KONFERANSE: Ingrid og Karl Dag Kjosavik ledet lovsang i starten av Awana DNA-konferansen lørdag 27. januar. FOTO: PETTER OLSEN

Awana har doblet antall medlemmer på tre år

/0 Kommentarer/i , /av

Knarvik Misjonshus er Awana-medlem nummer 200. Forsamlingen ønsker å bli en modellmenighet for Awana.

I forkant av helgens Awana-konferanse kan daglig leder Lars Dale registrere at Awana Norge nå har 200 medlemmer. Med det har Awana doblet antall medlemmer på tre år.

– Vi hadde håpet på en slik økning, og vi er veldig glade for at det har skjedd, sier Dale til sambaandet.no.

Awana-medlem 200 er Knarvik Misjonshus, en forsamling som de siste årene hatt en økt vekst i gudstjenestedeltakelse og medlemstall. Forsamlingen ønsker på litt lengre sikt å bli en modellmenighet for Awana.

Bidra
– Tanken er at Awana kan være med og bidra inn i vår menighet med det de kan med sine ressurser, og til gjengjeld kan vi bidra med hjelp til andre menigheter i området som vil bruke Awana. Det sier Jens Petter Lande som er kontaktperson for søndagsskolegruppa.

De har ennå ikke startet å bruke Awana, men de skal snart begynne å bruke trosopplæringsopplegget. Lande opplyser at de foreløpig starter med to grupper, en fra 0 år til 3. klasse og en fra 4. klasse og oppover.

– Vi har et mål om at vi kan bli tre grupper, sier Lande.

Vekst
Ifølge daglig leder Lars Dale er det totalt over 500 barnegrupper på ulike alderstrinn i sving med Awana og over 7000 barn som bruker Awana i Norge. Disse følges opp av over 1800 ledere lokalt rundt i Norge.

– Vi tror veksten kommer til å fortsette, for vi vet at flere er på vei inn som medlemmer. I 2023 var pinsemenigheter den nest største gruppen medlemmer, og der vet vi at det er mange menigheter som vil bli Awana-medlemmer, sier Dale.

Møtepunkt
– Hva er målet for 2024 når det gjelder vekst i medlemstallet?

– Vårt mål er 30 nye medlemmer i 2024.

– Hva betyr Awana-konferansen?

– Det er et veldig viktig møtepunkt mellom aktive barne- og ungdomsledere, og det har en stor verdi det å kjenne på fellesskapet med mange ledere fra mange andre organisasjoner. Temaet for konferansen, disippelgjøring, er et tema som omfavnes veldig av medlemmene, sier Lars Dale.

UTLEIGE: «Barnehage på dagtid – forsamlingslokale til utleie på kveld og helg.» Slik står det på nettsida til Solemdal bedehus i Molde kommune. FOTO: PETTER OLSEN

Bedehusorganisasjonar må få unntak for å ha møte i bedehus

/0 Kommentarer/i , /av

Indremisjonen og andre som i mange tiår har hatt møte på Solemdal bedehus, må no ha dispensjon frå dei nye vedtektene for å kunne fortsetja verksemda på huset.

MOLDE: Det stadfestar styreleiar Anne Marie Solemdal i Solemdal bedehus overfor Sambåndet. Bedehuset frå 1911 ligg på Skålahalvøya i Molde kommune i Romsdal. 

Gjennom to årsmøte har vedtektene for bedehuset blitt endra. Endeleg vedtak blei gjort i februar 2023 og med stort fleirtal. Eit alternativt lovforslag blei stemt ned.

Utfordringa for misjonsorganisasjonane ligg i ei formulering som tilseier at dei som vil bruka huset, ikkje kan vera «diskriminerande» med tanke på kjønn og legning. Om ein organisasjon har eit bibelsyn som inneber, slik norsk lov opnar for, at kvinner, samlevande homofile eller heterofile sambuarar ikkje kan ha bestemte stillingar eller vera valbare til bestemte tillitsverv, er ein i strid med vedtektene.  

Indremisjonen 

Dei opprinnelege vedtektene for bedehuset er frå 1912. Her sto det at huset «eier seg selv» og skulle styrast av fem indremisjonsmedlemmer frå Solemdal skulekrets. Kravet til røysterett var at ein var «kristelig interessert».

I 1985 kom det inn at dersom indremisjonen lokalt ikkje kunne stilla folk i styret, skulle styringa av bedehuset gå over til kretsen, Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI).  

Modernisering

I 2021 vedtok årsmøtet at ein skulle gå gjennom vedtektene med tanke på modernisering. Initiativet til dette kom frå styret. I denne prosessen blei det foreslått å ta inn eit punkt om «diskriminering». 

Vidare var det mange i bygda som ikkje ønskte at NRI skulle overta styringa. Dei som jobba med vedtektene, meinte at det blei gjort formelle feil då dette vedtaket blei gjort. I dei nye vedtektene frå februar 2023 står det framleis at bedehuset er «selveiende», men den opphavlege setninga om at styret skal bestå av indremisjonsmedlemmer, er tatt bort.  

Gjennom dei siste åra er det blitt færre og færre indremisjonsfolk igjen lokalt til å sitja i bedehusstyret. I dag er det mellom ti og 15 personar som går på dei kristne møta på huset.  

Barnehage

For bygdefolket generelt har det også vore eit poeng å sikra gode lokale for barnehagen som i mange år har vore i huset. Også misjonsfolket er positive til barnehagen. Alternativet deira til at barnehagen skulle nytta heile huset, var å byggja ut. Fleirtalet på årsmøtet meinte det var urealistisk.

Resultatet av at barnehagen også får nytta hovudsalen, er auka krav til vask, og til dømes nattverdmøta er flytta over i private heimar. Bedehuset blei pussa opp for om lag ein million kroner.  

På møteplanen for hausten 2023 og våren 2024 står mellom andre NLM, Lys over land, Indremisjonen og NMS. Då Sambåndet i starten av september i fjor spurte styreleiar Anne Marie Solemdal om følgene for desse med dei nye vedtektene, viste ho til at eit komande styremøte skulle drøfta praktiseringa. 

Unntak 

Dette styremøtet fann stad i månadsskiftet oktober/november 2023.

– Styret går inn for at dei som har hatt møte på huset frå før, får unntak. Det vil bli kunstig om dei ikkje får fortsetja. Men om det kjem nye og vil ha møte, vil det bli gjort ei vurdering av haldningane deira opp mot vedtektene, seier Solemdal til Sambåndet. Årsmøtet i februar 2024 har siste ord når det gjeld praktiseringa av vedtektene. 

«Ikkje greitt»

Styreleiaren understrekar at sjølv om organisasjonane får unntak, er det «ikkje greitt at dei diskriminerer». At til dømes kvinner eller samlevande homofilie ikkje er valbare til alle verv, er – slik styreleiaren ser det – heller ikkje dekka inn av det aktuelle unntaket i likestillings- og diskrimineringslova. Møre bispedøme er tatt med på råd, og Anne Marie Solemdal seier bedehuset har lagt seg på same linja som Den norske kyrkja. 

FLEIRBRUK: Bygget til Solemdal bedehus fungerer både som bedehus, utleigelokale og barnehage. FOTO: PETTER OLSEN

Gjennomgang 

Kjell Hauan er nestleiar i ImF-styret og hadde på Leiarkonferansen i november i fjor seminar om styrearbeid. Han har erfaring med prosessar der ein går gjennom gamle vedtekter og statuttar og uttalar seg på generelt grunnlag. 

– Det er viktig å ta ein gjennomgang av dei opphavlege vedtektene og eventuelt søkja juridisk hjelp for å forstå kva dei inneber, seier Hauan til Sambåndet. 

Tolking

Ord og uttrykk som hadde ei klar betydning for mange år sidan, kan no bli tolka annleis. Ting som har vore sedvane, men ikkje lovbestemt, kan det vera naudsynt å skriva inn i vedtektene. Det er også vanleg å ha paragrafar som ikkje kan endrast, så som vedkjenningsgrunnlag. Her kan ein gjera språklege endringar, men intensjonen i paragrafen kan ikkje endrast. 

