LÆRER: André Heradstveit inviterer til konfirmasjonsundervisning på Lyngdal bedehus til høsten. FOTO: Privat

Inviterer konfirmanter til å smake og se

/0 Kommentarer/i , /av

Lyngdal bedehusforsamling satser på unge familier og ungdom. Til høsten starter forsamlingen med konfirmasjonsarbeid.

I en video på Facebook-siden til Lyngdal bedehusforsamling informerer André Heradstveit om at forsamlingen for første gang vil begynne med konfirmantarbeid, og at det blir informasjonsmøte den 16. mars. Læreren på Lyngdal kristne grunnskole vil sammen med kollega Renate Fjelde lede konfirmasjonsarbeidet.

Lyngdal bedehusforsamling ble dannet for snart seks år siden, i 2017, og er tilknyttet ImF, NLM og Normisjon.

Kjempeviktig
– Vi har tre konfirmanter internt på huset, og så blir det spennende å se om flere vil melde seg på, sier Heradstveit til sambåndet.no.

– Hva betyr det for forsamlingen at dere starter med konfirmasjonsarbeid?

– Jeg tror det er kjempeviktig med grundig trosopplæring når en ikke får det på skolen. Som forsamling er vi avhengig av å få nye skudd på treet som kan overta stafettpinnen etter oss, svarer Heradstveit.

Opplegg
De vil bruke opplegget «Smak og se» som er utviklet i samarbeid med Awana Norge og Imi-kirken. Undervisningen vil være på bedehuset, og i tillegg blir det to leirer sammen med andre konfirmanter, en skiweekend i Kvinesdal og en raftingleir på Evje.

Heradstveit fremhever at konfirmasjonsopplegget ikke står isolert i trosopplæringsarbeidet i forsamlingen, siden de også bruker Awana i barnearbeidet.

Strategiplanen
– De siste årene har vi fått flere unge familier, og når vi har startet menighet, er det naturlig å ha et konfirmasjonsopplegg, sier pastor Jon Lia.

– Vi ser et behov for å lære barna om kristen tro på en god måte. Vi ønsker å gi dem det beste og har engasjerte ledere som ønsker å trå til. Det er veldig spennende, fortsetter Lia.

– Er dette en del av forsamlingens strategi?

– I strategiplanen står det at vi vil legge til rette for at unge familier og ungdom skal trives og bli en del av forsamlingen. Vi satser på unge familier og ungdom, sier Jon Lia.

VEKKELSE: Forsamlingsleder Tor André Haddeland på Frikstad bedehus ønsker og ber om sunn vekkelse. FOTO: Privat

Vil ha vekkelse, men ikke hvilken som helst

/0 Kommentarer/i , /av

Frikstad bedehus setter søkelys på sann og falsk kristendom. Forsamlingsleder Tor André Haddeland opplever at usunn karismatikk er et økende problem i bedehusland.

For ca. et halvt år siden traff forsamlingslederen Geir Otto Holmås, som er praksisleder i praktisk teologi og ledelse (PTL) ved NLA Høgskolen.

– Utfra samtalen vi hadde, kom jeg frem til at jeg ville invitere ham for å sette søkelys på falsk og usunn lære i menigheten, sier Haddeland til sambåndet.no.

Lørdag 4. mars kommer Holmås til Frikstad bedehus i Kristiansand for ha seminar om «Sann eller falsk vekkelse». På bedehusets Facebook-side står det at seminardagen vil belyse tema som åndelig dømmekraft, fenomenet New Apostolic Reformation (Nar), ny-åndelighet og hvilken vekkelse vi trenger. Sambåndet hadde for øvrig temaseksjon om usunn karismatikk, med hovedvekt på Nar, i nr. 06/19.

Aktuelt
– Hvorfor har dere seminardag om dette temaet akkurat nå?

– Det er aktuelt nå, med vekkelsen som skjer i Asbury i USA. Men det er tilfeldig at vi har seminaret akkurat nå, og det har ingen sammenheng med det som skjer rundt universitetet i Kentucky.

– Oppfatter du at dette er et aktuelt tema for ImF?

– Jeg opplever at usunn karismatikk er et økende problem i bedehusland. Det er en hovedgrunn til at vi har denne seminardagen, og vi ønsker å hjelpe hverandre til å utvikle åndelig dømmekraft til å skjelne mellom det som er sunt og usunt, svarer forsamlingslederen.

Haddeland forklarer hvorfor en i et seminar om vekkelse kommer inn på karismatikk, med at ønsket om vekkelse står sentralt i den karismatiske bevegelsen.

Forkynnelsen
– For å kunne vurdere om noe er sunt eller falskt, må vi først og fremst se på forkynnelsens innhold, framholder Haddeland.

Forsamlingslederen understreker at han ønsker og ber om vekkelse og om åndskraft og åndsfylde i bedehusland.

– Vi trenger både vekkelse og fornyelse i bedehusland i dag, men jeg er samtidig redd for forførelse og villfarelse. Hvordan når vi det målet å få en sunn vekkelse med åndskraft og åndsfylde, spør Haddeland.

Han viser til at det er mange advarsler i Bibelen om falsk lære og falske profeter, og at også Jesus advarer mot falske profeter.

– Vi kan tro at så lenge Jesus blir forkynt, er alt bra. Men det er ikke så enkelt. Hvilken Jesus, hvilken ånd og hvilket evangelium blir forkynt? Er det Bibelens Jesus, eller en annen Jesus?

Kjennetegn
At det skjer helbredelser, tegn og under er ifølge Haddeland ikke nødvendigvis kjennetegn på at dette er sunn lære og karismatikk, men det kan være det.

– Det viktigste er å kjenne sin Bibel for å kjenne den sunne lære, slår Haddeland fast.

– Noen vil kanskje reagerer på at vi fokuserer på usunn karismatikk og vekkelse, og at vi heller bør konsentrere oss om den sunne og sanne lære. Til dem vil jeg si at det er det som står i sentrum det meste av tiden på Frikstad bedehus. Men av og til er det også riktig å se nærmere på hva som kjennetegner den usunne lære, for lettere å kunne avsløre det falske, understreker Tor André Haddeland.

OVERTAR: Det er god stemning mellom ImF-leder Runar Landro og operasjonell leder Anja Ulveseth Heggen første dag i ny jobb. FOTO: Brit Rønningen.

Første dag på hjørnekontoret

/0 Kommentarer/i , /av

Runar Landro og Anja Ulveseth Heggen er begynt å lede ImF. Deres første arbeidsdag har fullt program.

