FLESLAND: Prosessgruppelederne brukte et stort norgeskart for å beskrive status for kretsene i dag og antatt utvikling framover. FOTO: HELGE KLEVEN

– Misjon viktigere enn endring

/0 Kommentarer/i , /av

Organisasjonsprosessen i ImF går over i et nytt spor der det ikke lenger er et mål at alle kretser skal bli enige om en felles ny struktur.

– Det er en forståelse for at vi primært legger vekt på misjon, samtidig som vi arbeider for en fornyet organisasjon, sier ImF-leder Runar Landro til Sambåndet. 

10.–11. mars var lederne for alle de kretsvise prosessgruppene samlet på Flesland. Som Sambåndet skrev i februarnummeret, hadde ImF-styret da utsatt sluttpunktet for prosessen for andre gang, til enten en ekstraordinær generalforsamling (GF) i 2024 eller ordinær GF i 2025. Årsaken var at kretslederne ikke opplevde at de hadde tilstrekkelig kunnskap til å besvare nødvendige spørsmål. Det var også klart at gruppene var delt på midten i valget mellom region- eller nettverksmodell. 

Endring

På et møte mellom kretslederne og ImF-leder Runar Landro fredag 11. mars ble det besluttet å gjøre betydelige endringer i prosessen. Landro sier dette om bakgrunnen: 

– Vi opplevde å ende opp med en mal som ikke ga den fleksibilitet vi trenger for å skape motivasjon og tro på at prosessen ville føre til nødvendige endringer. Organisasjonen i seg selv er ikke et endemål. Den organisasjonen er best der en med minst mulig bruk av ressurser når det målet vi har satt oss. 

Kretslederne var enig i at ImF-leder Runar Landro og kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland blir ledere for prosessen. John Torjus Eriksen, leder for fellesskapsplanting i ImF, blir ny tilrettelegger eller fasilitator.  

Misjon 

Lørdag morgen delte så Runar Landro en situasjonsanalyse med gruppemedlemmene. På basis av samtalene om denne steg den nye retningen fram.  

– Det er ImF vi skal lede, og da handler det om den enkelte krets. Da trenger vi ikke konsensus eller enighet, men må jobbe med det som gir oss mer misjon. Det betyr igjen at vi må gi kretsene full frihet til å velge sin måte å organisere seg på, framholder Landro. 

Ifølge den nye ImF-lederen betyr det også at ingen trenger å vente på et GF-vedtak. – Vi kan leve med en hybrid organisasjon bestående regioner, kretser og nettverk. Vil noen kretser slå seg sammen og andre legge seg ned, kan de det, eksemplifiserer Landro. 

En evaluering i etterkant viste at deltakerne på samlingen var svært fornøyde med utfallet.    

Avslutte

Lørdag ettermiddag fulgte ImF-styret opp med å vedta at organisasjonsprosessen slik den har vært drevet til nå, skal avsluttes på GF i 2025. Styret er enig i den nye strategien om å gi kretsene frihet til å «prøve ut de tanker og innspill som prosessen så langt har fått fram». Samtidig vil styret arbeide for at «sentralleddet rigges for å møte ulike scenarier som følger av dette».  

ImF-leder Runar Landro bekrefter at dette kan oppleves som en stor endring. – Det er en restart av en prosess som hadde kjørt seg inn i et spor, sier han. 

Den nye retningen på arbeidet skal nå informeres om på kretsårsmøtene som starter i april.  

Ulike

Sondre Orrestad er kretssekretær i Sogn og Fjordane Indremisjon og deltok på samlingen i mars. Han sier at når gruppene har jobbet med særlig eiendom, næringsvirksomhet og ansatte opp mot de aktuelle region- og nettverksmodellene, er det blitt tydelig at det er vanskelig å sammenligne kretsene. 

– Dreiningen i arbeidet anerkjenner både at kretsene er så ulike som de er, og at de ulike kretsene har hatt sin favorittmodell, noe som har gjort det vanskelig å oppnå enighet, sier Orrestad.  

Nå vil det i stedet handle om hvordan man kan samarbeide om ting i indremisjonsland og jobbe seg nærmere hverandre på den måten. Resultatet vil se ulikt ut fra krets til krets. 

Forslag

– Dette er en fot i bakken med tanke på tempo for prosessen, men samtidig kan det virke samlende, mener Orrestad. 

Når det gjelder Sogn og Fjordane Indremisjon, ligger det an til endringer allerede fra høsten av. Kretssekretæren vil jobbe fram ulike løsninger til årsmøtet 3. juni.  

– Enhetene som er tilsluttet oss, skal få uttale seg og være med på å beslutte, sier Sondre Orrestad.

Først publisert i Sambåndet 03/23, som kom ut 29. mars.     

I ny episode av podkasten Lydbåndet er dette et av temaene.

INNSPILLING: Katrine Skjold og Tore Hjalmar Sævik har spilt inn og gir ut "Gode spor" i samarbeid med P7 Kristen riksradio. FOTO: Brit Rønningen

«Gode spor» på Spotify

/0 Kommentarer/i , /av

Inspirert av tema for ImFs lederkonferanse 2022 laget Tore Hjalmar Sævik en sang med samme tittel. Nå er den blitt spilt inn i studio i samarbeid med P7 Kristen riksradio.

Temaet for Lederkonferansen 2022 var «Gode spor».

– Det er et uttrykk som vakte ettertanke hos meg og fikk meg til å spørre hva det er som har skapt gode spor i mitt liv, forteller Tore Hjalmar Sævik til sambåndet.no.

Han peker på to ting som har skapt gode spor.

Små ting
– Det er ofte ting som ikke ser så store ut, som møter og kontakt med mennesker som det i ettertid viser seg likevel har hatt betydning. De som har kristne lederoppgaver, kan oppleve at det er vanskelig å måte effekten av det de gjør og om det blir noe resultat av det. Jeg ønsker å fremme syn for de små ting. For det andre er behovene så store, og samtidig har vi våre svakheter og begrensninger og mørke sider. Det å leve i tro på Jesus gir gode spor.