– Så er det lurt å vera bevisst på kven som har røysterett i eit årsmøte. Det kan til dømes knytast til medlemskap i foreininga som eig huset, eller ein kan seia at dei som er samd i vedkjenningsgrunnlaget, har røysterett, peikar Kjell Hauan på.

Først publisert i Sambåndet nr. 8/23, som kom ut 20. desember.

SOLEMDAL BEDEHUS

  • Solemdal bedehus er registrert i Brønnlysund med organisasjonsforma foreining.
  • Næringskode er «Religiøse organisasjonar».
  • Om «aktivitet/bransje» står det fylgjande: «Bedehuset skal nyttes til bibellesning, oppbyggelsesmøter, bønnemøter,  misjonsmøter, søndagsskole, avholdsmøter, kristelige samtalemøter og  kristelige ungdomsmøter, fester og basarer til inntekt for misjonen og  andre kristelige gjøremål.»

Kjelde: Brønnøysundregisteret.

AFRIKA: Koret Watoto er for foreldreløse barn som vokser opp i Watoto barnelandsbyer i Uganda. ILLUSTRASJON: Skjermbilde fra promoteringsvideo

En spesiell gudstjeneste på Fredheim Arena

/0 Kommentarer/i , /av

Watoto barnekor fra Uganda inviterte seg selv til Fredheim Arena, forsamlingen sa ja, og søndag blir gudstjenesten konsert med koret.

– Det er ikke en typisk konsert, eller på en måte er det det, men samtidig er det mye vitnesbyrd, og det er veldig sterke tekster og filmklipp. Det sier pastor Andreas Bjørntvedt i Fredheim Arena om forsamlingens gudstjeneste søndag 21. januar.

Gudstjenesten blir konsert med Watoto barnekor fra Uganda. De skal fremføre sanger fra sitt splitter nye album, «Better Days – There Is Hope».

Foreldreløse
Det er et kor for foreldreløse barn som vokser opp i Watoto barnelandsbyer. Disse landsbyene gir hjem, familier og helhetlig omsorg for 3000 barn, og de skaffer inntekter gjennom en fadderordning og sender koret rundt i hele verden for å rekruttere faddere til koret.

Bjørntvedt forteller at koret har vært i Fredheim Arena flere ganger, og at det er noen år siden sist.

Pinsemenighet
– Hvordan kom dere i kontakt med koret?

– De har tatt kontakt med oss, og det henger nok sammen med at vi deler lokaler med pinsemenigheten Puls Sandnes. De har hatt et tett forhold til Watoto og har konsert samme dag som oss

«Fantastisk»

– Hvorfor sa dere ja til dem?

– Siden det er gudstjeneste samme dag som de kommer til Puls Sandnes og opplegget de kommer med, er så bra, er det fint å gi dem ansvar for en gudstjeneste.  Så er bygget vårt også godt egnet til det, og vi synes konsertene er fantastiske, svarer Bjørntvedt.

– Det er et fint budskap. Det er bra det som kommer, og fadderordningen synes vi er bra, legger pastoren til.

Formidling

– Hvordan blir det å la gudstjenesten være en konsert?

– Forskjellen er vel bare at evangeliet blir formidlet på en litt annen måte, det har vi bare godt av, sier Andreas Bjørntvedt.

PASTOR: På gudstjenesten i Fredheim Arena 14. januar forkynte Runar Landro ut fra prologen i evangeliet etter Johannes. FOTO: PETTER OLSEN

Runar Landro tar snippen av

/0 Kommentarer/i , /av

Runar Landro slutter som pastor i Fredheim Arena fra sommeren av etter til sammen 32 år i forsamlingen.

Publisert fredag 19. januar 2024 kl. 13.50.

Den erfarne pastoren orienterte medlemmene om oppsigelsen som del av den ordinære medlemsmailen som ble sendt ut tidlig fredag ettermiddag.

En viktig del av bakgrunnen er at Landro fra 1. mars 2023 gikk inn i en delt stilling som toppleder for ImF sentralt samtidig som han fortsatt skulle være en del av pastorteamet i Fredheim Arena fram til fylte 67 år i 2025.

– For meg er det å være pastor et liv. Jeg opplever nå at jeg ikke er i stand til å være tilstrekkelig til stede som pastor i hodet mitt, sier Landro til sambåndet.no.

– Betyr mye

Overfor medlemmene uttrykker pastoren det blant annet slik: «Begge oppgavene krever mye, og jeg er ikke fornøyd med at det i særlig grad har gått ut over pastoroppgaven på Fredheim. Derfor har jeg blitt rolig for at det er rett å avslutte jobben på Fredheim når dette semesteret er over.

For meg er dette en avgjørelse som har sittet lang inne. Forsamlingen betyr uendelig mye for meg, og har i snart 32 år hatt en stor plass i mitt og min families liv. Det er derfor med blandede følelser jeg nå skriver dette til dere. Men, som det står i Skriften; ‘Det er en tid for alt!'»

Runar Landro begynte i forsamlingen i 1981, da som sivilarbeider før han ble pastor. Han fortsatte fram til 1996, da han tok et avbrekk for å gå inn i en annen stilling. Han var tilbake igjen høsten 2007 og har siden den gang både vært daglig leder og hovedpastor i Fredheim Arena.

– Tap for Fredheim

– Det blir et tap for Fredheim, og vi sitter igjen med stor takknemlighet, sier pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt i en kommentar like etter at kunngjøringen gikk ut til forsamlingens medlemmer.

Landro bekrefter selv at eldsterådet fikk vite om beslutningen hans allerede før jul. Deretter ble styre, pastorteam og stab orientert. Også leder for ImF-styret, Gabriel Pollestad, ble tidlig orientert. Resten av ImF-styret fikk informasjonen i møtet lørdag 13. januar.

– Jeg kan bare si at jeg ble møtt med forståelse fra alle, sier Landro.

– Forberedt

Andreas Bjørntvedt bekrefter at oppsigelsen ikke kom helt uventet på ham. Runar Landro blir 67 år i januar 2025 og vil dermed ha nådd pensjonsalder. Stillingen hans i ImF varer i utgangspunktet fram til 1. mars 2025.

– Vi var forberedt på at noe vil skje i januar neste år, men nå skjer det altså et halvt år tidligere, konstaterer Bjørntvedt.

Etter et eget ønske blir Landro stående i pastorstillingen ut juni måned.

– Vi er glade for at han dermed blir værende ut semesteret, sier Bjørntvedt.

I pastorteamet er det avklart at Andreas Bjørntvedt fortsetter som pastor/daglig leder og skal arbeide inn mot styret, mens Torgeir Lauvås, som begynte så seint som 1. oktober i fjor, overtar Runar Landros plass i eldsterådet fra og med juli måned. Anne Lene Otterøen fortsetter som familiepastor.

ImF-leder

Runar Landro begynte som ImF-leder i 60 prosent stilling 1. mars 2023. Sammen med Anja Ulveseth Heggen i 80 prosent stilling skulle han ta over generalsekretærfunksjonen etter Erik Furnes.

Oppgaven som ImF-leder ble enda mer omfattende og krevende enn det Landro hadde sett for seg, ikke minst knyttet til økonomiske utfordringer for sentralleddet. Som kjent er det innkalt til ekstraordinær generalforsamling (GF) for ImF 24. februar. Der vil ledelse og styre legge fram en plan for hvordan økonomien skal bringes på fote igjen. Som Sambåndet har skrevet, vil salg av eiendom være en viktig del av denne planen.

– Det er ikke vanskelig å se at han har jobbet mer enn 60 prosent for ImF. Han har alltid hatt en ekstrem arbeidskapasitet, så når han ikke får det til å gå opp, er det fordi stillingsstørrelsen i ImF er for lav, konstaterer Andreas Bjørntvedt.

Markering

Runar Landro opplyser til Sambåndet at ImF-styret valgte å øke stillingsprosenten hans til 80 i januar og februar blant annet på grunn av arbeidet knyttet til ekstraordinær GF. Samtidig gikk han da ned 20 prosent i stilling i Fredheim Arena.

