Framtid for ImF?

/0 Kommentarer/i , , , /av

LEIAR Dei næraste åra vil avklara kor sterk organisasjon misjonsfolket skal ha i ryggen i framtida, konstaterer Sambåndet på leiarplass.

Når Indremisjonsforbundet (ImF) no er gått inn i det 125. året i teneste for Guds rikes sak, er det med betydelege utfordringar, ikkje minst økonomisk. Sambåndet-lesarane kjenner godt til dei store satsingane dei siste åra på Awana og Sjøholt folkehøgskole (FHS). Begge har kosta sentraleininga ImF mykje til no, og dei vil fortsatt gjera det.  

Samstundes er nettopp Awana og Sjøholt FHS døme på satsingar som treff midt i kjerneområdet for kva ImF er til for. Tusenar av barn og unge får ei mobil og motstandsdyktig tru, og kristne skular er ein av dei viktigaste misjonsstasjonane i vår tid. Sjøholt FHS har òg eit diakonalt perspektiv med sin visjon om å motivera skuletrøytte ungdomar frå 16 år og oppover, for vidare utdanning og arbeidsliv. Satsingane er gode og rette. 

Det vil vera tildekkande å seia at heile indremisjonsfamilien har stilt seg bak.

Initiativet til Sjøholt FHS kom på eit rektormøte så tidleg som i 2010 og var altså forankra breiare enn sentraleininga åleine. Men særleg etter at skuleprosjektet begynte å røyna på økonomisk, vil det vera tildekkande å seia at heile indremisjonsfamilien har stilt seg bak. Sjøholt FHS tydeleggjer difor også utfordringa for ImF som ligg i at kvar eining i indremisjonsfamilien har eigen økonomi, leiing og strategi. Slik kan ImF bli ståande med eit tungt økonomisk ansvar som det ikkje er opplagt at tilslutta einingar kan eller vil vera med og aksla. Samstundes har ImF vore god å ha når verksemder i organisasjonen har hatt behov for økonomisk støtte.   

Då ImF vart til i 1898, var det først og fremst for å tena og støtta det lokale arbeidet som alt var i gong. Og det er avgjerande å halda fast på at det er lokalt det viktigaste arbeidet skjer.

Spørsmålet er kva for rolle ImF skal ha i det bildet vi no ser.

Misjonsfolket sitt engasjement er no i aukande grad retta mot å byggja opp lokale forsamlingar. Spørsmålet er kva for rolle ImF skal ha i det bildet vi no ser, og om misjonsfolket vil engasjera seg også i organisasjonen. Forsamlingsstrategien har ImF – utan «eigennytte» – både oppmoda til og sidan 2017 også utrusta til gjennom Leiarkonferansen, i den kyrkjesituasjonen ein såg utvikla seg.

Har ImF vist at det lokale arbeidet framleis er tent med ei sterk sentraleining? «Det er gruelig mykje ImF sentralt driv på med. Det er ting vi som organisasjon har ein dekning på. Det må vi vita når vi skal til å endra», sa kretsleiar Sondre Orrestad på generalforsamlinga i fjor. Dei næraste åra vil avklara kor sterk organisasjon misjonsfolket skal ha i ryggen i framtida.

KRISE: På egen Facebook-profil 6. februar gjorde Nordmøre og Romsdal Indremisjon kjent det kretsen selv omtaler som en kriseinnsamling. ILLUSTRASJON: SKJERMBILDE

Nødrop fra Nordmøre og Romsdal

/0 Kommentarer/i , /av

Nordmøre og Romsdal Indremisjon ber lokale foreninger om å øke sine bidrag til kretsen og arbeide for å rekruttere flere faste givere.

Lørdag 28. januar var det ekstraordinært årsmøte i Nordmøre og Romsdal Indremisjon (NRI) der kretsens økonomi var på dagsorden. 16. august i fjor skrev sambåndet.no om kretsens krevende økonomi. I januarnummeret av Sambåndet i år opplyste kretsleder Ole Christian Martinsen at kretsen hadde vedtatt å nedbemanne med et halvt årsverk, men at det ennå ikke var helt klart hvordan det ville bli ordnet.

Vedtak
Etter det ekstraordinære årsmøtet har kretsen lagt ut på hjemmesiden det som ble vedtatt på møtet. Følgende vedtak ble gjort:

  1. Det igangsettes umiddelbart en «kriseinnsamling» hvor både enkeltpersoner og foreningene blir bedt om å delta for å skaffe penger til lønn og løpende utgifter de neste månedene.
  2. NRI videreføres inntil videre som egen krets, og de lokale foreningene bes om å øke sine bidrag til kretsen gjennom både direkte innbetalinger og ved å arbeide for flere faste givere.
  3. Årsmøtet ber styret snarest gjennomføre tiltak for å redusere utgiftene slik at disse samsvarer med kretsens inntekter. Både «kretsen» og leirstedene må være med i denne prosessen.
  4. Hvis kretsøkonomien ikke viser en bedring frem mot sommeren, må kretsmøtet i juni 2023 ta stilling til andre alternativer for veien videre.

Nedbemanning
– Vi ber de lokale foreningene om større økonomiske bidrag, og om å være med på å rekruttere flere faste givere, oppsummerer Martinsen kort overfor sambåndet.no det viktigste som ble vedtatt på det ekstraordinære årsmøtet.

Kretsleder Ole Christian Martinsen FOTO: Privat

Han sier videre at grunnet ulike momenter har de foreløpig frem til sommeren kuttet et halvt årsverk i Ungleder-stillingen.

– Kan det bli snakk om ytterligere nedbemanning?

