Innlegg

ImF-Ung på vei mot felles logo

Nylig skiftet Ung Misjon navn til ImF-Ung Sunnmøre. Dermed er det felles ImF-Ung logo i tre av Indremisjonsforbundets kretser.

I Nordmøre og Romsdal Indremisjon og ImF Rogaland har barne- og ungdomsavdelingene allerede tatt i bruk en felles logo. Og nå følger Sunnmøre Indremisjon etter. Barne- og ungdomsavdelingen der vil denne våren skifte navn fra Ung Misjon til ImF-Ung Sunnmøre. Snart vil også ImF-Ung Sør ta i bruk felles logo. Det er et nytt fellesprosjekt mellom ImF-Ung og de ulike kretsenes barne- og ungdomsavdelinger.

Felles identitet
− Hovedgrunnen til at vi gjør dette, er at det fra vår side er positivt for oss og for de unge at det blir en tett kobling mellom oss og de ulike kretsene og mellom kretsene. Denne måten å skrive navnet på gjør det lettere å se at det er samme familie, sier daglig leder Kenneth Foss til sambåndet.no.

− Så det er et ønske om at alle kretsene har felles logo?

− Det er kanskje en drøm. Det ville vært helt fantastisk om vi kunne få det til. Felles logo er en hjelp i profilering og til å skape felles identitet. Men vi kan ikke pålegge kretsene å gjøre det, svarer Foss.

Når mer ut
Leder Anne Berit Aarsland i ImF-Ung Rogaland har bare positiv erfaring med felles logo.

− Vi begynte i år med logo. Det gjør det lettere å profilere seg, og vi når mer ut. Logoen er et merke folk kan bli kjent med, og de forstår at vi er en del av en større sammenheng. For eksempel på nettsiden www.checkin.no hvor folk kan gå inn og melde seg på arrangement, kan vi legge ut invitasjon til å melde seg på til leirene våre, og folk kan se at ImF driver arbeid blant barn og unge, sier Aarsland.

Felleslogoen er utviklet i samarbeid med ImF Media.

Spørsmål som må stilles

Det som forundrer meg, er at vi i veldig liten grad gjør slik som Jesus gjorde.

I våre dager er det mye snakk om strategi. Pilene i bedehusbevegelsen har lenge pekt nedover, og mange har innsett at vi trenger å gjøre endringer, og vi trenger en strategi. Det tror jeg er veldig lurt. Vi innser at ting ikke er som før, og at det trengs noen endringer.

Det er flott at mange ser at pilen peker nedover og er villige til å gjøre endringer. Men det er et spørsmål som mange glemmer å stille seg i prosessen: «Hvorfor peker pilene nedover? Er det en grunn til at pilene peker nedover? Er det noe i måten vi har gjort ting på, som ikke bærer frukt?» Jeg tror det kan være lurt å stille seg disse spørsmålene.

Av de mange som har laget en strategi, er ImF-Ung. De har sett at i 1982 var det 622 barne- og ungdomslag, mens det i starten av 2013 var 356 lag. En ser at ting peker i feil retning, ønsker å snu det og legger en strategi for å klare å snu det.

Spørsmålet er jo da følgende: «Hvorfor har antall lag gått ned? Er det noe i måten ting har blitt gjort på, som ikke er bra?»

Dersom vi tenker at de som var med i ungdomslagene i 1980-1985, da arbeidet var på topp rent antallsmessig, var mellom 15 og 25 år gamle, vil det si at det er de som i dag er mellom 45 og 60 år gamle. Og er det noen vi mangler i våre forsamlinger i dag, så er det nettopp denne aldersgruppen. En del av disse er der og er aktive og brennende kristne, men det er en liten del ut fra tallene fra 1985. Hva har skjedd?

Kan det ha noe med måten vi har arbeidet på? Jeg tror det kan være lurt å stille det spørsmålet.

Min oppfatning av den generelle arbeidsmetoden i ImF er at vi arrangerer ungdomskvelder og basarer og lokker med mat og aktiviteter. Så håper vi at det kommer så mange som mulig inn på bedehuset sånn at de kan få med seg et «Gudsord». Dersom det kommer mange, så har det vært et godt møte, og dersom det kom få, så var ikke møtet så bra.