ImFs nye leder-duo, Runar Landro, ImF-leder, og Anja Ulveseth Heggen, operasjonell leder, kommer inn i ImFs kontoretasje i Straume Forum cirka klokken 09.15 onsdag 1. mars. Det er deres første arbeidsdag i de nye stillingene, og de har ifølge Ulveseth Heggen stramt program, men skal prøve å få til et kjapt intervju med Sambåndet i løpet av dagen.

Bønn
– Vi har en avtale om intervju med Dagen klokken 12.30, men jeg har sagt at vi ikke vil snakke med dem før vi har snakket med Sambåndet, sier Landro med et smil.

– Først må vi inn og be, fortsetter han og går sammen med Ulveseth Heggen inn på generalsekretærens kontor.

Rett etter lunsj er det en liten åpning for et lite intervju.

Klargjøring
– Hva kan dere si om programmet for første arbeidsdag?

– Det er å bli kjent og snakke om arbeidsfordelingen, for å klargjøre hvem som gjør hva og blir med i hvilke styrer og råd. Så er det få oversikt over hva som gjøres, sier Landro.

– Vi har også diskutert hva vi skal prioritere. Det ser ut som å bli sånn omtrent som vi var forespeilet, føyer Ulveseth Heggen til.

– Ja, det at du skal ha det administrative ansvaret og Landro det åndelige?

– Ja, Runar er den åndelige, jeg den praktiske, sier Ulveseth Heggen med et smil.

– Er det med arbeidsfordelingen blitt mer klargjort?

– Jeg er glad for at Anja kan ting jeg ikke kan, svarer Landro indirekte.
– Jeg synes det er kjekt at det Runar ikke vil gjøre, får jeg jobbe med, repliserer Ulveseth Heggen.

Planlegging
– Hva har dere gjort så langt?

– Det har vært planlegging og snakk om hvem som følger opp hva. Det er ikke blitt tatt de store avgjørelsene i dag, sier Landro.

Ulveseth Heggen viser til at det er styremøte neste helg og møte om organisasjonsprosessen i neste uke.

– Det er store saker vi må ta tak i, fastslår Landro.

Organisasjonsprosessen
– Hvordan blir det å jobbe med organisasjonsprosessen?

– Den har jeg vært med i allerede. Men nå skal jeg være med i en ny rolle, og det er spennende. Det skal bli spennende å finne sin plass, sier Landro.

– Det er det samme for meg. Jeg har jobbet i ImF tidligere, men nå blir det i en ny rolle, legger Ulveseth Heggen til.

God stemning
– Hvordan har første arbeidsdag vært så langt?

Det har vært god stemning, synes Anja Ulveseth Heggen.

– Nå er det alvor, og det er vi som må ta tak i sakene som ligger der og venter, fremholder hun.

– Vi har en god tone og vil hverandre vel. Og vi gleder oss, svarer Runar Landro.

Dermed er intervjuet slutt, for Dagen venter.

Lytt til podkast med vekslingssamtale mellom Erik Furnes og Runar Landro.

Slik markerte de ImF-ansatte sin sjef gjennom mer enn 13 år.

HØRING: Avtroppende generalsekretær Erik Furnes (t.v.) ob bibelskolerektor Andreas Evensen har levering høringssvar til Støre-regjeringen. Bildet er fra Lederkonferansen i fjor. FOTO: BRIT RØNNINGEN

Protesterer mot lovendring

/0 Kommentarer/i , /av

ImF kritiserer Støre-regjeringen for forskjellsbehandling i forslag til endring av privatskoleloven.

I Sambåndet nr. 12/22 oppfordret generalsekretær Erik Furnes i ImF foreldregrupper og andre til å sende inn høringssvar på de foreslåtte endringene. Regjeringen ønsker å gi vertskommuner større innflytelse i søknader om godkjenning av friskoler, redusere statsstøtten per elev fra 75 prosent til 65 prosent av tilskuddsgrunnlaget fra 1. august 2023 og flytte grunnlaget for statsstøtten fra lov til forskrift.

Da høringsfristen gikk ut 25. januar, var flere hundre høringssvar registrert, mange av dem fra privatpersoner og arbeidsutvalg for foreldre ved enkeltskoler. Endringsforslagene gjelder for skoler som er godkjent etter privatskoleloven kap. 6A, blant annet bibelskoler og kunstskoler.

Foreldrerett

ImF eier helt eller delvis 24 skoler, inkludert Bildøy bibelskole. I høringssvaret fremhever generalsekretær Erik Furnes den offentlige skolen, men påpeker at foreldre skal gis valgmuligheter i henhold til foreldreretten, i form av friskoler. Og dette gjelder ikke bare for kristne foreldre.

– All erfaring viser at våre skoler bidrar til mangfold og ønskelig brytning av meninger, ikke den ensretting som mange fordommer tyder på, skriver Furnes.

ImF fastslår at foreldreretten «kommer langt ned på prioriteringslisten» når vertskommuner uttaler seg om søknader. Derfor mener forbundet det «fortsatt må være slik at sentrale myndigheters godkjenning må veie tyngst».

Forskjellsbehandling

Når det gjelder reduksjon av elevtilskuddet til bibelskoler, sammenligner generalsekretæren med elever på folkehøgskoler og på studieforberedende i offentlig videregående skole.

– Det er uforståelig at disse skoleslagene skal forskjellsbehandles så mye i sine rammevilkår. Vi mener at undervisning som gir en trygg forankring i kristen tro og tanke, gir en bedre basis for å møte annerledestenkende medborgere på en respektfull måte, skriver Furnes.

ImF advarer også mot å flytte hjemmelen for statsstøtten fra lov til forskrift, fordi dette kan gi mindre forutsigbarhet. I et eget høringssvar utdyper Bildøy bibelskole dette:

– Vi ser ikke lyst på å måtte forholde oss til skiftende regjeringers mulige endringer av tilskuddsandel, skriver rektor Andreas Evensen og styreleder Edvard Thormodsæter.

Million

Per 25. januar i år hadde Bildøy bibelskole 93 studenter. Den foreslåtte reduksjonen i elevtilskuddet utgjør 13,3 prosent eller 1,3 millioner kroner på årsbasis med dagens studenttall. Dersom inndekning skal skje ved å øke elevbetalingen, slik regjeringen legger opp til, «vil trolig skoleåret bli for dyrt for mange», påpekes det i høringssvaret.

Bildøy bibelskole tar også opp regjeringens argumentasjon om at de aktuelle skolene ikke gir formell kompetanse. Rektor og styreleder peker på at bibelskolene faktisk er godkjent under lov-overskriften «Diverse skoler som gir yrkesrettet opplæring».

– Vi kan komme med mange eksempler på unge mennesker som gjennom skoleåret har blitt klar over videre yrkesvalg og som har fått utviklet egen karakter og etiske bevissthet, fremholder skoleledelsen.

