvida internat

Skulen har programområda Idrettsfag og Studiespesialisering. Rektor søkjer om å få utvida med seks elevar på Idrettsfag – 96 til saman – og 12 elevar på Studiespesialisering – 192 til saman.

– Me har utvida internatet til å kunne ta imot 253 elevar. I tillegg ønskjer me å kunne ta imot elevar som bur på hybel i nærmiljøet eller heime, skriv Voster i grunngjevinga for søknaden.

Fleire vil gå på Framnes

Rektor viser til at Framnes KVGS har hatt jamn og god søknad i fleire år.

– Dei siste åra har det vore ei auke i søknadstalet til skulen, og fleire enn før takkar ja til plass. Dette fører til større konkurranse om plassane, og me stangar lettare i taket på den noverande maksimumsgrensa, peikar Voster på.

Lettare å koma inn

Samtalar med søkjarar og foreldre gir skulen inntrykk av at mange er leie seg for at ein ikkje får plass.

– Ved å auke elevtalet vil me kunne ta inn fleire elevar som no ikkje har gode nok karakterer til å koma inn. Det vil også vera lettare å unngå at me sprengjer det talet på elevar som skulen er godkjent for, skriv Harald Voster i søknaden.

Det kan ta minst eitt år før søknaden er ferdig handsama.

Forsamlingen ImF Straume, som ledes av Kenneth Foss (t.v.), lyser ut sin andre stilling. Fra før er Gunnar Ferstad ansatt som pastor. Bildet er fra Lederkonferansen 2023. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

ImF Straume søker ungdomsleder

Styret i ImF Straume har vedtatt å ansette en ungdomsleder i inntil 40% stilling. Så langt har ingen tatt kontakt eller søkt på stillingen.

– Ansatte og frivillige er en god kombinasjon i kristent ungdomsarbeid, sier styreleder Kenneth Foss i ImF Straume til sambåndet.no.

Til nå har forsamlingen basert seg på frivillige ledere i ungdomsarbeidet, men nå har de ute en stillingsannonse på Facebook der de søker en ungdomsleder. Søknadsfristen er 15. oktober.

Før sommeren gjorde styret vedtak om at de ønsker å ansette en ungdomsleder i inntil 40% stilling. Da var også det økonomiske grunnlaget på plass.

Tanken om å ansette en ungdomsleder i forsamlingen har også vært oppe tidligere, før det ble opprettet stilling som pastor.

Behov
Ungdomsarbeidet består av ungdomskveldene, UK, som er hver fredag kl. 20–23. I tillegg har forsamlingen konfirmantundervisning annenhver fredag før UK. 50–100 ungdommer er med i ungdomsarbeidet.

– Ved å ansette en ungdomsleder tror vi at vi kan nå enda lengre ut, og at vi kan klare å drive enda bedre ungdomsarbeid. Det krever en del å drive et ungdomsarbeid, og vi ser at vi har behov for en ansatt som kan drive arbeidet sammen med frivillige, legger Foss til.

Glad i ungdom
– Hva slags person ser dere etter?

– Vi ønsker å få en person som er glad i ungdom og som er god på relasjon og kommunikasjon med ungdom. Det blir en del forkynnelse og planlegging og utvikling av arbeidet.

Når det gjelder utvikling av arbeidet, nevner Foss at de ønsker å få i gang flere smågrupper eller bibelgrupper for ungdom.

– Hvis vi hadde flere ledere, kunne vi klare å få i gang flere smågrupper.

Ikke napp
– Hvor mange har søkt på stillingen?

– Foreløpig er det ingen som har tatt kontakt om stillingen eller søkt stillingen Før vi lyste ut stillingen, var vi i kontakt med fire–fem personer uten at vi fikk napp, sier styreleder Kenneth Foss.

MEDIEROSEN: Jarle Mong, t.h., er vinner av årets mediepris fra Tro & Medier. Her intervjues han av Tarjei Gilje i Dagen i forbindelse med lansering av Mongs bok "Mer mann" på Bryne i sommer. FOTO: PETTER OLSEN

Jarle Mong får mediepris

Medierosen 2024 fra Tro & Medier tildeles skribenten Jarle Mong fra Bryne.

I begrunnelsen står det at «Jarle Mong har markert seg i mediene som en dyktig og modig skribent. Med en skarp penn og et klart hode bidrar Mong til å holde viktige debatter levende i det offentlige ordskiftet. I vår tid trenger vi mennesker som våger å utfordre konsensus og et ytringsrom som har blitt mindre de siste årene. Derfor er Jarle Mong viktig.»

Vinneren selv er godt fornøyd ifølge en Tro & Mediers nettside.

– Dette var jo skikkelig gøy. Jeg synes det var ekstremt mange gode kandidater, så jeg var bare glad for å være nominert, sier Mong når han får beskjeden.

Jarle Mong er tidligere fotballspiller, nå lærer ved indremisjonseide Framnes kristne vidaregåande skule og akkurat ansatt i en deltidsstilling i tankesmia Skaperkraft.

Bredt felt

Kandidatene er valgt ut etter forslag fra publikum, og så har en jury i organisasjonen silt ut de seks man kan stemme på. Foruten Jarle Mong var det disse:

  • Thomas Neteland er medie- og kommunikasjonsleder for Pinsebevegelsen i Norge og kjent som både predikant, lovsangsleder, underholder og tryllekunstner. Han er aktuell med ekteskapsserien Neteland på Youtube sammen med kona Karoline og med bibelpodden Oioioi sammen med Johanne Bruun.
  • De to dokumentarene Familiekoden på TV 2 og Gutter på randen i NRK.
  • Realityserien Kompani Lauritzen på TV 2.
  • Podkasten Barnas Bibelpod.

Føbe Elise Edvardsen er personen bak Barnas Bibelpod, som formidler bibelhistorier «på en levende og engasjerende måte», mens andre sesong av troppversjonen av Kompani Lauritzen lar seerne møte ungdom som strever med overgangen til voksenlivet og får hjelp til å mestre utfordringer, tro på egne evner og bidra til å løfte andre opp.

Gutter på randen kretser om utfordringer gutter har i oppveksten, ikke minst på skolen. Dokumentaren følger en gjeng gutter som drar på en læringscamp for å jobbe med dette og oppnår gode resultater.

Familiekoden ble nominert for å presentere «gode og balanserte episoder om familielivet og barneoppdragelse». Serien har blant andre med en kristen familie der troen blir synliggjort på en naturlig måte.

Tro og verdier

Det er Tro & Medier som står bak prisen som deles ut årlig, første gang i 2005. Prisen deles ut til en person, redaksjon eller et program som har utmerket seg ved å fremme kristen tro eller det organisasjonen mener er gode verdier i mediene og dermed i det offentlige rom.

Også sosiale medier

Årets jury har bestått av professor Lars Dahle ved NLA Høgskolen, som også er daglig leder i Damaris Norge, Cathrine Lofnes som er ansvarlig for Mammashjerte, et såkalt mammaforum på nettet, barne- og familiepastor Mari Kristine Algrøy i menigheten Salt og daglig leder Jarle Haugland.

– Historisk har vi fokusert på kristen tilstedeværelse i allmenne medier. I takt med endringene i medielandskapet har vi nå valgt å inkludere sosiale medier og andre plattformer også. De er viktige arenaer for formidling av kristne verdier, sier Haugland.

Prisutdelingen finner sted i Storsalen i Oslo 11. oktober. KPK

Artikkelen er skrevet av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor.

OPPOVER: Markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss gleder seg over høyt antall forhåndspåmeldte til Lederkonferansen 2024. Bildet er fra konferansen i fjor. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Dobling i antall tidlig-påmeldte

Natt til fredag 4. oktober øker påmeldingsavgiften til Lederkonferansen 2024. Dobbelt så mange har meldt seg på som til samme tid i fjor.

Kl. 23.59 torsdag 3. oktober er med andre ord fristen for å melde seg på årets lederkonferanse til lavest mulig pris, 1090 kroner. Når datoen skifter til fredag 4. oktober, er prisen 400 kroner høyere.

Markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i ImF opplyser til sambåndet.no at antall påmeldte fram til torsdag formiddag var 221. Et raskt søk viser at det på samme tid i fjor var 107 påmeldte. Økningen i antallet som har benyttet seg av Early bird-prisen, er altså på nesten 107 prosent.

Glad

Kenneth Foss var ikke klar over at forskjellen var så stor.

– Men jeg kjente at jeg ble veldig glad da jeg fikk dette tallet over tidlig-påmeldte, sier han.

Sambåndet.no har hvert år en artikkel om hvor mange som har meldt seg på før tidligfristen går ut.

– Vanligvis kommer det en god del påmeldinger den siste dagen og kvelden, bekrefter Foss.

Oppdatering 04. mai: Tidlig fredag morgen var det 260 påmeldte, en økning på 39.

Håper på 400

Påmeldingen stenger etter planen mandag 21. oktober kl. 12. I fjor var det totalt 330 påmeldte til konferansen.

– Hva tror du økningen så langt i år vil ha å si for antall påmeldte totalt sett i 2024?

– Det er vanskelig å spå om framtiden. Men ut fra tallene til nå vil det undre meg om vi ikke blir flere i år enn i fjor. Jeg håper vi nærmer oss 400 i 2024, sier Foss.

Film

Nytt av året er at det er laget en reklamefilm om konferansen som ble sendt ut til foreninger, forsamlinger og lag i løpet av sommeren. Alle som har vært deltakere de to siste årene, har også fått en e-post med oppfordring om å melde seg på.

– Ellers synes jeg jo programmet er bra, men det mener jeg også det har vært før, sier Foss.

Program

Blant de ni nettverkene er det så langt – ikke overraskende – Trosforsvar som har flest påmeldte (42). Nærmest følger Forsamling og Unge ledere med henholdsvis 31 og 30 deltakere.

Fredag er seminarprogrammet konsentrert om to seminar. «Krigerne, søstrene og nøkler til disippelgjøring» har 77 påmeldte så langt, inkludert en stor kontingent fra Framnes kristne vidaregåande skule. «Når kjønnstro overtar samfunnet», med Anne Kalvig, er til nå valgt av 77 deltakere. Sambåndet hadde dette som tema i nr. 6/24.

Lørdag er det sju seminar å velge blant. «Kan vi føle Gud», med bibelskolelærer Ole Magnus Breivold «leder» med 53 påmeldte, fulgt av lovsangsseminar med 39. Temaene abort og sionisme inntar en delt tredjeplass med 24 deltakere hver.

Også publisert torsdag 03.10.24: Bibelskulen legg arva gard ut for sal.