SOFAPRAT: Jostein Åsen i samtale med møteleder Torgeir Lauvås om bedehusfestivalen. FOTO: Brit Rønningen

Lager bedehusfestival for mer fellesskap

Finsland bedehus inviterer til festival for at nye mennesker skal få mulighet til å komme inn på bedehuset og finne sin plass der.

LYNGDAL: Ungdomsarbeider Jostein Åsen på Finsland bedehus i Kristiansand kommune (tidligere Songdalen) er sofagjest på kveldsmøtet 6. juli på Lyngdal Bibelcamp for å fortelle om bedehusfestivalen som Finsland bedehus skal arrangere 24.-27. august.

– Det er første gang vi arrangerer bedehusfestival, og det er kanskje første bedehusfestival i det hele tatt, sier Åsen til sambåndet.no etter kveldsmøtet.

Han understreker at det ikke er hans idé, men en felles tanke på bedehuset.

Mulighet
– Hvorfor bedehusfestival?

– Det er en mulighet for nye å komme inn på bedehuset. Vi gjør det for at folk skal få møte Jesus. Festivalen er også en måte å presentere arbeidet på bedehuset på.

Finsland bedehus har variert arbeid, som småbarnstreff, minisingers, søndagsskole, yngres, bibelgrupper for ungdom, samlinger for unge voksne og bibeltimer for voksne. Ifølge Åsen har Finsland bedehus rundt 100 medlemmer.

ØNSKE: Jostein Åsen ønsker at flere skal finne sin plass i fellesskapet på bedehuset. FOTO: Brit Rønningen

Engasjere seg
– Festivalen kan inspirere til å engasjere seg i kristent arbeid. Jeg møter folk som sier: «Det er ikke plass til meg. Jeg har ikke noe å bidra med.» Vi ønsker å vise at det er plass til deg i fellesskapet. Det er basert på dugnad, frivillig arbeid. Du kan bidra med det du kan, om det er snekring eller maling.

For å illustrere hvor viktig det er at folk opplever at det er plass til dem i fellesskapet, forteller Åsen om to ungdommer som ble kristne i bibelgruppa de gikk i.

– De kunne bidra med å være lydteknikere, og de synes det er stas å få være med. Nå føler de at de er en del av fellesskapet.

– Dere har kalt bedehusfestivalen «Hjertelys». Hvorfor det?

– Det viser til at Guds ord gir lys. Hjerte betyr kjærlighet. Vi er elsket så høyt at Jesus døde for oss.

Program
– Hva kan du si om programmet?

– Det blir møter med forkynnelse, seminarer, konserter og aktiviteter for barn og unge, som hoppeslott og volleyballturnering, forteller Åsen.

På bedehusets hjemmeside står det mer konkret at det blir møte med Rune Tobiassen som nylig har kommet ut med boken «17 grunner til at jeg er kristen», to seminarer med Leder i Heltfri.net, Alexis Lundh, seminar om kreativ formidling av Open Air Campaigners, seminar med Broken Chains MC-klubb og konsert med Justified og familien Børud og flere andre.

– Jeg vil takke bedehuset for at vi har mulighet til å arrangere noe som dette, sier Jostein Åsen.

BRO: Her jobbes det med rekkverket til broen mellom KVS Lyngdal og Solvang-eiendommen. FOTO: Brit Rønningen

KVS Lyngdal bygger bro fra øst til vest

Den planlagte broen mellom KVS Lyngdal og Solvang-eiendommen er ferdig. Nå jobbes det med å tilpasse veien på begge sider av broen.

LYNGDAL: Sambåndet.no meldte den 07.02.2022 om at den ImF-eide videregående skolen KVS Lyngdal, Statens vegvesen og Lyngdal kommune var blitt enige om de siste detaljene for å lage en bro mellom skolen og Solvang-eiendommen i vest, med fylkesvegen i midten.

Da sambåndet.no var der i starten av juli i år og tok bilde av broen, var den nesten ferdig, bare det siste arbeidet med å få ferdig rekkverket gjensto.

– Rekkverket er ferdig. Nå jobbes det med å tilpasse veien på begge sider av broen, sier rektor Ståle Andersen.

Åpning
– Når blir den helt ferdig?

– Vi tenker at det blir markert en åpning av broa en gang etter at skolen har startet opp i august.

I forbindelse med at KVS Lyngdal solgte 50 dekar til Anne-Cath Vestlys familiepark, som er under oppføring vest for skolen, kjøpte skolen en eiendom, Solvang, litt lenger sør, på samme side av fylkesvegen. Eiendommen brukes til skogbruk og beite, i tillegg til en hinderløype.

Tilgang
– Hva betyr denne broen for dere?

– Vi har fått tilgang på vestsiden på en helt annen måte enn før. Vi lager bro for å slippe å krysse veien, svarer Andersen.

I fjor var kostnadene med broen beregnet å være på 3,4 millioner kr.

– Prosjektet blir litt mer enn 3,4 millioner kr på, og på grunn av underskudd, økte strømpriser, renteøkning og redusert tilskudd har vi vært nødt til å ta opp lån, sier Ståle Andersen.

Andreas Kristiansen er redaktør i ImF-deleide Lunde Forlag.

Lunde Forlag med to stemmer av C.S. Lewis

Redaktør Andreas Kristiansen i Lunde Forlag hadde en drøm om å få gitt ut romtrilogi av C. S. Lewis på norsk. Nå er den første boken i trekløveret her.

Det er flere grunner til at Lunde Forlag nettopp i år har en satsing på bøkene til den britiske litteraturprofessoren og forfatteren C. S. Lewis, som kanskje er mest kjent for Narniabøkene. Redaktør Andreas Kristiansen forklarer overfor sambåndet.no:

– Det er 125 år siden han ble født og 60 år siden han døde. Det er et slags dobbelt jubileum, og det skal markeres på Veritaskonferansen i slutten av oktober på Bibelskolen i Grimstad.

Veritaskonferansen er en trosforsvarskonferanse med mange seminarer og forelesninger, og hovedgjesten i år er Alister McGrath fra England som er universitetsprofessor og spesialist på C. S. Lewis.

Apologetikkserie
Lunde Forlag gir ut et opptrykk av Lewis’ apologetikkserie på ni titler, i tillegg til to nye bøker, «Om salmene», som Kristiansen har oversatt, og «Om bønn».

– På den måten styrker vi serien og fortsetter den, fordi vi mener at C.S. Lewis er en av de viktigste stemmene vi har innen trosforsvar. Han lærer oss at vi kan våge å tenke logisk og klart om kristendommen og våge å utforske vanskelige spørsmål, fortsetter Kristiansen.

Forlagsredaktøren kommer med en morsom historie om C. S. Lewis da han var ung.

– Læreren hans skrev til faren at det vare bare to ting sønnen kunne bli, forfatter eller universitetsprofessor. Så ble han begge deler. Han egnet seg ikke til så mye annet.

Romtrilogi
Det er ikke bare C.S. Lewis sin apologetikkserie det satses på. Den første i hans romtrilogi, «Malacandra», er nå kommet ut. Den andre boken i serien kommer i høst, og nummer tre kommer i 2024. Kristiansen tror det er ukjent for folk flest at C. S. Lewis også skrev fantasy eller science fiction for voksne, og redaktøren er spent på hvordan rom-serien blir mottatt.

– Jeg hadde en drøm om å få gi ut romtrilogien og få den frem, fordi der er det en annen stemme enn den tørre stemmen som er i trosforsvarsbøkene. Der har han et univers som sprudler av liv, en planet som ikke har falt i synd, som har helt andre skapninger og som kan fortelle menneskene sannheter. Han pakker inn veldig mange spennende tanker i denne fantasifortellingen sin, forteller Kristiansen og føyer til:

– Lewis har fornuft og logikk i sine apologetikkbøker, og så har han denne fantasien og gleden over myter som han viser frem i Narniabøkene og i denne romtrilogien. Så det er både fornuft og fantasi.

Oversettelse
– Hvordan er det å oversette C.S. Lewis?

– Han er litteraturprofessor og spesialist i middelalderlitteratur. Han har ofte en del vanskelige referanser til gamle diktverk. Da må jeg hele tiden vurdere om jeg skal forklare i fotnoter hva det er snakk om. Så er jo utfordringen å få det både klart og forståelig på norsk. Noen ganger har han veldig gode hverdagslige bilder, andre ganger blir han veldig filosofisk og dyp og ikke alltid like lett å forstå. Det er både en glede og en utfordring å oversette ham.

– Hva betyr det for Lunde Forlag at dere har denne satsingen?

– Det er en stor satsing, og det betyr mye for oss at folk som ikke har oppdaget ham, kan begynne å lese ham og at vi holder forfatterskapet hans varmt, fordi vi mener at det kanskje er det viktigste kristne forfatterskapet i forrige århundre. Vi mener han taler til alle kristne på tvers av kirkesamfunn.

Rettigheter
For å få rettighetene til å gi ut disse bøkene av C. S. Lewis på norsk, måtte Lunde Forlag gå gjennom C. S. Lewis Foundation.

– Det var en lang prosess, fordi de skal godkjenne alle manus og omslag. Det brukte vi tid på. Rettighetene til alle bøkene vi har, måtte fornyes, og det er ikke så lett å få til i Norge, der opplagene er ganske små.

– Hvordan klarte dere det?

– Det gjelder å forklare at vi har en god plan, at vi forteller hva vår visjon er og hvordan vi skal markedsføre og hvordan vi skal nå ut. Vi er bare opptatt av at bøkene blir forvaltet bra, at de når så mange som mulig, svarer Andreas Kristiansen.

HARARI: Espen Ottosen presenter historiker Yuval Hararis syn på moral. ALLE FOTO: Brit Rønningen

Moral med og uten Gud

Espen Ottosen har i mange år vært engasjert i det å begrunne etikk. Det har det blitt boken «Uten Gud er alt tillatt» av og seminar med utgangspunkt i boken.

LYNGDAL: På ettermiddagen den første onsdagen i juli på Lyngdal Bibelcamp i KVS-hallen står det på programmet seminar med informasjonsleder i NLM, Espen Ottosen. Tittelen er «Uten Gud er alt tillatt», uten spørsmålstegn, basert på hans nye bok med samme tittel.

– Uten Gud er alt tillatt? Eller med Gud er alt forbudt, spør leirsjef Torgeir Lauvås som introduksjon til seminaret med Ottosen.

– Det skal handle om å begrunne etikk, og det er noe som har engasjert meg i mange år. Tittelen kommer fra Fjodor Dostojevski, en kristen forfatter, sin roman «Brødrene Karamasov», der en av brødrene sier akkurat: «Uten Gud er alt tillatt», innleder Ottosen.

Jeg påstår ikke at sekulære, humanister og ateister er umoralske og lever som om alt er tillatt.

Før han går videre, vil han komme med en presisering.

– Jeg påstår ikke at sekulære, humanister og ateister er umoralske og lever som om alt er tillatt.

LOVEN: Ottosen fremholder at Gud har gitt alle mennesker, enten de tror eller ikke, samvittighet og kjennskap til loven og til rett og galt, godt og ondt.

Loven
Han fortsetter med å spørre:

– Hvorfor gjør de fleste mye godt?

Et svar finner han i Rom 2,14-15: «For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i hjertet deres. Om det vitner også samvittigheten deres, når tankene deres anklager eller forsvarer dem.» Også i Matt 7,9-11 finner han noe av det samme: «Eller hvem av dere vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, eller gi ham en orm når han ber om en fisk? Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!»

Som kristne skal vi ikke være overrasket over at de som ikke tror på Gud, kan gjøre godt og vil gjøre godt.

– Gud har lagt ned i oss samvittigheten og kjennskap til loven og til rett og galt, godt og ondt. Som kristne skal vi ikke være overrasket over at de som ikke tror på Gud, kan gjøre godt og vil gjøre godt. Gud har skapt oss med samvittighet og følelser og empati. I mange tilfeller lønner det seg å være et skikkelig menneske, konstaterer Ottosen.

For ham blir spørsmål om moral sentralt når det ikke lønner seg å være god.

– Det er da etikk blir utfordrende – når vi har lyst til å gjøre det som ikke er bra.

Metaetikk
Hovedspørsmålet til Ottosen er om det finnes en objektiv moral.

– Gjør det det, eller handler moral om å smak og behag og mine følelser? Vi lever i en verden der mennesker blir krenket og bedratt. Det er da problemet oppstår. Er moral noe vi konstruerer, finner opp?

Vi lever i en verden der mennesker blir krenket og bedratt. Det er da problemet oppstår.

Med de spørsmålene påpeker Ottosen at temaet ikke bli rett og galt som sådan, men om etikk kan forankres og begrunnes som sådan, det vil si det som kalles metaetikk, spørsmålet som kommer opp før vi snakker om hva som er moralsk rett og galt.

Nietzsche
Filosofene Friedrich Nietzsche og Alex Rosenberg, historiker Yuval Noah Harari og evolusjonspsykologen Chris Paley er fire intellektuelle som har sagt noe om objektiv moral, og Ottosen går nærmere inn på hver av de fire.

– Nietzsche hevdet at uten Gud må mennesket selv konstruere sin moral. Han beskriver de moralske normene som kristendommen representerer, som det å vise godhet og barmhjertighet og tilgivelse og nåde, som slavemoral. Det er noe som svake mennesker er opptatt av.

MÅLESTOKKEN: Hva er målestokken når en skal en bruke når skal begrunne objektiv moral uten Gud, spør Ottosen

Rosenberg
Om Rosenberg sier Ottosen: – Han mente at nihilisme er løsningen.

På en Power Point blir det forklart hvordan Rosenberg definerer nihilisme. Ifølge ham avviser nihilisme skillet mellom handlinger som moralsk tillatte, moralsk forbudte og moralsk påkrevde. Nihilisme forteller oss ikke bare at vi ikke kan vite hvilken moralsk dom som er riktig, men at alle dommer er feil, fordi de alle er basert på falske, grunnløse forutsetninger. Nihilismen sier at hele ideen om «moralsk tillatt» er uholdbar nonsens. Også det å hevde at «alt er moralsk tillatt» blir uholdbar nonsens ifølge nihilismen.

Harari
– Nihilismen sier at jeg kan velge hva som er rett og galt. Hvis jeg er sterk – hvorfor skal jeg bry meg om den svake? Og tortur – hvorfor er det galt, spør Ottosen og går over Harari.

Harari fremholder at det ikke finnes «universelle og uforanderlige» moralske prinsipper med «objektiv gyldighet». Ottosen viser til Hararis bestselger «Sapiens», der han skriver at: «Det eneste stedet hvor slike universelle prinsipper finnes, er i den fruktbare fantasien til Sapiens, og i mytene de finner opp og forteller til hverandre», og at «Den liberale troen på hvert enkelt menneskes frie og hellige natur er en direkte arv etter den tradisjonelle kristne troen på frie og evige menneskelige sjeler. Men vil vi ikke henvise til evige sjeler og en skapergud, blir det pinlig vanskelig å forklare hva som er så spesielt med Sapiens».

Tar du bort Gud, må du ta bort menneskeverdet.

– Det er som å høre et ekko fra Nietzsche. Tar du bort Gud, må du ta bort menneskeverdet, slår Ottosen fast.

Paley
Også evolusjonspsykologen Chris Paley avviser at det finnes objektiv moral. I boken «Beyond Bad» skriver han at man blir mer suksessfull hvis man forkaster all moral. Samtidig spør han hva med Hitler, overgrep, mord og voldtekt, og Paley konkluderer med at implikasjonene av å vrake rett og galt synes for store.

– Til disse store implikasjonene svarer Paley: «Dette ligner litt på moren som, etter å ha fått vite at datteren har forlatt sin tro, spør: «Betyr dette at du ikke tror at bestemor er i himmelen?» Ja, det finnes konsekvenser. Men å ønske at bestemor skal være i himmelen, tryller ikke frem et paradis.»

Nürnbergprosessen
Å tro på objektiv moral uten Gud er annet svar på spørsmålet om det finnes objektiv moral.