Andreas Bjørntvedt sier at Landros avgang som pastor vil bli behørig markert på den siste gudstjenesten før sommeren.

Også publisert fredag 19.01.24: Tidligere bibelskolestudent med i The Voice.

STEMMEN: Liv-Margrethe Ulvund synger Trygve Skaugs "Voksesmerter" i TV2-programmet The Voice. FOTO: TV2 / Thomas Andersen

Ville gjøre noe gøy – meldte seg på The Voice

/1 Comment/i , /av

Tidligere student på Bildøy bibelskole, Liv-Margrethe Ulvund, hadde behov for å gjøre noe utenom det vanlige og meldte seg på The Voice. Forrige fredag gikk hun videre i sangkonkurransen på TV2.

I 2017-19 gikk Liv-Margrethe Ulvund på Bildøy Bibelskole. Forrige fredag kunne de som følger TV2-programmet The Voice («Stemmen» på norsk), se henne fremføre Trygve Skaugs sang «Voksesmerter». Hun imponerte dommerne med sin tolkning og gikk videre i programmet.

Når Sambåndet ringer, er Ulvund nettopp ferdig med arbeidsdagen på en barneskole, der hun jobber som vikarlærer.

– Det er ikke noe fast, det er bare en jobb ved siden av studiene, forteller Ulvund.

Hun er fra Gjerdsvika på Sunnmøre, har bodd i Bergen siden hun gikk på Bildøy Bibelskole, er utdannet musikklærer og tar nå master i musikk og ensembleledelse i Levanger. Det er et samlingsbasert studium der hun reiser til Trøndelag noen ganger i semesteret.

På Bildøy Bibelskole tok hun ikke musikklinja som man kanskje skulle tro, men Krik-linja.

– Grunnen til det, var at jeg gikk på musikklinje på videregående skole. Derfor ville jeg prøve noe nytt da jeg begynte på bibelskole, forklarer Ulvund.

Viktige år
– Hva har de to årene på Bildøy Bibelskole betydd for deg?

– Det var veldig viktige år for både personlig vekst og vekst i troen. Jeg vil si at det dannet grunnlaget for min kristne tro for resten av livet. Det var der jeg fant ut hva det vil si å ha en personlig relasjon til Jesus. Jeg ble mer frimodig og våget å be høyt og ha bibeltimer og andakter. Jeg vokste utrolig mye på de to årene. Det var trygge rammer der en kunne bli utfordret. Det er nok det som sitter mest igjen, at jeg fikk vokse mye både i troen og som person.

PROMOTERING: Liv-Margrehte Ulvund håper deltakelsen i The Voice kan gi henne flere musikkoppdrag. FOTO: TV2 / Thomas Andersen

Spennende
– Hvorfor meldte du deg på The Voice?

– Det er fordi jeg har tenkt på det en stund, men jeg har aldri tort på grunn av nerver. Jeg er glad for at jeg er blitt pushet av venner, og jeg tenkte at «nå har jeg sjansen». Nå fikk jeg lyst til å gå litt mer for musikken, og jeg hadde egentlig behov for å bare gjøre et eller annet litt spennende, sier Ulvund

– Det er en kjempefin måte å promotere seg selv på og kanskje få litt flere oppdrag. Det var også litt av målet, legger hun til.

Foreløpig har hun ikke fått flere oppdrag, men hun understreker at hennes opptreden i The Voice er noe ganske nytt.

– Men jeg håper jo det blir flere oppdrag, gitt at jeg kommer videre. Hvis en kommer på skjermen flere ganger, blir kanskje sjansen større for at en kan bli lagt mer merke til og at en kan bli mer synlig i musikkmiljøet.

Nye relasjoner
– Hva betyr det for deg å delta i The Voice?

– Til nå har det betydd nye relasjoner og mange delte erfaringer. Det var kanskje litt uventet at jeg skulle møte så mange folk som jeg ellers ikke ville ha møtt, og at vi har kommet så godt overens alle sammen, for vi er jo folk fra veldig mange forskjellige miljø og plasser. Det å ha møtt så mange fine folk, har betydd veldig mye. Målet er også å gjøre noe gøy og nytt.

Ulvund føyer til at hun prøver å gjøre en grei figur på fjernsyn og fremme gode verdier.

– Det er også noe jeg har lyst til å prøve å få til.

Musikksmak
I flere år har Ulvund sunget i ImF-koret Divisi, og hun er fast lovsangsleder i Salem Misjonskirke i Bergen. I fjor ledet hun lovsangen på ungdomsfestivalen UL i Stavanger, og det skal hun også i år.

– Musikksmaken har endret seg litt gjennom årene. Hvis jeg har behov for å høre på noe som skal få meg til å føle meg god innvendig, er jo lovsang nummer én. Etter hvert som jeg er blitt mer musikkinteressert, har jeg gått mer inn i popverdenen og blitt mer opptatt av det instrumentale. Jeg er kanskje begynt å bli litt mer nerdete. Det å være litt nerdete synes jeg er litt kjekt.

– Hva betyr musikk for deg?

– Det som jeg synes er fantastisk med musikken, er at den kan gi noe uansett hvor du er hen i livet, hvilket sted du er på og hva slags humør du er i. Du føler den gir deg noe, uansett.

Berøre
– Hvorfor valgte du Trygve Skaug sin sang «Voksesmerter»?

– Grunnen var at jeg ville ha en låt som kunne appellere til folk. Jeg opplever at den kan ha noe å si uansett hvem som hører den. De viktigste øyeblikkene er de som oppstår når du hører noe som treffer deg og du føler at du blir berørt. Det var det som var målet. Jeg ville synge om et eller annet som berører folk. Den sangen opplever jeg har et sterkt budskap, og jeg tenkte at kanskje er det noen som trengte å høre akkurat denne sangen.

– Er målet ditt å kunne leve av musikken?

– Jeg tror målet er å kunne leve som musikklærer. Jeg trives veldig godt som lærer. Noen stor artist har jeg vel ikke mål om å bli, men å være litt freelancer ved siden av, det er absolutt en drøm. Litt lærerjobb og litt musikk, det hadde vært midt i blinken, sier Liv-Margrethe Ulvund.

AWANA: – Gleden ved å samle så mange organisasjoner og kirkesamfunn, er spesiell for Awana, sier daglig leder Lars Dale. Bildet er fra ImFs lederkonferanse i november 2023. I bakgrunnen Aud Karin Kjølvik Ringvoll. FOTO: PETTER OLSEN  

Disippel for en tid som denne

/0 Kommentarer/i , /av

Awana DNA-konferansen 27. januar vil handle om disippelgjøring og hva som betyr noe når gjelder å skape varig tro i dagens barn og unge.

– Det er fantastisk å oppleve å samle mange barne- og ungdomsledere. Gleden ved å samle så mange organisasjoner og kirkesamfunn, er spesiell for Awana. Det sier daglig leder for Awana, Norge, Lars Dale, til Sambåndet.

Påmeldingsfristen til konferansen for 2024 går ut fredag kveld, 19. januar. Antall deltakere nærmer seg 200.

Støtte
Awana Norge eies av ImF med ImF-Ung som en av flere partnerorganisasjoner. For at så mange som mulig av ledere i lokallag innmeldt i ImF-Ung skal kunne delta på konferansen, har ImF-Ung en ordning hvor en kan søke om å få sponset kursbilletter. Lag som allerede er medlemmer av Awana, kan sponses inntil fem personer, mens lag som ikke er medlem i Awana, sponses inntil ti personer. De som vil søke om støtte, melder seg på konferansen innen fristen 19. januar – legger ut for billettene selv og søker om støtte i ettertid, innen 9. februar 2024.

Program
Temaet for konferansen er «For en tid som denne», og det vil handler om disippelgjøring for den tiden vi lever i. Det blir besøk fra Awana internasjonalt ved Mike Handler (Chief Information Officer), som blant annet vil løfte frem betydningen av å kjempe for familiene. Daniel Sæbjørnsen, pastor i Passion, er en annen foredragsholder, og han vil snakke om hvordan formidle evangeliet i et språk som barn og unge kan forstå.