– Jeg håper og tror at det ikke blir det og at økonomien bedrer seg frem til sommeren, sier Martinsen.

– Hva slags andre alternativer enn nedbemanning ser der for dere hvis ikke økonomien bedrer seg?

– Vi ser foreløpig ikke andre alternativer enn eventuelt ytterligere nedbemanning. Signalene fra årsmøtet er de ønsker at NRI skal drive videre.

Respons
– Hva betyr konkret det tredje punktet som ble vedtatt på årsmøtet?

– Det betyr at årsmøtet ber styret om å bruke minst mulig penger og ingen nye investeringer, for eksempel ikke begynne på nye oppgraderingsarbeider på leirstedene Visthus og Frænabu.

– Hvordan har responsen vært etter årsmøtet?

– Den har vært bra. Noen faste givere har økt sitt faste gavebeløp, og vi har fått noen ekstra gaveinntekter, sier Ole Christian Martinsen.

NYBYGG: 20. februar starter innflyttingen i nybygget til Danielsen ungdomsskole Karmøy på Vea. FOTO: LEIF FRODE SVENDSEN

Oppstart for ny skole reddet

/0 Kommentarer/i , /av

Elever og ansatte kan likevel ta i bruk nye Danielsen ungdomsskole Karmøy som planlagt etter en hastesak i formannskapet.

Publisert tirsdag 07. februar 2023 kl. 08.06.

Det er Egill Danielsen Stiftelse (EDS) som er utbygger av det nye skolebygget på Vea til 62 millioner kroner. Etter planen skulle de 180 elevene starte flyttingen i uka før vinterferien. Men fordi Karmøy kommune mente at skolen ikke hadde sikret seg rett til parkering for ansatte, risikerte skolen at innflyttingen måtte utsettes.

EDS har allerede betalt over 6 millioner kroner i forbindelse med såkalte rekkefølgetiltak langs den flere hundre meter lange Slettavegen, som forbinder det nye skolebygget og Storhall Karmøy med hovedveien. Det har dreid seg om utvidelse av fortau og skifte av kantstein, som igjen medførte reasfaltering av deler av kjørebanen. Videre skifte av gatelys til LED-armatur og arbeid med vannledninger.

Parkering

I tillegg var det i planbestemmelsene lagt inn krav om opparbeidelse av 16 parkeringsplasser i fase en og ytterligere åtte i fase to. Det skulle også dokumenteres en tinglyst avtale om bruk av parkeringsplasser i en avstand av maksimalt 300 meter fra skoletomta.

I henhold til reguleringsplanen opparbeidet EDS parkeringsplasser på nordsiden av Storhall Karmøy som også skal brukes av de som benytter hallen. Dette kostet 1,1 millioner kroner, og EDS hadde en forventning om at skolen da skulle få vederlagsfri og tinglyst parkering her for 16 biler.

Kommunen mente imidlertid at EDS måtte kjøpe parkeringsplassene for 67.000 per stykk, noe som ville koste ytterligere vel én million kroner.

Fradrag

Som Haugesunds Avis skrev, ble problemstillingen først behandlet i formannskapet 30. januar i år uten at det kom til en avklaring. Det ble imidlertid bestemt at det skulle legges fram en hastesak til neste formannskapsmøte, som var mandag 6. februar. I mellomtiden var det samtaler mellom kommunen og utbyggeren. Det resulterte i at kommunedirekten la fram en avtale som gikk ut på at utbyggerens utgifter med opparbeidelsen av området kunne gå til fradrag på kostnaden med frikjøp av parkeringsplassene.

– Dette forslaget ble enstemmig vedtatt av formannskapet, opplyser en glad rektor ved Danielsen ungdomsskole Karmøy, Jostein Skartveit, til sambåndet.no mandag kveld.

Etter vinterferien

– Når starter innflyttingen i nybygget?

– Vi starter flyttingen 20. februar, altså uka før vinterferien, og har første ordinære skoledag i nybygget etter vinterferien, sier Skartveit.

TAKKNEMLIG: – Vi er utrolig takknemlig for resultatet. Jeg har vanskelig for å finne ord, sier en overveldet Arild Ove Halås, pastor i Emblem bedehusforsamling. FOTO: RANDI FAGERHOL LAUVÅS

Fikk mer enn de drømte om

/0 Kommentarer/i , /av

Emblem bedehusforsamling har hatt en aksjon for å øke fast givertjeneste. Resultatet overskred pastorens forventninger.

– Vi er utrolig takknemlig for resultatet. Jeg har vanskelig for å finne ord, sier en overveldet Arild Ove Halås, pastor i Emblem bedehusforsamling, til sambåndet.no.

– Jeg drømte om 400 000 kr, men var usikker på om vi ville klare det, og så har vi fått inn 450 000 kr, fortsetter han.

Aksjon
Den 8. januar startet forsamlingen en aksjon for å øke fast givertjeneste (frivillige gaver med skattefradrag, FGS). Etter tre uker viser resultatet at forsamlingen har klart å øke årlig FGS med 450 000 kr. Halås forteller at bakgrunnen for aksjonen er at de ønsker å øke barne- og familiepastorstillingen fra 25 % til 50 % og øke satsingen på forsamlingens barnearbeid.

– Vi har et stort barnearbeid og mange barnefamilier som går i forsamlingen, forteller Halås.

Fantastisk
– Hva gjorde dere konkret?

– Styret laget en liten film om fast givertjeneste. Vi fokuserte på fast givertjeneste på fire gudstjenester, og vi tok også opp dette med tiende. Flere ganger har vi også brukt det som Anne Lene Otterøen har sagt, at hvis barn og unge skal stå opp for Jesus om 15 år, så må vi stå opp for dem i dag.