– Det er kjempebra at mennesker som ikke tror på Gud, vil tro på objektiv moral. Folk har samvittighet, og jeg tror det gjør noe om en avviser objektiv moral, sier Ottosen.

Som et skrekkeksempel på hva som kan bli konsekvensen av å avvise objektiv moral, trekker han frem Nürnbergprosessen i 1945.

– Der forsvarte ledende nazister seg med at de hadde fulgt landets lover, og at statens lover står over etikken. De sa at det er ikke opp til den enkelte hva som er rett og galt, for da blir moral relativ og det kan være en unnskyldning for å gjøre dårlige ting. Dommerne i Nürnbergprosessen sa «nei, det finnes noen moralske prinsipper som står over landets lover». Kristen tenkning sto sterkt blant dommerne, konstaterer Ottosen.

Målestokk
Hans spørsmål til alle som vil tro på objektiv moral, er hvilken målestokk de bruker.

Evolusjonen sier at vi er skeptiske til de som ser annerledes ut enn oss selv.

– Det vanlige svaret er vitenskapen og evolusjonen. Evolusjonen sier at vi er skeptiske til de som ser annerledes ut enn oss selv. Hvordan begrunne rasjonelt at vi bør bry oss om de fremmede og ikke bare våre nærmeste og de som er som oss? Mennesket vil reprodusere seg og bringe slekten videre for å overleve. Hvis alt er evolusjon, hvordan finne ut hvilke gener og instinkter jeg bør avvise? Hvordan begrunne at alle er like mye verdt?

Konklusjon
For Ottosen blir summen av disse vanskelige spørsmålene at Gud er den beste konklusjonen, og at vi her sitter med et moralsk gudsargument, vel og merke hvis en har som premiss at verden er utstyrt med objektiv moral. Men Gud som konklusjon reiser også noen spørsmål:

– Lager Gud flere problemer enn han løser, spør Ottosen, og han tenker da på faren med blind lydighet, at en er lydig fordi Gud har sagt det, og det rette er å være lydige mot Guds befalinger.

Det er ikke noe ideal å skru av fornuften, empati og erfaring.

– Det er ikke noe ideal å skru av fornuften, empati og erfaring. Det er naturlig å lete etter andre svar enn «Gud sier det», men lydighet mot Gud er et ideal, avslutter Espen Ottosen seminaret.

MØTE: Vegard Hetlebakke (til h.) og Ruben Lie Monsen møtes for at Hetlebakke skal få fortelle hva en tale Lie Monsen holdt på en Ungdomscamp, betydde for troen hans. FOTO: Brit Rønningen.

Betydningen av en tale

Noen ord som Ruben Lie Monsen skrev ned på internatet på Bildøy Bibelskole, hjalp Vegard Hetlebakke til å forstå hva evangeliet handler om.

LYNGDAL: Kretsleder i Nordhordland Indremisjon, Vegard Hetlebakke, har noe han ønsker å si til assisterende rektor på Sjøholt Folkehøgskole, Ruben Lie Monsen. Sambåndet.no bringer dem sammen i løpet av den første uken på Lyngdal Bibelcamp (LBC) for at Hetlebakke skal få mulighet til å si det og Lie Monsen mulighet til å gi respons. De setter seg på en benk ute, og Hetlebakke starter.

Leir
– Jeg er vokst opp i et kristent hjem og har gått på søndagsskole, men jeg gikk på en skole der det ikke var så mange kristne. Derfor sluttet jeg å dra på bedehuset, leir og andre kristne sammenhenger da jeg gikk på ungdomsskolen, siden de andre ungdommene på skolen ikke gjorde det, forteller Hetlebakke.

Men da han skulle begynne på videregående skole, meldte moren hans ham på leir.

– Jeg syntes ikke det var noe gøy å skulle reise på leir og var nok ikke veldig positivt innstilt. For meg var det fotball som var det store, og dette med Jesus opplevdes irrelevant og fjernt.

TRO: Vegard Hetlebakke og Ruben Lie Monsen har tro på Lyngdal Bibelcamp og Guds ord. FOTO: Brit Rønningen

Men han fikk en overraskelse på leiren. En av lederne spilte både fotball og var kristen.

– Han betydde mye for meg og min tro og var kanskje den første som viste at å være interessert i fotball og Jesus samtidig, var mulig. I tillegg var han enormt god og begynte å spille på favorittlaget Åsane, og han ble på den måten et stort forbilde for meg. Denne leiren ble en ny start for min del, og jeg ble en del av et fint ungdomsmiljø i Nordhordland.

Skittentøykorgen
Så kommer Vegard Hetlebakke til saken. En sommer på bibelcampen da han gikk på videregående, var Ruben Lie Monsen taler på Ungdomscampen.

– Du snakket om at vi alle har med oss en skittentøykorg i livet, og at det som er i den skittentøykurven, er synden. Den kan du ikke vaske ren hos mamma. Det var et enkelt bilde – men det åpnet likevel mine øyne for at evangeliet gjelder også meg. Jeg trenger Jesus for å vaske rent det som er i min «skittentøykorg», og for første gang forstod jeg at jeg trenger det Jesus har gjort, forteller Hetlebakke og tilføyer:

– Det er selvsagt ikke det eneste som har betydd noe for troen min. Det har vært en prosess over lang tid, men det du talte om på ungdomscampen den uken, har fått stor betydning for meg og min tro.

Han avslutter fortellingen med:

– Jeg har tenkt at jeg skulle ha sagt det til deg, så det var fint å få muligheten her.

Oppfordring
Ruben Lie Monsen lar det synke inn før han gir respons på det Vegard forteller.