Jeg tror absolutt at Guds ord ikke vender tomt tilbake, men vi må også huske hvilken tid vi lever i nå. Vi lever i postmodernismen, der mennesker blir bombardert med så mye informasjon hver dag at vi har utviklet et filter som siler ut all informasjon som oppfattes som irrelevant. Dermed er det stor fare for at informasjonen vår om Gud går i det filteret. I tillegg har de unge under 30 år svært lite kunnskap om Gud i forhold til generasjonene før dem, noe som gjør Gud enda fjernere fra deres hverdag.

Kanskje vi bør tenke litt annerledes og se på hvordan Jesus gjorde ting?

Jesus viste oss med sitt liv hvordan han ønsket at bevegelsen skulle spre seg. Han brukte mesteparten av tiden sin på 12 gutter, han disippelgjorde dem, og de lærte av Han. Så når Jesus fôr opp til Himmelen, sa Han at de skulle gjøre det Han hadde lært dem og vist dem: de skulle gjøre andre til disipler, som skulle gjøre andre til disipler som skulle gjøre andre til disipler som skulle…

Det som forundrer meg, er at vi i veldig liten grad gjør slik som Jesus gjorde. Er vi så arrogante at vi tror vi kan gjøre oppdraget på en bedre og mer effektiv måte enn Jesus? Ved å samle flest mulig folk i et rom og la dem høre et «Gudsord»?

Dersom Jesus hadde vært ansatt i ImF og etter tre år i jobben ikke kunne vise til mer enn de samme 12 guttene han hadde for tre år siden, så hadde han nok fått refs. Han kunne i det minste ha startet et mannskor!

Jeg har hørt det har blitt sagt at etter vekkelser så ble de nye som ble kristne, tatt med i bibelgrupper og disippelgjort. Men selve testen på om noen er blitt disippelgjort, er om de gjør andre til disipler. Hvis ikke, stopper bevegelsen opp.

Jesus sin bevegelse var ment å spre seg som aids, fra person til person.

Vi i ImF liker å kalle oss for «bibeltro». Det er et hedersord som klinger godt i vår bevegelse. Men jeg tror mange har misforstått hva det vil si å være bibeltro. Det virker som om de fleste tror at det vil si å ha de rette meningene om homofili, samboerskap, osv. altså å ha de rette meningene. Men dette er ikke bibeltroskap. Bibeltroskap handler om å være lydig mot Guds ord.

Dette er ikke en kritikk av måten vi har gjort og gjør ting på. Det er mer et spørsmål om det kunne skjedd enda mer dersom vi tok Jesus seriøst og gjorde ting slik Han viste oss. Bruke mye tid på noen få personer. Kanskje Jesus tross alt visste hva han gjorde?

Eivind Landro er ungdoms- og undervisningskonsulent i Sunnmøre Indremisjon

 

ImF-Ung-teamet på plass

Tre ungdommer er klare for å gjøre en innsats for evangeliet.

Vegard Hetlebakke (19), Gunn Honnemyr (20) og Åshild Hauge (19) skal fra august reise i team for ImF-Ung. De går alle på Krik (Kristen idrettsskontakt) på Bildøy Bibelskole.

Gunn er fra Varhaug på Jæren. Før Bibelskolen gikk hun på Tryggheim videregående skole. Hun har vokst opp som misjonærbarn i Etiopia i 7 1/2 år, men vil heller være misjonær i Norge enn i utlandet.

Spurt om å reise
− Jeg skulle egentlig ikke være med i team. Men så hadde vi kall- og tjenesteuke, og da kjente jeg at jeg ville reise og fortelle om Jesus. Jeg fikk spørsmål om jeg ville reise, og jeg kjente på at det var utfordrende. Så fikk jeg et bibelvers. I Fil 4,13 står det at «alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.» Da fikk jeg fred for at dette skal jeg gjøre, forteller Gunn.

