LOVLIG: Ordfører Sigmund Rolfsen i Klepp ser ikke noe galt i vedtaket som gjør det umulig for bedehuskristne å søke støtte til kulturarbeid. FOTO: SKJERMBILDE

Klepp-ordfører avviser lovlighetskontroll

Ordfører Sigmund Rolfsen (Ap) ber Klepp kommunestyre stemme nei til kravet om lovlighetskontroll av vedtaket som rammer bedehuskristne.

Publisert 04.02.22 kl. 14.49, sist oppdatert kl. 15.55.

Det går fram av sakspapirene til møtet i kommunestyret 14. februar. Dersom ordførerens forslag får flertall, går saken til Statsforvalteren i Rogaland for videre behandling. De som har krevd lovlighetskontroll, ber i så fall om at det innklagede vedtaket oppheves.

13. desember i fjor vedtok flertallet i Klepp kommunestyre – 20 mot 11 – retningslinjer for støtte til kulturarbeid. Inkludert i vedtaket var et krav om at alle medlemmer i lag og foreninger må være valgbare til tillitsverv i disse, uavhengig av blant annet samlivsform og seksuell orientering. Eksempelvis homofilt samlevende eller heterofile samboere skal dermed være valgbare til et foreningsstyre på bedehuset. Dette ble vurdert til å gjøre det umulig for bedehuskristne å søke om støtte.

Frp, KrF og H

sambåndet.no meldte allerede 13. desember at Klepp KrF ville kreve lovlighetskontroll. 31.12. 2021 mottok kommunen et slikt krav. Det ble fremmet av
kommunestyrerepresentantene Kjetil Maudal (varaordfører, Frp), Geir A. Pollestad (Frp), Elisabeth M. Bellamey (Frp), Siri Bloch Lindtveit (KrF), Torbjørn Hovland (KrF) og Morten Erga (H).

– Har vi gjort et ulovlig vedtak, har jeg ingen problemer med å forholde meg til at vi må endre på dette, sa ordfører Sigmund Rolfsen til lokalavisa Jærbladet 5. januar i år.

Innstilling

I denne saken er det ordføreren som er saksbehandler, og hans innstilling går ut på å opprettholde vedtaket fra 13. desember i fjor, inkludert det omstridte kravet til valgbarhet. Dersom dette blir resultatet, oversendes saken til Statsforvalteren. De seks underskriverne anmoder da om at vedtaket fra 13.12.21 blir opphevet.

DELT: Klepp Høyre er delt i saken. Morten Erga argumenterte imot det omstridte kravet til valgbarhet og er en av de seks som har underskrevet kravet om lovlighetskontroll. FOTO: SKJERMBILDE

Politikerne som har fremmet kravet om lovlighetskontroll, representerer tre partier. Nærmere bestemt tre av sju tilhørende Frp, to av fire fra KrF og én av sju fra Høyre. Det var tilstrekkelig at tre kommunestyrerepresentanter underskrev kravet.

– Etter vårt syn setter en med dette vedtaket ikke barn og unge i første rekke, samt at en kan avgrense deltakelsen i religiøse organisasjoner ved å gi disse mindre gunstige rammevilkår. Det er også et vedtak som splitter fremfor å inkludere i lokalsamfunnet, skriver de seks i kravet om lovlighetskontroll.

Diskriminering kontra forskjellsbehandling

De mener kravet til valgbarhet kan være diskriminering på religiøst grunnlag og dermed rammes av likestillings- og diskrimineringsloven. En menighet som har et teologisk begrunnet syn på ekteskap og samliv, vil ikke få kulturstøtte, selv om aktiviteten er den samme som i andre menigheter.

Representantene viser også til at at kommunestyreflertallet la til grunn at det å avgrense deltakelse i styreverv på bakgrunn av samliv, er diskriminerende. Dette må kunne sies å komme inn under det loven sier om lovlig forskjellsbehandling, innvender de seks.

Saksbehandling

Kravet om lovlighetskontroll inneholder også en anførsel om at saken ikke var så godt opplyst som mulig da det ble gjort vedtak 13. desember i fjor. Forslag til retningslinjer om støtte til kulturarbeid ble sendt på høring «uten noen form for begrunnelse eller saksforberedende arbeid» når det gjaldt «det svært radikale forslaget om å nekte enkelte grupper støtte». 13. desember avviste flertallet – 18 mot 13 – et utsettelsesforslag for å kunne innhente en juridisk vurdering.

De seks representantene framholder også at menneskerettigheter og internasjonale forpliktelser gir religiøse organisasjoner rett til å stille egne krav til tillitsvalgte og andre ledere.

– Krav om teologisk endring av standpunkt for å kunne motta kulturstøtte er etter vårt syn problematisk med tanke på organisasjons- og trosfrihet, skriver de seks kommunestyrerepresentantene.

FRAMTID: Sambåndet samlet pastorteamet i Bedehuskirken til en samtale om Scenario 2024, med korona-avstand mellom stolene i det nye ungdomslokalet på bedehuset Saron. Fra venstre rundt bordet sitter Magnar Helland, Lachlan McNicol og Kjersti Landro. FOTO: PETTER OLSEN 

Bedehuskirken satser på ytremisjon 

Å være en sendemenighet er blant de nye initiativene til Bedehuskirken på Bryne fram mot sommeren 2024. 

BRYNE: Det går fram av dokumentet «Scenario 2024», som skal være ledende for menighetens arbeid de neste årene. Forrige dokument, som gjaldt fram til sommeren 2021, ble omtalt i Sambåndet nr. 11/18 

Egentlig var det allerede i 2018, på konferansen Momentum, at grunnlaget for å tenke ytremisjon ble lagt. Temaet for konferansen var «Til alle folk», og nasjonal leder for Ungdom i oppdrag (UIO), Andreas Nordli, var blant talerne. 

– Da kom det et profetord om misjon, forteller pastor Magnar Helland. 

Sendemenighet

Konkret er Bedehuskirken med på å sende og finansiere en familie fra Strand som driver misjon i Senegal. Det skjer i samarbeid med Normisjon. Et annet ektepar er utsendt til Midtøsten i samarbeid med UIO, som har ansettelsesforholdet, og Bedehuskirken er i samtaler med et tredje par om å være sendemenighet for dem. 

Ellers gir dette initiativet seg utslag i at de eldste ungdommene i Bedehuskirken skal reise på misjonstur i påsken. Ifølge pastor Lachlan McNicol blir det til et land i Sør-Øst-Europa. Misjonstur legges inn som et fast element i et seksårig løp i ungdomsarbeidet GN (Gode nyheter).  

– Har dette ytremisjonsperspektivet forandret hvordan Bedehuskirken ser på seg selv som menighet? 

– Det henger sammen. Motivasjonen vår har alltid vært å følge Jesus der han leder oss, sier pastor og daglig leder Kjersti Landro. 

Bønneretreat

Her kommer et annet viktig «styringsredskap» for Bedehuskirken inn. Pastorteamet og tillitsvalgte (Puls og styret) reiser på bønneretreater på høsten.  