Disippelgjøring
– Hvorfor handler det om disippelgjøring? 

– Awana ønsker å arbeide strategisk klokt. Mange opplever at de unge forsvinner ut fra kirken når de fyller 19 år, og forskning viser at 50–70% forsvinner ut når de fyller 19 år. Derfor er det viktig med disippelgjøring. Vi har et mål om de unge skal eie sin egen tro når de fyller 19 år, og at den troen skal være mobil og slitesterk, sier Dale. 

Det er noe av det Andreas Bjørntvedt, pastor i Fredheim Arena, forsker på. På Awana DNA-konferansen vil han dele funn fra sin pågående forskning: «Hvem betyr noe for etablering av tro, og hva kjennetegner dem?»

Mobil og slitesterk
– Hva vil det si at barn og unge skal eie sin egen tro og at troen skal være mobil og slitesterk? 

– Å eie sin egen tro vil si at dette er min tro, ikke mammas og pappas tro. I gamle dager snakket vi om «personlig kristen». «Mobil» vil si at når de flytter hjemmefra til et annet sted, tar de med seg troen dit de flytter. Troen er ikke avhengige av menigheten hjemme. «Slitesterk tro» innebærer at de er trygge i troen, og at de har lært seg trosforsvar og å stå på troen i møte med en kultur som kan være utfordrende. 

– Hva er målet med konferansen? 

– Det er å sette mot i hverandre og gi nyttige verktøy til å arbeide klokt inn mot barn og unge, og at alle får en berøring av Gud til den tjenesten de står i, svarer daglig leder Lars Dale i Awana Norge.

KARMØY: Maria Nordstrand kan fortelle at opptil 400 barn og unge er innom Åkra bedehusforsamling i løpet av en uke. FOTO: PRIVAT

 

Karmøy

Åkra bedehusforsamling startet opp med trosopplæringsopplegget Awana høsten 2023 og blir godt representert på Awana DNA-konferansen 2024. 

Maria Nordstrand som er kontaktperson for barne- og ungdomsarbeidet i Åkra bedehusforsamling på Karmøy, var første gang på Awana DNA-konferanse i januar i fjor. Hun var da sammen med åtte andre fra forsamlingen. 

– Vi syntes det var helt fantastisk at Awana har laget ferdig et undervisningsopplegg og med bøker som de har tilgjengelig, og at det legger vekt på tro i hjemmet. Det er en hjelp til å gi Jesus til barna, sier Nordstrand til Sambåndet.

Grundig
I fjor høst startet forsamlingen opp med Awana for de ulike aldersgruppene fra de minste og opp til ungdom. 

– Vi ønsket å satse på tro i hjemmet, så det å ha et opplegg for trosopplæring fra liten og opp til ungdom som Awana har, var midt i blinken for vår forsamling. Vi fikk også god opplæring og starthjelp fra Awana-ledelsen før oppstart. 

Ifølge Nordstrand er det opptil 400 barn og unge innom i løpet av uken i forsamlingen.

– Det er helt fantastisk å få en så grundig gjennomgang av den kristne troen for de ulike aldersgruppene, som Awana gir, synes Nordstrand.

Kan tilpasses
– Hvordan har det fungert så langt? 

– Opplevelsen er at det er godt med de ferdige oppleggene som vi kan hente andaktene ut fra og tilpasse. Jeg er en av dem som har andakt når det er undervisning, og det er flott at samtidig som det er ferdig opplegg, kan du også tilpasse det og gjøre det litt personlig, fremhever Nordstrand. 

Forsamlingen samarbeider med fire menigheter på Karmøy om konfirmantarbeidet, og i arbeidet bruker de Awanas konfirmantopplegg «Smak og se».

Ledere
– Hvordan er det med ledere for de ulike aldersgruppene? 

– Vi er heldige, for vi har en del ledere i hver aldersgruppe. Så må vi jo organisere med grupper på ulikt vis alt etter størrelsen på barnegruppa, men vi tilpasser det litt. I konfirmantarbeidet er vi over 15 ledere, og det er til sammen 37 konfirmanter på tvers av menighetene som møtes til undervisningskveldene.

Forventninger
Nordstrand skal på Awana DNA-konferansen neste helg. Der vil Åkra bedehusforsamling bli godt representert med hele 14 personer. 

– Hva slags forventninger har du til konferansen? 

– Det er å bli inspirert og få enda mer giv for det som vi har startet, og så gleder vi oss til å møte andre som brenner for barn og ungdom, sier Maria Nordstrand. 

En versjon av denne artikkelen ble først publisert i Sambåndet nr. 8/23, som kom ut like før jul.

SØR-ASIA: I India har det vært 2228 angrep på kirker. FOTO: Åpne Dører

Én av sju kristne blir forfulgt for sin tro

/0 Kommentarer/i , /av

UTVIDET MED KOMMENTAR Årets World Watch List (WWL) er preget av at mange tusen kirker ble ødelagt eller stengt i 2023. Åpne Dører mener norske myndigheter har en berøringsangst for religion.

Den årlige rapporten WWL utgis av Åpne Dører og dokumenterer forfølgelse av kristne og rangerer land etter alvorlighetsgraden av diskrimineringen og forfølgelsen.

Årets utgave som lanseres 17. januar, registrerer en syvdobling i antallet angrep på og nedstenging av kirker, kristne skoler og sykehus, fra 2110 i WWL 2023 til 14.766 i WWL 2024. Dette skjer i verdens to mest folkerike land, India og Kina, og i store områder i Afrika, sør for Sahara.

I 2023 økte forfølgelsen av kristne til 365 millioner, som er opp 5 millioner fra året før. Det vil si at én av sju kristne globalt opplever høye nivåer av forfølgelse og diskriminering på grunn av sin tro. Nord-Korea er nok en gang nummer én på listen. Landets kristne er tvunget til å praktisere sin tro i skjul og risikerer dødsstraff eller livstidsstraff i fangeleir om de blir avslørt.

Hovedtall
Andre viktige tall fra rapporten viser følgende:

  • 4998 kristne ble drept i trosrelaterte angrep globalt. Tallene er etter all sannsynlighet langt høyere, men mange tilfeller blir ikke rapportert.
  • Kristne som blir slått eller truet, har økt til 42.849 i WWL 2024 mot 29.411 rapporterte tilfeller året før. Det er en økning på 46 prosent.
  • Kristne som blir tvunget ut av hjemmet eller som har måttet gå i skjul, har mer enn doblet seg – til 278.716 i WWL 2024 fra 124.310 året før.
  • Angrep på kristne hjem steg med 371 prosent – 21.431 i WWL 2024 mot 4547 i WWL 2023.

Afrika sør for Sahara
Den religiøst motiverte volden ble intensivert i Afrika sør for Sahara i 2023. Radikale islamistiske elementer utnytter ustabile politiske forhold på tvers av det afrikanske kontinentet, noe som har åpnet for jihadistiske aktiviteter i for eksempel Burkina Faso, Mali, Mosambik, Nigeria og Somalia.

I den situasjonen er kristne spesielt utsatt, og regionen overgikk langt alle de andre med tanke på trosrelaterte drap. Mer enn 82 prosent av alle trosrelaterte drap på kristne i verden har skjedd i Nigeria.

I Etiopia har det vært en økning i antall angrep på kirker og skoler, og i Burkina Faso og Den sentralafrikanske republikk har det vært en økning i antall kristen-eide virksomheter som har blitt brent, plyndret eller konfiskert.

Fra utlandet

I tillegg bidrar utenlandsk innflytelse og innblanding til økt press på kristne. Franske tropper forlot Mali i 2022, og Wagner-gruppe overtok deres plass. For kristne har det betydd begrenset frihet, siden de er redde for å bli assosiert med vestlige interesser og ikke tør å varsle om overgrep begått av Wagner. Islamistiske grupper, menneskehandlere og kriminelle syndikater får operere ustraffet.