Han laget sangen til Lederkonferansen og spurte arrangements- og markedsansvarlig Kenneth Foss i ImF om han og Katrine Skjold kunne fremføre den der, og der ble den fremført for første gang.

Samarbeid
På nyåret er sangen spilt inn i studioet til Håkon Vindenes Ree som arbeider ved Bildøy bibelskole og i Tremorkirken. På opptaket spiller Sævik gitar, Øyvind Blom tangenter, Kristian Blom bass, Tor Håvard Viig trommer, mens Katrine Skjold er vokal og Roar Barmen-Fløisand kor. Den ble ferdig mandag 20. mars, og fire dager senere var den tilgjengelig på Spotify.

Sangen blir gitt ut i samarbeid med P7 Kirsten riksradio. I 2020 ga Sævik og Skjold ut platen «Salmer», som også var et samarbeid med P7 Kristen riksradio.

– Dette er et tilskudd til P7, som står for distribusjonen, sier Sævik.

URFREMFØRING: Katrine Skjold og Tore Hjalmar Sævik fremfører «Gode spor» for første gang på Lederkonferansen 2022. FOTO: Brit Rønningen

Noen hundre CDer
Ole Kristian Sameien er fungerende daglig leder i P7 Kristen riksradio. Han har en viss oversikt over hvor mye de har fått inn på «Salmer» og hvor mange nedlastninger av «Salmer de har registrert.

– Det er litt vanskelig å svare på dette. Vi har solgt noen hundre CD-er, og musikken på «Salmer»-plata er strømmet ca. 5000 ganger det siste året. I tillegg er den jo spilt en del på radio, skriver Sameien i en e-post til sambåndet.no.

Ikke overskudd
Han forteller videre at utgivelsen av «Salmer» (med opptrykk av CD-er) ikke har vært et overskuddsprosjekt for P7 i økonomisk forstand. De har solgt en del CD-er, men ikke nok til å dekke kostnadene med prosjektet. Heller ikke inntekter via strømmetjenester monner.

– Men det er ikke primært på grunn av økonomi P7 ønsker å bidra til at ny musikk spilles inn. Kristen sang og musikk er viktige måter å formidle budskapet om Jesus på, og P7 og andre radioer trenger at det stadig blir gitt ut ny norsk musikk med kristent innhold. Derfor ønsker P7 å heie fram lokale artister og støtte dem så godt vi kan, påpeker Ole Kristian Sameien.

Hilde Birkeland (t.v.) og Kjersti Landro med familier reiste palmesøndag til Hawaii for å gå på disippeltreningsskole i fem måneder. FOTO: BEDEHUSKIRKEN/MONTASJE: SAMBÅNDET

Til Hawaii for å erfare mer av Gud

/0 Kommentarer/i , /av

Bedehuskirken må for en periode klare seg uten to av sine medarbeidere. Palmesøndag reiste Kjersti Landro og Hilde Birkeland med familier til Hawaii.

Pastor i Bedehuskirken, Kjersti Landro, og ansvarlig for arrangement og minidisipler, Hilde Birkeland, skal ta det som heter Crossroad DTS (disippeltreningsskole) på basen til YWAM (Youth With a Mission – Ungdom i oppdrag på norsk) på Kona, Hawaii, over fem måneder. De vil være tilbake på Bryne og i Bedehuskirken i begynnelsen av september. Barna vil gå på Foundation School, som er en barnevennlig DTS.

Familie

– Vi ønsker å reise på DTS for å lære og erfare mer av hvem Gud er og hans kall til oss som familie og til den enkelt av oss, sier Landro til sambåndet.no.

For familien var det også viktig at de skal reise til et sted der det er et opplegg for barn. Derfor ble det YWAMs base på Kona.

– Barna kommer til ha samme temaer som vi voksne, men tilrettelagt for dem. Alle får lære, praktisere og erfare hvem Gud er. Jeg tror det vil styrke oss som familie å få oppleve dette sammen.

De siste to månedene på DTS vil de reise på det som kalles outreach, en praksistur til et annet land der de vil få mulighet til å praktisere noe av det de har lært igjennom teoridelen.

Ut av komfortsonen
– Hva er motivasjonen for å dra på DTS?

– Det er å vokse i den personlige relasjonen til Jesus og følge ham og få åndelig påfyll. Det er motivasjonen for hele familien. Vi kommer nok til å bli tatt ut av komfortsonen og må strekke oss. Det tror jeg vi har godt av.

– Hvorfor drar dere akkurat nå?

– Fra vår side er det noe vi har hatt lyst til i mange år og har planlagt lenge. Hadde det ikke vært for koronapandemien, hadde vi reist allerede. Vi planla å reise i 2022, men måtte utsette det til i år. Timingen er god. Alle barna er i aldre hvor de kan få noe ut Foundation School, sier Landro.

Bevegelse
– Hva betyr det for Bedehuskirken?

– Vi ønsker å være en kirke som følger Jesus og som sender ut folk til nye plasser, til tjeneste og misjon. Det er godt for Bedehuskirken å ha en kultur for å være i bevegelse, at vi har mennesker som vil følge Jesus og som vil være tilgjengelig for å bli sendt. Å gå på DTS er en god utrusning for å være leder og for å løfte blikket. Vi ønsker derfor å oppmuntre unge i menigheten til å dra på DTS eller lignende ledertrening.

Siste mulighet
Mens Landro og Birkeland er på DTS vil Arnfrid Bjelland overta vertskap og noe administrasjon. Bedehuskirken melder også på sin hjemmeside at Birkeland gir videre sine ansvarsområder, og at de søker nye folk i staben. Birkeland vil gå inn i nye oppgaver når hun kommer hjem.

