SOTRA: Selv om Danielsen barne- og ungdomsskole er en stor kombinert skole, rammes den hardt av regjeringens forslag til ny tilskuddsmodell. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Friskoler kan måtte legge ned trinn

OPPDATERT Friskoler med både barne- og ungdomstrinn vil få redusert statstilskuddet med opptil 30 prosent som følge av Støre-regjeringens forslag til ny tilskuddsmodell. Misjonseide skoler oppfatter det som dramatisk for videre drift dersom forslaget blir vedtatt.

– Vi reagerer på modellen og mener den er veldig urettferdig. Og utslagene er dramatiske, sier fungerende generalsekretær Sidsel Høland Olausson i Kristne friskolers forbund (KFF) til sambåndet.no.

Friskoleorganisasjonene ble presentert for den nye modellen på et møte med embetsverket i Kunnskapsdepartementet (KD) 6. oktober, samme dag som forslaget til statsbudsjett ble lagt fram.

KFF har 57 1–10-skoler som medlemmer, flere av dem eid helt eller delvis av indremisjonsfamilien.

Seks millioner

Den eksisterende modellen gir høy sats for de første 42 elevene både på barnetrinnet og ungdomstrinnet. I forslaget til ny modell gis det kun høy sats for 45 elever ved en friskole, uavhengig om det er en ren barneskole eller ren ungdomsskole eller en kombinert (1–10) skole.

De kombinerte skolene vil ifølge KFF få inntil seks millioner kroner mindre hver i årlig tilskudd når en foreslått overgangsperiode er over. For skoleåret 2024/25 får skolene kompensert fire femdeler av differensen mellom gammel og ny modell. Kompensasjonen reduseres gradvis til full innfasing fra skoleåret 2028/29.

Kompensasjon

– Regjeringen tar ikke høyde for at det er mer administrativt krevende å drive en kombinert skole enn en ren barne- eller ungdomsskole, sier Olausson.

Dagens tilskudd for de 42 første elevene både på barnetrinn og ungdomstrinn er for å kompensere for høyere faste kostnader og smådriftsulemper knyttet til klassestørrelse og flere klassetrinn.

Ifølge KFF baserer modellen seg på gjennomsnittstall fra kommunene som sammenlignes med tall fra det som ofte er små friskoler. På oppdrag fra KFF har Agenda Kaupang undersøkt kostnadene i kommunale grunnskoler. Rapporten viser at kostnadene i små kommunale skoler er mellom 1 og 2,5 millioner kroner høyere enn satsene for driftstilskudd til friskoler med like mange elever. Det er med andre ord ikke slik at friskolene koster samfunnet penger.

Fare for nedleggelser

– Er det mulig for kombinerte friskoler å tilpasse seg dette ved å dele skolen i to?

– Nei, for regjeringen varsler også at de vil foreslå endringer i regelverket. Friskoler med både barne- og ungdomstrinn, må være organisert i samme rettssubjekt, svarer Olausson.

Dette kan føre til at kombinerte skoler må legge ned enten barnetrinnet eller ungdomstrinnet fordi det blir for dyrt.

– For foreldregrupper eller organisasjoner som ønsker å starte ny friskole, vil det nå være mest aktuelt å velge ren barne- eller ungdomsskole.

REAGERER: Sidsel Høland Olausson er fungerende generalsekretær i Kristne friskolers forbund (KFF). FOTO: KFF

Utsette

Det var Solberg-regjeringen som begynte arbeidet med en ny tilskuddsmodell, men da var forutsetningen at den ikke skulle føre til endringer i totalt utbetalt tilskudd. Støre-regjeringen gikk bort fra dette.

– Nå ser vi resultatet, som er 515 millioner kroner i reduksjon for friskolesektoren sett under ett, inkludert Montessori- og Steiner-skolene. Fra 2028/29 vil tilskuddet for KFFs grunnskoler være redusert med 14 prosent, tilsvarende 180 millioner kroner, går det fram av forbundets nettsted.

Fungerende generalsekretær Sidsel Høland Olausson mener at regjeringen i det minste må utsette innføringen av den nye modellen.

– Det er ikke gjort konsekvensutredning eller undersøkelser på forhånd, og det har ikke vært noen dialog i forkant, påpeker Olausson.

Sotra

Egill Danielsen Stiftelse (EDS) har én kombinert skole, Danielsen barne- og ungdomsskule Sotra. Økonomileder Elisabeth Næverlid Sævik opplyser at den har 439 elever i dag.

– Når den nye tilskuddsmodellen får full effekt høsten 2028, vil det bety vel fem millioner kroner mindre i statstilskudd i året enn i dag, sier Sævik til Sambåndet.

KD mener altså at det først og fremst er små kombinerte barne- og ungdomsskoler som har fått for mye i tilskudd etter dagens modell, fordi de har fått høy sats for de første elevene på begge trinn.

– Men det viser seg altså at en stor kombinert skole som Danielsen Sotra rammes så hardt den også at den får en reduksjon på 12,3 prosent i statstilskuddet, sier Sævik.

Møtte politikere

Representanter for EDS og KFF møtte tirsdag 10. oktober stortingspolitikerne fra en rekke partier på Hordalandsbenken for å orientere dem om konsekvensene av forslaget.

Økonomilederen i EDS opplyser at gjennomsnittlig elevtilskudd til friskoler etter dagens modell er på 95.600 kroner. Med ny modell vil det være 89.951. Det sammenlignbare tallet for elever i offentlig skole er på 151.200 kroner.

Steinerskoleforbundet, Montessori Norge, Abelia, Kristne Friskolers Forbund og Steinerskolenes Foreldreforbund står bak et digitalt opprop i forbindelse med denne saken der folk kan markere sin støtte til friskolene. Per 17. oktober har over 17.000 signert oppropet.

DRAMATISK: Rektor Øystein Engås ved misjonseide Møre barne- og ungdomsskole Ålesund sier at de ikke ville ha gått i gang med utvidelsen hvis de hadde visst om forslaget til endring i statstilskuddet. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Herøy

Rektor Asbjørg Muren Ulvund ved Møre barne- og ungdomsskule Herøy, som eies av ImF Sunnmøre, er mest opptatt av å jobbe inn mot politikerne.