– Det er veldig fint at noe en har knotet ned på internatet på Bildøy Bibelskole, kan bety noe. Og det er jo nettopp det som er poenget med Lyngdal Bibelcamp, at det som blir forkynt, kan bety noe, smått eller stort, sier Lie Monsen.

I samme slengen kommer han med en oppfordring til foreldre til å komme med ungdommene på Lyngdal Bibelcamp.

– Bare det å sitte her og høre forkynnelse er enormt viktig for livet sammen med Jesus, begrunner han.

Hetlebakke er enig.

– Jeg har stor tro på Lyngdal Bibelcamp, og vi tror Guds ord er levende, virkekraftig og skaper tro. Her har man en unik mulighet til å få påfyll på sommeren, i det som kan oppleves som en tørketid for troen, sier han.

Lie Monsen har fulgt sin egen oppfordring og har med ungene sine på bibelcampen.

– De har det helt topp. Her får de treffe gamle venner, og de får nye venner, de får høre om Jesus, og de får leke.

Kraftstasjon
– Vi vil gjerne oppfordre alle til å bruke en uke på bibelcampen, samstemmer Hetlebakke.

– Gjerne to uker, og ta med ungene, ungdommene, ektefellen, kommer det spontant fra Lie Monsen.

Han innrømmer at en på en måte går i en boble når en er på bibelcampen, og at det kan være bra.

– Guds ord gir kraft. Lyngdal Bibelcamp kan være en kraftstasjon. Her får en se flere stå sammen, og det er inspirerende, enten en kommer fra et sted der det er mange eller få kristne, fremholder Ruben Lie Monsen.

ÅRESALG: Det var to runder med åresalg på basaren. FOTO: Privat

Familiefeststemning på basar

På den første basaren på Lyngdal Bibelcamp kom det inn litt over 100 000 kr. Basarsjef Solveig Hosøy er imponert.

Den første lørdagen på årets Lyngdal Bibelcamp (LBC) er programmet litt annerledes enn det pleier å være. Det bruker å være misjonsløp, men i år er det basar for å få inn penger til bibelcampen. Solveig Hosøy, som er den som hadde ideen, kan uken etterpå, uke 28, se tilbake på basaren.

– Det var så kjekt, veldig fint vær, familiefeststemning og mulig å treffe nye folk, siden de satt rundt bord, og det var morsomme aktiviteter for barn. Jeg tror folk opplevde at det var god stemning. Vi er kjempefornøyde, rapporterer Hosøy til sambåndet.no.

Resultat
Hun tror det muligens var litt mer folk enn det bruker å være i uke 27 på bibelcampen. I alle fall var det rundt 100 barn på barnesamlingene. Det var to runder med åresalg og loddsalg i tillegg, med trekning på kveldsmøtet. Resultatet av basaren er litt over 100 000 kr inn til bibelcampen.

FESTSTEMNING: Folk koser seg på basar. FOTO: Privat

Imponert
– Hva synes du om resultatet?

– Jeg synes det er veldig imponerende. Jeg er imponert over campinggjestene den første uken på bibelcampen. Det er de som har bidratt til resultatet, sier Hosøy.

Lørdag i uke 29 blir det basar igjen på Lyngdal Bibelcamp.

ANSIKTSMALING: Ansiktsmaling var en av aktivitetene på basaren. FOTO: Privat

Vellykket
– Jeg tror at dette var et vellykket arrangement og så gleder vi oss til uke 29, for da blir det flere folk. Vi satser på det. Så får vi se om vi klarer å få til en like bra basar en gang til.

– Blir det basar på bibelcampen neste år?

– Det er for tidlig å si. Vi må evaluere, men vi er veldig takknemlige for at det ble en bra basar, og at vi fikk det til. Det er viktig, fastslår Solveig Hosøy.

FORFATTERTREFF: Håvard Kyte fra Verdifull Bok & Hobby intervjuer Rita Aasen. FOTO: Brit Rønningen

Traff blink med bok-anbefaling

Da Håvard Kyte skulle anbefale Rita Aasens diktsamling «Du høyt elskede» på Lyngdal Bibelcamp, viste det seg at Aasen var til stede i salen.

LYNGDAL: Tirsdag første uken på bibelcampen blir bokhandleren kalt opp på scenen av leirsjef Torgeir Lauvås for å anbefale en bok. Boken er «Du høyt elskede», en diktbok av Rita Aasen, som kom ut i 2021 på Lunde Forlag.

– Det er ikke ofte jeg reklamerer for en bok og så er forfatteren til stede. Men det er tilfelle i kveld. Der ser jeg Rita Aasen, sier Kyte og får Aasen til å komme opp på scenen for et lite intervju.

Inspirasjon
– Hvorfor tittelen «Du høyt elskede», spør Kyte.

– Hvert eneste menneske er høyt elsket. Han har skapt oss i sitt bilde. Det er veien til Jesus og Gud som far, forklarer Aasen.

– Hvor får du inspirasjon fra, spør Kyte videre.

– Jeg får inspirasjon i møte med Jesus og Bibelen, i sjelesorg og i møte med andre, svarer Aasen.

I lomma
Når sambåndet.no prøver å få noen ord med Rita Aasen etter kveldsmøtet, tar hun opp en lapp med et dikt på fra lommen og gir til journalisten. Hun sender også titteldiktet på SMS.

– Jeg bruker å gå rundt med dikt i lomma som jeg kan gi vekk om det passer, forteller Aasen.
Hun er gitt ut 14-15 diktbøker og er daglig leder i Flekkerøy Media.

Elsket
Hva vil du med «Du høyt elskede»?

– Det er mange som ikke opplever seg elsket. Jeg vil at de skal oppleve seg elsket av Jesus. Jeg får tilbakemeldinger fra veldig mange som sier at diktene har betydd forandring i livet. De har fått oppleve seg elsket, sier Aasen.

Ifølge henne er det mange som gir en av hennes bøker i gave i stedet for blomster, eller leser et av diktene hennes i stedet for et bibelvers.

Du høyt elskede

Du høyt elskede.
Du er dyrebar.
Jeg vil aldri, aldri
la deg bli alene.
Aldri
Jeg vil aldri
løsne mitt grep
om ditt liv.
Jeg vil bære
og verne deg.
Vit dette
i dyp tillit:
Jeg, Herren,
er med deg.
Jeg har all makt
i himmel og på jord.
Frykt ikke
for hva mennesker kan gjøre.
Jeg er ditt skjold.
Du er dyrebar.
Høyt elsket.
Jeg vil aldri, aldri
la deg bli alene.
Aldri.
Du høyt
elskede.

FRISK START: Lederne for Kidzcamp sørger for frisk start på Fun Day. ALLE FOTO: Brit Rønningen

Moro på bibelcampen

En ettermiddag med sporløp og stollek for hele familien - det er også en del av Lyngdal Bibelcamp.

LYNGDAL: Det er Fun Day i KVS-hallen på KVS Lyngdal, eller familiesamling, som det står i programmet for Lyngdal Bibelcamp (LBC). Barn, unge, foreldre og besteforeldre har samlet seg i hallen. Lederne for Kidzcamp begynner friskt med dans til musikk full av fart og rytme. Dansen avsluttes med at de hopper ned fra scenen.

FAMILIEBILDE: Peter Haugan tar bilde av bestefar Terje Breivold med barnebarn Thomas (på skuldrene) og Erik.

– Er det noen som ikke leker, spør Kidzcampleder Maria Abelvik Danielsen.

Ingen svarer «ja» på spørsmålet. Alle er klar for å leke. Samlingen starter med sporløp hvor familiene går fra post til post med forskjellige aktiviteter.

INNOM: Trygve Teien og barna Eline og Peter er innom Lyngdal Bibelcamp på grunn av Fun Day.

Poster
Ved en post viser leder Erlend Stokka ark med forskjellige farger. Hver farge betyr at en må gjøre ulike bevegelser. Rød betyr at en skal ned på huk. På en annen post ligger det mange gjenstander på gulvet. Familien må huske gjenstandene, leder Silje Sørensen tar et svart teppe over gjenstandene og fjerner fem av dem, og familiene skal gjette hvilke gjenstander som er tatt vekk. En tredje post består av en hinderløye.

KJEKT: Peter Haugan synes det er kjekt å være leder på Kidzcamp og å være sammen med barna.

Ved en fjerde post tar leder Peter Haugan familiebilde der familien er stilt opp som en pyramide. Bestefar Terje Breivold tar barnebarnet Thomas på skuldrene, mens Haugan plasser Thomas sin lillebror, Erik, slik at han blir sittende foran bestefar og storebror, før han tar bilde av de tre.

HUSKELEKEN: Her er det om å gjøre å huske alle gjenstandene, slik at en vet hvilke gjenstander leder Silje Sørensen tar vekk.

Kjekt
Haugan har gjort ferdig et år på Bildøy Bibelskole og har vært mange ganger på LBC og har vært leder på både Kidzcamp og Ungdomscampen. Til høsten skal han jobbe et halvt år i en menighet i USA.

STOLLEKEN: Slik ser det ut når stolleken begynner.

– Hvorfor er du leder på Kidzcamp?

– Det er veldig kjekt, og det beste er barna, det å være sammen med dem, svarer Haugan.

Trygve Teien er sammen med barna Eline og Peter. De har gjort ferdig postene.

– Vi er bare innom i dag på grunn av Fun Day. Det er veldig bra. Jeg har vært her før for mange år siden, forteller Teien.

På spørsmål fra sambånde.no om hvilken post som var gøyest, svarer Eline:

– Jeg synes hinderløypen var gøyest.

FINALE: Her kjemper Eilif (til v.) og Torjei om den siste stolen i stolleken. Publikum ser spent på.

Stolleken
Neste post på programmet er stolleken. Lederne setter frem stoler til alle som vil delta i leken. Leken krever til å begynne med nesten halve KVS-hallen. Barn og voksne går rundt stolene til musikk. Når musikken stopper, er det om å gjøre å finne en sitteplass. Det er færre stoler enn deltakere, og den ene etter den andre som ikke får sitteplass, går ut av leken. Til slutt er det bare én stol igjen, og guttene Eilif og Torjei skal kjempe om den siste stolen og om å bli vinner av leken.

VINNEREN: Eilif er vinner av stolleken og får premien, chips og badeball, av Kidzcampleder Maria Abelvik Danielsen.

– Hvordan har dere det nå, spørs Abelvik Danielsen.

– Vet ikke, sier begge to.

Den siste runden er nervepirrende. Både Eilif og Torjei er fast bestemt på å vinne, men når musikken stopper, er det Eilif som sitter på stolen. Han får applaus, og Abelvik Danielsen kommer frem med mikrofonen igjen.

– Hva føler du nå, spør hun Eilif.

– Vet ikke, svarer Eilif.

Så plukker Abelvik Danielsen frem premien til vinneren, chips og en badeball.

Fun Day er over og Maria Abelvik Danielsen er fornøyd.

– Vi har ikke prøvd stolleken før. Jeg synes det fungerte bra, og jeg tror barna og familiene hadde det fint, sier hun.

LEIRSJEFEN: Også i år tilbringer Torgeir Lauvås en uke som leirsjef på Lyngdal Bibelcamp. Ny jobb gjør det usikkert om det blir flere. FOTO: Brit Rønningen

Blir ikke ferdig med Lyngdal Bibelcamp

Når Torgeir Lauvås snart skal inn i en ny stilling, er det usikkert om han fortsatt vil bli å se som leirsjef på Lyngdal Bibelcamp, men han vil uansett bli å treffe på bibelcampen.

LYNGDAL: Leirsjefen den første uken på Lyngdal Bibelcamp (LBC) 2023, Torgeir Lauvås, låser opp døren til biblioteket på KVS Lyngdal og finner en rolig krok innerst i lokalet der han i ro og mak kan bli intervjuet av sambåndet.no.

Bakgrunnen er at han våren 2024 slutter helt som kretsleder i ImF Rogaland og blir pastor i Fredheim Arena på fulltid.

– Jeg kan ikke si hvordan det blir med meg og jobbing på LBC. Det er ikke avklart, slår Lauvås fast før intervjuet er kommet ordentlig i gang.

Minner
Han var første gang på LBC i 1984. Foreldrene hadde kjøpt en liten campingvogn, og Torgeir var avløser på gården mens resten av familien var på LBC. Da de kom hjem, fikk han lov til å være alene noen dager på Bibelcampen.

– Etter det har jeg vært ganske ofte på LBC. Etter ni år som ansatt forkynner i ImF ble jeg i 2001 spurt om jeg kunne jobbe på bibelcampen hver sommer, sier Lauvås.

Han begynner å telle og kommer frem til at han har vært leirsjef i 35 uker. Når han tar med de gangene han har vært taler, har han vært ansatt i 40 uker totalt på bibelcampen.

Biblioteket vi sitter i, minner Lauvås om hans første år på LBC. Da hadde ungdommene sine samlinger der.

BIBLIOTEKET: Torgeir Lauvås husker at tidligere var ungdomssamlingene på biblioteket på KVS Lyngdal. FOTO: Brit Rønningen

Motivasjon
– Hva er det som motiverer deg som leirsjef?

– Noe som motiverer meg til å jobbe på LBC, er at det er en viktig plass for ungene og familien. Det er mange ungdommer som jobber i team, og den treningen og utfordringen i lederoppgaver som de kan vokse på, er svært viktig. Vi ser at de etter hvert blir ledere på sine lokale bedehus og forsamlinger. Jeg tror LBC har gitt dem viktig disippeltrening. Det setter spor. De får arbeidstrening, og de lærer å jobbe i team.

Hver sommer er det mennesker som kommer til tro, og voksne, ungdom og barn får en utfordring til å bekjenne troen

Som eksempel på hvordan LBC setter spor, nevner Lauvås at det på ungdomsmøtet mandag kveld 3. juli var en ungdom som sa det var på bibelcampen i Lyngdal han skjønte hva evangeliet er for noe, og at han nå er trygg i den kristne troen.

– Hver sommer er det mennesker som kommer til tro, og voksne, ungdom og barn får en utfordring til å bekjenne troen, trekker Lauvås frem som en annen motivasjonsfaktor for å jobbe som leirsjef.

– For de som kommer fra steder hvor det er få kristne, betyr det mye å komme til fellesskapet her, legger han til.

Fornying
Lauvås har noen tanker om hvordan bibelcampen kan fornyes og bli enda bedre.

LBC er det viktigste ImF driver med som arrangement og tiltak. Det har sjelevinnende effekt, og folk blir disippelgjort.

– LBC er det viktigste ImF driver med som arrangement og tiltak. Det har sjelevinnende effekt, og folk blir disippelgjort. Når begge ting skjer, må vi legge til rette for at det kan komme flere. Da tror jeg at for både KVS Lyngdal og LBC er det viktig å finne hvordan vi kan utvide fasilitetene på plassen.

– Hva tenker du da på konkret?

– Vi har en stor hall, mange leiligheter og rom til utleie. Men det er for få campingplasser. Vi trenger gode campingfasiliteter for mange flere enn i dag. Jeg vet at de har konkrete planer der, men det tar tid.

UTVIKLING: Hall erstattet telt i 2006. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Hallen

Men LBC har utviklet seg i løpet av de årene Torgeir Lauvås har vært med. En forandring kom i 2006 da den store hallen var ferdig.

– Før det var det møter i et telt. Det var gode minner fra det, men det er godt å slippe vær og vind.

En annen endring, som skjedde i fjor, var at en byttet ut Kveldsåpent, som var for de godt voksne, med Åpen kafé.

– På Kveldsåpent var det program. Jeg tror at det å prate sammen og bli sett og hørt, er vel så viktig som program, sier Lauvås.

Privilegium
– Hva er det beste og det verste med å være leirsjef?

– Det er et privilegium å få være med og lede et team med rundt 40 mennesker, få være med i kristent arbeid og forkynnelse og ha god tid til fellesskap – et felleskap med mange ungdommer og med lederne deres som gjør en kjempejobb til å lære dem opp.

Det tristeste er å høre om at noen opplever ensomhet på LBC.

Når han skal svare på hva som er det verste, må Lauvås tenke seg om, og han vil heller bruke ordet det tristeste.

– Det tristeste er å høre om at noen opplever ensomhet på LBC.

Høydepunkt
– Hva vil du si at bibelcampen betyr for deg?

– Jeg pleier å si at hytta mi er på Sørlandet, og at jeg eier den sammen med tusen andre. En mann sa: «Lyngdal bibelcamp er det beste høydepunktet i kristenlivet.» Det slutter jeg meg til. LBC har et kjempebra konsept. Ferie med vår himmelske far, det kan ikke bli bedre.

Jeg pleier å si at hytta mi er på Sørlandet, og at jeg eier den sammen med tusen andre.

Selv om det er uklart hvordan det blir med jobbing på LBC, så er Lauvås klar på følgende:

– Uansett hvordan det blir med jobb på LBC, så kommer folk til å se meg der. Jeg blir ikke ferdig med Lyngdal bibelcamp.

Basar på prøve

I år vil det veksle mellom misjonsløp og basar for å få inn penger til Lyngdal Bibelcamp.

LYNGDAL: – Det er Solveig sin idé. Hun ville prøve noe nytt, røper Vegard Hetlebakke overfor sambåndet.no.

Han snakker om Solveig Hosøy, og ideen er at det i år skal være basar annenhver lørdag på Lyngdal Bibelcamp (LBC).

– Det er en prøveordning, sier Hosøy selv.

Loddsalg
Hun og Hetlebakke har vært på scenen med badebåt og sup-brett og hatt en sofaprat med leirsjef Torgeir Lauvås om basaren lørdag 8. juli. De oppfordret folk til å komme med premier til basarens åresalg. Nå står de etter kveldsmøtet ved et bord med fullt av loddbøker og selger lodd. Folk strømmer til for å kjøpe.

LODDSALG: Solveig Hosøy og Vegard Hetlebakke opptatt med å selge lodd til lørdagens basar.

Det tradisjonsrike misjonsløpet på lørdagene på LBC er ikke ute, men det blir på to av lørdagene i stedet for alle fire. Gevinstene på basaren er blant annet badebåt, sup-brett (padlebrett), bålpanne, airfryer, kosebamse, sodastream, gavekort på Sørlandsbadet og barnesykkel.

Forandring
– Er du lei av misjonsløpet?

– Ja, det kan være greit med litt forandring, svarer Hosøy.

På scenen sa hun at det kribler i magen.

– Vi er spent. Får vi inn penger? Kommer det inn like mye som det gjør på misjonsløpet? Vi håper i hvert fall at vi ikke får inn mindre, sier Hosøy til sambåndet.no.

Siden det er misjonsløp to av lørdagene på LBC, blir det mulig å sammenligne hvor mye som kommer inn på basaren og på misjonsløpet.

– Vi håper at vi får inn penger til det viktige arbeidet med Lyngdal Bibelcamp, sier Solveig Hosøy.

LEDERE: For Benjamin Vik (16) og Leah Josefine Hosøy Lindeberg (16) har Ungdomscampen vært trosstyrkende. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Fra deltakere til ledere på Ungdomscampen

Benjamin Vik (16) og Leah Josefine Hosøy Lindeberg (16) har vært deltakere på Kidzcamp og så Ungdomscampen. Nå er de for første gang ledere på Ungdomscampen.

LYNGDAL: Under fjorårets Ungdomscamp traff sambåndet.no Benjamin Vik fra Sarpsborg og Leah Josefine Hosøy Lindeberg fra Bergen på en quizkveld på Ungdomscampen. Da var de deltakere. I år er de ledere på Ungdomscampen med ansvar for samlingene i Eden.

Sambåndet.no møter dem den første uken på Lyngdal Bibelcamp 2023 idet det er action og volleyball på programmet.

Tanten
– I fjor spurte tanten min, som var sjef på Ungdomscampen, om jeg kunne tenke meg å være leder på Ungdomscampen. Da sa jeg nei, men jeg sa ja i år, forteller Leah.

Hun har vært med på Lyngdal Bibelcamp siden hun var to måneder, mens Benjamin er med på fjortende året.

Gøy
– Det er et høydepunkt å komme her, og her treffer jeg venner, legger hun til.

På spørsmål om hvorfor han er leder på Ungdomscampen, svarer Benjamin:

– Det var på grunn av pengene, men det er også gøy å jobbe her.

Lea er enig.

– Det er utrolig gøy selv om en også blir trøtt og sliten. Det er viktig å få bety noe for andre, sier hun.

Hun skal jobbe på Ungdomscampen i tre uker, mens Benjamin skal jobbe i to uker. De kom på søndag og begynte med fellesmøte med de andre lederne. For lederne er det hver dag møte om morgenen og før kveldsmøtet.

Styrker troen
– Hva har Ungdomscampen betydd for dere?

– Det har vært veldig bra, gode møter, lærerikt, og det hjelper meg i troen, svarer Benjamin.

– Ja, det er enklere når du er her. Det styrker troen. Uten Lyngdal Bibelcamp hadde det vært vanskelig, synes Leah.

Mer ansvar
– Hva er forskjellen på å være vanlig deltakere og å være leder?

– Det er en viktigere rolle. Vi skal hjelpe til slik at Ungdomscampen blir best mulig, sier Leah.

– Det er større ansvar. Når du ikke er leder, er det godt nok å møte opp på møtene og arrangementene. Å være leder er mer enn å møte opp, fremholder Benjamin.