I en e-post til sambåndet.o skriver Birkeland: «For vår del reiser vi nå da vi ser på det som siste mulighet før ungdommene flytter ut. I forberedelsene til DTS har jeg kjent på at det er en tid for å gi videre arbeidsoppgavene. Hva jeg skal videre, holder jeg åpent, og jeg ber om Guds ledelse for veien videre.»

På samlingen Kall til bønn søndag 26. mars ble de to familiene omsluttet av menighetens forbønn før utreisen.

Les også: Familier på disippeltrening.

NY: Styreleder Arne Meier i interimstyret i Logoskirken (til høyre) med menighetens nye pastor, Arve Walde. FOTO: Edgeir Gunvordal

Ex Brann-spiller blir pastor i Logoskirken

/0 Kommentarer/i , /av

Siden januar i år har den nystartete Logoskirken på Nesttun søkt etter pastor. Nå har de ansatt tidligere Brann-spiller Arve Walde i stillingen.

Den 17.01.2023 meldte sambåndet.no om at Logoskirken på Nesttun som ble startet i august 2022, søkte etter pastor. Siden starten har menigheten vokst og har ifølge en pressemelding per i dag 120 medlemmer. I samme pressemelding fra Logoskirken går det frem at menigheten har ansatt Arve Walde som pastor i 80% stilling, og han tiltrer i august.

– Det skal bli spennende å jobbe med ham, sier styreleder Arne Meier i interimstyret i Logoskirken til sambåndet.no.

– Jeg gleder meg til nye utfordringer og har hørt mye godt om kirken. Jeg er takknemlig for tilliten jeg får, og går inn i dette med ydmykhet og forventninger, sier Arve Walde i pressemeldingden.

God prosess
Meier oppgir at det var fire søkere til stillingen.

– Det har vært en god prosess i behandlingen av denne saken, synes Meier.
Siden Logoskirken er knyttet til både NLM og ImF, var representer for NLM region Vest og ImF Midthordland med i ansettelseskomiteen.

God erfaring
– Hvorfor valgte dere Arve Walde?

– Han har god erfaring med å jobbe med unge, og han appellerer til mange. Trosmessig har han gode verdier og er sentrert om Jesus, og han har gode tanker om disippelskap og er god på relasjonsbygging. Han har betydd mye for mange enkeltpersoner, forklarer Meier.

Walde er lærer og tidligere fotballspiller for Brann.

Ærlig liv
– I tillegg lever han et ærlig liv. Han har valgt å ta frem i lyset vanskelige ting i eget liv, fortsetter Meier.

Der tenker han på at Walde i den siste tiden har vært i mediene og snakket åpent om tidligere spillavhengighet.

– Han er ferdig med spillavhengigheten for flere år siden, og han hadde ikke behøvd å si noe om det, men han valgte å være åpen for å kunne hjelpe andre. Jeg tror åpenhet om eget liv skaper mer åpenhet og åpnere og varmere fellesskap, sier Arne Meier.

Radiofusjon satt «på vent» – igjen …

/0 Kommentarer/i , /av

De kristne radiokanalene P7 og pTro har avsluttet prosessen om sammenslåing i denne omgang. «En samlet vurdering» er begrunnelsen som oppgis i felles pressemelding.

– P7 hadde selvsagt som utgangspunkt et ønske om å få til en fusjon. Når det ikke ble mulig så er fusjonsprosessen avsluttet. Så får fremtiden vise om det blir tatt opp nye samtaler om dette, sier Anja Ulveseth Heggen, styreleder i P7 til sambåndet.no.

Det betyr at «på vent» ikke indikerer noen ny dato der samtalen skal tas opp igjen.

– Det må i så fall et framtidig styre ta stilling til, sier Heggen.

For stor risiko
Styreleder i pTro, Erik Waaler, har heller ingen kortsiktig plan om nye samtaler om sammenslåing.

– «På vent» betyr nok det at det blir litt frem i tid og at det er noe mer usikkerhet om det blir, sier han i intervju med egen kanal tidligere denne uken.

– Vi har vurdert risikoen for stor til å gå inn i en fusjon, sier han, og bekrefter at økonomien er en del av denne risikoen. Den daglige driften av pTro gikk med underskudd i 2022, men kanalen fikk likevel et overskudd på grunn av en større testamentarisk gave, ifølge Waaler.

Krevende økonomi
Også P7 har lagt bak seg et krevende økonomisk år der de i vinter også var nødt til å permittere deler av staben for en periode.

– Økonomien er fortsatt anstrengt, men det går heldigvis oppover. Vi er glade for at ansatte som har vært permittert en stund nå er tilbake i sin vanlige stillingsprosent. Når det er sagt så er vi ikke over krisen og vi overvåker nøye situasjonen for å sikre en god og sikker drift for P7 framover. Vi er veldig takknemlige for alle gode støttespillere som P7 har og som har støttet oss både økonomisk og i bønn, sier Heggen.

Ny daglig leder
Sammen med styret og staben starter hun nå arbeidet med strategi og utvikling for «nye» P7 – på egenhånd.

– Vi har mange gode tanker både om egen programutvikling og i større grad knytte til oss samarbeidspartnere, for å nevne noe.

En viktig del av dette arbeidet, er også å ansette ny daglig leder på permanent basis. Kanalen har vært uten en fast løsning etter at Kenneth Hjortland sluttet høsten 2021. Ole Kristian Sameien som er ansatt som forkynner og utvikler i radioen, er for tiden fungerende daglig leder, tidligere har også radio- og TVpastor Ingvald Kårbø hatt en konstituert periode.

Samme målgruppe
Planene om en mulig radiofusjon ble kjent for offentligheten i august 2022. Da hadde samtalene pågått i et år. Begrunnelsen den gang var «dels sammenfallende målgruppe og profil». Ønsket var å ta med det beste fra begge organisasjonene og utvikle dette videre.