Asia
Kirker i India i Sør-Asia (2 228 angrepet) og Kina i Øst-Asia (anslagsvis 10 000 nedstengt) var mest utsatt for angrep eller nedstengning. Nesten 83 prosent av alle angrepne/nedstengte kirker var i disse to landene.

Situasjonen for kristne i India har i deler av landet blitt stadig verre og i andre deler forbedret. Episenteret for den økte volden mot kristne er delstaten Manipur mot grensen til Burma. I mai 2023 ble det som begynte som en strid mellom etniske grupper, raskt tatt over av hinduradikale grupper, som angrep kristne både i sin egen etniske gruppe og hos den overveiende kristne kuki-minoriteten. Resultatet var at 50.000 ble fordrevet, 400 kirker og et par tusen kristne eiendommer ble brent ned, og 160 kristne ble drept. Myndighetene gjorde lite eller ingen ting for å stanse angrepene.

Tusenvis av kirker i Kina er blitt stengt gjennom et sett med gamle og nye autoritære tiltak. Det har ført til at store uregistrerte ‘husmenigheter’, som tidligere møttes på hoteller eller i kontorblokker, er blitt tvunget til å splitte seg opp i et utall av mindre synlige husgrupper. Mange av de statlig godkjente kirkene har blitt tvunget til å stenge og slå seg sammen med større kirker.

Latin-Amerika
I Latin-Amerika hopper Nicaragua 20 plasser opp på WWL, fra nummer 50 til nummer 30 på listen. Ortegas regjering er blitt stadig mer fiendtlig mot kirken og mer åpenlys i sine angrep på Den katolske kirke. Biskopen av Matagalpa, Rlando Álvarez, ble i februar 2023 fratatt statsborgerskapet og dømt til 26 års fengsel for å ha forsvart menneskerettighetene. Universiteter og andre institusjoner som er knyttet til kirken, får sine registreringer annullert, og eiendommer og medier eid av kristne, blir konfiskert.

Midtøsten og Nord-Afrika
Den kristne tilstedeværelsen i Midtøsten og Nord-Afrika blir stadig mindre, og presset på de kristne øker.

Jordskjelvet i Tyrkia og Syria i 2023 gjorde den prekære situasjonen for kristne i Syria enda verre. Militante islamistiske grupper som er i opposisjon til Assads regime, som Hayʾat Taḥrīr al-Shām og IS, har revet eller tatt over historiske kirker.

Tyrkia fortsatte i 2023 med militære raid i Nord-Irak, der de fleste av Iraks kristne bor, for å bekjempe Det kurdiske arbeiderparti PKK. Kampene har hindret kristne som flyktet fra volden, i å vende tilbake til landsbyene sine.

Den algeriske regjeringen trappet opp sin kampanje for å bruke en lov fra 2006 for å stenge kirker som er knyttet til EPA (Église Protestante d’Algérie). Det har gjort rommet for kristne og kristent liv i Algerie enda mindre.

Libya havnet på tredje plass på WWL. I løpet av 2023 har hundrevis av migranter blitt vilkårlig arrestert av libyske myndigheter, deriblant også kristne fra land sør for Sahara og Egypt. Det har i flere år vært rapportert om omfattende menneskehandel, seksuell vold, tortur og utpressing i Libya. Kristne migranter er særlig utsatt for slike overgrep.

Håp
Det er to tegn til håp i WWL 2024. Det ene er at maliske velgere i juni 2023 godkjente en ny grunnlov som kan bane vei for sivilt styre. I den nye grunnloven er det en klar anerkjennelse av den kristne minoriteten. Det andre tegnet på håp er at Kongresspartiet slo det hindunasjonalistiske BJP ved valget i den indiske delstaten Karnataka våren 2023. Kongresspartiet har kommet med løfte om å revidere loven som forbyr konvertering.

Toner ned

– Norske myndigheter har en berøringsangst for religion. De nedtoner for ofte religiøse sider av konflikter internasjonalt, sier generalsekretær Morten Askeland i Åpne Dører til Kristelig Pressekontor.

I desember i fjor gikk Stefanusalliansen ut mot det de kalte taushet om vold mot kristne fra den norske utviklingsministeren under et nylig besøk til India. Generalsekretær Morten Askeland i Åpne Dører sier seg enig i kritikken.

– Vi har savnet at norske myndigheter på en tydeligere måte tar opp trosfrihet i samtaler med indiske myndigheter, sier han til KPK.

Stortinget

Videre viser generalsekretæren til det skriftlige svaret fra tidligere utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) av 30. august i fjor til stortingsrepresentant Dag-Inge Ulstein (KrF) angående den vanskelige situasjonen for religiøse minoriteter i India: «Vil Norge konfrontere India med undertrykkingen av religiøse minoriteter i landet og den ytterliggående hindunasjonalismen som særlig drives fram av regjeringspartiet BJP…?»

Utenriksministeren svarte blant annet: «India valgte i juli ny president fra en av landets minoriteter. Indias høyesterett er også aktiv for å sikre at religionsfriheten opprettholdes. Det er dermed også tegn som viser at India tar sine forpliktelser innen tros- og livssynsfrihet på alvor.»

Må utfordre

Morten Askeland kommenterer dette slik:

– India er en voksende stormakt med veldig god økonomisk utvikling og vekst, så vi forstår ønsket om å være på godfot med landet. Men samtidig med at man bygger bro til India, ønsker vi at Norge tar seg bryet med å utfordre dem til å bli flinkere på trosfrihet.

PRESENTASJON: Pastor Landro presenterer Fredheim Arenas nye diakoner, fra v. Anne Marie Stene Tørressen, Aasveig Obrestad Hauge, Geir Arne Egeland og Per Kåre Vatland. FOTO: Privat

Fredheim Arena vil bli bedre på å se mennesker

/0 Kommentarer/i , /av

Nå har Fredheim Arena fått fire nye diakoner som skal jobbe inn mot forsamlingens egne.

På gudstjenesten 7. januar i Fredheim Arena ble fire nye diakoner presentert for forsamlingen og bedt for. De fire er Anne Marie Stene Tørressen, Aasveig Obrestad Hauge, Geir Arne Egeland og Per Kåre Vatland. Anne Marie er allerede en del av staben, ansatt som kontorleder, og vil bruke noe stabstid på diakonalt arbeid. De tre andre vil være frivillige.

Pastor og daglig leder Andreas Bjørntvedt opplyser til sambaandet.no at alle fire i lang tid har vært sentrale og drevet med diakonalt arbeid, i likhet med andre.

Representanter
– Vi vet at disse fire, ved siden av en del andre i forsamlingen, går på besøk til ulike personer og har erfaring fra omsorgs- og bønnearbeid. De har et hjerte for de eldre i forsamlingen. Det falt veldig naturlig at det ble disse fire som ble valgt, og de svarte ja med en gang. Det er vi takknemlig for, og det er med på å bekrefte noe vi tenker de allerede er, sier Bjørntvedt.

Han fremholder at de fire nå får den rollen at de som diakoner representerer Fredheim Arena når de møter personer. Det vil også bli opprettet et internt diakoniråd som de sitter i.

– Hva skal de gjøre konkret?

– Det er spesielt interndiakoni. Det betyr at de skal arbeide særlig inn mot eldre, syke, ensomme og mennesker i sorg knyttet til ulike situasjoner, og som har tilknytning til forsamlingen.

Oppfølging
– Hvorfor får dere fire diakoner akkurat nå?

– Det er fordi at vi har et ønske om i større grad å se og møte mennesker, slik Jesu møtte mennesker, særlig de som har et særlig behov for å bli sett. Så har vi sett gjennom flere år at vi ikke har klart å følge opp godt nok når folk havner i sykdom eller de mister noen. Dessverre har det druknet i alt det andre, og det tar vi selvkritikk på og kjenner at det er behov for å ha et bedre system på det.

– Det har vært litt tilfeldig hvordan oppfølgingen blir?