Rektor og styreleder viser også til høringsuttalelsen fra Den norske kirke, som opplever stor mangel på prester.

– Et kutt til bibelskolene vil trolig ikke bedre situasjonen, skriver Andreas Evensen og Edvard Thormodsæter.

En kortere versjon av denne saken ble først publisert i Sambåndet 02/23.

GAVER: Anja Ulveseth Heggen (t.v.) og Camilla Kårbø har med seg gaver til Erik Furnes. ALLE FOTO: Brit Rønningen

Går i land fra ImF-havet

/0 Kommentarer/i , /av

Erik Furnes fikk gode ord, gaver og velsignelse med seg fra medarbeiderne i ImF da de tok avskjed med ham som generalsekretær.

Lunsjrommet i ImFs kontor i fjerde etasje i Straume Forum er klar til avskjedsfest med pizza og kake. Medarbeiderne skal ta avskjed med Erik Furnes. På forhånd har de som vil si noen ord til den avtroppende generalsekretæren, gitt beskjed til personalleder Camilla Kårbø. Først ut er radio- og TV-pastor Gunnar Ferstad i P7.

BILDE: Gunnar Ferstad takker Erik Furnes for at han har vært på ImF-havet.

– Jeg vil sitere en setning fra 2. Kor 11,25, sier Ferstad og leser: «Jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet.» Verset møtes med litt forvirret munterhet rundt langbordet.

Ferstad forklarer: – Det er Paulus som ramser opp hva han har lidd for evangeliets skyld. Erik, du har vært med på litt av hvert på ImF-havet, og nå er du i ferd med å gå i land.

Ferstad holder seg i bildet. Med seg i plastposen har han en gave i form av to figurer, formet av samme stykke drivved, som skal forestille Erik og kona Anne.

Respekt
Nestemann ut er medieleder Petter Olsen. Han har med seg Siste Indre nr. 5/2009, kretsbladet til ImF Rogaland. Olsen forteller at han var utsendt reporter for bladet da han i august 2009 for første gang traff Erik Furnes på Bedehuskonferansen på Varhaug misjonshus. Olsen siterer noe av det han refererte den da nyansatte generalsekretæren på i bladet, for å få frem sider ved Furnes:

«Ofte har vi ikke de store forhåpningene til sammenkomstene (på bedehuset). Men vi må se stort på det arbeidet som drives på bedehuset og se potensialet i de som samles og fremelske nådegavene i forsamlingen.», «Problemet er at det har vært for lite vekst i den enkelte kristnes liv og i bredden i forkynnelsen.» og «En regjering kan verken kristne eller avkristne. Det er det bare de kristne selv som kan. Vekkelse har alltid startet i Guds forsamling.»

GODE ORD: Petter Olsen kommer med mange rosende ord i sin hilsen til Erik Furnes.

– Du snakket om vekkelse via leir, skole, forsamling og familie, og her ser vi konturene av Awana, satsing på barn og unge, sier Olsen og går over til å snakke om sin erfaring som Sambåndet-redaktør mens Furnes har vært generalsekretær.

– Du har ansatt fagfolk og har hatt respekt for faget og for redaktørinstituttet, sier Olsen.

– Takk for klarsyn og klar tale, både åndelig og strategisk, avslutter han.

Sensitive saker
Administrasjonsleder Helge Kleven begynner sin tale med å takke Furnes for å han ansett ham i ImF.

– Jeg setter pris på din målrettethet og gjennomføringskraft og kreativitet. Vi snakker gjerne om de store prosjektene, men du ser også menneskene i disse prosjektene. Som for eksempel Sjøholt folkehøgskole, der er du opptatt av hva skolen kan bety for den enkelte ungdom som strever. Jeg har også gleden av å være sammen med Erik som leder på T&T-gruppen i ImF Straume. Der er han opptatt av å lære seg navnene på barna, sier Kleven.

GEMYTTLIG: God drøs rundt bordet da Erik Furnes ble takket av.

Administrasjonslederen løfter også frem en del av Furnes sitt ansvar som ikke så ofte blir nevnt.

– Vi snakker om sensitive saker som krenkelses- og overgrepssaker. Det har vært ditt ansvar å gå inn i kompleksiteten og det vanskelige i disse sakene. Selv om vi har en koordineringsgruppe som jobber med dem, så blir du gjerne stående alene på et tidspunkt. Der har du stått på for de som har vært utsatt for krenkelser og overgrep. Du har vært en leder med stor ydmykhet i møte med komplekse saker, og samtidig har du vært modig, understreker Helge Kleven.

Gaver
Personalleder Camilla Kårbø og Anja Ulveseth Heggen, påtroppende leder sammen med Runar Landro, har med gaver til Furnes.

– Det er rart å gå videre uten deg, synes Ulveseth Heggen.

Sammen med mannen driver hun en Circle K-stasjon, og Furnes får et velkomment gavekort på bilvask.

Camilla Kårbø har med en grønn plante og forteller at den første gang ble brakt til Norge av en norsk misjonær.

– Kjært barn har mange navn. Denne heter pengetre, men kalles også elefantøre og misjonærplante. Det er det siste navnet vi ønsker skal bety noe for deg, forklarer personallederen.

TAKK. Erik Furnes takker for de gode ordene og for medarbeiderne.

Takketale
Det er ingen flere talere på listen. Nå gjenstår bare takketalen fra Furnes.

– Jeg må trene meg i å være stille og ta imot, sier Furnes med et smil.

– Det er litt rart å slutte, men jeg merker at det nå er på tide. Så vil jeg si at jeg setter stor pris på det dere har gjort, og at dere har vist tjenersinn.

Erik Furnes avslutter med en oppmuntring:

– Vi må våge å innta nytt land, og vi har en Gud som gir kraft.

Som avslutning går påtroppende ImF-leder Runar Landro frem til Furnes for å velsigne ham.

– «Glem ikke lederne deres!», står det i Hebreerbrevet. Du har som leder vært med og modellere troen og det å gå i tro, understreker Landro.

FORTVILELSE: Johannes Morken kjenner daglig på fortvilelse over at kirken og troen blir misbrukt i krigen i Ukraina. ALLE FOTO: Brit Rønningen

Kirke på begge sider av en krig

/0 Kommentarer/i , /av

I skyggen av krigen i Ukraina har vi fått både en krigende og en lidende kirke. Johannes Morken i Stefanusalliansen kjenner daglig fortvilelse over misbruket av kirken og troen.

BERGEN: Kirken i Russland og Ukraina er tema for Kristent seniorakademi torsdag 16. februar i Bergens Indremisjon, og redaktør Johannes Morken i Stefanusalliansen skal belyse temaet. Det hele begynner med fellessangen «Guds menighet er jordens største under» av Ronald Fangen.