En eventuell sammenslåing var tenkt avgjort på ekstraordinære årsmøter i organisasjonene 23. september 2022, men uken før, fredag 16. september, trakk radiokanalene i nødbremsen grunnet overraskende krevende økonomi. Fusjonsplanene ble dermed satt på vent mens utredninger og videre samtaler ble utført. Denne uken ble samtale avsluttet – uten fusjon, men med ønske om «at det gode samarbeidet skal fortsette».

—

Journalist Vilhelm Viksøy var i 2018 ansatt på deltid som journalist i P7. Han har tidligere vært styremedlem samme sted. Sammenslåingen med pTro har kommet på agendaen etter den tid.

INNSETTING: Pastor Magnar Helland taler under sin innsetting som pastor i Bedehuskirken i 2019. FOTO: ImF Meidia arkiv

Bønn- og fasteuke som hjelp i bønnelivet

/0 Kommentarer/i , /av

En gang i semesteret har Bedehuskirken bønn- og fasteuke. Pastor Magnar Helland opplever at Gud har kalt menigheten til å vokse i bønn og bli et bønnens folk.

I kalenderen på hjemmesiden til Bedehuskirken står det at det er bønn- og fasteuke i uke 13. Det var det også i uke 40 i fjor.

– I Bedehuskirken ønsker vi å hjelpe folk til å leve liv hvor bønn og faste er naturlige elementer. Dette er grunnen til at vi samles til bønn og faste uke en gang hvert semester for å fokusere ekstra på dette, sier pastor Magnar Helland.

I 1. Tim 2,1-4 står det slik: «Jeg formaner dere framfor alt til å bære fram bønn og påkallelse, forbønn og takk for alle mennesker. Be for konger og alle i ledende stillinger, så vi kan leve et stille og fredelig liv med gudsfrykt og verdighet i alt. Dette er godt og noe Gud, vår frelser, gleder seg over, han som vil at alle mennesker skal bli frelst og lære sannheten å kjenne.» Det er en tekst de ifølge Helland bruker ofte i Bedehuskirken.

Kall
– Denne frelsen og erkjennelsen handler om at Gud ønsker å komme nær til alle mennesker her på jord og lære oss hvordan vi kan leve stille og rolige liv i lag med han og alle andre. Samt at vi erkjenner at i oss selv er vi mennesker som går fortapt uten Gud. Vi trenger hans frelse gjennom Jesus i dette livet og for evigheten.

Helland påpeker at etterfølgere av Jesus blir invitert til å bli med i bønn for at Guds frelsesverk skal nå alle mennesker.

– I Bedehuskirken har vi flere år opplevd at Gud kaller oss til å vokse i bønn og bli et bønnens folk. Moses lærer oss at mennesket ikke lever av brød alene, men av hvert ord som går ut av Herrens munn (5. Mos 8:3), og Jakob sier at et rettferdig menneskes bønn har stor kraft og virkning (Jak 5:16).

Opplegg
– Hvordan er opplegget på bønn- og fasteuken?

– Vi ønsker å ha bønn i hjemmet, i huskirkene og i storfamilien, og derfor lager vi en bønneressurs som er tredelt med ulike tema og bønner for morgen, lunsj og kveld. Hver dag er det utvidet bønn på kontoret morgen og lunsjtid, og annenhver dag samles vi til bønn på kveldene. Ellers er målet at folk ber hjemme og på hver sin måte bruker bønn og faste uken som en uke med ekstra innvielse til Herren slik han leder.

Invitasjon
– Hvor mange bruker å være med på bønn- og fasteukene?

– Målet vårt er å vokse i bønn og å bli et bønnens folk. Vi ønsker at flere og flere skal oppdage privilegiet det er å be. Hvor mange som blir med, er litt vanskelig å si noe om, men vi erfarer at for hver gang vi gjør dette, så er det noen flere som oppdager bønnens privilegium. Vi ser på bønn som en invitasjon og ikke som et krav, derfor er det viktigste for oss å være takknemlig for hver enkelt som ber, mer enn å telle antall folk som kommer til felles bønn.

Faste
– Siden det ikke bare står bønneuke, men bønn og fast uke, faster folk?

– På gudstjenestene høsten 2022 gikk vi gjennom  Bergprekenen. Her er Jesus veldig tydelig på at vi skal gjøre gode barmhjertighetsgjerninger for folk, slik at de kan møte Gud. Samtidig så er Jesus også veldig tydelig på at fromhetsgjerninger som omhandler givertjeneste, bønn og faste, ikke skal vises for andre mennesker, men gjøres i det skjulte. På grunn av dette spør vi ikke om folk faster, men prøver å oppfordre og veilede til fasting. Vi vet litt om at noen bare ber, noen faster fra mediene og internett, noen spiser bare frukt og grønnsaker, noen faster fra noen faste måltider, mens andre faster fra all mat.

Forandring
– Hva er forskjellen på å be uten å faste og å be og faste?

– Jesus kaller oss til å be, og vi vet at det er kraft i bønn. Allikevel ser vi i Bibelen, og også i kirkens historie, at faste ofte praktiseres når en står overfor en større utfordring, noe en ønsker å se å en forandring på, sier Helland.

En ofte brukt innvending mot faste er, ifølge pastoren, at det er noe vi gjør, men dette passer liksom ikke med Guds frelse av bare nåde og ikke gjerninger.

– Igjen er det Jesu invitasjon til å faste som blir viktig. Vi faster ikke fordi vi vil bli frelst, men fordi vi er frelst, påpeker Helland.

Han viser til Nicky Gumbel, som sier at fasten forsterker bønnens virkning og er et tydelig tegn på omvendelse og ydmykhet. Fasten brukes for å søke Guds ledelse, den er et uttrykk for selvdisiplin og avholdenhet, og den gir mulighet for å lide med de som lider og dele av vår overflod.

Stor verdi
– Hva vil du si at bønn- og fasteuker betyr for Bedehuskirken?

