ILLUSTRASJON: Fra arrangementsplakaten. Bilderedigering: Sambåndet

Afrikansk dag på bedehuset

/0 Kommentarer/i , /av

Ragnhild Seglem jobbet sammen med lederen i Afrikansk Kulturforening Kristiansand på et asylmottak. Nå inviterer de til afrikansk dag på Finsland bedehus.

Afrikansk Kulturforening Kristiansand har vært en gang på besøk på Finsland bedehus. Finsland hører til Kristiansand kommune og ligger 35 kilometer nordvest for sørlandsbyen.

– Jeg tror det må ha vært for sju–åtte år siden, sier Ragnhild Seglem, som går på Finsland bedehus, til sambåndet.no.

Lørdag ettermiddag 24. august kommer foreningen tilbake til Finsland bedehus for å ha konsert med afrikansk dans og musikk. I tillegg blir det afrikansk mat.

Verdifullt
– De ringte og lurte på om de kunne få komme til oss, forteller Seglem.

– Hvorfor sa dere ja?

– Fordi vi synes det er verdifullt å være sammen med folk fra andre kulturer og lære mer. Så vet jeg at de er brennende kristne. Mange av dem hører til pinsemenigheten Gilgal (på Nodeland i tidligere Songdalen kommune, red.anm.). Det er også en veldig fin måte å få inn andre mennesker på bedehuset som ikke går der til vanlig, svarer Seglem.

Hun fremhever at det er mange gode ressurser som er med i foreningen.

– De er veldig dyktige, og de har ansvaret for hele opplegget. Vi skal bare ønske dem velkommen, og så overtar de.

Jobbet sammen
– Hvordan kom kontakten med denne foreningen i stand?

– Hun som er lederen, og jeg har jobbet sammen på et asylmottak og ble kjent der. Vi var kristne begge to og fikk god kontakt.

Seglem husker at det var et fint arrangement og at mange kom, forrige gang foreningen var på besøk.

Ber mye
– De er veldig ivrige etter å vise sin kultur. Så vet jeg at de ber veldig mye på forhånd, de ber for hver eneste sang og dans. De ønsker at Gud virker gjennom det de gjør, at mennesker skal oppleve Guds nærvær og fred, og de har opplevd at folk hadde begynt å komme på møtene deres etter sånne konserter.

– Hva forventer du skal komme ut av dette?

– Jeg håper jo at folk kjenner på den gleden de formidler, og at de kjenner Guds nærvær der. Jeg vet at de har bedt masse på forhånd. Da har jeg en forventning om at Gud virker, sier Ragnhild Seglem.

Les også: En spesiell gudstjeneste på Fredheim Arena.

Publisert 22. august: Vi må leve i uenighet – også om kjønn og seksualitet (kommentar).

SAMFUNN: Tidligere president Barack Obama oppfordret det amerikanske folk til å leve med uenighet. Det har i høy grad også relevans i Norge. Bildet er fra en gudstjeneste i Washington DC 20. januar 2013. FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

Vi må leve i uenighet – også om kjønn og seksualitet

/0 Kommentarer/i , /av

KOMMENTAR Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold må fri seg fra forventningen om at konservative kristne vil endre syn på kjønn.

Marianne Gulli er fylkesleder for «Fri – foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold» i Oslo og Akershus. Etter voldsutøvelsen som skjedde i Oslo 3. august mot to menn som omtales som «skeive», koblet hun blant andre konservative kristne til hatkriminalitet. Det ble det heldigvis debatt av.

«Fornekter»

I Vårt Land 6. august ble fylkeslederen sitert på blant annet følgende: – Det gjelder alle miljøer som på ulike vis fornekter et kjønns- og seksualitetsmangfold. Det inkluderer høyreekstreme miljøer, kristenkonservative og alle lukkede, moralske fellesskap som ikke anerkjenner at transfolk og skeive finnes, og som mener at det å være skeiv er en synd.»

Ifølge Store medisinske leksikon er uttrykket skeiv brukt av mennesker som «ikke finner seg til rette med betegnelser som heterofil, lesbisk, homofil eller bifil, men som har til felles at de på ulike måter utfordrer normer for kjønn og seksualitet».

Ekteskap

På spørsmål fra Vårt Land uttalte fylkeslederen i Fri seg også om det å ikke anerkjenne likekjønnet ekteskap: – Det er ikke å anse som et grønt lys til vold, men jeg mener at man ikke kan se det uavhengig av hverandre, svarte Gulli blant annet.

Marianne Gulli vedstår seg uttalelsene i Vårt Land, men mener det er feil å tolke det som at hun dermed mener at konservative kristne begår vold mot «skeive».

«Ransake»

Henning Mankell, som er styremedlem i Støttegruppa 25. juni og som var med på å starte organisasjonen Skeivt kristent nettverk, har rykket ut til støtte for Marianne Gulli. Til Vårt Land 19. august sier han at konservative kristne bør «velge å være selvransakende.» «Hver og en må se innover, og ikke agere som om de har frikort fordi de mener det er noen andre som er mye verre», framholder Mankell. Vond – verre -verst, der, altså.

Da er vi havnet akkurat i den situasjonen Sambåndet forutså på lederplass i september 2020.

Da er vi havnet akkurat i den situasjonen Sambåndet forutså på lederplass i september 2020 (se også juni 2022). Bakgrunnen var da at straffelovens paragraf 185 om «hatefull ytring» ble utvidet til å inkludere vern av «kjønnsidentitet» og «kjønnsuttrykk».

«Vi frykter at det omtalte lovforslaget kan gjøre det straffbart å forkynne Guds gode vilje for menneskene», skrev vi i lederen for snart fire år siden.

Konservative kristne kommer alltid til å holde fast ved at Gud bare har skapt to kjønn

Konservative kristne kommer alltid til å holde fast ved at Gud bare har skapt to kjønn, og at det ikke er mulig å «skifte». Vi tror at dette er Guds gode vilje for menneskene.

Vi er altså uenig i det Fri står for, og vi forbeholder oss retten til å fastholde vårt syn, med grunnlag i Bibelen.

I vår tid har det stått fram en ny type misjonærer og moralister.

Men i vår tid har det stått fram en ny type misjonærer som vi blant annet finner i Fri og tilsvarende interesseorganisasjoner. De stiller ikke mennesker på valg, fordi for dem finnes det ingen alternative verdensanskuelser. Uenighet er nemlig det samme som hat.

Om vi som kristne holder fram Bibelens budskap om at homofilt seksuelt samliv er en synd, er vi ikke gode mennesker, mener de nye misjonærene. Om vi fastholder at Gud bare skapte to kjønn – og at det er uttrykk for en skapers gode vilje, har vi holdninger som grenser til det kriminelle.