– Hva synes du om resultatet med tanke på at folks utgifter har økt på flere områder de siste månedene?

– Det er fantastisk. Med tanke på det er det ikke det taktisk rette tidspunkt å ha en slik aksjon. Det som også er fint, er at vi har fått faste givere både blant unge og eldre.

PASTOR: – Det er veldig kjekt at forsamlingen samstemt har reist seg for den neste generasjonen, sier Arild Ove Halås. FOTO: RANDI FAGERHOL LAUVÅS

Velsignelse
Halås tror også det spilte en rolle at de hadde en god plan for hva den økte faste givertjenesten skal gå til.

– Det er lettere å få folk til å gi til konkrete formål. Forsamlingen har respondert sterkt på behovet for å øke inntektene og særlig på det at det skal gå til satsing på barn og unge i forsamlingen, og mange gjør dette for barna. Det er veldig kjekt at forsamlingen samstemt har reist seg for den neste generasjonen, sier Halås og legger til:
– Vi opplever det som en velsignelse fra Gud. Det skjer mange fine ting i forsamlingen og flere nye kommer til.

Bedehuskirken
De siste månedene av fjoråret jobbet også Bedehuskirken på Bryne for å øke den faste givertjenesten. I en mail til alle faste givere datert 3. november 2022 opplyste Håvard Braut og Håkon Oma i styret at de i planleggingen av 2023 så at de trengte trenger en økning i fast givertjeneste på 40 000–45000 kr pr måned.

I en medlemsmail datert 19. desember kom det fram at 25 personer hadde respondert med å øke sin givertjeneste, og 20 personer har blitt med som nye givere til kirken. Det betyr en månedlig økning i faste gaver på 34 500 kr. Menigheten har i tillegg mottatt fire større enkeltgaver på til sammen 105 000 kr.

BOKSLIPP: Jarle Haugland blir intervjuet av Ingunn Olsson Mercer om den nye andaktsboken "Drikk - andakter i en tid full av skjermer". FOTO: Jenny Ofrim Bruvik

Andakt i en digital mediehverdag

/0 Kommentarer/i , /av

Med sin første andaktsbok ønsker daglig leder Jarle Haugland i Tro & Medier å vekke tørsten etter Gud i en hverdag full av skjermer.

I kantina på NLA Høgskolen, Gimlekollen i Kristiansand, har Tro & Medier invitert til bokslipp. Daglig leder Jarle Haugland har gitt ut sin første bok, andaktsboken «Drikk – andakter i en hverdag full av skjermer».

– Motivasjonen min for å skrive denne boken, er å vekke tørsten etter Gud, forklarer Haugland i samtale med kommunikasjonsleder Ingunn Olsson Mercer i Tro & Medier.

Mange stemmer
– Vi lever i en hverdag som har altfor mange stemmer og der det er mye som krever vår oppmerksomhet, fordi vår oppmerksomhet kan omdannes til profitt for mediene. Jeg tror ikke Gud blander seg inn i det koret, men at han venter til vi er stille nok til at vi kan høre hans stemme og drikke av hans rike kilder. Drømmen min er at boken setter ord på noe som gir mennesker mersmak av Jesus, utdyper Haugland.

Han tror at det som skiller hans andaktsbok fra andre, er at han tar utgangspunkt i medieverdenen.

– Samtidig kan boken leses av de som ikke bruker skjermer i det hele tatt. Det er ikke sånn førtidagers påfyll for å få hjelp til sin skjermbruk. Men den prøver nok å ta mer utgangspunkt i vår mediebruk.

Blikkontakt
Som eksempel på hvordan boken har det utgangspunktet, nevner forfatteren at blikkontakt er et av temaene.

– Bibelen sier mye om blikk, altså Guds blikk til oss og vårt blikk til ham, utdyper Haugland.

Han fremhever at blikkontakt er noe av det viktigste også relasjonelt mellom mennesker.

– Det å se hverandre er et enormt viktig verktøy for å bygge relasjoner og forstå hverandre, og det mister vi når skjermene stjeler oppmerksomheten vår, bokstavelig og billedlig. Jeg er redd for at det gjør noe med vår blikkontakt med Gud.

Haugland er også opptatt av hva en hverdag full av skjermen gjør med den kristne troen.

– Jeg tror vi trenger å stoppe opp, spørre og reflektere over hvordan den enorme endringen i medievirkeligheten preger vår gudstilbedelse og vår etterfølgelse av Jesus.

Illustrasjoner
Den nye andaktsboken er illustrert av Jenny Ofrim Bruvik som er fundraiser i Tro & Medier. Da Haugland så noen av tegningene hennes som ble publisert på Tro & Mediers Facebook-side til påske og jul, ville han at hun skulle illustrere boken.

– Jeg tenkte at «de vil jeg ha med, for de er så stilrene, rolige og fredelige», og jeg opplever at illustrasjonene på en veldig god måte setter tankene i en retning jeg vil.

For Bruvik er det første gang hun har jobbet med et slikt prosjekt.

– Det har vært en utfordring å prøve å lese Jarles tanker, klare å tolke det og lage et produkt som han liker og som jeg også er fornøyd med. Så har det vært interessant å prøve å finne den roen som Jarle beskriver, og som han har lyst til at du skal se i illustrasjonen. Du skal føle deg rolig, og så skal du kanskje til og med tenke litt selv. Du kan forstå hva det er, samtidig, hvis du legger litt ekstra tid og sekunder i det, så kan du kanskje se enda mer. Jeg har veldig tro på Gud også er i det kreative, og jeg håper at det kan illustreres i disse illustrasjonene, sier Jenny Ofrim Bruvik.