Åshild har gått i samme klasse som Gunn på Tryggheim. Hun er også fra Jæren, nærmere bestemt Klepp litt lenger nord.

− Jeg skulle ikke gå på T2 i det hele tatt. Men under kall- og tjenesteuken skjedde det noe. Jeg ba masse og sa til Gud at hvis jeg skulle gå på T2, måtte det være fordi det var hans plan. Hvis jeg skulle i team, måtte jeg bli spurt. Jeg ble spurt, og jeg har skikkelig lyst til å reise og har følt veldig fred for det, forteller Åshild.

Vegard kommer fra Åsane i Bergen. Nordhordland Indremisjon er hans hjemmebane. Ellers liker han sport veldig godt. Det går i fotball og ski.

− Jeg er veldig glad i å møte ungdommer. Og det å fortelle ungdommer om Jesus er den største motivasjonen min for å bli med i team, forteller Vegard.

Fornøyd med teamet
− Vi er kjempefornøyd med teamet vi har fått. Det er flotte ungdommer, sier linjelærer for T2, Anne Nyvoll Furnes, som har hatt ansvar for å plukke ut ungdommene.

Daglig leder Kenneth Foss i ImF-UNG har bestilt teamet og vil bruke det inn mot ungdomslag og de videregående skolene som ImF eier.

− Det viktige med teamet er at de som er med, er utadvendte, får kontakt med ungdom og liker å være sammen med ungdom. Så er det formidling. De må kunne holde andakter, ha morgensamlinger, Krik-samlinger og skoletimer. Og det er sang og musikk. Vegard spiller gitar, og det er veldig bra. En viktig del av arbeidet for teamet er å drive PR for Bibelskolen, sier Foss.

Når det gjelder det å holde andakt, så har Vegard gjort det en del, Gunn har gjort det litt, mens Åshild ikke har så mye erfaring med det.

Forventninger
− Hva slag forventninger har dere til året i team?

− Jeg vil bli utfordret i troen. Så håper jeg på gode samtaler og møter med ungdommer, og at vi kan bety en forskjell for folk, svarer Gunn.

Åshild samstemmer:

− Jeg har lyst til å utfordre meg selv; holde andakter, bli kjent med nye folk, vokse i troen og bety en forskjell. At folk kan møte Jesu gjennom oss, sier hun.

− Jeg tror det blir et spennende år, og det blir krevende på en positiv måte. Jeg får nye utfordringer og får brukt mine nådegaver og utviklet dem, svarer Vegard.

Alle tre ser med glede og spenning frem til året i team.

− Jeg er kjempeglad for å få reise i team, og at jeg skal få Gunn og Vegard som reisefølge, sier Åshild.

− Jeg ser veldig frem til det og gleder meg. Vi kjenner hverandre godt. Det kommer til å bli bra, supplerer Vegard.

Vil utruste og inspirere

ImF-Ung inviterer barne- og ungdomsledere til lederkonferanse på Bildøy i midten av mars.

Barne- og familieleder Bjarte Vesetvik i ImF-Ung håper det blir fullt på barne- og ungdomslederkonferansen 13.-15. mars. Programmet består av bibeltimer og seminarer. Jarle Waldemar, Sven Weum, Bjørn Hinderaker og Gunnar Ferstad er innledere.

− Barne- og ungdomsledere har forskjellige utfordringer, derfor vil noen av seminarene være delte, mens andre er felles, sier Vesetvik.

Rullerende konferanser
− ImF-Ung har arrangert slike konferanser tidligere. Hva er det nye med denne konferansen?

− Tidligere hadde vi enkeltstående lederkonferanser bare på Bildøy. Det viste seg at de som bor langt unna, kom ikke til Bildøy. Det nye er at vi nå har rullerende lederkonferanser. Det vil være et halvt år mellom hver konferanse, forteller Vesetvik.

Foruten lederkonferanse på Bildøy blir det også lederkonferanse i oktober på Ognatun i Rogaland og våren 2016 på Sunnmøre et sted. Ifølge Vesetvik blir konferansene for kretsene som ligger i nærheten.