Lytt til Obama

I sin tale til Demokratenes landsmøte for noen dager siden fant tidligere president Barack Obama det nødvendig å si noe som fram til for 30-40 år siden var selvsagt, i det minste i Vesten: I stedet for å kreve at alle skal være enige, må man finne en måte å leve sammen på i uenighet. Dessverre er dette en lærdom som vi sårt trenger å hente fram igjen om vi fortsatt skal være frie, også medlemmer av Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

Fra lærer til allsidig stilling i Betlehem

/0 Kommentarer/i , /av

Karoline Sævig trengte en pause fra lærerjobben og har begynt å jobbe som barn- og familieleder, konfirmantleder og musikkmedarbeider i Bergens Indremisjon.

Den 15. juli begynte Karoline Sævig i en 70 prosent stilling i forsamlingen Betlehem i Bergens Indremisjon. Hoveddelen av stillingen er barn- og familieleder i 50%. I tillegg konfirmantleder og musikkarbeider i 10% stilling hver.

Hun har jobbet som lærer på Danielsen ungdomsskole Bergen siden 2015, er gift og har fire barn 3 til 10 år.

Variasjon
– Hvordan blir det å kombinere disse ulike arbeidsområdene i en stilling?

– Jeg tror det blir veldig kjekt å kombinere alle de tre elementene, for da får man god variasjon. Jeg synes det er kjekt å drive med litt forskjellig, sier Sævig til sambåndet.no

– Jeg skal legge til rette for det forsamlingen ønsker. Musikkarbeiderstillingen kan kanskje sees på som en prosjektstilling der jeg organiserer og planlegger ulike arrangementer som kommer forsamlingen til gode, legger hun til.

Engasjert
Hun er oppvokst i Betlehem og kjenner derfor forsamlingen godt. På frivillig basis har hun vært engasjert som leder for forsamlingens barnekor Bibalo. Nå er det blitt en del av hennes stillingsinstruks. I tillegg synger hun i koret divisi og dermed i sang- og musikktjenesten i Betlehem.

– Sang og musikk er en flott måte å berike troslivet på. Det gir troen min flere dimensjoner. Gud kan tale til meg, jeg kan synge til Gud, og det kan fortelle andre om hvem Gud er

Grunner
– Hvorfor vil du gå inn i denne stillingen i Betlehem?

– Det er mange grunner til det. Siden jeg har egne barn som går i forsamlingen, er jeg opptatt av at de må få et godt tilbud, og at vi må vise barna at vi prioriterer dem. For det er de som er fremtiden. Så trengte jeg en liten pause fra tilværelsen som lærer, og når de lyste lyste ut stillingen, passet det fint, og jeg tenkte at jeg ville søke på den.

Synlig
– Hva vil være viktig for deg i denne stillingen?

– Det er først og fremst å være synlig der barna er. Stillingen innebærer administrasjon og planlegging, men jeg er opptatt av å være til stede der barna er, så de kan bli kjent med meg og jeg kan få en god relasjon til dem, sier Sævig og føyer til:

– De aller fleste som er kristne, blir det når de er enten barn eller ungdom, og da er det viktig å prioritere den generasjonen og gi dem en ordentlig god ballast å ta med seg videre i livet.

Familieorientert
Hun fremholder at Betlehem skal være familieorientert som forsamling og har derfor et mål om at familiene i Betlehem skal føles seg sett og prioritert.

– Det er en komplisert oppgave å være foreldre i samfunnet vårt i dag. Det er mange stemmer som ønsker å fortelle oss hvordan vi skal leve livene våre, og mange av disse stemmene er ikke etter Guds vilje.

Sævig fremholder at menighetene rundt omkring derfor har et ekstra stort ansvar for å legge til rette for støtte og veiledning i en slik tid.

– Et slikt miljø vil jeg være med på å legge til rette for. Vi skal vise at har man barn, så blir de sett hvis de kommer inn i vår forsamling, og at vi er veldig opptatt av at det er så viktig å prioritere nettopp de som er små, sier Karoline Sævig.

NYANSATTE: Ekteparet Else og Øystein Samnøen skal dele arbeidstiden sin mellom henholdsvis Stiftelsen Barnevakten og Norme og Awana Europa. FOTO: MERCY SHIPS

Skal ta Awana ut i Europa

/0 Kommentarer/i , /av

Else og Øystein Samnøen starter i høst i hver sin deltidsstilling i Awana Europa.

– Vi gleder oss veldig til dette begge to, sier Øystein Samnøen til sambåndet.no.

Else Samnøen går inn i nyopprettet stilling som «office manager Awana Europe» (se faktaboks for mer om Awana Europa). Det kan oversettes med administrasjonsleder. Hun starter i 20 prosent stilling 14. august og skal øke til 30 prosent etter hvert.

Else er i dag foredragskoordinator i Barnevakten, en stilling hun skal fortsette i.

Norme

Ektemannen Øystein starter 1. oktober i 20 prosent stilling som «director of development Awana Europe», eller utviklingsdirektør på norsk. Siden mars 2022 har han vært daglig leder i Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering), hvor ImF for øvrig er medlemsorganisasjon.

– Dette er altså en deltidsstilling som jeg skal kombinere med åremålsvervet som leder for Norme, understreker Øystein Samnøen.

Utlysning

Ansettelsene er del av prosessen som startet da Awana Norge, som er en avdeling i ImF, lyste ut stilling som administrasjonsleder i opptil 100 prosent med søknadsfrist 1. mai. Endringer i staben gjorde at det da var ledig inntil 140 prosent stilling innenfor budsjettrammen.

Det var både mange og godt kvalifiserte søkere til stillingen, og dette førte til at styringsgruppa for Awana Norge valgte å se stillingsressursen i en større sammenheng.  17. juni meldte sambåndet.no at Kamilla Furnes Hauge var ansatt i full stilling i ImF, hvorav 50 prosent som administrasjonsleder i Awana Norge. (Det var da klart at Helge Kleven hadde sagt opp sin 100 prosent stilling som administrasjonsleder i ImF sentralt.)

2.juli ble det kjent at Eirik N. Helgøy var ansatt i 40 prosent stilling som leder for teknologi og innovasjon i Awana Europa. Ansettelsen av ekteparet Samnøen i til sammen 50 prosent stilling er siste del av prosessen.

Nasjonal leder for Awana Norge, Anne Lene Otterøen, blir nærmeste overordnede for de ansatte i Awana Europa. Lars Dale skal fortsatt ha den daglige ledelsen av satsingen i Norge.

Hjertebarn

– Else og jeg har mange års bakgrunn fra ulike typer barne- og familiearbeid, både i Frikirken, Familiefokus, Ungdom i oppdrag og andre sammenhenger. Jeg har om lag 20 års historikk som frivillig leder i barne- og søndagsskolearbeid, og dette er et stort hjertebarn for oss begge, sier Øystein Samnøen.