Kilden
Når han skal gi en smakebit fra boken, velger Jarle Haugland å lese andakten som begynner med Jes 55,1-2: «Kom, alle tørste, kom til vannet. Dere uten penger, kom og kjøp korn og spis! Kom, kjøp korn uten penger, vin og melk uten betaling! Hvorfor bruke penger på det som ikke er brød, og arbeid på det som ikke metter? Hør nå på meg, så skal dere få spise det som godt er, og fryde dere over fete retter.»

Andakten slutter slik: «Tror vi at vannet er alle andre steder? I mellomtiden dør vi av tørst. Invitasjon går til alle. Kom alle tørste. Kom til vannet. Det finnes ingen annen kilde. Der vil du møte den hellige, nådige, kjærlige Gud. Du vil dø, eller rettere sagt, du vil dø fra deg selv, men gjennom døden får du livet.»

HEDRET: Marit Sigrun Vegge fikk 7. januar overrakt medalje og diplom for mer enn 40 års tjeneste på Audnastrand. Kretsformann Halvard Nessa sto for overrekkelsen. FOTO: RAGNAR RINGVOLL  

Har mettet 40.000 på Audnastrand

/0 Kommentarer/i , /av

I 40 av levde 62 år har Marit Sigrun Vegge arbeidet som husmor på Audnastrand. Nå er hun hedret med medaljen fra Norges Vel for lang og tro tjeneste.

Utdelingen skjedde på nyttårsfesten til ImF Sør på leirstedet Audnastrand i Lindesnes kommune 7. januar. Kretsleder Ragnar Ringvoll forteller til Sambåndet at ca. 180 misjonsvenner var til stede på det som ble en fin og verdig kveld. Hedersgjesten selv hadde med seg ektefelle og tre voksne barn. 

Medaljen for lang og tro tjeneste ble innstiftet i 1888 og er en påskjønnelse til særlig fortjente arbeidstakere med minst 25 års ansettelse hos samme arbeidsgiver. Medaljen tildeles av direksjonen i Det Kongelige Selskap for Norges Vel etter søknad fra arbeidsgiver. 

Det var kretsformann Halvard Nessa som stod for den høytidelige overrekkelsen. Han fortalte at Kvås-jenta Marit Sigrun kom til Audnastrand 12. juli 1982. Det var daværende kretssekretær Toralv Villanger som fikk henne engasjert på leirstedet. Hun skulle være 50 % på kjøkkenet, og 50 % som kasserer. 

Husmor

– Hun ble «kastet» rett inn i oppgavene og startet sin første arbeidsuke som kokk på en sommerleir, sa Nessa. 

Arbeidsoppgavene ble nokså fort endret til at hun i stadig større grad ble engasjert på kjøkkenet, og hun ble ansatt som husmor på heltid. 

I forbindelse med at Audnastrand markerte 50-årsjubileum i 2019, ble det gjort en opptelling av antall leirer, leirdeltakere, besøkende osv. Det har vært arrangert utallige fester, selskaper, julemesser, loppemarkeder og mye mer. 

– I tiden Marit Sigrun har vært på Audnastrand, har 35.000–40.000 leirdeltakere og -ledere vært innom, kunne Nessa opplyse. 

Omsorg

Mange som besøker Audnastrand, vet ikke hvem Marit Sigrun er, men alle vet hvem «ho på kjøkkenet er», påpekte kretsformannen. 

– Hun har sørget for at munner er blitt mettet og reine rom og senger til de som har overnattet. Den enorme kjærligheten og omsorgen hun i hverdagen viser for sine egne barn, har smittet over på mang en leirdeltaker som trengte et mildt sinn og en snill dame å søke trøst hos, sa Nessa og fortsatte: 

– Marit Sigrun hører til de stille i landet. Hun roper aldri høyt, men man lytter når hun snakker. Hun står på for leirstedet og er en kjær kollega og medarbeider som nyter stor og velfortjent respekt blant misjonsfolket. Hun har en nød for at barna og de unge må få høre om Jesus. Derfor er leirarbeidet henne store hjertesak. 

Uvurderlig 

Ektemann Kjell og barna Inger Fredrikke, Martha Kristine og Nils Gunnar har mange ganger måttet vente på Marit Sigrun mens hun «bare» skulle gjøre litt til før hun dro hjem.  

– Takk også til dere for at Marit Sigrun fikk gå. På vegne av ImF sør vil jeg få takke deg varmt for en innsats som har vært uvurderlig for leirarbeidet på Audnastrand. Det er med stolthet og glede jeg overrekker deg Norges Vel sin medalje og diplom for lang og tro tjeneste for ImF Sør. Du er den vel unt, og det er særdeles fortjent, avsluttet kretsformann Halvard Nessa. 

Tillitsmann Edvard Foss hilste på vegne av de ansatte i kretsen. På møtedelen av festen talte Torgeir Skrunes, og Konsmokameratene sang. 

Først publisert i Sambåndets papirutgave, som kom ut 18. januar.

Mer nytt fra ImF Sør publisert 2. februar: Farsund kommune kjøper misjonsbarnehage.

Farsund kommune redder misjonsbarnehage

/0 Kommentarer/i , /av

OPPDATERT Kommunestyret i Farsund vedtok torsdag kveld å kjøpe Brøvigs Minde barnehage av ImF Sør for 10,88 millioner kroner.

Publisert 30. januar 2023. Oppdatert 02. februar 2023 kl. 19.23.

Vedtaket var enstemmig.