– Det er en fin sang å starte med, en sang om menigheten skrevet av Ronald Fangen i 1942 midt i 2. verdenskrig. Den er veldig relevant i dagens situasjon, sier Morken.

Han fremholder at det er kirker på begge sider av konflikten, både i Russland og i Ukraina. På den russiske siden finner vi en mektig ledelse i en stor kirke som støtter Russlands krigføring i Ukraina og på den andre siden noen modige prester som utfordrer denne støtten.

Russisk-ortodoks

Først gir Morken en kort oversikt over historien til den russisk-ortodokse kirken, en kirke som har 60 millioner medlemmer og er den største ortodokse kirken. Under tsaren var den russisk-ortodokse kirken en statskirke. I Sovjetunionen ble den russisk-ortodokse kirken forfulgt av kommunistregimet. Toppledelsen i kirken var KGB-styrt. Regimet prøvde å utrydde kirken. Etter jernteppets fall, på 1990-tallet, ble mange kirker åpnet igjen.

– I stedet for et oppgjør med forfølgelsen under kommunismen, kritiserte den russisk-ortodokse kirken Vestens verdier, fremstilte Vesten som fiende og ble mer og mer sentral i legitimeringen av regimet til Vladimir Putin. Kirken har fått en sterkere posisjon i statsapparat og hær, og Putin har knyttet sterkere bånd til kirken. Han vil ha en kraft som legitimerer hans visjon for Russland og hans makt. Patriark Kirill har gitt ham en ortodoks «himmel» over slagmark og undertrykkelse, forteller Morken.

Krigende
Dermed har en fått det Morken kaller «den krigende kirken». Patriark Kirill er overhodet for Moskva-patriarkatet i den russisk-ortodokse kirke og slik også øverste leder for «den krigende kirken». Morken nevner hvordan Kirill har erklært at Putin er innsatt av Gud, og at de som drar i krigen, blir syndfrie gjennom sitt offer.

– Når slikt sies midt under en brutal krig, kan det vanskelig tolkes som annet enn en velsignelse av krigen, sier Morken.

Han viser en Power point-presentasjon med bilde av militærkirken De væpnede styrkers katedral i Patriot-parken utenfor Moskva. Det er et av de største ortodokse kirkebygg i verden. Da den ble åpnet i juni 2020 med patriark Kirill og forsvarsminister Shoigu til stede, sa Kirill blant annet: «Hæren beskytter landet mot ytre og indre fiender» og «Det er samsvar mellom hærens verdier og kirkens verdier».

«Politiske offiserer»

– I 2007 sa Putin at ortodoksien gir den russiske staten intern trygghet, mens kjernevåpnene gir ekstern trygghet. Yegor Kholmogorov, en ortodoks skribent, skrev at for å forbli ortodoks, må Russland være en sterk atommakt, og for å være en sterk atommakt, må Russland være ortodoks, påpeker Morken.

Redaktøren i Stefanusalliansen viser til at i det russiske militæret, spesielt i atomstyrkene, leder geistlige så ofte aktiviteter for å styrke moralen og fremmer patriotismen at de spiller en rolle som nesten svarer til rollen som politiske offiserer hadde i Sovjettiden. De var ansvarlige for ideologisk utdannelse av tropper og for å sikre Kremls kontroll over militæret.

– Kirken har ritualer for å velsigne atomvåpen og en egen helgen for atomstyrkene, St Serafim, som var fredelig munk, forteller Morken og fremhever selvmotsigelsen i det.

MENING: Johannes Morken finner mening i å stå på den lidende kirkes side.

Blod på hendene
Som en motsetning til De væpnede styrkers katedral viser Morken bilde av Kristi oppstandelseskirke, en landsbykirke i Karabonovo 36 mil nord-øst for Moskva. Den ble brukt som lager og fjøs i Sovjettiden og ble pusset opp av presten Georgi Edelstein etter Sovjetunionens kollaps. Sammen med presten Ioann Burdin har han protestert mot krigen.

To dager etter krigen startet, 26. februar 2022, skrev de følgende: «Vi kan ikke lukke øynene og kalle svart for hvitt, ondt for godt og si at Abel sannsynligvis tok feil og provoserte sin eldre bror. Blodet til folket i Ukraina vil bli værende på hendene ikke bare til dem som styrer og soldatene som utfører ordre. Deres blod er på hendene til hver av oss som godkjenner denne militære operasjonen eller rett og slett forblir stille.»

Dømt

Da Burdin i en preken 6. mas 2022 fordømte krigen og minnet om budet «Du skal ikke drepe», kom politiet til kirken. Burdin ble dømt etter den nye loven som forbyr å diskreditere Russlands væpnede styrker, og han fikk en bot, tilsvarende en månedslønn, på 35.000 rubler eller 3500 kroner. Ved gjentagelse risikerer han flere år i fengsel. Han ble presset til å forlate jobben, og han prøver å forlate landet og få jobb i et annet land. Morken kaller Edelstein og Burdin representanter for den lidende kirken.

– Nina Belyayevas har også protestert mot krigen. Hun er baptist, og som lokalpolitiker protesterte hun i et kommunestyremøte i mars 2022. Der sa hun: «Å myrde andre mennesker (…) og invadere en annen stats territorium (…) har ikke noe med selvforsvar å gjøre (…) og har ingen ting til felles med kristen tro». Hun flyktet fra landet, fordi det hemmelige politiet FSB lette etter henne, sier Morken.

Kirken i Ukraina
Når han skal fortelle om kirken i Ukraina, starter han med den russiske okkupasjonen av Krym i 2014. Det førte til splitting i den russisk-ortodokse kirken i Ukraina i 2018. Det ble dannet en uavhengig ukrainsk ortodoks kirke som ble godkjent av Konstantinopel, den ukrainsk-ortodokse kirke, som står under Kiev patriarkatet. Denne kirken ble splittet fra Ukrainas ortodokse kirke som står under Moskva patriarkatet.

Kirill protesterte kraftig på splittelsen, og Putin kalte inn sikkerhetsrådet sitt. I de områdene som russisk-støttede styrker har kontrollert siden 2014, er det bare kirker under Moskva-patriarkatet som er blitt godkjent. Samme religionspolitikk kommer i nye okkuperte områder. Siden 24. februar 2022 er mer 500 gudshus ødelagt, en tredjedel av dem hører til evangelikale kirker som bare utgjør fem prosent av befolkningen.

Brudd på trosfrihet

– Vi ser alvorlige brudd på trosfriheten og andre menneskerettigheter inspirert og utført av russiske og russisk-støttete styrker, som mord, tortur, internering og bortføringer av religiøse leder og troende av mange religioner. Flere ikke-ortodokse gudshus er beslaglagt eller stengt av russiske soldater, og i Luhansk er flere bibliotek tømt for «ekstremistisk litteratur», ramser Morken opp.

Som eksempel trekker redaktøren frem den ortodokse presten Platon Danyshckuk fra en landsby i Kherson-regionen. Han ble arrestert og bortført av russiske soldater den 26. januar 2023. Det er ingen spor etter ham.

MØTELEDER: Helge Hove leder møtet i Kristent seniorakademi om kirken i Russland og Ukraina.

Mulig forbud
– Før krigen var trosfriheten i Ukrainas OK. Etter krigen har det vært spørsmål om å forby Ukrainas russisk-ortodokse kirke under Moskva-patriarkatet. President Zelenskij sa opprinnelig nei til forbud, men er senere blitt mer positiv, så sant et forbud er innenfor trosfriheten. I desember 2022 raidet de russisk-ortodokse flere klostre i jakten på spioner, forteller Morken.

Det foreligger nå et lovutkast som forbyr religiøse organisasjoner tilknyttet «sentre for innflytelse» med religiøse organisasjoner eller «herskende sentre» i Russland.

– Lovutkastet pålegger staten å bevise tilknytning i retten, og man må ha en ekspertuttalelse. Det er et mer moderat lovutkast enn to andre lovutkast med mer eksplisitt forbud mot Den russisk-ortodokse kirken, Moskva-patriarkatet. Loven kan bli vedtatt i mars, sier Morken og legger til:

– Vi må vokte trosfriheten i Ukraina både under og etter krigen.

Hans konklusjon er:

– Det blir store problemer når kirken knytter seg tett til politisk makt.

ENGASJERT: Eilif Haaland er en engasjert senior.

– Ta opp vårt kors
På spørsmål fra sambåndet.no om hva det gjør med troen å se at den blir misbrukt politisk til å legitimere krig, svarer Morken:

– Jeg kjenner daglig på fortvilelse over misbruket. Samtidig finner jeg mening i å stå på den lidende kirkes side. Vår oppgave er å ta opp vårt kors og hjelpe de som virkelig har et kors å bære.

En annen fra salen spør om hva krigen gjør med troen til ukrainere og om flere kommer til tro.

– Mange ukrainere søker gudshusene. Det er også et raseri mot den russisk-ortodokse kirkens toppledelse, og det er en konflikt med tanke på om en skal tillate den russisk-ortodokse kirken, siden den kirken definerer og velsigner krigen. Men kristne må også møte de som støtter krigen. Dessverre er den russisk-ortodokse kirken viklet inn i makt og militærmakt, svarer Morken.

INTERESSERT: Ingunn Fosse er interessert i i temaet den forfulgte kirken og forfulgte kristne.

Satsingsområde
Helge Hove leder dagens møte i Kristent seniorakademi.

– Vi kjører en serie om den forfulgte kirke, sier Hove når han skal forklare hvorfor de har invitert Johannes Morken til å snakke om kirken i Russland.

– Den forfulgte kirke er et satsingsområde for forsamlingen, og derfor har vi ansatt Bjørg Mæstad med blant ansvar for å formidle informasjon om den forfulgte kirke i verden, føyer Hove til.

Engasjement

Eilif Haaland og Ingunn Fosse er to som har tatt turen til dagens møte.

– Jeg synes det er et fint tiltak som løfter opp aktuelle tema og bidrar til bevisstgjøring om saker som bør engasjere kristne mennesker. Som seniorer er det flott at vi kan være engasjerte og ikke bare flate ut på sofaen, sier Haaland.

– Jeg går i forsamlingen, og jeg har tid til å gå på Kristent seniorakademi. Du får fellesskap, og du treffer andre i samme situasjon. Så er jeg interessert i temaet den forfulgte kirken og forfulgte kristne. Det er veldig fint å være her og få noe for tanken, sier Ingunn Fosse.

MEDVANDRER: En mentor er en person som vandrer med Jesus og som drar nytte av sin livserfaring for å utruste og veilede andre til å vandre med Jesus. FOTO: ILLUSTRASJONSBILDE

Et nettverk for mentorer

/0 Kommentarer/i , /av

I ImF Rogaland jobber de aktivt for å rekruttere mentorer til de som ønsker det, og de arrangerer mentorfagdager for å følge opp mentorene.

Anne Berit Aarsland, som har vært leder for ImF-Ung Rogaland, startet 1. februar i en ny stilling i 60 prosent som sjelesorg- og retreatleder i ImF Rogaland. Der skal hun blant jobbe med kretsens mentornettverk.

– Nettverket er for mentorer som vi ønsker å utruste og følge opp. Men også for at det skal være lettere for de som ønsker seg en mentor, å finne en, sier Aarsland til sambåndet.no.

Mentor
Hun definerer en mentor som en person som vandrer med Jesus og som drar nytte av sin livserfaring for å utruste og veilede andre til å vandre med Jesus.

– En mentor er som en åndelig mor/far som lytter, stiller spørsmål, støtter og utfordrer, og relasjonen er basert på tillit og er målrettet. Det handler om hvor mentee (engelsk ord for en person som veiledes av en mentor, red.anm.) er her og nå, og hvor mentee vil. En mentor kan være en eldre venn, rådgiver og veileder, forklarer Aarsland.

MENTOR: Anne Berit Aarsland jobber blant annet med mentornettverket i ImF Rogaland.

Gå sammen
– Hvorfor mentornettverk?

– Fordi vi så et behov og så at vi hadde et potensial til å finne mentorer på tvers av kommunegrenser, siden vi er en krets, og som ansatte i misjonen kjenner vi mye folk. Vi som er ansatt i ImF Rogaland, har hatt mentor i flere år, og vi har sett viktigheten av det.

– Hva vil dere med mentornettverket?

– At unge og voksne, både enkeltmennesker og par, kan få seg en åndelig mor og/eller far som kan gå sammen med dem over tid, for å vokse i tro og kjennskap til Gud, sier Aarsland.

Fagdag
Per dags dato har kretsen 26 mentorer, 23 mentee og tre mentorpar som er tilknyttet nettverket.

Som en del av utrustingen og oppfølgingen av mentorene har ImF Rogaland siden 2020 arrangert mentorfagdag. 23. februar inviterer de til ny mentorfagdag.

– Det er ikke obligatorisk for mentorene å komme, men vi ønsker å gi dem input og inspirasjon i den rollen de står i. Fagdagen er åpen for alle som er interesserte i det temaet vi inviterer til.

Trosspråk
På mentorfagdagen i februar er det «Trosspråk» som er tema.