– Bønn- og fasteukene er uker der vi setter av utvidet tid til å søke Gud. Dette er livgivende, fornyende og oppbyggende for oss som mennesker og som kirke. Vi tror også på bønnens kraft til å gripe inn hos enkeltmennesker og samfunn. Når vi ber konkret og får konkrete bønnesvar, styrker dette troen og motivasjonen til å be mer. Som en lokal kirke er det av stor verdi når vi både i personlig liv og i fellesskapet, vokser i bønn, sier pastor Magnar Helland.

En kortere versjon av denne artikkelen ble først publisert i Sambåndets papirutgave for mars, som kom ut onsdag 29. mars.

TRENING: Menighetsarbeider Anne Wenche Hellem iniveterer forbedere og andre til å trene på å be for andre. FOTO: Privat

Forbedere får trening i å be

/0 Kommentarer/i , /av

Forbederne i Fredheim Arena skal få undervisning og trene på det å be for andre. Det er viktig å utruste forbederne, mener menighetsarbeider Anne Wenche Hellem.

– Vi ønsker at våre forbedere skal møte de som kommer til forbønn, på en god, respektfull og varm måte. Da er det lurt å trene, sier Hellem til sambåndet.no.

Fredheim Arena har tilbud om forbønn etter gudstjenestene og har 10-12 forbedere som rullerer slik at det er mellom to og fire forbedere på hver gudstjeneste. Torsdag 23. mars skal de få undervisning og trening. Da kommer Jan Torland fra Ungdom i Oppdrag for å undervise og trene med dem.

Utruste
– Han vil be for noen av oss for å modellere hvordan man kan be for andre. Etterpå trener vi selv ved at vi ber for hverandre. Slik får vi også erfaring i hvordan det er bli bedt for og hvordan det oppleves, forteller Hellem.

Samlingen er spesielt for de som er forbedere og for alle som har lyst til å lære mer.

– Målet er å utruste og dyktiggjøre forbederne. Vi ønsker også å skape et miljø for dem og rekruttere flere forbedere. Vi er en ganske stor menighet, og alle kjenner ikke hverandre like godt. Da er det viktig at vi som er forbedere, får være sammen og bli kjent med hverandre. Det skaper større trygghet i tjenesten, fremholder Hellem.

Sårbar
– Hva tenker du om behovet for å lære og trene på det å be for andre?

– Det er veldig viktig at vi trener for å gjøre forbønnshandlingen trygg og god – at vi har øvd på det å be og gjerne snakket om hvordan vi ordlegger oss, gir en større trygghet og varhet i situasjonen. Folk er ofte i en sårbar situasjon når de kommer til forbønn. Vi trenger å bli bevisstgjort på hvordan vi fremtrer og hva vi sier. Derfor er det viktig med undervisning og trening. Vi trenger å lære å møte folk på en fin måte. Der blir vi aldri utlært. Det er en livslang prosess.

Ikke nytt
– Er det første gang dere har en slik samling for forbedere?

– Dette er ikke noe nytt. Vi har hatt det med ujevne mellomrom, men nå er det en stund siden sist.

– Hva vil du si om forbederne i Fredheim Arena og hvordan de ber for andre?

– Jeg opplever at vi har gode forbedere, men det handler om å gjøre de gode bedre og få flere forbedere og skape fellesskap, sier Anne Wenche Hellem.

ÅPNINGSFEST: Geir Inge Fuglestad (t.h) og Trond Rossland, som begge har vært sentrale under renoveringen, ble møtt med konfetti av staben på Fredheim. FOTO: Vilhelm Viksøy

Nyrenovert Fredheim-bygg står ferdig

/0 Kommentarer/i , /av

340 kvadratmeter av bygget like ved siden av Fredheim Arena, blir kontorfløy for hele Fredheim-staben. Bygget skal også romme øvingsrom, studio og et senter for familieveiledning.

Det lukter fortsatt møbel- og teppebutikk i de nye lokalene til Fredheim. Skjønt, nye er de ikke. Det er et bygg fra 60-tallet som har hatt ekstern utleie helt siden menigheten flyttet inn i 2005, som nå er totalrenovert og klar for Fredheim-staben.

– Dette blir våre nye kontorlokaler, sier Andreas Bjørntvedt, daglig leder og pastor i Fredheim Arena.

Lokalene bærer fortsatt preg av flytting. Ikea-kvitteringer ligger i vinduskarmen, flytte-esker som også inneholder Sambåndet, står i kroken, kaffekrusene er av papp, og kontormøblement er litt på vent.

Frivillig innsats
Bygget har nå fått ferdigattest og kan tas i bruk. Det ble markert med kaffe og kake torsdag 16. mars. og Sambåndet var invitert med på feiringen. Det var også Geir Inge Fuglestad og Trond Rossland, som begge har vært svært sentrale i arbeidet med de nye lokalene. Fuglestad er i tillegg styreleder i AS-et som drifter bygget, med styret i forsamlingen som generalforsamling.

– Vi vil gjøre litt stas på disse to, for uten innsatsen til frivillige som dem, ville ikke dette gått så bra som det har gjort. De kommer ikke til å like oppmerksomheten, men det er ikke så nøye, sier Bjørntvedt.

Selve rehabiliterings-jobben er gjort av eksterne firma, men Fuglestad og Rossland, som begge er i bygg- og anleggsbransjen, har gjort det meste av plan- og prosjekteringsarbeidet på fritiden.

– Min jobb har bare vært å følge dem opp og gjøre som de ber meg om. Jeg har kommet med noen innspill, men ellers har de gjort det meste, sier Bjørntvedt.

Avhengig av frivillige
Med dagens kakestunt ønsker han å løfte fram de frivillige som er en forutsetning for et godt menighetsliv.