– Dagens regjering hopper på en måte bukk over prosessen som var i gang for å jobbe med tilskuddsmodeller til friskoler. Det blir presenterer en modell ingen kjenner, med en argumentasjon og et grunnlagsmateriale som oppfattes som for svakt. Måten det er gjort på, virker ikke som en demokratisk prosess. Jeg håper at de politiske partiene innser at dette ble veldig feil, sier Ulvund.

Hun påpeker at hvis forslaget blir vedtatt, får skolen en inntektsreduksjon på 23% fra 2028, noe som kan bety at kollegiet på 40 personer kan bli halvert.

Vi kan ikke drive videre som 1-10-skole med en sånn endring. Da må vi velge enten barneskole eller ungdomsskole. Det blir et kjempetap for oss, sier Ulvund.

Ålesund

Møre Barne- og Ungdomsskule Ålesund, som begynte som ungdomsskole, startet i 2020 med barnetrinn. Den 21.09.2023 skrev sambåndet.no om at andreetasjen i skolens nybygg snart er klar til å tas i bruk. I tillegg jobber skolen også med å utvikle uteområdet.

Rektor Øystein Engås sier til sambåndet.no at de ikke ville ha gått i gang med utvidelsen hvis de hadde visst om forslaget til endring i statstilskuddet.

– Det hadde nok vært uansvarlig å gjøre hvis vi visste om de rammevilkårene der. Så vi håper fremdeles at det ikke skal gå igjennom. Det er en krevende sak, fastslår Engås.

– Hva vil det bety for dere hvis det blir vedtatt?

– Det betyr for oss en reduksjon i statsstøtte på fem millioner kroner. Konsekvensen vil være at forsvarlig drift av skolen vil være vanskelig.

– Hva tenker du at dere må gjøre da?

– Det må vi ha mange runder på. For det her er såpass dramatisk at det handler ikke bare om oss, men 150 slike 1-10-friskoler som fins i Norge, som vil ha store problem med fortsatt drift. I ytterste konsekvens vil det bety nedlegging av opptil 100 enheter i 1-10 friskolene. De blir presset til å være enten barne- eller ungdomsskole. Du vil da få nedlagte barne- eller ungdomsskoler.

Brit Rønningen har bidratt til denne artikkelen.

TRAVELT: Daglig leder Aud Kindervåg Halsne i Plussreiser har hatt travle dager etter terrorangrepet i Israel. FOTO: Sambåndet arkiv

– Det mest krevende er ansvaret

Daglig leder Aud Kindervåg i Plussreiser har hatt travle dager etter terrorangrepet i Israel, men turoperatøren er godt forberedt på krisesituasjoner.

– Det har vært krevende og veldig intenst, sier daglig leder Aud Kindervåg Halsne til sambåndet.no.

Hun har hatt ekstra mye å gjøre etter terrorangrepet i Israel 7. oktober, med å få hjem de tre gruppene som Plussreiser hadde i Israel da det skjedde. Det misjonseide reiseselskapet har også hjulpet folk som ikke reiste med dem, med å komme seg hjem til Norge.

– Det mest krevende er ansvaret, det at du vet at du har ansvaret for å få folk i sikkerhet, utdyper Kindervåg Halsne.

Erfaring
– Hvordan har du opplevd at dere har håndtert denne situasjonen?

– Vi har klart å håndtere det bra. Vi har hatt øvelser på kriser, og vi har vært oppe i lignende ting før som gjør at vi har erfaring. Men det er klart at ingen kriser er like, og du må kunne ta ting på strak arm og jobbe iherdig til du har løst problemet. Vi har veldig mange flinke folk som er flinke på systemer og rolige og fattet og klarer å gå inn og gjøre en kjempegod jobb i denne situasjonen.

Håper
– Hva tenker du om fremtiden for Plussreiser sine Israelsturer?

– Det er ikke så godt for meg å si, men erfaring er at det pleier å gå ganske kjapt over i Israel, og at mange kunder, når det har gått litt tid, er klar til å reise igjen og føler seg trygge når de er i Israel, sier Kindervåg Halsne.

Hun tror at hvis det blir sånn som det har vært tidligere, så er folk klar for turer til Israel igjen til neste år. Det håper hun at de får til.

– Det er et land som jeg personlig er veldig glad i, og jeg håper vi får opp igjen volumet på turer til Israel. Som det ser ut i dag, så ser det utrolig trist og skremmende ut. Men vi håper at ting roer seg etter hvert, mest for deres del, men også for vår del.

Honnør
Den daglige lederen fremholder at noe av det viktigste de gjør i krisesituasjoner, er å holde kontakten med de som leder gruppene som er der det er krise.

– Vi har tett kontakt med lederne i gruppene hele veien. Det er veldig viktig for oss, sånn at de gjør en kjempegod jobb inn mot de reisende, understreker Kindervåg Halsne og legger til:

– Jeg vil gi all honnør til de som vi hadde som reiseledere som sto oppe i denne situasjonen for gjestene våre i Israel, og våre gode samarbeidspartnere i Israel som har hjulpet oss. Vi har hatt et godt samarbeid der vi sammen har klart å løse dette.

– Hvor mye betyr disse Israelsturene for Plussreiser?

– De betyr mye. Bortimot halvparten av vår inntekt ligger der og i salg. Vi har gjennomført mange gode turer før, men hovedvolumet som vi hadde nå i høst, det ryker for oss, sier Aud Kindervåg Halsne.

JERUSALEM: Også i Jerusalem kunne flyalarm høres lørdag morgen 7. oktober. FOTO: Sambåndet arkiv

Plussreiser har fått alle sine hjem – fortsetter å hjelpe andre reisende

Etter Hamas’ terrorangrep mot Israel har Plussreiser jobbet med å få hjem 113 egne gjester, i tillegg til å hjelpe andre. Torsdag morgen landet de siste 50 av de 113 i Norge.

Publisert mandag 09. oktober 2023 kl. 19.03. Oppdatert tirsdag 10. oktober kl. 10.38. Oppdatert onsdag 11. oktober kl. 11.00. Oppdatert torsdag 12. oktober kl.09.46.

Daglig leder Aud Kindervåg Halsne opplyser til sambåndet.no at de hadde tre grupper på til sammen 113 gjester på tur til Israel da Hamas lørdag morgen 7. oktober gikk til angrep på Israel.

Søndag kveld reiste 21 gjester hjem med Turkish Airlines. Mandag reiste 42 andre hjem. De 50 siste fikk nye billetter, men måtte vente med å reise. Det har vært kaos på Ben Gurion flyplass. På et tidspunkt var det 2000 mennesker der som ville ut, men som ikke hadde flybillett.