− Så er det også nytt at vi samler barne- og ungdomsledere til en felles konferanse. Tidligere har barneledere og ungdomsleder hatt hver sine konferanser.

Utruste og inspirere
− Hvorfor arrangerer dere lederkonferanse?

−Vi ønsker å utruste og inspirere barne- og ungdomslederne og være et treffpunkt hvor man kan møte andre som jobber med det samme. Så trenger vi å rekruttere nye barne- og ungdomsledere skal vi nå målet til ImF-Ung om at vi innen 2020 skal ha 450 lag.

Påmeldingsfristen er 23. februar, altså på mandag. Vesetvik påpeker at konferansen ikke bare er for dem som er med i ImF, men er åpen for alle som jobber med barn og unge.

Mange nye medlemmer i ImF-Ung

I sommer har Kenneth Foss og andre i ImF-Ung gått aktivt ut og rekruttert nye enkeltmedlemmer. Foss er fornøyd med resultatet.

ImF-Ung åpnet i sommer opp for enkeltmedlemskap for 50 kroner. Leder i ImF-Ung, Kenneth Foss, har brukt sommerens stevner, Lyngdal Bibelcamp og Ung Landsmøte (UL), blant annet til å rekruttere nye medlemmer.

Godt fornøyd
− Vi har fått nokså nøyaktig 100 enkeltmedlemmer. Før sommerens store arrangementer sa jeg at vi regnet med at vi kunne klare å få 100 nye medlemmer, og at hvis vi klarte 200, ville jeg være godt fornøyd. Jeg er godt fornøyd med 100 stykker, sier Foss.

De nye medlemmene kan føres opp når ImF-Ung søker om statsstøtte, og det og medlemsavgiften betyr mer penger i kassen for ImF-Ung.

− Både på Lyngdal Bibelcamp og UL er det veldig mye folk, og det er stort sett ikke vanskelig å rekruttere nye medlemmer, sier Foss.

Fortsetter å rekruttere
Rekrutteringskampanjen vil fortsette på høstens ungdomskonferanser på Sunnmøre og Stord.

− Vi har vurdert muligheten for å melde seg inn som medlem på nettet. Men vi har ikke kommet så langt ennå, forteller Kenneth Foss.

− Hvem er de nye medlemmene?

− Det er unge fra 15 til 20 år, og de fleste har en relasjon til ImF fra før. Det er en del studenter, for eksempel.

– Meld laget ditt inn i ImF-Ung!

Den 1. september er en viktig dato for nye lag. Det er fristen for å melde seg inn ImF-Ung for å få tildelt startstøtte.

Leder i ImF-Ung, Kennth Foss, ønsker å minne nye barne- og ungdomslag på å melde seg inn i ImF-Ung innen 1. september. Han forklarer nærmere:

− Hvert lag som melder seg inn i ImF-Ung, vil motta 8000 kroner hver i startstøtte. Man melder laget sitt inn på et eget søknadsskjema på nettet. Fristen er 1. september. Det gjelder for nye lag som har startet i år.

Startstøtte er en del av Frifond, som består av overskudd fra Norsk Tipping og et beløp som Stortinget bevilger over statsbudsjettet. ImF-Ung har de siste årene fått tildelt cirka 2 millioner fra Frifond. Retningslinjer for Frifond ble revidert siste gang på Landsstyremøte til ImF-Ung 14.-15. mars 2014. Alle nye lag som melder seg inn i ImF-Ung, får tildelt 8000 kroner. På søknadsskjemaet for å få startstøtte fører laget opp navnet, kontaktperson/leder, adresse, mailadresse, telefonnummer og kontonummer i tillegg til en beskrivelse av laget – hvem som er med og hva det gjør.

− Lagene melder seg inn utover året, men det er flere påmeldinger i august når søknadsfristen nærmer seg. I forrige uke var det tre lag som meldte seg inn, forteller Foss som forventer en del påmeldinger de siste ukene før 1. september.

Startstøtten må brukes innen 30. juni året etter tildeling. Laget kan ikke spare disse pengene.