– Det er veldig mye bra folk i en menighet som kan så mye forskjellig. Det er fantastisk når de velger å bruke gavene sine, og da tenker jeg ikke bare på nådegaver, men alle sine evner, utdanning og kompetanse til det beste for felleskapet i menigheten. Jeg blir faktisk rørt av bredden av kompetanse vi finner i en medlemsmasse i en kombinasjon med villigheten til å bidra til det beste for felleskapet. Er vi egentlig klar over hvor heldig vi er som får være en del av et slikt felleskap, som bedehus og kirke er, spør Bjørntvedt.

– Vi er en større menighet med stor stab. Da kan en fra utsiden være fristet til å tenke at det er «staben sitt ansvar». Vi er vel og merke også mennesker fullt med svakheter, mangler og hull, på så mange ulike områder. Vi greier lite uten de frivillige, men samlet er vi et legeme, hvor alle har sin plass, og den jobben som er gjort her, er helt fabelaktig.

Familiesenter
Nybygget skal i tillegg til kontorfløy få øvingsrom i kjelleren, et lite studio og ikke minst et område som skal bli et familiesenter.

– Vi vet ikke hvordan familiesenteret kommer til å se ut eller hvordan det skal driftes, men vi vet at vi ønsker det. Et slikt familiearbeid er en del av strategien vår, og behovet i byen er stort. Når vi nå bygger om, bygger vi også for dette.

De gamle kontorlokalene i hovedbygget blir ikke stående tomme. Der er det allerede laget en stue til barne-, ungdoms- og unge voksne-arbeidet, som nok er det mest populære rommet på bygget for øyeblikket. Nå bygges det også et kapell.

– Det arbeidet starter vi med i morgen, og planen er på plass. Igjen er Trond involvert, men denne gangen skal jobben gjøres av firmaet han leder, sier Bjørntvedt og går mot døren, for nå kommer de to frivillige som er «innkalt til møte» – et møte med kake, konfetti og ballonger.

For fellesskapet
– Nei, vi teller ikke timer. Dette er en del av engasjementet vårt i menigheten. Da gjør vi det bare, og det er kjekt å kunne bidra med det vi kan, sier Geir Inge Fuglestad, og Trond Rossland nikker bekreftende etter at kaken er inntatt.

De to frivillige smiler til oppmerksomheten, men vil på ingen måte ta æren for prosjektet. De har «bare gjort jobben» som andre har bestemt.

– Det er forsamlingen vår som har bestemt at dette bygget skulle bli til. Vi har bare gjennomført og gjort jobben på vegne av fellesskapet. Det er slik det skal være, sier Fuglestad.

Det «nye» bygget er bygget og skal driftes av eiendomsselskapet til Fredheim Arena. Utgiften til forsamlingen blir en økt husleie «til seg selv».

Det nye kontorbygget ligger like bak hovedbygget til Fredheim.

Forførarane og dei forførte

/0 Kommentarer/i , , , /av

LEDER Forføring er den største utfordringa for kristne i eit av dei mest sekulariserte landa på kloden, skriv Erik Furnes på leiarplass i Sambåndet.

Det vert sagt at vi i Norge ikkje har mange forfølgde, men mange forførte. Det er heilt rett, sjølv om vi innan omgrepet «forfølgde» må inkludere alt frå utstøytingar, nedbryting av omdømme, hindringar for arbeid osb. til det mest alvorlege som tortur og død. Likevel er forføring den største utfordringa for kristne i eit av dei mest sekulariserte landa på kloden. 

Det er enormt sterke stemmer som snakkar ned evige sanningar i byte med datostempla verdiar.

Barn, unge og vaksne vert forført. Det er enormt sterke stemmer som snakkar ned evige sanningar i byte med datostempla verdiar der «det som er sant for deg, ikkje er sant for meg». Bibelens bodskap om å tilbe Skaparen og Frelsaren, er for mange bytta ut med tilbeding av det skapte. Tydelegast kjem dette til uttrykk innan kjønnsideologi og ateistisk naturalisme, og haldningane brer om seg langt inn i kristne organisasjonar og kyrkjesamfunn.

Ordbruken er så sterk at vi kan synast Han tek for hardt i.

Gud har eit hjarte som bankar for dei forførte. Vi finn aldri ei fordøming frå Jesus om dei som på ein eller annan måte er forførte av menneske, til dømes i form av vranglære, lovisk utøving av religion eller maktmisbruk. Vi finn heller ikkje fordøming og harde ord om dei som lever i synd, berre eit kall til omvending og nytt liv.  

Bodskapen frå Jesus er ein annan om dei som forfører andre, og ordbruken er så sterk at vi kan synast Han tek for hardt i. Desse to perspektiva ser vi veldig tydeleg i Matteus 18 der Jesus stiller eit barn framfor seg og understrekar at vi må alle ha barnets tillit til Gud for å kome inn i himmelriket. Så seier han: «Den som forfører éin av desse små som trur på meg, for han var det betre om ein kvernstein vart hengd om halsen på han og han vart søkkt i havsens djup. Ve over verda for hennar forføringar! For forføringar må koma, men ve over det mennesket som forføringa kjem ved!»

Om vi ikkje talar imot forførarane, vil enno fleire bli forført.

Som kristne, og spesielt som leiarar i våre kristne fellesskap, må vi vere leia av Jesu eksempel også her. Vi skal halde fram Evangeliet om Guds grenselause kjærleik og nåde for all synd som er sanna innfor Gud. Vi skal også vere tydelege imot alle stemmer som talar for å leve i strid med Guds openberre vilje med våre liv. Om vi ikkje talar imot forførarane, vil enno fleire bli forført. 

På mange måtar summerer desse to aspekta også opp ytterpunkta i mi teneste som leiar for ImF. Takk for all omsorg og forbønn, og Guds velsigning over alle som tener Gud i truskap i ulike delar av ImF sitt arbeid. 