Han bekrefter at ekteparet sendte inn søknad i forbindelse med den nevnte stillingsutlysningen i vår. De signerte jobbtilbudene i slutten av juni.

– Dette er en klar satsing fra Awana. Vi opplever dette som at det var Guds hånd og Guds ledelse som gjorde at vi søkte, og vi er veldig takknemlig for tilliten vi er blitt vist. Vi gleder oss veldig til å se nærmere på hvordan vi i praksis skal jobbe sammen som ektepar og med ledelse og styre og kontakter som allerede er etablert, understreker Øystein Samnøen.

Oppstartsarbeid

Han påpeker at stillingsinnholdet må utformes i dialog med ledelse, styringsgruppe og andre nøkkelpersoner, og at deler av struktur og strategi må bli til underveis. Noe kan likevel sies om hva arbeidsoppgavene vil bestå i.

– Vi skal starte opp Awana i nye land i Europa i samarbeid med nasjonale kirkesamfunn og organisasjoner.

Mer konkret vil det si å kartlegge og finne aktuelle samarbeidspartnere som sammen med Awana Norge og Awana i USA ønsker å oversette og tilrettelegge for bruk av Awana sine ressurser.

Strategisk

– I tillegg vil vi se på hvordan man organisatorisk kan jobbe for å etablere lokal virksomhet i det nye landet. En del av dette vil være å styrke utviklingen av ulike digitale ressurser, hvor Eirik N. Helgøy kommer inn, påpeker Samnøen.

Øystein Samnøen har mange kontakter internasjonalt, blant annet som en av 48 som er valgt inn i rådet for Det lutherske verdensforbund. Han har også mye erfaring med oppstart og entreprenørskap.

– Slik sett er stillingen i Awana en spennende rolle. Som økonom og investor vil jeg si at barne- og ungdomsarbeid er noe av det mest strategiske den kristne kirke kan bruke ressurser på. Mange land i Europa trenger gode ressurser og gode rammer rundt arbeidet med å formidle Jesus til barn og tenåringer, framholder Øystein Samnøen.

Forventning

Lars Dale er daglig leder i Awana Norge og er en glad mann når sambåndet.no tar kontakt.

– Hva tenker dere at ansettelsen av ekteparet Samnøen betyr for satsingen i Awana Europa?

– Jeg er fylt av takknemlighet og forventning over nyansettelsene i Awana.  Vi har virkelig utvidet laget med kompetanse og kvalitet.

Han tror arbeidet med å oppfylle Awanas visjon – «Vi vil lære barn og unge å kjenne, elske og tjene Jesus hele livet!» – vil få et løft.

– Har Awana Norge og Awana Europa nå det laget og den kompetansen som dere ser behov for?

– Vi har nå et team av ansatte som er tjenlig for tiden vi går inn i for Awana.  Norge er et stort arbeidsfelt – Europa enda større. Derfor ville det være passivt å si at team Awana er komplett. Men vi er veldig begeistret for potensialet som ligger i dette teamet, understreker Lars Dale.

Awana Europa

  • I nr. 3/22 brakte Sambåndet nyheten om at ImF-eide Awana Norge hadde sagt ja til en henvendelse fra Awanas amerikanske hovedkontor om å lede et arbeid med å spre trosopplæringsprogrammet til andre land i Europa.
  • En egen avdeling, Awana Europa, ble opprettet ved siden av Awana Norge. Begge er en del av ImF sentralt.
  • I nr. 12/22 skrev vi at arbeidet i Awana Europa fulgte en treleddet strategiplan, hvorav det ene prosjektet handlet om oversettelse og digitalisering. Læremateriell som Awana Norge selv har oversatt og bearbeidet til norsk, skulle oversettes tilbake til engelsk. Håndbøker for ledere skal være i digital form og skal kunne lastes ned fra en nettside. Håndbøker til barna og de unge skal fortsatt være i fysisk form.
  • Arbeidet med den digitale løsningen har nå pågått i ett år. Hovedlansering er planlagt til Awana DNA-konferansen i mars 2025.

Også publisert 15. august: Aud Kindervåg Halsne slutter som daglig leder i Plussreiser.

SLUTTER SOM SJEF: Etter ti år går Aud Kindervåg Halsne over i en ny rolle i Plussreiser. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Aud Kindervåg Halsne går av som leder i Plussreiser

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Aud Kindervåg Halsne, som fyller 62 år i oktober, har etter eget ønske besluttet å gi seg som leder i Plussreiser. Hun vil fortsette i selskapet som reiseleder og prosjektmedarbeider.

Publisert 15. august 2024 kl. 09.54.

Det går fram av en pressemelding fra det misjonseide reiseselskapet.

Aud Kindervåg Halsne startet i selskapet i 2014. I pressemeldingen trekkes det fram at hun har vært en viktig drivkraft i selskapets utvikling. Hun har blant mye annet stått i bresjen for en stor sammenslåing av de tre reiseselskapene SI-Reiser, Sabra Fokusreiser og Ravinala Reiser til merkevaren Plussreiser.

Les mer: SI-Reiser og Ravina slår seg sammen (01.07.14),  SI-Reiser kjøper Sabra Fokursreiser (29.04.16), Plusser på med nytt navn (16.10.16)

Takknemlig

Styreleder Karl Arne Austnes takker henne for det som en beskrives som en formidabel innsats gjennom både koronakrisen og nå sist bortfall av deler av markedet som følge av Hamas sitt terrorangrep og påfølgende krig.

Les mer om dette i kommende nummer av Sambåndet.

Les mer: Plussreiser klare for gjenåpning (02.11.21)

– Aud har sammen med en dyktig stab sørget for å finne nye markeder og likevel klart å opprettholde god omsetning. Det er eierne svært takknemlig for, sier Austnes.

Ifølge proff.no hadde Plussreiser AS i 2023 driftsinntekter på litt over 70 millioner kroner. Årsresultatet viser et underskudd på 1,3 millioner. For 2022 ble det et overskudd på 1,4 millioner kroner.

Høy kvalitet

Han legger til at Aud vil bli savnet, både for sine evner til å se muligheter og sin klokskap i møte med kunder, ansatte og reiseledere.

– Tilbakemeldingene vi får fra kundene, er gode. Aud har alltid hatt kunden i sentrum og sørget for at våre tjenester har holdt høy kvalitet. Hennes lederskap har vært preget av profesjonalitet og engasjement. Vi er svært takknemlige for hennes innsats over flere år, sier Austnes.

Lyst ut

– Jeg ser tilbake på ti meningsfulle og spennende år, sier Aud Kindervåg Halsne selv.

Hun gleder seg til å fortsette i en ny rolle for reiseselskapet hun er så glad i.

– Stillingen som daglig leder i Plussreiser er nå lyst ut, og vi ser frem til å finne en etterfølger som kan bygge videre på det solide grunnlaget Aud har lagt, avslutter styreleder Kar Arne Austnes.