– Jeg er glad for at et nytt kapittel i Brøvigs Mindes barnehages historie nå er i ferd med å skrives, og det er jeg uendelig takknemlig for, sier styreleder i barnehagen og kretsleder for eieren Indremisjonsforbundet Sør​, Ragnar Ringvoll, til sambåndet.no torsdag 2. februar.

– Jeg ønsker Farsund kommune all lykke til med driften, legger han til.

– Lykkelig slutt

I kommunestyret var det bred oppslutning om kjøpet.

– Jeg mener at dette er det beste for alle parter, ikke minst for barna som går der og familiene deres. Jeg tror det kan bli en lykkelig slutt på usikkerheten som har vært, sa Jostein Kydland (KrF).

Livssynsnøytral

Varaordføreren hadde likevel et hjertesukk: – Dette betyr at enda en av de små, ideelle barnehagene forsvinner, og mangfoldet blir mindre.

For på spørsmål fra Ania Wormsen (SV) hadde kommundirektøren, Ståle Manneråk Kongsvik, da allerede bekreftet at barnehagen blir «livssynsnøytral» fra den datoen kommunen overtar.

– Det er selgeren innforstått med, la Kongsvik til.

For barnehagestyret og ImF Sør har det vært avgjørende å sikre videre drift av barnehagen.

Økte kostnader

Terje Andreassen (H) var opptatt av merkostnader. Kommunedirektøren opplyste at i tillegg til kjøpesummen på 10,88 millioner kroner, vil kommunens årlige driftsutgifter økte med ca. 500.000 og renteinntektene gå ned med ca. 300.000. Dette må det finnes inndekning for utover vedtatt budsjett for 2023.

– Det er også vurdert et oppgraderingsbehov tilsvarende 5 millioner kroner, sa kommunedirektøren.

Tilskudd

Høyrerepresentanten påpekte også at tilskuddet til private barnehager blir basert på den kommunale driften.

– Når kommunen nå går fra å drive to barnehager til å drive tre, vil det i seg selv føre til økning i årlige kostnader, spurte Andreassen.

Kommunedirektøren bekreftet at det kunne skje, men håpet at kommunen ville kunne Brøvigs Minde så effektivt at enhetskostnadene ikke ville øke.

Jostein Kydland repliserte at det vil være dyrere om kommunen må bygge en ny barnehage.

Prosessen

Helge Nesheim (Ap) uttrykte også glede over resultatet i saken.

– Selve prosessen i saken har derimot ikke vært så positiv. Jeg synes ikke det var greit den måten forhandlingene gikk på, sa Nesheim.

Oppgraderingskostnadene mente Ap-representanten at kunne vente til budsjettet for 2024.

– Barnehagen har vært driftet på lovlig vis, påpekte Nesheim.

SV fornøyd

Ania Wormsen (SV) hadde selv god erfaring med Brøvigs Minde barnehage.

– Alle fire ungene våre har gått der. Det har vært en fin barnehage med fantastiske ansatte og en møteplass. Lekeplassen har vært en stor verdi for miljøet rundt. Det er veldig fint at vi overtar barnehagen. Den er en liten perle som kommunen kan utvikle videre, sa Wormsen.

Vanse

Frp ba om et kort gruppemøte i løpet av debatten. Etterpå tok partiets representant Ingrid Williamsen ordet:

– Jeg er veldig glad at vi lander saken i dag. Dette er en barnehage Frp ønsker å overta fordi vi ikke ønsker å bygge en stor ny barnehage i Vanse. Det har vi fått forsikring om at ikke vil skje.

Bismak

I likhet med Helge Nesheim mente Ingrid Williamsen at det var knyttet en bismak til forhandlingsprosessen.

– Men det skal vi la ligge, konkluderte Frp-representanten.

Barnehagens styreleder, Ragnar Ringvoll, ønsket overfor sambåndet.no torsdag kveld 2. februar ikke å kommentere karakteristikkene av forhandlingsprosessen.

—-

30. januar bekreftet styrelederen for barnehagen og kretsleder for eieren ImF Sør, Ragnar Ringvoll, overfor sambåndet.no at partene var enige om en avtale.

– Vi ble enige seint torsdag kveld 26. november, sier Ringvoll.

Når sambåndet.no snakker med ham, sitter han i bilen på vei til et møte med de ansatte.

Kommunen

Torsdag 24. november i fjor gikk Farsund formannskap enstemmig inn for at kommunen skulle forhandle om kjøp av barnehagen. Kommunedirektøren hadde innstilt på å si nei. Det var ImF Sør som selv tok kontakt med kommunen etter at barnehagen i flere år har hatt økonomiske vansker.

To måneder og to dager etterpå kom altså styret for barnehagen og administrasjonen i Farsund kommune fram til enighet om en intensjonsavtale.

Ansatte

– Intensjonen er at kommunen overtar barnehagen 1. mars, opplyser Ringvoll.

Styrelederen bekrefter at det er snakk om en virksomhetsoverdragelse, slik at de ansatte er sikret videre arbeid.

– Det er vi veldig fornøyd med, sier Ringvoll.

Gjeld

Ifølge sakspapirene til formannskapsmøtet 24. november har Brøvigs Minde barnehage en gjeld på ca. ni millioner kroner.

Salgsprisen som er nevnt i intensjonsavtalen, er på 10,88 millioner kroner.

– Ingen inngår en avtale med intensjon om tap, og det har heller ikke vi gjort, er Ragnar Ringvolls kommentar til summen.

Vilkår

Kommunal overtakelse og drift av barnehagen er ført opp på sakskartet til kommunestyremøtet 2. februar.

I tilbudsbrevet fra kommunen, som er vedlagt sakspapirene, framgår det at de 10,88 millioner kronene er «kjøpesum for eiendommen, gjeldsovertakelse knyttet til utestående feriepenger til ansatte og ettergivelse av forskuddsbetalt tilskudd».