– Vi ansatte på kontoret har fått innføring i hva trosspråk er. Vi har vært på kurs og har tatt en trosspråk-test for å bli bevisst på hvilke ulike måter Gud taler til oss på, og bli kjent med hvilke språk vi helst tar inn selv. Så har vi blitt bevisst på hvor viktig det er å bruke alle trosspråk når vi selv skal formidle eller ha et arrangement, sier Aarsland og legger til:

– Dette ønsker vi å gjøre vårer mentorer bevisste på. Vi ønsker at de skal ha forståelse og kjennskap til dette i møte med deres mentee.

Behov
– Hva kan du si om behovet for mentorer?

– Det er et veldig stort behov, erfarer Aarsland.

Til å begynne med tenkte de at det mest var for ungdom og unge voksne. Aarsland viser til strategiplanen til ImF Ung der det står at en «vil at alle ansatte i ung-arbeidet … har en mentor».

– Men mange voksne har tatt kontakt og ønsker seg mentor, forteller Anne Berit Aarsland.

Artikkelen ble først publisert i Sambåndet nr. 01/23.

OPPBUD: Brøvigs Minde barnehage i Farsund er begjært konkurs av eieren, ImF Sør. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Kristen barnehage konkurs

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERES Styret i Brøvigs Minde barnehage AS i Farsund har begjært oppbud i den misjonseide barnehagen. Dermed blir det ikke noe av avtalen med kommunen om overtakelse.

Publisert 21.02.23 kl. 17.30. Oppdatert 23. februar kl. 11.36 (tingrettens kjennelse). Oppdatert 24. februar kl. 10.52 (formannskapsvedtak).

Det går fram av en pressemelding fra styreleder Ragnar Ringvoll datert 21. februar. Han er også kretsleder i ImF Sør, som eier barnehagen.

Beklager

– Det var opprinnelig inngått avtale med Farsund kommune om kjøp av barnehagen, men ukjente krav knyttet til pensjonsavtale gjør at vi ser oss nødt til å gå til dette skrittet. Vi beklager sterkt situasjonen som er oppstått, uttaler Ringvoll i pressemeldingen.

Oppbudsbegjæringen ble innlevert Agder tingrett tirsdag 21. februar. De 14 ansatte og de berørte foreldrene ble informert i egne møter tirsdag ettermiddag.

Styret for barnehagen ønsker ikke å gi ytterligere kommentarer.

Konkurs

I kjennelsen av 22. februar ble Brøvigs Minde barnehage AS slått konkurs og advokat Arild Karlsen oppnevnt som bostyrer.

– Av hensyn til foreldre og barn vil driften fortsette ut fredag 24. februar, opplyser Karlsen til sambåndet.no torsdag formiddag.

Vurderer å kjøpe bygget

Fredag formiddag 24. februar skriver lokalavisen Lister 24 at formannskapet torsdag gjorde vedtak om å gi administrasjonen fullmakt til å forsøke å komme til enighet om kjøp av bygningsmassen til Brøvigs Minde barnehage. De forhandlingene vil nå foregå med bostyreren.

Kjøp av barnehagen etter en konkurs var også et av alternativene fra kommunedirektøren da formannskapet behandlet saken 24. november i fjor. «Dette er ikke en virksomhetsoverdragelse av driften med de forpliktelser det kan medføre», påpekte kommunedirektøren i saksutredningen.

Vedtok kjøp

Kommunestyret i Farsund vedtok 2. februar å kjøpe Brøvigs Minde barnehage av ImF Sør for 10,88 millioner kroner. 

Et av vilkårene i avtalen lyder slik: «Barnehagen må ikke gå konkurs (…) før overdragelsen gjennomføres.» Intensjonen var at Farsund kommune skulle overta barnehagen ved en virksomhetsoverdragelse innen 1. mars. Men det blir det altså nå ikke noe av.

Økonomiske vansker 

Torsdag 24. november i fjor gikk Farsund formannskap enstemmig inn for at kommunen skulle forhandle om kjøp av barnehagen. Kommunedirektøren hadde innstilt på å si nei. Det var ImF Sør som selv tok kontakt med kommunen etter at barnehagen i flere år har hatt økonomiske vansker.

For at et aksjeselskap skal anses å være konkurs, må aksjeselskapet være insolvent. Det betyr ifølge Altinn at aksjeselskapet ikke er i stand til å gjøre opp sine økonomiske forpliktelser ved forfall, og at det heller ikke er eiendeler i virksomheten til å dekke gjelden. Tingretten åpner konkurs etter begjæring fra virksomheten selv, eller fra en kreditor. Styret plikter etter loven å begjære oppbud dersom de vurderer det slik at selskapet ikke lenger kan betale regninger ved forfall.

Gjeld

Ifølge sakspapirene til formannskapsmøtet 24. november har Brøvigs Minde barnehage AS en gjeld på ca. ni millioner kroner. I kjennelsen fra Agder tingrett av 22. februar blir det opplyst at gjelden er på mellom 14 og 15 millioner kroner, og at barnehageeiendom og inventar har en samlet anslått verdi på mellom 9 og 12 millioner kroner.

Skiftesamling er berammet til 19. april.

SAMTALE: Gunnar Ferstad til v. og Jan Rettedal har samtalegudstjeneste i ImF Straume. FOTO: Brit Rønningen

Gudstjeneste med «sam-tale»

/0 Kommentarer/i , /av

Dialog om søskentroikaen Marta, Maria og Lasarus er dagens preken i ImF Straume, og utgangspunktet for dialogen er en bok og en programserie.

ØYGARDEN: Jan Rettedal ga ut boken «Som en av hans» i 2021. Fredag 17. februar skrev sambåndet.no om programserien som han og radio- og TV-pastor Gunnar Ferstad har laget, der hvert kapittel i boken får sin egen episode. Nå er det søndag, og Ferstad og Rettedal er i ImF Straume for å ha dagens tale. Den tar form av en samtale om et kapittel i «Som en av hans». Underveis kan folk sende spørsmål på SMS.

– Liker du Troika, spør Ferstad og tar en plate av trelagssjokoladen opp av lommen.

– Ja, svarer Rettedal.

Reddet av Johannes
Dermed har de fortalt hvilket kapittel de skal snakke om, nemlig «Den gjestfrie søskentroikaen». Det handler om trekløveret Marta, Maria og Lasarus som bodde i Betania. Rettedal påpeker at søsknene ikke er nevnt i Matteus- og Markusevangeliet, og i Lukasevangeliet står det om Marta og Maria i fem vers, i Luk 10,38-42. Der kommer Jesus på besøk, og Marta er opptatt med å stelle i stand, mens Maria setter seg ved Jesu føtter.