Erik Furnes

UTVIDER: Fredheim Arena søker ny pastor når Runar Landro nå reduserer sin stilling. Prosessen har pågått lenge og er godt forberedt. Bildet viser staben anno 2016. FOTO: Petter Olsen

Fredheim utvider pastorteamet

/0 Kommentarer/i , /av

– Dette er en prosess som startet for flere år siden og som nå ble aktualisert og fikk ny fart da Runar Landro ble ImF-leder i 60 prosent.

Det sier Andreas Bjørntvedt, pastor og daglig leder i Fredheim Arena i Sandnes. Forsamlingen har nå lyst ut etter ny pastor i 50–100 prosent stilling. Det er mer enn Runar Landro reduserer sin stilling med, i praksis blir det dermed en utvidelse av staben.

Del av team
Den nye pastoren blir ikke ny hovedpastor, men går inn som en del av et pastorteam sammen med Runar Landro, Andreas Bjørntvedt og Anne Lene Otterøen.

– Pastorteam er noe vi har hatt lenge, og vi tror det er en bedre måte å organisere oss på. Som team kan vi utfylle hverandre, sier Bjørntvedt.

Og det er en slik utfyllende tenkning som ligger til grunn når kvalifikasjonene hos den nye pastoren listes opp. I jakten på ny pastor har Fredheim-pastorene lett etter svakheter hos seg selv.

– Vi tre som er der i dag, har alle vår styrke i «å gjøre noe nytt». Vi kjenner nok at vi mangler den klassiske «hyrden», en som er sterk på omsorg og diakoni. Vi ønsker en person som ivaretar og følger opp enkeltmedlemmer, en som kan besøke gamle og syke, en med omsorgsperspektivet på plass – ja, en som kan tette bakdøren vår slik at ikke medlemmer forsvinner uten at vi merker det, sier Bjørntvedt.

Huskirkeansvar
Smågrupper og huskirker blir også et ansvarsområde for den nye pastoren.

– Vi tenker at huskirker og smågrupper er noe av det viktigste vi gjør, men spør du medlemmene våre, tror jeg ikke de nødvendigvis opplever det slik. Vi er altså redd det ikke merkes i det daglige. Vi trenger derfor en person som kan løfte dette høyt, sier Bjørntvedt.

Kompetansen som er ønsket, defineres som «relevant høyere utdannelse innen ledelse og/eller teologi». Et annet stikkord er «erfaring».

– Rett person og rett erfaring er viktigere enn formell kompetanse. Derfor har vi ikke søkt etter en person med en spesifikk teologisk kompetanse.

Mann og kvinne
Heller ikke kjønn er vektlagt.

– Vi har plassert det som ImF omtaler som «særskilt hyrde- og læreansvar» og som regnes som tillagt mannen, i vårt eldsteråd. Der kommer Runar fortsatt til å være med fra pastorteamet. Dermed vil ikke spørsmålet om kjønn være avgjørende for ansettelse av en ny pastor, sier Andreas Bjørntvedt.

Søknadsfrist er 19. mars, og Fredheim har bistand fra selskapet Human til karlegging av kandidatene. Det er allerede navn på blokken, men flere er ønsket.

– Vi tenker at dette er en spennende pastorstilling i en utrolig fin menighet! – det er bare å søke, sier pastor og daglig leder, Andreas Bjørntvedt.

POSITIVT: – Vi er fornøyd med at vi fikk informere departementet om våre bibelskoler og hvordan vi arbeider, skriver bibelskolerektor Ingunn Folkestad Breistein i en e-post etter møtet med Kunnskapsdepartementet. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Bibelskolerektorar fekk møte departementet

/0 Kommentarer/i , /av

Bibelskolerektorar er heilt ueinige med kunnskapsministeren i at skulane dei leier, ikkje gir yrkesretta utdanning. No har dei endeleg fått framføre synet sitt for departementet.

Fleire rektorar Kristelig Pressekontor har vore i kontakt med, har sagt seg misnøgde med at kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) ikkje har villa møte dei i samband med regjeringa sitt framlegg om kutt i statsstøtta til skuleslaget.

Det vert foreslått redusert statsstøtte frå 75 til 65 prosent av kostnaden pr. elev frå og med komande skuleår. I ei pressemelding uttalte Brenna at bibelskular ikkje gir yrkeskompetanse, men kutta vart også begrunna med budsjettsituasjonen.

Rørsle

Statsråden har lenge avslått å møte rektorane, men dei siste vekene har det vore ei viss rørsle i saka. Ynskjet var å møte Brenna, men statsråden har framleis ikkje teke seg tid til dette.

Etter lang ventetid fekk rektorane torsdag i staden eit digitalt møte med statssekretær Sindre Lysø (Ap). Det fann stad etter ein samla innsats overfor stortingsrepresentantar og andre politikarar for å nå fram med bibelskulane sin argumentasjon.

Etter det KPK forstår, var Arbeiderpartiet sin ordførar i Kristiansand, Jan Oddvar Skisland, døropnar for rektorane. Han var óg med på møtet med departementet saman med rektorane Ingunn Folkestad Breistein (Ansgar bibelskole) og Anne Mari Vadset samt administrasjonsleiar Ingolf Harkestad, dei to siste frå Bibelskolen i Grimstad.

NEI: Kunnskapsminister Tonje Brenna har over lengre tid ikke prioritert å møte rektorene for bibelskolene som hun ønsker å kutte kraftig i tilskuddet til. Foto: Stortinget.

– Ideologisk

– Vi er nøgde med at vi fekk informere om bibelskulane våre og korleis vi arbeider, og ikkje minst korleis kutta vil ramme verksemda vår. Vi opplevde møtet som positivt og at vi hadde god dialog, skriv Breistein i ein e-post til KPK torsdag.

Ho har før uttrykt seg svært kritisk til det vedtatte kuttet og meiner det kan sjå ut som det er vel så mykje ideologisk som fagleg begrunna. Ho meiner óg Brenna har vore lite presis:

– Statsråden uttalar seg unøyaktig og lite dekkjande med omsyn til kva bibelskular er. Det forbausar meg når ho seier at bibelskulane ikkje gir studiekompetanse eller er yrkesretta, trass i at det er snakk om 6A-skoler som nettopp handlar om yrkesretta utdanning, seier Breistein til KPK.