Ragnar Ringvoll påpeker at det fortsatt gjenstår å skrive en endelig avtale. Om dette heter det følgende i tilbudsbrevet fra kommunen: «Det må inngås endelige avtaler for overdragelse av eiendommen og virksomheten basert på standard og markedsmessige vilkår for denne typen overdragelser. Det er ikke inngått noen bindende avtale mellom partene før slike endelige avtaler er godkjent av Kommunen v/kommunestyret og deretter signert av begge parter.»

ÅTVARAR: – Ein lyt utfordre folks homofobi. Sjølv om folk «trur rett», betyr ikkje det at dei gjer det med rett motiv, seier Olof Edsinger. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

– Må utfordra folk sin homofobi

/0 Kommentarer/i , /av

Olof Edsinger har ei oppmoding til prestar og pastorar: – Snakk om samlivsetikk i kyrkjelyden, elles vil folk berre høyra på dei sekulære predikantane.

Svenske Edsinger er ein av talarane under Disippel 2023 i Salemkirken i Oslo i helga (sjå faktaboks) med lengre innlegg både fredag og laurdag. Fredag strøymde folk til i høgare tal enn arrangørane hadde sett føre seg. Ved konferansestart var det 330 påmelde, mange av dei etternølarar.

På fredagen heldt Olof Edsinger innlegget Identitet, seksualitet og postmoderne tenkning. Hva er vår respons?, medan talen laurdag heiter Å være kristen menighet i en regnbuefarget kultur.

Pastorale råd

Til Kristelig Pressekontor røper han litt av innhaldet frå laurdagsinnlegget. Der gjev han ein del råd til pastorar og prestar. Eitt av dei lyder:

– Ikkje unngå emnet. Om vi aldri talar om samlivsetikk, kjem folk berre til å høyra på dei sekulære predikantane.

Teologen er til dagleg generalsekretær i det evangelikale nettverket Svenska Evangeliska Alliansen (SEA). Spørsmål som har med ekteskap og familie å gjera, er eit av SEA sine viktigaste emne. Edsinger har lenge teke del i debatten om kjønn og seksualitet og mellom anna skrive boka Når minoriteten tar majoriteten som gissel – Om identitet og seksualitet i en skeiv tid.

Her er nokre fleire av dei pastorale råda hans:

  • Dei mest brennande spørsmåla passar betre på eit kyrkjelydsmøte enn på sundag føremiddag.
  • Unngå doble standardar. Det vert vanskeleg å markera seg truverdig mot samkjønna relasjonar om ein ser sambuarskap som heilt og haldent uproblematisk.
  • Skill mellom legning og handling. Homofili er ein identitetsterm. Snakk heller om samkjønna sex.
  • Unngå å snakka om «læking» [av homofili]. Gud er stor nok til å forandra også den seksuelle tiltrekinga vår, men normalt ser det ut som om han er meir innstilt på å hjelpa oss med å vandra på den smale vegen med freistingane og begjæret vårt.

– Ein lyt utfordra folk sin homofobi. Sjølv om folk «trur rett», tyder ikkje det at dei gjer det med rett motiv. Vi skal avvisa samkjønna sex fordi det bryt med skaparordninga, ikkje fordi vi tykkjer det er ekkelt, meiner han.

– Narsissistisk kultur

Edsinger har fleire tankar om kvifor identitetstekinga, ikkje minst den som er knytta til  kjønn, er så sterkt framme i vår tid. Dette snakka han om i Salemkirken fredag.

Han meiner årsaka delvis kan knyttast til det han kallar «den narsissistiske kulturen», som mellom anna inneber at mange individ, og særleg ungdom i det moderne Vesten, har ei veldig sterk trong til å bli bekrefta.

– Det er ikkje tilfeldig at diskusjonen om seksualitet som identitet finn stad no og ikkje for 100 år sidan, seier den svenske generalsekretæren til KPK.

– Kvifor er dette er så sterkt framme i vår tid?

– Det skuldast mellom anna dei endringane som har skjedd gjennom oppløysinga av det gamle bondesamfunnet. Der var det tydelege tradisjonar og definerte roller. Alle visste kva posisjon dei hadde i den store heilskapen. Urbaniseringa og indstrialiseringa ga heilt nye føresetnader for tenkjinga om dette, meiner Edsinger.

Digitaliseringa og inntoget til den virtuelle røynda har forsterka ein tendens som seier at individet sjølv kan og må definera kven det er, fordi omgjevnadene ikkje naudsynlegvis gjer det.

– Når alt heile tida flyt, er det einaste ein kan ta kontroll over, seg sjølv. Før var det sjølvsagt kven ein var, men ikkje no lenger, seier Edsinger.

Han trur unge i vår tid har det langt vanskelegare enn foreldra i strevet sitt etter å finne identiteten sin.

GOD FORDELING: – Her er det nøyaktig på promillen like mange påmelde av begge kjønn, konstaterte Øivind Benestad då Disippel 2023 starta. – Det passar godt for oss som er for kjønnskvotering i ekteskapet, spøkte han. Foto: Stein Gudvangen, KPK.

Vanskeleg samtalar

Olof Edsinger observerer og røyner at det er utfordrande å skapa dialog om dette, og han meiner ideologiske oppfatningar om makttilhøve og hierarki er blitt viktigare enn argument og vitskaplege fakta.

– Eg freistar å forstå kvifor samtalane om dette er så vanskelege å føra, seier Edsinger.