– Vi bærer med oss retreatene, og de er ganske styrende, sier Magnar Helland. 

I september 2017 opplevde lederteamet å få et budskap fra Gud om å «rigge seg for mer». Tre år senere fikk de ord om at menigheten måtte forberede seg på vekst. Det handlet om å få utvidet både område (Jes 54,2–3), antall og innflytelse. Retreat-leder Andreas Nordli så Bedehuskirken som et tre der greinene vokste lengre ut. Men først ville det komme beskjæring (Joh 15,1–8) og rystelse (Haggai 2,6–7).   

– Nå leder Jesus flere mennesker enn tidligere ut av landet, og det vil vi være med på, sier Landro. 

Beskjæring

Kjersti Landro er den eneste av dagens pastorer som var med på begge de nevnte retreatene. Hun ser både likheter og nyanser i det budskapet de opplevde å få fra Gud på disse samlingene.  

– Det går på det samme. I 2017 handlet det om å forberede oss på vekst, mens i 2020 var det beskjæringen i forkant av veksten som var det mest sentrale. Den røde tråden i budskapet er bekreftende for det vi står i, og motiverende, sier Landro. 

Magnar Helland ser koronaviruset, som førte til at gudstjenestene måtte avlyses, som en rystelse, og også det at mangeårig pastor Thomas Rake ga seg i Bedehuskirken fra høsten 2021.  

– Vi tror at Gud skal beskjære det som allerede gir frukt, for at det skal gi mer frukt. Gud er ikke misfornøyd, men vil at vi skal bære enda mer frukt. Gud har en plan, slik vi har opplevd det gjennom rystelsene, utdyper Helland. 

Dypere røtter

På denne bakgrunn er det å slå dype røtter i forholdet til Gud blitt det overordnede i Scenario 2024. Dette er igjen konkretisert i seks ulike områder: Huskirker og bønn (hvordan vi lever) og neste generasjon, Futurum, til beste for byen og sendemenighet (nye initiativ).  

I dokumentet påpeker pastorene viktigheten av de små fellesskapene ikke minst i koronapandemien, der Bedehuskirken ikke har vært avhengig av de store samlingene for å «leve kirke». Hva bønn angår, har menigheten allerede tatt i bruk en del praksiser (Kall til bønn-samlinger, bønn- og fasteuker og ressurser for bønn i hjemmene), og pastorene ønsker å bygge videre på dette. 

Overgang

Pastorene erkjenner at heller ikke Bedehuskirken klarer overgangen fra ungdom til voksen slik menigheten ønsker. Når ungdommene er ferdig med videregående, reiser mange bort for å studere, og mange av disse igjen kommer ikke tilbake.  

– Det gjør det vanskelig å holde trykket i huskirkene for de unge voksne oppe og å rekruttere nye til huskirkene, påpeker Magnar Helland. 

Lachlan McNicol ble ansatt som generasjonspastor i Bedehuskirken i 2019 for å tenke helhetlig om aldersgruppen 0–18 år. Fra høsten 2021 gikk han inn pastorteamet og skal fortsatt jobbe med å bygge bro mellom generasjonene. Et særlig behov som pastorene ser, er at dagens unge voksne i Bedehuskirken må være dem som leder menigheten videre om fem til ti år.        

Fram mot sommeren 2024 vil Bedehuskirken dermed jobbe med å rekruttere en person til en 30 prosent stilling som skal bygge nettverk, starte og lede huskirker og arrangere fellessamlinger for unge voksne. 

– Fra å tenke 0–18 år, vil vi tenke 0–30, og vi ønsker å ha noen til å jobbe med dette som selv er i den aldersgruppen, sier McNicol. 

Tilbakeblikk

I Scenario 2021 hadde man ambisjoner om å utvide staben med nær 60 prosent, fra 3,1 til 4,9 årsverk. En halv, ny stilling skulle brukes til å bygge opp en ettårig bibelskole (Kairos) for nettopp å møte problematikken med overgangen fra ungdom til voksen. I et slags regnskap for 2021-dokumentet erkjenner pastorene at man ikke fikk til dette, og at de nå altså tenker litt annerledes. 

En annen satsing i 2021-dokumentet var å ansette en evangelist i halv stilling. Dette ble ikke gjennomført, og pastorene er nå usikre på om det er den beste måten å ivareta behovet for å nå ut på. Derimot går man i Scenario 2024 videre med diakoni-sporet (til beste for byen) og ønsker å utvide stillingsressursen som brukes til Blå Kors-arbeidet, med 20 prosent, slik at det blir en halv stilling. 

– Blå Kors-arbeidet tar også opp i seg litt av dette med evangelisten. Diakoni er evangelisk, framholder Magnar Helland. 

Økning

Pastorene ønsker også å kunne øke stillingsprosenten som bruker på læringsnettverket Futurum, fra dagens 30 prosent til 50. Dette utviklingsarbeidet finansieres i dag dels av Bedehuskirken og dels av ImF sentralt. 

Siden Scenario 2021 ble skrevet, er antall årsverk i Bedehuskirken økt fra 3,1 til 4 (29 prosent). Satsingene i Scenario 2024 innebærer en ytterligere økning til 4,4 årsverk (7 prosent).     

MYRKDALEN: Helgatun fjellpensjonat AS i Voss kommune fikk nær 500.000 kroner i koronastøtte for 2021. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

Flere koronamillioner fra staten

Kretser og leirsteder i indremisjonsfamilien mottok til sammen 3,9 millioner kroner i koronakompenasjon fra staten i 2021. Momskompensasjonen økte med 8,5 prosent fra 2020.

I nr. 3/21 brakte Sambåndet en oversikt over hvor mye som ble utbetalt fra staten i koronastøtte for 2020. Kretser og leirsteder mottok til sammen 6,4 millioner kroner fordelt på tre krisepakker.

For 2021 var det to kriseordninger der man kunne søke på en eller begge. Den ene var for dem som mottok momskompensasjon i 2020, og den andre var tilskudd i forbindelse med arrangement og aktiviteter.

IMS på topp

Legger vi sammen ordningene for 2021, er Indremisjonssamskipnaden (IMS) den kretsen som fikk mest, med 989.889 kroner. Men nesten hele beløpet gikk til de to leirstedene, som er organisert som egne AS. Helgatun fjellpensjonat fikk utbetalt 474.207 kroner, og Brandøy misjons- og konferansesenter mottok 464.066 kroner.

Deretter følger ImF Rogaland med 668.039 kroner. Leirstedet Ognatun er en del av virksomheten. Tredjeplassen innehas av Sogn og Fjordane Indremisjon. Men av beløpet på 632.651 kroner går hele 623.398 til leirstedet Lyngmo ungdomssenter AS, som kretsen eier sammen med NLM Region Vest.

Utenfor «pallen»

ImF Midthordland vinner midtsjiktet med en utbetaling på 491.018 kroner. Her er leirstedet Fjell-ly en del av virksomheten. ImF Sør følger deretter med 365.611 kroner. Den sørligste kretsen har leirstedene Kvinatun og Audnastrand som en del av sin verktøykasse.

ImF Sunnmøre innehar sjetteplassen med 331.671 kroner. Brusdalsheimen står for nær 115.000 av disse, mens Orreneset fikk utbetalt nesten 172.000 kroner. Nordhordland Indremisjon, med leirstedet Raknestunet under oppgradering, mottok 264.000 kroner på sjuendeplass.

Nederst følger så de to nordligste kretsene. Nordmøre og Romsdal Indremisjon med leirstedet Frænabu, mottok 99.650 kroner i koronastøtte for 2021, mens Finnmark Indremisjon fikk utbetalt 23.712 kroner i fjor. Mellom der kommer Bergens Indremisjon, som ikke var med i 2020, med kr. 51.743. Vi tar også med ImF-Ung, som mottok 40.019 kroner i koronastøtte i 2021.

Moms

Som kjent innførte Støre-regjeringen full momskompensasjon fra og med 2021. Administrasjonsleder Helge Kleven i ImF opplyser at det for 2020 var et fratrekk (avkortning) på 19 prosent. Indremisjonsforbundet mottok 7,7 millioner kroner til fordeling på sentral- og lokalledd for 2021, mot 7,1 millioner for 2020. Det er en økning på 8,5 prosent. En del av forklaringen på at økningen ikke ble høyere, var at det var flere lokalledd som var med i søknaden i 2020 enn i fjor (66 mot 72). ImF sentralt fikk tilbakebetalt 776.113 kroner i moms for 2021, fire prosent mer enn for 2020.

Av underleddene var det – igjen – IMS som fikk mest tilbake, med 367.987 kroner. Deretter følger Nordhordland Indremisjon (kr. 357.612), Bergens Indremisjon (kr. 332.339), ImF Sør (kr. 330.058) og ImF Rogaland (kr. 327.535).

Like under 300.000 finner vi ImF Midthordland (kr. 296.053) og ImF Sunnmøre (kr. 287.373). På hundretusentallet ligger Finnmark Indremisjon (kr. 157.071) og Nordmøre og Romsdal Indremisjon (kr. 121.771). Sogn og Fjordane Indremisjon var den kretsen som fikk minst i momsrefusjon med 71.307 kroner.

Leirstedene Brandøy (IMS) og Lyngmo (Sogn og Fjordane) står oppført med henholdsvis kr. 104.825 og 197.899 i momsrefusjon i oversikten fra Lotteri- og stiftelsesstilsynet. ImF-Ung ble kompensert for 269.905 i moms i 2021.

ENDRING: – Det er ikkje lenger slik at det er den kristne samanhengen der ein går, som avgjer kva ein tenkjer og trur, seier førsteamanuensis Arne Helge Teigen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

– Krevande å skulle vera Jesus på jorda

Uro over påverknad frå usunn karismatikk gjorde at Nordhordland indremisjon sette søkelys på dette på nyårsmøtet sitt.

– Det er på lokalplanet desse tinga kjem opp, seier Ole-Jørgen Storsæter i Nordhordland Indremisjon til Sambåndet.

På det digitale nyårsmøtet som kretsen arrangerte 7.–9. januar, var fredagskvelden sett av til seminar med førsteamanuensis Arne Helge Teigen ved Fjellhaug internasjonale høgskole. Teigen hadde tema om New Apostolic Reformation (Nar), på norsk «Den ny-apostoliske reformasjonen». Sambåndet skreiv utfyllande om dette i nr. 6/19 (kan kjøpast via denne lenka.

Storsæter peikar på at folk har ulik grad av kjennskap til kva Nar står for og kva påverknadskraft det har, og at det difor er nyttig å løfta det fram, særleg på lokalplanet.

Uroa

– Dersom det kjem slik påverknad, er det lokalt det dukkar opp. Særlig gjeld det i ungdomssamanheng, der det er meir flyt når det gjeld kvar ein går på møte, og også meir påverknad frå internett, seier Storsæter.

Den tidlegare kretsleiaren stadfestar at det er påverknad frå Nar lokalt i Nordhordland, utan at han ønskjer å gå i detalj.

– Det har vi i kretsen fått tilbakemelding på, og fleire er uroa. På lokalplanet er det mange ulike folk som kjem frå ulike stader, og som har ønskje om å invitera forkynnarar som klårt er påverka av Nar, seier Storsæter.

Ny side

På seminaret definerte Arne Helge Teigen Nar som ei sein-karismatisk rørsle, ikkje ein organisasjon. Ein trur at Gud i den siste tid vil gjenreisa den apostoliske og profetiske funksjonen innad i kyrkja (Ef 4,11). Det skal reisast opp personar som mottar openberringar frå Gud på lik line med apostlane og profetane i Bibelen. Det skal bli ein reformasjon som er mykje større enn den lutherske. Rørsla definerer seg som å vera over andre kyrkjesamfunn og skal invadera andre rørsler.

– Dei meiner å ha oppdaga ei ny side ved evangeliet. Det handlar om at Guds rike skal opprettast på jorda, seier Teigen.

Herredømme

Dette blir, ifølgje førsteamanuensen, definert på to måtar. Det er ei politisk side – kalla herredømmeteologi – som mellom anna ga seg utslag i profetiane om Donald Trump for nokre år sidan. Kristne skal påverka inn i samfunnet og oppretta Guds rike på jorda.

– Den andre sida er ei tenkning om korleis Gud i dei siste tider skal invadera jorda gjennom truande som nyttar autoriteten sin og er kanalar for den overnaturlige røynda. Ein meiner ein kan oppretta sjudomsfrie område på stader der det er eit sterkt nedslag av forsamlingar som nyttar denne krafta til å lækja og befala sjukdom bort, seier Teigen.

Impulsar

Førstemanuensen vil vera forsiktig med å svara på kor stor innflytelse Nar har i lutherske samanhengar i Norge. – Eg har prøvd å informera, for i nokre miljø som kan synast å vera opne for dette, har dei kanskje ei mangelfull forståing om kva det handlar om, seier han.

Teigen trur det er viktig å vera merksam på det som òg Ole-Jørgen Storsæter seier, når det gjeld ungdomar. – Dei går ofte rett på internett. Det er ikkje lenger slik at det er bedehuset eller den kristne samanhengen der ein går, som avgjer kva ein tenkjer og trur på, men ein går på nettet og tek imot kanskje vel så mange impulsar derifrå.

Evangeliet

Med tanke på forsamlingane i ImF, trur Arne Helge Teigen det er behov for informasjon og formidling av kunnskap om Nar som er breiare enn det folk meir selektivt har fanga opp her i Norge.

– Menneske som har vore inne i dette, treng ofte hjelp til å få sjå inn i evangeliet og finna fotfeste der. Det er frykteleg krevande å vera Jesus på jorda – ein kan prøva kven som helst! Ein sa til meg: «Eg hadde i grunnen ikkje høyrt evangeliet før.» Kanskje må evangeliet forkynnast på ein måte som relaterer til loviskheita, dette at ein skal gjera så store gjerningar. Eg trur vi lever i ei tid der evangeliet må forkynnast veldig tydeleg som noko Jesus har gjort for oss og som me kan få kvila.

DOMSTOL: Helsingfors tingrett holder til i et tidligere brennevinsdestilleri. FOTO: MakeF/Wikimedia Commons

Når handlingen skal definere mennesket

KOMMENTAR Aktor i saken mot den kristne riksdagspolitikeren Päivi Räsänen, utfordrer et viktig prinsipp innen kristendommen.

Kl. 09 mandag 24. januar i Helsingfors tingsrätt startet rettssaken mot den kristne politikeren og tidligere statsråden som er tiltalt for tre tilfeller av påstått hets mot homofile.

Som sambåndet.no tidligere har skrevet utfyllende om, gjelder anklagene en Twitter-melding, et radiointervju og et hefte om homoseksualitet i et bibelsk perspektiv. I forbindelse med det siste er også biskop Juhana Pohjola i Misjonsprovinsen i Finland tiltalt, som utgiver av heftet. I Sambåndet nr. 3/20 brakte vi et intervju med Räsänen som del av en temaseksjon om trosfrihet.

Ytring

Det kristne nyhetsnettstedet Christian Network Europe (CNE) rapporterte fra rettssalen via en direkteblogg. Med den som bakgrunn – og begrensning – kan vi danne oss et bilde av hovedlinjer i rettsforhandlingene. Rettsaken fortsetter 14. februar med partenes sluttinnlegg.

I innledningsforedraget sa aktor, statsadvokat Anu Mantila, at saken ikke handler om teologi eller bibelfortolkning. Ei heller gjelder tiltalen det faktum at Räsänen siterte Bibelen. Ifølge aktor handler det heller ikke om friheten til å tolke Bibelen slik man vil, for alle har religions- og trosfrihet. Det saken imidlertid handler om ifølge aktor, er at det å uttrykke seg om dette, har noen grenser. Slik aktor ser det, har Räsänen brukt uttrykk som er diskriminerende og støtende.

Augustin

Et svært interessant punkt i aktors argumentasjon, slik CNE gjengir den, er den indirekte henvisningen til kirkefaderen Augustin av Hippo (354-430). Han uttalte at «du skal hate synden, men elske synderen». Selve uttrykket finnes ikke i Bibelen, men det er god teologi å si at Gud elsker menneskene, på tross av at de synder, men tåler ikke selve synden. Det var da også derfor Jesus ble til synd i vårt sted og banet veien for oss til et gjenopprettet forhold til Gud.

Aktor foregrep Räsänens forsvar på dette punkt og hevdet at homoseksuelle handlinger ikke kan ses atskilt fra den aktuelle personens seksuelle identitet. Dette er et alvorlig angrep på sentral kristendomsforståelse.

Den finske anklagemyndigheten er da heller ikke først ute med å argumentere slik. 17. mars 2021 brakte sambåndet.no en artikkel fra KPK som omhandlet rettssaken mot den tyske presten Olaf Latzel. Han ble anklaget – og dømt – for hat mot homofile. Hans forsvar om at han skiller mellom homofili, som han avviser, og homofile, som han respekterer som mennesker, ble avvist av dommeren. Homofili uten mennesker er utenkelig. Den seksuelle orienteringen er en del av en person og definerer personligheten hans eller hennes, uttalte dommer Ellen Best.

Handling

Aktor i saken mot Päivi Räsänen fortsatte med å hevde at det ikke kan anses uskyldig å si at homoseksualitet er en synd. Dersom man fordømmer en handling (ved å kalle den for en synd, slik vi må forstå aktor), fordømmer man personen, hevdet Mantila. Dersom man fordømmer homoseksuelle handlinger, bryter man ned en homoseksuell persons identitet, utdypet aktor.

Dette er en oppsiktsvekkende argumentasjon som, slik Sambåndet påpekte på lederplass i nr. 5/21, «kan få uante konsekvenser». Skal det virkelig være slik at det er handlingene som definerer mennesket, og at man ikke skal kunne skille en persons handlinger fra selve personen? Hvordan kan man i så fall fastholde at alle mennesker har samme verdi?

Det er mulig at aktor her forstår mennesket først og fremst som et seksuelt vesen, som følgelig må få leve ut sin seksualitet for å være menneske. I så fall er også dette dypt problematisk. Hva da med menneskeverdet til dem som ikke kan – eller ikke ønsker – å ha sex, og skal alle begjær kunne leves ut?

Hatprat

Å beskrive homofili som synd er akseptert i Norge, i alle fall dersom man skal forholde seg til Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug. I Dagen 30. oktober 2015 svarte han bekreftende på spørsmål om en prest kan undervise om homofili som synd.

Da den såkalte rasismeparagrafen i 1981 ble utvidet til også å gjelde hatefulle ytringer mot homofile, var hensynet til den religiøse forkynnelsesfriheten sentralt. Da paragrafen ble ytterligere utvidet i 2020, skulle den bare ramme såkalt kvalifisert krenkende uttalelser. Det handlet om å oppfordre til integritetskrenkelser (krenkelse av en persons eiendom, legeme og psykiske grenser) og å komme med utsagn som innebærer en grov nedvurdering av en persons menneskeverd.

Dersom menneskeverdet skal defineres ved en persons handlinger, slik som den finske statsadvokaten kan forstås, kan man i prinsippet ikke utpeke noe som galt, før man har trådt over grensen til straffbar hatytring. Hvordan et samfunn da i det hele tatt skal kunne regulere menneskers adferd, framstår som gåtefullt.

Også publisert på dagen.no 28.01.22.

TALAR: Forkynnar Magne Arild Torgersen kjem til Ørsta bedehus i veke 4. Foto: Privat

Gler seg over møteveke i Ørsta

- Det er flott å kunne starte eit nytt organisasjonsår med ei møteveke, seier leiar Hjørdis Almelid Vikenes i Ørsta Indremisjon.

Denne veka er Magne Arild Torgersen i Ørsta på Sunnmøre for å vera talar på møta. Torgersen har mellom anna tidlegare vore tilsett som leirskulelærar på Rjånes ungdomssenter og har god kjennskap til Afrika etter å ha budd i Etiopia i fem år.

– Magne Arild brukar å intervjue folk når han er på reisefot, og då vert intervjua i etterkant sendt på fleire nærradioar, fortel leiar i Ørsta Indremisjon, Hjørdis Almelid Vikenes.

Ho gler seg til å starte opp att møteverksemda. – Vi har likevel i denne startfasen valt å ikkje ha matservering i samband med møta. Det gjer vi fordi vi tenkjer det er viktigare å møtast til fellesskap enn å dele mat nett no. Vi håper å få arrangert ein torsdagskafé og ein «matprat» seinare i vår.

Annleis år

Dei siste åra har vore annleis år for Ørsta Indremisjon, med færre aktiviteter på bedehuset og på Sportskapellet på Bondalseidet. Ein har avlyst tillyste møte og arrangement i eigen regi, og leigetakarar har også avlyst arrangementa sine.

– Vi har vore restriktive når det gjeld allsongar på eigne arrangement dei to siste åra. Samtidig er det slik at når samfunnet opnar meir og meir opp att, må ein vurdere korleis ein skal leggje opp møteverksemda framover, seier Vikenes.

Tema for møteveka til Magne Arild Torgersen er «Når Guds rike veks».

– Det er eit spanande tema. Elles brukar Magne Arild å lage bokmeldingar som vert sendt i ulike nærradioar i Norge, og han har også laga song- og diktprogram for radioen. I over 40 år har han reist som forkynnar, mest i Møre og Romsdal, og vitna om Jesus i bedehus og kyrkjer, seier Vikenes.

Skaparverkdag

Ørsta Indremisjon skal ha årsmøte i mars, og viss det er nokon som vil verte medlemar, er det berre å ta kontakt med leiaren.

– Vi er takksame for at ulike lag og organisasjonar leiger husa våre, og at mange er flinke å støtte opp om både dugnadsdagar og offerdagar som vi arrangerer, seier Vikenes.

Nokre gonger har fleire forsamlingar arrangert Skaparverkdag på Bondalseidet i lag, noko Hjørdis Almelid Vikenes set pris på.

– I kristne samanhengar er det kjekt at ein kan gå saman om det ein er samde om. Så får vi sjå om det er mogleg å arrangere slike storsamlingar første halvår i år, eller om det eventuelt må utsetjast litt. Ørsta Indremisjon sin filosofi er at vi planlegg som om det meste går som normalt no framover – og så får vi heller avlyse viss det trengst. Planlegg vi ikkje aktivitetar, skjer det heller ikkje noko, peikar ho på.

Om ein skulle ha innspel til aktivitetar som indremisjonen i Ørsta kan ta del i, vil leiaren gjerne ha tips om det.

– Av og til kan ein gå oppatt i dei same møtespora, men av og til kan det òg vere flott å få tips til nye gjeremål. Vi i Ørsta Indremisjon håper alle får eit friskt og godt nytt år, seier Hjørdis Almelid Vikenes.

LOVFORSLAG: Likestillings- og kulturminister Anette Trettebergstuen (Ap) vil gå lengre enn sin forgjenger, med de samme byråkratene. FOTO: Ilja C. Hendel/Kulturdepartementet

Med påholden penn om konverteringsterapi

KOMMENTAR Støre-regjeringen utfordrer sine egne byråkrater når kulturministeren nå vil ha utvidelser i forslaget til lov mot konverteringsterapi.

I Synspunkt-artikkelen i Sambåndet nr. 11/21 stilte jeg spørsmålet om hvorvidt en ny regjering ville utfordre de avgrensningene Solberg-regjeringen la inn. I et intervju med kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) i VG 18. januar i år får vi en bekreftelse på at det vil skje.

Under ledelse av Solberg-regjeringen sendte Kulturdepartementet (KD) i fjor sommer ut et høringsnotat som inneholdt visse avgrensninger:

  • Det skulle være et absolutt forbud mot konverteringsterapi overfor barn under 16 år. KD holdt det åpent om det skulle gjelde helt opp til og med 17 år.
  • Når det gjelder voksne (fra og med fylte 18 år), skulle konverteringsterapi kun være straffbart dersom det hadde skjedd uten samtykke eller under «omstendigheter som gjør handlingen utilbørlig».
  • KD foreslo ikke et forbud mot å markedsføre konverteringsterapi.

Utvidelser

I VG varsler Trettebergstuen at den nye regjeringen har satt KD i arbeid med å lage et forbud som også gjelder for voksne – altså uten aldersgrense. Dette fordi Ap-statsråden anser konverteringsterapi for å være «en stor krenkelse av menneskeverdet».

I tillegg vil regjeringen også ha et forbud mot markedsføring av konverteringsterapi. Trettebergstuen mener at «de som driver med dette, krenker folks frihet og menneskerettigheter ved å påstå at de kan endre dem». Et forslag om et slikt forbud vil bli sendt på høring i nær framtid.

I 2021 definerte konverteringsterapi som «behandlingslignende handlinger som har som formål å få en annen til å endre eller fornekte/undertrykke sin seksuelle orientering eller kjønnsidentitet». Det var interessant å lese departementets vurderinger i høringsnotatet, ikke minst angående de nevnte avgrensningene.

Menneskerettigheter

KAMP: Statsråd Jim Hacker (sittende bak skrivebordet) fikk det ikke alltid som han ville i BBC-serien «Yes Minister» (Ja vel. statsråd) fra 1980-tallet. Byråkratene Sir Humphrey Appleby (stående) og Bernard Woolley sørget mer eller mindre bevisst for det. KILDE: WIKIMEDIA COMMONS

KD er naturlig nok også opptatt av menneskerettigheter og påpeker (s. 38f) at «menneskerettighetene setter grenser for lovgivers adgang til å regulere borgernes handlinger». Derfor er dette et komplekst spørsmål, og Justisdepartementets lovavdeling har «vurdert det menneskerettslige handlingsrommet for å regulere konverteringsterapi» som del av arbeidet med høringsnotatet. I notatet sammenfatter KD lovadelingens kommentarer på relevante punkter.

Lovavdelingen vurderer det for det første slik at stater ikke har noen juridisk plikt til å forby konverteringsterapi. Når det gjelder menneskerettigheter, må flere hensyn balanseres. I forslaget fra Solberg-regjeringen har lovavdelingen «særlig vektlagt at (…) forbudet ikke vil ramme tilfeller der det foreligger et klart samtykke til konverteringsterapi, og at retten til personlig autonomi (selvstyre, min anm.) derfor er ivaretatt».

«… i strid»

Så følger en setning som i praksis nå utfordrer Trettebergstuen direkte: «Derimot finner Lovavdelingen at det er mye som taler for at (…) et absolutt forbud mot konverteringsterapi også overfor personer over 18 år, trolig er i strid med blant annet retten til respekt for privatliv og retten til religionsfrihet». KDs egne folk uttaler seg enda mer kategorisk (s. 74): «… et slikt forbud vil ikke stå seg opp mot menneskerettighetene».

Når det gjelder det å fastsette aldersgrensen til 18 år, har lovavdelingen vært «noe i tvil». For barn som nærmer seg myndighetsalder, vil «forbudet (…) kunne utgjøre et klarere inngrep i rettighetene (enn for yngre barn, min anm.) , herunder ungdommenes autonomi». Et forbud vil likevel «sannsynligvis (…) være forholdsmessig» også for ungdommer til og med 17 år.

Markedsføring

I høringsnotatet fra i fjor foreslo KD som nevnt ikke et forbud mot å markedsføre konverteringsterapi. Departementet mener det vil være «problematisk å forby dette» når det gjelder tilbud som henvender seg til voksne. Dette fordi lovforslaget sik det foreligger fra Solberg-regjeringen, ikke foreslår forbud når det gjelder voksne. Det foreslås derimot et forbud mot konverteringsterapi overfor barn, og KD ser dermed ikke behov for et markedsføringsforbud rettet mot disse.

Også hensynet til ytringsfriheten gjør at KD ikke foreslår et generelt markedsføringsforbud. Departementet tar likevel forbehold om at det kan være aktuelt å vurdere et slikt forbud senere.

Påholden penn

I Norge er det ikke slik at hele byråkratiet skiftes ut fordi om landet bytter regjering. I utgangspunktet er det derfor de samme saksbehandlerne og juristene som nå skal utrede ikke minst det forbudet overfor voksne som de i fjor mente det ikke var grunnlag for. Påholden penn, med andre ord. Blir det «ja vel, statsråd», mon tro?

En litt kortere versjon ble publisert på dagen.no 20.01.22 og i Dagens papirutgave 24.01.22.

AWANA: - Vi særlig se på hvordan man kan få med seg hele menigheten på disippelgjøring av barn og unge. Det er avgjørende viktig, sier nasjonal leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen. FOTO: SAMBÅNDET ARKIV

‒ Disippelgjøring er avgjørende

På Awana DNA-konferansen i helgen vil temaet være hvordan man får hele menigheten med i arbeidet med å disippelgjøre barn og unge.

Årets Awana DNA-konferanse arrangeres 21. og 22. januar 2022 og holdes digitalt som følge av smittervernregler på det tidspunktet beslutningen måtte tas.

Vi vil fokusere på familie og trosopplæring i hjemmet, og da vil vi særlig se på hvordan få med seg hele menigheten på disippelgjøring av barn og unge. Det er avgjørende viktig for menigheten, sier nasjonal leder i Awana Norge, Anne Lene Otterøen, til Sambåndet.

To spor
Fredag 21. januar er det program for medlemmer, mens lørdag 22. januar er det åpent for alle. Som på tidligere konferanser vil også denne Awana DNA-konferansen følge to spor etter lunsj. Det er ett for de som er ikke er kjent med Awana og der det blir innføring i opplegg, materiell og hvordan lykkes med å starte opp, og ett for de som er medlemmer. Der blir det seminarer med aktuelle temaer om samspill hjem og menighet.  

Øystein Gjerme fra Salt Bergen Pinsebevegelsen vil snakke om «Hva betyr det å bli disippelgjort? Og hvorfor er det viktig å disippelgjøre barn og familier?», Linda Andernach Johannesen fra Misjonskirken vil snakke om «Å vokse seg ung», og Øivind Augland fra Frikirken vil snakke om «Å bygge menighet for alle generasjoner».

Fellesprogram
Lørdagen innledes med fellesprogram. Her vil blant andre barne- og familie-evangelist Viggo Klausen ha et innlegg om «Far og åndelig far», og det blir paneldebatt. Temaet for paneldebatten er «Hvordan kan vi hindre at barn og unge forsvinner ut av menigheten? Hvordan kan disippelgjøring av barn og unge føre til vekst i menigheten?». Debattpanelet består av tidligere nevnte Øystein Gjerme, Linda Andernach Johannesen, Øivind Augland og Otterøen.

Forventninger
Hva slags forventninger har du til konferansen?

På grunn av korona har vi de siste to årene blitt frarøvet det relasjonelle. I høst har vi i Awana besøkt flere menigheter, og det vi ser, er at folk savner fellesskap. Vi ønsker å heie på hverandre og sette mot i hverandre. Det er viktig at vi kan løfte blikket sammen og se det store oppdraget. Vi er privilegerte som får være med, sier Anne Lene Otterøen.

Sambåndet vil delta på konferansen og bringe reportasjer i kommende utgaver av bladet.

FORELDREFOKUS: Foreldre i Bergens Indremisjon har fått et nytt tilbud. ILLUSTRASJONSFOTO

Gir hjelp til å være kristne foreldre

Småbarnsforeldre i Bergens Indremisjon får et samtaleforum der de kan få støtte og hjelp til å formidle kristen tro og kristne verdier til sine barn.

– Dette er et helt nytt tiltak. Det er et uttrykt ønske fra dåpsforeldre å ha et forum hvor en kan ta opp barneoppdragelse og hvordan formidle kristen tro til sine barn, sier barne- og familieleder Marta Lomheim i Bergens Indremisjon om det det nye tilbudet i forsamlingen.

Det heter Foreldrefokus og er et samtaleforum og en møteplass for foreldre som har spørsmål rundt formidling av kristen tro i oppdragelsen.

Behov
– Det viktigste er at foreldrene definerer behovet, fortsetter Lomheim.

Hun har hatt møte med noen i foreldregruppa i menigheten, og der kom de frem til dette opplegget, og at møte en gang i måneden er overkommelig. Hver gang blir det tatt opp et tema etterfulgt av spørsmål og samtale. Første møte var onsdag 19. januar, og det var ifølge Lomheim ni foreldre som kom. Temaet var «Det er bare en fase, ikke gå glipp av den».

– Det var et fint møte med en kombinasjon av samtale og undervisning. Folk satte pris på tiltaket og muligheten til å komme sammen, forteller Lomheim.

– Bedehuskirken på Bryne har et lignende opplegg – Oppdrift, læringsfellesskap for foreldre. Kjenner du til det og har det eventuelt vært en inspirasjon for Foreldrefokus?

– Jeg kan ha hørt om det, men har ikke fått med hva det er. Foreldrefokus er startet etter lokalt ønske og behov.

Møtested
– Hva vil dere med Foreldrefokus?

– Tanken er at det kan være et møtested hvor en kan bli kjent og skape relasjoner, og at det kan bli et fellesskap. Noen av foreldrene har lite familie og nettverk her i byen, og det kan være godt å få støtte og hjelp i foreldreoppgaven.

Temaene for de neste samlingene er ikke klare, det kommer an på ønskene fra foreldrene.

Krevende
– Så det å være foreldre er såpass krevende at man trenger et slikt forum?

– Én ting er generelle utfordringer i barneoppdragelsen, der kan en få råd og hjelp fra folk uavhengig av tro og livssyn. Men det er utrolig krevende i vår tid å være kristne foreldre og formidle kristen tro og kristne verdier til våre barn, sier Marta Lomheim.

BEKYMRET: En ung muslimsk kvinne ser med bekymring ut av vinduet. FOTO: ÅPNE DØRER

Afghanistan er blitt verdens farligste land for kristne

WORLD WATCH LIST For første gang på 20 år er det skifte når det gjelder det landet som er aller verst i forfølgelsen av kristne. Et vitnesbyrd fra Afghanistan lyder slik: - Taliban går fra dør til dør og prøver å finne oss.

Da Taliban tok makten i Afghanistan, begynte en klappjakt på de kristne. Menn ble drept, kvinner og unge jenter voldtatt og solgt. Hverdagen for den kristne minoriteten i Afghanistan er fortvilende, og de som ikke allerede er tatt, befinner seg på flukt eller er gått i dekning.

Scenene fra de kaotiske augustdagene har brent seg fast i minnet: Desperate afghanere som klamrer seg til flykroppene i håp om å få bli med ut. Mødre som løfter små barn opp for at vestlige soldater skal gripe dem og ta dem med seg. Mennesker som så altfor godt vet hva Taliban står for, og som er redde. Nyhetskommentatorer og politikere som diskuterer om vi kan stole på Talibans forsikringer om at denne gangen skulle alt bli så mye bedre.