− Det er ikke noe ImF-Ung har bestemt. Reglene for Frifond er slik. Hensikten er at pengene skal komme laget og medlemmene til gode der og da, sier Foss.

Klare for team

ImF-Ung har fått tre engasjerte T2-studenter som team fra høsten av.

Det er god stemning mellom de tre førsteårsstudentene Karianne Hatlevik (musikk), Asle Håskjold Steinbru (Krik) og Mari Narvestad Svestad (Krik), som alle er klar for T2 – og praksisplass i ImF-Ung.

– Jeg visste at dette var et år jeg ville bruke på noe i misjonen, enten som ettåring eller T2-student, sier Hatlevik.

IKKE PLANLAGT
Hun hadde bestemt seg for team allerede i november. Steinbru var også tidlig ute med visjonen om teamarbeid og hadde allerede bestemt seg på høsten, rett etter skolestart.

– Jeg har lyst til å treffe ungdom og snakke med dem om Jesus, sier han til Sambåndet.

Mari Narvestad Svestad var den siste som sluttet seg til teamet, hun bestemte seg ikke før i mars da skolen var på utreisedager.

– Asle og jeg var på gruppe sammen og reiste på skolebesøk, og da begynte han å overbevise meg om at team var det rette. Jeg hadde egentlig ingen planer om å gå på T2, men da jeg bestemte meg for teamarbeid, fikk jeg en ro over meg, kan Svestad fortelle.

EGEN BIL
De tre ungdommene gleder seg til et år i team for ImF-Ung, men ingen vet helt hva som venter dem.

– Jeg håper vi får sove hos koselige bedehusfolk, sier Hatlevik smilende.

– Vi skal nok på en del leirer og skolebesøk sier Asle Håskjold Steinbru, som gleder seg til spesielt ett punkt på programmet: tur til Finnmark.

– Ja, jeg er veldig glad for det. Da blir det mulig å treffe kjæresten, som skal jobbe som ungdomsarbeider i Finnmark Indremisjon neste år.

Karianne Hatlevik har et ønske om å jobbe i misjonen og er glad for å kunne teste det ut ett år. Hun oppfordrer også Sambåndets lesere til å be for teamet som skal reise land og strand rundt det kommende året.

– Og så blir det sykt digg med egen bil, sier hun.

Ung hellighet

- Det er et helt fenomenalt at en ungdomsfestival setter av fem hele dager til et tema som dette, sier Sverre Bøe, en av de mange aktørene under ULs bibeltimer

@ÅLGÅRD: – Folk blir frelst, forkynnelsen gir hjelp til livet, mange kommer til forbønn, og smågruppene fungerte bra.

Slik oppsummerer festivalsjef Gjermund Nordhus årets UL til utsyn.no. Minst like begeistret er han over arrangørene og de mange frivillige.

– Jeg er enormt fornøyd, stolt, imponert og begeistra over den vanvittige innsatsen som legges ned av frivillige, sier han og beskriver UL som et enda mer knirkefritt arrangement enn tidligere.

– Selv om UL har blitt veldig stort, har det blitt lettere og lettere å gjennomføre for hvert år. Det er på grunn av mye rutine og dyktige folk.

Les også: Avstemning om hvor UL skal være framover

p-hans-skaar-ul-fotoVV

NLM-ungleder Hans Kristian Skaar er en av arktiektene bak det nye bibeltimeopplegget. Her i aksjon under bibeltimen torsdag. Foto: Vilhelm Viksøy

BIBELTIMESTAFETT
Tema for årets UL var Hellig, og nytt av året var at de tradisjonelle bibeltimene var byttet ut med en slags bibeltime-stafett. Flere aktører samarbeidet om hver time, nøye tilrettelagt med et helhetlig, overordnet tema som en arbeidsgruppe hadde utarbeidet.

Den dagen Sambåndet besøkte UL, var professor Sverre Bøe en av deltakerne på bibeltimen. 10 minutter var hans tilmålte tid – og en stor skjerm like foran føttene gav ubønnhørlig beskjed når minuttene var spist opp.