Han meiner eit grunnleggjande marxistisk syn på makt har gjort den offentlege samtalen langt vanskelegare på dette feltet, men ser óg at kristne forsamlingar har eit forbetringspotensial. Derfor gir han råd til pastorar og prestar.

– Dette går i begge retningar. Kyrkjelydane kan møta homofile på ein betre måte, men menneske som kjem til ein kyrkjelyd, må óg akseptera at det er mogeleg å sameksistera sjølv om ein ikkje tenkjer likt. Identitetspolitikken gjer at ein forheld seg til éi bestemt gruppe, medan kyrkjelyden skal famna mange ulike grupper. Då kan ikkje éi gruppe, til dømes representantar for LHBTQ-rørsla, krevja at alle dei andre skal endra seg for å møta behovet deira. Her må alle læra seg å skilja mellom sak og person. Når ein hevdar at dette ikkje er mogeleg, tvingar ein fram eit meiningsmonopol. Då har ein ikkje fredeleg sameksistens lenger, men i staden ein terrorbalanse, seier SEA-generalen.

Les også: Når politikk blir frelseren.

– Positivt initiativ

Edsinger er elles glad for Disippel 2023 og invitasjonen til konferansen.

– Dette er eit veldig positivt initiativ, og det er bra at mange ulike organisasjonar og kyrkjesamfunn freistar å ta eit samla grep når det gjeld dei store spørsmåla, ideologiane og verdsbileta ein må kunna noko om for å forstå det som hender, seier han.

Olof Edsinger konstaterer at Sverige ligg noko bak Norge på akkurat dette feltet.

– Kristenheita hjå oss er meir sekularisert og oppgitt og kyrkjene meir splitta internt i Sverige, seier Edsinger, som derfor trur det er eit stykke fram før ein vil sjå ein tilsvarande konferanse i heimlandet. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen, Kristelig Pressekontor

FAKTA

Disippel 2023

  • Ein felleskristen konferanse som vert arrangert for første gong 27. til 28. januar.
  • Temaet er Disippelskap i en kjønnsnøytral tid.
  • Stiftelsen Mor Far Barn er saman med foreininga For bibel og bekjennelse og Verdialliansen hovudarrangørar av konferansen.
  • Fylgjande aktørar er medinnbydarar: Norsk Luthersk Misjonssamband, Indremisjonsforbundet, Ungdom i Oppdrag, Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn, Frimodig kirke, Kvinner i nettverk, Kristent Ressurssenter, Nettverk for menn, Mannsnettverket G300, Kristent Nettverk, Den nordisk-katolske kirke, Den lutherske kirke i Norge og Det evangelisk-lutherske stift i Norge.
  • Konferansen vert halden i Salemkirken i Oslo.

ÅRSMØTE-SAK: Leirstedet Fjell-ly kan bli gjort om til aksjeselskap, eksempelvis etter modell av Lyngmo ungdomssenter i Sogn og Fjordane (bildet). FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Her er datoene for kretsenes årsmøter

/0 Kommentarer/i , /av

Årsmøte-sesongen starter i april. Om leirstedet Fjell-ly skal organiseres som aksjeselskap, er viktigste sak i ImF Midthordland.

April og juni er årsmøtemånedene for ImFs ti kretser.

På spørsmål fra Sambåndet om hva som vil bli de viktigste sakene på kretsårsmøtet, svarer førstemann ut, kretsleder Håkon Garvo i Finnmark Indremisjon, på denne måten:

– Jeg tror det blir de vanlige årsmøtesakene, og retningen på organisasjonen videre blir nok også en sak.

Noe av det samme sier kretsleder Torgeir Lauvås i ImF Rogaland, om også har årsmøte i april:

– I år igjen tror jeg vi må diskutere organisasjonsprosessen.

Fjell-ly
Kretsleder Otto Dyrkolbotn i ImF Midthordland trekker frem en litt annen sak, nærmere bestemt leirstedet.

– Den største saken kommer til å handle om omstrukturering av Fjell-ly. Styret vil orientere om aktuelle modeller for det. Tanken er at Fjell-ly blir et aksjeselskap. Da blir det spørsmål om hvilket aksjeselskap og om hvem som skal eie aksjene, sier Dyrkolbotn.

Han viser til at det kanskje kan bli aktuelt å gå for en lignende modell som den som gjelder for Lyngmo Ungdomssenter, som er eid av Misjonssambandet Region Vest og Sogn og Fjordane Indremisjon.

– Så er det et spørsmål om vi vil gå for en modell for Fjell-ly før organisasjonsprosessen er klar, framholder Otto Dyrkolbotn.

Når

  • Finnmark Indremisjon – 1. april
  • ImF Rogaland – 12. april
  • Midthordland Indremisjon – 22. april
  • Indremisjonssamskipnaden – 22. april
  • ImF Sør – 22. april
  • Bergens Indremisjon – 27. april
  • Nordhordland Indremisjon – 2.-4. juni
  • Sogn og Fjordane Indremisjon – 3. juni
  • Nordmøre og Romsdal Indremisjon – 9.-11. juni
  • ImF Sunnmøre – 10.-11. juni på Ålesund folkehøgskole

ANSETTER: Arrangementsansvarlig Mats Alvheim søker sesongarbeidere til Lyngdal Bibelcamp. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

– Sommerjobb med mening

/0 Kommentarer/i , /av

Lyngdal Bibelcamp søker sesongarbeidere for årets sommersesong. Ifølge arrangementsansvarlig Mats Alvheim er det en mulighet for ungdom til å få prøvd seg.

På sin hjemmeside søker Lyngdal Bibelcamp sesongarbeidere i perioden 20. juni til 14. august, og søknadsfristen er 1. april. Det er snakk om butikkmedarbeidere, driftsarbeidere og renholdere. Arbeidstid vil være turnus, med dag- og kveldsvakter.

Når arrangementsansvarlig Mats Alvheim i KVS Drift AS regner på hvor mange de trenger, kommer han frem til at de trenger minst ti personer til butikk og resepsjon, seks-sju til drift og ti personer til renhold.

Stor gjeng
– Det krever en ganske stor gjeng for å få gjennomført sommersesongen fra skoleslutt til skolestart, konstaterer Alvheim.

– Hvordan er det med opplæring?

– Vi har opplæring i ukene før, uke 25 og uke 26 rundt skoleslutt, og det blir gitt fortløpende opplæring etter som folk blir ansatt.

Det er KVS Drift AS som ansetter og er ansvarlig for sesongarbeiderne.

Spennende
– Det er veldig spennende og trivelig jobb der en får prøvd seg og truffet masse hyggelig folk. Det er sommerjobb med mening, sier Alvheim.

– Hvor høyt lønnsbudsjett snakker vi om?

– Vi har ikke satt noe budsjett, men inntekter fra utleie og kiosk vil dekke lønnsutgifter. Vi vil lønne dem etter alder og ansiennitet og etter regulativ som gjelder for ungdom, sier Mats Alvheim.

TRE GENERASJONER: Thomas Børud, fra venstre, med datteren Lisa Børud Gustavsen og kona Elin, sammen med Anne Marie og Arnold Børud, ga konsert i Fredheim Arena. ALLE FOTO: PETTER OLSEN

Awana samlet tre blad Børud

/0 Kommentarer/i , /av

For første gang på mer enn seks år var tre generasjoner av Børud-familien samlet til konsert, som prikken over i-en på Awana DNA-konferansen 2023.

SANDNES: For sjuende gang ble det i helgen 20.-21. januar arrangert Awana DNA-konferanse i Fredheim Arena. Nøyaktig 300 var påmeldt til selve konferansen lørdag, og hovedtemaet var «Levende tro – fra generasjon til generasjon».

Teamet ble eksemplifisert gjennom Anne Marie (73) og Arnold Børud (75), deres eldste sønn Thomas (52), gift med Elin (49), og deres datter igjen, Lisa Børud Gustavsen (26). De ble intervjuet og hadde to sanginnslag på konferansen på dagtid. Og to timer etter at åtte konferansetimer var avsluttet, samlet om lag 250 personer seg til konserten «Best of Børud», der de nevnte tre generasjonene av den kjente sangfamilien var klar til å gi publikum en sjelden musikkopplevelse.

Graham

Siste disse ga konsert sammen, var i juni 2016, altså for seks og et halvt år siden. Det var da Billy Grahams barnebarn, evangelist Will Graham i organisasjonen Billy Graham Evangelistic Association, var på norgesbesøk og Arnold Børud hadde ansvaret for sang og musikk under møtet i Bergen.

– Vi har gledet oss veldig, sa Arnold Børud i starten av konserten. Han regnet med at et publikum med flere aldersgrupper hadde ulike forventninger til sangvalget, og han varslet sanger i et spenn fra Mini-Tvers på 70-tallet til Lisas barnesanger.

TØFF: Lisa Børud Gustavsen sang flere av sangene hun ble kjent for som barn, så som «Tøff nok». Moren Elin til venstre.

– Opplevd sannhet

«Vinter til vår» fra 1982 var en av de første sangene. – Dette er ikke bare en tekst, det er opplevd sannhet og virkelighet fra Gud, sa Anne Marie Børud.

Som innledning til sangen «Du løfter meg opp» bemerket Arnold Børud at noen kanskje har tenkt at han har hatt «beina solid plantet i løse lufta». – Men i teksten står det «når livet er tungt». Det er Jesus denne kvelden dreier seg om. Han løfter oss opp når vi er nede, sa Børud senior.

Lys

«Det sanne lys» var musikkinnslaget på konferansen som satte tonen for hva som skulle komme, og denne sangen ble også et høydepunkt på konserten.

– Noen sier at kristne er mørkemenn, men det er ikke rett. For Jesus kom for å tenne lys der hvor det var mørkt, sa Arnold Børud.

PASTORPAR: Lisa Børud Gustavsen er gift med Chris-Michael Børud Gustavsen. Han er pastor i Filadelifakirken Oslo, men er etter eget utsagn ingen sanger.

Allsang

Da Børud senior satte seg til med gitaren, ble publikum invitert til å synge med i noen av hans kjente allsanger. Utvalget besto av «Jesus, her er jeg», «I dag begynner resten» og «Livet er herlig».

Thomas Børud introduserte «Tøff nok» som en sang både han og datteren Lisa hadde sunget i løpet av sin karriere. Og før sangen «Bli med», som handler om gleden over å ha en familie, minte far Thomas om at ikke alle familier har det like godt sammen.

SELFIE: Lisa Børud Gustavsen, nå 26 år gammel, var naturlig nok ekstra populær blant de yngste på konserten.

Nåde 

– «Nåde» er visst et ord som ikke så mange har bruk for i dag. Det kommer av «gratia», som betyr «helt gratis» introduserte Arnold Børud sangen «Hvil deg».

Til ære for internasjonale gjester på Awana-konferansen ble denne sangen også fremført på engelsk.

Med en annen sang på engelsk, «The Grace» (Nåden), hadde de tre generasjonene Børud planlagt å avslutte konserten. Men stående applaus fra salen gjorde at tonene av det Arnold Børud presenterte som deres «familiesalme» – «Kjærligheten seirer» – fikk følge publikum ut i lørdagskvelden.

Sambåndet kommer tilbake med mer fra Awana-konferansen.