– Vi har prøvd å følge opp, men i enkelte tilfeller har vi opplevd at det har sviktet, ja, og det er ikke alle ting vi får med oss heller. Vi er nødt til å få et bedre system på det. Dette er den måten vi besvarer det på, og som vi tror vil være tjenlig for forsamlingen, sier Bjørntvedt.

Samarbeid
Diakonene vil ha tett samarbeid med både eldsteråd og pastorteamet. Erfaring vil vise hvor tidkrevende denne tjenesten blir.

– Vi vil være i tett dialog med diakonene om dette – vi må passe på at vi ikke overbelaster dem, sier han.

– Vi vet at det allerede foregår mye interndiakoni, fra mange forskjellige. Det er mange som går på besøk, og det er ikke alt vi har oversikt over. Målet er ikke at disse fire skal gjøre alt, men de skal gjøre noe, og så skal de være bindeledd mellom alle de som gjør noe av dette frivillig allerede, og slik skape en oversikt, sier Andreas Bjørntvedt.

MØTE OM GAZA: Norges utenriksminister Espen Barth Eide (t.h.) hilser på sin kollega fra de palestinske selvstyremyndighetene, Riad al-Maliki. FOTO: Killian Munch/Utenriksdepartementet

Samme gamle lekse mens palestina-arabere dør

/0 Kommentarer/i , , /av

KOMMENTAR Meningsløs politisk prestisje framstår viktigere for verdenssamfunnet enn å tenke nytt for å redusere lidelsene for sivilbefolkningen på Gazastripen.

«Hvor blir det av det internasjonale samfunnet? Og araberne?» Wael al-Mamlouk roper ut i fortvilelse i en reportasje på Dagsrevyen 7. januar. Palestina-araberen har dessverre liten grunn til å håpe på hjelp fra noen av dem.

Et møte i Oslo 15. desember i fjor er ett eksempel på dette. Den norske utenriksministeren, Espen Barth Eide (Ap), møtte arabiske kolleger samt utsendinger fra en rekke nord-europeiske land.  Ifølge NTB var «et viktig tema hvordan man skal komme videre på veien til en tostatsløsning».

Mer av det samme som man har snakket om i tiår etter tiår, altså.

Mer av det samme som man har snakket om i tiår etter tiår, altså, selv om det burde være innlysende for enhver at ikke engang det splittede palestina-arabiske lederskapet i realiteten ønsker seg en «tostatsløsning» slik det internasjonale samfunnet ser den for seg. Det eneste akseptable for PLO/Fatah (Judea og Samaria – «Vestbredden») og Hamas (Gazastripen) er én stat, en palestina-arabisk en, «fra elven til havet». Hvordan skal Israel kunne gå med på det?

Mens verdens ledere repeterer gamle synspunkter i det som framstår som et spill for galleriet, utkjemper Israel en forsvarskrig mot Hamas etter terrororganisasjonens bestialske angrep på Sør-Israel 7. oktober i fjor. Skal vi tro Hamas-kontrollerte helsemyndigheter, er over 20.000 drept på Gazastripen (tallene skiller ikke mellom stridende og sivilbefolkning) og ytterligere tusener skadet eller savnet. Det smerter å se bildene dag etter dag, også for oss som er venner av Israel.

Det smerter å se bildene dag etter dag, også for oss som er venner av Israel.

Forslag

13. oktober, bare seks dager etter at forsvarskrigen startet, la Etterretningsdepartementet i Israel fram et dokument der man konstaterte at det er «et behov for å evakuere den ikke-stridende delen av befolkningen fra krigsområdene» på Gazastripen, og at «Israel bør agere» med tanke på dette. Jeg har lest dokumentet i en uoffisiell engelsk oversettelse, utført av den venstreorienterte israelske nettpublikasjonen +972 Magazine.

Dokumentet inneholder tre forslag til hvordan Israel kan forholde seg til sivilbefolkningen. Det som har vakt mest oppmerksomhet, er forslag C, som beskriver en evakuering av sivilbefolkningen fra Gazastripen til Sinai-ørkenen i Egypt. I første fase ser departementet for seg at det etableres teltbyer, deretter en humanitær sone og konstruksjon av byer i nordre Sinai.

Motstand

Da forslaget ble kjent, møtte det sterk motstand fra verdenssamfunnet. Nordmannen Tor Wennesland har siden 2020 vært FNs spesialkoordinator «for fredsprosessen i Midtøsten». Han uttalte til Minerva 18. oktober at den israelske regjeringen tok kontakt med ham for å be FN hjelpe til med evakueringen. Ifølge Minerva skulle forflytningen bare vare så lenge krigen holdt på (det kan riktignok settes spørsmålstegn ved om Israel ser for seg at befolkningen vender tilbake etter en evakuering).

– Vi ville aldri legge til rette for en slik plan, er Wennesland sitert på. Årsaken til avvisningen er frykt for en ny «Nakba» – katastrofen – i 1948. 700.000 palestinaarabere flyktet eller reiste da frivillig fra det som ble den gjenopprettede staten Israel.

Press

Israel ble utsatt for sterkt press, fra blant andre USAs president, til å si at forslaget om forflytning ikke var deres offisielle politikk. I stedet for å hjelpe sivilbefolkningen på Gazastripen, avviser verdenssamfunnet forslaget ved bruk av retorikk om «etnisk rensing». I mellomtiden dør stadig flere.

I stedet for å hjelpe sivilbefolkningen på Gazastripen, avviser verdenssamfunnet forslaget ved bruk av retorikk om «etnisk rensing».

På det nevnte møtet i Oslo er utenriksministeren til de palestinske selvstyremyndighetene (PA), Riyad al-Maliki, sitert slik av NRK: «Vi må unngå fordriving av palestinere fra øst til sør og fra sør til Sinai. Vi må også beskytte de uskyldige sivile i Gaza.» Men hvordan vil han «beskytte»?

Norges utenriksminister mente, ifølge NTB, at «Israel gjør det veldig vanskelig nå. Det er en så total ødeleggelse i det nordlige Gaza at det er vanskelig å se for seg hva man skal flytte tilbake til.» Espen Barth Eide la til: «Det er klart at livsbetingelsene blir så vanskelige at etter hvert kan folk begynne å flytte på egen hånd, og da er det jo ikke lenger nødvendigvis et palestinsk område.»

Viktigere enn å berge palestina-arabiske liv synes det altså å være at Gazastripen forblir ‘et palestinsk område’.

Verken al-Maliki eller Barth Eide kommer sivilbefolkningen på Gazastripen til hjelp med slike uttalelser. Viktigere enn å berge palestina-arabiske liv synes det å være at Gazastripen forblir «et palestinsk område». Den erfarne norske utenrikspolitikeren liker også dårlig at innbyggerne på Gazastripen kan komme til å flytte fra krigsområdet på egen hånd. Jeg spør meg om det er til den håpløse politiske saken eller til den lidende sivilbefolkningen utenriksministrene al-Maliki og Barth Eide har sin lojalitet.

Én ting er at terroristene i Hamas har forsøkt å hindre sin egen sivilbefolkning i å forflytte seg. Men at også Norges utenriksminister Espen Barth Eide snakker som om det er et overordnet mål å holde folket tilbake i en krigssone, er en ganske annen. Ser han ikke det tragikomiske i en slik uttalelse?

Utenriksminister Espen Barth Eide snakker som om det er et overordnet mål å holde folket tilbake i en krigssone.

Ikke uhørt

De to andre forslagene fra det israelske Etterretningsdepartementet innebærer begge at sivilbefolkningen blir værende, slik verdenssamfunnet – arabiske land inkludert – altså ønsker. – Vår vurdering er at evakuering sannsynligvis vil føre til færre skader blant sivilbefolkningen sammenlignet med forventet skadeomfang dersom befolkningen blir værende, skriver departementet.

Ville så en slik evakuering fra en krigssone være uhørt? Nei. Etterretningsdepartementet viser til at noe tilsvarende har skjedd både i Syria, Afghanistan og nå senest i Ukraina. Departementet mener også at USA tenkte på samme måte i Irak i 2003.