– Det er Johannes som redder meg. Der er det en lengre episode der Lazarus er syk og dør, og Jesus vekker ham opp fra døden, sier Rettedal.

– Hva slags hjem var det de hadde, spør Ferstad.

– De fikk et storinnrykk av mannfolk, Jesus og disiplene, og antagelig var det flere der også. De kan ha hatt et herberge eller en plass for pilegrimer, svarer Rettedal.

Marta og Maria
Ferstads neste spørsmål er hva Rettedal kan si om søsknene. Rettedal begynner med Marta.

– For en dame! Hun var initiativrik, frempå, omsorgsfull, trygg, åpen og lite konfliktsky. Hun får kongelig besøk. Hun er modig og sier at hun har et problem, og at kongen er problemet. De er for få folk til å lage til fest for kongen, sier han.

TREKLØVER: Gunnar Ferstad (T.V.) gir Jan Rettedal en Troika-sjokolade for å illustrere at de skal samtale om søkentroikaen Marta, Maria og Lasarus. FOTO: Brit Rønningen

Når han går over til å fortelle om Maria, fremholder Rettedal at hun er den mest kjente. Hun salvet Jesus med en nardussalve tilsvarende en eller to årslønner.

– Judas protesterte. Pengene kunne vært gitt til de fattige. Men Jesus sier at der hvor evangeliet forkynnes, skal det hun gjorde, fortelles til minne om henne. Maria hadde evnen til å lytte, være stille og meditere. Hun tenker, spør og vil lære. Det er sjarmerende å se at søsken kan være så forskjellige.

Forskjeller
I det Rettedal har nevnt det med forskjeller, skyter Ferstad inn et spørsmål.

– Er forskjeller en trussel eller en berikelse i hjem, menighet, samfunn?

Rettedals svarer med et både og:

– Forskjellene kan være grusomt irriterende, men så berikende.

– Hva kan du si om Martas relasjon til Jesus, fortsetter Ferstad å spørre.

– Hun er like åndelig moden og bevisst som sin søster Maria. Hun har en praktisk måte å vise sin kjærlighet til Jesus på. Hun har alltid kommet i miskreditt, men det er feil. Hun er en «do-er» (en som gjør, red.anm.), ikke en «be-er» (en som er, red.anm.).

Lasarus kan ikke Jan Rettedal si så mye om, for det står lite om ham.

– Når han blir syk, står det noe vakkert: «Herre, han som du elsker, er syk.» Han var kanskje sykelig. Lasarus betyr «Herren hjelper» og Betania betyr «Stedet/huset der Herren svarer».

– Hvordan tok søsknene imot Jesus, lurer Ferstad på.

– Marta tok imot og viste kjærlighet gjennom tjeneste. Maria tok imot og viste kjærlighet gjennom nærhet, sier Rettedal.

LYTTET: Inge Ree synes samtalen om Marta, Maria og Lasarus var en fin måte å få frem budskapet på. FOTO: Brit Rønningen

Gjestfrihet
– Hvordan kan vi praktisere gjestfrihet, er Ferstads neste spørsmål.

– De første kristne brukte hjemmene til å samles. Bedehusvekkelsen har ikke en sjanse uten åpne hjem. For en predikant som reiser mye rundt, er det fantastisk å kjenne varmen fra et kristent hjem. Det er en ubrukt ressurs. Der ligger det mange muligheter til å bli kjent med nye. Vi kan godt åpne hjemmene mer.

Det vanskelige
Til slutt vil Gunner Ferstad inn på det som er vanskelig i historien om søskentroikaen – sykdom og død og hva vi kan lære av hvordan Marta og Maria håndterte det.

– De sørger på forskjellige måter. Marta er aktiv, og Maria tar imot kondolanser. Vi må gå til Jesus med én gang, før vi går til noen andre. Gå til Jesus med det språket du har. Så venter du på at Jesus svarer. Jesus kommer aldri for sent. Kom med akkurat det som du har på hjertet, råder Rettedal.

Spørsmål
Samtalen er ferdig, og det viser seg at bare ett spørsmål er sendt inn som tekstmelding: «Er samfunnet vi lever i preget av en «To do» holdning, selv om mange av oss lengter etter å være i en «To be» holdning. Kan vi trenger mer forkynnelse om dette, så de ulike «kjærlighetsspråkene» blir mer anerkjent mellom oss?»

– Jesus kritiserte aldri Marta for hennes aktivitet, men hennes prioriteringer. Det er viktig at det i menigheten er rom for alle de fem kjærlighetsspråkene, både anerkjennende ord, tid for hverandre, gaver, tjeneste og fysisk nærhet, og at vi også tar det opp i forkynnelsen, svarer Rettedal.

Når det hele er over, konstaterer forfatteren at han er fornøyd med samtalen.

– Det ga et sant bilde av programserien, og det var som å være i studio, sier Jan Rettedal til sambåndet.no.

Kommentarer
Ole Kristian Sindland er en av dem som har vært på gudstjenesten.

– Jeg liker konseptet med samtale, og når de har forberedt seg og har en plan for hva de skal gå igjennom, er det er lettere å følge med. Det er kanskje noe de burde gjøre mer av i menigheter og forsamlinger, synes Sindland.

Inge Ree har også lyttet til samtalen mellom Ferstad og Rettedal.

– Jeg synes det var en fin måte å få frem budskapet på, og det var en fin samtale. Den dialogen de hadde, gjorde av vi som lyttere hørte godt etter. Det var lett å forstå og var ikke som en tale, sier Ree.

SERIE: Gunnar Ferstad (t.v.) og Jan Rettedal synes boken "Som en av hans" inviterer til mange radioprogram. FOTO: Brit Rønningen

Bok er blitt programserie på P7

/0 Kommentarer/i , /av

Radio- og TV-pastor Gunnar Ferstad i P7 ville ikke lage program som bare besto av enetale. Nå har han laget en serie med samtaler om Jan Rettedals bok «Som en av hans».

– Jeg var på jakt etter et annet konsept enn en pastors enetale. Ideen kom i mai i fjor i bilen på vei fra Bergen til Kvinesdal, sier radio- og TV-pastor Gunnar Ferstad i P7 til sambåndet.no.

Han snakker om å lage en programserie med utgangspunkt i boken «Som en av han», som han ga ut på Sambåndet Forlag (del av Lunde Forlag) i 2021.

– Boken inviterer til mange program. Den forteller mange historier, og ikke bare én. Jeg var på jakt etter noe med varighet, ikke bare to prate-programmer, forklarer Ferstad.

Jan Rettedal trengte ikke lang tid på å si «ja» til å være med og lage en programserie med samtaler om boken. Han kaller serien en samtalevandring gjennom bokens historier.