Også publisert 15. august: Ekteparet Samnøen ansatt i Awana Europa.

SKOLESTART: Ålesund folkehøgskole kan vise til sterkest vekst i skoleslaget fra høsten 2023 til høsten 2024. FOTO: ÅLESUND FHS

Doblet elevtallet i Ålesund

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERES Ålesund folkehøgskole gikk fra vel 50 elever ved skolestart høsten 2023 til 103 ved oppstart i helgen.

Publisert 13. august 2024. Oppdatert 16. august 2024. Oppdatert 19. august 2024. Oppdatert 26. august 2024.

Helgen 24.-25. august var det folkehøgskolenes tur til å motta elever. Ålesund folkehøgskole (FHS) starter skoleåret med 103 elever, som er nær en dobling fra høsten 2023.

– Vi er tilbake der vi skal være, sier rektor Sven Wågen Sæther ved Ålesund FHS til sambåndet.no.

Pandemi

For i fjor høst var situasjonen en helt annen. Antall elever var da nede på rett over 50 da skoleåret startet.

– Vi jobbet med å være reiseskole gjennom en pandemi. Det var ikke enkelt, påpeker Wågen Sæther.

Ålesund FHS har i mange år profilert seg som reiseskole. Gjennom hele forrige skoleår har de jobbet med å rendyrke denne profilen.

– Vårt mål er generelt at vi skal være førstevalget for flere av de som søker seg til folkehøgskole, og vi skal spesielt være førstevalget for de som ønsker å reise, sier Wågen Sæther.

Reiseprofil

Og denne jobben har Ålesund FHS lykkes med fram mot høsten 2024.

– Vi er den folkehøgskolen som har hatt størst vekst fra i fjor til i år. Vi har tatt tilbake reiseprofilen, framholder Wågen Sæther.

Når det gjelder reising opp mot klima og miljø, er rektor klar på at dersom man skal reise, må det være til noe viktig.

– Vi sender ungdommer ut på dannelsesreiser. I vår tid trenger vi det mer enn noen gang, og det er også når man reiser at man oppdager den kloden vi skal bevare, understreker rektor Sven Wågen Sæther ved Ålesund FHS.

SJØHOLT: – Vi har et tilbud som vi håper å nå fram til fortvilte foreldre og besteforeldre med, sier rektor Lars Johan Klokk ved Sjøholt folkehøgskole. Her intervjues han av Gunnar Ferstad på Lederkonferansen i 2023. FOTO: PETTER OLSEN

Sjøholt

ImFs heleide folkehøgskole, Sjøholt FHS på Sunnmøre, har akkurat nå 49 elever «på tunet».

– Vi har noen på vei inn, så vi håper å komme over 50, sier rektor Lars Johan Klokk.

Ved oppstart av skoleåret 2023/24 hadde skolen 47 elever. Året før det igjen var tallet 61.

– Vi har budsjettert med 60 elever, men har tilpasset bemanningen, opplyser Klokk.

Det er skjedd ved at en ansatt som er i permisjon, ikke er erstattet.

Fra 16 år

– Vi lå lenge an til 30 prosent økning, men så stoppet det opp i mai, juni og juli, opplyser Klokk.

Sjøholt FHS tar opp elever fra 16 år og oppover og retter seg særlig mot ungdommer som enten har falt ut av videregående opplæring eller som trenger litt motivasjon for å komme videre på utdanningen sin.

– Vi har et åpent tilbud til disse som vi håper å nå fram til fortvilte foreldre og besteforeldre med, understreker rektor Lars Johan Klokk.

Nordmøre

Nordvestlandet FHS i Gjemnes på Nordmøre opplevde nedgang i høst, fra 80 elever ved oppstart de to foregående skoleårene til 67 nå i helgen. Det er en nedgang på 16 prosent.

– Vi har plass til flere og skulle gjerne hatt flere. Neste år er vi nok oppe i hundre, sier en optimistisk rektor Bjarte Grøteide.

Erfaringen viser at det kan dukke opp etternølere også i september. Rektoren viser til at det har vært en litt nedadgående trend for folkehøgskolene, men at den nå generelt har stoppet opp.

– Foreløpig går vi «all in» for de 67 som har startet. Vi hadde åpningsfest lørdag kveld og en flott fjelltur søndag, forteller Grøteide.

NORDMØRE: Nordvestlandet FHS fikk en nedgang i år sammenlignet med skoleåret 2023/24. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Romsdal

70 elever møtte opp til skolestart ved Molde FHS i helgen. Det er samme antall som ved skolestart i 2023.

– Så ser vi at det er noen flere på vei inn, for det er ikke for sent å søke om skoleplass, sier rektor Oddvar Sæter jr. til sambåndet.no.

Over halvparten av fjorårets kull søkte på de ledige plassene på lederlinja på skolen.

– Vi tar dette som et tegn på at læringsgleden og trivselen er på topp, sier Sæter.

Optimist

Selv om 70 er ti færre enn antall elever som startet skoleåret 2022/23, er rektoren optimistisk.

– Vi gleder oss over årets kull og tror på utvikling for folkehøgskolene og positive tall i fremtiden.

Rektoren mener at et år på folkehøgskole er viktig både for ungdommens løsrivelse og som forberedelse for studielivet.

– Her på skolen får mange et nettverk og får utfordre seg fysisk og psykisk og leve tett på jevnaldrende. Friksjonen som oppstår, er med på å utvikle og danne hele mennesker, framholder Sæter

Rektoren understreker at de som skole ser framover og tenker på utvikling.

– Vi tror på elevene når de sier at året hos oss er det beste de har hatt, understreker Oddvar Sæter jr.

Nordhordland

Nordhordland FHS er landets største, og i helgen var det 175 elever som møtte opp. I fjor høst var tallet 171, og skoleåret 2022/23 var det 172 som ankom Frekhaug.

Assisterende rektor Ronald Øyen kan dermed konstatere at skolens kapasitet nok en gang er på det nærmeste sprengt.

– Det virker til å være en fin gjeng. Søndag var det dårlig vær, men det var ikke til hinder for at mange av elevene tok utfordringen med et sjøbad, forteller Øyen.

Alta

Ved skolestart skoleåret 2024/25 på Alta folkehøgskole møtte totalt 60 elever på helårskurset. Regner en med halvårskurset var det i overkant av 80 elever som møtte. I fjor var det nesten 70 elever som møtte opp og 57 av disse var på helårskurset.

– Vi er veldig glad for at trenden har snudd og at søkningen til folkehøgskolene har stabilisert seg, Så er det veldig positivt at det er flere gutter enn på lenge som har søkt, slik at det er jevnt med gutter og jenter, sier rektor Andreas Granerud.

