NYANSATTE: Marie Gudmestad, til venstre, Karina Andersen og Marit Sunniva Brækken er ansatt i henholdsvis ImF Sunnmøre, Nordhordland Indremisjon og Nordmøre og Romsdal Indremisjon. FOTO: PRIVAT. MONTASJE: SAMBÅNDET

Skreddersyr barne- og ungdomsarbeidet

Flere kretser i ImF har ansatte nye medarbeidere i barne- og ungdomsarbeidet. I ImF Sunnmøre leter de fortsatt etter ungleder.

Som sambåndet.no skrev i mai, har flere kretser vært på leting etter nye medarbeidere i barne- og ungdomsarbeidet. Både i Nordhordland Indremisjon, ImF Sunnmøre og Nordmøre og Romsdal Indremisjon er det nå gjort ansettelser.

I siste nummer av Nordhordland Indremisjons kretsblad Venehelsing går det frem at kretsen har ansatt Karina Andersen (24) i full stilling som barne- og ungdomsarbeider, og at Janne Merete Frøystad (29) er tilbake i staben ved kretskontoret i 40 % stilling som barne- og familiearbeider. Anita Solbakk (52) startet 1. september i 30 % stilling som barne- og familiearbeider.

Nordhordland
Karina Andersen er fra Nordhordland og er vokst opp på bedehuset og i ImF. Hun er utdannet barnevernspedagog og har jobbet i Laget og et år i barnevernet.

Jeg synes det er et utrolig viktig arbeid å forkynne for barn og unge og videreføre og formidle troen til den neste generasjonen. Det er kanskje spesielt viktig i distriktene der en del barn og unge står alene som kristne. Det er viktig å gi dem frimodighet, sier Andersen til sambåndet.no.

Hva vil være viktig for deg i arbeidet som barne- og ungdomsarbeider?

I starten tenker jeg at det er viktig å bygge relasjon til barna og ungdommene i kretsen. Det er utrolig givende å få følge ungdommene over tid og ha gode, meningsfulle samtaler med dem. Da jeg jobbet i Laget, drev vi mye med ledertrening, og jeg håper det er noe jeg kan ta med meg inn i jobben i ImF. Ellers håper jeg å kunne skape begeistring for Guds ord blant ungdommene.

‒ Hvordan skal en gjøre det?

Det er lettere hvis en selv er begeistret.

Sunnmøre
ImF Sunnmøre har ansatt Marie Gudmestad (22) i 100 % stilling som barne- og ungdomsarbeider. I tillegg har kretsen gjort avtale med Kristine Solstad som skal jobbe med leir og barnemøter, og Hilde Lukkedal som jobber på Brusdalsheimen. Hun vil jobbe med barnearbeidet. Randi Fagerhol Lauvås vil være ansatt i 20 % og ha ansvar for administrasjon.

‒ Det er ikke ideelt, men det er en midlertidig løsning. Vi leter fortsatt etter ungleder, sier kretsleder Johan Halsne.

Drømmejobben

Marie Gudmestad er fra Nærbø i Rogaland. Etter videregående skole gikk hun på Fjellheim Bibelskole i Tromsø. Året etterpå tok hun årsstudiet i Kristen sjelesorg ved Diakonhjemmet i Oslo, men bodde i Trondheim. Så tok hun andreårslinjen på Fjellheim Bibelskole som heter Bibel og Formidling. Hun vil hovedsakelig ha ansvar for ungdomsarbeidet.

‒ Jeg hadde tenkt å studere videre. Så fikk jeg en telefon fra ImF Sunnmøre om jeg ville søke på stilling som ungdomsarbeider, forteller Gudmestad.

‒ Hvorfor slo du fra deg planene om å studere og sa ja til ImF Sunnmøre?

Det var det jeg fikk ro for at jeg skulle si ja til. Så er det litt drømmejobben å være ungdomsarbeider og utrolig spennende, gøy og utfordrende.

Hva er viktigst i jobben som ungdomsarbeider?

‒ Det er å prøve møte hver enkelt der de er i livet, bygge gode relasjoner og fortelle om ham som er mitt eneste håp, Jesus.

Nordmøre og Romsdal
I Nordmøre og Romsdal Indremisjon har Marit Sunniva Brækken overtatt etter Hans Ivar Guddal som leder av ImF-Ung Nordmøre og Romsdal. Hun er oppvokst i Trondheim er gift med en romsdaling og har fire barn og bor delvis i Molde og delvis i Eidsvåg i Romsdal. Hun har bedehuset og ImF som sin menighet.

Brækken er utdannet skredder og syr herrebunader fra Romsdal.

‒ Nå vil bunadene bli lagt på hylla, men jeg vil alltid være skredder, sier Brækken og legger til:

‒ Det er spennende å se det barne- og ungdomsarbeidet som drives i ImF. Jeg har alltid hatt hjerte for å gi Jesus til barn og unge, og det er en stor glede å få begynne i denne jobben.

På spørsmål om hva som vil være viktig for henne i den nye jobben, svarer Brækken: ‒ At barn og unge i Nordmøre og Romsdal får høre om Jesus, og at jeg kan være med på å bidra til å nå flest mulig.

‒ Hvordan vil du nå enda flere?

‒ Det er via leir- og lagsarbeid og opplæring av ledere, sier Marit Sunniva Brækken.