De siste 50

Mandag ettermiddag sa Kindervåg Halsne dette om de 50: – De er på hotellet og merker ingen ting. De blir fulgt opp og er trygge og har det fint. Vi jobber med å rute dem om.

Onsdag formiddag var oppdateringen fra Plussreiser at gruppen på 50 var på vei til flyplassen.

Torsdag morgen 12. oktober kan Aud Kindervåg Halsne opplyse til sambåndet.no at de 50 gjestene reiste med et fly onsdag kveld og landet i Norge tidligere torsdag morgen.

Hjulpet andre

I tillegg til sine egne gjester jobber Plussreiser også med å hjelpe andre nordmenn som ikke har billett hjem til Norge.

– Nå er det mange folk som ikke har kommet seg hjem, og vi har hjulpet individuelle som reiser på egen hånd, med nye billetter, men det begynner å bli fullt på flyene, sier Kindervåg Halsne tirsdag.

Onsdag formiddag sier hun dette: – Vi har hatt stor pågang fra gjester som ikke var på våre turer, og som vi har hjulpet med å få plass på fly.

Blant annet har Plussreiser hjulpet folk med å få plass på et fly fra Pegaus Airlines som gikk klokken 05.10 onsdag morgen fra Ben Gurion flyplassen, en flyavgang der det ifølge et innlegg på reiseselskapets hjemmeside i går var åtte ledige plasser. Kindervåg Halsne forteller at alle plassene ble fylt.

De fleste flyselskaper har kansellert sine avganger, og nå venter en på å fylle fly satt opp av Utenriksdepartementet.

Fortsetter å hjelpe

Etter at flyet med de siste 50 gjestene gikk onsdag kveld, har Plussreiser, ifølge Kindervåg Halsne, fått forespørsler fra folk som ikke kom med det flyet.

– Så lenge vi har mulighet, så vil vi hjelpe, sier Aud Kindervåg Halsne.

VAR PÅ FERIE: Lærer på Bildøy bibelskole, Anne-Marthe Lillebø, var på ferie i Israel og har tirsdag formiddag ennå ikke kommet seg hjem. FOTO: Bildøy Bibelskole

Ansvar
– Hvordan er det å være reiseselskap i en situasjon som dette?

– Vi har opplevd lignende før. Det er viktig at våre gjester opplever at vi som turoperatør tar ansvar.

På grunn av reiseråd fra Utenriksdepartementet ser Plussreiser seg nødt til å kansellere fire turer til Israel som er planlagt de neste to ukene.

Bildøy avlyser
Studentene på Bildøy Bibelskole skulle etter planen reise på tur til Israel den 15. oktober. Den turen er nå avlyst.

– Vi er skuffet, men vi forstår jo hvorfor. Det er ikke noe annet å gjøre, slik situasjonen er, sier rektor Andreas Evensen.

Lærer på lovsangslinjen, Anne-Marthe Lillebø, var i Israel på ferie og skulle også være med på turen med studentene. Sambåndet.no får kontakt med henne onsdag formiddag, og da bekrefter hun at hun kom hjem til Norge tirsdag kveld.

Landet like før angrepet
Pastor Kjersti Landro i Bedehuskirken og mannen Vegard og deres tre barn landet i Israel et par timer før terrorangrepet. De skulle på ferie med storfamilien som skulle komme senere.

– Vi kom oss til hotellet og hadde kommet i orden da det begynte. Vi så røyken av missilene og hørte flyalarm, forteller Vegard Landro.

Når sambåndet.no får kontakt onsdag morgen, er familien på flyplassen i Istanbul og venter på fly videre til Norge. De landet trygt natt til torsdag.

– Vi kom til Ben Gurion flyplassen mandag morgen og håpet å få plass på et charterfly. Gode venner i Norge hjalp oss med å få billett til Istanbul. Vi ventet over 30 timer på flyplassen før vi fikk reise med et fly som gikk klokken 14 i går tirsdag, fortsetter Landro og legger til:

– Vi er veldig glade for at norske myndigheter har respondert og setter opp fly for å hente hjem folk.

I ISRAEL: Arnhild Westman (fra venstre), Åshild Gard, Tor Arne Gard og Curt Westman spiser ute på tur i Israel. Turen gikk som normalt helt frem til lørdag morgen 7. oktober. FOTO: Privat

Kontroll
Mangeårig deltaker på Lyngdal Bibelcamp, Tor Arne Gard, var sammen med kona og Curt og Arnhild Westman på en åttedagers tur til Israel.

– Alt var helt normalt helt til lørdag morgen da jeg og kona var på joggetur ned til Getsemane. Da gikk flyalarmen og det smalt. Da tenkte vi ikke så mye på det, men da vi nærmet oss hotellet smalt det igjen, og vi så raketter bli skutt ned, forteller Gard til sambåndet.no.

Da de kom til hotellet, fikk de ikke gå ut og de måtte gå til bombesikkert rom.

– Vi opplevde at de hadde ro på hotellet og vi følte oss veldig trygge hele veien, sier Gard.

De skulle egentlig reise fra Israel tidlig søndagsmorgen, men fikk booket om til et fly som gikk lørdag kveld.

– Da vi var i sikkerhetskontrollen på flyplassen, gikk flyalarmen, og vi ble vi beordret til bombesikkert rom. Vi hørte at det smalt, men vi følte at det var kontroll på situasjonen, sier Tor Arne Gard.

Les også: Nå må israelerne samle seg (kommentar 07.10.) Hamas’ dager er talte (kommentar 10.10.)

REAGERER: Demonstrasjon til støtte for Israel i Berlin 8. oktober. FOTO: Leonhard Lenz/Wikimedia Commons

Hamas’ dager er talte

KOMMENTAR Da bevæpnede terrorister fra Hamas tok seg inn i det sørlige Israel lørdag, underskrev de terrororganisasjonens dødsdom.

Publisert tirsdag 10. oktober 2023 kl. 10.12.

Det som skjedde langs grensen mellom Israel og Gazastripen lørdag morgen, bærer alle tegn på terror og folkerettsbrudd. Bevæpnede Hamas-terrorister slaktet vilkårlig ned forsvarsløse sivile og tok et hundretall israelere med seg tilbake som gisler.