– Ja, det er uvant, men vi forkynnere har veldig godt av å bli fortalt hva som er rammen. Vær så god, ta den tiden du får, jobb med tema og spiss budskapet ditt. Det trenger vi, sier Sverre Bøe lurt.

– IMPONERT OVER HELHET
En slik tildeling av en spesifikk del, og at flere talere dermed bidro til samme bibeltime, fikk også konsekvenser for forberedelsen. Den måtte nå foregå i samarbeid med andre, ikke bare på egenhånd i lønnkammeret.

– Vi som bidro, hadde en veldig tett dialog i forkant. Det er nyttig for en predikant, for vi er egentlig ikke så vant til å få hjelp og feedback av andre undervegs. Livet vårt kan egentlig være ganske ensomt, men nå opplevde vi i stedet et svært fruktbart samspill, sier Bøe og skryter over planen bak bibeltimene.

– Jeg er kjempeimponert over helhetstanken som lå bak disse timene. Jeg er full av respekt over viljen og evnene til å dekke helheten og måten den ble delt opp i biter på.

KJERNESTOFF
Imponert er han også over valg av tema.

– Når er det man ellers setter av fem dager til fokusere på et slik tema som Hellig? Dette er kjernestoff som ikke akkurat er en del av populærkulturen, sier Sverre Bøe.

n-ul-2014-scene-fotoVV

 

Kenneth Foss, ImF-UNG

Nå kan du bli enkeltmedlem i ImF-Ung

Kenneth Foss og ImF-Ung går nye veier for å rekruttere flere barn og unge.

− Der er en del personer som har sansen for arbeidet vi driver, men som ikke har mulighet til å bli medlem i et lokallag fordi det ikke er noe lag på stedet der de bor. Nå blir det altså mulig for disse å bli enkeltmedlemmer, forteller Kenneth Foss, leder i ImF-Ung.

Dagens situasjon er at man er medlem av ImF-Ung via et lag, som igjen er medlem i en krets. Nå er det mulig å bli enkeltmedlem i ImF-Ung, og medlemskapet koster 50 kr året.

− Vi håper med dette å få flere medlemmer. De kan vi føre opp når vi søker om statsstøtte. Så får vi et større nettverk som vi kan sende ut informasjon til på e-post.

Sterk nedgang.
Ifølge Foss har det vært sterk nedgang i antall lag i ImF-Ung de siste 30 årene, fra 622 lag i 1981 til 360 lag i 2013.

− Vi vil ha en offensiv på Ungdomscampen i Lyngdal og på UL i Kongeparken. Jeg mener vi kan klare å få 100 nye medlemmer. Hvis vi klarer 200, er jeg godt fornøyd, sier Foss og legger til at det primært er for nye som ikke er medlemmer i et lag, men det også er mulig å være både enkeltmedlem og medlem i et lag.

− Hvorfor begynner dere med enkeltmedlemskap akkurat nå?

− Det er mer tilfeldig. Men vi har vært opptatt av at andre organisasjoner som vi kan sammenligne oss med, som NLM Ung og Acta, har begynt med enkeltmedlemskap. Vi har også lyst til å prøve det.

God erfaring.
NLM Ung har hatt enkeltmedlemskap i cirka et år, ikke lenge etter at det ble en egen organisasjon. Også der koster et enkeltmedlemskap 50 kroner i året. Siden oktober 2012 har det blitt dannet 164 nye lag og av disse er cirka 66 reelle nyetableringer.

− Vi har god erfaring med å være egen organisasjon og direkte medlemskap. Enkeltmedlemskap gir mer forpliktelse og eierskap til egen organisasjon, sier leder i NLM Ung, Hans Kristian Skaar. Han oppgir nedgang i antall lag som grunn til at NLM Ung begynte med enkeltmedlemskap.

− Det fins færre arenaer hvor barn og unge møter kristen forkynnelse tilrettelagt for deres alder og nivå. Og det har konsekvenser for rekruttering til kristne organisasjoner.

barnelek

Oppstartsstøtten i ImF-UNG øker til 8000

Fristen for å søke prosjektstøtte er 15. april, som er nytt i år.