Breistein viser til skular som er godkjende etter kapittel 6A i privatskulelova, tidlegare kalla friskulelova. Kapitlet omfattar óg mellom anna reklameskular og kunst-, medie- og musikkutdanning.

Folkehøgskular

Ansgar-rektoren peikar også på at folkehøgskular ikkje får noko kutt i tilskotet og meiner at sjølv om bibelskuleelevar ikkje får opptakspoeng, slik folkehøgskuleelevar får, gir bibelskular mykje av den same kompetansen som folkehøgskular, som danning og modning som er ein viktig bagasje på vegen inn i vidare studium og arbeidsliv.

– På bibelskular, til forskjel frå folkehøgskular, er det krav om ein fagplan og at elevane skal få kunnskapar og ferdigheiter, seier rektoren.

Praksis

Ingunn Folkestad Breistein meiner Ansgarskolen sin bibelskule er eit godt døme på kor yrkesretta skuleslaget er, blant anna med mykje vekt på praksis. Ansgarskolen har eit tilbod kalla «crew» der det vert undervist i faget lys, lyd og scene. Mange elevar nyttar det dei har lært, som friviljuge, frilansarar eller tilsette i ulike samanhengar.

– Vi gir elevane ferdigheiter som inspirerer til samfunnsengasjement, seier Breistein og legg til at dei ikkje konkurrerer med den offentlege skulen, som statsråden vil skjerme.

Ansgar-rektoren seier at eit bibelskuleår ofte er ein port til høgare utdanning. Mange elevar frå Ansgar bibelskole studerer vidare på Ansgar høyskole. Andre vert universitetsstudentar.

– Bibelskulen verkar rekrutterande både til studium og vidare arbeidsliv, seier Breistein.

USAMD: – Skulen vår er absolutt yrkesretta, seier bibelskulerektor Hanne Sørmo Holstad på Varna bibelskule. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Frå rus til rektorstilling

Hanne Sørmo Holstad er rektor ved bibelskulen på Varna ved Moss som Evangeliesenteret (ES) driv, og sjølv eit kroneksempel på at skuleslaget hjelper folk ut i arbeid. Ho kom som rusavhengig til ES i 2001 etter å ha jobba i motebransjen og eksperimentert med narkotika i ungdomsåra.

Hjelpa til å bli kvitt eige misbruk fann ho hjå ES der ho fullførte vidaregåande. Så gjekk ho på bibelskulen og tok medarbeiderlina som ES-gründar Ludvig Karlsen i si tid etablerte. Han meinte skulen måtte sette folk i stand til å jobbe for organisasjonen etter endt avrusing. Etter to år på skulen vart Holstad tilsett der. Sidan vart ho lærar, og frå 2010 rektor ved bibelskulen.

– Skulen vår er absolutt yrkesretta. Folk går rett inn i jobb herifrå, anten i våre samanhengar, i kyrkjelydar og kristne organisasjonar eller andre stader, seier Holstad.

Vil behalde lova

Høyringsprosessen rundt lovforslaget er no avslutta, og mange bibelskular har gått imot framlegget om kutt i tilskotet i sine høyringssvar.

– I tillegg er vi imot at spørsmålet om tilskotsprosent skal flyttast frå lova og inn i ei forskrift. Det vil gjere det lettare for regjeringa å kutte i tilskotet seinare utan å måtte gå vegen om Stortinget, forklarar Ansgar-rektor Breistein.

Stortinget tek stilling til endring i kapittel 6A i løpet av våren, og rektorane voner regjeringspartia vil snu.

– Kuttet utgjer kun 10 millionar kroner for alle bibelskulane, og det er eit lite beløp i statsbudsjettet, men stort for bibelskulane som vert ramma, seier Breistein.

Ho kan ikkje forstå at bibelskulekutt er god politikk for regjeringspartia.

– Vi underviser om den viktigaste boka i den vestlege kulturen, og det er ikkje for mykje av det. Dei lyt støtte opp om kulturarven som begge partia faktisk fremjer i programma sine, argumenterer Breistein.

DYRT: De fleste bibelskoleelevene vil måtte låne ekstra med penger for å gå på bibelskole, frykter BiG-rektor Anne Mari Vadset. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Voner på reversering

Anne Mari Vadset er rektor ved Bibelskolen i Grimstad (BiG) som er størst i landet. Også ho har vore i kontakt med politikarar for å orientere om kvar skoen vil trykkje om regjeringa sitt kutt vert ståande. Etter møtet med departementet vonar Vadset på ei reversering.

Bibelskulane taklar det bebuda kuttet ulikt. Somme vil skjerme elevane og dekkje heile differansen mellom 65 og 75 prosent. Andre vil dekkje halvparten. Skuleåret kostar frå 100.000 kroner og opp til 130.000. Kuttet kan gi elevar ei ekstrautgift på 14.000 kroner.

– Det er mykje penger for eit ungt menneske. For dei fleste vil det bety at dei må låne ekstra, og at dei får høgare gjeld, seier BiG-rektoren.

Søkjartal

Førebels har ho ikkje sett at søkjartala er påverka av kuttet. Av over 170 søkjarar så langt, har meir enn 60 takka ja til å gå på BiG det neste skuleåret.

– Lønningar er den største utgifta vår, så det vert halde ope om vi må nedbemanne, men slik det no ser ut, har styret godkjend alle stillingane vi har i budsjettet. Vi har likevel omrokert i staben, seier Vadset, som har starta ein prosess for å sjå på korleis skulen eventuelt skal omorganisere om kutta vert oppretthaldne.

KPK har oversendt kritikken frå bibelskolerektorane til departementet, men har ikkje motteke noko svar. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor