KIDZLEDER: Ane Karidatter Sørensen trives med å være Kidzleder for de store barna. FOTO: Brit Rønningen

Trives sammen med B-tweens

Ane Karidatter Sørensen har valgt å bruke noe av sommeren på å være Kidzleder og ansvarlig for B-tween treff.

LYNGDAL: Kveldsmøtet er ferdig, og barna i 6.–7. klasse er møtes på B-tween treff på Lyngdal Bibelcamp. Denne kvelden er treffet ute på plenen.

I det Sambåndet kommer, er en gruppe barn fullt opptatt med å spille fotball. Det ene laget har gule vester, det andre spiller uten.

– Nå kan de endelig spille fotball. Det har de ventet på, sier Kidz-leder Ane Karidatter Sørensen.

Hun bekrefter at det er første gang det spilles fotball på B-tween under årets Bibelcamp. Hittil har de hatt B-tween treff både inne og ute med aktiviteter som mimeleker, quiz og sang- og tegneleker.

Et stykke unna fotballspillerne holder noen jenter og en gutt som ikke er så interessert i fotball, på å leke med noen gummikjegler. De prøver hvor lenge de kan stå på gummikjeglen uten å miste balansen.

Gi tilbake
Ane følger med fotballspillerne. Hun har vært med på Bibelcampen i fjorten år. Først var hun med på Kidzcamp, så ble det Ungdomscampen, og nå er det femte året at hun er leder på Kidzcamp.

– Det er fint å få være med dem og få fortelle dem om Jesus. Det er fint å få gi tilbake til Bibelcampen der jeg fått så mye selv. Her har jeg fått bli kjent med Jesus og fått påfyll med Guds ord og mange gode venner over hele landet. Selv om vi ikke har så mye kontakt i løpet av året, så treffes vi på Bibelcampen, sier Ane og legger til:

– For meg passer best å jobbe med B-etween. Jeg trives med de store barna.

Kjempekjekt
En jente på laget for de gule vestene har en liten pause og kommer en snartur bortom Sambåndet. På spørsmål om hvordan hun synes det er på B-tween treff, kommer det kontant:

– Alt er kjempekjekt.

Som en bekreftelse på at det stemmer, løper hun raskt videre for å fortsette kampen.

Barna med gummikjeglene er opptatt med en ny lek. En av dem leder og gjør en av tre bevegelser som betyr løve, sjiraff eller slange, og det gjelder å ikke få det samme dyret som den som leder. Du er ute hvis du gjør det.

– Det er ikke min idé. Det er de selv som kom på det, sier Kidz-leder Rita Larsen.

– Jeg vant, jeg vant, roper vinnerjenta av dyrebevegelsesleken.

Velsignelse
I fjor bodde Rita sammen med en jente som var Kidz-leder, og det var slik hun fikk vite om det og at det var en mulig sommerjobb.

– Det er første gang jeg er på Bibelcampen, men jeg har hørt rykte om at jeg har vært med som barn en gang, forteller hun.

Hun skal jobbe to uker som Kidz-leder.

– Det er fint å ha dette som sommerjobb, og det er en velsignelse å starte dagen med å be. Å være Kidz-leder er en jobb som betyr noe for evigheten og en jobb der en får bety en forskjell, sier Rita.

Lenger ut på plenen er fotballspillerne ferdig med kampen.

– Laget uten vester vant. Stillingen ble cirka 10-5, forteller Ane.

Klokken nærmer seg 21.45, og det betyr at B-tween-treffet er over for denne kvelden.

BURSDAGSFEIRING: Frode Bjorvand (foran til høyre) feirer bursdag på Åpen café sammen med gode venner (Svein Antun foran til ventre). FOTO: Brit Rønningen

Ut med Kveldsåpent – inn med Åpen café

På årets Lyngdal Bibelcamp er Kveldsåpent erstattet med Åpen café. Den blir også brukt til å feire bursdag.

Klokken er litt over 21.00, og i den nye delen av kantina på KVS Lyngdal har noen godt voksne kommet for å møtes uformelt, uten noe program, over en kopp kaffe og noe lett å bite. Det er åpen café, et nytt tilbud på Lyngdal Bibelcamp, som er en erstatning for Kveldsåpent. Mens Kveldsåpent hadde et program, er det som sagt ikke noe program på Åpen café.

Livlig
Praten går livlig rundt bordene. Ved det ene bordet prater de blant annet om været og en gang det regnet voldsomt. Antagelig har det med at det pøser ned ute. En mann forteller til Sambåndet at han har abonnert på bladet i 50 år. Han synes bladet er greit, men i det siste har det fått for lange artikler.

Det skal være kort og godt, slår en dame fast.

Ved annet bord gir en mann uttrykk for at han synes det er flott forkynnelsen på Bibelcampen og viser til Johan Halsne, taler på kveldsmøtet.

Vi var en gang på tur i USA med Johan Halsne. Det var fantastisk, sier han.

Bursdagssang
En stund senere går døra opp og inn kommer gruppa fra Frikstad bedehus som er forsanger den første uka på Bibelcampen, sammen med noen andre og setter seg ned ved et bord. De har med seg is og annet godt. Bassisten i gruppa fra Frikstad, Frode Bjorvand, fyller år. På kveldsmøtet sørget taler Johan Halsne for at bursdagssangen ble sunget for Bjorvand. Nå skal det feires, men først synges bursdagssangen en gang til.

Jobb og ferie
Det er ikke det dummeste å feire bursdagen på Lyngdal Bibelcamp, synes Bjorvand.

Han regner på det, og kommer frem til at det er sjette året hans på Bibelcampen og tredje gangen han ferer bursdag her.

Det er veldig fint å være her. Når er spiller på bibeltimene og kveldsmøtene, så det er en blanding av jobb og ferie, men det er verdt det, mener Bjorvand.

– Hvordan ville du ha feiret dagen om det ikke var Åpen café?

– Feiringen ville vel blitt holdt i en campingvogn. Vi bor i en leilighet, men den er ikke så stor. Det er bra å feire her inne siden det er så dårlig vær.

Venner
Sambåndet spør mannen som sitter rett over Bjorvand om han også er fra Frikstad. Mannen som heter Svein Antun, er fra Osterøy.

– Jeg traff Frode og de andre fra Frikstad bedehus på Bibelcampen i fjor. Vi er blitt venner, så derfor er jeg invitert, forklarer Antun.

Han og familien har vært på Bibelcampen siden barna var små. Nå er barna opptatt på Ungdomscampen.

– Som familie setter vi veldig pris på Lyngdal Bibelcamp. Det er viktig at barn får åndelig grunnfestning slik at de kan bli bevart. Noen bor på steder der det er få kristen på deres alder. Da er det også viktig at barna får se vi også kan være mange, sier Antun.

Etter kveldens Åpen café må konklusjonen bli at det er kjekt å samles uten noe program. Da er det også åpent for bursdagsfeiring.

LEIR: – Vi håper virkningen blir at flere kan tenke seg å flytte til Finnmark og engasjere seg i arbeidet, sier Hanna Friis (t.v.) og Ester Høgsås. FOTO: PRIVAT

Vil ha flere vitner i nord

Ungdomsarbeidere i Finnmark har tatt initiativ til en ny leir. Målet er at flere unge kristne skal bli kjent med Finnmark og få lyst til å være vitner for Jesus også i nord.

Sammen med ungdomsarbeidere i Lakselv har vi tenkt at det er en god idé at flere unge får se og bli kjent med Finnmark. Det kom opp i en idémyldring, sier Hanna Friis og Ester Høgsås til Sambåndet. 

De har jobbet som barne- og ungdomsarbeidere i Finnmark Indremisjon siden august i fjor og bor i Vadsø. Ideen de snakker om, er å arrangere en helt ny leir i Finnmark i tiden 1.–5. august. Leiren har fått navnet «Vitne» og er et samarbeid mellom Finnmark Indremisjon og Misjonssambandet nord. Leiren er for ungdom over 18 år fra Sør-Norge. 

Program
Ifølge arrangementets Facebook-side blir det møter med Thor Fremmegaard, som er lærer ved Fjellheim bibelskole i Tromsø, seminarer, aktiviteter og utreiser til flere steder som Hammerfest, Kvalsund, Lakselv og Indre Billefjord i Finnmark. Der får deltakere muligheten til å bidra på møter, barnelag og aktivitetsdager. De første dagene vil leiren foregå på Karalaks i Lakselv og deretter på Repparfjord. 

Det blir flott å møte det lokale kristne arbeidet på nært hold, lover Friis og Høgsås. 

Behov
– Hva er det som gjør at dere ser behovet for en slik leir? 

Vi har selv erfart at det er få kristne ungdommer i Finnmark. Derfor ser vi et behov og fikk denne ideen, sier Friis. 

– Hva er det som skal til for at unge skal komme til Finnmark? 

Der er så mange som ikke kjenner Finnmark så godt. Jeg tror det er viktig at de først blir kjent med landsdelen. Vi håper at noe av frukten av leiren blir at de får se nøden i Finnmark, og at det kanskje gjør at de får lyst til komme hit. Folk trenger Jesus. 

Virkninger
– Hva slags andre langtidsvirkninger av leiren håper dere på? 

Jeg vet ikke hva Gud vil bruke «Vitne» til. Planen er at det skal bli en årlig leir. Den vil føre til at flere folk får se og høre om Finnmark. På lang sikt håper vi at virkningen blir at flere kan tenke seg å flytte til Finnmark og engasjere seg i arbeidet, sier Friis.  

Hun understreker at folk ikke nødvendigvis trenger å flytte til Finnmark for å engasjere seg, men at det også er et stort behov for bønn. 

Vi ønsker at flere kristne kan være lys for Jesus i Finnmark, men vi vil også inspirere unge til å være hverdagskristne. Det trengs flere som kan fortelle om Jesus, sier hun. 

VADSØ: Hanna Friis (t.h.) og Ester Høgsås har jobbet som barne- og ungdomsarbeidere i Finnmark Indremisjon siden august i fjor og bor i Vadsø. FOTO: PRIVAT

Muligheter
– Hva kan gjøres for å ta imot de som har lyst til å flytte til Finnmark? 

De kan jobbe i misjonen. Det er ledige stillinger som barne- og ungdomsarbeider i Vadsø og Lakselv. Men en kan for eksempel også jobbe som sykepleier. Det trengs også de som jobber i vanlige jobber. Alle er velkomne, svarer Ester Høgsås. 

Hun har tenkt å ta et år til som barne- og ungdomsarbeider mens Hanne Friis skal til Tromsø for å studere sykepleie. 

EIENDOM: Den nyinnkjøpte tomta ligger mellom trærne rett sør for Audnastrand leirsted. FOTO: PETTER OLSEN

Skole bygger bru, krets kjøper tomt 

Mens KVS Lyngdal skal bygge bru over den nærliggende fylkesvegen, har ImF Sør utvidet eiendommen sin på Snik.

LYNGDAL/LINDESNES: – Jeg kjenner ikke til andre skoler som bygger bru, i alle fall ikke i den størrelsen, humrer rektor Ståle Andersen ved KVS Lyngdal. 

Den ImF-eide videregående skolen er i samtaler med Statens vegvesen og Lyngdal kommune om de siste detaljene i det som skal bli Solvang bru. Brua skal lage en sikker og praktisk forbindelse mellom skolen og Solvang-eiendommen i vest, med fylkesvegen i midten. 

Naturbruk

Som Sambåndet skrev i juli 2019, har KVS Lyngdal solgt 50 dekar til Anne-Cath Vestlys familiepark, som er under oppføring vest for skolen. I den forbindelse kjøpte skolen en eiendom litt lenger sør, på samme side av fylkesvegen. Denne eiendommen bærer navnet Solvang, og derav navnet på brua. 

– Vi bruker eiendommen til skogbruk og beite, og det er også en hinderløype der, sier Andersen. 

Meningen med brua er, som nevnt, å binde skoleområdet sammen. Ifølge et møtereferat har brua et spenn på 17 meter med en kjørebane på 3,75 meter bredde i en fri høyde på 9,1 meter.  

Pris

– Siste priskalkyle er på 3,4 millioner kroner, sier Andersen. 

Rektoren bekrefter at det innebærer en økning på ca. 1,2 millioner. Grunnen er prisstigning og at prosjektet er blitt mer omfattende enn først tenkt.  

– Vi har foreløpig ikke planer om å ta opp lån med tanke på finansieringen, sier Ståle Andersen.  

KVS Lyngdal fikk et overskudd på 4,2 millioner kroner for 2021. Men så langt i år har skolen et underskudd på ca. to millioner som følge av mindre i statsstøtte og økte priser på eksempelvis strøm.  

6. juli opplyser rektor til sambåndet.no at arbeidene med brua ikke kom i gang før sommerferien, og det er dermed uklart når den kan stå ferdig.

BRU: Går man opp bakken til venstre for fjøset ved KVS Lyngdal, kan man se området hvor brua skal komme. FOTO: PETTER OLSEN

Tomt

Noen mil lenger sør, i Lindesnes kommune, har ImF Sør kjøpt en eiendom som grenser til leirstedet Audnastrand i sør.  

– Dette er en indrefilet i misjonssammenheng, sier kretsleder Ragnar Ringvoll i ImF Sør til Sambåndet. 

Den sørligste kretsen i ImF eier og driver Audnastrand leirsted på Snik, tre kilometer sør for Vigeland. Første byggetrinn sto ferdig i 1969. 

– Tomta er på ca. fire mål, og vi kjøpte den for 1,4 millioner kroner, opplyser Ringvoll. 

Verdi

Det var tidlig i november i fjor at kretsen ble kjent med at naboeiendommen ved Audnaelva lå ute for salg. Budrunden startet på 650.000 kroner. ImF Sør har finansiert kjøpet med oppsparte penger.  

– Ifølge eiendomsmeglere har vi med dette kjøpet løftet verdien av eiendommen vår med langt mer enn det vi betalte for den nye tomta, sier Ringvoll. 

Kretslederen anslår at eiendommen deres nå blir på ca. 12 mål.   

– Hva skal dere bruke den nye tomta til? 

– Vi har tanker, drømmer og visjoner, men foreløpig ikke noen plan, svarer Ringvoll på sedvanlig lunt vis. 

Kretslederen peker likevel på at leirstedets kapasitet er begrenset til 21 rom dersom folk ønsker å leie enkeltrom med bad. En utvidelse av bygningsmasse kan altså være aktuelt. Tomta kan også brukes som område for ulike aktiviteter. 

AUDNASTRAND: Her ses tomta fra sør, i retning mot dagens bygningsmasse. FOTO: PETTER OLSEN

VIPPS: Administrasjonsleder Helge Kleven i ImF kan fortelle at det nå blir enklere å få skattefradrag når man giver gaver via Vipps. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Nå kan du få skattefradrag når du vipser

ImF har effektuert en funksjon for skattefradrag på sine vippsnummer. Givere vil få et valg om skattefradrag når de vipser.

 Denne funksjonen er kun er tilgjengelig for sentralleddet siden dette er godkjent for rapportering av gavefradrag hos skatteetaten. Vipps har i dag ingen funksjon for at ImF kan legge inn underledd (f.eks. kretser og forsamlinger, red.anm.) i vårt Vipps-oppsett, sier administrasjonsleder Helge Kleven i ImF til sambåndet.no.

Invitasjon
Funksjonen for skattefradrag gjelder blant annet dem som nylig har mottatt invitasjon til å gi sommergave til ImF og benytter vippsnummeret (#23312) som er oppgitt der. I tillegg vil man ved kollektene på årets bibelcamp kunne velge skattefradrag om man velger å gi via vippsnummer som oppgis der (#695876).

Kleven opplyser at det i 2021 ble gitt i overkant av 900.000 kr via Vipps til ImF sentralt. 650.000 av disse kom inn under bibelcampen gjennom kollekter og misjonsløp.

Kun sentralleddet
–  Hva med Vipps til kretser og foreninger?

Vi har fått noen henvendelser siste uken fra kretser og foreninger som har gledet seg litt for tidlig etter å ha fanget opp nyheten om at Vipps legger til rette for skattefradrag. ImF verdsetter forenklende løsninger som dette fra Vipps, men etter min mening kunne det vært tydeligere presisert fra Vipps sin side at denne løsningen kun er tilgjengelig for sentralleddet, ikke underleddene, i organisasjonene som er godkjent for skattefradrag.

Nyhet lokalt
For skuffede kretser og foreninger kan Kleven likevel presentere en annen nyhet om forenklet betalingsløsning som legger til rette for skattefradrag på kollektgaven.

En fersk løsning i giversystemet Cornerstone gjør at alle foreninger som er innmeldt i ImF sin FGS-ordning (fast givertjeneste med skattefradrag), kan få tilgang til QR-kode som leder giverne direkte til foreningens giverside. Denne løsningen er også utarbeidet i samarbeid med Vipps, forklarer Kleven.

Kode
Ved å skanne slik kode, enten fra Vipps-appen, kamera eller annen QR-app på mobilen, kommer man direkte til giversiden med Vipps som betalingsløsning.  Her kan man velge skattefradrag og registrere fødselsnummer.  Man slipper å registrere adresse da dette kan hentes direkte fra Vipps.

For å illustrere forskjellen på disse to ulike givermulighetene, så kan altså givere til ImF for eksempel vipse til 23312, eller velge å skanne tilhørende QR-kode med hvit bakgrunn, eller man kan skanne QR-koden på oransje bakgrunn og slik velge å betale med Vipps på nett via ImF sin giverside.  Den sistnevnte løsningen er den som vi også kan tilby kretser og foreninger, sier Helge Kleven.

Kretser og foreninger kan ta kontakt med imf@imf.no og be om QR-kode til sin giverside.

 

KAFÉ: Natalia Kostiuk (til høyre) og Viktoria Slobodianiuk er innom KIA Vests språkkafe. ALLE FOTO: Brit Rønningen

En pause fra krigen

På språkkafé i regi av KIA Vest får ukrainske flyktninger hjelp til å komme inn i det norske samfunnet.

BERGEN: Regionleder Hallgeir Berge i KIA (Kristent interkulturelt arbeid) Vest har hatt travle dager siden krigen brøt ut i Ukraina og ukrainske flyktninger begynte å komme til Bergen. Fire dager i uka har de språkkafé for flyktningene. Når Sambåndet er innom (uke 22, red.anm.) er det endringer på gang. Flyktningene er i ferd med å flytte fra hotellene de bor på, og bli plassert i ulike kommuner.

– Det er litt oppbruddstemning og farvel til venner, sier Berge.

Mottagelse
Rundt ti personer er innom språkkafeen denne første torsdagen i juni. Blant dem er Viktoria Slobodianiuk og moren Natalia Kostiuk. De er fra Kyiv og har, når Sambåndet treffer dem, vært i Bergen i en måned og bor på Bergen Budget Hotel. Nå har de fått plass i Austrheim kommune, og de skal reise dit over helgen (i uke 23, red.anm.). Viktoria kan engelsk og vil gjerne snakke med Sambåndet.

– Det er trist at vi må forlate Bergen, men vi kan fremdeles komme hit, for Austrheim er ikke så langt unna. Austrheim kommune har en leilighet klar til oss, men vi vet ikke hvordan den ser ut, sier Viktoria.

– Hvordan har denne tiden i Bergen vært?

– Vi har fått en god mottakelse. På Bergen Budget Hotel har vi hatt eget kjøkken slik at vi har kunnet lage vår egen ukrainske mat. Bergen kommune har gjort en flott jobb. Vi fikk Bergenskortet slik at vi har kunnet være med på mange ulike aktiviteter, som treningssenter og museer som Kode og Grieg museet. Vi har kunnet hvile fra krigen.

Prøve alt
Det er første gang Viktoria og moren er innom språkkafeen på KIA.

– Vi har vært på Røde Kors sin språkkafé og flere andre steder. Vi vil prøve alt og være med på alt her for å komme inn i den norske kulturen.

Viktoria kan ikke få skrytt nok av hvordan de er blitt møtt i Norge.

– Jeg elsker folket, naturen og Bergen. Folk tar vare på oss. Alle ønsker å hjelpe oss. Vi har fått klær og sko.

De to siste ukene (før uke 22, red.anm.) har Viktoria jobbet som servitør på Harbor Hotel og Fløyen restaurant.

– Min arbeidsgiver ønsker å beholde meg og sier at jeg er en god arbeider. Jeg tror det kan være vanskeligere å finne en jobb i Austrheim, sier Viktoria.

I Ukraina jobbet hun med markedsføring.

GAVER: Hallgeir Berge kommer med kofferter som er donert til KIA, til Viktoria Slobodianluk og Natalia Kostiuk.

Giverglede
– Vi er veldig glade for at vi eksisterer og at KIA kan tilby hjelp og assistanse. Det er bemanningskrise. Vi besøkte akuttmottaket og opplevde at det er mangel på folk med kompetanse, konstaterer Berge.

Han nevner at KIA har fått donert over 100 kofferter og mye gjenbruksting til ukrainske flyktninger.

– Vi har handlet inn matbokser og drikkeflasker til barna som går på skole. Vi fikk dekt utgiftene av Bergen kommune. Det er stor giverglede.

KIA Vest samarbeider med den anglikanske kirken som har gudstjenester i Mariakirken. En gjeng ukrainske flyktninger har gått fast i Mariakirken på engelsk gudstjeneste på søndagene.

– Det er viktig å vise at de er velkomne og vise dem veien inn i det norske samfunnet, sier Berge.

Frivillige
– Hva ellers har KIA gjort for ukrainske flyktninger?

– Vi besøkte dem på som sagt akuttmottaket og ble kjent med hva de ønsket av aktiviteter, for eksempel fotball. Så har vi fått dem med i aktivitetene vi har, som turgruppe, mannsgruppe og kvinnegruppe.

– Hvordan er det med frivillige?

– Det er mange som har lyst til å være frivillig og som har tatt kontakt. Frivillige har styrt språkkafeen.

NORSKUNDERVISNING: Sigrid S. Villanger underviser Davyd Pushynskyy og Andriana Kaplun i norsk.

Norsk
I naborommet er Sigrid S. Villanger opptatt med å gi norskundervisning til kjæresteparet Andriana Kaplun og Davyd Pushynskyy og Davids mor Maria. De tre har vært i Bergen siden mars og har gått regelmessig på språkkafeen. I dag dreier det seg om verb. Sigrid holder frem en lapp hvor det står «liker».

– «Jeg liker å drikke te», for eksempel, sier hun og forsikrer seg om at hun blir forstått før hun tar frem en ny lapp der det står «kjøper».

– «Jeg går kjøper», forsøker Davyd seg.

– Nei, «jeg går og kjøper», retter Sigrid.

David og Adriana studerte medisin i Ukraina og håper å få bli i Bergen slik at de kan fullføre utdannelsen på Universitetet i Bergen. Maria opplyser om at de har fått muntlig bekreftelse på at de får bosette seg i Bergen, men per uke 22 har de ennå ikke fått noe skriftlig vedtak.

– De fleste kan ikke det latinske alfabetet, så de må lære seg et nytt alfabet, sier Hallgeir Berge.

Sårbare
– Hva slags erfaringer har du gjort deg i arbeidet med ukrainske flyktninger?

– Det er veldig sårbare personer. De er traumatiserte. Mange kjørte til Norge rett etter at krigen brøt ut. I begynnelsen spurte jeg hvordan de har det og om litt personlige ting, men vi må være forsiktig med å spørre om personlige ting. De låser seg, og tårene kommer. For eksempel hvis vi går tur og ser noen som går tur med hunden sin, kan tårene komme fordi de har reist fra sin egen hund i Ukraina. Det er lettere for dem å snakke om Norge enn om Ukraina, forteller Berge.

Regionlederen erfarer også at flyktninger blir forskjellsbehandlet.

– På kvinnegruppa der det er papirløse flyktninger med, så de i går de fine klærne som er donert til ukrainske flyktninger, forteller han og legger til:

– Jeg håper flyktningkrisen i Ukraina kan gi bedre forståelse for flyktninger generelt. Det er alle mennesker i veldig sårbare situasjoner, uavhengig om en flykter for livet sitt fra krig i Europa eller kommer fra andre steder i verden.

COUNTRYROCK: Justified spiller på Lyngdal Bibelcamp fredag 8. juli. FOTO: PRIVAT

Plateslipp på Lyngdal Bibelcamp

På konserten fredag kveld på Lyngdal Bibelcamp blir det countryrock med Justified. I tillegg slipper bandet sin nye plate, «Englevakt».

Vi er glade for å spille på Lyngdal Bibelcamp (LBC), sier Karl Arthur Meland som er gitarist i Justified.

Det er ikke første gang bandet spiller på LBC. Meland anslår at de har vært på LBC fem ganger.

Det er veldig god oppslutning, mange folk, og du kjenner deg veldig velkommen, sier Meland.

Gøy
På konserten fredag kveld ønsker vi å gi folk en gøy kveld med god musikk, legger han til.

Denne gangen blir det i tillegg plateslipp. Justified gir ut sin andre plate, «Englevakt». Platen har ti sanger som er skrevet av Meland og hans søster Oline Meland. Den første platen, «Gå i tro», kom ut i 2017. Både den gamle platen og den nye kan kjøpes på konserten og på nettet.

Englevakt
– Hva kan du si om «Englevakt»?

Den er i countryrock-sjangeren, og sangene har et tydelig budskap om troen på Jesus. Sangen «Englevakt» handler om min egen historie. Jeg har opplevd mye tøft, men troen på Jesus har hjulpet meg gjennom hele livet. Ellers er det sanger om takknemlighet, håp og direkte bibelhistorier relatert til eget liv, forteller Meland.

«Hva vil dere med det nye albumet «Englevakt»?

Hele hensikten med musikken er å gi mennesker oppmuntring, trøst og styrke.

Musikk
– Hvorfor countryrock?

Jeg bor i Eiken i indre Agder. Der er det mange som er glade i det musikkuttrykket.

– Hva betyr musikken for deg?

Musikken betyr utrolig mye for meg. Jeg har holdt på med det hele livet og synes det er utrolig gøy. Det er også en arena for meg hvor jeg gjennom tekster og melodier kan fortelle om livet i både motgang og medgang, og prøve å peke på Jesus gjennom det hele. Med andre ord er musikken både glede og misjon, svarer Karl Arthur Meland.

UTSENDT: Pastor Kjersti Landro (t.v.) i Bedehuskirken overlot mikrofonen til Olene Refve Mong for at hun kunne fortelle om familiens kommende liv og virke på Framnes kristne vidaregåande skule. FOTO: PETTER OLSEN

Utsendt fra Bedehuskirken til Framnes

Jarle og Olene Refve Mong flytter med hele familien fra Bryne til Norheimsund for å jobbe som lærere på Framnes kristne vidaregåande skule. De har med Bedehuskirken som støtte.

På gudstjenesten i Bedehuskirken søndag 12. juni ble Jarle og Olene Refve Mong og deres fire barn bedt for som utsendinger fra menigheten til misjonseide Framnes kristne vidaregåande skule (KVGS) i Norheimsund. Til høsten skal Jarle og Olene begynne å jobbe som lærere der.

– Det betyr veldig mye at vi har folk som ber for oss, som vi har i ryggen, som støtter oss og som vi kan ringe og snakke med om det skulle være noe. Det var sterkt og fint å bli bedt for på gudstjenesten. Det er fint å ha brødre og søstre som står sammen med deg, sier Olene Refve Mong til sambåndet.no om det som skjedde på gudstjenesten.

Lav terskel
Pastor Magnar Helland i Bedehuskirken forklarer hvorfor de sendte ut familien Mong.

– Bedehuskirken ønsker å ha en lav terskel for å sende folk ut i tjeneste og misjon. Når noen i vårt fellesskap responderer på Guds kall og velger å krysse grenser, så ønsker vi som kirke å stå bak dem og støtte. Dette kommer blant annet til uttrykk ved håndspåleggelse med forbønn og velsignelse, sier Helland.

Utsendt
Hva mer kan du si om Bedehuskirkens utsenderperspektiv?

– Vi tror at Gud kaller alle mennesker til å leve et liv i etterfølgelse av Jesus og ordne livet slik at vi går ut og gjør disipler. Når Bibelen snakker om tro, er det ikke bare en intellektuell forståelse. Tro er handling, og derfor er de som tror på Jesus, i stadig bevegelse. Som disipler lever vi liv der Jesus er Herre, og han leder oss slik han vet best. Bibelen er full av eksempler på at Gud kaller folk til tjeneste og at dette får ulike uttrykk utfra personlighet, geografi, kjønn, bakgrunn, utrustning og nådegaver, svarer Helland.

Pastoren fremholder at for å klare å gjøre alle folkeslag til disipler, må vi krysse grenser.

– Tradisjonelt har vi sett på misjon som å krysse landegrenser. Dette må vi fortsette med og holde høyt, men det er mange andre grenser som også kan krysses for evangelietets skyld. Grenser mellom by, kommuner og fylker, men også grenser som alder, sosial status, etnisitet og samfunnslag. Felles for det å krysse grenser, er at du forlater ditt eget og går til noe ukjent og fremmed. På denne måten gjør du deg selv avhengig av at Jesus griper inn.

FORBØNN: Forsamlingen slo en bønnering rundt familien Mong. FOTO: PETTER OLSEN

Noe nytt
Det var på en mannsleir på Hemsedal Høyfjellssenter at Jarle traff en ansatt fra Framnes KVGS som spurte om han kunne tenke seg å begynne å jobbe der. Senere fikk de et konkret tilbud. Jarle skal jobbe full tid, mens Olene skal jobbe i 50 % stilling. Jarle underviser i historie og psykologi på videregående skole, mens Olene underviser i kroppsøving og KRLE på ungdomsskolen.

– Vi er ganske åpne, og hele familien landet fort på at dette gjør vi. De to siste årene har vi kjent på en lyst til å gjøre noe nytt som familie, fortsetter Olene.

«All in»
– Framnes KVGS er en internatskole, og dere skal bo på skoleanlegget. Hvordan blir det for dere?

– Det blir spennende. For oss som familie blir det bra å få mer tid sammen og bli del av det som foregår på skolen og bli inkludert. Vi går «all in» som familie.

– Hva med barna og deres skolegang?

– Vi har valgt at de to eldste som går på ungdomsskolen, skal gå på Norheimsund friskole, en liten friskole med 20 elever på ungdomsskoletrinnet. For de to ungdommene kan det være kjekt å komme inn i et miljø. De to yngste skal gå på offentlig skole, forteller Olene.

Kollektiv
I 2017 gikk de på familie-disippeltreningsskole (DTS) på Ungdom i Oppdrags (UiO) senter på Grimerud ved Hamar.

– Er det å undervise på Framnes en videreføring av DTS?

– På DTS på fikk vi erfare det å leve tett på andre. Framnes KVGS blir også et slags kollektiv. Det er lettere å dele liv og tro i en slik setting. Vi har tro på det å leve tettere på andre. Hvis vi skulle si ja til tilbudet, ville vi bo på området og gå «all in» som familie. Den eldste ble med nesten med det samme. Han liker eventyr og bli kjent med nye mennesker.

Eventyr
– Du har sagt at innen fem år skal vi som familie ut på nytt eventyr. Er Framnes KVGS et nytt eventyr?

– Ja, det kan du si, siden dette er helt nytt for oss. Det går fint an å ha å løse teltplugger, bli kjent med nye folk og utfordre sine sosiale ferdigheter.

Familien Mong tar et år om gangen på Framnes og har leid ut huset på Bryne.

– Det er viktig at dette gjør vi som familie. Det er viktig at alle, barna også, skal trives, forklarer Olene.

Kristen skole
– Hva tenker dere om å undervise på en kristen skole?

– Jeg tror det blir veldig fint å dele tro med elevene. På den måten får du en annen relasjon til dem enn du gjør i den offentlige skolen. Så er det jo også internatskole, og det at vi skal bo der, gjør også at vi får en nærmere relasjon til elevene. Kanskje vi kan være mentorer eller veiledere. Framnes er en idrettsskole og har gode fasiliteter, og både Jarle og jeg har idrettsfag. Vi kan ha et aktivt familieliv og trene og tro, sier Olene Refve Mong og legger til:

– Det blir spennende. Vi gleder oss.

BLÅTUREN til avgangsklassen ved Hatlane skule gjekk til Sjøholt folkehøgskule og sommarhotellet der. FOTO: RANNVEIG NYBØ

Blåtur til Sjøholt

Ein ettermiddag i juni er det yrande liv på Sjøholt Sommerhotell Bed & Breakfast. Latter og grillukt fyller lyfta, og 7. klasse ved Hatlane skule fyller tunet.

Vi tar ein prat med nokre av elevane. Det er Oliver Utvik, Emil Eliassen og Anna Falkevik. Desse tre er elevar i ein elevflokk på nesten 70 stk som er på tur i lag med lærarane sine. Desse skal no avslutte skuleåra på mellomtrinnet – ungdomsskulen neste!

Ungdommane er på «Blåtur», kan dei fortelje. – I går vart vi inndelt i grupper og reiste ut i byen (Ålesund, red.anm.) Vi fekk koordinatar for kvar vi skulle gå, og der fekk vi forskjellige oppgåver, som å ta bilde av bestemte ting som for eksempel statuer, synge for tilfeldige folk, halde eit foredrag for nokon og liknande. Vi var innom rådhuset der vi fekk møte økonomisjefen i Ålesund og sjå bystyresalen.

Spøk

Seinare fekk dei beskjed om at det var smitte av korona i flokken, og turen måtte avlysast. Då bar det i buss tilbake til skulen – der låg bagasjen deira, som foreldre hadde kome med, og beskjed om at meldinga om smitte berre var tull. Bussane kjørte vidare og enda til slutt på Sjøholt folkehøgskule, der dei skulle bu på Sjøholt sommerhotell til dagen etterpå.

VAKNE: Anna Falkevik og Emil Eliassen sov ikkje akkurat bort sommarnatta på sommarhotellet til Sjøholt folkehøgskule. FOTO: RANNVEIG NYBØ

«Vi har hatt det skikkelig bra her!» «Heilt fantastisk!» «Har ikkje hatt tid å kjede meg, her er så mykje å finne på!» «Deilige senger!» «God frukost!» Iveren er stor når dei fortel når dei sovna kvelden i forvegen.

– Kl. 4, seier Anna, medan Oliver strekkjer det til kl. 5.

Hotell

På Sommerhotellet kom elevar og lærarar til rom med eigne bad og oppreidd seng. Ein liten sjokolade på puta, og hotellfølelsen kom med ein gong. Spelerom med bordtennis, biljard og airhockey vart godt utnytta. Dei fekk til og med tid til ei fellessamling i gymsalen.

B & B: 7. klasse ved Hatlane skule kunne nyta ein god frukost på blåturen. FOTO: RANNVEIG NYBØ. MONTASJE: SAMBÅNDET

Sjøholt Sommerhotell takkar denne utrulig kjekke gjengen av både elevar og lærarar for at dei tok turen til oss. Lykke til på ungdomsskulen til hausten, og velkommen igjen!

Reportasjen er laga av Rannveig Nybø, som er kontorleiar ved Sjøholt folkehøgskule.

FELLES: Både forsamling og bedehus på Nærbø lyser ut deltidsstillinger. Her fra åpningsmøtet til ImF/Nor-forsamlingen på Nærbø. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Søker nye medarbeidere til Nærbø bedehus

ImF/Nor-forsamlingen på Nærbø og Nærbø bedehus har lyst ut to stillinger som henholdsvis barne-/forsamlingsarbeider og ungdomsarbeider.

I tre år har forsamlingen på Nærbø hatt to ansatte i 20% stilling hver som familiearbeidere. Nå slutter den ene for å studere videre, og styret i forsamlingen ImF/Nor Nærbø har vedtatt at de vil ha en ny barne-/ forsamlingsarbeider i 30% stilling. I tillegg har bedehusstyret beslutte å øke ungdomsarbeiderstillingen fra 20 til 30 %. Søknadsfristen for begge stillingene er 14. august.

– Vi satser, for vi trenger å utvikle oss, få inspirasjon og få inn nye folk, sier styreleder for ImF/Nor Nærbø, Sven Harbo.

Arbeidsoppgaver
I stillingsannonsen til barne- og forsamlingsarbeiderstillingen står det at arbeidet blant annet vil bestå i å organisere og administrere trosopplæring for barn og unge i forsamlingen.

– Arbeidsoppgavene blir litt etter hvem som søker og hvilke kvalifikasjoner de har. Hvis en er musikalsk, kan en bli lovsangsleder, hvis en er god på å forkynne, kan en få forkynneroppgaver, sier Harbo.

Ungdom

Stillingen som ungdomsarbeider er knyttet til Nærbø kristelige ungdomslag (NKUL) og får, ifølge stillingsannonsen, Nærbø bedehus som arbeidsgiver.

– Hva ser dere etter hos den som skal bli ungdomsarbeider?

– Ungdomsarbeideren skal drive ungdomsarbeidet videre. Disippelgjøring av ungdom blir en viktig del av stillingen. Det blir også administrasjon. Vedkommende må like ungdom og være delaktig i det som de er med på. Det må være en ledertype, svarer Harbo.

Han er spent på hvem som søker.

– Det er spennende om det blir interne søkere og hvem utenfra som kommer til å søke. Vi har interne som vi tenker på som aktuelle søkere, sier Sven Harbo.

SENGESTREKK: Audun og Signe Hjellvik legger laken på madrassene. ALLE FOTO: Brit Rønningen

Bygger Guds rike på dugnad

Daglig leder Martin Eknes på Raknestunet har ikke noe problem med å få folk til å stille på dugnad. Forrige helg ble den nyrenoverte leirplassen tatt i bruk.

OSTERØY: 13. juni er det fortsatt kaos og full aktivitet på Nordhordland Indremisjons leirsted Raknestunet. Siden oktober i fjor har det vært dugnadsarbeid hver uke på leirstedet som ligger idyllisk til innerst i Raknesvågen på Osterøy.

Nå nærmer dugnaden seg snart slutten, og sambåndet.no har lyst til å få med seg litt av dugnadsstemningen før det er for sent. En gjeng på ti stykker er i sving denne mandagskvelden. En av dem er Kristoffer Christensen, som jobber som kjøkkenmedarbeider på Raknestunet.

– Jeg har vært med på hele dugnaden siden den begynte, og har hatt ansvar for mat, kaffekoking og annet arbeid. Vi hadde nedpakkingsleir i august der vi tømte bygget for å gjøre det klart til at håndverkerne kunne jobbe. Da var det ganske fullt med folk her, forteller Christensen, som regner Raknestunet for sitt andre hjem.

KAOS: Kristoffer Christensen er klar for å få orden i det nye Raknestunet.

Optimistisk
Leirstedet pusses opp til 25 millioner kr, og planen er at det nye Raknestunet skal være klar til å tas i bruk i løpet av uka. Helgen 17.–19. juni skal det være leir, og 19.–21. august blir det åpningsfest.

For Sambåndets utsendte ser det litt optimistisk ut at stedet blir ferdig til helgen. Inntrykket er at det er en del arbeid som gjenstår.

– Kanskje vi må jobbe litt utover det, medgir Christensen.

– Jeg har troen på at vi blir ferdig til fredag, sier daglig leder Martin Eknes.

En drøm
– Hvordan har det vært å være daglig leder under dette prosjektet?

– Det er veldig spennende, og det er over 30 år siden Raknestunet ble rehabilitert. Jeg har ikke vært med på et slikt prosjekt før, svarer Eknes.

Han opplever at mange er engasjerte og ønsker at nye Raknestunet skal bli bra.

– Sånn sett er det en drøm å holde på med. Vi har ikke behøvd å anstrenge oss for å få folk til å stille på dugnad. Vi har bare lagt ut informasjon på Facebook, og folk har kommet. Noen har vært på dugnad 60 ganger, forteller han.

Særlig vil den daglige lederen trekke frem Leiv Nesheim som en som har gjort en flott jobb med å få med seg folk på dugnad slik at de har hatt folk der jamt og trutt gjennom prosessen.

Engasjement
Hoveddøren går opp, og Audun og Signe Hjellvik kommer inn for å gjøre en innsats. Audun har med seg fotoapparat og er der blant annet for å dokumentere byggeprosessen. Han kan bekrefte at det er engasjement for Raknestunet.

– Det er en voldsom interesse. Det er gamle leirdeltakere fra 40 år tilbake som vil bidra med dugnad og penger. Mange sier det er deres åndelige hjem, forteller Hjellvik.

For å belegge sin påstand viser han til at Raknestunets Facebookside har 540 følgere, og at det i løpet av to måneder er samlet inn 180.000 kr.

Selv var han med på leir da Raknestunet åpent i 1965.

– Jeg var med som leirdeltaker. Siden har jeg vært med som leder og som taler, utdyper han.

I tillegg til å ta bilder er Auduns jobb denne kvelden å legge laken på madrassene sammen med Signe.

– Det var noen fruer som ville ha nye tepper og nye møbler til den gamle peisestuen, fortsetter Audun.

– Men det har de ennå ikke fått gjennomslag for, skyter Signe inn.

Noe større
I rommet som blir brukt som kiosk, er Siv-Merethe Myhr opptatt med å vaske, tørke støv og henge opp gardiner. Det er hennes første gang på dugnad.

– Det er en kjekk plass å komme til. Jeg har gode minner herifra, og jeg håper fremtidige generasjoner får glede av dette stedet. Vi ønsker jo at de skal bli kjent med Jesus. Du kan si vi bygger hus, men vi bygger også noe større. Vi bygger Guds rike, og vi kan bygge opp om at vi kan bli flere, sier Myhr.

RENT: Solveig Romarheim (foran) og Wenche Soltveit vasker gulv.

Skryt
Wenche Soltveit og Solveig Romarheim vasker gulvet i korridoren i andreetasjen.

– Jeg er med i styret for Raknestunet og har vært med på noen vaske- og ryddedugnader, forteller Soltveit.

Romarheim har vært ti ganger på dugnad, blant annet maledugnad.

– Det er ikke mye å skryte av, synes hun.

Audun Hjellvik kommer ut av et av soverommene. Han synes tvert imot at det er grunn til å skryte av Romarheim.

– Vet du hvor langt hun har kjørt for å komme på dugnad? Seks mil hver vei, opplyser han.

Ansatt
På kjøkkenet vasker Gunlaug Melhus opp. Hun og mannen Rune Melhus ble spurt om de ville jobbe på Raknestunet. Etter å ha tenkt seg om, bestemte de seg for å si ja. De begynner å jobbe 1. august, hun som kjøkkenarbeider og han som vaktmester. Men de er begynt å jobbe på forhånd. Hun skal jobbe på kjøkkenet på leiren til helgen.

– Nå har vi muligheten til å jobbe for at andre skal komme på leir. Det er viktig arbeid, sier Gunnlaug.

Rune er enig.

– Leirarbeidet er noe av det viktigste ImF driver med. Det vil være synd med det nye bygget om man skulle stå uten mannskap til å drive leirarbeid. Vi får håpe unge kommer på leir, sier han.

Spennende
De siste sju årene har han vært pensjonist.

– Jeg har fått hvilt meg noen år. Nå er jeg klar til å jobbe igjen. Det kan være greit å jobbe på samme sted som kona, fortsetter Rune.

Han har vært med på dugnad siden i fjor sommer, og når han regner på det, viser det seg at han har vært 55 dager på dugnad.

– Det er litt spennende å se hvor ferdig det blir til helgen og hvordan kjøkkenet virker, sier Gunlaug.

Hun var på leir første gang da hun gikk i 3. klasse, siden har det blitt familieleirer, og hun har jobbet dugnad på leir i helgene.

– Jeg gleder meg til å begynne å jobbe her. Jeg håper barn, unge og voksne kan trives her, og at det kan være det andre hjemmet for noen, sier hun.

PAUSE: Uten mat og drikke …

Utpå kvelden samles gjengen i spisesalen. Kristoffer Christensen og Gunlaug Melhus har ordnet med rundstykker og kaffe. På dugnad trenger man også en pause.