Det kunne vi ikke. Mer enn 700.000 afghanere har i løpet av 2021 blitt internt fordrevet. Titusener har forlatt landet, og FNs høykommisær for flyktninger melder at Pakistan, Iran og Tadsjikistan i stadig større grad sender flyktninger tilbake. Burkaen er igjen påbudt, kvinner får ikke bevege seg fritt, musikk er bannlyst, og alt som avviker fra de strenge sharia-lovene, blir straffet.

«Jentene på universitetet som skulle ha blitt våre dommere og leger – er nå innestengt i hjemmet», forteller Gulshan*, en kristen, afghansk kvinne. «og det kan se ut som om deres skjebne er beseglet – å bli tvangsgiftet med en taliban-soldat».

Den sårbare, kristne minoriteten

Alle grupper har fått det vanskelig etter Talibans seier, kanskje med unntak av Taliban selv. Virkelig ille ute er det likevel med Afghanistans lille, sårbare kristne minoritet. «I september sirkulerte det lister om hvem som kunne tenkes å være kristne. Disse fikk Taliban tak i, og de begynte å gå fra dør til dør for å ta de kristne. Menn som ble tatt, ble holdt fanget en tid for at de skulle røpe nettverkene sine. Deretter ble de skutt», sier Hana*, en av Åpne Dørers feltarbeidere i området.

Åpne Dører har tall – både på antall kristne i landet og på hvor mange som har blitt drept siden august. – Av sikkerhetsgrunner kan vi ikke gå ut med opplysninger som kan røpe våre kilder eller være til hjelp for Taliban, men tallet er urovekkende høyt, sier generalsekretær Morten Askeland i Åpne Dører.

Åpne Dører er den norske avdelingen av Open Doors International, som står bak rapporten World Watch List 2022.

Menn blir drept, mens kvinner og unge jenter kan ende opp som ‘krigsbytte’ til unge Taliban-krigere. Deretter blir de tvangsgiftet, voldtatt eller solgt. Dette er justisen i et land hvor det å forlate islam både er en skam og en kriminell handling. Og på tross av et vestlig nærvær i Afghanistan i nesten 20 år, var det dødsstraff for å bli en kristen også før Taliban overtok.

Men det er en forskjell. Tidligere fantes det ‘lommer’ hvor det var mulig å leve ut en kristen tro, bare man var diskret nok. Noen levde litt mer åpent med troen sin. Noen visste hvem de kristne var. Og – etter at Taliban kom til makten – var det noen som gikk til Taliban med det de visste.

Det farligste landet

Så ille har det blitt at Afghanistan nå er regnet som det landet i verden der det er farligst å leve ut sin kristne tro. I 20 år har førsteplassen på World Watch List vært holdt av Nord-Korea, mens andreplassen i en årrekke har vært Afghanistan. I år er det byttet om. Ikke fordi det har blitt bedre i Nord-Korea – tvert imot er landet på sitt høyeste nivå noen gang – men fordi Afghanistan er blitt så mye verre.

– Det som teller nå, er å beskytte de kristne som fortsatt er på flukt – ikke å gi Taliban ytterligere opplysninger som kan avdekke kildene våre, understreker Morten Askeland i Åpne Dører.

Endringen der Afghanistan klatrer til toppen av World Watch List, gjør inntrykk, på generalsekretæren.

– I tillegg til den lidelsen dette representerer for en hel befolkning, kan det sende et tydelig budskap til islamistiske ekstremister internasjonalt. De ser at korrupte og vestligstøttede regimer kan knekkes – bare de prøver hardt og lenge nok.

Høyeste grad av forfølgelse siden 1993

Afghanistan er ikke det eneste som vekker uro. I 29 år har Åpne Dører publisert World Watch List, og aldri i løpet av disse årene har organisasjonen registrert
høyere grad av forfølgelse av kristne enn akkurat nå.

• Hver dag blir 16 kristne drept for sin tro
• Hver uke blir 98 kirker ødelagt eller stengt
• Hver måned blir 514 urettmessig fengslet for sin tro

360 millioner kristne opplever nå svært høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse og diskriminering. Nivået er på sitt høyeste siden World Watch List første gang ble publisert i 1993. Særlig ille er det blitt i Afrika sør for Sahara. Islamistisk terror har drevet hundretusener på flukt, og noen regioner er tømt for kristne. I Myanmar er mange kristne drevet på flukt etter militærkuppet i
februar. I tillegg er kristne minoriteter i flyktningleirer sårbare for overgrep, og mange nøler med å oppsøke leirene og går glipp av fordelene en formell flyktningstatus fører med seg.

Nivået på forfølgelsen er høyere enn noen gang siden World Watch List ble publisert første gang i 1993. 360 millioner kristne opplever nå svært høy eller ekstremt høy grad av forfølgelse. Nær 6000 kristne ble i fjor drept for sin tro, og over 5000 kirker ble ødelagt eller stengt.

Over hele verden strammer autoritære regimer grepet, og tiltak i forbindelse med pandemibekjempelsen har blitt misbrukt til å diskriminere og forfølge svake grupper. I flere land –
blant annet Qatar, Myanmar, Malaysia og Kina – har kirker blitt nektet å åpne etter nedstengningen. Viljen til å kontrollere minoriteter har blitt større, og det har også mulighetene. Rapporten peker på hvordan kinesisk metoder og teknologi eksporteres til andre autoritære land.

FORDREVET: Mer enn 700.000 afghanere har i løpet av 2021 blitt internt fordrevet, melder Åpne Dørers kilder. FOTO: Bildet er gjort tilgjengelig av Åpne Dører og brukes her som illustrasjonsfoto fra Afghanistan.

Vekkelsen i Afghanistan

Under de forholdene som nå råder i Afghanistan, er det et under at den afghanske kirken har vært en kirke i vekst. Siden språkgrensene ikke følger landegrensene, har mange blitt vunnet gjennom den iranske vekkelsen. Selv om antallet kristne i Afghanistan er beskjedent – man opererer med ‘noen tusen’ – er deres historie et vitnesbyrd om en usynlig kirke av modige mennesker som har tatt radikale valg om å følge Jesus Kristus. Og som av den grunn befinner seg i livsfare og må flykte eller gjemme seg.

Flukten til nabolandene

«Afghanere svømmer over elva og gjemmer seg på jorder og i siv», forteller en lokal kilde, som bor i grenseområdet i et av nabolandene, til Åpne Dører. «Grensevaktene finner dem og sender dem tilbake. Vi vet at det er afghanske flyktninger i hovedstaden vår og i andre byer. Vi aner ikke hvordan de har kommet så langt, men de er der – og de gjemmer seg slik at politiet ikke kan sende dem tilbake».

«Vi er i en desperat situasjon», forteller Zabi*, en ung afghansk kristen kvinne, til en av våre partnere. Hun klarte å flykte fra Afghanistan sammen med sin mor. Selv om hun har penger i banken, har hun ingen mulighet til å få tilgang til dem. Derfor strever hun med å betale for mat, klær og husleie.

Hvordan ser framtiden ut for Afghanistans kristne?