I august 2013 ble det vedtatt ny Strategi- og handlingsplan i ImF-UNG. Der er målet at det skal være 450 barne- og ungdomslag innen 2020. I starten av 2014 er det like over 350 aktive lag. Et av tiltakene ImF-UNG ønsker å sette i verk, er å utfordre eksisterende lag til å starte opp nye lag på nye steder enten alene eller sammen med personer som bor på stedet.

– ImF-UNG har som mål å øke antall lokale lag til 450 i år 2020. For å klare det har vi vedtatt en del tiltak. Et av disse er at vi øker startstøtten fra 5000 kroner til 8000 kroner. Det betyr at alle nye lag som starter opp, får 8000 i startstøtte, sier Kenneth Foss, leder i ImF-UNG. Søknadsfristen for prosjektstøtte er også utvidet med to uker.

Frifond startet opp i år 2000 og består av overskudd fra Norsk Tipping og Stortinget sine bevilgninger i statsbudsjettet. I starten var det rundt 20 millioner i potten som skulle fordeles til sentralleddene i barne- og ungdomsorganisasjonene i Norge. Sentralleddet i hver organisasjon kunne selv vedta hvilke fordelingsnøkkel man ønsket. I 2013 var den totale potten økt til rundt 125 millioner som Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) forvalter.

ImF-UNG beholder fem prosent av utdelte midler for å dekke administrasjonskostnader. ImF-UNG har de siste årene fått tildelt rundt 2 millioner kroner.

Relanserer Superblink

«Nye Superblink» får 40 000 i julegave av ImF-Ung.

– Vi er kjempeglad for julegaven, sier Torunn Haraldsen, redaktør for Superblink.

GODT SAMARBEID

Superblink er en populær medieklubb med mellom 3000 og 3500 medlemmer. Medieklubben gir ut ni blader i året, i tillegg til tre CD-er og en nettside med mange spill, konkurranser og andre artige utfordringer for målgruppen, som er barn mellom 6 og 13 år. Nå skal nettsidene til Superblink pusses opp.

– Det ImF-Ung kommer med nå, er kjempebra, det kommer godt med i arbeidet med «Nye Superblink». Det bekrefter bare samarbeidet vårt ytterligere når de kan støtte oss på denne måten, sier Haraldsen.

Leder av ImF-Ung, Kenneth Foss, kan fortelle om et langt samarbeid med både NLM Ung og Superblink, og han mener det var på sin plass med en liten julegave.

– ImF-Ung er med som utgiver av Superblink, men har ikke noe økonomisk ansvar. Vi har hatt et godt år økonomisk og tenkte derfor at vi ville gi et bidrag til relanseringen av nettsidene, sier Foss til sambåndet.no.

Kenneth Foss kan fortelle at de allerede har flere samarbeidsavtaler; en med NLM Ung om UL, og en med moderorganisasjonen Indremisjonsforbundet. Nå ser han ikke bort fra en mer forpliktende avtale med Superblink i framtiden.

– Vi driver allerede i dag PR for Superblink på leirene våre, mot at vi får være med i redaksjonsrådet, og vi stiller med ressurser til arbeidet deres, sier Foss.

Superblink drives av NLM Ung og Norea mediemisjon.

SMARTTELEFONER OG NETTBRETT

Torunn Haraldsen forteller at «Nye Superblink» skal ha mer vekt på trosopplæring, og de har åpnet sidene mer, med smakebiter for ikke-medlemmer.

– Det er svært viktig å ha en bra nettside. Ungdommen er vant med gode tekniske løsninger fra andre nettsider, derfor må vi forbedre oss. Det blir mer satsing på blant annet film. Vi legger også opp til en løsning for smarttelefoner og nettbrett. Vi vil ha flere spill, spørsmål og svar og konkurranser, sier Haraldsen, som gleder seg til de nye sidene kommer på plass, fra 3. mars 2014.

torunn haraldsen foto kjetil fyllingen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Torunn Haraldsen gleder seg til de nye nettsidene er på plass. FOTO: KJETIL FYLLINGEN, IMF-UNG.