Det som kunne se ut som en «seier» for Hamas, markerte imidlertid samtidig starten på slutten for organisasjonens eget styre på Gazastripen. Førstelektor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, Dag Henrik Tuastad, er klar på at det vil bli en konsekvens av angrepet.

– Dette er langt på vei slutten på Hamas-styret i Gaza. Jeg trodde at Hamas var interessert i å styre i Gaza i lengre tid, så jeg er overrasket, sa Tuastad til TV2-nyhetene søndag kveld.

Holocaust

Gislene i Gaza slår inn i et traume som går tilbake til holocaust, da det jødiske folket opplevede å bli ofre for et utryddelsesforsøk som et stykke på vei lyktes. Gjenopprettelsen av staten Israel i 1948 skulle blant annet være en garanti for at dette aldri kunne skje igjen. Det er dette traumet Hamas nå har utfordret, om enn i langt mindre skala. Staten Israel kan simpelthen ikke tillate at noe slikt skjer med israelske innbyggere.

Hamas må fjernes fra Gaza, om nødvendig mann for mann.

Mandag kunne vi da også høre en talsperson fra det israelske Forsvaret love at de vil eliminere Hamas’ mulighet til å utføre terror- og krigshandlinger og også sette organisasjonen ut av stand til å styre. Hamas må fjernes fra Gaza, om nødvendig mann for mann.

Bakkestyrker

Dag Henrik Tuastad  tror det vil bli vanskelig å få frigitt gislene i Gaza uten at israelske bakkestyrker går inn på Gazastripen. En slik operasjon vil ta ukesvis.

Selv om forskeren er overrasket, tror han at Hamas har satt seg i en slik situasjon med åpne øyne. Til NTB sier Tuastad at Hamas trolig forsøker å tvinge fram et svar fra Israel som består av mer enn å bombe bygninger.

– For hva oppnår Israel egentlig ved å bombe Gaza fra lufta og ramme skrekkslagne sivile? De rammer ikke Hamas sine bunkre på det viset, uttaler Tuastad.

Sivilbefolkningen

Det har han rett i. Sivilbefolkningen i Gaza holdes i realiteten også som gisler, da av sine egne ledere i Hamas. Debattleder i Vårt Land, Dana Wanounou, skriver i en kommentarartikkel at israelske analyser de senere årene har konkludert med at større aksjoner fra Gaza og Hamas ikke er sannsynlig, nettopp fordi det vil ha for store omkostninger for befolkningen på Gazastripen. Derfor har det israelske forsvaret over tid trappet ned kontrollen ved Gaza og flyttet oppmerksomhet over til Vestbredden, skriver Wanounou mandag.

Sivilbefolkningen i Gaza holdes i realiteten også som gisler, da av sine egne ledere i Hamas.

Dersom dette er riktig, framstår det i mine øyne underlig. For Hamas har gang på gang vist at de ikke bryr seg det minste om sin egen sivilbefolkning, annet enn å bruke den som menneskelige skjold for sitt krigsmaskineri. En slik unnfallenhet vil den israelske regjeringen måtte svare for i ettertid.

Med mindre Hamas løslater gislene betingelsesløst, er en israelsk bakkeinvasjon i Gaza uunngåelig. Det vil føre til tap av israelske soldater og ytterligere lidelser for sivilbefolkningen i Gaza. Hamas og deres sammensvorne både i og utenfor Gaza, bærer det fulle ansvaret for dette.

Guds ord til hans jordiske folk, jødene, her formidlet via profeten Amos (9,15), står fast: «Jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mer bli rykket opp av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.»

Hør intervju med Sambåndet-redaktøren på P7 Kristen riksradio tirsdag 10. oktober.

ANGREP: Kjøretøy skadet av rakettangrep i Rishon LeZion, ca. 30 kilometer fra Tel Aviv. . Bildet er tatt 7. oktober. FOTO: היידן/WIKIMEDIA COMMONS

Nå må israelerne samle seg

KOMMENTAR Demonstrasjonene mot regjeringen har splittet og svekket Israel. Det har Hamas kunnet dra nytte av.

Publisert lørdag 7. oktober 2023 kl. 20.31.

Lørdag morgen startet terroristgruppen Hamas og andre militante grupper i Gaza et rakettangrep mot Israel. Det har Hamas gjort før, men omfanget – ifølge dem selv flere enn 5000 raketter – var uvanlig stort.

Nytt var det imidlertid at palestinaarabiske militante i betydelig antall trengte seg inn i det sørlige Israel og tok gisler med seg tilbake til Gaza.

Statsminister Benjamin Netanyahu sier at Israel i er i krig og gjennomfører motangrep. Et tresifret antall mennesker på begge sider er lørdag kveld drept, og enda flere er skadet.

Svekket seg selv

Observatører har uttrykt overraskelse over at israelsk etterretningstjeneste ikke ble oppmerksom på hva som var i gjære. Militære styrker var heller ikke i tilstrekkelig grad på plass i grenseområdene.

Venstresiden i Israel har helt siden i januar fått titusener av innbyggere med seg på omfattende demonstrasjoner mot den israelske regjeringens forsøk på å innføre et normalt maktfordelingsprinsipp i Israel. En selvsupplerende Høyesterett har kunnet overstyre flertallsbeslutninger i nasjonalforsamlingen Knesset ut fra hva dommerne mente var «rimelig» eller ikke.

Disse demonstrasjonene har åpenbart splittet den israelske befolkningen. Spørsmålet er om de også har svekket årvåkenheten og forsvarsviljen. Blant annet har reservister i den israelske hæren uttalt at de ikke ville møte til tjeneste. Den israelske forsvarssjefen har advart om at dette utgjør en fare for Israels sikkerhet.

Forsoning

Lørdagens angrep viser at Israel ikke kan tillate seg å ta blikket bort fra sine fiender. Det er høytidsdager i Israel nå, og fredag var det 50 år siden forrige gang Israel ble overrasket av arabiske styrker, da fra Egypt og Syria. Angrepet er blitt kalt Jom Kippur-krigen fordi det startet på Den store forsoningsdagen, som i 1973 var den 6. oktober.

Reuters melder lørdag kveld at statsministeren har bedt opposisjonen være med i en nasjonal kriseregjering. Nå må innbyggerne legge interne stridigheter til side og igjen samle seg mot den ytre fienden.