Sørlandet

Folkehøgskolen Sørlandet startet opp med like under 70 elever i år, opplyser rektor Lars Saaghus. Det er en liten økning fra i fjor.

– Vi ser at det er en tendens til lavere søkertall generelt i folkehøgskolene, og spesielt siste del av sommeren var det svært stille mot tidligere år da der ofte er kommet flere på slutten. Kullene er mindre nå, noe som trolig også slår ut. Vi håper årets oppgang vil fortsette, sier Saaghus.

Bildøy

Lørdag 17. august var det skolestart på Bildøy bibelskole. Rektor Andreas Evensen kunne ta imot 115 studenter. I fjor møtte 106 studenter opp. Økningen er på 8,5 prosent. Fordelt på liner er det 39 på Krik (Kristen Idrettskontakt), 23 på Tjeneste, 18 på Lovsang og 15 på Internasjonal.

– Det er utrolig gledelig og inspirerende at så mange vil investere i et år på bibelskole. Det er stor sannsynlighet for at dette er det største kullet i bibelskolens historie, og det gir håp for fremtiden, sier Evensen til sambåndet.no.

Framnes

Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) opplevde full skole ved skolestart 17. og 18. august. Skolen er godkjent for 270 elever, og alle de som hadde tatt imot plass, møtte. Det samme skjedde i fjor, opplyser rektor Harald Voster. I år har skolen 90 elever på idrett og 188 på studiespesialisering.

– Det er svært gode tal. Me opplever at fleire enn tidlegare held på plassen sin. Det medfører venteliste og ein del søkjarar som ikkje får tilbod om plass. Det er relativt nytt. Tidlegare år har alle som søkte om plass, fått tilbod om plass, om ikkje i første opptaket så i løpet av sommaren fram mot skulestart, skriver Voster i en e-post til sambåndet.no.

Lyngdal

Ved skolestart på KVS Lyngdal onsdag 14. og torsdag 15. august møtte det 403 elver. Det er et par flere enn antallet ved starten av forrige skoleår.

– Det er en veldig god start, sier rektor Ståle Andersen til sambåndet.no.

Skolen har dermed nesten fullt belegg og lang venteliste.

– Det er to klasser som ikke er helt fulle, forteller Anderssen.

Bygland

KVS Bygland hadde skolestart mandag 12. august. Da møtte 86 elever opp.

– Det ser ut som om det er en fin gjeng, sa rektor Steffen Røykenes til sambåndet.no.

KVS Bygland er godkjent for 60 elever på byggfag og 65 på naturbruk. Det er til sammen 85 senger på internatene, inkludert sju dobbeltrom.

Venteliste

86 elever, inkludert noen få hjemmeboende, betyr dermed at internatene er så godt som fulle.

– Vi har to senger ledige på gutteinternatet, sier Røykenes.

Skolen har også venteliste, men der er det stort sett jenter. Dermed kan ikke de ledige internatplassene fylles på den måten. Om skolen skal kunne ta imot flere elever, vil den være avhengig av å få på plass modulbygg.

STABILT: Rektor Steffen Røykenes ved KVS Bygland kan melde om så godt som fullt hus på den ImF-eide skolen i Setesdal. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Over budsjett

Antall elever som starter skoleåret 2024/25, er nøyaktig det samme som ved oppstart høsten 2023. Skoleåret før det igjen var antall elever på tunet 77. Antall søkere som hadde KVS Bygland som førstevalg, var 151 per 11. mars, noe som var det høyeste søkertallet noen gang.

– Vi har budsjettert med 85 elever for regnskapsåret 2024. I vår talte vi 86 elever. Dermed ligger vi godt an, bekrefter Røykenes.

Snudde dårlig trend

Rektor opplyser at skolen tidligere ofte mistet en del elever i løpet av vinteren. Forrige skoleår snudde dette, noe rektor er veldig glad for.

– Vi hadde 86 elever hele fjoråret, påpeker han.

Det er denne høsten flere elever på naturbruk enn på bygg. Tilskuddssatsen fra staten er høyere på naturbruk enn på bygg, så også det teller positivt økonomisk.

Investeringer

Bedre økonomi de siste årene har gjort at KVS Bygland nå planlegger en utvidelse av kjøkkenet. Konkret gjelder det kjø- og frysekapasitet.

– Vi er i ferd med å legge dette ut på anbud, og det vil gi bedre arbeidsforhold for de ansatte. Ellers har vi også fått kjøpt inn en ny lastbærer til skogfag, sier Steffen Røykenes.

Petter Olsen har bidratt til denne artikkelen.

SENTRUM: Bokhandelen der ImF har en eierpost, ligger i Øvre Korskirkeallmenning 1 i bydelen Bergenhus. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Pluss for kristen bokhandel

/0 Kommentarer/i , /av

Kontroll på utgiftene og bra salg gjorde at 2023 ble et godt år for Bergen Kristne Bokhandel. I tillegg har bokhandelen åpnet nettbutikk.

– Vi gikk i pluss, ikke sånn at vi hoppet i taket, men det gikk i pluss, og det er vi glade for. Forhåpentligvis har vi snudd nedgangen vi hadde i 2022. Det sa styreleder Mildrid Jorunn Haugland i Bergen Kristne Bokhandel (BKB) til Sambåndet nr. 3/24, som kom ut 13. mars.

Da var årsegnskapet for 2023 ikke helt klart. Det styrelederen kunne si, var at overskuddet ikke ville bli så stort som i 2021, da resultatet var på 360.000 kroner.

12. august kan dagen.no opplyse at årsresultatet for 2023 nå er klart. Ifølge proff.no er det på 87.000 kroner. I 2022 var det derimot et underskudd på 160.000 kroner. 

Indremisjonsforbundet eier en aksjepost på 10 prosent i bokhandelen. Det er ansatt en daglig leder i full stilling og to studenter i mindre prosentstillinger. I tillegg arbeider 15 frivillige. 

Kontroll

– Hvorfor gikk dere i pluss i fjor? 

– Vi har kontroll over utgiftene, og det har vært et bra salg gjennom hele året. Mange enkeltpersoner er innom butikken. Den norske kirke og en del av organisasjonene og frikirkene benytter seg også av bokhandelen, og det hjelper veldig, forklarer Haugland. 

Styrelederen fremhever også at daglig leder gjør en god jobb, at de har gode avtaler med forlagene om returrett, og at de har fått et lån av Bergens Indremisjon. 

– Det gjør at vi klarer oss i de vanskelige månedene som januar og februar når store utgifter til forlagene skal betales. 

BOKHANDEL: Nadja Elisabeth Brennsæter melder om en god start på året for Bergen kristne bokhandel. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Bibelen gir godt salg

Til dagen.no letter daglig leder Nadja Elisabeth Brennsæter (28) også si noe om første del av 2024. Sammenlignet med samme periode i fjor har omsetningen økt med mer enn 30 prosent. Nye oversettelser av Bibelen er en viktig årsak: Bibelen 2024 fra Bibelselskapet, Bibel 2023 fra Forlaget Press (Kjell Arild Pollestad) og nye varianter av Bibelen Guds Ord fra Hermon Forlag.