Ville så en slik evakuering fra en krigssone være uhørt? Nei.

Egypt

Egypt regjerte på Gazastripen fra 1948 til 1967. Sammen med Israel håndhever landet en blokade som skal hindre at våpen og materialer som kan brukes til krigføring og produksjon av våpen, føres inn til Gazastripen.

Det israelske kulturmagasinet Mekomit lenker til en artikkel i Israels fremste finansavis, Globes. Der framgår det at den egyptiske presidenten Abdel Fattah el-Sisi i 2014 foreslo å femdoble størrelsen på Gazastripen ved nettopp å utvide til Sinai-halvøya og etablere en uavhengig palestinsk stat der.

Motstanden fra alle parter nå om å gjennomføre en evakuering til egyptiske Sinai, framstår etter dette enda hulere.

Ifølge avisen var forslaget støttet av USA, og statsminister Benjamin Netanyahu i Israel skal ha vært holdt orientert. Motstanden fra alle parter nå om å gjennomføre en evakuering til egyptiske Sinai, framstår etter dette enda hulere.

Planen til Egypts president i 2014 gikk videre ut på at de palestinske flyktningene (fra 1948) skulle returnere til denne staten i Sinai, som ville være demilitarisert. I tillegg ville de palestinske selvstyremyndighetene få autonomi i palestinske byer i territoriene. Til gjengjeld skulle palestina-arabernes president, Mahmoud Abbas, gi opp sitt krav om å gå tilbake til ’67-grensene.

At verdenssamfunnet ikke er villig til å sørge for at palestina-araberne får en framtid ut fra en annen tenkning, er for meg uforståelig.

Det er ikke veldig overraskende at Abbas nektet å gå med på dette. For det viktigste for det palestina-arabiske lederskapet synes å være å opprettholde sine egne privilegier. De bryr seg ikke om at de holder egen befolkning som gisler for sin umulige kamp for det som i realiteten er en énstatsløsning i Midtøsten der Israel ikke skal ha noen plass. At verdenssamfunnet ikke snart er villig til å skjære gjennom dette og sørge for at det palestina-arabiske folket får en framtid ut fra en annen tenkning, er for meg uforståelig.

Angrepet 7. oktober viste at Israel – som for øvrig heller ikke er uten tap av menneskeliv- ikke kan stanse forsvarskrigen før Hamas’ militære evne og terrororganisasjonens muligheter til å styre Gazastripen, er eliminert. Det kan dessverre ennå ta lang tid. I mellomtiden lider sivilbefolkningen fordi verdens politikere er mer opptatt av å tviholde på sin foretrukne «løsning» enn å handle ut fra kjente alternativer.

I mellomtiden lider sivilbefolkningen fordi verdens politikere er mer opptatt av å tviholde på sin foretrukne «løsning» enn å handle ut fra kjente alternativer.

Det innebærer at verken det internasjonale samfunnet eller araberne kommer dere til hjelp, Wael al Mamlouk. Og det er stor synd.

Tidligere kommentarer etter krigsutbruddet 7. oktober:

Nå må israelerne samle seg (07. oktober)

Hamas’ dager er talte (10. oktober)

To stater er ingen løsning (18. november)

Kommende kommentar: Begår Israel krigsforbrytelser på Gazastripen?

ILLUSTRASJON: ImF Rogaland

Slik ser de for seg nye ImF Rogaland

/0 Kommentarer/i , /av

Kretsen består, men i redusert form der flere oppgaver flyttes over i nettverk som lokale enheter kan knytte seg til mot betaling. Det er hovedtrekk i forslaget til omorganisering fra prosessgruppa i ImF Rogaland.

I juni i fjor sa kretsstyreleder Egil Vigdel til sambåndet.no at det kunne bli en aktuelt med en prøveordning i ImF Rogaland, og at nettverksmodellen kunne være fornuftig. Den konkrete bakgrunnen da var nyheten om at kretsleder Torgeir Lauvås skulle bli pastor i Fredheim Arena.

«Mer misjon – fornyet organisasjon»

Arbeidet startet imidlertid allerede våren 2020, da det ble valgt en prosessgruppe på årsmøtet for ImF Rogaland. Foranledningen var anmodningen på generalforsamlingen for ImF i november 2019 til alle dei ti kretsene om å «gå inn i ein forpliktande prosess … for å finne fram til ein mest mogleg tenleg organisasjon og struktur for å nå lengst mogleg med vårt misjonsoppdrag».

Det første konkrete resultatet av denne prosessen var at Sogn og Fjordane Indremisjon i fjor høst som kjent valgte å oppløse seg selv som juridisk enhet og legge arbeidet direkte under ImF sentralt, med virkning fra 1. januar 2024.

Forslag

Neste krets ut med forslag til konkrete forandringer er altså ImF Rogaland. Onsdag 10. januar ble et 12 siders dokument sendt ut til alle forsamlinger, foreninger og kontaktpersoner. I dokumentet legger prosessgruppa fram sine anbefalinger til endringer i kretsen.

I 2023 var det sju lag, 13 forsamlinger og 27 kontaktpersoner tilknyttet kretsen ImF Rogaland. Prosessgruppa legger opp til at forsamlinger og lag fortsatt skal være innmeldt i kretsen, men at de knytter seg til nettverk som er relevante for deres eget arbeid. I tillegg ser gruppa for seg at det opprettes økonomiske støttenettverk for leirdrift og administrative fellesoppgaver.

Nettverk

Nettverkene skal ta seg av bestemte arbeidsoppgaver. Eksempler er sjelesorgarbeid, forsamlingsutvikling og nyplanting, forkynnerressurser, smågruppearbeid, stabsutrustning og kollegafellesskap, diakoni, bønnearbeid, barnearbeid og Awana, konfirmantarbeid, evangelisering og tilsyn og eldstefunksjon.

Hvert nettverk får en nettverksleder. Vedkommende skal være en ansatt i eller frivillig ressursperson i et lokalt forsamlingsarbeid. Nettverkslederen knyttet til seg ressurspersoner og danner en ressursgruppe som leder nettverket. Nettverkslederen rapporter til kretslederen for ImF Rogaland.

I hvert nettverk skal det være en årlig samling med undervisning, inspirasjon og erfaringsdeling. De lag og forsamlinger som knytter seg til nettverket, betaler en årlig avgift for dette som bestemmes utfra enhetens størrelse. Mer om det senere.

Krets

Når det gjelder kretsen, skal den fortsatt ha en kretsleder/daglig leder, men i en deltids- og åremålsstilling (fire år). Også kretsleder skal være ansatt i eller ha en sentral lederrolle i en av kretsens innmeldte forsamlinger eller lag. Kretslederen ansettes i kretsen og bør være leder for minst ett av de nevnte nettverkene.

Et kretsråd skal erstatte dagens kretsstyre. En valgkomité, utpekt av årsmøtet, innstiller til valg av kretsråd. De fire medlemmene som velges, bør alle være ansatt eller ha en sentral lederrolle i lokalt indremisjonsarbeid.

Årsmøtet blir fortsatt øverste organ. Det skal avholdes innen utgangen av april som del av en lederdag som samler alle nettverkene.

Stab

I tillegg til kretsleder ser prosessgruppa for seg at det om nødvendig kan ansettes en person til å utføre administrative oppgaver. Om det er økonomi til det, kan det også åpnes for å ansette folk i kretsen til å lede noen av nettverkene.

De som ansettes i prosentstillinger i kretsen, bør uansett være ansatt i eller ha en aktiv hovedlederrolle i lokalt bedehusarbeid.

Leirplassen skal ledes av et eget styre som utpekes av kretsrådet og «bør ha en balanse mellom stab og frivillige» som gjør at den kan driftes i økonomisk balanse.

Fadderforsamling

I dokumentet oppfordrer prosessgruppa til at små, lokale bedehusfellesskap samarbeider med nærliggende og lignende fellesskap om fellesmøter på ett av bedehusene i tillegg til sine egne møter.