LEDERDUO: Linda Aase og Eirik Stensland skal lede IMS-Ung. FOTO: Indremisjonssamskipnaden

Indremisjonssamskipnaden får Ung-lederteam

Eirik Stensland og Linda Aase skal sammen lede ImF-Ung i Indremisjonssamskipnaden.

Fredag 15. september begynte Linda Aase og Eirik Stensland som Ung-ledere i henholdsvis 50% og 80% stilling i IMS-Ung. Daglig leder Marit H. Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden (IMS) er glad for at de har fått på plass en leder-duo.

– Vi har vært uten leder i Ung-avdelingen, og da kan det bli et spørsmål om hvem som leder og hvem som har ansvar. Nå som vi har et lederteam, kan vi si hvem som leder. Stensland og Aase har begge mandat til å lede, sier Ådnanes til sambåndet.no.

Arbeidsfordeling
En utfordring som hun ser med lederteam, kan være å vite hvem som leder og har ansvar for hva.

– Vi har hatt en god prat om fordeling av arbeidsoppgaver. Stensland er god på administrative oppgaver, og Aase er god på å ta initiativ utad. Vi trenger begges utrustning. Vi får bruke begge to på det de er best på. Det er det beste både for dem selv og for IMS, fortsetter Ådnanes.

Stensland vil ha ansvar for administrative oppgaver og lede konfirmantarbeidet Con Teen New og besøke foreninger og lag. Aase vil ha ansvar for leir og for kontakten inn mot ImF-Ung og vil også være delaktig i organisasjonsprosessen i ImF.

Nokså likt
Eirik Stensland bor på Bømlo og har jobbet med barne- og ungdomsarbeid i NLM i ti år. Siden 2019 har han jobbet som ungdomsarbeider i Indremisjonssamskipnaden. For ham blir ikke forskjellen fra ungdomsarbeider til Ung-leder så stor.

– Forskjellen er at en har mer ansvar for alt som skjer. Jeg har hatt en del administrative oppgaver hele veien, så det blir ikke så mye nytt for min del. Det blir nokså likt, sier Stensland.

– Hva tenker du om å jobbe i lederteam i forhold til det å være leder alene?

– Når du skal lede i et team, er det viktig å få en god arbeidsfordeling, og det handler også om å ta ansvar sammen. Vi har vært vårt felt. Det passer godt for oss. Vi kjenner hverandre godt, så det skal gå bra, svarer Stensland.

Mer ansvar
Linda Aase bor på Tysnes. For flere år siden jobbet som ungdomssekretær i Indremisjonssamskipnaden. Det siste året har hun jobbet som Ung-arbeider i kretsen. I tillegg har hun en egen bedrift, Aase til unnsetning, som tilbyr hjelp i hjemmene. For henne blir det å gå fra å være Ung-arbeider til Ung-leder en forandring.

– Det er mer ansvar og mer oppfølging av ting. Jeg har mer ansvar inn mot ImF-Ung, sier Aase.

– Hva tenker du om å jobbe i lederteam i forhold til det å være leder alene?

– Jeg tror det blir spennende. Eirik Stensland og jeg er forskjellige og liker å arbeide med ulike ting. Han liker å arbeide med ting jeg ikke liker å arbeid med. Vi utfyller hverandre, svarer Linda Aase.

TIDLIG UTE: Markeds- og arrangementsansvarlig Kenneth Foss i ImF tilbyr ekstra lav pris til de som melder seg på Lederkonferansen før kl. 23.59 torsdag 5. oktober. Bildet er fra fjorårets konferanse. FOTO: PETTER OLSEN

Fredag blir Lederkonferansen dyrere

Arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF ønsker at flere fra små forsamlinger melder seg på ImFs lederkonferanse.

Natt til fredag 6. oktober øker påmeldingsavgiften til Lederkonferansen fra 1090 kroner til 1490 kroner. Per 3. oktober er det 107 påmeldte til konferansen som er 3.-5. november på Straume vest av Bergen.

– Vi skulle ønske at det var enda flere som hadde meldt seg på, men vi ser at flere vil melde seg på rett før påmeldingsavgiften øker og rett før påmeldingsfristen går ut, 24. oktober, sier arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF til sambåndet.no.

Nettverk og seminarer
En oversikt over hvilke nettverk folk har meldt seg på, viser at «Trosforsvar», «Gud velsigne deg, dere, dine (familie/generasjoner) og «Barne- og ungdomsleder» har størst påmelding, med henholdsvis 29, 11 og 10 deltakere.

Når det gjelder seminarer på fredag, er det «17 grunner til at jeg er kristen», «ImF, en karismatisk bevegelse?» og «Uten Gud er alt tillatt» som har flest påmeldte, med henholdsvis 17, 17 og 14 deltakere.

Av lørdagens seminarer, er det «Senk skuldrene og tjen Gud», «Hvordan dele troen? Hva skal vi svare?», «Trosspråk – at vi kjenner Guds nærhet forskjellig» og «Kristne i møte med dagens konspirasjonsteorier» som har flest påmeldte, men henholdsvis 26, 26, 10 og 10 deltakere.

– Vi ser at de store forsamlingene er flinke til å sende folk på konferansen. Jeg savner folk fra de mindre forsamlingene, at de kunne vært på Lederkonferansen og blitt inspirert og kunne delt av sine utfordringer og erfaringer, sier Foss.

Sponsing
Fredheim Arena har en ordning med å dekke utgiftene til Lederkonferansen for noen av menighetens frivillige ledere. Menigheten har en ganske stor post på budsjettet som skal brukes på frivillige og noe av dette går til å dekke utgifter til deltakelse på konferansen.

– Jeg tror vi var 35-40 stykker en gang, men i år er økonomien strammere, og vi sponser dermed kun de som sitter i styret og eldsterådet som ønsker å reise, selvsagt i tillegg til de fra stab som vil reise. For de i styre og eldste som reiser, pleier vi å dekke påmeldingsavgift og overnatting, mens de må dekke reise selv, sier pastor/daglig leder Andreas Bjørntvedt.

Noe ekstra
– Hvorfor dekker dere noe av utgiftene til Lederkonferansen for deres frivillige ledere?

– De frivillige gjør en fantastisk jobb og er en stor ressurs for menigheten, og det oppleves dermed som helt naturlig å gi noe ekstra tilbake til de som leder dette arbeidet. De får lederundervisning, og vi håper de opplever at de blir satset på. Så vil vi bidra til å bygge opp organisasjonen vi er med i, ved å sende folk til Lederkonferansen.

Pastor og daglig leder Kjersti Landro i Bedehuskirken opplyser til sambåndet.no at de også har sponset deltakeravgift for noen av deltakere fra Bedehuskirken ved hver lederkonferanse.

Emblem bedehusforsamling har ingen ordning med sponsing av utgifter til Lederkonferansen for sine medlemmer.

– Vi oppfordrer folk til å reise, men de må dekke utgiftene selv, sier pastor Arild Ove Halås i Emblem bedehusforsamling.

PUSSET OPP: Rektor Lars Johan Klokk (t.h.) ved Sjøholt folkehøgskole kan konstatere at festsalen i 3. etasje i hovedbygget nå har gjenvunnet sin tidligere prakt. FOTO: PETTER OLSEN

Festsal utenom det vanlige

Veggmalerier av den kjente kunstneren Jonas Peson preger festsalen på Sjøholt folkehøgskole. Den blir nå tatt i bruk som rom for fellesundervisning, elevkvelder og andre arrangement.

Tidligere Sunnmøre Husmorskole, nå Sjøholt folkehøgskole ble bygd i 1940. I byggets festsal i 1946 malte den kjente kunstneren Jonas Peson flere veggmaleri, som var gitt av Ungdomslaget. Da bygget skulle pusses opp til å bli Sjøholt folkehøgskole, var ikke festsalen med i det som ble pusset opp.

Tiltak
– Men vi måtte ta den i bruk forrige skoleår på grunn av at vi hadde så mange elever, sier rektor Lars Johan Klokk til sambåndet.no.

For å kunne ta rommet i bruk, har de gjort tiltak med lyden, himlingen og lyset. I tillegg har de lagt på teppe på gulvet og malt rundt maleriene.

Jonas Peson
Jonas Peson (født Johan Alfred Petterson) (1887-1952) var født i Helsingfors i Finland der han fikk utdannelse som litograf og studerte ved kunstakademiet. Han flyttet til Norge i 1916 og fikk norsk statsborgerskap i 1923.

En periode bodde han i Molde og flyttet så til Ålesund der han drev en kunstnerskole. Peson ble kunstnerisk inspirert av både byen og sunnmørslandskapet, noe som blant annet resulterte i mange fine akvareller. Han fikk også mange dekorasjonsoppdrag og har utsmykket kirker, bedehus, skoler og ungdomshus i teknikkene oljemaleri og fresko (kilde: no.wikipedia.org).

I BRUK: Festsalen på Sjøholt folkehøgskole, med veggmalerier av Jonas Peson, er igjen kommet til sin rett. FOTO: PETTER OLSEN

Fellesundervisning
Festsalen er pusset opp på dugnad.

– Hva synes du om resultatet?

– Det er blitt en veldig fin sal. Denne festsalen har i utgangspunktet vært noe som Ørskogbygda har satt veldig høyt, fordi disse bildene er veldig kjente, sier Klokk.

– Hva har dere tenkt å bruke den til?

– Vi bruker den til fellesundervisning, elevkvelder, møte og andre arrangement forteller Lars Johan Klokk.

Eksempelvis ble det holdt jubileumsmøte for ImF i salen søndag 24. september.

– Kristne må utrustes til å snakke om vanskelige ting

Onsdag publiseres en ny nettside som blant annet inneholder seks videoer om identitet og seksualitet. ImF er blant organisasjonene som står bak den nye ressursen.

Publisert 27. september 2023 kl. 08.20.

«Målet for videoserien er å inspirere ungdomsledere og kristne ledere til å gjøre den bibelske fortellingen om seksualitet til sin egen og utruste dem til å kunne samtale med tenåringer om seksualitet på en frimodig, trygg og klok måte.» Slik heter det i en pressemelding sendt ut av Tro & Medier.

Følgende temaer tas opp:

  • Disippelskap
  • En bedre historie (om seksualitet/ekteskap/singelliv)
  • Kjønn og identitet
  • Homofilt samliv
  • Porno
  • Grenseoverskridende adferd

Hver video består av en intro med en samfunnsmessig og historisk kontekst og en undervisningsdel, og til slutt formidler et menneske noe om hvordan han eller hun har erfart dette i eget liv. Videoserien suppleres med tilleggsressurser og spørsmål til samtale.

– Stort behov

Alexis Lundh i Tro & Medier er en sentral bidragsyter i filmene. Han mener at behovet for denne ressursen er stort:

– Det er nødvendig og viktig å utruste mennesker i kristne miljøer til å snakke om vanskelige og sårbare spørsmål og gi dem en trygg plattform forankret i Bibelen, sier han.

Undervisningen er ment for mennesker som ønsker å være Jesu disipler, og derfor starter serien med å legge vekt på disippelskap.

 

BIDRAR: Alexis Lundh fra Tro & Medier er en sentral bidragsyter i videoene på den nye nettsiden. FOTO: KPK

Fundament

– Vi er opptatt av at kristne ungdomsledere skal få et solid fundament for liv og tjeneste, sier Vegard Tennebø fra Normisjon som er en annen bidragsyter i serien.

– Vi trenger også å snakke om porno i våre kristne sammenhenger, fordi den er så ødeleggende for en sunn og god seksualitet. Vi vil skape trygge og gode ungdomsmiljøer som forebygger grenseoverskridende atferd slik at mennesker ikke blir tråkket på og misbrukt. Dessuten angår disse temaene alle, presiserer han.

Tennebø legger til at serien kan fungere like godt for voksne som for ungdom.

Ny ressurs

  • Serien er et samarbeidsprosjekt mellom Normisjon og Acta – barn og unge i Normisjon, Misjonssambandet og Misjonssambandet Ung, Indremisjonsforbundet og ImF-ung, Tro & Medier, Laget (NKSS) og Ungdom i Oppdrag (UiO).
  • Du finner serien på den nye nettsiden www.identitetogseksualitet.no

GJEMNES: Nordvestlandet folkehøgskole het tidligere Høgtun og ligger i Torvikbukt på Nordmøre og er deleid av Nordmøre og Romsdal Indremisjon. FOTO: PETTER OLSEN

Misjonseid folkehøgskole med på nasjonal dugnad

Gjemnes kommune samarbeider med Nordvestlandet folkehøgskole for å kunne tilby ukrainske flyktninger bolig og introduksjonsprogram.

Det begynte med at Gjemnes kommune på Nordmøre ble spurt om å ta imot flere ukrainske flyktninger enn den hadde mulighet til. Kommunen manglet boliger og kapasitet med tanke på norskopplæring.

Leder for flyktningetjenesten i kommunen, Tone Aarsund, henvendte seg til Nordvestlandet folkehøgskole (FHS, tidligere Høgtun) for å høre om mulighet for samarbeid om å ta imot flyktninger fra Ukraina. Skolen eies av Nordmøre og Romsdal Indremisjon sammen med tilsvarende kretser tilsluttet Normisjon og Misjonssambandet.

Avtale
– Skolen hadde en del ledige leiligheter og hybler som vi snakket om å leie. Så snakket vi om at vi kunne prøve å få inn unge som kunne være elever, sier Aarsund til sambåndet.no.

Dermed ble det avtalt at kommunen skulle prøve å få tildelt unge ukrainere i alderen 17-25 som kunne være vanlige elever på skolen og bo på internatet som andre elever.

– Vi har hatt kontakt med ulike mottak rundt om i landet og også ankomstmottaket på Råde. Vi har bedt dem om å henge opp informasjon om at dette er et tilbud til unge som har kommet enslig inn til landet, fortsetter Aarsund.

Introduksjonsprogram
Samme dag som sambåndet.no ringer, har kommunen hentet nummer 18 av de ukrainske flyktningene som skal gå på Nordvestlandet FHS dette skoleåret. Til sammen  skal skolen ta imot 24 ukrainske elever. Opplegget fungerer som introduksjonsprogram for flyktninger. Hver elev får introduksjonsstønad som de bruker til å betale skoleplassen for selv, og som dekker undervisning, mat og losji pluss at de har igjen greit med penger til eget forbruk. De velger selv hvilken linje de tar.

– Vi har godt samarbeid med Gjemnes kommune. Vi kan tilby plass og ta godt vare på de ukrainske elevene, samtidig som kommunen bidrar. Det passet veldig bra, i og med at vi allerede har en linje med norskopplæring, sier inspektør Einar Hals ved Nordvestlandet FHS.

Learning Norwegian, som linjen heter, har dermed to klasser i år, med rundt 20 elever i hver. I den ene klassen er det elever fra Nederland, USA, Ungarn, Tyskland, Kenya og Colombia, og i den andre er det bare elever fra Ukraina.

Videre horisont
– Hva betyr samarbeidet med Gjemnes kommune for skolen?

– I år har mange folkehøgskoler hatt en nedgang i antall elever. Det hadde vi også hatt om det ikke hadde vært for de ukrainske elevene. Så det betyr veldig mye. Vi er avhengig av å ha elever for å gå rundt økonomisk.

Nå har skolen over 80 elever. Uten ukrainerne hadde skolen hatt cirka 60 elever. Ifølge Hals gir de ukrainske elevene skolen en liten økning i antall elever i forhold til i fjor.

– Det at vi har folk fra forskjellig land, kan gi noe til de andre elevene, at de får en videre horisont, legger Hals til.

Valle kommune
Kommunikasjonsrådgiver Anders Bortne i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi) skriver i en e-post til Sambåndet at de er kjent med at i tillegg til Gjemnes kommune har også Valle kommune en lignende avtale med Setesdal folkehøgskole. Men han understreker at det er kommunene selv som velger å benytte seg av folkehøgskoler i sitt bosettingsarbeid, og det betyr at det kan være flere kommuner som har en slik ordning uten at Imdi er gjort kjent med det.

Integrering
Leder for flyktningetjenesten i Gjemnes kommune, Tone Aarsund, fremhever at dette er en mulighet for de ukrainske flyktningene til både å bli kjent med Norge og bli integrert i det norske samfunnet.

– Folkehøgskolen veileder dem, og de har ansatt folk som er ukrainske og som snakker godt norsk. Det er en kjempefin inngang til Norge. Så har de på skolen lovet på tro og ære at de skal få lov til å bo der etter at skoleåret er ferdig, sier Aarsund og legger til:

– Nordvestlandet folkehøgskole har vært veldig ivrig og villig til å gjøre sin del i den nasjonale dugnaden som bosettingen av ukrainere har blitt.

Unik bosetting
– Hva betyr dette samarbeidet for kommunen?

– Utfordringen er å få tak i boliger. På denne måten har vi vært i stand til å bosette og hjelpe flere enn det vi normalt hadde vært i stand til, og samtidig gi dem et godt tilbud. De kan også knytte sosiale kontakter for livet, og de glir inn i lokalmiljøet og kanskje med norsk friluftslivkultur. Det en unik bosetting i den forstand at de får noe annet enn andre gjør, svarer Aarsund.

Hun forteller at flere av de ukrainske elevene har prøvd seg på friluftsliv og vært på en ukes overnatting i fjellet.

– Det er noe ganske nytt for dem, men det har gått veldig bra, sier Tone Aarsund.

RETTIGHETER: Som utenriksminister i USA i 2011 erklærte Hillary Clinton at "rettigheter for homofile er menneskerettigheter".

Vekkelse og årvåkenhet – begge trengs

KOMMENTAR Vi trenger vekkelsen fra Vigeland, og vi trenger også å være årvåkne og bevisste på at det finnes urett, diskriminering og undertrykkelse i samfunnet.

Dette er en kommentartikkel. Synspunktene står for skribentens regning.

I et innlegg i Dagen 02.09.2023 (lenke krever innlogging) sammenligner Jarle Mong vekkelsen på Vigeland og «vekkelsen» i det som blir kalt «woke» (årvåkenhet). Han setter de to opp mot hverandre som to uforenlige motsetninger.

På Vigeland oppdager den enkelte at de er syndere. «De er ikke gode nok. De er skyldige etter loven og fortapt. De trenger en frelser. De gode nyhetene er at Jesus har tatt på seg straffen slik at den som tror går fri», som Mong skriver.

Mong forstår «woke» som at «Det er ikke ditt hjerte som trenger å forvandles, men maktsystemer i samfunnet. Du trenger ikke noe sonoffer ettersom du selv er offeret. Det er ikke synd som er problemet, men usynlige maktstrukturer laget av undertrykkere. Du trenger ikke å omvende deg fra noe som helst, det er samfunnet og omgivelsene som må endevendes. Det er ikke sannheten som setter deg fri, men kampen mot de privilegerte.»

Jeg tror ikke at maktstrukturene i samfunnet og diskriminering og undertrykkelse er usynlige og noe som de som støtter «woke», innbiller seg.

Mong har rett i at hjertene våre trenger å forvandles. Hver enkelt må ta ansvar for sine tanker, ord og handlinger, både det vi har gjort, og det vi har forsømt å gjøre. Men jeg tror ikke at maktstrukturene i samfunnet og diskriminering og undertrykkelse er usynlige og noe som de som støtter «woke», innbiller seg.

Opp gjennom historien og også i dag er det politiske og økonomiske strukturer som bidrar til og forsterker økonomisk og sosial ulikhet, diskriminering og undertrykkelse basert på gruppetilhørighet, både mellom land og innad i land. I den grad Norge er et land der alle innbyggere har like rettigheter, er det også et resultat av at grupper som tidligere ble diskriminerte, har stått opp for seg selv og kjempet politisk for sin frihet og sitt menneskeverd. Det er ikke bare et resultat av at folk ble frelst og kom til tro på Jesus.

I en debatt om «woke» er det også viktig å huske på at Norge er et lite land i verden. Rundt om i verden er det mange mennesker som har god grunn til å være som definisjonen av «woke» sier – årvåken og bevisst på at det finnes urett, diskriminering og undertrykkelse i samfunnet. For de opplever det på kroppen, og det er basert på at de tilhører en bestemt gruppe som kan gå på hudfarge, etnisitet, religion, kjønn og seksuell legning. Mange av disse kan vitne om at undertrykkelse er brutal virkelighet.

Noe av problemet er våre sosiale og kulturelle forestillinger om hvordan en mann og en kvinne skal være.

For å ta kjønn, så er menns (ikke alle, men altfor mange) vold mot kvinner et stort samfunnsproblem som i mange land ikke blir tatt på alvor og tatt tak i, men heller blir akseptert og sett på som normalt, og i hvert fall ikke som kriminalitet.

Noe av problemet er våre sosiale og kulturelle forestillinger om hvordan en mann og en kvinne skal være. I disse forestillingene ligger det blant annet at ordentlige menn ikke snakker om følelser eller viser sårbarhet, og i stedet blir vold en måte en del menn uttrykker følelser på. Dette er en viktig faktor i undertrykkelsen av kvinner og i å forklare ulikheten i sosial, politisk og økonomisk makt mellom kvinner og menn.

Men selv om menn har fordel av dette, så lider de også under det. I de fleste land i verden får verken kvinnene som blir utsatt for vold, eller mennene som utøver volden, nok hjelp til å komme ut av den onde spiralen.

I andre deler av verden er det ikke spøk å være homofil.

Når det gjelder skeive, så er Norge et av de beste landene å være skeiv i. Men det er ikke så lenge siden det var kriminelt eller en diagnose å være homofil her i landet. I andre deler av verden er det ikke spøk å være homofil. Uganda har for eksempel nylig innført dødsstraff for sex mellom to av samme kjønn, men homofili er også forbudt i over 30 andre afrikanske land. Der er undertrykkelsen av homofile ikke bare noe usynlig som de innbiller seg, nei, den er virkelig.

I tilfellet Uganda kan det stå om livet. Og i Russland har Putin og patriark Kirill argumentert med at Russland er en forsvarer av tradisjonelle verdier, og at det er nødvendig å beskytte det russiske folk mot moralsk forfall og det dekadente vesten som godtar homofili og likekjønnete ekteskap. Dette brukes som en viktig begrunnelse og legitimering for invasjonen i Ukraina.

Undertrykkelsen er ikke bare et individuelt problem, det handler også om maktstrukturer

Mong har kanskje rett i at noen av de som står for det han kaller «Woke-ideologien», egentlig ikke er undertrykt – for de har alle rettigheter og muligheter – og at de er egoistiske og ikke ser sin egen synd. Men det betyr ikke at det ikke er mennesker som er undertrykt, og den undertrykkelsen er ikke bare et individuelt problem, det handler også om maktstrukturer.

Og selv om en har alle rettigheter og privilegier, kan en virkelig bry seg om og kjempe for at de som ikke har det, skal bli inkludert og en del av samfunnet og fellesskapet. I saligprisningene kaller Jesus de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for salige, for de skal mettes.

I Bibelen finner vi en Gud som ikke bare bryr seg om hvordan hvert enkelt menneske har det, men også hva slags samfunn vi lever i

I Bibelen finner vi en Gud som ikke bare bryr seg om hvordan hvert enkelt menneske har det, men også hva slags samfunn vi lever i. Profetene i GT refset samfunnets ledere fordi de undertrykte fattige, enker, farløse og fremmede, noe vi finner et godt eksempel på i Mika 2,1-2:

«Ve dem som tenker ut urett og planlegger ondt mens de ligger i sengen! Når dagen gryr, setter de det i verk, for det står i deres makt. Markene de har lyst på, røver de, husene tar de, og de tvinger under seg mannen og hans hus, bonden og eiendommen hans.»

Det vi kan kalle Jesu programerklæring, lyder slik i Luk 4,18-21: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren. Så rullet han bokrullen sammen, rakte den til synagogetjeneren og satte seg. Alle i synagogen stirret spent på ham. Han begynte da med å si: «I dag er dette skriftordet blitt oppfylt mens dere hørte på.»

Jesus er altså også sendt for å sette undertrykte fri. Vi ser også at Jesus løfter opp menneskene han treffer, som den samaritanske kvinnen, mannen fra gravhulene og den krumbøyde kvinnen som ble helbredet på sabbaten.

Omvendelse dreier seg ikke bare om at den enkelte trenger se å sin egen synd og endre retning

Omvendelse dreier seg ikke bare om at den enkelte trenger se å sin egen synd og endre retning, det dreier seg også om å se at det kan være samfunnsstrukturer som hindrer at fanger, blinde og undertrykte får et nådens år som Jesus snakker om, og disse strukturene trenger derfor også å endre retning.

Når de virkelig undertrykte reiser seg for å kreve å bli behandlet som mennesker, så skal kanskje nordmenn som har alle rettigheter og muligheter, lytte i stedet for å bruke «woke»-begrepet. Det kan lett bidra til polarisering og til å kneble meningsmotstanderen og hindre at en lytter, for han eller hun er jo «woke».

Vi trenger vekkelsen fra både Vigeland og «woke».