Zabi og hennes mor har visum til det landet de befinner seg i, men det utløper snart. «Jeg ber om at jeg skal få forlate dette landet og dra videre til et trygt sted», sier hun. «Jeg må kanskje gjemme meg, ellers blir jeg deportert til Afghanistan. Jeg kan bli drept dersom det skjer.» Hun er utsatt fordi hun – i tillegg til å være kristen – også har jobbet for en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon. Mens andre afghanere i samme situasjon ble reddet ut av  internasjonale styrker før flyplassen ble stengt, ble Zabi overlatt til seg selv. «Jeg føler meg alene og uten håp», sier hun. «Jeg jobbet for internasjonale organisasjoner i årevis, og nå får jeg ingen hjelp. Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal vi overleve?»

«Jeg forbereder meg selv og mannen min på at det ligger store vanskeligheter og lidelser foran oss», sier Gulshan.  «Men når jeg ser på vår sønn og datter, og tenker på det som kanskje venter dem, synker hjertet i meg… Våre naboer, som er troende, har forsvunnet. Vi aner ikke hvor de er. Jeg lurer på om de er trygge. Vi savner dem og ber for dem, og ber om at de har kommet seg ut og lever et bedre liv i et nytt land.»

– Årets World Watch List er urovekkende. Med selvsikre islamister, gjenoppstått nasjonalisme og et Kina med stadig mer sofistikerte former for digital forfølgelse, virker det som om vi går inn i en tid med svekkede menneskerettigheter. I en slik situasjon er det viktigere enn noen gang å fremme og beskytte trosfriheten, understreker generalsekretær Morten Askeland i Åpne Dører.

*navn er endret av sikkerhetsgrunner

Innholdet i denne artikkelen er levert av Åpne Dører i forbindelsen med fremleggelsen av World Watch List 2022 onsdag 19.01.22. Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen.

TALL OG FUNN

  • Nær 360 millioner kristne blir utsatt for svært høy eller ekstrem forfølgelse.
  • 5898 kristne ble drept for sin tro i rapporteringsåret 2021, mot 4761 året før. Det er en økning på nesten 25%.
  • Antallet kirker angrepet, ødelagt eller stengt økte fra 4488 til 5110.  Her er det Kina som topper med 3000 kirker.

TILTALA: – Eg set mi lit til at vi framleis lever i eit demokrati der kristne ikkje skulle trenge å drive med sjølvsensur, seier den finske politikaren Päivi Räsänen. Foto: Privat.

Räsänen til retten med sinnsro og tru til Gud

Måndag startar rettssaka mot den tidlegare finske innanriksministeren Päivi Räsänen, som er anklaga for å skape hat mot homofile ved å sitere Bibelen. Ho nektar straffskuld.

Saka mot Räsänen (62) har vakt oppsikt internasjonalt. Den rettslege prosessen mot henne starta i 2019 og har sin bakgrunn i tre tilfelle av påstått hatefulle ytringar, gjennom attgjeving av bibelvers mellom anna på Twitter, og kommentarar knytta til dette.

Nektar skuld

Räsänen sit i den finske riksdagen for Kristdemokraterna (Suomen Kristillisdemokraatit) og var innanriksminister i Finland i åra 2011 til -15. Ho risikerer no inntil to år i fengsel for ytringane sine, men nektar seg skuldig på alle dei tre tiltalepunkta.

Ei melding ho la ut på Twitter i 2019, er nok den som har fått størst merksemd. Der synte ho til Romarbrevet 1,27 og kritiserte Den evangelisk-lutherske kyrkja i Finland for at dei stødde Pride-markeringa det året.

«Korleis passar det med kyrkja og Bibelen si lære når skam og synd vert løfta fram som noko å vere stolt over?» spurde ho.

I det aktuelle verset omtaler Paulus homofili som utukt og ei villfaring som Gud vil straffe.

– Absurde avhør

I ein Youtube-video produsert av den kristne støttegruppa Alliance Defending Freedom i forkant av rettssaka, fortel Räsänen korleis ho har opplevd dei i alt 13 timar lange politiavhøyra.

– Avhøyra var dels svært absurde. Eg sat der med Bibelen på bordet, og politiet spurde meg om trua mi. Mellom anna spurde dei meg om kva eg meinte om det apostelen Paulus skriv om homoseksuelle handlingar, fortel ho.

Samstundes ser ho det som eit privilegium å ha vore igjennom avhøyra.

– Dei ga meg ein sjanse til å fortelje politiet kva Bibelen seier om menneskeverdet og at alle menneske er skapte i Guds bilete. Det er jo dette som gjer at vi alle er så verdifulle, seier Räsänen som er lækar av yrkje.

Politi-ansvarleg

Räsänen skal mellom anna ha blitt spurd om ho var viljug til å seie frå seg synspunkta sine og fjerne dei fra sosiale medium.

– Eg svarte at eg vil halde fast ved det eg trur på, og at eg vil snakke og skrive om desse tinga fordi det handlar om overtydinga mi, ikkje berre nokre meiningar eg har, står det i ei attgjeving av videoen som nettstaden Evangelical Focus har gjort.

Medan Räsänen var innanriksminister, hadde ho det politiske ansvaret for politiet.

– Eg såg aldri for meg medan eg hadde dette ansvaret, at eg ein dag ville bli avhøyrd av politiet og bli stilt slike spørsmål på ein politistasjon. Dette var vanleg i sovjettida, men ikkje i demokratiske samfunn, seier Räsänen.

Ho fortel at ho alltid har vore svært open om trua si.

– Då eg skreiv om og diskuterte desse tinga, meinte eg aldri å fornærme eller ærekrenkje nokon, for eg trur at alle menneske har same verdi og at alle er dyrebare. Mi overtyding har si rot i kjærleik, ikkje i hat, seier Räsänen.

Mykje debatt

Saka har ført til omfattande debatt i media samt i riksdagen og i kyrkjelege krinsar. Päivi Räsänen seier ho har sinnsro i møte med rettsvesenet sjølv om ho også er ein tanke nervøs.

– Eg er nervøs fordi eg ikkje har vore i ein liknande situasjon før, så eg ber om at eg får visdom når eg skal svare for meg. Eg set min lit til at vi framleis lever i eit demokrati der kristne ikkje skulle trenge å drive med sjølvsensur, seier ho og syner til den finske grunnlova og internasjonale konvensjonar som sikrar trus- og ytringsfridomen.

Samstundes er ho uroa fordi ho merker at kristne er usikre på kva dei kan seie og ikkje seie.

– Nokre pastorar har sendt meg talar og ting dei har skrive, og spurd meg om dei risikerer å bli skulda for noko kriminelt, fortel Räsänen, som trur at særleg unge truande no er redde for å seie at dei er kristne av frykt for dei mogelege konsekvensane.

Ho har fått monarleg mykje støtte i Finland, ikkje minst frå den næraste familien.

– Dessutan stolar eg på Gud, seier den finske politikaren veka før rettssaka tek til. KPK

Artikkelen er skriven av Stein Gudvangen i Kristelig Pressekontor