Et slikt samarbeid mellom to eller flere mindre bedehusfellesskap bør igjen knyttes opp mot en større nærliggende forsamling. Den store forsamlingen får da en fadderrolle som blant annet innebærer jevnlige «storgudstjenester».

Økonomi

Som nevnt foreslår prosessgruppa å opprette to støttenettverk for henholdsvis krets- og nasjonaldrift og for leirarbeid og drift av Ognatun. Fast givertjeneste fra enkeltpersoner til kretsen blir også opprettholdt.

Alle innmeldte forsamlinger, lag og kontaktpersoner i ImF Rogaland må knytte seg til kretsnettverket. Forsamlinger betaler forslagsvis 10.000 kroner per år, eventuelt 7500 dersom forsamlingen er innmeldt i flere organisasjoner. Har forsamlingen flere enn 200 medlemmer, økes avgiften med 50 prosent.

Indremisjonslag betaler forslagsvis 5000 kroner per år, mens kostnaden for kontaktpersoner settes til 3000 kroner i året. Satsene kan bli justert fram mot kretsstyremøtet 21. mars.

Fra disse pengene skal det betales et kretsbidrag til ImF sentralt til drift av nasjonale tiltak. Det skal erstatte dagens misjonstilskudd.

Framdrift

På årsmøtet for ImF Rogaland 23. april foreslår prosessgruppa at det velges et kretsstyre som vanlig. Men årsmøtet skal stemme over et forslag om at styret går inn i en trinnvis endringsprosess.

Som kjent er Torgeir Lauvås utleid fra Fredheim Arena til kretsen fram til årsmøtet for 2024. 29. juni sa kretsstyreleder Egil Vigdel til sambåndet.no at det også etter dette ville være behov for kretsleder «i en eller annen form». Prosessgruppa legger opp til å ansette kretsleder i 50 prosent etter at utleieperioden til Lauvås er over. Ansettelsen blir i form av en treårig prosjektstilling som skal lede endringsprosessen.

Tre år

Kretsstyret skal i 2024 etablere de to nevnte støttenettverkene og invitere de lokalene enhetene inn i disse. Styret skal også etablere to av de øvrige nettverkene, der ett ledes av kretsleder og det andre av en leder i et lokalt arbeid.

I 2025 skal det etableres inntil tre nettverk til samt en ny lederkonferanse i Rogaland i mars der årsmøtet skal avholdes. På dette årsmøtet skal det nye kretsrådet velges, med interimstatus.

På kretsårsmøtet i 2026 skal det fremmes et forslag om nye lover for ImF Rogaland for å organisere og drifte kretsen etter den beskrevne nettverksmodellen.

Høring

Det blir såkalte høringsmøter for innmeldte lag, foreninger og forsamlinger allerede 16. og 23. januar. Kretsstyret og prosessgruppa skal lage en innstilling til årsmøtet som må være klar innen midten av mars.

– Poenget med endring må uansett være at lag, foreninger og forsamlinger skal oppleve at de får mer relevant hjelp til misjonsarbeidet, sa kretsstyreleder Egil Vigdel til sambåndet.no 29. juni i fjor.

GUDS ORD: – Inspirasjonen gjør hele Bibelen til en levende bok, mener informasjonsleder i Misjonssambandet, Espen Ottosen. FOTO: PETTER OLSEN

Skremt av kristnes bibelsyn

/0 Kommentarer/i , /av

Langt inn i bedehusmiljøer utfordres tanken om at Bibelen er øverste autoritet i spørsmål som angår lære og liv, tro og teologi, konstaterer informasjonsleder Espen Ottosen i Misjonssambandet. 

 – Jeg blir av og til overrasket og litt småskremt når noen kristne sier noe slikt som at «Bibelen er en gammel bok som må leses med korrekturblyant», eller at «Det er så mye vanskelig i Det gamle testamente at det leser jeg ikke». Da sier de egentlig at Bibelen ikke er øverste autoritet, påpeker Ottosen. 

Sammen med Dagen-kommentator Sofie Braut var informasjonslederen i Misjonssambandet foredragsholder på forsamlingsnettverket på ImFs lederkonferanse 2023. Temaet var hvordan vi kan bygge forsamlinger «som frimodig forkynner og lever ut Guds gode ordninger i en etterkristen kultur».  

Anklager 

Lørdag 4. november underviste Espen Ottosen om grunner til at vi kan stole på Bibelen. Det settes spørsmålstegn ved det ut fra flere vinklinger. Noen spør om vi kan stole på Bibelen dersom den inneholder feil. Kan vi stole på en bok som er gitt oss i en helt annen tid? 

– Den nye anklagen mot Bibelen er at den inneholder så mye umoral, så som folkemord i GT, polygami, kriger og fysisk avstraffelse av barn. Noen vil også si at forsoningen er umoralsk ved at Gud mishandler sin sønn, atter andre at Bibelen er fordømmende med tanke på homofili. Hva hjelper det å si at du kan stole på Bibelen når det i praksis viser seg at den tolkes veldig ulikt, spurte Ottosen. 

Den vanligste måten å svare på, framholdt samfunnsdebattanten, er å trekke fram tekster fra Bibelen som sier at den er Guds ord. – Men det kan oppleves som et «god dag mann, økseskaft»-svar. Løsningen er å håndtere hver anklage for seg, mente Ottosen. 

Makt 

Han ga det han kalte «et negativt svar»: – Alternativene til å stole på Bibelen er så utrolig mye verre. Det kan være vanskelig å stole på Bibelen, men dersom vi skal velge ut hva som er rett der, gir det mennesker stor makt. Hva er poenget med å si at du tror på den kristne Gud hvis du må innrømme at det ikke er sikkert at det er Bibelens Gud du vil tro på, spurte Ottosen retorisk. 

I tillegg til utfordringen med sviktende bibeltroskap også i bedehusmiljøer, konstaterte informasjonslederen at det er vanskelig å få norske teologer og kirkeledere til å innrømme at Bibelen ikke er øverste autoritet for dem.    

– I Danmark er det mer vanlig å si at man ikke har et konservativt bibelsyn. Det er ærligere enn å tviholde på, slik liberale krefter i Den norske kirke (DNK) gjør, at de bare «tolker Bibelen annerledes», observerer Ottosen. 

Undergrave 

Han mener det som er mest krevende i dag, er hva som egentlig er forskjellen på å si at man bare tolker Bibelen forskjellig, og det å undergrave Bibelens autoritet. Et eksempel på det siste er å si at Bibelen inneholder motsetningsfylte ting i tekster som berører liv og lære.  

– Noen ganger tolker vi ikke ulikt, men har likevel en helt annen holdning til Bibelen. Vi må undersøke grundig hva slags argumenter vi møter. Er det et tolkningsargument eller der det undergraving av Bibelens autoritet? 

Det mest opplagte eksempelet på undergraving i dag er ifølge informasjonslederen påstanden om at Bibelen er så variert og sammensatt og selvmotsigende at vi må velge hva vi skal tro på og hva vi skal forkaste.  

– For eksempel tror jeg ikke en eneste teolog vil si at det ikke står noe om fortapelse i Bibelen. Man sier i stedet ting som at «det er så mange perspektiver i Bibelen». 

Kjennetegn 

En annen tendens i dag er å holde menneskers erfaring opp mot Bibelen. – Jeg har merket meg at når teologer bruker uttrykket «det bibelske materialet», kan du være sikker på at du står overfor en liberal teolog. Da har de for sin egen del sortert ut fra Bibelen det de oppfatter som problematisk, framholdt Ottosen. 

Uttrykket «dobbelt forfatterskap» betyr at Bibelen består av Guds ord og menneskers ord.  

– Liberale teologer mener de kan skjelne mellom de to. Men jeg tenker at inspirasjonen gjør hele Bibelen til en levende bok, framholder Espen Ottosen, som for øvrig selv er utdannet både teolog og filosof. 

Først publisert i Sambåndet nr. 8/23, som kom ut 20.12.23.

Det ble debatt om denne artikkelen på ImFs Facebook-profil.