Levende formidling
– Det å være i studio er en veldig god og levende måte å formidle på hvor man åpner for spørsmål og svar. Det er en god måte å komme inn i bibeltekstene på. Midtveis i serien, mens vi var i flytsonen, spør Gunnar meg om jeg har laget bonuskapitler, forteller Rettedal.

Boken har 16 ulike historier, og Jan har fem bonusfortellinger i tillegg. Resultatet er en programserie på 21 episoder der en samtaler om de ulike historiene, pluss en introepisode. Episodene er på 20-25 minutter hver. Serien blir også vist på Kanal 10 og Bedehuskanalen. Per 16. februar er det fem episoder som ligger ute.

I STUDIO: Gunnar Ferstad (t.v.) og Jan Rettedal har en samtalevandring gjennom de ulike historiene i boken «Som en av hans». FOTO: Brit Rønningen

En ressurs
– Hva vil dere med serien?

– Jeg vil at folk skal bli dratt inn i evangeliet. Jeg er opptatt av å skape bibelglede og bibeltrygghet, svarer Rettedal.

– Vi har laget en programserie som vi ønsker skal bli en ressurs for mindre grupper. Vi ønsker å invitere folk inn i Skriften og oppleve glede og begeistring, Jeg tenker at denne ressursen kan bli liggende i P7-arkivet i årevis, tilføyer Ferstad.

Allerede søndag 19. februar vil serien bli brukt som ressurs. Forsamlingen ImF Straume vil da oppleve Rettedal og Ferstad i en samtaleandakt rundt en av episodene i serien.

– Folk kan da sende spørsmål til oss på SMS, og så svarer vi på dem, forteller Ferstad.

En glede
– Hvordan har det vært å jobbe med serien?

– Det er har vært en glede. For meg er det med på å gjenskape atmosfæren fra skrivestua. Det er blitt levende og dynamisk, og Gunnar har knallgode spørsmål. Denne boken egner seg godt til en slik serie, sier Jan Rettedal.

– Det har vært en udelt glede. Jeg har gledet meg til å gå i studio med Jan. Vi samarbeider godt, synes Gunnar Ferstad.

Tilbakemeldinger
– Hva slags tilbakemeldinger har dere fått på programmene som ligger ute?

– Det har eksplodert, begynner Rettedal og legger til: – «skulle vi ønske».

Så blir han mer seriøs:

– Vi har fått fine tilbakemeldinger. Folk lytter, blir berørt, deler det med andre og gleder seg til neste episode.

– Har det å jobbe med boken på denne måten, fått deg til å se nye ting i den?

– Jeg trodde at personene allerede var levende for meg og at jeg kjente dem, men med dette prosjektet har de blitt enda mer levende. Jeg er kommet enda tetter på dem, og det håper og ber jeg om at også lytterne skal gjøre, sier Jan Rettedal.

ROGNE: En avdeling av tidligere Voss vidaregåande skule er aktuell som lokale for Danielsen ungdomsskole Voss. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Ny godkjenning for friskole på Voss: – Retorikk har skapt usikkerhet

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Egill Danielsen Stiftelse har nå nye tre år på seg til å få etablert en kristen friskole på Voss.

Som sambåndet.no skrev 21. mars i fjor, måtte Egill Danielsen Stiftelse (EDS) sende ny søknad om godkjenning av Danielsen ungdomsskole Voss (DUV). Grunnen var at de ikke fikk godkjent noe skolebygg innen oppstartsfristen på tre år, det vil si seinest høsten 2022.

I brev av 2. februar i år godkjenner Utdanningsdirektoratet (Udir) den fornyede søknaden. Ny treårsfrist for oppstart løper fra høsten 2023. Innen den tid må det aktuelle skoleanlegget være godkjent av Statsforvaltaren i Vestland.

Motstand

Godkjenningen fra Udir gjelder for inntil 90 elever på 8.-10. trinn. Det er i tråd med den opprinnelige godkjenningen, selv om EDS da søkte om inntil 180 elever.

Voss herad stilte seg begge gangene negativ til etablering av det som ville blitt den første friskolen i kommunen. Begrunnelsen andre gang var at også 90 elever i friskole kunne ha negativ innvirkning på økonomien og skolestrukturen på Voss.

– Skal kunne håndtere

Udir viser i sin vurdering til Voss herads egen uttalelse om at friskolen vil være et positivt supplement som kan gi nytenkning og et større pedagogisk mangfold i kommunen. Udir mener også at det er først dersom elevtallet ved friskolen overstiger 180 at det vil får store konsekvenser for den offentlige skolestrukturen.

– Så vidt direktoratet kan vurdere, vil potensielt 90 elever ved en privatskole (Sambåndet bruker fortsatt begrepet «friskole», red.anm.) være innenfor det en kommune på Voss herads størrelse skal kunne håndtere. Vi vurderer at de strukturmessige endringene kommunen må gjøre, ikke er så omfattende at det utgjør negative konsekvenser som tilsier at godkjenning ikke bør gis, konkluderer Udir.

Skolebygg

EDS opplyser at de helt siden 2017 har hatt kontakt med foreldregrupper som ønsker å få etablert en kristen friskole på Voss. Disse har nå organisert seg i en interessegruppe med representanter fra flere ulike forsamlinger på Voss. Det er nå 40 familier med barn i grunnskolealder som har gitt uttrykk for ønske om at barna skal gå på en kristen friskole på Voss.

Det er godkjenning av et skolebygg som nå gjenstår. Til nå har minst seks bygg vært vurdert. Til tross for at fire av disse har vært brukt av tidligere Voss vidaregåande skule, har det ikke vært mulig å komme til enighet med Voss herad. I den siste søknaden til Udir er det tidligere Voss vidaregåande skule avdeling Rogne som er trukket fram av EDS.

Retorikk

Daglig leder Asle Ystebø i Egill Danielsen Stiftelse (EDS) påpeker at den nye godkjenningen er kommet etter samme lov som sist. Forslaget fra Støre-regjeringen om å gi lokale myndigheter en form for vetorett, er akkurat nå på høring og ikke behandlet i Stortinget.

– Retorikken fra kunnskapsministeren skaper likevel en usikkerhet på hele friskolefeltet, og derfor har vi ikke tatt noe for gitt. Vi er glade for den utvidelsen av godkjenningen som vi nå har fått, sier Ystebø til sambåndet.no.

På grunn av usikkerheten har EDS avventet ytterligere arbeid med skolebygg til godkjennelsen fra Udir nå er på plass.

– Rogne er et bygg vi må få avklart om er aktuelt, bekrefter Asle Ystebø.