PRIS: Korleder og gründer Leif Ingvald Skaug mottok Sareptaprisen på vegne av Gospel Explosion. Prisen ble delt ut av Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad på Hotel Norge i Kristiansand. FOTO: KNIF

Delte på prisene

Mens Thor Haavik ble valgt foran Leif Ingvald Skaug av Tro & Medier, gikk kor-gründer Skaug helt til topps hos Knif og Sparebanken Sør.

Årets vinner av Medierosen er kåret, og denne gangen gikk prisen til Thor Haavik for et naturlig og inspirerende vitnesbyrd om Jesus i mediene.

«Han tok landet med storm da han ble «Farmen-presten», som snakket om tro, ba kveldsbønn, velsignet de andre deltakerne og gjennomførte dåp på gården. Gjennom sin naturlige glede og entusiasme formidlet Thor en tiltrekkende, kristen tro og gav deltakerne en opplevelse av en berøring av Gud. I tillegg til dette er Thor aktiv i sosiale medier der han når ut til flere titusen følgere med sitt budskap», heter det i pressemeldingen fra Tro & Medier.

Stolt

PRIS: Daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier delte ut Medierosen 2021 til Thor Haavik. FOTO: TRO & MEDIER

– Det er en glede å dele ut prisen til Thor Haavik. Han representerer alt det vi heier på i Tro & Medier: Han er tydelig, han viser nestekjærlighet, og han peker på Jesus i ord og gjerning – midt i populærkulturen og underholdningsindustrien, sier daglig leder Jarle Haugland.

Thor Haavik satte stor pris på oppmerksomheten.

– Dette er et stolt øyeblikk. Det betyr enormt mye med en pris som dette. Det er en kjempefin bekreftelse som gir en kjempemotivasjon for veien videre. Det er stort at folk opplever at jeg er en som setter gode og kristne verdier på agendaen i samfunnet, sa Thor Haavik etter prisutdelingen i Bergen torsdag 2. september.

Avstemning

Årets nominerte til Medierosen var Leif Ingvald Skaug (Organisten på Facebook), Dagsnytt 18 (NRK), Sofie Fjellvang (The Voice), Martin Lilleberg (Norges tøffeste), Mesternes Mester (NRK) og Thor Haavik. Kandidatene ble nominert av en jury bestående av Lars Dahle, førsteamanuensis på NLA Mediehøgskolen, Siv Ane Nerhus, kommunikasjonsrådgiver i NMS og Jarle Haugland, daglig leder i Tro & Medier. Deretter var det publikumsavstemning på nett, der altså Thor Haavik fikk flest stemmer og ble vinner av Medierosen 2021.

– Vi tror på kraften i å rose det gode, sier Haugland og fortsetter: – Kritikk kan ha sin plass i arbeidet med å skape positiv endring, men forholdsmessig må rosen og takken være det som preger oss. Derfor er Medierosen viktig, og vi håper den kan bidra til å bygge en kultur der vi skaper endring gjennom å rette søkelyset mot det gode, det som bygger opp. Slik sett kan Fil 4, 8 være et bibelvers som rammer inne Medierosen: «Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verdt å elske og akte, alt som er til glede og alt som fortjener ros, legg vinn på det!»

Trygve Skaug, som er bror av Leif Ingvald, vant for øvrig Medierosen for 2019.

GOD STEMNING: Prisen Medierosen 2021 ble delt ut torsdag 2. september kl.11.30 i Bergen. FOTO: TRO & MEDIER

Sarepta

I Kristiansand samme dag ble en annen pris, Sareptaprisen for 2021, delt ut. Den ble vunnet av Gospel Explosion og gründer Leif Ingvald Skaug.

Gospel Explosion ble startet av Leif Ingvald Skaug i 2015 som et vanlig fysisk kor-prosjekt, men tok virkelig av med sine digitale og «live-produserte» korøvelser da koronapandemien hindret folk i å møtes fysisk for å synge.

– Vi prøver å skape liv i hjerterota og litt varme og håp i sjelen. Vi prøver å formidle en raushet både på tro og liv som jeg tror folk setter pris på, sier Skaug til Kristelig Pressekontor.

Korgründeren, som også er organist i Eidsberg, ble både glad og overrasket over at Gospel Explosion ble tildelt Sareptaprisen i år. Prisen er i regi av Knif og Sparebanken Sør.

Korona

– Vinneren har uten tvil fått til mye de siste årene, men har spesielt stått frem i tiden etter at pandemien brøt ut våren 2020. Da landet stengte ned, var vinneren blant de første som så mulighetene ved å ta i bruk de nye digitale flatene, både for unge og for gamle, skriver juryen i begrunnelsen.

– Verdien av arbeidet kan ikke måles i kroner og øre, men i alle livene som påvirkes, sa Kjell Ingolf Ropstad da han delte ut prisen.

– Fyller et vakuum

Skaug mener det er mange grunner til at Gospel Explosion har slått an hos så mange.

– Det er et vakuum som vi har fått fylle, da det ikke finnes så mange gospelkor for voksne lenger. Soulchildren-bevegelsen har tatt tak i ungdommene, men det er ikke så mange tilbud for voksne i denne sjangeren, sier organisten.

Han tror også at det er en fordel at Gospel Explosion er prosjektbasert.

– Det er ikke livstidsmedlemsskap. Du kan være med noen uker og så kan du vente til neste gang. Vi har et mål om at øvelsene ikke bare skal være øvelser. Det skal oppleves både som konsert, gudstjeneste og øvelse på en gang. Det skal være livgivende og det har slått bra ut.

«Mye ut av lite»

Et annet aspekt, som både Skaug og juryen trekker fram, er at Gospel Explosion var tidlig ute med å benytte seg av digitale plattformer da pandemien slo til.

– Under pandemien starta vi noe ingen andre starta. Vi hadde øvelser på nett, har gjort mye på livestram og tatt sjansen på å nå mennesker på deres kjøkken og soverom. Det har truffet godt, sier Skaug.

Juryen er enig.

– Denne nye måten å tenke korfellesskap og sang på har vært banebrytende, fellesskapsbyggende og oppmuntrende for mange i en krevende og vanskelig tid. Gjennom sitt engasjement av frivillige over hele landet, oppfyller vinneren på alle måter Sareptaprisens idé om «å få mye ut av lite», skriver de.

Vil fortsette på nett

Selv om restriksjoner på å møtes fysisk er i ferd med å forsvinne i takt med vaksinedekningen, vil ikke Skaug slutte med digitale korøvelser med det første.

– Vi tror på fysiske fellesskap. For å få den riktige korklangen og se og høre hverandre er det helt essensielt for kor å møtes fysisk. Men som et supplement vil det digitale fortsette.

Organisten sier de har fått mange tilbakemeldinger på hvor mye det har betydd for folk som bor i grisgrendte strøk i Norge der det ikke finnes kor.

– Vi skal ikke gi oss med det første med å også ha en tilnærming på nett. Det ser ut til at det fortsatt vil være et behov over lengre tid framover.

Når kirkefremmede

PRIS: Korleder og gründer Leif Ingvald Skaug mottok Sareptaprisen på vegne av Gospel Explosion. Prisen ble delt ut av Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad på Hotel Norge i Kristiansand. FOTO: Morten Krogstad, KNIF

Kirkemusikeren Skaug mener pandemien ikke bare har vært negativt for kirken.

– Vi ser at veldig mange som vanligvis ikke går i kirken, logger seg på både på konserter, gudstjenester, korøvelser og små andaktssnutter. Her er det hundrevis, som aldri ville satt beina sine i en kirke, som har fått et møte med en levende tro og et fellesskap som kan gi mening. Det har vært en gave.

Han tror det kan bli utfordrende for kirken å løse overgangene når samfunnet etter hvert går tilbake til normale hverdager.

– Det er det ingen som har fasiten på helt ennå, men jeg har bestemt meg for at vi i alle fall ikke bare kan slippe det vi har bygd opp nå. Vi møter en helt ny mengde mennesker som vi ikke når i vårt vanlige kirkeliv. Det er spennende!

Helsebringende sang

Skaug forteller at de har lært veldig mye de siste årene, og Gospel Explosion har lagt opp til øvelser på nett fram til neste sommer uansett pandemisituasjon.

– Vi har funnet tonen og inngått et samarbeid med Kirkens SOS om disse øvelsene. Man blir friskere av å synge. Det hører sammen med det Kirkens SOS gjør: Å motvirke ensomhet og bli en del av et fellesskap. Det er helse i sang!

Prosjektet med Kirkens SOS støttes blant annet økonomisk av Stiftelsen Dam. Kirkens SOS var også fjorårets vinner av Sareptaprisen.

– Det skjer noe i kroppen og sjelen vår når vi synger, både med hormoner og mentalhygiene. Det vil det være behov for så lenge vi lever, avslutter Skaug.

Den delen av artikkelen som handler om Sareptaprisen, er skrevet av Ingunn Marie Ruud i Kristelig Pressekontor. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

MEDIESENTER: Her i lokalene til Sotra Bruk, bygger TV12 Bedehuskanalen sitt mediesenter. FOTO: TV12 Bedehuskanalen

Her skal TV12 Bedehuskanalen ha hovedkontor

TV12 Bedehuskanalen planlegger å bygge åtte forskjellige regionale baser, har en fungerende administrasjon og satser på sendestart cirka 1. desember.

sambåndet.no den 20. april 2021 beskriver forkynner Johnn Hardang, som jobber 30 % i bladet Evangelisten og som den 1. april begynte i 70 % stilling i TV12 Bedehuskanalen, bakgrunnen for den nye TV-kanalen som eierne holder på å bygge opp. Nå er TV12 Bedehuskanalen enda nærmere å bli en realitet.

Mediesenter
‒ For det første har vi landet et mediesenter, TV12 Mediesenter. Vi har inngått en leieavtale med Sotra Bruk på Brattholmen i Øygarden. Der leier vi butikk- og kontorlokalene og holder også å bygge om til studio, sier Hardang til sambåndet.no.

Bladet Evangelisten skal også flytte inn i de samme lokalene på Brattholmen.

Status for det nye mediesenteret er at kontorene er klare, og at administrasjonen skal fungere fra 1. september. Hovedarbeidet nå ifølge Hardang, er å bygge tre studioer og et redigeringsrom.

Regionale baser
I april nevnte han at kanalen ønsker å legge til rette for regionale TV-studioer. Disse planene er blitt mer konkrete.

‒ Vi har en ambisjon om å bygge åtte forskjellige regionale baser, forteller Hardang.

På Hermon Høyfjellssenter er det allerede et studio som er operativt når det gjelder å gjøre opptak En annen base er i Oslo på NLMs Fjellhaug skoler.

‒ Der er vi ferdig med tømmerarbeidet, og i september vil vi få opp teknisk utstyr, opplyser Hardang.

En tredje base er på Flekkerøya, der de er kommet like langt og planen er å bygge to studioer. På Sunnmøre vil kanalen blant annet ha samarbeid med ImF Sunnmøre. Der skal kanalen inn på Blindheim bedehus, i kjellerdelen. Så jobber kanalen med å få på plass studio også i Grenland, Rogaland, Trøndelag og Tromsø.

Økonomi
TV12 Bedehuskanalen har også på plass organiseringen rundt det økonomiske med Vipps, avtalegiro og fast givertjeneste.

‒ Vi jobber også med noe vi kaller Gideon 300, der målet er å få 300 personer til å tegne seg til å gi 1000 kr i måneden. Får vi det til, har vi dekket inn 20 % av driftsbudsjettet. Det er ambisiøst, men vi tror det skal gå, sier Hardang.

Det går frem i april at TV12 Bedehuskanalen har et solid økonomisk grunnlag og har det som trengs for å investere.

Ansettelser
Når det gjelder ansettelser, var status i april at TV12 Bedehuskanalen planla å ha fem årsverk  fordelt på mellom fem og ti personer. I dag er Hardang ansatt i 70 % stilling som daglig leder. Ut året er han ansatt i 30 % stilling i Evangelisten. Etter nyttår blir han ansatt i 100 % stilling i TV12 Bedehuskanalen. Ellers er Geir Jensen ansatt i 100 % stilling som administrasjonsleder. Han skal ha ansvar for administrasjon og produksjon (filming). Hardang regner med at de til sammen vil ha fem-seks årsverk fordelt på ti personer.

Samarbeidspartnere
‒ Når kan dere begynne sendinger?

‒ Vi jobber mot sendestart 1. desember, med det kan selvsagt bli forsinkelser. Dette er mye og hardt arbeid, men vi har den ambisjonen.

‒ Hva skjer med avtaler med samarbeidspartnere?

‒ Vi har på plass 25 samarbeidspartnere, det vil si organisasjoner og menigheter som primært skal levere programmer. NLM er for eksempel en av disse organisasjonene, og gjennom kanalen får de også en mulighet til å profilere arbeidet sitt, forteller Johnn Hardang.

TV12 Bedehuskanalen er også i forhandlinger om en nyhetstjeneste, men der har en ikke landet noen avtale ennå.

GARANTI: - Jeg kan garantere at alle som søker på stillinger i Bjørgvin bispedømme, vil få jobb, sier biskop Halvor Nordhaug med tanke på teologistudentene ved NLA Høgskolen. FOTO: BJØRGVIN BISPEDØMEKONTOR

Biskopen ba om å få møte NLA-studenter

Nylig møtte biskop Halvor Nordhaug NLA Høgskolens teologistudenter på eget initiativ, for å informere om mulighetene for jobb i Den norske kirke.

‒ Når jeg ba om å få møte studentene, var det åpne armer fra NLAs side, og jeg opplevde at studentene var lyttende og interesserte. Jeg har vært invitert tidligere, men nå var det jeg som tok initiativet, sier Bjørgvins biskop, Halvor Nordhaug, til sambåndet.no

Mandag 23. august deltok han på en innføringsdag for nye studenter i bachelor i teologi og praktisk teologi og ledelse, og der eksisterende teologistudenter også var invitert i anledning muligheten til å søke overgang til skolens nye profesjonsstudium i teologi.

Rekruttering
Hvordan er forholdet mellom Den norske kirke (DNK) og NLA?

‒ Det er jo ikke noe organisert samarbeid med DNK og NLA Høgskolen eller de andre utdanningsinstitusjonene som gir teologisk utdanning. Men jeg opplever at vi har et veldig godt samarbeid med NLA.

Hvorfor ville du treffe studentene?

‒ Det er ingen hemmelighet at DNK har en utfordring når det gjelder rekruttering til prestestillinger og andre stillinger. Studenter fra NLA er potensielle kandidater for stillinger i DNK.

Teologistudiet
‒ Hva sa du til studentene?

‒ Jeg fortalte litt om teologistudiet og hvorfor det er viktig med teologisk utdannelse og hvorfor det er viktig at de som skal inn i prestestillinger, har teologisk utdannelse. Så nevnte jeg også at Den norske kirke er en folkekirke som har en stor kontaktflate som utgjør en arena for evangelisering.

NLA og DNK
Førsteamanuensis og avdelingsleder ved TRF (Teologi, Religion, Filosofi) ved NLA, Gunnar Innerdal, fremholder at NLA ønsker et godt samarbeid med både Den norske kirke, frikirker og kristne organisasjoner som representanter for arbeidslivet.

‒ Vi tror at gode relasjoner mellom disse blant studenter og ansatte er viktig for kirkelivet i Norge. Hovedforskjellen på DNK og eierorganisasjonene til NLA er at DNK ikke har noen formell innflytelse på institusjonen slik eierorganisasjonene har via generalforsamlingen, sier Innerdal og føyer til:

‒ DNK er en sentral rekrutteringsarena, samarbeidspartner og potensiell arbeidsgiver for våre teologistudier, derfor er det viktig å ha gode relasjoner, særlig lokalt.

Jobbmuligheter
Nordhaug svarer følgende på spørsmålet om hvor aktuelt det er at NLA-studenter kan bli prester i DNK kontra organisasjonene:

‒ De kan bli prest i Den norske kirke og i organisasjoner og frikirker. Jeg var opptatt av å motivere dem til å arbeide i Den norske kirke. Men de skal ha Guds velsignelse på veien uansett hvor de kommer til å jobbe.

‒ Hva tenker du om NLA-studentenes muligheter for jobb i DNK?

‒ De har veldig gode muligheter. Jeg kan garantere at alle som søker på jobber i Bjørgvin bispedømme, vil få jobb. Ikke nødvendigvis i Bergen, men andre steder i bispedømme, sier Halvor Nordhaug.

Ole-Jørgen Storsæter, her ståande til venstre saman med Sondre Orrestad, sluttar som kretsleiar for Nordhordland Indremisjon frå og med 1. deseember. Bildet er frå generalforsamlinga i 2019. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Gir seg som kretsleiar

Ole-Jørgen Storsæter har sagt opp stillinga si som kretsleiar i Nordhordland Indremisjon.

– Det er familiære årsaker som ligg bak, seier Storsæter til sambåndet.no.

Oppseiingstida på tre månadar tok til å gjelda frå og med 1. september, og Storsæter blir dermed i stillinga ut november. Han starta i jobben 1. januar 2019.

Informerte styret

Det var avtroppande kretsstyreleiar Helge Skår som opplyste om oppseiinga ved starten av kretsårsmøtet 28. august.

– Eg informerte kretsstyrer munnleg i midten av august. Eg har òg sagt at om det er ynskjeleg, kan eg stå vidare i inntil 40 prosent stilling med avgrensa administrative oppgåver, opplyser Storsæter.

Ny jobb

Oppseiinga var ikkje noko formell sak på kretsårsmøtet, men han fekk likevel mange tilbakemeldingar frå misjonsfolket.

– Folk syntes det var trist at eg sluttar, men forsto situasjonen, fortel den avtroppande kretsleiaren.

Vegen vidare for den avtroppande kretsleiaren går elles inn i svigerfaren sitt entreprenørfirma – Samnøy Maskin – på Fedje.

Også kontorleiaren i kretsen, Janicke G. Lyngøy, har sagt opp stillinga si og sluttar noko før Storsæter.

Første styremøte

Nyvald styreleiar Ove Fotland, som var i kretsstyret frå før, stadfestar at styret hadde fått nokre signal på førehand.

– Dette er noko som vi ber over og tenkjer på, og det blir sak på første styremøte, 16. september, seier han til sambåndet.no.

Som kjent har kretsleiaren i ImF Midthordland òg sagt opp stillinga si, og Bergens Indremisjon har i lengre tid vore utan fast tilsett toppleiar.

Fusjon?

– Når det no er slik i alle dei tre kretsane i og rundt Bergen, kan diskusjonen om endring av kretsgrenser bli aktualisert?

– Eg er einig med kretsstyreleiar Kurt Urhaug i ImF Midthordland at det er ei løpande vurdering. Slike ting må vera forankra både i styret og i folket. Samstundes er òg ImF i støypeskeia, svarar Fotland.

Han legg til at han hadde vore meir bekymra for situasjonen om det var ei kommersiell bedrift han var styreleiar for.

– Midt opp i dette er det vår oppgåve å forkynna Guds ord til folket. Samstundes må me vera organisert på ein tenleg måte, også for våre tilsette, peikar Fotland på.

Ole Jørgen Storsæter seier han vil gi sine råd til styret med tanke på situasjonen for kretsen vidare.

VELKOMST: Skolens fem stipendiater deltok på åpningsdagen lørdag. BEGGE FOTO: SJØHOLT FOLKEHØGSKOLE

Sjøholt folkehøgskole er i gang

I helgen kunne ImF-eide Sjøholt folkehøgskole endelig ta imot sitt aller første elevkull. Det gjorde inntrykk.

– Jeg var egentlig ganske rørt på lørdag, erkjenner rektor Lars Johan Klokk overfor sambåndet.no.

Den barkede folkehøgskolemannen ble ansatt som prosjektleder og blivende rektor for Sjøholt sommeren 2019. Gjennom mediestorm, korona-utsettelse og kostnadsauke har han stått last og brast sammen med styret og ImF som eier, og nå er altså Sjøholt folkehøgskole i gang.

Halvveis til 50

Når sambåndet.no ringer mandag formiddag sitter tankene ennå i, og sant å si har han ikke et helt nøyaktig tall å komme med for hvor mange elever som møtte fram lørdag formiddag.

– Det er 25 eller 26, og så skal jeg møte en i dag som kanskje blir elev. Vi har plass til to elever til nå fram til internatbygget står klart, forteller Klokk.

Én som hadde tatt imot plass, ringte fredag og sa han ikke kom likevel. Ellers møtte de opp alle sammen.

– Det som skjedde på lørdag, var innkvartering, informasjonsmøte sammen med foreldrene, servering av lunsj og middag og åpningsfest på ettermiddagen, forteller Klokk.

Gjødsel

REKTOR: Det var en rørt Lars Johan Klokk som lørdag kunne ta imot sin første elevflokk på Sjøholt folkehøgskole.

Som kjent retter skolen seg inn mot ungdommer fra 16 år og oppover, som kanskje trenger litt ekstra tid på å finne ut hva de vil og motivere seg for videre skolegang.

– På den bakgrunn var jeg veldig spent på hvilken elevflokk vi fikk. Det er mange gutter, men det er gode gutter som vi skal gjødsle og sørge for at får skinne og slå ut i blomst, sier Klokk.

Rektoren håper å slippe å bruke tid og krefter på elever som aller mest er ute etter å teste grenser.

– Vi ønsker å heie på elevene, og kanskje er det også det vi trenger som skole dette første året, filosoferer Klokk.

Sammensatt

Undervisningen startet allerede på søndag, og mandag var satt av til å introdusere elevene for livet på en folkehøgskole.

– Også for personalet blir det litt læring. Vi er en sammensett gjeng der det bare er jeg som kommer rett fra folkehøgskoleansettelse, sier den tidligere inspektøren ved Ålesund folkehøgskole.

«Stipper»

Av de 25-26 elevene er fem stipendiater, eller «stipper» som de kalles på folkehøg- og bibelskolesjargong. To av disse ungdommene kommer fra ett år ved Bildøy bibelskole, to fra Hurdal Verk folkehøgskole (Misjonssambandet) og en fra en annen kristen internatskole.

– De skal først og fremst jobbe med skolemiljøet og være mellomledd mellom elever og stab, sier rektor Lars Johan Klokk.

HAUGESUND: Danielsen ungdomsskole Haugesund ble stengt tirsdag fordi flere av elevene er koronasmittet med ukjent smittekilde. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Danielsen ungdomsskole i Haugesund smitte-stengt

Flere elever ved Danielsen ungdomsskole Haugesund har testet positivt for covid-19, og skolen er stengt til og med lørdag.

Mandag 23. august fikk Danielsen ungdomsskole Haugesund (DUH) bekreftet at flere elever var smittet.

Kommuneoverlegen i Haugesund besluttet å stenge skolen siden man ikke vet hvor smitten kommer fra, men noen elever har av kommuneoverlegen fått lov til å være på skolen.

Stengt
‒ Pr i dag er sju av våre elever er bekreftet smittet, sier rektor Odd-Erik Eriksson til sambåndet.no fredag.

Skolen er stengt til og med i morgen, lørdag 28. august. Alle elevene ved skolen testet seg første gang tirsdag og onsdag og må teste seg for andre gang lørdag.

‒ Alle som tester negativt, kan komme på skolen mandag, mens de som tester positivt, må holde seg hjemme, sier Eriksson.

Skolen har 90 elever fordelt på tre klasser, og smitten er registrert i to av klassene.

Håndtering
‒ Hvordan ivaretar dere elevene i denne situasjonen?

‒ Alle klasser har hatt undervisning på Teams og One Note. Heldigvis har vi og elevene erfaring med stengt skole.

‒ Hvordan tar elevene og de ansatte dette?

‒ Elevene sier at de savner skolen, og at de ønsker å komme tilbake. Personalet har vært fantastisk og har snudd seg rundt for å håndtere dette. Vi håper dette er over til helgen, og at det ikke blir flere negative overraskelser i løpet av helgen, sier Odd-Erik Eriksson.

PÅMELDING: På nettsiden til Lederkonferansen kan du velge nettverk og seminarer. ILLUSTRASJONSBILDE: SKJERMDUMP

Nettsiden for Lederkonferansen er åpnet

Programmet og nettsiden for ImFs lederkonferanse er klar, og folk kan melde seg på konferansen.

‒ Jeg synes vi har et godt program. Det er 12 nettverk og mange ulike seminar og bra talere på fellesmøtene, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF om Lederkonferansen som arrangeres 5.-7. november i Straume Forum. Frist for å melde seg på er 24. oktober. Laveste pris får man ved påmelding innen 30. september.

Tirsdag 24. august ble nettsiden (alle lenkene åpner seg i egne faner) for ImFs Lederkonferanse for 2021 lansert.

‒ Det var kjedelig å måtte avlyse lederkonferansen i fjor. Vi bruker en del av programmet fra i fjor, men nettverket Kirke i en digital tid er nytt. Og vi har nye seminarer, forteller Foss.

Det er seminarer både fredag og lørdag. I seminartiden lørdag er det også landsmøte for ImF-Ung.

Nettverk
De andre nettverkene er Sjelesorg og samtaler, Barneledere, Ungdomsledere, Familie/generasjoner, Forsamlingsbygging, Mennesker som kommer til tro, Lovsang, Huskirker (i og utenfor «kristenbobla»), Bønn, Flerkulturelt arbeid og Forkynnelse.

Talere på fellesmøtene er Karl Johan Kjøde, Gunnar Ferstad, Aud Karin Kjølvik Ringvoll, Christian Lilleheim og Andreas Evensen.

Videre
Tema for fjorårets Lederkonferanse som ble avlyst, var Videre, og det blir temaet også i år. I fjor begrunnet Foss valget av tema slik:

‒ Vi ønsker at Lederkonferansen skal være en konferanse for lokale ledere, og at konferansen kan være en hjelp til å komme videre i det lokale arbeidet slik at man lokalt kan nå ut til nye mennesker og få et sterkere fellesskap.

Korona
‒ Hvor mange deltagere legger dere opp til på Lederkonferansen 2021?

‒ Vi har ikke tenkt noen begrensing i antall deltagere, men ting kan forandre seg med tanke på korona. Vi vil forholde oss til reglene som gjelder. Hvis det blir begrensninger, må vi se om vi kan få til overføring av fellesmøtene til andre steder. Det er en meter-regelen som er utfordringen hvis den gjelder fortsatt i november, svarer Foss og legger til:

‒ Jeg tror det er positivt for lokale bedehus at ledere for de ulike arbeidsgrenene reiser sammen på Lederkonferansen og deler erfaringer sammen.

Regjeringspartiet KrF og partileder Kjell Ingolf Ropstad kjemper ifølge meningsmålingene mot sperregrensen. Bildet er fra partiets inntreden i regjeringen Solberg slik den var 22. januar 2019. FOTO: SKJERMBILDE

Indremisjonsledere oppfordrer til å stemme KrF

I et utspill som er sjeldent i sitt slag, tar generalsekretær og kretsledere i ImF partipolitisk stilling.

Et debattinnlegg sendt til Sambåndet og de kristne riksavisene Dagen og Vårt Land, har tittelen «Vi stemmer KrF».  Situasjonsbeskrivelsen i innlegget er oppdatert fram til 20. august. (De uthevde sitatene nedenfor er satt inn av Sambåndet-redaksjonen. Se også kommentarfeltet under artikkelen og lenker til ulike reaksjoner på utspillet.)

Her følger teksten i innlegget:

«KrF risikerer å bli et miniparti på Stortinget etter valget. Samtidig opplever vi et intenst press mot et kristent verdensbilde. Som indremisjonsledere oppfordrer vi til å bruke stemmeretten for å sikre at partiet fortsatt får innflytelse i norsk politikk.

Selv om TV2s meningsmåling fra 15. august ubemerket løftet KrF til 5,1 prosent og en fremgang på 1,3 prosentpoeng, er andre meningsmålinger i tråd med bildet vi har sett lenge: KrF står i stor fare for å falle under sperregrensen. Partiet vil i så fall miste muligheten til å få utjevningsmandater og vil bli redusert til en eller to representanter i nasjonalforsamlingen.

Noe er vi direkte uenige i. Nå mener vi likevel at tiden er inne for å gå til det uvanlige skritt å oppfordre kristne til å gi sin stemme til et bestemt parti

Mye kan sies om KrFs politiske prioriteringer og utspill de siste årene, og noe er vi direkte uenige i. Nå mener vi likevel at tiden er inne for å gå til det uvanlige skritt å oppfordre kristne til å gi sin stemme til et bestemt parti.

KrF sier om seg selv at «Vårt verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret. KrF er et verdiparti bygget på overbevisningen om de kristne verdiene er det beste grunnlaget for å utvikle politiske løsninger for samfunnet vårt.»

Dette kan vi alle være enig i, og det forplikter partiet. Som indremisjonsledere opplever vi da også å ha KrFs støtte på viktige områder. Ikke minst gjelder det kristne friskoler. Dersom det ikke var for KrFs arbeid på Stortinget, ville eksempelvis ikke Sjøholt folkehøgskole fått helt nødvendig støtte over statsbudsjettet. Mens andre partier, særlig på venstresiden, nå snakker om å stramme inn muligheten for etablering og statsstøtte for kristne friskoler, står KrF ved vår side her.

Som indremisjonsledere opplever vi å ha KrFs støtte på viktige områder. Ikke minst gjelder det kristne friskoler

Vi vil også minne om partiets kamp mot liberaliseringen av bioteknologiloven som Frp, Ap og SV sto i spissen for. Denne lovendringen peker mot et sorteringssamfunn som er klart i strid med kristen tenkning om at alle mennesker har samme verdi. KrF vil ivareta rettsvernet for enkeltmennesket fra unnfangelse til naturlig død, og det trengs framover.

Selv om vi kunne ønske at KrF var enda klarere i sin tenkning om ekteskap og familie, vil vi likevel mene at nettopp dette partiet har størst forståelse for – og vilje til – å arbeide for at det bibelfunderte ekteskapet og en familie bestående av mor, far og barn, fortsatt skal være sentrale byggeklosser i samfunnet vårt.

Vi vil også nevne ytrings- og trosfriheten. Det er press mot det å kunne gi uttrykk for sin tro i offentligheten og la dette prege den virksomheten en driver. Dette har vi ikke minst kjent på kroppen som skolebevegelse. Vi trenger KrF for å hegne om denne menneskeretten.

Det er press mot det å kunne gi uttrykk for sin tro i offentligheten og la dette prege den virksomheten en driver. Vi trenger KrF for å hegne om denne menneskeretten

Vi kunne også skrevet om andre saksområder, som kampen for en bærekraftig forvaltning av skaperverket og kampen mot fattigdom, forfølgelse, undertrykkelse og internasjonal urettferdighet.

Den som mener at andre partier kjemper bedre for disse verdiene, samt har mulighet for reell innflytelse etter valget, må stemme etter sin overbevisning. For vår del vil vi gi denne oppfordringen: Bruk stemmeretten – stem KrF! Godt valg!»

Erik Furnes, generalsekretær ImF

Paul Tore Garvo, Finnmark Indremisjon

Ole Christian Martinsen, Nordmøre og Romsdal Indremisjon

Johan Halsne, ImF Sunnmøre

Sondre Orrestad, Sogn og Fjordane Indremisjon

Ole Jørgen Storsæter, Nordhordland Indremisjon

Ole Andreas Wastvedt, ImF Midthordland

Marit Hårklau Ådnanes, IMS

Torgeir Lauvås, ImF Rogaland

Ragnar Ringvoll, ImF Sør

Fra redaksjonen: Da denne artikkelen ble delt på Facebook-profilene til ImF og Sambåndet, ble det mye debatt og stor utbredelse. Les innleggene her: ImF-profilenSambåndet-profilen. (Innleggene åpner seg i ny fane.)

I en artikkel i Vårt Land kommer en politiker fra et annet parti, med kritikk av initiativet og mener indremisjonslederne opptrer ekskluderende. Generalsekretær Erik Furnes svarer.

LEIRSTED: ImF Midthordland har ennå ikke tatt stilling til planene fra 2018 om et tilbygg til Fjell-ly. Bildet er fra sankthansfeiring i 2016. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Utsetter planer om utbygging av Fjell-ly

Årsmøtet i ImF Midthordland utsatte enda en gang saken om utbygging av kretsens leirsted.

‒ Det var et vanlig årsmøte med vanlige årsmøtesaker med formaliteter som valg av nytt kretsstyre og diskusjoner og tilbakemelding på arbeidet kretsstyret har gjort. Slik oppsummerer kretsstyreleder Kurt Urhaug i ImF Midthordland kretsens årsmøte 14.-15. august der 40 utsendinger var samlet på kretsens leirsted Fjell-ly.

Ingen diskusjon
‒ Hva er det viktigste som skjedde på årsmøtet?

‒ Det viktigste er å komme sammen og dele fellesskap, og at kretsen kan være samlet. En annen viktig sak var at kretsgruppen som jobber med ImF-prosessen fram mot generalforsamlingen i 2023, orienterte om arbeidet den har gjort så langt, sier Urhaug.

Det ble også informert om at kretsleder Ole Andreas Wastvedt slutter til nyttår, og at kretsstyret arbeider med å rekruttere ny kretsleder.

‒ Det ble ingen diskusjon på årsmøtet om kretslederstillingen, forteller administrasjonsleder Hans Kåre Algrøy.

Fjell-ly
Den viktigste saken som ble behandlet, var planene om tilbygg av en ny vestfløy på Fjell-ly. Ifølge årsrapporten er det blant annet behov for flere internatrom og at kretskontoret får en egen avdeling med tilfredsstillende innemiljø på kontorene.

Kretsstyret utarbeidet i 2018 et forslag til tilbygg som ble lagt frem for årsmøtet i 2018. I 2019 ga årsmøtet klarsignal til å arbeide med utredning og kalkyle frem mot årsmøtet i 2020. På grunn av koronapandemien ble saken utsatt på årsmøtet i 2020. Også årets årsmøte bestemte å utsette saken om utbygging av Fjell-ly inntil videre.

‒ Det er på grunn av koronasituasjonen og økonomien. Koronasituasjonen går utover økonomien. Vi ønsker en stabil økonomisk situasjon før vi fatter vedtak, sier Hans Kåre Algrøy.

LEIR: For sjuende gang har det vært flerkulturell sommerleier på Ognatun. Bildet er fra leiren i 2019. FOTO: Privat

Internasjonalt på Ognatun

Også denne sommeren åpnet ImF Rogaland leirstedet Ognatun for de som av ulike årsaker ikke kommer seg på ferie.

‒ Jeg synes vi har hatt en veldig fin leir, sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland til sambåndet.no om flerkulturell leir som var helgen 13.-15 august på Ognatun.

Han forteller at det var 54 deltagere fra 18 forskjellige familier, og at det var 14 ledere med. Deltagerne kom blant annet fra Eritrea, Etiopia, Kongo, Syria og Iran. Det er ImF Rogaland i samarbeid med Kristent Interkulturelt Arbeid som arrangerer leiren.

Målsetting
‒ Målsettingen er å samle de som av ulike grunner ikke kommer seg på ferie. Vi ønsker spesielt at ungene skal få en god ferieopplevelse og få boltre seg, fortsetter Lauvås.

Ifølge ham hadde de all slags vær, en del regn, men også solskinn.

‒ Heldigvis har vi gode lokaler.

Program
‒ Hva slags program hadde dere?

‒ Programmet inneholdt aktiviteter og lek og var designet for familier.

Av aktiviteter og lek nevner Lauvås kano, biljard, shuffleboard, hoppeslott, bruskassestabling, ulike spill, skattejakt og filmkveld.

‒ Vi hadde også en festkveld hvor deltagerne var med på å grille og rense jordbær. Det var grillet laks til middag og jordbær og is til dessert. Etterpå var det konkurranser, underholdning og innslag fra ulike land. Vi avsluttet kvelden med limbodans, der en danser seg under en stang. Det var stor stemning. Hver morgen inviterte vi til bønnesamling for de som ville, og det var morgensamling der vi delte bibelfortellingene.

Velvilje
‒ Hva slags tilbakemeldinger har dere fått?

‒ Vi får god tilbakemelding fra deltagerne og opplever mye takknemlighet fra deltagerne for at de får komme på leir. Vi opplever også at leiren som vi arrangerer for sjuende gang, blir møtt med velvilje fra flere, sier Lauvås.

Kretslederen viser til at leiren blant annet har fått støtte fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Fredheim Arena og Bedehuskirken, og at de har hatt god dugnadshjelp.

‒ Folk har bidratt med å kjøre, hente og bringe. Noen hjalp til med re opp senger før leiren, forteller Torgeir Lauvås.