Nettbutikk

I slutten av november i fjor fikk BKB nettbutikk. – Med nettbutikken når vi ut til folk som kanskje ikke kan komme i butikken, og vi når ut over grensene til Bergen og omegn, sier Haugland. 

I nettbutikken kan de også bestille bøker de ikke har på lager, og kundene kan få varene hjemsendt eller få dem lagt av og hente dem i butikken. 

Tøff bransje 

– Hvordan opplever dere at bransjen er nå? 

– Vi er så heldig at vi har veldig mange som bryr seg om bokhandelen og som benytter seg av tjenestene våre. Men det er en tøff bransje. Det er veldig få kristne bokhandlere igjen. 

I fjor ble to kristne bokhandlere lagt ned, i henholdsvis Drammen og Kristiansand.  

– En skulle tro at Kristiansand hadde klart det med alle de folkene som er der, og alle som hører til i diverse sammenhenger, reflekterer Haugland. 

Leser mindre

Styrelederen tror det har noe med at folk leser mindre enn før og bruker mer tid på skjerm. 

– Vi må få snudd den trenden. Det er jo mange gode bøker som blir utgitt, konstaterer Haugland og legger til: 

– Hvis folk ikke benytter seg av tjenestene våre, går det ikke rundt, og vi må legge ned. Markedet burde være stort. Jeg tror folk blir overrasket over å se hvor stort utvalg vi har, med tanke på både nyere og gamle bøker. 

Lokalene

– For noen år siden flyttet dere til nye lokaler. Hva har det betydd for dere? 

– Det har betydd veldig mye. Vi har fått gode, store, åpne og tiltalende lokaler. Vi har også plass til å vise frem antikvariatet vi har med gode bøker som folk kjøper for en slikk og ingen ting. Her er god plass både til å se seg om og bruke tid i bokhandelen, og så er det god plass til å ha den gode samtalen, svarer Mildrid Jorunn Haugland. 

KONSERT: divisi synger på festkonserten lørdag. Karoline Sævig er solist. FOTO: Arnt Thyve

Møte med musikkens mangfoldige muligheter

/0 Kommentarer/i , /av

Festivalleder Jostein Myklebust opplevde at mange ting falt på plass under forrige ukes Concordiafestival slik at det hele ble en festreise.

I forrige uke var Jostein Myklebust travelt opptatt med Concordiafestivalen på Kongshaug musikkgymnas i Bjørnafjorden kommune sør for Bergen. Han er tydelig fornøyd festivalen som varte fra tirsdag til søndag.

– Det var en festreise, rett og slett, fordi det var så mange ting som falt på plass, er hans korte oppsummering.

Noe som falt på plass, var et variert program med blant annet åpning av det hele med Irene Krokeide Alnes og bibeltimer med pensjonert sokneprest Jan Kåre Jakobsen, generalsekretær i NLM, Gunnar Bråthen, og Harald Myklebust.

MESSE: Dirigent for Gospel Compagniet, Terje Kleppe, tar festivaldeltakerne med gjennom sin messe, «Fred». FOTO: Arnt Thyve

«Ferdiglagte gjerninger»
– I Guds puslespill er det godt å være når de «ferdiglagte gjerningene» blir så synlige som vi opplevde på Kongshaug. Den tydelige tråden fra Irene Krokeide Alnes sitt innlegg på tirsdag, og igjennom de tre bibeltimeholderne – uavhengig av hverandre, la Guds ord frem for oss på en så sammenfallende måte.

Myklebust fremholder at mange dyktige instruktører var i sving. Det gjelder Haldis Reigstad, som var med på de fleste Concordiakursene fra 1974 og helt frem til 1992, operasangeren Magne Fremmerlid, jazzpianisten Tord Gustavsen og Liv-Margrethe Ulvund. Sistnevnte er kjent som deltaker i sangkonkurransen The Voice på TV2, og hun hadde seminar om lovsang.

Det var også barneopplegg, temasamlinger og felleskor. Det hele ble avsluttet med festkonsert og festgudstjeneste.

Konsert og gudstjeneste
– Vi hadde planlagt at konserten skulle var i 90 minutter, men den varte i 2 timer, forteller Myklebust.

GUDSTJENESTE: Festgudstjeneste i Os kirke. Her er festivalkoret i sving. FOTO: Arnt Thyve

Festgudstjenesten var i Os kirke, og der sang operasangeren Magnar Fremmerlid.

– Det var en gudstjeneste preget av musikalsk mangfold og en fantastisk fellessang hvor vi fikk kombinere den gamle salmen med nye lovsang- og gospelstykker på en veldig sterk og flott måte.

Utsettelse
– I fjor måtte dere avlyse festivalen. Hvordan var det å kunne gjennomføre i år?

– Jeg vil vel korrigere det og si at det vi gjorde i fjor, var å utsette, da vi opplevde at vi trengte mer tid for å klare å ta opp igjen en så stor, sterk arv som Concordia. Vi trengte mer tid for å nå ut til alle forsamlingene med at vi faktisk gjorde dette. Dessuten hadde vi behov for at vi var et visst antall for å kunne ha en sånn festival, sier Myklebust.

Det var rundt 100 deltakere på festivalen, inkludert ImF-koret Divisi som også var med og hadde lagt sin sommersamling til festivalen.

INSTRUKTØR: Liv-Margrethe Ulvund leder gjennom nattsang. FOTO: Arnt Thyve

God effekt
Liv-Margrethe Ulvund er også med i Divisi, og siden hun likevel var på festivalen, sa hun ja til utfordringen om å være instruktør og ha seminar.

– Det var en veldig spennende utfordring og veksling mellom roller. Det var mye nytt og mye læring, og det ga erfaring og gode ideer. Det er også en mulighet til å forme Concordia når de nå starter det opp igjen, og mulighet til å evaluere og komme med innspill, sier Ulvund.

Hun er klar på at hun synes Concordia skal fortsette.

– Vi må bli bevisst på hvordan vi bruker lovsangen, og da må vi dykke dypere ned i det. Jeg tror Concordia kan ha en veldig god effekt inn mot arbeid i menighet og i arbeid med sang og musikk. Det kan også ha god effekt ved at en kan lære mer og bli bedre på instrumenter, begrunner hun.

Fagfellesskap
Jostein Myklebust er inne på noe av det samme.

– Når vi bruker så mye tid på sang og musikk i vår misjonale virksomhet, trenger vi slike arenaer og fagfellesskap som kan være en hjelp til de som står i lovsangtjeneste, slik at sangen og musikken kan virke med en hensikt, sier han.

Prosessen videre
– Vil dere legge opp til å ha Concordia hvert år?

– Prosessen med dette videre ligger ikke mine hender. Jeg har fått en utfordring og en invitasjon til å være med på å realisere denne festivalen. Nå er det opp til lederskapet i Indremisjonsforbundet og Misjonssambandet på bakgrunn av evalueringen som vi leverer av dette prosjektet. De må synliggjøre hvilken retning de eventuelt ønsker at Concordia skal gå i, og om de ønsker at Concordia skal være liv laga og om det er behov for det, svarer Jostein Myklebust.

BERGEN: Fra januar har Kalfarveien 31 vært undervisningssted for lærerutdanningen. FOTO: NLA HØGSKOLEN

NLA med alternativ studiestart

/0 Kommentarer/i , /av

I høst blir det en annerledes oppstart på NLA Høgskolen sine campuser. Målet er å tilby en inkluderende og trygg studiestart for alle.

NLA Høgskolen, med studiesteder i Bergen, Oslo, Kristiansand – og et nytt studiesenter i Trondheim – forbereder en litt annerledes studiestart enn den tradisjonelle, og de har valgt å kalle den «velkomstuke». I Bergen starter de fleste i uke 33, fra 12. august.

Myk start
– Vi ønsker å tilby en studiestart med engasjerende og meningsfulle aktiviteter, forteller kommunikasjonsleder Solfrid Øvrebø Ebbesen ved NLA Høgskolen til sambandet.no.

I Bergen blir det «Myk start», som er åpen campus for studentene før velkomstuken. Her kan studentene bli kjent på campus, møte undervisere og stille spørsmål om ulike saker de lurer på. Studentprest, administrasjon og undervisere vil være til stede disse dagene.

De første dagene etter studiestart vil bestå av felles oppstartsamlinger knyttet til de ulike fagene, og nye studenter vil få tilbud om både faglige og sosiale arrangementer i regi av sine studieprogram. Studentverter og ansatte vil være til stede for å ønske studentene velkommen.

Gudstjeneste
Ebbesen nevner konkret at de blant annet samarbeider med Laget og Krik (Kristen Idrettskontakt) i oppstarten, og nye studenter vil bli invitert til grilling, konsert, rebus og omvisning på campus.

I både Bergen og Kristiansand blir det arrangert en felles oppstartgudstjeneste, hvor også de andre utdanningsinstitusjoner blir invitert.  I tillegg har høyskolen tett dialog med studentprestene for å sikre at de er synlige under oppstarten og kan informere om sine ulike tilbud.

Annerledes
— Tanken er å trekke studentene bort fra byen og utestedene, og i stedet være med på aktiviteter på campus. Vi ønsker en studiestart der studentene kan kjenne seg inkludert og trygge.

– Er ikke deres studiestart allerede annerledes ved at deres kristne verdigrunnlag kommer frem?

– Det er mye som skjer i oppstarten som ikke er i regi av utdanningsinstitusjonene, og vi vet fra tidligere oppstartundersøkelser at studentene ønsker flere alkoholfrie arrangement. Dette ønsker vi å fortsette å bidra til, og vi satser derfor ekstra i år på en god oppstart og velkomst for våre nye studenter, sier Solfrid Øvrebø Ebbesen.

MISJON: Unådd-konferansen arrangeres dette året i Stavanger. ILLUSTRASJON: unådd.no

Vil nå de unådde

/0 Kommentarer/i , /av

Ennå i dag er det om lag 7200 folkegrupper i verden som regnes som unådde av evangeliet. Nå lanseres et tilbud til kristne forsamlinger i Norge om å bli "Unådd-menighet".

Unådd-konferansen har i fem år vært arrangert i Credokirken i Bergen. Årets utgave går av stabelen i Imi-kirken i Stavanger 25.-26. oktober.

Nærmere 40 organisasjoner og menigheter står bak konferansen, deriblant Misjonssambandet og Normisjon.

– Her møtes de tradisjonsrike store norske misjonsselskapene og nystartede initiativer fra hele landet, framholder arrangørene.

– Bevegelse

ImF er ikke medarrangør, men ImF-leder Runar Landro har stilt seg positiv til at ImF-forsamlingene kan kontaktes om arbeidet. Flere ImF-forsamlinger har deltatt på de tidligere konferansene i Bergen.

– Dette er ikke lenger en konferanse, men en bevegelse. Det sier leder av Norme (Norsk råd for misjon og evangelisering), Øystein Samnøen. ImF er medlem av Norme.

Bønnemøte

I tillegg til den årlige konferansen består arbeidet av et digitalt bønnearrangement på Zoom hver første tirsdag i måneden. Hver gang blir to unådde folkegrupper presentert av deltakende misjonsorganisasjoner, og det blir bedt konkret for disse.

Ved å registrere seg som bruker på unådd.no blir man en del av et landsdekkende bønnenettverk av enkeltpersoner, menigheter og misjonsorganisasjoner som ber for unådde folkegrupper om at de skal bli nådd med evangeliet.

VEST-AFRIKA: Bozo-folket i Mali er en av folkegruppene det bes spesielt for. Dette bildet, av en jente tilhørende denne folkegruppen, ble tatt i Bamako 1. september 2007. FOTO: Ferdinand Reus/Wikimedia Commons

Bønneportal
Unådd-konferansen har også utviklet en egen bønneportal med detaljert informasjon om folkegrupper som man ønsker å nå.

– Vi arbeider med å få et enda større bønneengasjement inn i arbeidet, og vi håper det skal bli fruktbart. Det skriver ansvarlig for Bønneportalen, Kenneth Dalaker, i en e-post til Sambåndet.

130 folkegrupper innen rekkevidde
Sjelesorg- og retreatleder i ImF Rogaland, Anne Berit Aarsland, har distribuert et informasjonsskriv om arbeidet til ImF-forsamlingene i Rogaland.

Her går det fram at cirka 1/3 av deltakerne på Unådd-konferansen er under 30 år.

– Vi har sammen identifisert at vi er innenfor rekkevidden til minst 130 av verdens unådde folkegrupper. Vi er fast bestemt på å få ned antallet unådde folkegrupper som, for tiden er 7256, uttaler arrangørene i brevet.

Folkegrupper som har under to prosent evangeliske kristne, regnes som unådde (se lenke til informasjonsvideo nederst).

«Unådd-menighet»
Tilbudet om å bli en «Unådd-menighet» er rettet til forsamlinger som vil
synliggjøre behovet for å mobilisere misjon til de unådde folkegruppene. «Unådd-menigheter betaler 1000 kroner i året og får anledning til å sende 2-4 ledere til lederdagen i forkant av konferansen.

På årets konferanse lanseres en egen menighetsrabatt (se mer i faktaboks under).

– Vi tror at misjonsutvalg, misjonsledere og alle misjonsinteresserte i menigheten vil ha stort utbytte av å bli med på Unåddkonferansen, sier arrangørene.

Utsendinger
Tanken er at Kirke-Norge og Misjons-Norge på denne måten skal finne sammen.

– Vi ønsker i fellesskap å dreie vår oppmerksomhet og misjonsinnsats over på de folkegrupper som har få eller ingen vitner eller levende fellesskap i blant seg . Vi skal sende norske, og vi skal støtte lokale kompetente folk både på kort- og langtidsoppdrag, heter det i brevet.

På banen
Spørsmålet er hvor og på hvilken måte utsendingene skal sendes og støttes.

– Hva kan vi lære av hverandre, og hvordan kan vi være strategiske og samkjørte. For å klare dette trenger vi ledere, samt bønne- og misjonsfolket i hver menighet, på banen, framholder arrangørene.

Unådd-konferansen

  • Full pris er 1500 kr (for Hovedkonferansen og Lederkonferansen), 900kr for Hovedkonferansen.
  • Menigheter som kommer med fem eller flere, får 20% rabatt per deltaker.
  • En egen rabattkode blir sendt når menigheten melder seg inn som Unådd-menighet.
  • Studenter har egen rabatt og regnes ikke med i dette tilbudet.
  • Påmelding til årets konferanse skjer på www.checkin.no (søk
    Unådd)
  • De som ønsker å bli Unådd-menighet, kan kontakte Credokirken: perove@credokirken.no, Imi-kirken: terje@imikirken.no, Kristent Fellesskap tedahle@gmail.com
  • For å bli med i bønnenettverket, send mail til kenneth.dalaker@hotmail.com
  • Unådd hjemmeside: https://unåddkonferansen.no
  • To videoer som forklarer begrepet unådde folkegrupper:
    Into the fold: Advanced layouts | Wix Studio (youtube.com) (Eng) https://www.veed.io/view/8224b1d8-035e-4641-8318-55646b8ee12e (norsk
    tekst)

MELLOMTING: Knut Kåre Kirkholm hadde seminar om adiafora – det Bibelen verken forbyr eller påbyr – på årets For oss-konferanse. FOTO: PETTER OLSEN   

Skal ikke gi etter for press

/0 Kommentarer/i , /av

Dersom noen vil diktere en teologi for oss som er imot det vi tror er sant ut fra Bibelen, må vi si «nei», koste hva det koste vil. Det bekrefter teolog i Misjonssambandet, Knut Kåre Kirkholm.

OSLO: På For oss-konferansen 2024 var førstelektor ved NLM-eide Fjellhaug internasjonale høgskole, Knut Kåre Kirkholm, inne på hvordan den lutherske bekjennelsen forholdt seg til den katolske tradisjonen. Noen skikker tok reformatorene et oppgjør med, fordi de mente skikkene sto i veien for evangeliet.  

Augsburg 

Da den augsburgske bekjennelsen ble skrevet i 1530, ble det slått fast (art. 7) at sann enhet ikke forutsatte at det «alle steder er ensartede menneskelige overleveringer, eller skikker eller seremonier som er fastsatt av mennesker». 

Etter Luthers død i 1546 spisset situasjonen seg til, og det ble en militær konfrontasjon mellom keiseren av det romerske riket, katolske Karl V, og de protestantiske fyrstene i Tyskland. Fyrstene tapte mot keiserhæren i 1547 og ble pålagt å gjeninnføre en del katolske skikker i gudstjenesten. 

Strid

De lutherske teologene agerte forskjellig i møte med dette. Philipp Melanchton var en av dem som argumenterte for at man i en nødssituasjon kan tillate seg å gi etter og søke kompromiss i en overgangsfase. Dette fordi noen av disse skikkene kunne ses på som adiafora, som her betyr noe som Bibelen verken forbyr eller påbyr. Andre sa nei til det, fordi de mente det ikke var adiafora når det skjedde ved tvang. Her var det altså både et ytre press, fra myndighetene, og et indre, teologisk press. 

Etter mye strid ble Melanchtons syn forlatt. I 1577 kom Konkordieformelen. I henhold til artikkel 10 her har Guds menighet på enhver plass frihet til å gjøre endringer i seremonier etter omstendighetene. Alt som er nyttig til oppbyggelse av menigheten, er av det gode. 

Press  

– Men dersom endringer er et resultat av ytre press, er det ikke et åpent spørsmål. En må aldri under noen omstendigheter gjøre slike endringer. Her er det ikke anledning til å inngå kompromisser, oppsummerte Kirkholm reformatorenes syn i artikkel 10. 

Førstelektoren viste til at dette ligner på Paulus’ holdning i Gal 2 til spørsmålet om omskjærelse. Apostelen nektet å la Titus omskjære som resultat av press. 

– Den store frykten var at kompromisser i seremonier og liturgi kan føre til kompromisser i lære, påpekte Kirkholm.  

Samliv

Sambåndet spør førstelektoren om han ser noen paralleller mellom presset rundt samlivsspørsmål som konservative kristne opplever nå, og reformatorenes tenkning om adiafora i Konkordieformelen. 

Kirkholm mener «Kirkens grunn» fra 2. verdenskrig kan være et vel så relevant kirkelig skrift i møte i med staten i dagens situasjon. 

– Her er toregimentslæren anvendt (se faktaboks). Hva gjør du som kirke når myndighetene trer ned over hodet på deg en fremmed ideologi? Dokumentet slo fast at man da må stå imot for enhver pris.  

Kirkholm understreker også at samlivsspørsmål ikke kan ses på som adiafora, selv om dynamikken er den samme. 

Bekjennelse

– Kan prinsippet også være det samme – at dersom noe blir presset innover deg, skal du ikke gi etter?  

– Ja, for du havner gjerne i en bekjennelsessituasjon. Her er det et ytre press, de vil diktere en teologi som er imot det du tror er sant ut fra Bibelen. Da må en si «nei» og bekjenne den sanne tro i møte med det, koste hva det koste vil, understreker Knut Kåre Kirkholm.

Regimenter

  • Martin Luther trakk opp et skille mellom to ulike måter Gud utøver sin makt i verden på: det åndelige og det verdslige regiment.
  • Det åndelige regiment er rettet mot menneskets sjel, og utøves gjennom ordet og forkynnelsen. Loven som gjelder her, er kjærligheten og Guds rettferdighet.
  • Det verdslige regiment er rettet mot menneskets legeme. Det utøves med makt og våpen (sverdet), og reguleres gjennom den borgerlige rettferdighet og fornuften. Samfunnet må styres gjennom det verdslige regiment, men det utøves på vegne av Gud.

Kilde: Store norske leksikon.

Artikkelen ble først publisert i Sambåndet nr. 5/24, som kom ut 19. juni.